EN RAMME FOR VÅRE LIV
Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Skibnes Arkitekter AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1708-3 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Skibnes Arkitekter AS Satt i Corporate S og Warnock Pro Utgivelsen av boken er støttet av: NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
EN RAMME FOR VÅRE LIV 60 PROSJEKTER I TRONDHEIM
1984-2004
SKIBNES ARKITEKTER AS
FORORD Idéen til denne boka kom fra kolleger på Fakultetet for arkitektur og billedkunst på NTNU i forbindelse med min undervisningsstilling i boligprosjektering. Jeg har sett stor gjensidig nytte i å kombinere undervisning av arkitektstudenter med å drive et aktivt arkitektkontor. Våre metoder på kontoret, våre byggeplasser og ferdige prosjekt har i hovedsak vært utgangspunkt for den pedagogiske virksomheten min. Jeg ser likheten mellom en slik formidling og hvordan jeg liker å formidle tanker om arkitektur til oppdragsgivere og samarbeidspartnere så vel som til folk utenfor faget. Derfor mener jeg at en slik bok kan henvende seg så vel til arkitekturstudenter som til arkitekter – og til alle andre som er interesserte i våre bygde omgivelser. Utvalget viser bredden i prosjekter som Svein Skibnes og Skibnes Arkitekter har vært ansvarlige for gjennom en mannsalder. Kontoret har fokusert på prosjekter i Trondheim, og derfor ser vi denne boka også som et bidrag i en lokal arkitekturhistorie fra de siste 30 år. Den presenterer 60 bygde prosjekter fra Trondheim fra 1984 til 2014 i forbindelse med kontorets 30-årsjubileum, i tillegg til fem utenbys prosjekter. Tittelen En ramme for våre liv er selvfølgelig valgt fordi det er hva arkitektur egentlig dreier seg om. Det er også et grep i boka at vi ønsker å vise sammenhengen fra konsept til detalj for hvert prosjekt. På sitt beste bør detaljløsningene oppleves som en naturlig konsekvens av prosjektets hovedgrep. Av praktiske årsaker viser bildene i hovedsak nettopp rammen
for livene – det ville blitt en nesten uoverkommelig oppgave å ta bilder av rammen fylt med liv. Prosjektene er i hovedsak presentert kronologisk, men også inndelt tematisk innenfor periodene. I lys av den tillit samfunnet har gitt oss arkitekter til å utforme stedene vi bor, studerer og arbeider ønsker jeg å gi tilbake en fortelling om hva som ligger til grunn for de valgene som er tatt. Primært vil jeg gjerne takke både nåværende og tidligere ansatte på kontoret for vesentlige bidrag i prosjektene. Likeledes oppdragsgivere og samarbeidspartnere, kolleger, gode venner og familie for interesse og innspill. En spesiell takk til min kone Birgitta Odén, som har vært en støttende, interessert og konstruktiv samtalepartner i hele mitt voksne liv. Takk til huseierne som har latt oss komme inn og ta bilder og lar oss presentere sine hjem i boka. Trondheim, august 2014
Svein Skibnes
INNHOLD Prosjektene Kontoret
8 10
1984 – 1994
12
Norske stugan Paviljong Ilaparken Låve på Sorgenfri Bromstadekra bofellesskap Åsheimveien bofellesskap Nova kinosenter
14 16 18 20 22 24
Eneboliger
28
Steinberget 15 Fridtjof Nansens vei 15 Tidemands gate 26 Ola Setroms veg 10C Trollahaugen 56B Sleipnes veg 3B
Sverdrups vei 52 Kringsjå Bugges veg 2 Thora Storms vei 11 Klostergata 61 Freidigstien 19 Thora Storms vei 9B Groavegen 4A Øvre Møllenberg gate 20 Tidemands gate 16 Vår Frue gate 2 Nerby’n Lokes veg 45
84 86 90 94 100 102 106 108 112 114 116 118 120
30 32 34 36 40 46
Kulturbygg
122
Dokkhuset Dokkparken Skistua Trikkestallen Loftet
124 132 136 138
Byboliger
48
Næring og bolig
140
Hospitalsløkkan 33 Tordenskiolds gate 12 Bergsligata 7 Smedbakken 1 Nedre Bakklandet 28 Dronningens gate 72
50 52 54 56 58 60
Munkegata 30/40 Fjordgata 68 Sandgata 8-10 Byhaven Parkbygget Holstveitakvartalet Vækteren
142 148 150 152 160 164 166
Artikkel Engasjement, innlevelse og utholdenhet
64
Intervju Livet bak fasaden
168
HELGE SOLBERG
HELGE SOLBERG
1994 – 2004
72
2004 – 2014
180
ICG-bygget Øvre Bakklandet 46 Munkegata 15
74 80 82
Persaunet Ekstra Paulinelund Moholt Aktiv
182 186 190
Vidsjåveien 4 Søvik skule Residence Myrvangsvingen 20 Hommelvik Sjøside Hytte Agdenes Grilstad Marina Sverres gate 2B
194 198 200 206 208 212 214 218
Barnehager
222
Barn i byen/ Nedre Elvehavn barnehage Gjørtlerveien barnehage Kyvatnet naturbarnehage Utleir barnehage Leangen kulturbarnehage Kattem barnehage
224 232 234 238 240 242
Studentboliger
244
Berg studentby Lerkendal studentby Vandrerhjemmet
246 252 258
Arbeidsmodeller
262
Oppmerksomhet Svein Skibnes Ansatte og utvalgte prosjekter Bidragsytere Rettigheter
267 268 269 271 271
PROSJEKTENE I denne boka presenterer vi 60 utvalgte prosjekter som er bygget i Trondheim, i tillegg til fem utenbys prosjekter. Utvalget er gjort både for å representere tiden de er bygget i og for å samlet presentere hele 30-årsperioden hvor enkeltmannsforetaket Sivilarkitekt Svein Skibnes og Skibnes Arkitekter AS har vært i virksomhet. Det har vært styrende å få fram både vår grunnholdning og utvikling. Naturlig nok er de fleste av våre større prosjekter representert, men det har vært et viktig poeng at også mindre prosjekter skulle få plass. Ofte er de forløpere for løsninger vi finner igjen i større prosjekter. Som vi ser av kartet, er det en konsentrasjon i Midtbyen i den første tiårsperioden. I den andre tiårsperioden er Midtbyen godt supplert med Nedre Elvehavn. I den tredje tiårsperioden er det fortsatt sentrumsnære prosjekter, men med innslag av flere boligområder utenfor bykjernen. Kontoret har i perioden 1984 til 2014 hatt ca. 190 realiserte oppdrag. Utvalget i boka har et vidt spenn og omfatter alt fra tilbygg, ombygging av eksisterende bygningsmasse og nybygg av eneboliger og fritidshus til barnehager, kulturog næringsbygg, arbeidsplasser og næringslokaler til hele studentbyer og boligområder. Vi har også arbeidet innenfor helse- og omsorgsektoren. Grovt antatt har vi hatt ansvar for utformingen av boliger for ca. 3000 personer, ca. 1600 studenter, ca. 800 barn i barnehage og skole, ca. 800 arbeidsplasser og kulturlokaliteter for ca. 2000 publikummere.
1984–1994 1994–2004 2004–2014
9
10
KONTORET Skibnes Arkitekter AS kan i 2014 se tilbake på 30 års virksomhet i Trondheim. Kontoret ble startet i 1984 som enkeltmannsforetaket Sivilarkitekt MNAL Svein Skibnes og har hatt lokaler i første etasje i Dronningens gate siden starten. I den første tiårsperioden ble kontoret i hovedsak drevet med Svein Skibnes som eneste aktør, delvis med bistand fra arkitektstudenter i sommerjobb og noen få prosjektansettelser. Midt på 1990-tallet økte oppdragsmengden slik at det ble behov for større kapasitet, gjerne med arkitektstudenter i ettårs praksis. På slutten av 1990-tallet gikk utviklingen mot ansettelse av arkitekter i fast stilling – ofte de samme som hadde vært i praksis som studenter. I de siste ti årene har kontoret stort sett bestått av fem arkitekter, en arkitektstudent i praksis og en kontormedarbeider. Kontoret har i alle år lagt vekt på å arbeide med prosjekter i spennet mellom bevaring og fornyelse i den historiske og moderne universitetsbyen Trondheim. Denne tosidigheten kan sees i ombygginger og loftsinnredninger i Sanden og Løkkan, Bakklandet, Ila og Møllenberg så vel som i Nova Kinosenter, nye eneboliger på sentrumsnære tomter og Byhaven kjøpesenter med boliger på taket. Den kan også sees i transformasjonen av Munkegatakvartalet og i Dokkhuset og Parkbygget på Nedre Elvehavn. Barn i Byen og Nedre Elvehavn barnehage ble begynnelsen på en rekke nye barnehager i Trondheim. Vi ser også en sammenheng mellom gjenoppbyggingen av Vækteren med byboliger og rehabiliteringen av Skistua.
Ombyggingen av Residence hotell til kontorer og musikkøvingsrom i Trikkestallen har vært viktige prosjekter for kontoret i nyere tid, i likhet med studentboligene i Berg studentby, Lerkendal studentby og på Vandrerhjemmet. Selv om kontoret til enhver tid har tegnet boliger, har volumet det siste tiåret økt med boligområder som Persaunet Ekstra, Hommelvik Sjøside og Grilstad Marina. Vår erfaring er at nærheten og kvalitetene i de små prosjektene er viktige brikker også i en større skala. Vi søker å ha en faglig dialog på kontoret hvor det er åpent for alle innspill, og prosjektene ikke blir private. Vi sitter i en åpent kontorløsning og har tro på aktiv deltakelse og læring. Slik sett er kvaliteten på våre bygg resultatet av en kollektiv prosess. Vi vil være ydmyke, men faglig sterke, både i vår arkitektoniske holdning og i måten vi møter andre mennesker på. Vi lærer hver dag av våre oppdrag, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Vi er tydelige på at vi har full respekt for prosjektenes økonomi og framdrift. Utover det ønsker vi å gjøre alt vi kan for at det som bygges, har høyest mulig arkitektonisk kvalitet. Innbefattet i dette er både bruksmessig og håndverksmessige gode løsninger samt estetiske og stedsmessige kvaliteter. Arkitekten er også den som må sørge for at myke verdier blir løftet fram og inn i beslutningsprosessen. Alt dette ser vi som arkitektrollens naturlige samfunnsansvar. I 2014 har sivilarkitekt Stein Audun Jenssen kommet inn som medeier og partner. For oss er dette et signal om at Skibnes Arkitekter ønsker å være en viktig aktør i flere tiår framover.
11
12
1984–1994
1984 – 1994 Fra byfornyelse og loftsombygginger til Nova kinosenter Denne første tiårsperioden er selvsagt preget av mine holdninger og erfaringer fra studietiden og påfølgende praksis som arkitekt. I løpet av studietiden ble det klart for meg at arkitektrollen både var en samfunnsmessig rolle og et fag. Rundt om i verden var det mye opprørende som krevde politisk engasjement. Det var en utfordring å finne balanse mellom dette og arkitektfaglig fordypning. Lokalt var gamle bydeler truet av sanering og fraflytting på grunn av økt privatbilisme og vegutbygging. At jeg engasjerte meg både faglig og politisk i bevaring av og fornyelse i Sanden- og Løkkan-området, ble en innfallsport til så vel oppdrag som kunnskap om 1800-tallsbebyggelsen. Praktisk erfaring fra restaurering av egen bolig og aktivitet i Sanden og Løkkan Velforening opplevdes meningsfullt. Samtidig ga det kjennskap til kommunens administrative og politiske system. Tiden var preget av globale spørsmål, men med lokal aktivitet og beboermedvirkning som resultat. Fokuset var i denne perioden bymiljø og styrking av de sentrale byboligområdene. Som ansatt på Ragnar Enghs Arkitektkontor arbeidet jeg i perioden 1978–1981 med ombygging av Phoenix Hotell til Hotell Residence med Vinterhaven ut mot Torget. I 1985 fikk kontoret oppdrag med å utforme en ny paviljong i den ombygde Ilaparken for Trondheim kommune. Ellers var det i denne perioden mange små og større ombygginger samt loftsinnredninger, men også nye eneboliger. En enebolig i tegl i Trolla var en faglig milepæl med et husbankhus på søyler i en krevende tomtesituasjon. Det ble også oppdrag for Trondheim kommune med boligfellesskap for psykisk utviklingshemmede ungdommer. I 1992 inngikk kontoret samarbeid med ARC Arkitekter om oppdraget med å bygge om Sentrum Kino til Nova kinosenter for Trondheim kino. I denne perioden var kontoret i hovedsak et énmannskontor med bistand fra arkitektstudenter i sommerpraksis. De første ansatte arkitektene var to engasjement i perioden 1992 til 1994.
13
Sov
Sov
Snitt, 1:100. Soverom.
Opphold
Plan, 1:100.
14
1984–1994
Snitt, 1:100. Oppholdsrom.
NORSKE STUGAN
Prosjektstart: 1986 Ferdigstillelse: 1987 Oppdragsgiver: Familiene Skjellin, Myhrer, Odén og Skibnes Areal: 35 m2 Fotograf: Silas Odén Skibnes og arkitekten
Konseptskisse
Ny sommarstuga i Kinna Utgangspunket var et ønske om en ny sommarstuga ved Øresjø i Kinna i Sverige til sambruk for flere familier fra Norge med røtter i området. Tomta var en lang og smal østvestgående parsell med jorder på østsiden og innsjøen over vegen mot vest. Begrenset byggeareal var 35 m2, men en liten, eksisterende hytte kunne flyttes og benyttes som gjestehytte. Utfordringen var å skaffe godt med oppholdsplass og overnattingsplasser og få en god utnyttelse av tomta. Bygningen er løst med en lang og smal huskropp med tett vegg mot tomtegrensen i nord. Dette frigjør et stort og attraktivt uteareal i hele parsellens lengde. To soverom ligger på rekke med skyvedører imellom og med dør ut til terrasse mot gjestehytta. På dagtid fungerer soverommene som oppholdsrom, og det blir et samspill mellom inne- og utearealer.
Detaljskisse. «Gammeldags» vindusomramming.
Midtsonen med kombinert kjøkken, spiseplass og oppholdsrom har en karnappløsning, slik at man fra spiseplassen har kontakt både mot jordene med morgensol og Øresjø med kveldssol. Hytta er bygd med trebjelkelag på peler, bindingsverk og med takstoler. I oppholdsrommet er det åpen himling, som sammen med den frie vindusplasseringen gir luftighet og utsikt mot himmelen og trekronene. Flere av vinduene er gjenbrukt fra Tordenskiolds gate 12 (s. 52). Panelet er typisk svensk lektepanel og vindusdetaljene er utformet med ønske om tradisjonell svensk torparkitektur.
NORSKE STUGAN
15
Situasjonsplan, 1:400.
16
1984–1994
PAVILJONG ILAPARKEN Adresse: Ilaparken Prosjektstart: 1985 Ferdigstillelse: 1986 Oppdragsgiver: Trondheim kommune Areal: ca. 140 m2 (areal under tak) Fotograf: Visualis
Konseptskisse
Ny paviljong i forbindelse med ombygging av Ilaparken Utfordringen var å utforme en moderne paviljong som kunne bli like folkekjær som den gamle, som ble revet på 1960-tallet. En rekke av tresøyler som knytter seg til paviljongens konstruksjon, understreker en ganglinje gjennom parken. Til disse er det utviklet et fleksibelt system med benker som tilrettelegger for mangfoldig bruk, som konserter, teater, bydelsfester, loppemarkeder med mer. Paviljongen har et pyramideformet tak med fire sider, som er kuttet i hjørnene. Dermed oppstår en bevegelse i gesimsen, og det dannes små portaler gjennom paviljongen. Dette understreker paviljongens sentrale plass, både for brukerne av parken og de som beveger seg i gatene som omkranser parken. Taket har en hovedkonstruksjon i stål med trebjelkelag og er båndtekket med sink. Smekre, buede stålrør er valgt som bæring mellom tresøylene og paviljongtaket for å oppnå en følelse av letthet.
r=400
55
Detalj, 1:20. Vertikaldetalj av overgang fra tresøyle til paviljongtak.
Oppriss, 1:400.
PAVILJONG ILAPARKEN
17
kjøkken
Opphold
BAD
WC
SOV
SOV
Plan, 1:100. 1. og 2. etasje.
Snitt, 1:100. 18
1984–1994
LÅVE PÅ SORGENFRI Adresse: Klæbuveien 158E Prosjektstart: 1986 Ferdigstillelse: 1988 Oppdragsgiver: Gunnar Nilsen AS Areal: 245 m2 Fotograf: Visualis og arkitekten Konseptskisse
Studentboliger i en gammel låve Låven var den eneste gjenværende bygningen etter lystgården Sorgenfri og lå inneklemt mellom industribygg og nye boliger. Bygningen er sannsynligvis fra 1890-tallet og ble regulert til antikvarisk bevaring i forbindelse med prosjekteringen. Låven ble innredet til studentboliger over tre plan. Hvert bofellesskap går over to hovedakser i bygningens konstruksjon og inneholder fire hybler, med bad i 1. etasje og oppholdsrom i 2. etasje mot øst. Til sammen er det seks bofellesskap.
nye vindu ca. 2030 låvepanel
Fascinasjonen lå i å benytte karakteren i låven med lyset som ble filtrert inn mellom panelbordene. Isolerglassvinduer er montert 15 cm på innsiden av låvepanelet med to fastvinduer og et innadslående åpningsvindu i midten. Dette gir mulighet for utvendig vinduspuss og lufting. Med sine åpninger mellom panelbordene gir dette et vesentlig bidrag til dagslys og utsyn i rommet, samtidig som bygningens karakteristiske uttrykk ble beholdt. I tillegg til dagslys og utsyn oppleves innsiden av låvepanelet som et særpreget innslag i interiøret.
Detalj, 1:50. Vindusinnsetting bak eksisterende panel
Dobbelfasadeprinsippet er benyttet i oppholdsrommet mot øst, hvor bygningen er godt eksponert. Mot vest ble det valgt en utførelse med tradisjonell vegg- og vindusløsning.
LÅVE PÅ SORGENFRI
19
Garasje
Lager
Leilighet C
Garderobe
Stue Kjøkken
Uteplass
Leilighet B Leilighet A
Plan, 1:200.
Oppriss, 1:200.
20
1984–1994
BROMSTADEKRA BOFELLESSKAP Adresse: Bromstadekra 150 Prosjektstart: 1990 Ferdigstillelse: 1993 Oppdragsgiver: Trondheim kommune Areal: ca. 700 m2 Fotograf: Visualis
Konseptskisse
Bofellesskap for psykisk multihandikappede ungdommer Bofellesskapet er en etablering av egne hjem for sju ungdommer med et utstrakt pleie- og tilsynsbehov, i forbindelse med utflytting fra institusjon. Prosjektet består av to anlegg i hver sin ende av en adkomstveg og huser henholdsvis tre og fire beboere. Fellesarealer med kjøkken, stue og personalrom knytter sammen de private boenhetene. For å skape en identitet for hver enkelt beboer ble boenhetene synliggjort som små murvolumer, og mye omsorg ble lagt i utformingen av inngangspartiene med overdekket uteplass. Barnas foreldre var svært opptatt av at prosjektet ikke skulle ha institusjonspreg, og satte pris på utformingen med små husgrupper med individuelt preg. Bygget har yttervegger av tre forblendet med pusset Leca med silikatmaling. En slik veggkonstruksjon tillater at det bølgende terrenget kan trekkes et stykke opp på veggen. Takene er kompakte, varme tak med innvendig nedløp. Gesimsbeslag i sink har fått en myk utforming for å understreke den volummessige sammenknytningen av vegger og tak.
naturell sink gesimsbeslag
folietekking kompakt varmt tak med innvendig nedløp hard mineralull trp-plate diffusjonssperre nedlekting himling
puss med silikatmaling 150mm leca 150mm isolert bindingsverk diffsperre gips
Detalj, 1:20. Vertikaldetalj av tak og gesims.
BROMSTADEKRA BOFELLESSKAP
21
BAD
SOV
OPPHOLD
SOV
BAD
OPPHOLD
FELLESROM
OPPHOLD
BAD
SOV
Plan, 1:200.
Fasade, 1:200. 22
1984–1994
BAD
OPPHOLD
SOV
ÅSHEIMVEIEN BOFELLESSKAP Adresse: Åsheimveien 5 Prosjektstart: 1991 Ferdigstillelse: 1994 Oppdragsgiver: Trondheim kommune Areal: ca. 300 m2 Fotograf: Visualis Konseptskisse
Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede ungdommer I likhet med Bromstadekra bofellesskap er dette en etablering av egne hjem for ungdommer i forbindelse med utflytting fra institusjon. I prosjektet er det fire beboere med et visst pleieog tilsynsbehov. Bygningen er utformet som et saltakshus i tre med malte fasader og med båndtekket tak. I utformingen av fasadene ble det vektlagt at vindusdimensjoner, omramminger og detaljer opprettholder karakteren fra de tidlige skissene. To og to boenheter har fått felles inngang, med fellesrom og personalrom i midten. Med sin beliggenhet i et etablert villaområde er det lagt vekt på å dele opp den relativt store saltakbygningen i mindre volumer. Over innganger og terrasser har taket fått en oppbrett understøttet av en tresøyle. Dette gir identitet og luftighet, samtidig som det hindrer snø i å falle ned foran inngangene.
Detalj, 1:20. Skisser for takoppløft.
ÅSHEIMVEIEN BOFELLESSKAP
23
24
1984–1994
NOVA KINOSENTER Adresse: Olav Tryggvasons gate 5 Prosjektstart: 1992 Ferdigstillelse: 1994 Oppdragsgiver: Trondheim Kino AS Areal: ca. 2000 m2 Fotograf: Cathrine Dillner Hagen, Heri Ramampiero og arkitekten
Konseptskisse
Ombygging av Sentrum Kino til Nova Kinosenter Den store Sentrum kinosal i Folkets Hus fra 1940-tallet var så dårlig utnyttet at driften var blitt lagt ned. Etter mye uklarhet ble det i 1993 besluttet å bygge et nytt kinosenter med fem saler med til sammen 928 plasser. Utfordringen var å skape funksjonelle saler med tilhørende publikumsområder som knyttet seg til naturlige adkomster i bybildet. Programmet ble en stor sal på over 400 plasser samt fire mindre saler. Ut fra rasjonell drift var det et poeng at alle saler ble betjent fra samme kinomaskinrom. For å skape tilstrekkelig volum til alle funksjonene ble både himlingen revet og amfigolvet fjernet. Det ble besluttet å opprettholde den karakteristiske inngangen på hjørnet, supplert med to innganger fra Olav Tryggvassons gate og Brattørgata. Salene ble organisert rundt et vertikalt kinomaskinrom hvor filmbåndene kunne trekkes fra maskin til maskin for fleksibel bruk av salene. Storsalen ble løftet opp, slik at det ble en romslig lobby under salen med billettsalg og et galleri mellom inngangene i gateplan. Hjørneinngangen ble kombinert med serveringsarealer i andre etasje og kinokafé i underetasjen. Så vel for å løse lydtekniske utfordringer som for å få robusthet og ønsket uttrykk var det fra arkitektenes side et forslag om å benytte plasstøpt betong. Dette viste seg også å være en god løsning rent økonomisk når man tok sluttproduktet i betraktning. Det ble utført svært fine betongarbeider av entreprenøren, og overflatene er i stor grad synlig betong. Fondveggen mot småsalene er lasert med oljemaling og polert med bilvoks. Golvene i publikumsområdene er slipt betong med innslag av natursteinsfliser. Rekkverk er i sandblåst, lakkert stål med rustfrie håndlister. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med ARC Arkitekter. NOVA KINOSENTER
25
Lager Sal 5
Sal 4 Sidegalleri Galleri
Vestibyle
Snitt, 1:200. Snitt gjennom storsal, vestibyle og kinomaskinrom.
26
1984–1994
Sal 2
Sidescene
øvre benkeplate monitor 28*120 demonterbar plate
nedre benkeplate
28*100
330
45*45
200
demonterbar plate
200
vange
2400 (bjelke)
28*80
Detalj, 1:50. Billettluke i vestibyleomrĂĽdet.
Detalj, 1:10. Snitt av skranken. NOVA KINOSENTER
27
28
ENEBOLIGER Ved siden av sosial boligbygging har eneboliger vært et viktig område for arkitekters engasjement i boligplanlegging. For meg har byboliger blitt tillagt størst vekt, men eneboliger har hele tiden vært et viktig supplement og gitt mulighet til fordypning og utvikling. De fleste eneboligene fra kontorets hånd har vært sentrumsnære og gjerne beliggende på små og krevende tomter i eksisterende boligstrøk. I eneboligprosjekter møter man stedets utfordringer både i form av tomteforhold, klima, utsikt, nabobebyggelse og naboforhold. Det er her viktig å oppnå en helhetlig løsning slik at både indre og ytre forhold blir ivaretatt. På sitt beste vil funksjonelle aspekter ved boligen stå i et samspill med uteplasser og tomteforhold. Rent funksjonelt er det viktig at boligen har rom som kan brukes på flere måter, og at rommene er organisert slik i forhold til adkomst og kommunikasjon at familien kan leve godt både som individer og i samhandling. Arkitekten må spesielt tenke på at huset vil brukes i mange generasjoner, og at familiens behov endrer seg med årene. Det er stor forskjell på situasjonen i en familie med tre småbarn kontra med tre tenåringer. Jeg er også opptatt av at de voksne skal kunne ha sine områder i boligen hvor det er lov å være for seg selv eller drive med egne aktiviteter. Ut over det funksjonelle kommer selvfølgelig løsninger med hensyn til materialbruk, uttrykk og estetiske kvaliteter. Det som aller mest blir framhevet av oppdragsgiverne i etterkant, er opplevelsen av dagslys og utsyn – og tilhørende samspill med planløsningen. Jeg er overbevist om at daglys er en så viktig faktor for menneskenes trivsel at det det må få en høy prioritet i planlegging av boliger. Dette er desto viktigere
i dagens situasjon med lavenergibygninger og passivhus. Dette er bakgrunnen for at jeg i prosjektbeskrivelsene har lagt såpass stor vekt på dagslys- og utsynsforhold. Under planlegging og gjennomføring av eneboliger får man et nært og tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og arkitekt. Senere blir byggmesteren en del av denne prosessen. Utover aspektet med nærhet til oppdragsgiver og byggmester kommer tidsaspektet, hvor det vanligvis går to år fra første møte og første strek til prosjektet er ferdig og blir tatt i bruk. Dette gir til sammen en unik mulighet til fordypning og utvikling av løsninger som kan være gode referanser på større prosjekt hvor man ikke kan gå inn i tilsvarende prosesser. Å bygge en enebolig er ikke en suksesshistorie med mindre byggekostnaden stemmer med oppdragsgivers budsjett. Vi har vært så heldige å få de fleste av eneboliger utført som totalentreprise av Byåsen Trevare. Dette har gitt høy kvalitet, pålitelig framdrift og kostnad i samsvar med budsjett. Våre eneboliger blir utført med energiløsninger i tråd med Byggteknisk forskrift. De fleste har vannbåren gulvvarme og er ofte knyttet til varmepumpe med bergvarme. De siste tiårs fokus på universell utforming og tilgjengelig bolig har påvirket boligplanleggingen. Allerede på 1980-tallet jobbet man med begrepet «livsløpsstandard». I eneboliger er det nå vanlig med en utforming der boligens hovedfunksjoner er plassert på ett plan. Vi skaper derfor ofte nyanserte romopplevelser med forskjellige takhøyder i stedet for med sprang i golv. De tidligste eneboligene er preget av tiden hos Arkitektene Fasting, Nos & Selmer med bruk av halvplansløsninger i saltakshus.
29
Sov
STEINBERGET
Sov
Kjøkken
Stue
Plan, 1:200. Hovedetasje.
Stue
Disp
Snitt, 1:200. Tverrsnitt gjennom stue.
30
1984–1994
STEINBERGET 15 Adresse: Steinberget 15 Prosjektstart: 1985 Ferdigstillelse: 1986 Oppdragsgiver: Familien Onseid/Johnsen Areal: 230 m2 Fotograf: Visualis og arkitekten Konseptskisse
Ny enebolig mellom eksisterende hus Tomta er på sørsiden av Steinberget, og er krevende – den har bratt stigning både mot vest langs Steinberget og mot sør. På nedsiden mot byen ligger et dominerende nabohus og nær nabogrensen i vest et lite og bevaringsverdig bolighus. Utfordringen var å skape en bolig som naturlig knytter seg til adkomst og gode uteplasser, oppnår utsikt over byen og samspiller med nabobebyggelsen. Bygningen er basert på et saltakhus med halvplansløsning i husets lengderetning. Dermed etableres det indre nivåer i samspill med utenivåer. I deler av planen trekkes rommene ut av hovedsnittet, forbi nabohuset, slik at det både på gatesiden og hagesiden blir rom og uteplasser med utsikt til byen. Uttrekket på stua gir samtidig bygget en nedskalert dimensjon som knytter seg til det bevaringsverdige nabohusets målestokk.
Detalj, 1:50. Rekkverksdetalj.
Byggemåten er en tradisjonell trekonstruksjon, men med rundstokker som hovedbæring for sperretaket. Mot nabohusene er det brannklassifisert vegg med brannvinduer mot øst og en tett brannvegg mot vest.
Fasade, 1:200. Sørfasade mot Steinberget.
STEINBERGET 15
31
Kott
Kott
Sov
Sov Opphold
Opphold
Sov Sov Øvre del Kjøkken
Kott
Kott
Øvre del Arbeid
Plan, 1:200. Loft.
Arbeid/ Sov
Kjøkken
Stue
Stue Gard
Gard
Kjøkken Bad
Bad
Plan, 1:200. 2. etasje.
Opphold
Arbeid/ Sov
Snitt, 1:200. Tverrsnitt av trapp og takoppløft. 32
1984–1994
Gard
Arbeid/ Sov
FRIDTJOF NANSENS VEI 15 Adresse: Fridtjof Nansens vei 15 Prosjektstart: 1987 Ferdigstillelse: 1988 Oppdragsgiver: Familiene Loeng/Rosten, Botne/Jæger Areal: ca. 110 m2 per leilighet Fotograf: Visualis og arkitekten
Konseptskisse
Ombygging av to leiligheter i en firemannsbolig I en toetasjes firemannsbolig med loft med valmtak ønsket to familier å bygge om hver sin leilighet i andre etasje med tilhørende råloft. Utfordringene var å skape intern forbindelse til loft der det tidligere var felles trapperom samt å utvikle egne løsninger for de to leilighetene basert på forskjellig orientering og utsikt. Felles for begge leilighetene var behovet for større bad, to ekstra soverom og stue på loft. Det var også en ambisjon å skape rom med godt dagslys, selv om huset ligger noe i skyggen av Sverresborg i sør. Hovedgrepet er en løsning hvor de interne trappene deler plassen fra fellestrappen og samtidig skaper plass for utvidelse av badet, med overlys fra trapperommet. Interntrappene leder opp til en loftstue med takoppløft og sammen skaper dette gjennomlys i leilighetene. I rommene mot sør er det etablert overlys mellom gesims og loftsrommenes knevegg.
Aksionometri, 1:200. Høyre leilighet (øst).
FRIDTJOF NANSENS VEI 15
33
kjøkken garderobe kontor
forstue
stue
Planutsnitt, 1:100.
Fasade, 1:100. 34
1984–1994
TIDEMANDS GATE 26 Adresse: Tidemands gate 26 Prosjektstart: 1987 Ferdigstillelse: 1989 Oppdragsgiver: Familien Førre/Thue Areal: 18 m2 Fotograf: Arkitekten
Konseptskisse
Ny glassveranda på bevaringsverdig villa Bygningen er en villa fra 1928, tegnet av arkitekt Gunnar Stabell, som ligger i bevaringsområdet Knausen på Singsaker. Bygningen er i laftet tømmer med utvendig rabbitspuss.
elvegrus, betongheller e.l. SARNAFIL FOLIE VaNNFAST KRYSSFINÉR
Oppdragsgiveren ønsket å bygge en glassveranda eller hagestue på en eksisterende terrasse som hadde buet front. Rent arkitektonisk ville en lik form være et fremmedelement. Det ble valgt en løsning i et samspill med husets opprinnelige elementer. Tilbygget har mer preg av å være et framskap enn et bygningselement. Planen følger ikke terrassens opprinnelige bueform, men er delt opp i fasetter slik at skalaen brytes ned. Profileringen av gesimsen blir ytterlige forsterket av ytterhjørnenes gjæring. Byggemåte er slanke tresøyler og malte trevinduer med isolerglass. Taket er isolert trebjelkelag med lufting og utvendig nedløp.
krysslufting
gesims
vindpapp DIFFPLAST
Detalj, 1:20. Vertikaldetalj av tak og gesims.
TIDEMANDS GATE 26
35
36
1984–1994
OLA SETROMS VEG 10C Adresse: Ola Setroms veg 10C Prosjektstart: 1993 Ferdigstillelse: 1994 Oppdragsgiver: Familien Gullikstad/Hallsteinsen Areal: 200 m2 Fotograf: Arkitekten Konseptskisse
Enebolig i byggefelt nær Bymarka Tomta var del av et mindre byggefelt i naturomgivelser nær Bymarka, med et lite gårdstun som nabo. Den har adkomst fra sør på et platå med fall mot nord. Utfordringen lå i å skape en bygning som etablerte et samspill med adkomsten fra sør, nabotunet i øst, naturen mot vest og skråningen og utsikten mot nord med tilhørende uteplasser. Bygningen er basert på et saltakhus med halvplansløsning i husets lengderetning. Halvplanstrappa ligger mot vest og skaper en bevegelse i samspill med trærne på tomta. Samtidig knytter trappa sammen inngangsplassen i sør med utsikten mot nord. Trappa er organisert rundt pipa, slik at man også beveger seg rundt ildsteder på de forskjellige nivåene. Mot nabotunet er bygningen relativt lukket med mur i pusset Leca. Mot vest er det et fasademotiv hvor panelveggen transformeres til en vindusvegg, samt at taket trekkes ut over stuedelen og integrerer stua i naturtomta. Mot adkomsten i sør framstår huset med saltaksgavl med inntrukne partier som et underordnet tema. Byggemåten er en tradisjonell trekonstruksjon med søyler og dragere av limtre som hovedbæring for bjelkelag og taksperrer. Utvendig er alt unntatt luftevinduer malt i samme rødfarge for å styrke helheten i et hus med mange enkeltelementer innenfor ett hovedgrep.
OLA SETROMS VEG 10C
37
Åpent
Hems
Bad / WC
Sov
Sov
Plan, 1:200. 2. etasje.
Stue
Gard/Hall
VF
Plan, 1:200. 1. etasje.
Snitt, 1:200. Snitt gjennom hovedvolumet.
38
1984–1994
TV-Stue
Kjøkken
200mm 50mm diffsperre
50 mm 100 mm vindtetting
diffsperre
utlektet stĂĽende panel
Detalj, 1:20. Vertikalsnitt.
Detalj, 1:20. Horisontalsnitt gjennom hjørnevindu i 2. etasje. OLA SETROMS VEG 10C
39
40
1984–1994