Boken har et oppdatert og omfattende noteapparat med videre henvisninger, og vil være nyttig for advokater, forvaltningen og domstolene i møte med EØS-retten.
Gjermund Mathisen leder avdelingen for konkurranserett og statsstøtte i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Han har tidligere arbeidet i ESAs rettsavdeling, ved EFTA-domstolen, i Europakommisjonen og i Justisdepartementets lovavdeling.
ISBN 978-82-450-2361-9
,!7II2E5-acdgbj!
3. utgave
Halvard Haukeland Fredriksen er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, hvor han primært arbeider med EU/EØS-rettslige spørsmål.
EØS-rett
Boken er skrevet for å gi juridiske studenter en pedagogisk og oppdatert fremstilling av EØS-retten. EØS-retten er kompleks og har utviklet seg vesentlig de seneste årene. Denne utgaven har derfor betydelige endringer sammenlignet med 2. utgave fra 2014. Omfanget er dermed også utvidet, men slik at foreldede eller mindre viktige deler av fremstillingen er tatt ut – for å holde fremstillingen fokusert og aktuell, og for å lette forståelsen av faget.
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked. Denne boken tilbyr en innføring i den materielle EØS-retten med fokus på de grunnleggende reglene om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital. Videre gir boken en gjennomgang av det institusjonelle rammeverket. Sentralt i fremstillingen står forholdet til EU-retten, herunder mekanismene for løpende endring av EØS-avtalen og de særegne metodiske utfordringene som følger av målsettingen om ensartet EU/EØS-rettslig fortolkning. Dessuten omtales EØS-avtalens regler for kontroll med at regelverket etterleves, og de rettslige virkningene av brudd på reglene. Særlig oppmerksomhet er viet reglene om EØS-rettens gjennomføring og gjennomslag i avtalepartenes interne rettssystemer – altså både i EFTA-statene og i EU og EUs medlemsstater.
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
EØS
-rett
3. utgave
EØS
-rett
_EOS-RETT (3.UTG).indb 1
2018-01-08 11:13:50
_EOS-RETT (3.UTG).indb 2
2018-01-08 11:13:51
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
EĂ˜S
-rett
3. utgave
_EOS-RETT (3.UTG).indb 3
2018-01-08 11:13:51
Copyright © 2018 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2361-9 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
_EOS-RETT (3.UTG).indb 4
2018-01-08 11:13:51
FORKORTELSER [A]
Avdeling
[A5]
Avdeling med fem dommere
[A3]
Avdeling med tre dommere
ACER
Agency for the Cooperation of Energy Regulators
All ER
All England Law Reports
BVerfGE
Entscheidungen des Bundesverfassungsgericht
Coreper
Comité des représentants permanents
DG
Directorate-General
EASA
European Aviation Safety Agency
EBA
European Banking Authority
EBOA
EFTA Board of Auditors
EC
The European Community (EF)
ECHA
European Chemicals Agency
ECJ
European Court of Justice (EU-domstolen)
ECLI
European Case Law Identifier
EEA
European Economic Area (EØS)
EEA-CC
Den rådgivende komité for EØS
EEA-JPC
Parlamentarikerkomiteen for EØS
EEAS
European External Action Service
EESC
EUs økonomiske og sosiale utvalg
EF
De(t) europeiske fellesskap
EFTA
European Free Trade Association
EFTA Ct. Rep.
EFTA Court Report
EIOPA
European Insurance and Occupational Pensions Authority
EKSF
Det europeiske kull- og stålfellesskapet
EMD
Den europeiske menneskerettsdomstol
EMEA
European Medicines Agency
EMIR
European Market Infrastructure Regulation
EMK
Den europeiske menneskerettskonvensjon
_EOS-RETT (3.UTG).indb 5
2018-01-08 11:13:51
6
_EOS-RETT (3.UTG).indb 6
EØS-RETT
ESA
EFTA Surveillance Authority
ESMA
European Securities and Markets Authority
EU
Den europeiske union
EØF
Det europeiske økonomiske fellesskap
EØS
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
FKA
Avtale om EFTA-statenes faste komité
FN
De forente nasjoner
FMO
Financial Mechanism Office
IMI
Informasjonssystemet for det indre marked
KOFA
Klagenemnda for offentlige anskaffelser
NT
Norges Traktater
ODA
Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol
OHIM
Office for Harmonization in the Internal Market (Trade Marks and Designs)
OLAF
Office européen de Lutte Antifraude (EUs byrå for bedrageribekjempelse)
Ot.prp.
Odelstingsproposisjon
[P]
Plenum
RG
Rettens Gang
Rt.
Norsk Retstidende
[SK]
Storkammer
St.meld.
Stortingsmelding
St.prp.
Stortingsproposisjon
TEU
Traktaten om Den europeiske union
TEUV
Traktaten om Den europeiske unions virkemåte
[U]
Anke-/kjæremålsutvalget
UD
Utenriksdepartementet
UK
Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland
WTO
World Trade Organization
2018-01-08 11:13:52
FORORD EØS-avtalen er uten sammenligning den største og mest inngripende folkerettslige avtale Norge har inngått. Omfanget gjenspeiler formålet: å integrere EFTA-statene i EUs indre marked. For å håndtere de rettslige utfordringer dette fører med seg på de forskjelligste rettsområder, kreves grunnleggende kjennskap til EØS-avtalens materielle hovedregler om «de fire friheter» så vel som til det institusjonelle rammeverket som er etablert for å gjennomføre og håndheve disse reglene. Uansett hvilke deler av EØS-retten man beskjeftiger seg med, er det videre påkrevet med kjennskap til EØS-rettslig metode og til reglene om EØS-rettens gjennomføring og gjennomslag i nasjonal (norsk) rett. Disse generelle EØS-rettslige spørsmål er emnet for denne boken. På EØS-rettens område går utviklingen fort, og mye har skjedd bare på de fire år som er gått siden andreutgaven av denne boken kom ut i 2014. De EU- og EØS-rettslige følgene av britenes beslutning om å forlate EU («Brexit») er i skrivende stund høyst uklare, men det er klart nok at spørsmålet om Storbritannias fremtidige forhold til EU, EØS og EFTA har aktualisert sider ved EØS-samarbeidet som tidligere ikke har fått nevneverdig oppmerksomhet, og bidratt til økt internasjonal interesse for EØS-avtalen. De siste par årene har dessuten den engelskspråklige EØS-litteraturen fått sårt tiltrengt tilvekst, blant annet i form av Carl Baudenbacher (red.), The Handbook of EEA Law (2016), og Finn Arnesen mfl. (red.), The EEA Agreement – a Commentary (2018). Samtidig er en lang rekke nye EU-rettsakter innlemmet i avtalen, herunder flere av stor prinsipiell betydning – blant annet knyttet til EFTA-statenes deltagelse i ulike EU-byråer. Og EU-domstolen, EFTA-domstolen og Høyesterett har alle kommet med viktige avgjørelser som hører med i en oppdatert fremstilling av EØS-retten. Utover en generell oppdatering har vi foretatt en rekke større og mindre endringer som vi håper bidrar til å sette søkelyset på aktuelle EØS-rettslige utfordringer. Vi har blant annet lagt til et nytt kapittel om den særegne EØSrettslige gjennomføringen av EU-rettens regler om unionsborgerskap, utvidet fremstillingen av spørsmålet om EØS-relevansen av ny EU-lovgivning, og omarbeidet del V om håndhevelse av EØS-retten for å få bedre frem EFTAstatenes deltagelse i det fremvoksende overnasjonale forvaltningssamarbeidet i EU. Boken tar imidlertid ikke opp de mer overordnede demokratiutfordringene som er forbundet med den temmelig spesielle tilknytningsform til EU som
_EOS-RETT (3.UTG).indb 7
2018-01-08 11:13:52
8
EØS-RETT
EØS-avtalen innebærer. Våre ambisjoner er begrenset til å fremstille det rettslige rammeverket som de deltagende EFTA-statene har valgt for å få tilgang til EUs indre marked. Like fullt håper vi at fremstillingen av EØS-avtalens styrker og svakheter kan bidra til at debatten om Norges tilknytning til EU skjer ut fra en mest mulig korrekt forståelse av dagens tilknytningsform. Som de tidligere utgavene er denne utgaven et fellesprosjekt. Ved denne korsvei har vi også fått god hjelp av vit.ass. Selma Taslaman. Resultatet er en bok med færre feil og mangler enn hva vi kunne klart hver for oss, men vi har neppe klart å luke bort alle. Dessuten er det rom for ulike syn på så vel tilnærming som standpunkt til en rekke av de spørsmål vi tar opp. Tilbakemeldinger mottas gjerne på e-post til halvard.fredriksen@uib.no. Bergen/Brussel, desember 2017 Halvard Haukeland Fredriksen
Gjermund Mathisen*
* Gjermund Mathisen er ansatt i ESA, men skriver på egne vegne.
_EOS-RETT (3.UTG).indb 8
2018-01-08 11:13:52
INNHOLD I. EØS-avtalen: Norges integrasjon i EUs indre marked ................ 17 1. Innledning ................................................................................................17 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked ..................17 1.2 EØS-avtalens tilblivelse og første 25 leveår ...........................................19 1.3 EØS-avtalen som en «blandet avtale» ....................................................22 1.4 EØS-avtalens stilling i EU-retten ..........................................................23 2. Om EFTA og EØS ...................................................................................24 3. Oversikt over EØS-avtalens oppbygning og innhold .................................27 3.1 Bakgrunn: oppbygningen av EUs regulering av det indre marked .........27 3.2 EØS-avtalens oppbygning ....................................................................31 3.3 Uskrevne EØS-rettslige prinsipper?.......................................................35 3.4 EØS-avtalen som grunnlag for en egen «rettsorden»? ............................38 3.5 Forholdet mellom EØS-avtalens hoveddel og vedlegg ...........................39 3.6 Hva EØS-avtalen ikke omfatter (og de EØS-rettslige utfordringene det fører med seg) .................................................................................41 3.7 Problemet med «the Widening Gap» ....................................................43 3.8 EØS-avtalens geografiske virkeområde ..................................................44 3.9 Forholdet til WTO-regimet og bilaterale frihandelsavtaler ....................46 3.10 EØS-finansieringsordningene ...............................................................48 4. Homogenitetsprinsippet ...........................................................................49 5. Gjensidighet som grunnleggende EØS-rettslig prinsipp? ...........................55 6. Om denne boken ......................................................................................57
II. Den materielle EØS-retten ....................................................... 59 1. Det indre marked – en introduksjon .........................................................59 2. Oversikt over den materielle EØS-retten ...................................................64 2.1 Forbudet mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet .....................64 2.2 De fire friheter: fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital....66 2.3 Konkurransereglene ..............................................................................67 2.3.1 Innledning ......................................................................................67 2.3.2 Konkurransereglene for foretak .......................................................67 2.3.3 Statsstøttereglene .............................................................................69
_EOS-RETT (3.UTG).indb 9
2018-01-08 11:13:52
10
EØS-RETT
2.4 Anbudsregelverket ................................................................................72 2.5 Immaterialrett ......................................................................................73 2.6 Markedsregelverkets indre sammenheng og samlede rekkevidde ...........75 2.7 Utfyllende og tilgrensende regler – bredden i den materielle EØS-retten...78 2.8 Særlig om rettigheter til personer som ikke er økonomisk aktive ...........80 3. Nærmere om de fire friheter ......................................................................88 3.1 Innledning – om den videre fremstillingen ...........................................88 3.2 Utgangspunktet: EØS-avtalen forbyr restriksjoner på de fire friheter ....89 3.3 Virkeområde.........................................................................................90 3.3.1 Forholdet til særregulering – spesielt i form av harmonisering ved direktiver og forordninger .........................................................90 3.3.2 Grunnfrihetene gjelder bare i situasjoner med EØS-tilknytning ......93 3.3.3 Grunnfrihetene gjelder ikke alle varer ..............................................95 3.3.4 Utøvelse av offentlig myndighet er unntatt......................................96 3.3.5 Avgrensning mot misbruk av grunnfrihetene ...................................97 3.3.6 Hvilken frihet? ................................................................................98 3.4 Restriksjonsbegrepet ...........................................................................100 3.4.1 Det offentliges tiltak som restriksjoner ..........................................100 3.4.2 Privates tiltak som restriksjoner .....................................................102 3.4.3 Direkte diskriminerende tiltak.......................................................103 3.4.4 Indirekte diskriminerende tiltak ....................................................104 3.4.5 Tiltak som ikke diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet .............107 3.4.6 Mer om grensene for restriksjonsbegrepet......................................110 3.5 Forbehold for forskjellsbehandling som kan forklares med objektive forskjeller............................................................................................112 3.6 Rettferdiggjøring av restriksjoner ........................................................114 3.6.1 Innledning ....................................................................................114 3.6.2 Legitime formål.............................................................................115 3.6.3 Proporsjonalitet .............................................................................119 3.6.3.1 Innledning ................................................................................119 3.6.3.2 Egnethet ...................................................................................119 3.6.3.3 Nødvendighet ...........................................................................121 3.6.3.4 Forholdsmessighet i snever forstand ..........................................127 3.6.3.5 Nærmere om forholdet mellom nødvendighet og forholdsmessighet i snever forstand ......................................129 3.6.3.6 Rettssikkerhetsprinsippet som skranke ......................................130 3.6.3.7 Bevisspørsmål ...........................................................................132
III. Institusjonene ....................................................................... 137 1. Innledning – topilarsystemet ...................................................................137 2. EU-pilaren ..............................................................................................140 2.1 EU-institusjonene som EØS-organer ..................................................140 2.2 Det europeiske råd..............................................................................140
_EOS-RETT (3.UTG).indb 10
2018-01-08 11:13:52
INNHOLD
11
2.3 Europaparlamentet .............................................................................142 2.4 Rådet ..................................................................................................144 2.5 Kommisjonen .....................................................................................146 2.6 EUs utenrikstjeneste (EEAS) ..............................................................150 2.7 EU-byråer...........................................................................................152 2.8 EU-domstolen ....................................................................................153 3. Felles EØS-organer .................................................................................161 3.1 EØS-rådet ..........................................................................................161 3.2 EØS-komiteen ...................................................................................162 3.3 Andre felles EØS-organer ...................................................................163 4. EFTA-pilaren ..........................................................................................164 4.1 EFTA-statenes faste komité ................................................................164 4.2 Rådgivende EFTA-organer .................................................................167 4.3 EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ........................................................168 4.4 EFTA-domstolen ................................................................................170 4.5 EFTAs revisjonsråd (EBOA) ...............................................................175
IV. Løpende endring av EØS-avtalen ........................................... 177 1. Forutsetningen om dynamisk homogenitet .............................................177 2. Bakgrunn: endring av den EØS-relevante EU-retten ...............................178 3. EFTA-statenes mulighet for å påvirke utviklingen av den EØS-relevante EU-retten ........................................................................180 4. Alternativene for endring av EØS-avtalen ...............................................184 5. Endring av EØS-avtalen gjennom nye avtaler mellom avtalepartene .......185 6. EØS-komiteens kompetanse til å endre EØS-avtalen ..............................185 6.1 Endring av avtalens vedlegg ................................................................185 6.2 Endring av utvalgte protokoller ..........................................................186 6.3 Spørsmålet om EØS-relevans ..............................................................186 6.4 EØS-komiteens kompetanse til å modifisere rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen ............................................................192 6.5 EØS-komiteens kompetanse til å utvikle samarbeidet på nye områder – EØS-avtalens del VI og protokoll 31 .................................193 6.6 EØS-komiteens kompetanse til å påvirke tolkningen av EØS-avtalen ...................................................................................196 6.7 EØS-komiteens kompetanse – juss eller politikk? ...............................197 7. Vetoretten ...............................................................................................200 8. Utfordringer knyttet til forsinket endring av EØS-avtalen.......................203 9. Forenklede prosedyrer på matvare- og veterinærfeltet ..............................206 10. Midlertidige endringer av EØS-avtalen ...................................................207 11. Stortingets rolle ved endring av EØS-avtalen ..........................................208 12. Endring av EØS-avtalen gjennom dynamisk fortolkning ........................210 13. Oppdatering av EØS-avtalens hoveddel? .................................................214
_EOS-RETT (3.UTG).indb 11
2018-01-08 11:13:52
12
EØS-RETT
V. Håndhevelse og kontroll – EØS-rettens voktere ...................... 217 1. Hovedregelen: nasjonal håndhevelse av EØS-retten ................................217 2. EØS-rettslige krav til nasjonale forvaltningsmyndigheter og nasjonal forvaltningsrett .......................................................................................219 2.1 Utgangspunktet: EØS-statenes forvaltningsrettslige autonomi ............219 2.2 Forbudet mot nasjonalitetsbasert diskriminering og restriksjoner på de fire friheter ................................................................................220 2.3 Forvaltningen som adressat for den EØS-rettslige lojalitetsplikten – ekvivalensprinsippet, effektivitetsprinsippet og kravet til god forvaltning ..........................................................................................221 2.4 Lojalitetsplikten og overnasjonalt forvaltningssamarbeid i EU/EØS – gjensidig anerkjennelse og gjensidig tillit ............................................224 2.5 Sekundærrett med krav om og til bestemte forvaltningsorganer ..........225 2.6 Sekundærrett med krav til samarbeid med forvaltningsmyndigheter fra andre EØS-stater og Kommisjonen/ESA .......................................228 2.7 Andre saksbehandlingsregler fastsatt i sekundærretten.........................231 3. Overnasjonal kontroll med nasjonal gjennomføring og håndhevelse av EØS-retten .........................................................................................232 3.1 Kommisjonens og ESAs generelle kontroll med EU/EØS-statene .......232 3.2 Forsterket overnasjonal kontroll med nasjonale myndigheters etterlevelse av EØS-retten på visse områder ........................................235 4. Overnasjonal håndhevelse av EØS-retten direkte overfor private .............239 4.1 Innledning..........................................................................................239 4.2 Konkurranseretten ..............................................................................240 4.3 Statsstøtteretten ..................................................................................242 4.4 Overnasjonal håndhevelse direkte overfor private på andre områder.....243 5. Samarbeid mellom Kommisjonen og ESA...............................................247 6. Private som voktere av EØS-avtalen?.......................................................250
VI. EØS-domstolene ................................................................... 253 1. Innledning: ikke én, men mange EØS-domstoler ...................................253 2. Prinsippet om effektiv rettsbeskyttelse .....................................................255 3. EØS-rettslige krav til nasjonal prosessrett ................................................257 4. Tolkningsspørsmål fra nasjonale domstoler .............................................260 4.1 Forhåndsavgjørelser fra EU-domstolen etter TEUV artikkel 267 ........260 4.2 Rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen etter ODA artikkel 34 .....265 5. Traktatbruddssøksmål .............................................................................275 6. Ugyldighetssøksmål ................................................................................278 7. Passivitetssøksmål....................................................................................281 8. Erstatningssøksmål..................................................................................282 9. Tvisteløsning ved uenighet mellom EU og en eller flere av EFTA-statene .....................................................................................283 10. Avslutning: Er rettsbeskyttelsen i EFTA-pilaren god nok? .......................287
_EOS-RETT (3.UTG).indb 12
2018-01-08 11:13:52
INNHOLD
13
VII. EØS-rettslig metode ............................................................ 291 1. EØS-avtalen og folkerettslige tolkningsregler ..........................................291 2. Fortolkning av felles EØS-regelverk – en tolkningsprosess i to trinn .......294 3. Første trinn: EU-rettslig metode .............................................................295 3.1 Autonom og ensartet fortolkning........................................................295 3.2 Flerspråklighet – opptil 24 språkversjoner...........................................296 3.3 Kontekstuell og formålsorientert fortolkning ......................................298 3.4 Nærmere om kontekstuell fortolkning ................................................299 3.4.1 Fra umiddelbar kontekst til fortolkning i lys av hele EU-retten .....299 3.4.2 Tolkning i lys av primærretten .......................................................300 3.4.3 Tolkning i lys av sekundærrettens hierarkiske oppbygning .............303 3.4.4 Tolkning i lys av EUs internasjonale forpliktelser ..........................304 3.4.5 Fortalene .......................................................................................305 3.4.6 Forarbeider....................................................................................306 3.4.7 Etterarbeider .................................................................................307 3.5 Nærmere om formålsorientert fortolkning ..........................................308 3.6 Spesielle uttrykk for kontekstuell og formålsorientert fortolkning .......311 3.6.1 Utvidende fortolkning av hovedregler – snever fortolkning av unntak ......................................................................................311 3.6.2 Effet utile som tolkningsprinsipp ..................................................313 3.7 Fastleggelse og fortolkning av alminnelige EU-rettslige prinsipper ......314 3.8 EU-domstolens avgjørelser som prejudikater ......................................315 3.8.1 EU-domstolen som prejudikatdomstol ..........................................315 3.8.2 Tolkning av EU-domstolens avgjørelser .........................................316 3.8.3 Nærmere om ulike språkversjoners betydning ved fortolkningen av avgjørelsene ..............................................................................318 3.8.4 Nærmere om avgjørelsenes prejudikatverdi....................................321 3.8.5 Betydningen av generaladvokatenes innstillinger ...........................322 3.8.6 Betydningen av praksis fra EFTA-domstolen og Underretten ........323 4. Annet trinn: overføring av den EU-rettslige løsningen til EØS-retten .....325 4.1 Homogenitetsprinsippet som bindeledd .............................................325 4.2 Betydningen av den islandske og den norske ordlyden av EØS-bestemmelser .........................................................................326 4.2.1 Homogenitetsprinsippet og EØS-spesifikke språkversjoner ...........326 4.2.2 EFTA-domstolen og flerspråklige EØS-bestemmelser....................327 4.3 Betydningen av avtalepartenes forutsetninger og forventninger...........329 4.4 Avvikende tolkning på grunn av forskjeller i virkeområde og formål mellom EU- og EØS-retten?...............................................................330 4.5 Nærmere om endringer i EUs regelverk uten tilsvarende endringer i EØS-regelverket – suverenitet og rettssikkerhet ................................333 5. Nærmere om rettspraksis fra EU-domstolen, EFTA-domstolen og nasjonale domstoler............................................................................335 5.1 Tilfeller av motstrid mellom EU-domstolens og EFTA-domstolens fortolkninger av EØS-retten ...............................................................335
_EOS-RETT (3.UTG).indb 13
2018-01-08 11:13:52
14
EØS-RETT
5.2 Er EFTA-domstolen «mer katolsk enn paven»? ...................................339 5.3 Fortolkning av EFTA-domstolens flerspråklige rettspraksis .................341 5.4 Betydningen av praksis fra EFTA-statenes øverste domstoler ..............342 6. Norske domstolers fortolkning av EØS-avtalen .......................................344
VIII. Gjennomføring og gjennomslag – EØS-retten i nasjonal rett ..................................................................... 351 1. Bakgrunn: EØS-avtalens stilling i EU-retten ...........................................351 2. Gjennomføring og gjennomslag i EFTA-pilaren – homogenitetsprinsippets betydning.........................................................355 3. Lovgivers gjennomføring av EØS-retten i nasjonal rett – inkorporasjon og transformasjon ...................................................................................358 3.1 Innledning..........................................................................................358 3.2 Gjennomføringen av EØS-avtalens hoveddel ved inkorporasjon .........359 3.3 Gjennomføring av forordninger – krav om inkorporasjon ..................363 3.4 Gjennomføring av direktiver ved transformasjon ................................367 3.5 Gjennomføring av beslutninger ..........................................................371 3.6 EØS-rettens krav til nasjonale sanksjoner ...........................................372 3.7 Forvirkninger av rettsakter som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen ....375 3.8 Forskuttert gjennomføring..................................................................377 4. Gjennomføring ad tolkningsvei: EØS-konform fortolkning av nasjonal rett ........................................................................................378 4.1 Bakgrunn: EU-rettens krav på EU-konform fortolkning av nasjonal rett ...................................................................................378 4.2 EØS-rettens krav på EØS-konform fortolkning av nasjonal rett .........383 4.3 Presumpsjonsprinsippet ......................................................................387 4.4 Nærmere om EØS-rettens plass ved tolkning av norsk rett .................391 5. Gjennomførte EØS-reglers gjennomslag i nasjonal rett ...........................392 5.1 Bakgrunn: EU-rettens krav på forrang ................................................392 5.2 EØS-rettens krav på å gå foran nasjonal lov ........................................393 5.2.1 Innledning ....................................................................................393 5.2.2 EØS-avtalens protokoll 35 ............................................................394 5.3 Fortrinnsbestemmelsen i EØS-loven § 2 .............................................396 5.4 Gjennomførte EØS-reglers gjennomslag hos nasjonale forvaltningsmyndigheter .....................................................................403 5.5 Særlig om plikt til å reprodusere visse forvaltningsavgjørelser fra EU .....404 5.6 Forfatningsrettslige skranker? ..............................................................404 6. Meldeplikter som virkemiddel for å sikre EØS-retten gjennomslag i nasjonal rett ..........................................................................................407 7. Ikke-gjennomførte EØS-reglers gjennomslag i nasjonal rett ....................410 7.1 Innledning..........................................................................................410 7.2 Bakgrunn: EU-rettens prinsipp om direkte virkning ...........................411 7.3 Et EØS-rettslig prinsipp om direkte virkning? ....................................414
_EOS-RETT (3.UTG).indb 14
2018-01-08 11:13:52
INNHOLD
15
7.4 Rettsområder med generelle folkerettsreservasjoner .............................417 7.5 Sikrer norsk rett EØS-retten direkte virkning også på andre rettsområder? ............................................................................418 8. Gjennomføring og gjennomslag i tilfeller med overnasjonal håndhevelse ............................................................................................421 9. Krav på tilbakebetaling av EØS-stridig oppkrevde skatter og avgifter ......423 10. Statenes erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten ...............................424 10.1 Innledning..........................................................................................424 10.2 EØS-ansvarets grunnlag, og forholdet til det EU-rettslige erstatningsansvaret ..............................................................................425 10.3 EØS-ansvarets anvendelsesområde ......................................................429 10.4 Ansvarsvilkårene .................................................................................430 10.5 EØS-ansvarets forhold til etablert norsk erstatningsrett ......................437
IX. Litteraturliste og registre ....................................................... 439 1. Litteraturliste ..........................................................................................439 2. Rettspraksis .............................................................................................447 3. Stikkordregister .......................................................................................457
_EOS-RETT (3.UTG).indb 15
2018-01-08 11:13:52
_EOS-RETT (3.UTG).indb 16
2018-01-08 11:13:52
I. EØS-AVTALEN: NORGES INTEGRASJON I EUS INDRE MARKED 1. Innledning 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked EØS-avtalen er en folkerettslig avtale som integrerer EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge i EUs indre marked. Formålsangivelsen i avtalens artikkel 1 sier riktignok ikke dette rett ut – her er det snakk om å opprette «et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde» for å «fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene». Også det at avtalepartene ikke bare er EFTA-statene og EU, men også alle EUs medlemsstater, kan gi et misvisende inntrykk av avtalen som en «grand multilateral agreement between equals». I realiteten er imidlertid EØS-avtalen en «de facto bilateral ‘one-way street’ agreement» som knytter de tre EFTA-statene til EUs indre marked.1 Dette fremgår allerede av avtalens egen bruk av karakteristikken «assosieringsavtale» i hoveddelens artikkel 1. EØS-avtalen gjør Island, Liechtenstein og Norge til assosierte medlemmer av EUs indre marked.2 EØS-avtalens overordnede formål om integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked kommer tydelig til uttrykk i praksis fra EU-domstolen og
1 2
_EOS-RETT (3.UTG).indb 17
Bull 2010, s. 325. Tilsvarende også Christiansen 1995, s. 3. EUs hjemmelsgrunnlag for å inngå slike assosieringsavtaler finnes nå i TEUV artikkel 217. Teori og praksis knyttet til denne bestemmelsen (og dens forløper i EF-traktaten artikkel 310) gir verdifull innsikt i EUs tilnærming til EØS-avtalen.
2018-01-08 11:13:52
18
EØS-RETT
EFTA-domstolen. I en viktig plenumsdom fra 2003, i sak C-452/01 Ospelt, formulerte EU-domstolen seg slik: «Et af hovedformålene med EØS-aftalen er […] at opnå den videst mulige gennemførelse af den frie bevægelighed for varer, personer, tjenesteydelser og kapital inden for hele EØS, således at det indre marked, der består på Fællesskabets område, kan blive udstrakt til EFTA-staterne.»3
EFTA-domstolen fulgte opp i sak E-1/03 ESA mot Island: «The aim of the EEA Agreement […] is the realisation of the four freedoms within the whole of the European Economic Area, so that the internal market is extended to the EFTA States.»4
Det er likevel ikke slik at EØS-avtalen omfatter alle EUs regler om det indre marked. EFTA-statene er ikke en del av EUs tollunion, med dens felles tollsatser og felles handelspolitikk overfor tredjeland, og EØS-avtalen omfatter heller ikke EUs harmonisering av indirekte skatter og avgifter, EUs felles marked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk eller EUs fiskeripolitikk og det felles markedet for fisk og andre produkter fra havet. Særlig unntakene for landbruk og fiskeri er viktige for å forstå hvordan EFTA-statene kunne akseptere en avtale som gir dem svært liten innflytelse på utformingen av spillereglene for det indre marked – på et overordnet plan kan EØS-avtalen betraktes som et kompromiss hvor EU godtok en form for «kirsebærplukking» fra EFTA-statene når det gjelder EØS-avtalens saklige virkeområde, men hvor EFTA-statene til gjengjeld måtte gi avkall på reell medbestemmelsesrett over den fremtidige utviklingen av det felles EU/EØS-regelverket. Dette er en viktig grunn til at det er svært vanskelig å vurdere om EØS-avtalen er en «god» eller «dårlig» avtale for EFTA-statene – avtalens kritikere vil hevde at EØS-avtalens demokratiske underskudd ikke kan oppveies av begrensningene i avtalens anvendelsesområde, mens avtalens forsvarere kan innvende at det ikke er noen andre (hverken medlemsstater eller tredjeland) som har fått skreddersy tilgangen til det indre marked på samme vis som de tre EFTA-statene som er parter til EØS-avtalen.
3 4
_EOS-RETT (3.UTG).indb 18
Sak C-452/01 [P] Ospelt, avsnitt 29. EU-domstolen har senere gjentatt denne formuleringen i en rekke saker. Sak E-1/03 ESA mot Island, avsnitt 27.
2018-01-08 11:13:52
I. EØS-AVTALEN: NORGES INTEGRASJON I EUS INDRE MARKED
19
1.2 EØS-avtalens tilblivelse og første 25 leveår En generell redegjørelse for EUs og EFTAs historie faller utenfor rammene for denne boken.5 I den utstrekning den historiske bakgrunnen er av betydning for å forstå gjeldende EØS-rett, vil den bli omtalt underveis. En kortfattet oversikt over EØS-avtalens unnfangelse, fødsel og 25 første leveår er likevel på sin plass.6 EØS-avtalens bakgrunn finnes i det daværende EFs arbeid utover 1980-tallet med å etablere et indre marked innen 1993, basert på fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer («de fire friheter»), og med harmonisering av krav og regler som ellers kunne bremse den frie handelen med varer og tjenester over landegrensene. Målsettingen var større økonomisk vekst internt i EF, men også å sikre europeiske bedrifter økt internasjonal konkurranseevne gjennom stordriftsfordeler i et stort marked med ensartede regler. For de daværende EFTA-statene, Finland, Island, Norge, Sveits, Sverige og Østerrike,7 representerte utviklingen en utfordring: Med sine relativt små, åpne og eksportavhengige økonomier var de etter hvert blitt mer avhengige av likeverdig adgang til EF-markedet enn de fleste EF-medlemmene, som hadde større hjemmemarkeder å falle tilbake på.8 Den norske regjeringens stortingsproposisjon om samtykke til å ratifisere EØS-avtalen reflekterer denne oppfatningen: «Gjennomføringen av EFs indre marked medfører at medlemslandene fjerner barrierer for det økonomiske samkvem seg imellom. Felles regler for bytte av varer og tjenester samt for bevegelighet for personer og kapital, skal være gjennomført i EF 1. januar 1993. Det felles regelverk tar sikte på å fjerne ulikhetene i landenes nasjonale lovgivning og gjennomføre prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling basert på nasjonalitet. Den økende tyngde handel med tjenester har fått i de økonomiske forbindelser, og EFs nye regelverk for det indre marked innebærer at Norges interesser ikke lenger vil være tilstrekkelig ivaretatt gjennom EFTA-konvensjonen og våre frihandelsavtaler med EF, som hovedsakelig regulerer varebytte.»9
Prosessen som ledet frem til EØS-avtalen, ble innledet med den såkalte Luxembourg-erklæringen i 1984, da EF, EFs medlemsstater og EFTA-statene gav 5
6 7 8 9
_EOS-RETT (3.UTG).indb 19
Litteraturen om EUs historie er overveldende. En oppdatert rettshistorisk skisse tilbys av Craig og de Búrca 2015, kapittel 1 («The development of European Integration»). For EFTAs vedkommende gir Bryn og Einarsson 2010 en grundig innføring. En kortfattet fremstilling av organisasjonens historie er fritt tilgjengelig på EFTAs informative nettside www.efta.int. NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU, s. 49–63, gir en grundig redegjørelse for EØS-avtalens tilblivelse. EFTA anno 1986, dvs. etter at Portugal hadde gått inn i EF og Finland var tatt opp som fullverdig EFTA-medlem. Jf. St.meld. nr. 27 (2001–2002) s. 14. St.prp. nr. 100 (1991–1992) s. 9.
2018-01-08 11:13:52
20
EØS-RETT
uttrykk for et ønske om å etablere «a dynamic European economic space».10 Dette innledet en prosess der EFTA-statene deltok i EFs møysommelige arbeid med å avvikle tekniske handelshindringer innenfor ulike sektorer. Begge sider erkjente imidlertid etter hvert at fullverdig deltagelse i EFs indre marked ville kreve et større og mer helhetlig grep. I januar 1989 lanserte den daværende presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, et forslag om et strukturert partnerskap som åpnet for at EFTA-landene, som på dette tidspunktet samlet utgjorde EFs i særklasse viktigste handelspartnere, kunne delta i det indre marked uten å være med i det politiske samarbeidet i EF. EFTA-statene svarte positivt. Etter et drøyt år med forberedende drøftelser ble formelle forhandlinger igangsatt i 1990 og gjennomført i løpet av to år.11 EØS-avtalen ble undertegnet i Porto i Portugal den 2. mai 1992. Avtaleparter var på den ene siden de syv EFTA-statene Finland, Island, Liechtenstein,12 Norge, Sveits, Sverige og Østerrike, og på den andre siden det daværende EF sammen med dets tolv medlemsstater Belgia, Danmark, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (heretter omtalt med den engelske forkortelsen UK).13 Avtalen var ment å tre i kraft 1. januar 1993, men etter at den ble avvist av sveitsiske velgere i en folkeavstemning, førte påkrevde justeringer til ett års forsinkelse. For Liechtenstein, med særlig nær tilknytning til nabolandet – inkludert en tollunion –, innebar sveitsernes nei dessuten at EØS-deltagelsen måtte vente til et senere tidspunkt (se videre nedenfor). Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, var det derfor bare for fem av de syv EFTA-statene. Allerede før undertegningen av EØS-avtalen hadde den politiske situasjonen i Europa endret seg radikalt. Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning gjorde at stormaktspolitikk ikke lenger hindret de nøytrale EFTA-statene Finland, Sverige og Østerrike i å søke om medlemskap i EU. Også Norge søkte om medlemskap – for fjerde gang.14 Medlemskapsforhandlinger ble innledet i 1993, og tiltredelsesavtalene ble undertegnet sommeren 1994, bare et halvt år etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Etter folkeavstemninger i søkerlandene ble som kjent Norge stående utenfor EU, mens Finland, Sverige og Østerrike ble medlemmer fra 1. januar 1995. Med seg tok de om lag fire femtedeler av befolkningen, produksjonen og handelen fra EFTA-pilaren.15
10 11 12 13 14 15
_EOS-RETT (3.UTG).indb 20
Erklæring av 9. april 1984. Se European Yearbook 1984 (EFTA 7 D). Politisk enighet om et avtaleutkast ble oppnådd allerede i oktober 1991, men utkastet måtte reforhandles etter at EU-domstolen i Uttalelse 1/91 EØS I slo fast at planen om en felles EØS-domstol var uforenlig med EF-traktaten (se nærmere om dette i kapittel VI). Liechtenstein ble tatt opp som fullverdig medlem av EFTA i 1991. I tillegg var også Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF) part i avtalen frem til EKSF-traktatens opphør i 2002 (da EKSF ble absorbert av EF). De to første søknadene fra henholdsvis 1962 og 1967 ble blokkert som en sidevirkning av fransk motstand mot britisk EF-medlemskap. Den tredje fra 1970 ledet til en tiltredelsesavtale som deretter ble avvist av norske velgere i en folkeavstemning i 1972. Jf. St.meld. nr. 27 (2001–2002) s. 15–16.
2018-01-08 11:13:52
I. EØS-AVTALEN: NORGES INTEGRASJON I EUS INDRE MARKED
21
Tilbake i EFTA-pilaren av EØS var bare Island og Norge, inntil Liechtenstein (med om lag 38 000 innbyggere) kom til med virkning fra 1. mai 1995. Senere har EU-pilaren i EØS vokst med EUs utvidelser. I mai 2004 ble de ti nye EU-statene Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn samtidig parter i EØS-avtalen, og med virkning fra august 2007 fulgte også Bulgaria og Romania med inn i EØS.16 Nok en endring i partsforholdet fant sted i desember 2009 da EU gjennom Lisboa-traktatens ikrafttredelse erstattet og etterfulgte EF.17 Med virkning fra 12. april 2014 kom også Kroatia med i EØS.18 Sommeren 2016 stemte et flertall av britiske velgere for britisk utmeldelse av EU («Brexit»). UK iverksatte deretter – 29. mars 2017 – prosedyren under EU-traktaten artikkel 50 som, dersom alt går etter planen, vil føre til at UK, som første medlemsstat noensinne, trer ut av EU i mars 2019. I skrivende stund må UKs fremtidige forhold til EU, EFTA og EØS betegnes som høyst uavklart. Før «Brexit» har EØS 31 medlemsstater og et samlet innbyggertall som nærmer seg 520 millioner mennesker. Britisk utmeldelse av EU og EØS vil føre til en merkbar reduksjon både av folketall og økonomisk størrelse, men også uten UK vil EØS utgjøre verdens største felles marked. Det kan tilføyes at Island i 2009, i kjølvannet av finanskrisen som rammet landet hardt, søkte om overgang fra EFTA-pilaren til fullt EU-medlemskap. Søknaden ble imidlertid lagt på is i 2013, og utsiktene til islandsk EU-medlemskap fremstår for tiden som små. Spørsmålet om EØS-avtalen vil kunne videreføres med bare to land tilbake i EFTA-pilaren, er derfor ikke lenger så aktuelt som tidligere. For å forstå hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis, er det grunn til å merke seg at styrkeforholdet mellom antall stater i EFTA-pilaren og EU-pilaren har gått fra nesten sammenlignbare 7:12 da avtalen ble fremforhandlet, til dagens 3:28. Målt i antall innbyggere er forskjellen enda mye større: EFTA-statenes samlede innbyggertall på om lag 5,6 millioner utgjør bare en drøy prosent av EUs totale befolkning (før «Brexit»). Eventuelle nye utvidelser av EØS må dessuten primært forventes i form av nye EU-medlemmer, selv om det i kjølvannet av «Brexit»-avstemningen i 2016 er enkelte både i Skottland, Nord-Irland, England og EU som har tatt til orde for EFTA og EØS som et alternativ for å sikre fortsatt tilgang til EUs indre marked, enten for Skottland og/eller Nord-Irland alene eller som en overgangsordning for hele UK frem til man får på plass nye frihandelsavtaler med EU. Etter EØS-avtalen artikkel 128 nr. 1 «skal» enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part i EØS-avtalen, mens Sveits og enhver europeisk stat som blir medlem av EFTA, «kan» søke om det samme. EU fører for tiden
16 17 18
_EOS-RETT (3.UTG).indb 21
Bulgaria og Romania kom med i EU fra 1. januar 2007. Derfor er det nå EU som er part i EØS-avtalen, selv om det i avtaleteksten fremdeles står «Det Europeiske Fellesskap». Kroatia ble EU-medlem 1. juli 2013.
2018-01-08 11:13:52
22
EØS-RETT
(høsten 2017) mer eller mindre reelle medlemskapsforhandlinger med Albania, Makedonia, Montenegro, Serbia og Tyrkia. Bosnia-Hercegovina og Kosovo har status som potensielle medlemskapskandidater.19 Utsiktene til tilvekst i EFTA-pilaren er mindre. Tanken på EØS som en mulig tilknytningsform til det indre marked for småstater som Andorra, Monaco og San Marino er nå oppgitt av EU – blant annet som følge av norsk motstand mot en slik løsning. Færøyene har sondert mulighetene for medlemskap i EFTA og deltagelse i EØS, men den omstendighet at Færøyene ikke er en selvstendig stat, gjør dette vanskelig. Det samme gjelder forslagene om EØS som et alternativ for å sikre Skottland og/eller Nord-Irland fortsatt tilgang til det indre marked etter «Brexit» – dette er bare mulig dersom UK som sådan legger til rette for en slik løsning, noe som fremstår som temmelig uaktuelt. Risikoen for at hele UK skal ende opp i EFTA-pilaren av EØS, fremstår som liten, i hvert fall om man ser bort fra et mulig midlertidig EØS-medlemskap som en kriseløsning frem til UK og EU får på plass nye frihandelsavtaler; kombinasjonen av overnasjonale kontrollorganer, tilnærmet samme frie bevegelighet av personer som i EU-retten, ikke ubetydelige finansielle bidrag til EU og mangelen på innflytelse på utviklingen av markedsregelverket gjør EØS-avtalen lite attraktivt for britene. Heller ikke Sveits synes å betrakte EØS som en attraktiv modell. For Norge er dette unektelig et tankekors.
1.3 EØS-avtalen som en «blandet avtale» For EU og EUs medlemsstater er EØS-avtalen en såkalt blandet avtale («mixed agreement»). Part i avtalen er ikke bare EU som sådan, men også hver enkelt medlemsstat. I et EU-rettslig perspektiv forutsetter dette at avtalen omfatter forhold som går utover EUs enekompetanse til å inngå folkerettslige avtaler som berører eksisterende EU-regler, jf. TEUV artikkel 3 nr. 2.20 Hvilke deler av EØS-avtalen dette skulle være, er imidlertid ikke åpenbart.21 Opprinnelig mente Kommisjonen at avtalen kunne inngås alene mellom EU (den gangen EF og EKSF) og EFTA-statene. Først på et sent stadium i forhandlingene ble det klart at også EUs medlemsstater skulle være parter. Størstedelen av EØS-avtalen, herunder alle bestemmelser som gjelder det indre marked, faller innunder EUs kompetanse til å inngå assosieringsavtaler med tredjeland, se TEUV artikkel 217, jf. artikkel 3 nr. 2. EØS-komiteens løpende arbeid med å innlemme nye EØS-relevante EU-rettsakter i EØS-avtalen må forstås i lys av dette. EØS-komiteens beslutninger er en forenklet form
19 20 21
_EOS-RETT (3.UTG).indb 22
Se nærmere Kommisjonens egen nettside for utvidelse av EU: https://ec.europa.eu/ neighbourhood-enlargement. TEUV artikkel 3 nr. 2 kodifiserer rettspraksis fra EU-domstolen, jf. særlig den grunnleggende sak 22/70 ERTA, avsnitt 22. Nærmere om dette Bull 2010, s. 320–330, og Vedder, «The EEA in the Union’s Legal Order» i Arnesen mfl. (red.) 2017, avsnitt 26–35.
2018-01-08 11:13:52
I. EØS-AVTALEN: NORGES INTEGRASJON I EUS INDRE MARKED
23
for internasjonale avtaler mellom EU og EUs medlemsstater på den ene siden og de EFTA-statene som er part i EØS-avtalen på den andre siden.22 Det er EU-rettens regler om EUs kompetanse til å inngå folkerettslige avtaler som gjør at EU kan forplikte seg selv og medlemsstatene overfor EFTA-siden. Den eneste praktiske følgen av at EØS-avtalen er en blandet avtale, er at endringer i avtalens hoveddel, herunder utvidelser av antall avtaleparter, må godkjennes også av samtlige EU-stater – med etterfølgende, og erfaringsmessig tidkrevende, ratifisering i samsvar med nasjonal rett. Med dette forbeholdet er EØS-avtalen for alle praktiske formål en bilateral assosieringsavtale mellom EU på den ene siden og de tre deltagende EFTA-statene på den andre.23 Lisboa-traktaten kodifiserte EUs enekompetanse til å inngå internasjonale avtaler i den utstrekning avtalene «kan berøre fælles regler eller ændre deres rækkevidde», jf. nå TEUV artikkel 3 nr. 2. Med et mulig forbehold for enkelte av reglene som finnes i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, tilsier EU-domstolens praksis at en eventuell ny EØS-avtale må kunne inngås mellom EU og EFTA-statene alene, altså uten EUs medlemsstater som parter.24
1.4 EØS-avtalens stilling i EU-retten For EU og EUs medlemsstater utgjør EØS-avtalen en integrerende del av EUretten.25 Det innebærer blant annet at Kommisjonens EU-rettslige kompetanse til å kontrollere om medlemsstatene etterlever sine EU-rettslige forpliktelser, også omfatter de forpliktelser medlemsstatene har etter EØS-avtalen (se kapittel V punkt 3). Videre betyr det at EU-domstolens kompetanse til å tolke EU-retten med bindende virkning for EU-institusjonene og medlemsstatene også gjelder for tolkning av EØS-avtalen (se kapittel III punkt 2.8). Om EØS-avtalen skal kunne oppfylle målsettingen om å integrere EFTAstatene i EUs indre marked, er det svært viktig at regelverk som er hentet fra EU-retten, som utgangspunkt og klar hovedregel tolkes likt i EU-rettslig og i EØS-rettslig sammenheng (se kapittel VII punkt 4). Like viktig er det at EØS-reglene sikres samme gjennomslag i EU og i EUs medlemsstater som de originale EU-reglene (se kapittel VIII punkt 1). Som fremstillingen av EØS-retten i de følgende kapitler vil vise, kan det i dag, snart 25 år etter avtalens ikrafttredelse, konstateres at EU-domstolen i all
22 23 24 25
_EOS-RETT (3.UTG).indb 23
Noe EFTA-domstolen treffende påpekte i sak E-6/01 CIBA, avsnitt 33. Nærmere om dette i kapittel IV. Treffende Bull 2010, s. 325. Se nå særlig Uttalelse 2/15 [P] om EUs kompetanse til å inngå en omfattende frihandelsavtale med Singapore. De grunnleggende avgjørelsene er Underrettens dom i Sak T-115/94 Opel Austria, avsnitt 102, og EU-domstolens dom i sak C-321/97 [P] Andersson, avsnitt 26.
2018-01-08 11:13:52
24
EØS-RETT
hovedsak har sikret dette. For EU og EUs medlemsstater fremstår EØS-retten i det alt vesentlige som et sømløst tillegg som gir myndigheter og private fra EFTA-statene samme rettigheter som myndigheter og private fra EUs medlemsstater. Det er illustrerende at EU-domstolen i en storkammersak fra 2014 uttalte at EØS-avtalen innebærer at EFTA-statenes er tredjestater «which can be placed on the same footing as Member State[s] of the European Union».26 En konsekvens av dette er at en lang rekke spørsmål knyttet til EØS-avtalens stilling i EU og EUs medlemsstater knapt er synlige i det daglige. For forståelsen av spørsmålene knyttet til håndhevelse og domstolskontroll i EFTA-pilaren, til EFTA-statenes gjennomføringsforpliktelser, til EØS-rettens gjennomslag i EFTA-statenes nasjonale rett mv. er det imidlertid viktig å ha øye for hvordan dette er håndtert i EU. Ikke fordi EØS-avtalen nødvendigvis foreskriver nøyaktig samme løsninger på disse spørsmålene som det EU-retten gjør, men fordi homogenitetsprinsippet etablerer en presumpsjon for at EØS-retten er sikret et gjennomslag i EFTA-pilaren som ivaretar målsettingen om å integrere EFTA-statene i EUs indre marked (se punkt 4 i dette kapittelet). Gjennom hele boken har vi derfor bestrebet oss på å få frem hvordan EØS-retten håndteres i EU og EUs medlemsstater. Et illustrerende eksempel på hvordan markedsaktører fra EFTA-statene kan håndheve sine EØS-baserte rettigheter i EU, er sak C-85/12 [A5] LBI. En islandsk bank gikk her til franske domstoler for å få opphevet en arrest som en fransk kreditor hadde tatt i bankens aktiva i Frankrike. Fransk høyesterett forela saken for EU-domstolen. EU-domstolen konstaterte at direktiv 2001/24/EF om sanering og avvikling av kredittinstitusjoner er innlemmet i EØS-avtalen, og gav den islandske banken rett i at direktivet må tolkes slik at kreditorer i hele EØS er bundet av den restrukturering av banken som var foretatt av islandske myndigheter.
2. Om EFTA og EØS Innledningsvis i en bok om EØS er det på sin plass med en avklaring av forholdet mellom EFTA og EØS. EFTA (European Free Trade Association) er en mellomstatlig organisasjon som ikke selv er part i EØS-avtalen.27 Under EØSforhandlingene var det imidlertid underforstått at alle EFTA-statene ville delta i EØS, og dette preget utformingen av avtalen, jf. nærmere i kapittel III punkt 1 om den såkalte topilar-strukturen. Etter at EFTA-staten Sveits ble stående utenfor EØS, er avtalens mange henvisninger til «EFTA-statene» misvisende. Av avtalens artikkel 2 bokstav b fremgår det at termen «EFTA-stater» nå betyr 26 27
_EOS-RETT (3.UTG).indb 24
Sak C-81/13 [SK] UK mot Rådet, avsnitt 59, jf. 58. For en generell introduksjon til EFTA, se Fenger, Rydelski og van Stiphout 2012, s. 15–52.
2018-01-08 11:13:52
Boken har et oppdatert og omfattende noteapparat med videre henvisninger, og vil være nyttig for advokater, forvaltningen og domstolene i møte med EØS-retten.
Gjermund Mathisen leder avdelingen for konkurranserett og statsstøtte i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Han har tidligere arbeidet i ESAs rettsavdeling, ved EFTA-domstolen, i Europakommisjonen og i Justisdepartementets lovavdeling.
ISBN 978-82-450-2361-9
,!7II2E5-acdgbj!
3. utgave
Halvard Haukeland Fredriksen er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, hvor han primært arbeider med EU/EØS-rettslige spørsmål.
EØS-rett
Boken er skrevet for å gi juridiske studenter en pedagogisk og oppdatert fremstilling av EØS-retten. EØS-retten er kompleks og har utviklet seg vesentlig de seneste årene. Denne utgaven har derfor betydelige endringer sammenlignet med 2. utgave fra 2014. Omfanget er dermed også utvidet, men slik at foreldede eller mindre viktige deler av fremstillingen er tatt ut – for å holde fremstillingen fokusert og aktuell, og for å lette forståelsen av faget.
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked. Denne boken tilbyr en innføring i den materielle EØS-retten med fokus på de grunnleggende reglene om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital. Videre gir boken en gjennomgang av det institusjonelle rammeverket. Sentralt i fremstillingen står forholdet til EU-retten, herunder mekanismene for løpende endring av EØS-avtalen og de særegne metodiske utfordringene som følger av målsettingen om ensartet EU/EØS-rettslig fortolkning. Dessuten omtales EØS-avtalens regler for kontroll med at regelverket etterleves, og de rettslige virkningene av brudd på reglene. Særlig oppmerksomhet er viet reglene om EØS-rettens gjennomføring og gjennomslag i avtalepartenes interne rettssystemer – altså både i EFTA-statene og i EU og EUs medlemsstater.
Halvard Haukeland Fredriksen Gjermund Mathisen
EØS
-rett
3. utgave