Enhet og mangfold by Fagbokforlaget

KRISTEN RINGDAL

I denne fjerde utgaven er kapitlene om analyse av tekstdata, om flernivåanalyse og om årsaksanalyse nyskrevne. De andre kapitlene er faglig oppdaterte, deler er skrevet om, og nye eksempler er kommet til.

Kristen Ringdal er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og har lang erfaring som foreleser i samfunnsvitenskapelig metode. Han har publisert artikler i internasjonale fagtidsskrifter i sosiologi, statsvitenskap og organisasjonsfag og vært medredaktør av flere bøker publisert på internasjonale forlag. Han har tidligere publisert metodebøkene Kausalanalyse i samfunnsvitenskap (1987) og (sammen med Øyvind Wiborg) Lær deg Stata (2017).

ISBN 978-82-450-2481-4

,!7II2E5-aceibe!

EN H E T OG MANG FOLD

Boka innledes med vitenskapsteori, forskningsetikk, litteratursøking og måling i samfunnsvitenskap. Et oversiktskapittel over forskningsstrategier, designer og datainnsamling følges av kapitler som utdyper de mest sentrale designene og datainnsamlingsteknikkene. Analysedelen innledes med et kapittel om analyse av tekstdata. Analyse av talldata er behandlet i kapitler om beskrivende statistikk, korrelasjon, krysstabellanalyse, variansanalyse, regresjonsanalyse, logistisk regresjon og flernivåanalyse. Boka avsluttes med et kapittel om moderne årsaksanalyse.

KRISTEN RINGDAL

Enhet og mangfold er en innføring i samfunnsvitenskapelig metode med vekt på kvantitative tilnærminger som tar for seg hele forskningsprosessen. Bokas målgruppe er studenter i sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag, samt pedagogikk, psykologi og helsefag.

ENHET OG MANGFOLD Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode

4. utgave

Enhet og mangfold

Kristen Ringdal

Enhet og mangfold Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode

4. UTGAVE

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2001 2. utgave 2007 3. utgave 2013 4. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2481-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Design og sats: Bøk Oslo AS

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

1 Forskningsprosessen. . ............................................................................... 19 En skjematisk oversikt over forskningsprosessen. . ............................................ Fra idé til problemstillinger.......................................................................... To grunnbegreper: enheter og variabler....................................................... Valg av forskningsstrategi og design............................................................ Datamateriale.............................................................................................. Dataanalyse.. ................................................................................................ Publisering................................................................................................... En konkretisering: sosial struktur og EU-standpunkt........................................ Forskningsstrategi, design og datakilde.. ...................................................... Dataanalyse og presentasjon av resultater................................................... Funnene og det teoretiske utgangspunktet..................................................

19 19 23 24 26 28 29 29 31 32 35

2 Vitenskapsteori......................................................................................... 37 Vitenskapsfilosofiske syn.................................................................................. Logisk positivisme........................................................................................ Poppers kritiske rasjonalisme....................................................................... Forskningsprogrammer og vitenskapelige revolusjoner............................... Sosial konstruktivisme.. ................................................................................ Vitenskap som prøving og feiling: den hypotetisk-deduktive metode............... Naturvitenskap og samfunnsvitenskap............................................................. Perspektiver og forklaringsformer.................................................................... Årsaksforklaringer........................................................................................ Formålsforklaringer...................................................................................... En sammenlikning av de to forklaringstypene.............................................. Vitenskapsteoretiske syn i dagens samfunnsvitenskap.....................................

37 37 38 40 42 44 46 48 49 52 53 54

Innhold

3 Forskningsetikk......................................................................................... 57 Fra normer til lover........................................................................................... NESH.. .......................................................................................................... A. Forskning, samfunn og etikk.. ................................................................... Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) 2017.................................................................... B. Hensyn til personer.................................................................................. Informasjon og samtykke. . ....................................................................... Meldeplikt og lagring av personopplysninger.......................................... Nye regler for personvern i 2018............................................................. Beskyttelse mot fysiske og psykiske skader............................................. Konfidensialitet og privatlivets fred......................................................... D. Forskersamfunnet.................................................................................... Medforfatterskap. . ................................................................................... God henvisningsskikk.............................................................................. Plagiering.. ............................................................................................... Uredelighet og fusk i forskning......................................................................... Hvor ofte forekommer fusk i norsk forskning?............................................. Forskerens samfunnsmessige ansvar................................................................ Instanser som ivaretar lovfestede hensyn og krav.. ...........................................

58 59 59 60 60 61 63 63 64 65 66 66 67 67 68 68 70 71

4 Litteratursøk og bruk av referanser........................................................ 73 Informasjonsrevolusjonen.. ............................................................................... Arbeidsmetodikk i litteratursøk........................................................................ Søk i Oria.......................................................................................................... Tidsskriftsøk................................................................................................. Nasjonalbiblioteket. . ......................................................................................... Søk etter tidsskriftartikler................................................................................. Søk i Web of Science.................................................................................... Scopus. . ........................................................................................................ Pubmed........................................................................................................ Google Scholar................................................................................................. Oppslagsverk, leksika.. ...................................................................................... Nyheter og stoff i massemediene.. .................................................................... Offentlig statistikk............................................................................................ Offentlig informasjon.. ...................................................................................... Bruk av EndNote............................................................................................... Lage et EndNote-bibliotek (library)..............................................................

73 74 75 78 78 78 79 81 82 83 83 84 84 85 86 86

Innhold

Legge til referanser fra Web of Science........................................................ Legge til referanser fra Oria.. ........................................................................ Benytte EndNote i Word-dokumenter.......................................................... Bruk av referanser. . ........................................................................................... Referansestiler............................................................................................. Oppgaveskriving...............................................................................................

87 87 88 90 90 91

5 Måling i samfunnsvitenskap.................................................................... 93 Måleprosessen. . ................................................................................................ De fire målenivåene.......................................................................................... Teoretiske og operasjonelle definisjoner........................................................... Sammensatte mål – indekser............................................................................ Dimensjonalitet, reliabilitet og validitet. . ..........................................................

94 94 99 101 102

6 Forskningsstrategi, design og datainnsamling. . .................................... 109 To forskningsstrategier..................................................................................... Fem typer design.............................................................................................. En alternativ klassifisering av kvalitativ design................................................. Flermetodedesign............................................................................................. Valg av design................................................................................................... Datainnsamling og foreliggende data............................................................... Sekundærdata. . ................................................................................................. Databaser fra NSD.. ...................................................................................... Norske spørreundersøkelser.................................................................... Flernasjonale spørreundersøkelser.......................................................... Velferdsdata.. ........................................................................................... RAIRD – Fjerntilgang til registerdata....................................................... Primærdata: en oversikt over teknikker for datainnsamling..............................

109 111 115 116 117 118 118 120 121 121 122 123 124

7 Eksperimentell design.............................................................................. 131 Typer eksperimentell design............................................................................. Neyman-Rubins-modellen for årsaksslutninger i ekte eksperimenter............... Kvasieksperimenter.......................................................................................... Naturlige eksperimenter.............................................................................. Ekte eksperimenter........................................................................................... Surveyeksperimenter...................................................................................

131 132 133 134 134 135

Innhold

Indre og ytre validitet i eksperimenter. . ............................................................ Trusler mot den indre validiteten................................................................. Seleksjon................................................................................................. Frafall.. ..................................................................................................... Instrumenteffekten. . ................................................................................ Historie.. .................................................................................................. Modning.................................................................................................. Ytre validitet............................................................................................ Realisme og kontroll i eksperimenter. . .............................................................. Eksempler på eksperimenter. . ........................................................................... Hawthorne-undersøkelsen........................................................................... Cambridge-Sommerville-studien.................................................................. Kjønnsroller i politikk................................................................................... To surveyeksperimenter............................................................................... Effekter av spørsmålsformuleringer i spørreundersøkelser...................... Medias effekter på den politiske dagsordenen (agenda setting).............. Forsøksplanlegging........................................................................................... Avslutning.. .......................................................................................................

136 136 136 136 136 137 137 137 137 139 139 140 140 142 142 142 143 144

8 Tidsdesign.................................................................................................. 147 Tilnærminger til studier av endring................................................................... Agentbasert modellering (ABM).. ................................................................. Kvalitative studier av endring.. .......................................................................... Tverrsnittsundersøkelser.. ................................................................................. Gjentatte tverrsnittsundersøkelser................................................................... Trendanalyser............................................................................................... Kohortanalyse.............................................................................................. Trender i sammenhenger mellom variabler.................................................. Prospektive undersøkelser (paneler)............................................................ Representative panelundersøkelser......................................................... Kohortpaneler. . ........................................................................................ Registerpaneler.. ...................................................................................... Tidsserieundersøkelser............................................................................ Retrospektive undersøkelser. . ........................................................................... Livsløpsundersøkelser.................................................................................. Forløpsanalyse.................................................................................................. En sammenlikning av tidsdesigner....................................................................

148 149 150 151 152 152 154 157 158 159 160 161 162 165 165 167 168

Innhold

9 Komparativ design og casestudier.......................................................... 171 Fra casestudier til flernivåanalyse..................................................................... Eksempler på undersøkelser............................................................................. Rokkans modell for nasjonsbygging (design 2)............................................. Årsakene til de store revolusjonene (design 3)............................................. Institusjonelle forskjeller i personalledelse (design 4).................................. Utenlandske investeringer, demokrati og økonomisk vekst (design 5)......... Utvalgsstrategier.............................................................................................. Analysestrategier i komparativ forskning.. ........................................................ Like eller ulike caser?. . .................................................................................. Variabel- og caseperspektivet i komparative studier.................................... Metodeproblemer i komparativ forskning.. ....................................................... Nivåfeilslutninger.............................................................................................

173 177 177 178 178 180 180 182 183 185 187 188

10 Spørreundersøkelser.............................................................................. 191 Spørreundersøkelser trinn for trinn.................................................................. Datainnsamlingsteknikker................................................................................ Måleinstrumenter............................................................................................. Lukkede og åpne spørsmål........................................................................... Formater for vurderingsspørsmål................................................................. Svarprosessen................................................................................................... Råd for formulering av spørsmål....................................................................... Måling av holdninger.. .................................................................................. Spørsmål om atferd...................................................................................... Spørsmålenes rekkefølge.. ............................................................................ Teknikker for trekking av utvalg........................................................................ Sannsynlighetsutvelging.............................................................................. Enkel tilfeldig trekking (ETT).................................................................... Stratifisering............................................................................................ Klyngeutvelging....................................................................................... Utvalgsplanen(e) for European Social Survey (ESS)................................. Ikke-sannsynlighetsutvelging....................................................................... Utvalg fra sjeldne populasjoner.................................................................... Hvor stort bør et utvalg være?..................................................................... Feltarbeid i undersøkelser basert på personlig intervju.. ................................... Kontaktprosedyrer....................................................................................... Intervjuing. . ..................................................................................................

192 195 198 198 200 201 202 202 205 207 207 208 209 209 210 211 212 212 213 213 214 215

Innhold

En oversikt over feilkilder i spørreundersøkelser. . ............................................. 218 Designeffekten............................................................................................. 221 Vekting......................................................................................................... 222

11 Innsamling av kvalitative data.. ............................................................. 227 Observatørroller............................................................................................... Spesielle trekk ved feltundersøkelser................................................................ Utvelging av case, utvelging innenfor en case.............................................. Adgang......................................................................................................... Dataregistrering........................................................................................... Klassiske eksempler på deltakende observasjon............................................... En lokalsamfunnsstudie.................................................................................... Deltakende observasjon i en industribedrift..................................................... Institusjonsstudier............................................................................................ Erfaringer fra observasjon i små grupper.......................................................... Dybdeintervjuet. . .............................................................................................. Fokusgrupper. . .................................................................................................. Vurderinger av reliabilitet, validitet og generaliserbarhet................................. Forskerens framstilling, virkelighet eller konstruksjon?....................................

228 230 230 231 232 232 235 236 238 242 243 246 247 248

12 Analyse av tekstdata.. ............................................................................. 251 Analyse av kvalitative forskningsdata............................................................... En modell for analyseprosessen................................................................... Stegvis deduktiv-induktiv metode (SDI)....................................................... Kodingsstrategier......................................................................................... Analysere svar på åpne spørsmål fra spørreundersøkelser........................... Eksempel 1: Koding av et åpent spørsmål i EU-undersøkelsen 1994........ Eksempel 2 Analyse av delvis strukturerte intervjuer.. ............................. Innholdsanalyse................................................................................................ Kvantitativ innholdsanalyse.............................................................................. Tre generelle formål..................................................................................... Trinn i en kvantitativ innholdsanalyse.......................................................... Medienes framstilling av mannlige og kvinnelige politikere......................... Kjønnsroller i reklame.................................................................................. Reliabilitet i koding...................................................................................... Kvalitativ innholdsanalyse................................................................................

252 252 253 254 255 255 257 259 260 261 262 265 266 267 268

Innhold

Konvensjonell innholdsanalyse.. ................................................................... Styrt, teoridrevet innholdsanalyse........................................................... Relasjonell innholdsanalyse og typeanalyse.. ........................................... En innrammingsanalyse av framstilling av innvandrere i norske aviser............. Kvalitativ eller kvantitativ innholdsanalyse?. . ............................................... En kvantitativ variant................................................................................... En kvalitativ variant. . .................................................................................... Avslutning.. .......................................................................................................

270 271 272 272 273 273 274 275

13 Kvantitativ dataanalyse......................................................................... 277 Dataregistrering.. .............................................................................................. Vurdering av frafall........................................................................................... Statistiske analyser trinn for trinn. . ................................................................... Statistiske analyseteknikker etter den avhengige variabelens målenivå........... Faktoranalyse og klyngeanalyse. . ...................................................................... Statistisk generalisering. . .................................................................................. Trinn i en statistisk test................................................................................ Parametrisk og ikke-parametrisk statistikk.......................................................

277 279 281 282 284 284 285 287

14 Beskrivende statistikk og grafisk framstilling. . ................................... 291 Grafisk framstilling av kategorivariabler........................................................... Grafisk framstilling av kontinuerlige variabler.................................................. Statistiske mål på sentraltendens..................................................................... Gjennomsnittet............................................................................................ Medianen..................................................................................................... Modus.......................................................................................................... Gjennomsnittsmål anvendt på timelønn...................................................... Mål på spredning i en fordeling.. ....................................................................... Standardavviket og variansen.. ..................................................................... Gjennomsnitt og standardavvik i frekvensfordelinger.................................. Posisjonsmål..................................................................................................... Kvartiler....................................................................................................... Prosentiler. . .................................................................................................. Z-skårer........................................................................................................ En utvidet tolkning av standardavviket............................................................. Normalfordelingen....................................................................................... Hvordan skal vi avgjøre om en variabel er normalfordelt?............................

292 293 296 296 297 298 298 298 299 303 304 304 304 306 306 307 309

Innhold

15 Korrelasjon. . ............................................................................................. 313 Korrelasjon og målenivå. . .................................................................................. Korrelasjonskoeffisienter som er spesialtilfeller av Pearsons r.......................... Korrelasjoner mellom kategorivariabler: Cramérs V.......................................... Korrelasjon mellom ordinale variabler: tau, tau-b og gamma............................ Kendalls tau. . ................................................................................................ Gamma.. ....................................................................................................... Tau-b og tau-c.. ............................................................................................. Statisk generalisering av korrelasjoner............................................................. Avslutning.. .......................................................................................................

313 319 323 325 325 326 329 329 331

16 Tabellanalyse........................................................................................... 333 Problemstillinger for en analyse av forfremming i arbeidslivet......................... Frekvenstabeller............................................................................................... Krysstabeller..................................................................................................... Prosentdifferansen som mål på statistisk sammenheng mellom to variabler.... Mer om årsaksmodeller.................................................................................... En krysstabellanalyse av forfremming. . ............................................................. Kjikvadrattesten, klassisk variant...................................................................... Kjikvadrattesten, moderne variant.................................................................... To typer feilslutninger i statistiske tester.......................................................... Avslutning.. .......................................................................................................

334 334 336 338 339 341 345 349 351 352

17 Sammensatte mål: formative og refleksive indekser......................... 355 Trinn i utviklingen av et sammensatt mål. . ........................................................ Dimensjonalitet................................................................................................ Faktoranalyse............................................................................................... Faktoranalyse av politisk tillit....................................................................... Reliabilitet........................................................................................................ En teknisk definisjon av reliabilitet............................................................... Test–retest-reliabilitet.................................................................................. Intern konsistens-reliabilitet, Cronbachs alfa............................................... En reliabilitetsanalyse av indeksen for politisk tillit...................................... Bruk av strukturlikningsmodeller (SEM) til å teste indekser......................... Systematiske målefeil og validitet. . ................................................................... Formative indekser........................................................................................... Human Development Index (HDI). . ..............................................................

356 358 359 361 364 365 366 367 368 370 371 371 372

Innhold

18 T-testen og variansanalyse (ANOVA)................................................... 377 T-testen for ett utvalg, klassisk versjon............................................................. Et 95 prosents konfidensintervall for utvalgsgjennomsnittet....................... Tester og konfidensintervall......................................................................... T-testen for to uavhengige utvalg (grupper).. .................................................... En moderne versjon av t-testen for to utvalg. . .............................................. T-testen for parede utvalg. . ............................................................................... Enveis variansanalyse....................................................................................... Enveis variansanalyse av lønnsforskjeller mellom samfunnsklasser. . ............ Multiple sammenlikninger: Post-hoc-tester av forskjeller i timelønn. . .......... Effektstørrelse.............................................................................................. Forutsetninger i enveis variansanalyse. . .......................................................

378 382 384 384 386 387 388 391 393 394 395

19 Regresjonsanalyse.................................................................................. 399 Lineære sammenhenger mellom variabler........................................................ De minste kvadraters metode........................................................................... Regresjon som prediksjon................................................................................. Den multiple korrelasjonskoeffisienten. . ........................................................... Regresjon og korrelasjon. . ................................................................................. Den standardiserte regresjonskoeffisienten. . .................................................... Multippel regresjonsanalyse............................................................................. Modellen for populasjonen.......................................................................... Statistisk generalisering i regresjonsanalyse. . ................................................... Tester og konfidensintervaller for enkeltkoeffisienter.................................. F-testen for hele modellen........................................................................... Analysestrategi i multippel regresjonsanalyse.................................................. En første regresjonsanalyse av timelønn. . ......................................................... Hvilken variabel har størst effekt?................................................................ Regresjonsmodellens forutsetninger. . .......................................................... En utvidet regresjonsanalyse av timelønn. . ....................................................... Forutsetningen om linearitet.. ...................................................................... Modeller med samspill................................................................................. Forutsetningene om residualene.................................................................. Multikolinearitet i modell 4.......................................................................... Dummyvariabler i regresjonsanalyse. . .......................................................... F-testen for grupper av variabler.................................................................. Oppsummerende tolkning av modellene 3 og 4........................................... Modell 5 med en logaritmisk transformasjon av timelønn.. ..........................

399 401 405 407 409 410 411 412 413 413 415 416 417 421 422 423 423 425 427 430 431 433 436 439

Innhold

Sluttkommentar om timelønnseksempelet....................................................... Stianalyse......................................................................................................... En modell for statusoppnåelse..................................................................... Statusmodellen som strukturlikningsmodell (SEM)......................................

441 441 441 444

20 Den lineære sannsynlighetsmodellen og logistisk regresjon............ 449 Den lineære sannsynlighetsmodellen (LPM)..................................................... Den logistiske regresjonsmodellen................................................................... Oddsratioen og den logistiske regresjonskoeffisienten................................ Tolkning av logistiske regresjonskoeffisienter.. ............................................. Statistiske tester i logistisk regresjon........................................................... Pseudo R2..................................................................................................... Samspill og kurvelinearitet........................................................................... Den nye kritikken mot logistisk regresjon.................................................... Hvilken modell bør vi velge?.............................................................................

449 451 454 457 461 463 463 465 466

21 Flernivåanalyse.. ...................................................................................... 469 Flernivåmodellen med stokastisk regresjonskonstant. . ..................................... Nullmodellen.. .............................................................................................. Legge til nivå-1-forklaringsvariabler............................................................. Flernivåmodellen med en stokastisk regresjonskoeffisient............................... Pseudo R2.......................................................................................................... Estimering av flernivåmodeller......................................................................... Eksempeldatasettene. . ...................................................................................... Eksempel 1: Flernivåanalyse av timelønn i virksomheter................................... Trinn 1 Nullmodellen.................................................................................... Trinn 2 Utvikle modellen for nivå 1.. ............................................................. Trinn 3 Utvikle den stokastiske delen av modellen....................................... Trinn 4 Legge til nivå-2-forklaringsvariabler................................................. En sammenlikning av ulike typer modeller for timelønn. . ............................. Eksempel 2: Flernivåanalyse av lykke i europeiske land. . ................................... Trinn 1 Nullmodellen.................................................................................... Trinn 2 Utvikle modellen for nivå 1.. ............................................................. Trinn 3 Utvikle den stokastiske delen av modellen....................................... Trinn 4 Legge til nivå-2forklaringsvariabler.................................................. En sammenlikning av ulike typer modeller for lykke..................................... Totrinns regresjonsanalyse........................................................................... Avslutning.. .......................................................................................................

470 470 472 474 475 476 477 478 478 480 480 482 483 486 487 487 488 489 489 491 493

Innhold

22 Årsaksanalyse i samfunnsvitenskap..................................................... 495 Kausalitet som mekanismer.............................................................................. Et eksempel: Ungdomsarbeidsledighet i stockholmsområdet........................... Det kontrafaktiske årsaksbegrepet................................................................... Neyman-Rubin-modellen for årsaksslutninger.................................................. Årsaksslutninger i naturlige eksperimenter...................................................... Naturlige eksperimenter basert på terskelverdier........................................ Årsaksanalyse basert på tverrsnittsdata........................................................... Effekten av utdanning på timelønn. . ............................................................. Stianalyse..................................................................................................... Modellens forutsetninger........................................................................ Effektene av å utelate en viktig variabel. . ................................................. Årsaksanalyse basert på paneldata – fasteffektmodellen. . ................................ Avslutning.. .......................................................................................................

496 497 499 500 502 504 505 505 506 507 507 509 511

Begreper......................................................................................................... 515 Litteraturliste. . ............................................................................................... 535 Statistiske tabeller........................................................................................ 549 Stikkord. . ......................................................................................................... 557

Forord

I likhet med i den andre utgaven er endringene i den fjerde utgaven omfattende med nye kapitler om analyse av tekstdata, flernivåanalyse og et avsluttende kapittel om årsaksanalyse i samfunnsvitenskap. De to kapitlene om regresjonsanalyse i den tredje utgaven er erstattet med et utvidet kapittel om regresjonsanalyse og et kapittel om logistisk regresjon. Kapittelet om vitenskapelig forfatterskap er utelatt i den fjerde utgaven. De andre kapitlene er faglig oppdaterte, deler er skrevet om, og nye eksempler er kommet til. Merk ellers at skrifttypen Courier benyttes i alle SPSS- og Stata-kommandoer, samt i fil- og variabelnavn. For menyvalg og nødvendige trykk på tastaturet benyttes rød skrift. I kapitlene om kvantitativ dataanalyse er det lagt inn tekstbokser som viser menyvalg og kommandoer for SPSS og Stata. Innføringen i bruk av SPSS i oversiktskapittelet om kvantitativ dataanalyse i den tredje utgaven er utelatt, men korte innføringer i SPSS og Stata kan lastes ned fra bokas nettsted (https://enhetogmangfold.portfolio.no/). Fra dette nettstedet kan også datasettene som er benyttet i boka i formater for SPSS og Stata, lastes ned. I tillegg kan en syntaksfil for SPSS og en do-fil for Stata lastes ned. Disse filene kan benyttes til å gjøre de fleste statistiske analysene i boka. På nettstedet finnes det en lenke til eksamensoppgaver med sensurveiledninger til innføringsemnet «SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode» ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Til slutt vil jeg takke alle som har kommet med kommentarer og tips til forbedringer, eller som har rapportert feil i de tidligere utgavene av boka. Trondheim, juni 2018 Kristen Ringdal

Forskningsprosessen

Grunnleggende innsikt i forskningsprosessen er nødvendig for å kunne forstå og vurdere samfunnsvitenskapelig forskning. Det gir også et godt grunnlag for å kunne vurdere påstander om samfunnsforhold som framsettes i mediene. Dette kapittelet begynner med en kort skjematisk oversikt over forskningsprosessen. Deretter følger jeg et forskningsprosjekt gjennom de ulike fasene i forskningsprosessen. Underveis vil grunnleggende begrep bli definert, mens andre bare vil bli overflatisk forklart i denne omgang. Det betyr at en dypere forståelse av stoffet må vente til de ulike temaene blir presentert senere i boka.

En skjematisk oversikt over forskningsprosessen Forskningsprosessen delt opp i seks skjematiske trinn er illustrert på figuren. Dette er et forenklet bilde som skjuler at en ikke sjelden må snu og gå tilbake ett eller flere trinn. I tillegg er det tegnet inn forhold som påvirker de valg som gjøres underveis.

Fra idé til problemstillinger Et forskningsprosjekt begynner gjerne med en idé om et tema det kan være interessant å studere, for eksempel inntektsforskjeller i Norge, eller inntektsforskjeller mellom menn og kvinner. Ideen kan også være en forklaring som er interessant å teste: Inntektsforskjeller mellom menn og kvinner skyldes kjønnssegregering; at menn og kvinner arbeider i ulike yrker og stillinger.

KAPITTEL 1

Hvor kommer ideene fra? Forskerens egen faglige eller politiske interesse spiller en viktig rolle. Faglige interesser kan skapes av erfaring, samt teoretisk og metodisk innsikt. For noen er det viktig at problemstillingene har stor samfunnsmessig relevans ved at de berører viktige samfunnsproblemer. Også brukere eller kunder har ideer til prosjekter de ønsker utført. Dette kalles gjerne oppdragsforskning eller anvendt forskning. Norges forskningsråd og andre finansieringskilder har sine prioriteringer, for eksempel i form av forskningsprogrammer, som kan gi ideer og inspirasjon. Den første fasen i et prosjekt er å foredle den første ideen til en faglig interessant problemstilling. Det sies ofte at forskere må være nysgjerrige og utvikle evnen til å formulere interessante spørsmål. Metodelæren gir oppskrifter både på strukturen i slike spørsmål og på hvordan vi skal forsøke å besvare dem, men ingen kan gi oppskrift på evnen til å stille gode spørsmål. Her spiller kreativitet en stor rolle på bakgrunn av solide kunnskaper i teori og metode. Forskerens interesser

Kunder, brukere

1. Idé

2. Problemstillinger Tidligere forskning og teori

3. Strategi og design

4. Datainnsamling

5. Dataanalyse

6. Rapportering

Figur 1.1 Forskningsprosessen

Etiske vurderinger

Forskningsprosessen

Tidligere forskning og teori er de viktigste hjelpemidlene når problemstillingene skal spisses. Dette gir også ideer til valg av designer og teknikker for datainnsamling og analyse. Litteraturlistene i fagbøker og artikler er viktige inntak når en skal rulle opp både teori og annen forskning på området. Rent konkret går veien fra en grov problemstilling til mer presise problemstillinger via biblioteket. Søk i forskningsbibliotekenes elektroniske registre over bøker og artikler er både nødvendig og nyttig. I denne fasen er det viktig å få en oversikt over den mest relevante foreliggende forskningen. En kan benytte dette til å plukke problemstillinger fra andre forskere, men oversikten kan også benyttes til å komme på sporet av nye og originale forskningsspørsmål. I faglitteraturen finnes det en rekke råd når det gjelder formulering av forskningsspørsmål og problemstillinger.1 For det første kan det være lurt å skille mellom en hovedproblemstilling og underproblemstillinger som presiserer hovedproblemstillingen, i stedet for å lage en liste av likestilte problemstillinger. Det er derfor viktig å legge arbeid i å formulere en interessant hovedproblemstilling. Her kommer de neste rådene til hjelp. Det første er aktualitet, eller samfunnsmessig relevans. Er det som studeres, relevant for et viktig problem i samfunnet? For det andre bør problemstillingen være faglig interessant og gi ny kunnskap. Det har for eksempel liten verdi å bekrefte et etablert funn, for eksempel at det er kjønnsforskjeller i inntekt i Norge. Vi kan likevel utfordre dette funnet ved for eksempel å vise at dette er feil, eller at det ikke gjelder for alle grupper lønnstakere, eller ved å bidra med en ny faktor for å forklare at det er slik. Sagt på en annen måte skal forskning være nyskapende og original. Et prosjekts suksess er i stor grad avhengig av interessante og originale problemstillinger. Originalitet kan skapes ved utvikling av ny teori, ved kombinering av tidligere teorier eller ved anvendelse av teoretiske resonnementer fra et annet forskningsfelt. Et eksempel på det siste er biologiske resonnementer i studier av organisasjoners liv og død. Også metodevalg kan bidra til originalitet ved at nye typer forskningsspørsmål kan stilles. Valg av tidsperiode og sted kan også gi originalitet. Selv om det finnes studier av et tema, vil den første norske undersøkelsen også ha en viss originalitet. Derfor er det viktig allerede

1 Se for eksempel Firebaugh (2008 kap. 1).

KAPITTEL 1

i begynnelsen av et nytt prosjekt å legge vekt på hva prosjektet kan bidra med ut over det andre har gjort. Sist, men ikke minst må problemstillingen være forskbar. Det vi si at det må finnes data eller det kan samles inn data som kan belyse problemstillingen. I noen tilfeller er problemstillingen for vid. Dette kan løses ved å avgrense den slik at problemstillingen kan besvares med den tid og de ressurser som er til rådighet for prosjektet. Problemstillinger kan formes som spørsmål eller som hypoteser. Spørsmålene er åpne, mens hypoteser er påstander om virkeligheten, men begge formene kan ha ulik presisjonsgrad. I tabell 1.1 finnes det eksempler på problemstillinger både i form av spørsmål og hypoteser. Tabell 1.1 Problemstillinger Spørsmål 1a Er det sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt? 2a Er kvaliteten i de sosiale nettverkene i by- og bygdesamfunn forskjellige? 3a Kan det sies noe generelt om årsakene til sosiale revolusjoner? Hypoteser 1b Det er positiv og lineær sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt. 2b Kvaliteten i de sosiale nettverkene i byer er dårligere enn i bygdesamfunn. 3b Hvis levestandarden i et fattig land forverres, vil innbyggerne gjøre revolusjon.

Det første spørsmålet gjelder om det er sammenheng eller korrelasjon mellom utdanningsnivå og inntekt. Dette er langt mer åpent enn den presise formen i hypotesen, der det påstås at sammenhengen er positiv og lineær. Dette betyr at sammenhengen mellom utdanning og inntekt kan beskrives av en lineær funksjon (se kapittelet om regresjonsanalyse). En positiv sammenheng betyr i tillegg at jo høyere utdanningsnivå, jo høyere inntekt. Den andre problemstillingen gjelder forskjeller mellom by og bygd med hensyn til kvaliteten i sosiale nettverk. Her er presisjonsnivået i spørsmålet og hypotesen nokså likt. Det tredje eksempelet gjelder årsakene til sosiale revolusjoner, slik som de store revolusjonene i Frankrike, Russland og Kina. Her er det stor forskjell i presisjon mellom spørsmål og hypotese. Faren ved den presise hypotesen er at den kan være irrelevant. En mer åpen tilnærming i utgangspunktet kan være en fordel, spesielt hvis vi ikke har grundig kjennskap til det fenomenet som skal studeres.

Forskningsprosessen

En viktig egenskap ved problemstillinger er hvor generelle de er. Dette angår samfunnsfagenes teoretiske ambisjoner, som blir nærmere diskutert i det neste kapittelet. Historiefaget blir beskrevet som ideografisk, det vil si at målet gjerne er å forklare unike hendelser, mens de fleste samfunnsfagene har mer generell kunnskap som mål. En hovedproblemstilling kan med fordel utformes som en generell hypotese. Fra denne kan en avlede mer avgrensede hypoteser som kan undersøkes mer direkte. La oss begynne i den andre enden med en konkret hypotese og se hvordan den kan gjøres mer generell ved enkle grep. Den første hypotesen angår bare et enkelt saksforhold og er uinteressant for en valgforsker: NN stemte ikke ved stortingsvalget i 2017. La oss anta at NN bare har obligatorisk utdanning. Dette åpner for å utvide hypotesen til å gjelde for denne gruppen av velgere: Velgere med lavt utdanningsnivå hadde lavere valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2017 enn de med høyt utdanningsnivå. Denne hypotesen kan også gjøres mer generell. Den kan utvides både i tid og rom. Referansen til valget i 2017 kan utvides til å gjelde alle valg. Utdanningsnivå kan også erstattes av et mer generelt begrep som sosial status. Dette gir denne hypotesen: Velgere med lav sosial status har lavere valgdeltakelse enn velgere med høy sosial status. Når man ser valg som én blant flere former for politisk aktivitet, kan hypotesen gjøres enda mer generell: Velgere med lav sosial status er mindre politisk aktive enn velgere med høy sosial status. Det er åpenbart at jo mer generell en hypotese er, jo mer fruktbar er den. Den siste hypotesen kan danne utgangspunkt for mange ulike undersøkelser av politisk aktivitet. I tillegg til valg kan den også benyttes til å studere folkeavstemninger, deltakelse i politiske organisasjoner og i demonstrasjoner. Den er formulert for bruk i Norge, men den kan like godt danne utgangspunkt for undersøkelser i andre land, eller for en komparativ undersøkelse.

To grunnbegreper: enheter og variabler Problemstillingene uttaler seg gjerne direkte eller indirekte om de enheter og variabler som en empirisk undersøkelse skal bygges på. I denne boka er enhe-

KAPITTEL 1

tene oftest mennesker, men også virksomheter, organisasjoner, kommuner og land kan være analyseenheter i samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Enhetene beskrives ved hjelp av variabler som kjønn, utdanning og yrke. Hver enhet har en verdi på hver variabel. Det vil si at en person er enten mann eller kvinne, har en bestemt utdanning og har ett av flere yrker. La oss se på enhetene i de tre første forskningsspørsmålene ovenfor. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og inntekt kan best studeres blant lønnstakere, som dermed blir enhetene i en slik inntektsundersøkelse. I tilfeller med sosiale nettverk er det ikke så opplagt hva som er enhetene, men en mulighet er å basere seg på personer også her. En kan også tenke seg nettverk som enheter. I så fall ville en undersøke et utvalg nettverk i de to typene samfunn. I det tredje eksempelet er sosiale revolusjoner enhetene. La oss se på hvilke variabler problemstillingene innebærer. I det første forskningsspørsmålet er to variabler direkte nevnt: utdanningsnivå og inntekt. Det som gjenstår, er å bestemme hvordan de skal måles. I det andre forskningsspørsmålet er bare én variabel konkretisert, om personene eller nett verkene befinner seg i et byeller bygdesamfunn. «Kvaliteten» i de sosiale nettverkene er langt mer diffus. Noe kan tenkes målt i tallform, slik som nettverkets størrelse og kontakthyppighet, mens andre kvaliteter kan være verre å måle. Når det gjelder spørsmålet om årsakene til revolusjoner, kan utfallet, revolusjon eller ikke revolusjon, tolkes som en variabel. Ingen forklaringsvariabler er antydet i spørsmålet, mens forverring i levestandard er nevnt i hypotesen. De som går til slike problemstillinger med utgangspunkt i historisk metode, vil sannsynligvis avvise at det er nyttig å se data som variabler, og vil derfor erstatte disse med beskrivelser av bakgrunnen for revolusjonene før de forsøker å finne fellestrekk.

Valg av forskningsstrategi og design Vi kan skille mellom to forskningsstrategier, en kvantitativ basert på talldata og en kvalitativ basert på tekstdata. Det vil si at mens kvantitativ metode gir beskrivelser av virkeligheten i tall og tabeller, gir kvalitativ metode tekstlige beskrivelser, for eksempel basert på utskrifter fra intervjuer. En kvantitativ forskningsstrategi krever et relativt stort antall enheter, mens en kvalitativ forskningsstrategi kan være basert på få enheter eller informanter. De fleste

Forskningsprosessen

ser pragmatisk på valget mellom en kvantitativ og en kvalitativ forskningsstrategi, mens andre begrunner valget med vitenskapsteoretiske standpunkter. Noen problemstillinger peker klart mot en kvantitativ forskningsstrategi, for eksempel en undersøkelse av sammenhengen mellom utdanningsnivå og inntekt. Andre problemstillinger peker like klart i retning av en kvalitativ forskningsstrategi, for eksempel undersøkelser av beslutningsprosesser i politikk eller i organisasjoner. Kvalitativ metode passer også godt til eksplorerende undersøkelser av fenomener og forhold det i liten grad er forsket på. Forskningsstrategi

Design Eksperimentell Tverrsnitt, ett tidspunkt

Kvantitativ Longitudinell, flere tidspunkt Case, og komparitiv design

Biografisk (narrativ) Fenomenologisk Kvalitativ Empiribasert teori Etnografisk

Figur 1.2 Forskningsstrategi og design

Forskningsspørsmål som kan peke mot kvalitativ metode, begynner gjerne med hva eller hvordan, der formålet er å beskrive, mens spørsmål om forklaringer (hvorfor) trekker i retning av en kvantitativ forskningsstrategi. En design eller et forskningsopplegg er en grov skisse til hvordan en konkret undersøkelse skal utformes. På figur 1.2 er det skilt mellom fem typer kvantitative designer (Bryman, 2012): eksperimentell design, tverrsnittsdesign og longitudinell design, casestudie og komparativ design. Eksperimentell design er den klassiske forskningsdesignen i naturvitenskapene. Eksperimenter er gullstandarden i studier av årsaksforhold, men det stilles sterke krav for troverdige årsaksslutninger. Disse kravene gjør ekte eksperi

KRISTEN RINGDAL

ISBN 978-82-450-2481-4

,!7II2E5-aceibe!

EN H E T OG MANG FOLD

KRISTEN RINGDAL

ENHET OG MANGFOLD Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode

4. utgave