Familier i motbakke

1.1.2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende.

Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet. Det er også utarbeidet et rundskriv som utfyller og forklarer lovbestemmelsene.

§ 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

Når sykdom eller rusavhengighet rammer familier, kan motbakkene virke tunge og uoverkommelige. Denne boken handler om hva som kan være god støtte når bakken er brattest.

Helsearbeidere har lovpålagt plikt til å se til at barns behov blir ivaretatt når foreldre har alvorlig sykdom eller rusavhengighet.

I Familier i motbakke beskrives en rekke hjelpe- og støttetiltak; fra lavterskeltiltak til samordning av tjenester, behandling og nettverksarbeid.

Det er forskernettverket i BarnsBeste som står bak boken. Den har bidrag fra barn som har vokst opp med alvorlig syke eller rusavhengige foreldre, og fra klinikere og forskere. Boken er ment å skulle inspirere til videre utvikling og evaluering av tiltak for å støtte foreldre og barn i familier med sykdom eller rusavhengighet.

§ 25, tredje ledd. Opplysninger til samarbeidende personell

www.barnsbeste.no

Familier i motbakke

På vei mot bedre støtte til barn som pårørende

Bente Storm Mowatt Haugland er seniorforsker ved RKBU Vest / Uni Research Helse.

Kari Elisabeth Bugge er fagsjef i Norsk Sykepleierforbund.

Marianne V. Trondsen er seniorforsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Siri Gjesdahl

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.

http://www.sshf.no/pasient_/ kompetansentre_/barnsbeste_/ kunnskapsiden_/lese_/loven_/Sider/ lovbestemmelsene.aspx

Bente Storm Mowatt Haugland, Kari Elisabeth Bugge, Marianne V. Trondsen og Siri Gjesdahl (red.)

er leder for BarnsBeste.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1651-2

,!7II2E5-abgfbc!

Familier i motbakke

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 1

22.04.15 12.30

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 2

22.04.15 12.30

Bente Storm Mowatt Haugland, Kari Elisabeth Bugge, Marianne V. Trondsen og Siri Gjesdahl (red.)

Familier i motbakke På vei mot bedre støtte til barn som pårørende

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 3

22.04.15 12.30

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1651-2 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Layout og sats: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © dreamstime / Monkey Business Images Ltd Kapittel 2 ble oversatt fra engelsk av Inger Sverreson Holmes Kapittel 4 ble oversatt fra dansk av Ane Sjøbu

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 4

22.04.15 12.30

Vær nå litt voksen!

Vi sier det til barna våre rett som det er.

Som oftest når vi vil ha dem til å slutte med noe.

Slutte å mase. Slutte å søle. Slutte å slåss.

Noen barn er voksne uten at de blir bedt om det.

De maser ikke. De søler ikke. De slåss ikke.

De gjør mye annet. De rydder. De passer småsøsken. De trøster mor eller far.

Og de trøster seg selv.

De bruker ikke bare krefter på å gjøre en voksens jobb.

Mange av dem bruker også krefter på å skjule at noe er galt, for omverdenen.

De tror at det å be om hjelp er ensbetydende med å svikte mamma eller pappa.

Derfor sier mange av disse barna aldri fra om at de sliter.

Alle voksne har ansvar for å varsle hvis de mistenker at barn lider overlast.

Naboen som stusser over at jenta i etasjen over går ut i sommerkjole midt på vinteren.

Læreren som legger merke til at den skoleflinke gutten i 5B har sluttet å gjøre lekser.

Helsepersonell har et helt spesielt ansvar.

Når de møter en voksen som er alvorlig syk, plikter de å undersøke om han eller hun har barn, og forsikre seg om at de blir fulgt opp.

Helsepersonell som møter unge pårørende, må bruke både øyne og ører.

De må høre det som ikke blir sagt. De må se det som ikke synes.

Disse barna må slippe å være voksne.

Derfor må noen andre være det.

Oslo, mars 2015 Helseminister Bent Høie

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 5

22.04.15 12.30

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 6

22.04.15 12.30

Innhold

Kapittel 1

På vei mot bedre støtte til barn som pårørende .........................................

13

Bente Storm Mowatt Haugland, Marianne V. Trondsen, Siri Gjesdahl og Kari Elisabeth Bugge

Fra kunnskap til praksis .............................................................................

Mangfold i tiltak ......................................................................................

Behov for forskning ..................................................................................

Brukererfaringer ......................................................................................

Bokens innhold .......................................................................................

Avslutning .............................................................................................

Referanser .............................................................................................

15 17 17 18 19 23 23

Del 1 Oversiktskapitler ..............................................................................

27

Kapittel 2

Forebyggende tiltak for barn av psykisk syke eller rusavhengige foreldre ......

29

Karin van Doesum

Risiko for barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre ............................

Tiltak ....................................................................................................

Utfordringer og begrensninger ...................................................................

Referanser .............................................................................................

29 31 40 42

Kapittel 3

En tiltakskjede for ivaretakelse av barn som pårørende ..............................

45

Kari Elisabeth Bugge, Eline Grelland Røkholt, Trude Aamotsmo

Forståelsesramme for barn og unges behov ...................................................

Støtte til mestring ....................................................................................

Strukturerte nivåer for optimal støtte ............................................................

Oppsummerende avslutning ......................................................................

Referanser .............................................................................................

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 7

46 47 51 60 62

22.04.15 12.30

8

Innhold

Kapittel 4

Foreldre med rusmisbruk – familieorientert behandling .............................

65

Helle Lindgaard

Sentrale temaer i behandling av familier med rusproblemer ..............................

Hovedlinjer i familieorientert rusbehandling ..................................................

Implikasjoner for praksis............................................................................

Referanser .............................................................................................

66 68 74 76

Kapittel 5

Unge omsorgsgivere – barn og unge som har betydelige omsorgsoppgaver

79

Ellen Katrine Kallander og Vibecke Ulvær Vallesverd

Begrepet unge omsorgsgivere ....................................................................

Hvordan og hvorfor barn bidrar med omsorgsoppgaver ...................................

Konsekvenser av betydelige omsorgsoppgaver ..............................................

Hva unge omsorgsgivere har behov for .........................................................

Aktuelle hjelpetiltak .................................................................................

Unge omsorgsgivere – et perspektiv som må inkluderes ...................................

Referanser .............................................................................................

79 81 82 83 84 86 87

Kapittel 6

Barn som pårørende i minoritetsfamilier ..................................................

91

Eugene Guribye og Mette Marit Knobelauch Laading

Helsepersonells ansvar for oppfølging av barn som pårørende ........................... 91 Kommunikasjonsutfordringer ..................................................................... 92 Når barn blir tolker ................................................................................... 93 Behov for samarbeid ................................................................................ 94 Barn som omsorgsgivere ........................................................................... 95 Barn som pårørende til traumatiserte foreldre ................................................ 96 Manglende tiltak for barn som pårørende i minoritetsfamilier ............................ 98 Konklusjon ............................................................................................. 100 Referanser ............................................................................................. 100 Del 2 Familier med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet ................................. 105 Kapittel 7

Våre usynlige kjærlighetsbånd ................................................................ 107 Barna som lever med den psykisk syke må ikke bli glemt når den syke skal behandles Ina og Maria

Sinnssykehuset ....................................................................................... 108 En hånd å holde i ..................................................................................... 109

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 8

22.04.15 12.30

Innhold

9

Vendepunktet ......................................................................................... 110 Ting som virker ....................................................................................... 110 Kapittel 8

Forebyggende familieteam i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus 113 Bente Lindboe og Elin Kufås

Organisering, rammer og overordnet formål ..................................................

Evaluering av forebyggende familieteam.......................................................

Faglig bakgrunn for tiltaket ........................................................................

Lav terskel – tidlig inn ...............................................................................

Sammensatte utfordringer – helhetsorientert og fleksibel tilnærming ..................

Samhandling og tverretatlig samarbeid ........................................................

Til stede over tid ......................................................................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

113 114 115 116 116 118 119 120 120

Kapittel 9

Barnet i mente. Samordnet innsats for sped- og småbarn i utviklingsrisiko ... 123 Kerstin Söderström

Innlandsmodellen «med barnet i mente» ......................................................

Teori- og kunnskapsgrunnlag .....................................................................

Tverrfaglig kompetanseløft ........................................................................

Innlandsmodellen i praksis.........................................................................

Tenke det, ønske det, ville det – men gjøre det … .............................................

Referanser .............................................................................................

124 126 127 128 132 133

Kapittel 10

Morild – et internettbasert hjelpetilbud for barn og unge med foreldre med psykiske problemer ............................................................................... 135 Marianne V. Trondsen og Agnes Rabbe

www.morild.org ......................................................................................

Metode .................................................................................................

Betydningen av internettbasert støtte ..........................................................

Nærhet på distanse ..................................................................................

Referanser .............................................................................................

136 137 138 145 147

Kapittel 11

Mammas lille hjelper .............................................................................. 149 Anja

Min bakgrunn ......................................................................................... 149

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 9

22.04.15 12.30

10

Innhold

Gode og vonde dager ...............................................................................

Kampen mot barnevernet ..........................................................................

Fastbrente minner ...................................................................................

Mine problemer som voksen ......................................................................

Manglende hjelp fra barnevernet ................................................................

Min bror ................................................................................................

Rollebytte ..............................................................................................

Muren rundt meg ....................................................................................

Sprekker i muren .....................................................................................

Hva slags hjelp skulle jeg ønske jeg fikk? .......................................................

150 150 152 152 153 154 154 155 155 156

Kapittel 12

Utviklingstraumer som forståelsesramme for tiltak for barn av rusmisbrukere 159 Bente Storm Mowatt Haugland og Dag Øystein Nordanger

Miljømessige belastninger og sviktende omsorg – en risiko i familier med rusmisbrukende foreldre ...........................................................................

«Regulering» og «utviklingstraumer» som brobyggende begreper .....................

Omsorgserfaringer kopler opp hjernen .........................................................

Toleransevinduet – en hjelp til å forstå barnet .................................................

Implikasjoner for tiltak ..............................................................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

160 162 163 165 166 170 170

Del 3 Familier med somatisk sykdom ............................................................. 175 Kapittel 13

Bra at ingen vet morgendagen ................................................................ 177 Benedikte

Pappas død ............................................................................................

Mamma og meg igjen ...............................................................................

Den konstante frykten...............................................................................

Tok imot hjelp .........................................................................................

Hjemmesykepleien ..................................................................................

Mammas død .........................................................................................

Ettertiden ..............................................................................................

178 179 181 182 183 185 185

Kapittel 14

Sosial nettverksstøtte når mor eller far har kreft ........................................ 187 May Aasebø Hauken og Kari Dyregrov

Kreftrammede familiers behov for nettverksstøtte ........................................... 188 Betydningen av sosial nettverksstøtte........................................................... 190 Bronfenbrenners modell for sosiale nettverk .................................................. 190

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 10

22.04.15 12.30

Innhold

Ulike former for nettverksstøtte ...................................................................

«Kjøreregler» for god nettverksstøtte ...........................................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

11

193 194 197 197

Kapittel 15

Når foreldrerollen trues av sykdom .......................................................... 201 Trude Aamotsmo og Kari Elisabeth Bugge

Sykdomsutfordringer og omsorgsansvar .......................................................

Bakgrunn og metode ................................................................................

Utfordringer, mestring og behov for støtte .....................................................

Hjelp til å trygge seg selv og barna ...............................................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

201 202 203 205 208 208

Del 4 Å implementere nye tiltak .................................................................... 211 Kapittel 16

«Medvindsfaktorer» for barneansvarligarbeidet i voksenpsykiatrien ........... 213 Nina Lien Osen

Tiltak for barn og foreldre ved Tiller DPS Døgnenhet ........................................

Medvindsfaktorer i møte med pasientene og deres barn ...................................

Medvindsfaktorer på systemsiden ...............................................................

Utfordringer for arbeidet som barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten ...............

Avsluttende kommentarer .........................................................................

Referanser .............................................................................................

214 216 222 225 225 226

Kapittel 17

Å se og ivareta barn av psykisk syke foreldre ............................................. 229 Utfordringer i psykisk helsevern for voksne Charlotte Reedtz og Camilla Lauritzen

Prosjekt barn som pårørende i UNN .............................................................

Funn i delstudier i prosjektet ......................................................................

Oppsummering av funn ............................................................................

Implikasjoner for klinisk praksis i psykisk helsevern..........................................

Referanser .............................................................................................

229 231 235 236 237

Kapittel 18

Dyrke vekstkraft og forvente uår. Implementering av forebyggende tiltak ....... 241 Tormod Rimehaug og Ingunn Helmersberg

Fra prosjekt til tjeneste og nettverk .............................................................. 241 Gravplass for gode prosjekter – erfaringsgrunnlaget for implementeringsteori ...... 243

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 11

22.04.15 12.30

12

Innhold

Forankring og forpliktelse ..........................................................................

Tiltaksopplæring .....................................................................................

Vedlikehold og kvalitetssikring....................................................................

Forvitring, fornyelse og systemforbedring .....................................................

Overførbarhet: bærekraft gjennom å dyrke vekstkraft og forvente uår ..................

Referanser .............................................................................................

244 245 246 247 248 249

Del 5 Forebygningsgrupper ........................................................................ 253 Kapittel 19

Tirsdagstreffet – en familiegruppe for foreldre med psykiske vansker og deres barn ........................................................................................ 255 Bjørg Eva Skogøy og Kristin Stavnes

Kunnskapsgrunnlag .................................................................................

Rammer og innhold .................................................................................

Erfaringer med TT ....................................................................................

Hva har vi lært? .......................................................................................

Referanser .............................................................................................

256 257 259 263 263

Kapittel 20

Styrket mestring i livet (SMIL) – et gruppetilbud ........................................ 267 Siw Bratli, Per Øyvind Lindgren og Ellen Østberg

Bakgrunn i lærings- og mestringstjenesten....................................................

Om SMIL – mål og målgruppe, form og innhold ..............................................

Evaluering av SMIL ...................................................................................

Avslutning .............................................................................................

Referanser .............................................................................................

267 268 271 275 276

Kapittel 21

Fleksibilitet og virksomme faktorer i manualbaserte forebyggingsgrupper .... 279 Tormod Rimehaug og Jorun Mari Børstad

Fordeler med bruk av manualer...................................................................

Generelle trekk i forebygging for barn som pårørende ......................................

Rammene for manualtroskap og skreddersøm når manualer brukes ....................

Utfordringer i tilpasning av manualer ...........................................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

280 282 282 284 287 288

Forfatteromtaler .................................................................................... 291 Stikkordregister .................................................................................... 301

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 12

22.04.15 12.30

Kapittel 1

På vei mot bedre støtte til barn som pårørende Bente Storm Mowatt Haugland, Marianne V. Trondsen, Siri Gjesdahl og Kari Elisabeth Bugge

Vi har i løpet av de siste tiårene fått økt kunnskap om risiko, belastning og mestring hos barn som er pårørende. Å ha en forelder som er alvorlig syk, enten det gjelder psykisk sykdom, somatisk sykdom eller rusavhengighet, innebærer ofte en rekke praktiske, sosiale og følelsesmessige utfordringer og belastninger for barna (Christoffersen og Soothill, 2003; Gladstone mfl., 2011; Mowbray, mfl.

2004; Sieh mfl., 2012). Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre, har høyere risiko for å utvikle egne emosjonelle, sosiale eller atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også større risiko for å oppleve konfliktfylt familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt (Bugge mfl., 2013; Haugland, 2012; Hosman mfl., 2009; Kuhne mfl., 2012).

Vi vet imidlertid også at en stor andel barn som vokser opp i familier med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre, klarer seg bra. Dette omtales som motstandsdyktighet eller resiliens, og har sammenheng med en rekke forhold innad i familien, hos barnet selv, i familiens og barnets nettverk og i samfunnet for øvrig. Mange forhold, ut over foreldres helse, innvirker på barns utvikling og fungering. En diagnose hos omsorgspersonen sier i seg selv ikke noe om familiesamspill, omsorgskapasitet eller foreldrefungering. Foreldres sykdom eller rusavhengighet vil i ulik grad og på ulike måter innvirke på foreldrerollen og derved også barnas oppvekstmiljø.

Den risiko foreldres sykdom eller rusavhengighet representerer, viser imidlertid at det er behov for å utvikle og implementere tiltak for ivaretaking av barna. Vi trenger å ha tilgang på både selektive og indikert forebyggende tiltak,

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 13

22.04.15 12.30

14

famIlIer I motbakke

så vel som behandlingstiltak for de barna som har behov for dette. Tiltakene må videre være tilgjengelig i hele barnets utviklingsforløp, fra spedbarnsalder til de er unge voksne.

Det er bred enighet på tvers av forskning, praksisfelt og myndigheter om behov for informasjon, støtte og hjelp til barn og foreldre i familier som opplever langvarig og alvorlig sykdom eller rusmiddelavhengighet hos foreldre.

Dette er grunnlaget for at det 1.1.2010 ble innført nye bestemmelser i helsepersonelloven (kap. 2, § 10a) og spesialisthelsetjenesteloven (kap. 3, § 3-7a), som omhandler plikt til ivaretakelse av mindreårige barn (0–18 år) som er pårørende. I lovbestemmelsene defineres barn som pårørende som «barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade». Selv om avgrensning i en slik definisjon kan diskuteres, som for eksempel at barn hvor foreldre dør eller sitter i fengsel ikke er inkludert (Ytterhus, 2012), tar vi i denne boken utgangspunkt i disse tre gruppene, det vil si barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Lovbestemmelsene om barn som pårørende har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre når en forelder opplever alvorlige helseproblemer.

Dette skal fortrinnsvis skje gjennom å sikre barna tidlig hjelp og sette familiene bedre i stand til å mestre situasjonen. Alt helsepersonell er pålagt å avklare om pasienten har mindreårige barn (0–18 år), og deretter bidra til å ivareta behovet for informasjon og oppfølging av barnet som følge av forelderens helsetilstand.

Alle helseinstitusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barn når foreldre er psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde.

At helsepersonell har lovbestemt plikt til å ivareta barn som pårørende, aktualiserer behov for kunnskap og erfaringsutveksling omkring hvordan man i praksis kan møte barnas og familienes behov for informasjon, hjelp og støtte.

Hensikten med denne boken er å presentere ulike kunnskapsbaserte tiltak for barn som pårørende og deres familier og å drøfte perspektiver som må ivaretas ved utvikling, igangsetting og evaluering av slike tiltak.

Boken er en videreføring av en tidligere antologi om barn som pårørende (Haugland mfl., 2012). Den tidligere antologien vektla tema knyttet til hvordan foreldres sykdom, skade eller avhengighet innvirker på familier og barns situa-

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 14

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 15

sjon og fungering. I denne boken følges dette temaet videre, gjennom beskrivelse og drøfting av konkrete tiltak og ved å belyse hvordan ulike typer tiltak kan innføres, organiseres og videreutvikles i praksis.

Begge bøkene er blitt til etter initiativ fra BarnsBeste – et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. BarnsBeste ble etablert av Helse- og omsorgsdepartement i 2007 for blant annet å samle, systematisere og videreformidle kunnskap om barn som pårørende (www.barnsbeste.no). Bidragsyterne i begge bøkene er erfarne klinikere og forskere, hvorav de fleste er medlemmer i BarnsBestes forskernettverk «Barn som pårørende».

Fra kunnskap til praksis Innsatsen rettet mot barn som pårørende har tidligere vært beskrevet som til dels fraværende, tilfeldig, personavhengig og fragmentert (Aamodt og Aamodt, 2005; Haugland mfl., 2012; Haugland og Rosenqvist, 1993; Solbakken og Lauritzen, 2006; Solbakken mfl., 2005; Ytterhus og Almvik, 1999), med store ulikheter og mangler i hvordan ulike helsetjenester følger opp barnas behov. Det er dessverre fremdeles store sprik mellom den kunnskap vi har om risiko og belastning hos barn som pårørende, og hva man gjør i praksis – i form av rutiner for identifisering av barna, informasjonsarbeid, forebyggende tiltak, støttetiltak eller behandling for barna og deres familier (Nicholson, 2009; Lauritzen mfl., 2014; Reedtz mfl., 2015).

Utviklingen mot bedre ivaretaking av barn som pårørende går langsomt, men gradvis i positiv retning. Det er etablert barneansvarlig personell i alle helseforetak, og som flere av kapitlene i denne boken viser, har barna mange steder fått en tydeligere plass i foreldrenes behandling. Det foregår en gradvis kompetanseheving og økt bevissthet blant fagfolk om barn som pårørende. Tematikken er enkelte steder innført som del av helse- og sosialfaglige utdanninger. Det tilbys kurs, seminarer og konferanser om barna og familiens situasjon for ulike helse-, sosial- og barnefaglige personell. Det er utviklet materiell til opplæring av helsepersonell i form av e-læringskurs, læringsressurser, materiell, nettressurser, filmer og undervisningspakker (se www.barnsbeste.no).

Det er videre utviklet informasjonsmateriell og verktøy til støtte i arbeid med barn og familier. Ett eksempel på dette er «Snakketøyet» (www.snakketøyet.no) – et digitalt tilgjengelig samtaleverktøy til hjelp for helsepersonell, foreldre og

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 15

22.04.15 12.30

16

famIlIer I motbakke

andre voksne som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende, gjennom samtaler med barna og familiene. Formålet med Snakketøyet er å senke terskelen for og motivere voksne til å snakke med foreldre og barn. Det kan noen ganger være lite som skal til for å gjøre en forskjell for barna.

Det er lovpålagt å journalføre pasientens barn. I revideringen av elektronisk pasientjournal er det derfor tilrettelagt for registrering av barn som pårørende.

Vi har forventninger til at dette blir implementert både i spesialisthelsetjenesten og i helsetjenesten for øvrig.

Som resultat av at Forskningsrådet utlyste prosjektmidler øremerket forskning om barn som pårørende i 2011, ble det igangsatt fire større forskningsprosjekter på dette området. Resultatene fra disse forventes å gi nyttig kunnskap med relevans for det videre arbeidet med barn som pårørende i Norge.

Sist, men ikke minst er det et viktig skritt i riktig retning at det er utarbeidet kunnskapsbaserte fagprosedyrer for arbeid med barn som pårørende. Fagprosedyrene tar for seg temaer knyttet til kartlegging, tiltak, samhandling og bekymringsmeldinger. Fagprosedyrene har som formål å sikre lik og god oppfølging av barna og familiene uansett hvor i landet familiene bor (www.fagprosedyrer.no).

Til tross for disse framskrittene er barn med foreldre med alvorlig sykdom eller rusavhengighet fremdeles i for liten grad sikret systematisert oppfølging – gjennom alle deler av sykdomsforløpet og basert på det enkelte barns og den enkelte families behov. Det er mange og sammensatte årsaker til dette. Sannsynligvis er det nødvendig med økt innsats når det gjelder systematisk opplæring og veiledning til personell som skal ivareta barnas rettigheter. Det vil være et stort skritt videre om alle helse- og sosialfaglige utdanninger har barn som pårørende, lovverket og opplæring i forebyggende arbeid som del av pensum. Det vil også være et viktig løft med ytterligere norske forskningsstudier som systematisk evaluerer effekt, brukervurderinger og kost-nytte-analyse av ulike typer forebyggende tiltak og behandlingstiltak for barn som pårørende.

Gjennomgående og god ivaretakelse av barn som pårørende krever innføring av nye rutiner, endring av roller, teorier og arbeidsmetoder hos ulike faggrupper. Det er ofte behov for samhandling mellom ulike instanser og faggrupper, så som kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste, barnevern, familiens nettverk og skole- eller barnehagepersonell. Dette kan være tid- og ressurskrevende. Å fortsette «på gamlemåten» er mange ganger det enkleste, selv om det ikke er faglig anbefalt verken på kort eller lang sikt.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 16

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 17

Vi håper imidlertid at denne boken kan være til inspirasjon og derved bidra på veien mot systematisk identifisering og ivaretaking av ALLE barn som pårørende, i ALLE kontekster hvor barn lever.

Mangfold i tiltak Barnas og familienes behov er ulike og avhenger blant annet av alvorlighetsgraden av foreldrenes sykdom og fungering, den friske forelderens fungering, familiesituasjonen, familiens tilgang på hjelp og nettverksstøtte, livsfase, sykdomsforløp, kulturell og etnisk tilhørighet, samt barnas alder og fungering.

Tiltak for barn som pårørende må derfor dekke ulike områder og være av ulikt omfang og intensitet. Vi har i denne boken lagt vekt på å ta med kapitler som beskriver ulike typer hjelpe- og støttetiltak; fra lavterskel- og lavintensitetstiltak til mer omfattende tiltakskjeder, samordning av tjenester, behandlingstiltak og nettverksarbeid. Tiltakene har ulikt fokus, fra etablering av fagnettverk til internettbaserte tiltak og kliniske og forebyggende tiltak rettet mot enkeltindivid og familier. Det har vært et poeng å vise til mangfoldet i tiltak ut fra viktigheten av at den hjelpen som tilbys, tilpasses de behov og ønsker barnet og familien har – én tilnærming eller ett tiltak vil aldri passe alle eller kunne nå familier i ulike livsfaser eller med ulike sykdomsforløp og familieforhold.

I tillegg til å beskrive et bredt utvalg av tiltak har vi inkludert kapitler som drøfter mer overordnede temaer, for eksempel hvilke faktorer som kan hemme eller fremme implementering av nye rutiner og arbeidsmodeller for ivaretakelse av barn som pårørende, ivaretakelse av barn som pårørende i etniske minoritetsfamilier og tiltak for ivaretaking av barn med betydelige omsorgsoppgaver.

Behov for forskning Mange av tiltakene som presenteres i denne boken, har vært prøvd ut over lengre tid, er kunnskapsbaserte og har vært gjenstand for kvalitative eller kvantitative evalueringer. For å utvikle gode tiltak for barn i ulik alder og med ulike behov er det viktig både med solid kunnskapsmessig forankring og at tiltakene evalueres. Det er et stort behov for forskning knyttet til eksisterende tiltak – både for å forbedre disse og for å få vite om og hvordan de virker. Fagfeltet «barn som

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 17

22.04.15 12.30

18

famIlIer I motbakke

pårørende» er relevant for en rekke faggrupper. Det er derfor viktig at fremtidige forskningsstudier inkluderer ulike fagdisipliner og forskningstradisjoner.

Forskning om tiltak for barn som pårørende bør ha fokus på brukererfaringer og kvalitative aspekter ved tiltakene. Vi trenger å vite hva barna og familiene opplever som nyttig, og hva de ikke ser seg tjent med. Det er imidlertid også mangel på systematiske effektstudier for å evaluere om tiltakene hjelper barna og familiene til bedre fungering eller tvert om øker risikoen for at de utvikler problemer. Vårt ønske med denne boken var å presentere tiltak som har vært evaluert med hensyn til effekt. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig ettersom tiltak for barn som pårørende i Norge så langt ikke har vært gjenstand for systematiske effektevalueringer. Det må være et mål i fremtiden at utvikling, utprøving og effektevaluering av tiltak går hånd i hånd, slik dette beskrives i det nasjonale forebyggingsprogrammet fra Nederland (kapittel 2).

Brukererfaringer Bedre støtte til barn som pårørende handler om å utvikle tiltak som er mulige å gjennomføre, som har effekt og som oppleves som nyttige og gode. Vi trenger kunnskap om hvilke tiltak brukerne etterlyser, er fornøyde med og opplever dekker deres behov. Vi må spørre barn og foreldre hva de opplever som nødvendig oppfølging, og hvilken hjelp og støtte de trenger for å leve gode liv tross alvorlig sykdom eller rusavhengighet. Denne boken inneholder tre kapitler skrevet av barn som har vokst opp som pårørende til foreldre med alvorlig sykdom eller rusavhengighet (kapittel 7, 11 og 13). Forfatterne forteller hvordan det var å være barn i hjem preget av foreldrenes problemer, hvilken hjelp de fikk, samt hvilken støtte og hjelp de skulle ønske at de hadde fått.

Kapitlene viser vanskene med å være barn når foreldre er syke eller rusavhengig, men også de følelsesmessige båndene mellom barna og foreldrene. Det kommer frem at barna har kjent seg alene og lite ivaretatt, trass i at hjelpeapparatet har vært i kontakt med i familien og omfattende tiltak som sykehusinnleggelser, hjemmesykepleie og/eller barnevernstiltak ble benyttet. Barna ble likevel ikke tilstrekkelig ivaretatt slik at de kunne legge fra seg voksenansvaret. Den manglende tillit de beskriver overfor profesjonelle hjelpere og hjelpeapparatet er utfordrende og trist, men i høyeste grad nyttig for å vise vei videre i arbeidet med å finne gode måter å møte og ivareta barn som pårørende.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 18

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 19

Bokens innhold BOKENS FØRSTE DEL omfatter kapitler med mer overordnede temaer knyttet til tiltak for barn som pårørende og deres foreldre.

Kapittel 2 er skrevet av Karin van Doesum og gir en innføring i et omfattende forebyggingsprogram i Nederland med en rekke kunnskapsbaserte tiltak rettet mot barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre og deres familier. Noen av tiltakene i programmet er oversatt og benyttes i Norge. Kapittelet beskriver et forbilledlig samspill mellom utvikling og utprøving av tiltak, med påfølgende forskningsmessig evaluering og utvikling av nye tiltak.

Kari Elisabeth Bugge, Eline Grelland Røkholt og Trude Aamotsmo beskriver i kapittel 3 hvordan barn med alvorlig syke foreldre kan støttes. Forfatterne legger særlig vekt på kommunikasjon og samhandling og viser til hvordan dette kan gjøres gjennom hele foreldrenes sykdomsforløp. Også dette kapitlet formidler kunnskap fremkommet i en fin kombinasjon av erfaringer fra klinisk praksis, metodeutvikling og forskning.

I kapittel 4 gir Helle Lindgaard en oversikt over familieorientert behandling når en av foreldrene har rusproblemer. Hun argumenterer for valget av familieorientert behandling av rusavhengighet hos foreldre ut fra resultater fra internasjonale forskningsstudier. Sentrale temaer i denne behandlingen gjennomgås, og ulike kategorier og typer familieorientert behandling presenteres, samt evaluering av effektene av dem.

Ellen Katrine Kallander og Vibecke Ulvær Vallesverd drøfter i kapittel 5 begrepet «unge omsorgsgivere» – det vil si barn og unge med betydelige omsorgsoppgaver. Temaet er relevant for barn med rusavhengige eller alvorlig syke foreldre, hvor mange fra tidlig alder får omfattende omsorgsoppgaver for søsken, foreldre eller andre familiemedlemmer. Forfatterne drøfter hvordan og hvorfor barn i betydelig grad bidrar med omsorgsoppgaver hjemme, hvilke behov barna har, samt gir eksempler på forebyggende tiltak.

Eugene Guribye og Mette Marit Knobelauch Laading tar i kapittel 6 for seg spesifikke utfordringer knyttet til arbeid med barn som pårørende i minoritetsfamilier.

De drøfter hyppig forekommende utfordringer, som kommunikasjonsvansker mellom familiemedlemmer og norsketniske hjelpere, bruk av offentlig versus nettverksbasert støtte og foreldres behov for veiledning om egne traumerelaterte symptomer.

Mangel på tilpassede tiltak for barn som pårørende i minoritetsfamilier fremheves, og det etterlyses forskning knyttet til denne gruppen barn som pårørende.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 19

22.04.15 12.30

20

famIlIer I motbakke

BOKENS ANDRE DEL tar for seg temaer med relevans for arbeid med barn fra familier med psykisk syke eller rusavhengige foreldre.

Kapittel 7 er skrevet av Ina og Maria som gir en sterk beskrivelse av hvordan det kan være for barn å leve med en psykotisk mor. Forfatterne gir et nært bilde av barns forvirring, hjelpeløshet og avmakt i møte med mors sykdom og hvordan de som barn forsøkte å mestre livet med mors sykdom. Kapitlet illustrerer også hvordan hjelpeapparatet og andre som burde ivareta barn og familier, svikter i å ivareta hele familien når foreldre er alvorlig psykisk syke.

Bente Lindboe og Elin Kufås beskriver i kapittel 8 et forebyggende familieteam i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus. Familieteamet er et tilbud til familier med barn fra 0 til 6 år hvor foreldrene har utfordringer knyttet til rus eller psykisk sykdom. Kapitlet tar utgangspunkt i familieteamet i Vestre Viken helseforetak. Resultatene fra en ekstern evaluering av teamets arbeid presenteres. Forfatterne gir også en grundig gjennomgang av de faglige prinsippene i tiltaket, illustrert med kasuistikk fra teamets arbeid.

I kapittel 9 presenterer Kerstin Söderström en modell (Innlandsmodellen) utviklet ved Sykehuset Innlandet for å bedre den tverrfaglige samordnede innsatsen for sped- og småbarn (0–5 år) i utviklingsrisiko og deres foreldre. Barnas risiko blir her definert ut fra foreldres rus- og/eller psykiske helseproblemer.

Kapitlet beskriver den teoretiske forankringen for Innlandsmodellen og innsatsen som er gjort for å implementere de faglige prinsippene i modellen i praksis.

Det konkrete arbeidet for tverrfaglig samordnet innsats illustreres ved et eksempel fra arbeid med en konkret familie.

I kapittel 10 presenterer Marianne V. Trondsen og Agnes Rabbe et nasjonalt internettilbud for barn og unge som har foreldre med psykiske helseproblemer, www.morild.org. Forfatterne har gjennom to ulike forskningsprosjekter studert to interaktive hjelpetilbud knyttet til denne nettjenesten, henholdsvis en spørsmål–svartjeneste hvor fagfolk svarer på spørsmål fra barn og unge, og en anonym internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom. Forfatterne drøfter hvilken betydning det internettbaserte hjelpetilbudet har hatt for barn og unges håndtering av sitt dagligliv med en forelder som har psykiske helseproblemer.

Kapittel 11 gir et innblikk i Anjas oppvekst som barn av en rusmisbrukende mor. Anja beskriver en barndom preget av omsorgsansvar for egen mor og kamp for å unngå oppløsning av familien. Vonde minner preget av vold, rus, løgner og smertefulle ord har brent seg fast hos henne og bidrar til at hun strever med

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 20

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 21

relasjoner til andre og til seg selv også i voksen alder. Kapitlet gir både et bilde av hvordan barnevernet sviktet i sin kontakt med Anja, beskrivelse av hvilken hjelp og støtte hun fikk og hvilken hun kunne ønske hun hadde fått.

I kapittel 12 gjennomgår Bente Storm Mowatt Haugland og Dag Ø. Nordanger begrepet utviklingstraumer. De argumenterer for at dette er et begrep som egner seg til å forstå utvikling av psykososiale problemer hos barn som opplever kombinasjonen av traumatisk stress og sviktende omsorg – noe som preger oppvekstmiljøet i de mest utsatte familier med rusmisbrukende foreldre. Forfatterne peker også på hvilke implikasjoner mulige utviklingstraumer hos barn kan ha for valg av tiltak.

BOKENS TREDJE DEL tar for seg temaer med relevans for arbeid med barn i familier med alvorlig somatisk sykdom.

I kapittel 13 gir Benedikte en beskrivelse av hvordan ungdomstiden hennes var preget av brått å miste sin far og å leve tett på sin alvorlig kreftsyke mor som mistet mer og mer av sine funksjoner, hvordan det var å ha helsepersonell i hjemmet, og hvordan hun savnet noen som forstod og tok hensyn til hennes behov.

May Aasebø Hauken og Kari Dyregrov går i kapittel 14 gjennom en rekke utfordringer barnefamilier møter når en forelder er alvorlig kreftsyk. Kapitlet viser til hvor betydningsfullt det er for barn og for familier å ha god nettverksstøtte når mor eller far har kreft. Det gis konkrete anbefalinger til hvordan nettverksstøtten kan bedres for å bli best mulig for barna og familien som helhet.

I kapittel 15 beskriver Trude Aamotsmo og Kari Elisabeth Bugge hvilke utfordringer den friske forelderen kan ha når partneren har en uhelbredelig kreftsykdom. Den friske forelderen skal ivareta både den sykes og barnas behov og opprettholde hverdagsfungeringen i familien. Dette representerer en vanskelig balansegang med mye usikkerhet, som for mange er utmattende og gir lite mulighet til å møte egne behov. Forfatterne kommer med forslag til hvordan den friske forelderen kan støttes.

BOKENS FJERDE DEL tar for seg erfaringer fra det å implementere nye tiltak når det gjelder barn som pårørende og deres foreldre.

I kapittel 16 tar Nina Lien Osen for seg «medvindsfaktorer» for barneansvarligarbeid i voksenpsykiatrien ved Tiller Distriktspsykiatriske Senters (DPS) døgnenhet, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Kapitlet beskriver

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 21

22.04.15 12.30

22

famIlIer I motbakke

det faglige innholdet i arbeidet som barneansvarlig ved Tiller DPS og gir en grundig drøfting av hvilke faktorer som har bidratt til vellykket implementering av gode rutiner og metoder for arbeidet som barneansvarlig.

Charlotte Reedtz og Camilla Lauritzen går i kapittel 17 gjennom ulike utfordringer for å endre praksis i retning av å gjøre barn som pårørende mer synlige i psykisk helsevern for voksne. Kapitlet bygger på prosjektet «Barn som pårørende», som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). I tillegg til å identifisere barrierer mot innføring av tiltakene «Familiebasert kartleggingsskjema» og «Barneperspektivsamtalen» drøfter forfatterne hva som skal til for å lykkes i å implementere nye rutiner og tiltak for å identifisere og gi støtte til barn av psykisk syke foreldre.

I kapittel 18 beskriver Tormod Rimehaug og Ingunn Helmersberg erfaringer fra 15 år med utvikling og drift av et nettverk for implementering av forebyggende tiltak i Midt-Norge rettet mot familier hvor foreldre har psykiske problemer og/eller rusavhengighet. Nettverket har hatt som ambisjon å etablere forebyggende tiltak og å sikre langsiktig levedyktighet og kvalitet i tiltakene for disse familiene.

I BOKENS FEMTE DEL beskrives erfaringer og temaer som er relevante for forebyggingsgrupper for barn som pårørende.

Bjørg Eva Skogøy og Kristin Stavnes beskriver i kapittel 19 erfaringer fra tiltaket «Tirsdagstreffet» – et gruppetilbud for familier i Bodø og Fauske der en eller begge foreldre strever psykisk, og der barna er i alderen 0–12 år. Formålet med tilbudet er å forebygge vansker hos barna gjennom å styrke familiens mestring og nettverk. Brukermedvirkning og «empowerment» er sentrale prinsipper i tiltaket. Kapitlet beskriver rammer, struktur og innhold for tiltaket, samt erfaringer fra en kvalitativ evaluering.

Siw Bratli, Per Øyvind Lindgren og Ellen Østberg tar i kapittel 20 for seg gruppetilbudet «Styrket mestring i livet» (SMIL) – et gruppebasert lærings- og mestringstilbud for barn og ungdom med foreldre som har psykiske eller rusrelaterte helseutfordringer. Tilbudet er etablert i alle fire helseregioner og er tilpasset barn og ungdom i alderen 8 til 16 år. Kapitlet beskriver gruppetilbudet og hvordan dette søker å bidra til å fremme selvfølelse, sosial kompetanse og framtidshåp hos deltakerne.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 22

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 23

Tormod Rimehaug og Jorun Mari Børstad drøfter i kapittel 21 erfaringer knyttet til bruk av manualiserte tiltak i arbeidet med barn som pårørende. De argumenterer for en fleksibel og individualisert bruk av manualer og at tilpasninger må skje innenfor rammene for generelle prinsipper for forebygging. Forfatterne gir konkrete eksempler på hvordan en kan gjøre tilpasninger i bruk av manualer i arbeid med barn som pårørende.

Avslutning Som redaktører vil vi takke bidragsyterne til denne boken for å formidle sitt nybrottsarbeid når det gjelder barn som pårørende og deres familier. Kapittelforfatterne representerer de mange ildsjelene rundt omkring i landet som har jobbet for å utvikle og implementere tiltak for barn som pårørende og deres familier. Gjennom å beskrive ulike tiltak, modeller og arbeidsmetoder håper vi at arbeidet med barn som pårørende og deres familie vil få større prioritet fremover. Vi håper kapitlene vil fungere som en kilde til inspirasjon for videre utvikling, igangsetting og forskning rundt tiltak for barn som pårørende.

Målet er at alle barn som pårørende skal bli systematisk identifisert og ivaretatt. Dette krever at fagpersoner, helse- og sosialfaglige ledere, politikere og personer i familienes og barnas nettverk informeres og inspireres, slik at den nødvendige oppfølgingen, avlastningen og støtten blir tilgjengelig. Vi håper boken vil være et bidrag i retning av at flere barn og unge får den hjelpen de trenger, og som er til nytte – og til at tiltak som igangsettes, også blir forskningsmessig evaluert.

Referanser Bugge, K.E., Darbyshire, P., Røkholt, E.G., Haugstvedt, K.T.S. & Helseth, S. (2013).

Young Children’s Grief; Parents’ Understanding and Coping. Death Studies, 38(1), s. 36–43.

Christoffersen, M.N. & Soothill, K. (2003). The long-term consequences of parental alcohol abuse: a cohort study of children in Denmark. Journal of Substance Abuse Treatment, 25, s. 107–116.

Gladstone, B.M., Boydell, K.M., Seeman, M.V. & McKeever, P.D. (2011). Children’s experiences of parental mental illness: a qualitative review. Early Intervention in Psychiatry, 5(4), s. 271–289.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 23

22.04.15 12.30

24

famIlIer I motbakke

Haugland, B.S. & Rosenqvist, P. (1993). Familiebehandling innen rusomsorgen i Norden. NAD publikation nr. 25.

Haugland, B.S.M., Ytterhus, B. & Dyregrov, K. (2012). Barn som pårørende. Oslo: Abstrakt Forlag.

Haugland, B.S.M. (2012). Familiefungering og psykososiale problemer hos barn av alkoholmisbrukende foreldre. I: B.S.M. Haugland, B. Ytterhus & K. Dyregrov (red.). Barn som pårørende, s. 82–106. Oslo: Abstrakt Forlag.

Hosman, C.M.H., van Doesum, K. & Van Santvoort, F. (2009). Prevention of emotional problems and psychiatric risks in children of parents with a mental illness in the Netherlands. I Scientific basis of a comprehensive approach.

Australian e-Journal for Advancement of Mental Health, 8(3), s. 250–263.

Kuhne, F., Krattenmacher, T., Beierlein, V., Grimm, J.C., Bergelt, C., Romer, G., Møller, B. (2012). Minor children of palliativ patients; a aystematic review of psychosocial family interventions. Journal of Palliativ Medicin; 15(8), s. 931–945.

Lauritzen, C., Reedtz, C., Martinussen, M. & van Doesum, K. (2014). Factors that may facilitate or hinder a family-focus in the treatment of parents with a mental illness. Journal of Child and Family Studies. Hentet fra: http://link.springer.com/ article/10.1007/s10826-013-9895-y Lauritzen, C., Reedtz, C., Martinussen, M. & van Doesum, K. (2014). Implementing new routines in adult mental health care to identify and support children of mentally ill parents. BMC Health Services Research, 14, s. 58.

Mowbray, C.T., Bybee, D., Oyserman, D., Allen-Meares, P., MacFarlane, P. & HartJohnson, T. (2004). Diversity of outcomes among adolescent children of mothers with mental illness. Journal of Emotional and Behavioral Disorders, 12, s. 206–221.

Nicholson, J. (2009). Building the evidence base for families living with parental mental illness. Australian e-Journal for the Advancement of Mental Health, 8(3), s. 222–226.

Reedtz, C., Eriksen, E., Willassen, A. & Lauritzen, C. (2015). Children of mentally ill parents: A survey of clinical practice, knowledge and attitudes among mental healthcare workers in Finnmark. Artikkel under bearbeidelse for publikasjon.

Sieh, D.S., Visser-Meily, J.M.S, Oort, F.J. & Meijer, A.M. (2012). Risk factors for problem behavior in adolescents of parents with a chronic medical condition.

European Child and Adolescent Psychiatry, 21, s. 459–471.

Solbakken, B., Lauritzen, G. & Lund, M.Ø. (2005). Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer. Rapport nr. 5/2005. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Solbakken, B. & Lauritzen, G. (2006). Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer. Rapport nr. 1/2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 24

22.04.15 12.30

kapIttel 1: på veI mot bedre støtte tIl barn som pårørende 25

Ytterhus, B. (2012). Hva er et «pårørende barn»? Barn mellom risiko, nytte og en åpen fremtid. I: B.S.M. Haugland, B. Ytterhus, B. & K. Dyregrov (red.). Barn som pårørende, s. 18–43. Oslo: Abstrakt Forlag.

Ytterhus, B. & Almvik, A. (1999). Har kommunene et hjelpetilbud til barn av alvorlig psykisk syke foreldre? Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 119(18), s. 2667–2669.

Aamodt, L.G. & Aamodt, I. (2005). Tiltak for barn med psykisk syke foreldre. Oslo: RBUP Sør-Øst.

105301 GRMAT Familier i motbakke 150101.indd 25

22.04.15 12.30

1.1.2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende.

Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet. Det er også utarbeidet et rundskriv som utfyller og forklarer lovbestemmelsene.

§ 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

Når sykdom eller rusavhengighet rammer familier, kan motbakkene virke tunge og uoverkommelige. Denne boken handler om hva som kan være god støtte når bakken er brattest.

Helsearbeidere har lovpålagt plikt til å se til at barns behov blir ivaretatt når foreldre har alvorlig sykdom eller rusavhengighet.

I Familier i motbakke beskrives en rekke hjelpe- og støttetiltak; fra lavterskeltiltak til samordning av tjenester, behandling og nettverksarbeid.

Det er forskernettverket i BarnsBeste som står bak boken. Den har bidrag fra barn som har vokst opp med alvorlig syke eller rusavhengige foreldre, og fra klinikere og forskere. Boken er ment å skulle inspirere til videre utvikling og evaluering av tiltak for å støtte foreldre og barn i familier med sykdom eller rusavhengighet.

§ 25, tredje ledd. Opplysninger til samarbeidende personell

www.barnsbeste.no

Familier i motbakke

På vei mot bedre støtte til barn som pårørende

Bente Storm Mowatt Haugland er seniorforsker ved RKBU Vest / Uni Research Helse.

Kari Elisabeth Bugge er fagsjef i Norsk Sykepleierforbund.

Marianne V. Trondsen er seniorforsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Siri Gjesdahl

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.

http://www.sshf.no/pasient_/ kompetansentre_/barnsbeste_/ kunnskapsiden_/lese_/loven_/Sider/ lovbestemmelsene.aspx

Bente Storm Mowatt Haugland, Kari Elisabeth Bugge, Marianne V. Trondsen og Siri Gjesdahl (red.)

er leder for BarnsBeste.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1651-2

,!7II2E5-abgfbc!