Etikk for profesjonelle (9788245033281)

KAPITTEL 1

Personlig og profesjonell Om profesjoner

KAPITTEL 3

Om språkets makt – hva skal vi kalle de vi jobber med?

KAPITTEL 4

Profesjonell og privat

KAPITTEL 5

Profesjonsetikk og etiske teorier

KAPITTEL 6 KAPITTEL 7

Etisk analyse

KAPITTEL 8

Lojalitet

KAPITTEL 9

Etiske komiteer og diskursetikk

KAPITTEL 10

Hvem skal bestemme?

KAPITTEL 11

Menneskerettigheter

KAPITTEL 12

Rettferdighet

KAPITTEL 13

Tillit

KAPITTEL 14

Boken inneholder etisk teori og øvelser i etisk analyse fordi den er ment å kunne brukes som lærebok på flere profesjonsutdanninger. Derfor vil forskjellige profesjoner komme frem i caser og eksempler: lærer, barnehagelærer, sosionom, barnevernsarbeider, sykepleier, lege, vernepleier, terapeut, politi, fengselsbetjent og advokat. Det er store forskjeller mellom disse yrkene, men det er også likhetspunkter. Dessuten blir det stadig viktigere at profesjonene gjør seg kjent med hverandre og øver seg opp til å samarbeide. Det er ikke minst blitt tydelig i koronakrisen med de store utfordringer den har gitt profesjonene.

Etikk i veiledning

KAPITTEL 15

Arven fra Hippokrates

KAPITTEL 16

Håp og frykt

KAPITTEL 17

Postludium

ISBN 978-82-450-3328-1

ETIKK FOR PROFESJONELLE

Profesjonsetikk og juss – hva er ulovlig, og hva er bare umoralsk?

Denne boken er skrevet for de som arbeider med mennesker og de som utdanner seg til yrker der de skal jobbe med andre. Det er en innføring i profesjonsetikk.

I mange år har Paul Leer-Salvesen undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig. For vi bærer alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben.

PAUL LEER-SALVESEN

KAPITTEL 2

PAUL LEER-SALVESEN

Etikk FOR PROFESJONELLE

PAUL LEER-SALVESEN har skrevet romaner, barne-og ungdomsbøker og fagbøker.

Han har jobbet som journalist, forfatter, fengselsprest og professor i teologi og etikk.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 2

25.01.2021 13:27:19

AV PAUL LEERÇ«SALVESEN

Etikk FOR PROFESJONELLE

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 3

25.01.2021 13:27:19

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3328-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 4

25.01.2021 13:27:19

Forord

Denne boken er skrevet for de som arbeider med mennesker og de som utdanner seg til tjeneste for andre. Det er en innføring i profesjonsetikk.

I mange år har jeg undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig, for vi har alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben.

Boken inneholder teori og øvelser i etisk analyse fordi den er ment å kunne brukes som lærebok i flere profesjonsutdanninger. Derfor vil forskjellige profesjoner komme frem i caser og eksempler i teksten: lærer, barnehagelærer, sosionom, barnevernsarbeider, sykepleier, lege, vernepleier, terapeut, politi, fengselsbetjent og advokat. Det er store forskjeller mellom disse yrkene, men det er også likhetspunkter: I de fleste tilfeller vil det være et ulikevektig maktforhold mellom de profesjonelle og de andre, og det byr på etiske utfordringer som en kan kjenne igjen på tvers av yrkesgruppene. Mange profesjoner møter sårbare mennesker, eller personer som for en tid befinner seg i situasjoner der de er sårbare.

De profesjonelle trenger kunnskap om andre yrkesgrupper enn den de selv tilhører. Det blir stadig viktigere at yrkesutøvere er gode på tverrfaglig samarbeid. Det er ikke minst blitt tydelig under koronakrisen som har stilt mange profesjonelle på store og krevende prøver. Denne boken er lagt opp slik at eksempler og caser fra en profesjon forhåpentligvis kan være til nytte hos en annen: Pedagoger bør for eksempel vite noe

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 5

25.01.2021 13:27:19

6 etikk for profesjonelle

om barnevernets etiske problemer, og helsearbeidere kan ha godt av å bli kjent med noen av politiets og fengselsvesenets etiske utfordringer.

Det er et gammelt visdomsord fra læreryrket som sier at en alltid lærer mest av sine elever. Dette er sant for min del. Ikke minst har jeg lært mye av elleve PhD-studenter jeg har veiledet i profesjonsetikk. De gjorde feltarbeid og intervjuer i elleve ulike profesjoner. Alle har disputert, og avhandlingene deres finnes i bibliotekene og noen er kommet ut som bøker.

Disse elleve har lært meg så mye at jeg vil takke dem her: Sveinung Horverak (barnevern), Terje Mesel (leger), Elisabeth Kjølsrud (sykepleiere), Dagny Hov Johnson (advokater og barnevern), Anne Helgeland (familieterapeuter) Maryann Jortveit (lærere), Kathrin Pabst (museumsansatte), Amund Meidell Andenæs (psykiatere), Terje Emil Fredwall (fengselsbetjenter), Soern Finn Menning (barnehage) og Geir Heivoll (politi). Flere av disse arbeidene vil dukke opp underveis i teksten. Jeg vil også takke Kjartan Leer-Salvesen som har lært meg mye om taushetsplikt og opplysningsplikt.

Denne boken blir litt mer personlig enn en lærebok vanligvis er. Jeg kommer til å bruke egne erfaringer fra yrkeslivet. 25 år gammel gjorde jeg en av de lengste reiser jeg noensinne har gjort, ikke geografisk, det var bare tale om 10 kilometer, men kulturelt: Etter seks års studier ved Universitetet i Oslo fikk jeg jobb som vikarprest i Ila landsfengsel og sikringsanstalt. For meg var overgangen fra studium til jobb sjokkartet, som det kan være for mange nyutdannede profesjonelle. Men samtidig var møtet med fengselet noe av det mest lærerike jeg har opplevd. Derfor vil noen av disse erfaringene dukke opp i teksten. Jeg har også jobbet som journalist, forfatter, voldsforsker og professor, og vil også bruke eksempler fra noen av disse yrkeslivene underveis.

Det er mange caser og fortellinger i boken. Noen har jeg diktet.

Andre bygger på virkelige hendelser. Da er de anonymisert slik at det ikke skal være mulig å kjenne igjen personer.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 6

25.01.2021 13:27:19

forord 7

Caser har en flere tusen års tradisjon i etikken, og i fag som for eksempel juss og medisin. Jødedommens etikk blir gjerne kalt kasuistisk etikk. Når en rabbiner ble spurt til råds om et etisk spørsmål, kunne han gjerne svare ved å fremføre flere caser som lignet det aktuelle tilfellet. Fortsatt spiller casene en sentral rolle for jurister når de bruker «sammenlignende rettspraksis» og refererer hvordan lignende tilfeller er blitt behandlet av ulike domstoler. Medisinere utveksler caser og informerer hverandre om pasienthistorier og sykdomsforløp som ligner det de står midt oppe i. Kasuistikken er praksisnær og bringer videre erfaringene folk har gjort, seg inn i faget. Det er å håpe at denne boken kan bli oppfattet praksisnær.

Jeg vil takke Det faglitterære fond og Fagbokforlaget for støtte til arbeidet.

Paul Leer-Salvesen Odderøya, Kristiansand Koronaåret 2020–2021

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 7

25.01.2021 13:27:19

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 8

25.01.2021 13:27:19

Innhold

Kapittel 1

Personlig og profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personlig ansvar på jobben. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 15

Kapittel 2

Om profesjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

Kapittel 3

Om språkets makt – hva skal vi kalle de vi jobber med? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23

Kapittel 4

Profesjonell og privat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen å snakke med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ikke være kompis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gaver og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 29 30 32

Kapittel 5

Profesjonsetikk og etiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religiøs pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sekulær pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærhetsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dydsetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 36 39 43 45 47

Kapittel 6

Profesjonsetikk og juss – hva er ulovlig, og hva er bare umoralsk?. . . . . . . .

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 9

53

25.01.2021 13:27:19

10 etikk for profesjonelle Kapittel 7

Etisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57

Kapittel 8

Lojalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lojalitet mellom parter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den lydige profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skyld og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et lojalitetskart for profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Moralsk ambivalens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritiske korrektiver på jobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ytringsfrihet for offentlig ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 66 67 70 73 76 78 79 82

Kapittel 9

Etiske komiteer og diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et rundt bord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulikheter og enighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 86 88

Kapittel 10

Hvem skal bestemme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Autonomi og paternalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontroverser om autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Koble fra respiratoren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturkollisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av tvang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rett til å ta sitt eget liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvmordets ofre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uenighet om bruk av tvang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dødshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 92 95 96 97 98 100 102 104 105

Kapittel 11

Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Rettigheter og plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Kapittel 12

Rettferdighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettferdig fordeling og rettferdig gjengjeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettferdig fordeling av goder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 10

119 119 121 122

25.01.2021 13:27:19

innhold 11 Bambifaktor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Politiets skjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Diagnosenes betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kapittel 13 Tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om å forstå den andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pøbler og stigma. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urørlighetssonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

New public management . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tillit til de profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129 130 131 133 135 137

Kapittel 14

Etikk i veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellom nærhet og distanse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellom nærhet og distanse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellom nærhet og distanse 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mellom nærhet og distanse 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Deling eller plagiering 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Deling eller plagiering 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dårlig veilederskikk 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dårlig veilederskikk 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dårlig veilederskikk 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen råd fra en gammel veileder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139 140 141 141 142 142 143 143 143 144 144

Kapittel 15

Arven fra Hippokrates . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Kapittel 16

Håp og frykt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Koronakrisen og profesjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kronofobi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Håpets etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 163 165 166

Kapittel 17

Postludium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Jobben som et kall? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Om å få sine fordommer korrigert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 11

25.01.2021 13:27:19

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 12

25.01.2021 13:27:19

Kapittel 1

Personlig og profesjonell

Denne boken er skrevet under koronakrisen. Aldri før har profesjonene i Norge møtt slike utfordringer i fredstid. I helsevesenet har man måttet foreta tøffe prioriteringer etter viktige etiske diskusjoner. Hvem skal få intensiv behandling hvis ressursene er begrenset? Hvordan skal verneutstyr og medisiner fordeles utover landet? Hvilke grupper skal prioriteres når vaksinen kommer? Politiet har måttet forholde seg til nye lover og forskrifter som innskrenker borgernes frihet. Lærere har måttet undervise og kommunisere via digitale plattformer. Landet har vært i unntakstilstand i månedsvis. Samtidig har dette utløst en god gammeldags norsk dugnad med mye samhandling mellom ulike yrkesgrupper. I hvert fall når Norge fikk vist seg frem på sitt beste med stor tillit mellom myndighetene og befolkningen. Men det har også vært krevende, og samfunnsmaskineriet har knirket både i kommunene og nasjonalt.

Koronakrisen har vist hvordan institusjoner i samfunnet må samarbeide for å begrense smittespredning og alvorlig sykdom mest mulig.

Det må treffes viktige politiske beslutninger som i størst mulig grad skal bygge på et felles verdigrunnlag i samfunnet. Disse beslutningene får så igjen konsekvenser for alle de som har som jobb å sette dem ut i livet, og for deres yrkesetikk: politiet, helsearbeiderne, lærerne og alle de andre. Endelig får det konsekvenser for den enkelte av oss: Er beskjedene og ordrene vi får, gode? Aksepterer vi dem og sier at dette kan vi forsvare ut fra vår yrkesetikk og personlige etikk? Eller er vi bare

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 13

25.01.2021 13:27:19

14 etikk for profesjonelle

lydige arbeidstagere som gjør det vi blir bedt om å gjøre, uten videre etisk refleksjon?

Krisetider utfordrer demokratiet. I noen tilfeller må beslutninger og prioriteringer tas sentralt uten å være grundig forankret lokalt i kommunene eller i de ulike profesjonene. Hvordan dette har vært under pandemien, må evalueres og diskuteres når samfunnet igjen vender tilbake til mer normale tilstander. Men noen av eksemplene underveis i denne boken blir preget av denne problematikken: Hvor mye skal lederne våre lede, og hva skal fagfolkene på de enkelte avdelingene og instituttene lokalt få bestemme selv? Det er jo til sist de som møter pasienter, klienter og studenter og som må ta avgjørelser i enkeltsituasjoner. Et grunnleggende spørsmål i profesjonsetikken er hvor mye ansvar den enkelte profesjonelle har for det hun gjør på jobben, og hvor mye av ansvaret som fordeles på andre instanser.

Hvis det skjer noe galt under en operasjon på et sykehus, har institusjonen selv et ansvar. Det kalles institusjonelt ansvar og gjelder blant annet strukturelle forhold som godt nok utstyr, tilstrekkelig bemanning og gode behandlingsrutiner. Det gir også mening å si at ansvaret kan være et lederansvar som ligger hos avdelingsledere og administrative ledere. Disse vil alltid ha et større ansvar for helheten og avdelingens totale virksomhet enn de enkelte behandlerne. Videre er det noe som heter kollektivt ansvar som i vårt eksempel kan gjelde alle de som var på vakt under operasjonen, enten de var aktivt handlende eller ikke.

Endelig kommer vi til det personlige ansvaret hos de profesjonelle som faktisk utførte operasjonen: kirurgene, anestesilegen, sykepleierne. Alle disse nivåene av ansvar er sentrale i profesjonsetikken.

Jeg kommer senere tilbake til forholdet mellom skyld og ansvar som jeg har jobbet mye med i andre sammenhenger, men vil si følgende her: Det er et viktig etisk anliggende å kunne skjelne mellom skyld og ansvar. Det er mulig å være ansvarlig uten å være skyldig. Det er til og med mulig å ha del i et kollektivt ansvar på jobben slik at en deler ansvaret med andre. Skyld kan derimot ikke deles eller gis videre til

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 14

25.01.2021 13:27:19

kapittel 1: personlig og profesjonell 15

andre. Skyldig er jeg bare når jeg gjør noe galt som jeg kunne latt være å gjøre, eller når jeg forsømmer å gjøre noe jeg burde ha gjort. Dette gjelder både privat og på jobben.

Personlig ansvar på jobben Jürgen Habermas1 er en tysk sosialfilosof som har betydd mye for utviklingen av moderne profesjonsetikk. Et av spørsmålene han har stilt flere steder i forfatterskapet sitt, er hva som gikk galt i offentlig sektor i Tyskland da nazistene kom til makten: Hvorfor var det ikke flere som protesterte mot den umenneskelige behandlingen av jøder, sigøynere, homofile og psykisk utviklingshemmete? Hvorfor gjorde leger, sykepleiere, lærere, politifolk og fangevoktere det de fikk beskjed om uten å protestere? Hans svar er at en form for lydighetsmoral var dominerende i Tyskland i første halvdel av 1900-tallet: Folk var oppdratt hjemme til å adlyde sine foreldre, og de møtte lignende krav om lydighet på jobben: Du skal følge ordre, uansett. Det fantes helter som trosset overmakten og fulgte sin egen samvittighet, men offentlig sektor i Tyskland fra 1933–1945 var dominert av lydige profesjonelle som ikke gjorde opprør mot sine sjefer og myndigheter. Mange utførte handlinger på jobben som de ikke ville drømme om å utføre privat.

Er det slik at vi kan ha et sett med moralske standarder på jobben, og et helt annet privat? Er den gamle karikaturen av forretningsmannen som er en kald profittdrevet kyniker på jobben og verdens snilleste bestefar privat, fortsatt gyldig? Handler det eventuelt om ulike former for samvittigheter – en profesjonell som en overtar fra lauget (yrkessammenslutning) en jobber i, og en privat som er formet fra andre kilder? Habermas skriver om en yrkesetikk i Tyskland som ble en blind lydighetsetikk, og som ikke lot seg informere av etikken i de livsverdener yrkesutøverne kom fra. Livsverden er for Habermas blant annet etikk, 1

Habermas 1999.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 15

25.01.2021 13:27:19

16 etikk for profesjonelle

moral og livssyn som preger oss hjemmefra og i privatsfæren. Det er et grufullt mysterium at en god familiefar og søndagsskolelærer kan være torturist og bøddel på jobb slik at det blir vanntette skott mellom privatlivet og det profesjonelle livet. I et totalitært diktatur eller en totalitær institusjon kan det utvikles helt forskjellige moralske praksiser på jobben og privat, og der jobben blir et sted der man skal følge ordre uten selvstendig etisk refleksjon.

Denne måten å tenke på har gått ut på dato i land med demokratiske samfunnssystemer. Habermas formulerer det slik at det alltid er personen som bærer rollen, også på jobben. Du er ikke bare sykepleier.

Du er Knut som er sykepleier, og derfor er det personen Knut som til syvende og sist har det moralske ansvaret for de handlingene sykepleieren Knut utfører. Min mening er at dette perspektivet er et profesjonsetisk credo som er en av de viktigste forutsetningene for å kunne bygge et humant og demokratisk samfunn. Et samfunn som er befolket av profesjonelle «hjul» uten personlig ansvar, er et farlig samfunn både å leve i og å jobbe i. Derfor er det så viktig å se på helsepersonell, lærere, byråkrater, soldater, politibetjenter og fengselsbetjenter som mennesker med et personlig ansvar også for sin profesjonelle praksis. Det forebygger undertrykkelse og vold.

Habermas forestiller seg at yrkesutøvere alltid skal bringe inn sin egen livsverden i de beslutninger som tas på jobben. Møter du utfordringer som kolliderer med det du har lært og står for privat, har du en plikt til å si fra. Hvis mange nok våger å gjøre det på jobben, unngår vi situasjoner der en etat eller en institusjon utvikler praksisformer og moralske standarder som er langt på siden av det folk flest i samfunnet mener er moralsk forsvarlig. Hvis en fengselsbetjent blir bedt om å gjøre noe samvittigheten hans sier er galt, skal han si fra. Det samme skal politibetjenten, kirurgen, den psykiatriske sykepleieren og soldaten gjøre. Bare slik unngår vi at det profesjonsetiske feltet splittes opp i ulike områder som får høye gjerder mellom seg og det sivile samfunnet.

Det holder ikke å bare si at en får følge ordre og overlate de moralske

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 16

25.01.2021 13:27:19

kapittel 1: personlig og profesjonell 17

overveielsene til de som sitter høyere opp i systemet. Habermas insisterer på at en alltid er personlig ansvarlig også for det en gjør på jobben.

Dette er prinsippet som ble slått fast av domstolen i Nürnberg etter 2. verdenskrig og i flere lignende rettsoppgjør siden: Selv de som kan si at de utførte ordrer og fulgte gjeldende lover og regler i sitt eget land, kan bli holdt personlig ansvarlig for handlingene de utførte.

Dette er et viktig prinsipp i profesjonsetikken. Vi finner det tydelig uttrykt i for eksempel Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere: «Mennesker har selv ansvar for det de har innflytelse over. Dette gjelder både brukere og profesjonsutøvere. Selv om ledere har et større ansvar enn den enkelte profesjonsutøver, har alle et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og yrkesetiske forpliktelser. Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen. Hvis profesjonsutøverne blir pålagt å utføre handlinger som de ikke anser som faglig eller etisk forsvarlige, har de ansvar for å melde fra om dette.»2

2 Retningslinjene ble vedtatt i 2002 og revidert i 2019. Lastes ned på fo.no

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 17

25.01.2021 13:27:20

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 18

25.01.2021 13:27:20

Kapittel 2

Om profesjoner

Legen, juristen og presten er de tre profesjonene som har vært i Europa siden antikken, og det finnes historiske paralleller i andre verdensdeler.

Alle tre måtte gjennom en bestemt utdannelse for å kunne utøve yrket og bruke tittelen. Dette systemet brukes over hele verden i dag, og det har kommet mange profesjoner i tillegg: Sykepleiere, lærere, pedagoger i barnehagen, sosionomer, politi, fengselsbetjenter, arkitekter, ingeniører og siviløkonomer er bare noen av de nye yrkesgruppene som oppfyller kriteriene for å være en profesjon. En profesjon er en yrkesgruppe som får et oppdrag fra samfunnet til å utføre bestemte handlinger og ha ansvar for et felt. Profesjonen må ha en utdanning som det offentlige bestemmer innholdet i og omfanget av. De som har gjennomført utdanningen, får monopol på å bruke tittelen og rett og plikt til å utøve yrket. I flere profesjoner må en ha offentlig autorisasjon eller godkjennelse for å kunne jobbe, og denne kan trekkes tilbake hvis en profesjonsutøver ikke holder faglig eller etisk mål.

La oss ta et eksempel: En norsk sykepleier må ha tre års bachelorutdanning fra et universitet eller en høyskole som staten har godkjent.

Skolen sørger for at studenten tar eksamen og gjennomfører praksis.

Skolen skal også foreta en vurdering av studentens skikkethet før han kan få eksamen. Så blir han godkjent sykepleier og kan søke jobb. Men en sykepleier vil fortsatt være under vurdering av andre mens hun jobber og er som alle helsearbeidere underlagt arbeidsstedets kvalitetskontroll. Hvis hun gjør alvorlige feil som går ut over pasientene, kan

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 19

25.01.2021 13:27:20

20 etikk for profesjonelle

Helsedirektoratet trekke tilbake autorisasjonen, og hun mister retten til å praktisere som sykepleier. Ingen andre enn de som har fullført denne utdanningen eller en tilsvarende fra et annet land og har fått den offentlige godkjenningen, har rett til å bruke tittelen og jobbe som sykepleier.

På et sykehus eller et sykehjem jobber det flere profesjoner og yrkesgrupper. Men noen oppgaver er det bare leger og sykepleiere som kan utføre, for eksempel diagnostisering, operasjoner og medisinering.

Ansvaret for disse tre feltene fordeles mellom lege og sykepleier, med legen som den medisinsk hovedansvarlige.

Profesjonene har tradisjonelt hatt mye makt, og noen profesjoner har kunnet utøve en stor grad av autonomi, selvstyre. Alle i arbeidslivet er selvsagt underlagt norsk lov og kan bli gjort rettslig ansvarlig for hvordan de utøver yrkene sine. Men noen profesjoner har i større grad enn andre fått bestemme mye selv. Leger har for eksempel hatt stor innflytelse i helsevesenet helt til vår tid. De har langt på vei kunnet bestemme hva som skal gjelde som god eller dårlig medisin og legekunst.

Gjennom Legeforeningen og andre legestyrte institusjoner nasjonalt og internasjonalt er mange viktige avgjørelser om medisinsk praksis og yrkesetikk blitt tatt i legenes egne kollegafellesskap, i «lauget»3 som det heter. Dette har endret seg. Leger er mindre selvstyrte i dag enn for noen tiår siden. Lovverket som regulerer helsevesenet og styrker pasientenes rettigheter, er blitt mer omfattende. Helsedirektoratet og Helsetilsynet har et overordnet ansvar for at helsepolitikk blir fulgt opp og at kvalitetskontroller gjennomføres. Regionalt har Fylkeslegen ansvar for kontroll og tilsyn av leger, sykepleiere og andre helsearbeidere.

Helseprofesjonenes selvstyre er blitt mindre og den offentlige kontrollen større. Den samme utviklingen har skjedd i flere av profesjonsutdanningene som i større grad enn før styres gjennom nasjonale retningslinjer og forskrifter.

3 Et laug var en forening for en bestemt yrkesgruppe i middelalderen: snekkere, murere, men også leger. En måtte være medlem av lauget for å kunne utøve yrket.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 20

25.01.2021 13:27:20

kapittel 2: om profesjoner 21

Noen vil kritisere denne utviklingen og etterlyse en større grad av tillit til profesjonene: Vet ikke lærerne best hvordan ressursene bør brukes i skolen, og barnehagelærerne hva innholdet i en god barnehagedag bør være? Er det ikke sykepleierne som kan mest om sykepleiefaget og barnevernsarbeiderne om hva som er til barns beste og politiet om hva som er politifaglig forsvarlig? Er det riktig å gå enda lenger i retning av politisk og byråkratisk styring av det som skjer i en profesjon?

Dette er det delte meninger om både blant politikere og profesjonelle. Fra sykehusene kan man høre at de har for få muligheter til å gjøre prioriteringer selv ut fra faglig skjønn og at de blir overstyrt av for eksempel ventelistegarantier som utformes av politikere og departementer. Politikere vil si at de må sørge for å utforme helsetilbud som fremstår som mest mulig rettferdige uansett hvor i landet pasientene bor. Slik kan det bli konflikter mellom ulike hensyn i helsetjenestene og mellom faglige og politiske vurderinger. Hvorfor kan ikke vi på vår skole få bestemme mer over hvordan ressursene til spesialpedagogikk skal fordeles, kan lærere si. Hvorfor blander stortingspolitikerne seg inn i hvilken kriminalitet politiet skal prioritere i sin etterforskning?

Det finnes mange viktige yrkesgrupper i offentlig og privat sektor som ikke oppfyller kriteriene for å være en profesjon. En grunn kan være at en ikke trenger en bestemt utdanning og autorisasjon for å få jobben. Journalister trenger ikke å ha journalistutdanning for å få jobb i et mediehus. Saksbehandlere i en kommune kan bli rekruttert fra ulike faglige bakgrunner. Her finnes ikke utdanningsmonopoler som hos lærere og ansatte i helsesektoren. Likevel er selvsagt journalister og kommunalt ansatte underlagt yrkesetiske retningslinjer, og de kan miste jobben hvis de ikke overholder disse.

Profesjonene i det offentlige har fått et oppdrag fra det sivile samfunn, og sentrale og lokale myndigheter gir dem årlige budsjetter som setter dem i stand til å gjøre jobben. Denne samfunnskontrakten innebærer at vi andre har tillit til legene, sykepleierne, lærerne og alle de andre som skal utføre oppgaver som er viktige for oss alle. Men det

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 21

25.01.2021 13:27:20

22 etikk for profesjonelle

følger også med at profesjonene må finne seg i kontroll og innsyn: Gjør de jobben godt nok? Følges politiske vedtak opp, og etterleves etiske retningslinjer? De profesjonelle balanserer mellom disse to polene: tillit og kontroll. Lenin sa en gang: «Tillit er bra, men kontroll er bedre!»

Mange vil nok mene at graden av tillit i hans samfunnsmodell var betydelig mindre enn den burde være.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 22

25.01.2021 13:27:20

Kapittel 3

Om språkets makt – hva skal vi kalle de vi jobber med?

De profesjonelle jobber alltid med andre borgere i samfunnet som de ut fra sin kompetanse tilbyr bestemte tjenester. Disse «andre» har ulike navn som både beskriver deres tilstand og deres forhold til de profesjonelle. I min virkelighet ved universitetet heter de andre «studenter». Det er et godt navn som gir en tydelig og ikke-stemplende beskrivelse av hva disse andre for tiden er. Jeg har sett noen eksempler på at studentene blir kalt «brukere».

En som har sjelesørgeriske samtaler hos en prest, kalles «konfident», latin om en som betror seg. I helsevesenet er det for tiden mange navn i bruk. Det klassiske navnet for flere av helseprofesjonene er «pasient».

Det går tilbake til det latinske «patientia», som har to betydninger. For det første betyr det lidelse, og for det andre betyr det tålmodighet. Begge deler kan være dekkende for vår tilstand når vi oppsøker helsevesenet.

Jeg for min del foretrekker med andre ord å få lov til å være en av helsevesenets pasienter i stedet for å være en av deres kunder.

Det er mange andre ord i bruk også. Advokater, meglere og sosionomer har gjerne «klienter». Dette ordet kommer også fra latin og betyr en som er avhengig av en annen. I kommunene er det mange som snakker om «brukere» og «brukermedvirkning». Dette er også ord vi bør diskutere, for når kommunens innbyggere blir brukere, blir de profesjonelle «brukt». I filosofien og etikken vil vi da si at forholdet

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 23

25.01.2021 13:27:20

24 etikk for profesjonelle

«instrumentaliseres», at de profesjonelle blir behandlet som midler. Filosofen Immanuel Kant (1724–1804) formulerte et viktig etisk prinsipp da han sa at en alltid skal behandle et annet menneske som et mål i seg selv, ikke bare som et middel. Selvsagt kan jeg som pasient bruke en sykepleiers tjenester som et middel for å kunne bli frisk. Men jeg har likevel ifølge Kant en plikt til å møte henne som en person, ikke bare som et instrument eller en ting jeg kan bruke.

I noen grupper ser vi hvordan benevnelsene endrer seg over tid, fordi de kan bli oppfattet som stemplende. Jeg hadde en venn som hadde muskelsykdommen MS og brukte rullestol. Han fortalte – ikke uten humor – om alle navnene han hadde hatt gjennom livet: Han var «vanfør» som barn og ungdom, så ble han «ufør» og senere «handikappet». Lenge var han «funksjonshemmet» og «bevegelseshemmet» inntil det dukket opp skilter på parkeringsplasser for «forflytningshemmete».

Min bror hadde Downs syndrom. Det er en medfødt tilstand der årsaken er en ekstra kopi av kromosom nummer 21, slik at barnet er født med totalt 47 kromosomer i stedet for 46. Derfor kalles tilstanden også for «trisomi 21». Da min bror ble født på slutten av 1950-tallet, var betegnelsene som ble brukt, langt mer belastende. Han var «mongoloid» på grunn av et utseende som kunne gi assosiasjoner til folk fra Mongolia. Han var «åndssvak» og «evneveik» på grunn av nedsatte kognitive ferdigheter og språklige evner. Han slapp så vidt å bli kalt «idiot», «moron» eller «imbesil». Men disse ordene var i offisiell bruk i helsevesenet helt til for knappe hundre år siden. Så ble han «psykisk utviklingshemmet».

I fengslene forlot man ordet «fange» og byttet det ut med det mer nøytrale «innsatt» på 1970-tallet. «Celle» ble byttet ut med «rom», og «fangevokteren» ble «betjent», «fengselsvesenet» ble «kriminalomsorg».

Dette var del av et prosjekt der en skulle gjøre fengslene mer humane og legge større vekt på behandling enn på straff. Men kriminologen

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 24

25.01.2021 13:27:20

kapittel 3: om språkets makt – hva skal vi kalle de vi jobber med? 25

Nils Christie kritiserte i boken Pinens begrensning4 denne endringen av språket. Han mente at det tjente til å kamuflere det som faktisk skjer i fengslene, og at det er bedre å kalle en spade en spade. Interessant nok fortsetter mange innsatte å kalle seg fanger, og rommene sine for celler.

I flere profesjoner kan en se at språket brukes for å tone ned alvoret og gjøre utfordringene på jobben mer håndterbare. Politiet kan rapportere om en «hendelse» på E6 når det har skjedd en kollisjon med fire døde, to voksne og to barn. En sykepleier kan rapportere om «mors» i en seng på rom fire. Mors betyr død på latin. I alle yrkesgrupper som får menneskers smerte, lidelse og død nær innpå livet, kan språk brukes som beskyttelse. Men det skal profesjonell klokskap til for å finne balansen mellom kynisme og hudløshet.

Språk er aldri nøytralt. I enhver profesjon bør det pågå en løpende diskusjon om hvordan de andre skal omtales, hva de skal hete. Og på arbeidsplassene bør det også føres samtaler om hvordan språkbruk kan bidra til å ta vare på de andres menneskeverd. I min ungdom møtte jeg en dommer som konsekvent brukte etternavn når han henvendte seg til den som sto for retten. Han mente å vise respekt for tiltalte på denne måten. Jeg var også innom et fengsel der noen av de ansatte kalte de innsatte for «krapyl». Der grep inspektøren inn og kritiserte denne språkbruken.

Case: Universitetet har fått en ny informasjonskonsulent som er levende opptatt av at studentene skal trives på campus. Han kommer fra næringslivet og har tatt med seg språkbruk derfra. Han sier til administrasjonen og de vitenskapelig ansatte: «Vi må alltid huske på at det er studentene vi lever av. De er brukere av våre tjenester, og de er kundene våre. Derfor bør vi sette økt kundetilfredshet øverst på dagsorden.» Drøft om et universitet bør omtale studentene som brukere og kunder.

4 Christie 1980.

_ETIKK FOR PROFESJONELLE.indb 25

25.01.2021 13:27:20

KAPITTEL 1

Personlig og profesjonell Om profesjoner

KAPITTEL 3

Om språkets makt – hva skal vi kalle de vi jobber med?

KAPITTEL 4

Profesjonell og privat

KAPITTEL 5

Profesjonsetikk og etiske teorier

KAPITTEL 6 KAPITTEL 7

Etisk analyse

KAPITTEL 8

Lojalitet

KAPITTEL 9

Etiske komiteer og diskursetikk

KAPITTEL 10

Hvem skal bestemme?

KAPITTEL 11

Menneskerettigheter

KAPITTEL 12

Rettferdighet

KAPITTEL 13

Tillit

KAPITTEL 14

Boken inneholder etisk teori og øvelser i etisk analyse fordi den er ment å kunne brukes som lærebok på flere profesjonsutdanninger. Derfor vil forskjellige profesjoner komme frem i caser og eksempler: lærer, barnehagelærer, sosionom, barnevernsarbeider, sykepleier, lege, vernepleier, terapeut, politi, fengselsbetjent og advokat. Det er store forskjeller mellom disse yrkene, men det er også likhetspunkter. Dessuten blir det stadig viktigere at profesjonene gjør seg kjent med hverandre og øver seg opp til å samarbeide. Det er ikke minst blitt tydelig i koronakrisen med de store utfordringer den har gitt profesjonene.

Etikk i veiledning

KAPITTEL 15

Arven fra Hippokrates

KAPITTEL 16

Håp og frykt

KAPITTEL 17

Postludium

ISBN 978-82-450-3328-1

ETIKK FOR PROFESJONELLE

Profesjonsetikk og juss – hva er ulovlig, og hva er bare umoralsk?

Denne boken er skrevet for de som arbeider med mennesker og de som utdanner seg til yrker der de skal jobbe med andre. Det er en innføring i profesjonsetikk.

I mange år har Paul Leer-Salvesen undervist og veiledet studenter som forbereder seg til et yrkesliv der de kommer tett på andre mennesker fordi de har noe å gi dem: kunnskap, ferdigheter, helsetjenester, omsorg, råd og beskyttelse. I slike forhold er etikk og etisk refleksjon helt nødvendig. For vi bærer alle det moralske ansvaret for det vi gjør mot andre, også på jobben.

PAUL LEER-SALVESEN

KAPITTEL 2

PAUL LEER-SALVESEN

Etikk FOR PROFESJONELLE

PAUL LEER-SALVESEN har skrevet romaner, barne-og ungdomsbøker og fagbøker.

Han har jobbet som journalist, forfatter, fengselsprest og professor i teologi og etikk.