Kapittel 17 SYSTEMISK-ANERKJENNENDE FAMILIETERAPI Kapittel 18 SYSTEMISK-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 19 TILKNYTNINGS- OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE- OG NETTVERKSTERAPI Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER
Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare. Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp. Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi.
Lennart Lorås og Ottar Ness
Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI?
(red.)
HÅNDBOK I
FAMILIETERAPI
ISBN 978-82-450-2790-7
,!7II2E5-achjah!
Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIETERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS
Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.
Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere.
Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE
Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIETERAPI Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANO-SKOLEN Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI
Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)
Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI Kapittel 15 SAMARBEIDENDE-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI
HÃ…NDBOK I
FAMILIETERAPI
HÅNDBOK I
FAMILIETERAPI
Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)
Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2790-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©iStock.com/genesisgraphics Dette er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi. Kapittel 4 ble oversatt av Kjersti Fikse. Kapitlene 9, 11, 14, 15, 18, 19 og 26 ble oversatt av Ane Sjøbu. Kapittel 16 ble oversatt av Rosa Helene Kiiehn Nielsen. Kapittel 17 ble oversatt av Kjersti Fikse. Kapittel 21 ble oversatt av Line Tyskø. Kapittel 24 ble oversatt av Jan Erling Vilkensen Stordal. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD
Vi lever våre liv i relasjoner hvor vi gjensidig
strukturen i familien, og et mangfoldig forsøk på
påvirkes av og påvirker hverandre. Våre relasjo-
å utvikle familieteorier tok til. De første årene
ner er avgjørende og formende for hvem vi er
strevde familieterapien som fag med å bli tatt på
og hvordan vi utvikler oss. Vi er avhengige av et
alvor, og det ble gjort få forsøk på å lage en helhet-
relasjonelt fellesskap for både fysisk, sosial og
lig ramme eller teori for det praktiske arbeidet.
psykologisk livskvalitet. Den viktigste av våre
På 1970- og 80-tallet skjøt imidlertid utviklingen
relasjoner blir ofte beskrevet å være familien.
fart for alvor, og Norge var tidlig ute, både med
Familiens form og organisering er stadig i end-
å etablere eget fagtidsskrift og egen interessefore-
ring. Mens familiens funksjon i det førindustri-
ning. Det nordiske tidsskriftet Fokus på fami-
elle samfunnet i større grad var preget av funk-
lien ble startet på Modum Bad i 1973, og Norsk
sjoner for å sikre familiens overlevelse, er flere
Forening for Familieterapi (NFFT) ble startet
av pliktene i dag overtatt av ulike samfunns insti-
i 1983. En viktig markering av viljen til å definere
tusjoner. Familien har fortsatt stor betydning
seg som et eget fag var at NFFT ble en forening
og ivaretar menneskers grunnleggende behov
åpen for alle med interesse for familieterapi, og
for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og
ikke bare helt spesifikke profesjoner.
personlig og sosial utvikling. Noen ganger kan
Familieterapi er i dag et felt som stadig
relasjonene i familien bli så utfordrende at vi
utfordres av mer individorienterte retninger.
opplever at livet blir vanskelig. Da kan familie-
En mengde studier viser imidlertid til familie-
terapi være til hjelp.
terapi som en kostnadseffektiv tilnærming med
Familieterapiens utvikling i Norge startet
svært gode resultater for en lang rekke interna-
rundt 1950 med noen få og entusiastiske pio-
liserte, eksternaliserende og relasjonelle van-
nerer. Terapien hadde et utpreget fokus på
sker. På tross av dette mister familieterapi som
kommunikasjon i dyadiske systemer (mellom
tilnærming innflytelse i relevante arbeidskon-
to personer). Senere ble det en økt interesse for
tekster, som for eksempel psykisk helsevern. Det
6
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
foreligger derfor et paradoks, hvor helsemyndig-
av mer overordnede temaer og perspektiver; pre-
hetene fremhever betydningen av kunnskap om
sentasjon av hva familieterapi er, familieterapi-
familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig
ens historie, hvordan kan en bli familieterapeut,
som terapeuter opplever at familieterapi som
veiledning av familieterapeuter, bruk av syste-
tilnærming og forståelsesramme marginalise-
matiske tilbakemeldinger i familieterapi, fami-
res. På tross av et manglende fokus på forskning
lieterapeutisk kunnskap på terapeuters private
i familieterapiens spede begynnelse har det i de
arena; hvordan familieterapeuters egne livshis-
senere år vært en betydelig forskningsinnsats for
torier påvirker praksis, reflekterende prosesser
å evaluere og utforske familieterapiens betydning
i familieterapi og forskning på familieterapi.
og effekt. Dette har ført til at en rekke familie-
Denne boken er et vitenskapelig arbeid. Det
terapeutiske tilnærminger i dag er evidensba-
vil si at alle kapitlene er fagfellevurdert. Boken
serte. Vi er glade for å presentere mye av denne
er ikke bare en systematisering av tilgjengelig
forskningen og tilnærmingene i denne boken.
kunnskap, men søker å etablere sammenstillin-
Det finnes mange familieterapeutiske ret-
ger som ikke forefinnes noe annet sted. At boken
ninger med ulike fokusområder og særpreg (for
er et vitenskapelig arbeid vil ikke si at kapitlene
eksempel i hvilken grad terapeutisk struktur,
presenteres i et tungt og lite tilgjengelig fagspråk.
prosess og terapeutposisjon er en del av tilnær-
Kapitlene bestreber seg isteden på å være direkte,
mingen). Det finnes ingen felles definisjon på
poengtert og klinisk relevante. Boken skal også
hva familieterapi er. De noe utydelige definisjo-
fungere for dem som er i en læreprosess og bruker
nene av familieterapi har noen åpenbare styrker,
boken i et studium. Det vil si at det skal være
som for eksempel å legge til rette for stor grad
mulig å bruke boken som lærebok. Vårt håp er
av skjønnsmessige vurderinger og kreativitet.
at denne boken kan være et bidrag til å inspi-
En mer uheldig effekt er at de noe mer utyde-
rere flere til å bli kjent med det store mangfol-
lige beskrivelsene av familieterapi har gjort det
det som eksisterer under «paraplybetegnelsen»
lett å «gå seg vill» i det teoretiske og praktiske
familieterapi. Likedan at flere vil bli inspirert til
landskapet om hva familieterapi er og når det
å benytte familieterapi der familier både ønsker
kan brukes. Som forelesere, veiledere og forskere
og kan ha hjelp av en slik tilnærming.
ønsket vi derfor å «sortere» i et tidvis krevende
Denne boken hadde ikke blitt til uten de
teoretisk landskap. Vi ønsket med denne boken
mange flotte fagfolkene som har bidratt. Stor
å samle og beskrive de mest sentrale familie-
takk til dere! Vi vil også sende en stor takk til
terapeutiske retningene «i én perm». Et stadig
alle som har bidratt som fagfeller. Vi vil spesielt
tilbakevendende ønske fra familieterapistudenter
takke fagredaktør Nikolai Fjeld i Fagbokforla-
har også vært at bøkene i større grad bør være kli-
get for all hans støtte, motiverende ord og kon-
nisk rettet med eksempler fra praksis. Forfatterne
struktive feedback i alle bokens faser. Til sist vil
av kapitlene i boken har derfor kliniske eksempler
vi ønske alle en god leseopplevelse.
for å illustrere hvordan de presenterte tilnærmingene benyttes i praksis. I tillegg ønsket vi å vie
Bergen og Saksvik, februar 2019
den innledende delen av boken til beskrivelser
Lennart Lorås og Ottar Ness
INNHOLD
DEL 1 INTRODUKSJON .....................................13 Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI? ........................15 Halvor de Flon Innledning .........................................................15 Hva er en familie? ...........................................16 Hva kan familieterapi hjelpe med? ..............17 Noen grunnleggende teoretiske antakelser familieterapi baseres på .................................18 Familieterapeutisk praksis i et relasjons- og systemisk perspektiv.......................................21 Avsluttende kommentarer ............................ 22 Referanser ........................................................ 23 Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE ...............25 Vigdis Wie Torsteinsson Innledning ........................................................ 25 Nye teoretiske forståelsesrammer .............. 26 Oversettelsesarbeidet .................................... 27 Strukturell og strategisk familieterapi ....... 28 Forståelsen av systembegrepet endrer seg ......................................................... 29 Konstruktivisme ............................................. 29 Systemisk familieterapi, Milanoteamet ..... 30 Første- og annenordens kybernetikk.......... 32 Forståelsen av et system endres igjen: fra fast struktur til flytende, språklige systemer ........................................................... 33
Mer om det språklige utgangspunktet. Fortellingene overtar oppmerksomheten .. 34 Hvor står familieterapien i dag, med et spesielt fokus på norsk virkelighet .............. 35 Referanser ........................................................ 38 Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? ...............................41 Halvor de Flon Innledning .........................................................41 Utdanningsmuligheter................................... 42 Hva møter familieterapeuter i praksis? ..... 43 Hva trenger en familieterapeut å lære? ..... 45 Avsluttende kommentarer ............................ 46 Referanser ........................................................ 47 Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER ...49 Billy Hardy Oversatt av Kjersti Fikse Innledning ........................................................ 49 Klinisk veiledning som forlengelse av terapi? ............................................................... 49 Definisjoner på veiledning ............................ 50 Typer og variasjoner av veiledning ..............51 Sammenheng ................................................... 52 Systemisk veiledning ......................................55 Referanser ........................................................ 58
8
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI ....................................61 Terje Tilden og Marianne Spilde Evenseth
Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS ...........95 Halvor de Flon og Helge Eliassen
Innledning .........................................................61 Føringer for bruk av systematisk tilbakemelding................................................. 62 Klinisk vignett: Familien Hansen ............... 63 Erfaringer i bruk av tilbakemelding ............ 67 Praksisnær forskning ..................................... 67 Referanser ........................................................ 68
Innledning ........................................................ 95 Historie og viktige prinsipper innen reflekterende prosesser ................................. 95 Reflekterende prosesser i praksis ................ 99 Avsluttende kommentarer .......................... 102 Referanser ...................................................... 103
Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIE TERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? .........71 Lennart Lorås og Erna Henriette Dahl Tyskø Innledning .........................................................71 Å være profesjonell i eget liv ........................ 72 Resonans og parallelle historier ....................73 Å håndtere taushetsbelagt informasjon ......74 Sekundærtraumatisering ...............................75 Å ta være på seg selv gjennom veiledning ...75 Utfordringer med internalisert kunnskap og indre dialoger ............................................. 76 Avsluttende kommentarer .............................77 Referanser .........................................................77 Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS ...........79 Per Jensen Innledning ........................................................ 79 Makt og kontekst ............................................ 80 Forskningsmetode ...........................................81 Resonans............................................................81 Relasjonell resonans ....................................... 82 Det relasjonelle resonanskartet ................... 82 Diskusjon .......................................................... 90 Avsluttende kommentarer .............................91 Referanser ........................................................ 92
Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI ...........105 Alan Carr Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 105 Problemer hos barn ...................................... 105 Problemer hos voksne.................................. 109 Psykiske problemer som kan oppstå gjennom hele livsløpet ..................................110 Veien videre .................................................... 113 Referanser ....................................................... 113
DEL 2 TILNÆRMINGER ...................................119 Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIE TERAPI ..................................................121 Hans Christian Michaelsen Innledning .......................................................121 Strukturell terapi blir til ............................. 122 Forståelsesrammen: teoretisk grunnlag ....125 I terapirommet: praksis............................... 128 Klinisk vignett: En familie ...........................133 Nyere utvikling av strukturell familieterapi .................................................. 136 Anbefalt litteratur .........................................137 Referanser .......................................................138
INNHOLD
Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANOSKOLEN ..................................139 Paolo Bertrando Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 139 Milano-skolens systemiske familieterapi: definisjon .............................. 139 Historisk bakgrunn ...................................... 139 Grunnleggende antakelser og begreper .....143 Milano-modellen i praksis ...........................144 Kasuseksempel .............................................. 149 Avsluttende kommentarer ...........................152 Referanser .......................................................152 Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI ..........................155 Kari Bergset Innleiing ..........................................................155 Historie ............................................................156 Teorigrunnlaget..............................................156 Gangen i metoden......................................... 160 Tom og Sara – klinisk eksempel på tilpassa bruk av metoden ....................... 164 Kvar og korleis blir metoden og inspirasjon frå denne brukt i dag? ............ 166 Referansar .......................................................167 Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI ....................................169 Arild Aambø Innledning ...................................................... 169 Noen teoretiske betraktninger................... 170 Det terapeutiske intervjuet .........................173 Misforståelser og fallgruver .........................178 Referanser .......................................................181
Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI ...................183 Stephen Madigan og David Nylund Oversatt av Ane Sjøbu Innledning .......................................................183 Å påtvinges identitet av mennesker uten kunnskap............................................... 184 Brandon og Tom ............................................ 184 Spesialiserte tolkninger ................................185 Forskjell og refleksivitet .............................. 186 Å skape hverandre .........................................187 Alle er ikke likestilte..................................... 192 Avsluttende kommentarer ...........................195 Referanser ...................................................... 196 Kapittel 15 SAMARBEIDENDEDIALOGISK FAMILIETERAPI ....................................199 Harlene Anderson Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 199 Å klargjøre scenen ........................................ 199 Veien mot en refleksiv praksis ................... 201 Orienterende antakelser .............................202 Samarbeidende-dialogisk praksis: en filosofisk holdning ...................................206 Avsluttende kommentarer ...........................211 Referanser .......................................................211 Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI ....................213 Johan Sundelin Oversatt av Rosa Helene Kiiehn Nielsen Innledning ...................................................... 213 Kort historikk av intensiv familieterapi .. 213 En kontekst for intensive sammensatte tilbud...................................... 214 Alliansebyggende (kontakt og kontrakt) ...215 Terapeutisk arbeid i faser............................ 216 Teoretiske perspektiver ................................217 Avsluttende kommentarer ..........................222 Referanser ......................................................222
9
10
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Kapittel 17 SYSTEMISKANERKJENNENDE FAMILIETERAPI ....................................225 Elspeth McAdam Oversatt av Kjersti Fikse
Kapittel 19 TILKNYTNINGS OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI ....................................251 Arlene Vetere Oversatt av Ane Sjøbu
Innledning ...................................................... 225 Hva vi mener med «systemisk» .................226 Spørsmål og anerkjennelse i hverdagslivet ............................................... 227 Å lete etter og legge merke til muligheter ......................................................228 Sosialkonstruksjonisme og nevrokjemi ....228 Klinisk eksempel: samtale med en syvåring ..........................................................229 Klinisk eksempel: Drømmer om fremtiden – en 14-årig jentes historie .............................230 Emosjoner og følelser som invitasjoner og som en integrert del av terapeutiske samtaler ..........................................................232 Klinisk eksempel: en sint og såret far .......232 Viktigheten av å ha et nettverk av mennesker til å være vitner til forandring ...................................................... 235 Avsluttende kommentarer .......................... 235 Referanser ......................................................236
Innledning .......................................................251 Tilknytningsteori .......................................... 252 Modellen med tilknytningsnarrativer i systemisk psykoterapi ............................... 258 Orientere systemiske intervensjoner mot andre tilknytningsstrategier....................... 261 Familieterapi med tilknytningsnarrativer i fokus ..............................................................262 Referanser ......................................................264
Kapittel 18 SYSTEMISKDIALOGISK FAMILIETERAPI ....................................237 Paolo Bertrando og Claudia Lini Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 237 Historisk bakgrunn ...................................... 238 Grunnleggende antakelser og begreper ....240 Systemisk-dialogisk familieterapi i praksis ........................................................... 241 Terapifaser ..................................................... 245 Kasuseksempel: familien Sakshaug ...........246 Avsluttende kommentarer ..........................249 Referanser ......................................................249
Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS 267 Rolf Sundet og John McLeod Innledning ...................................................... 267 Kunnskapssituasjonen i psykisk helsevern for barn og unge ............................................268 Den pluralistiske orienteringen .................269 En familiebasert praksis ...............................271 Avsluttende kommentarer .......................... 279 Referanser ...................................................... 281 Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON ....................283 Erik Abrahamsson Oversatt av Line Tyskø Innledning ...................................................... 283 Bakgrunn ........................................................ 283 Rammen for behandlingen ......................... 285 Samtalen ......................................................... 287 Den terapeutiske styrken ............................290 Avsluttende kommentarer ..........................292 Anbefalt litteratur ........................................292 Referanser ......................................................292
INNHOLD
Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI ............................295 Økt forståelse og handlekraft gjennom deling av erfaringer
Marte Nilsson og Annette Syverstad Innledning ...................................................... 295 Praktisk organisering ...................................296 Teoretisk forståelse av opplevd terapeutisk effekt..........................................298 Målsetninger og effekt av flerfamilieterapi ............................................299 Økt forståelse gjennom deling av erfaringer........................................................ 301 Avsluttende kommentarer .......................... 303 Referanser ...................................................... 303 Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI ....................................305 Øyvind Kvello Innledning ...................................................... 305 Mentalisering er menneskers særpreg ..... 305 Definisjon av mentalisering ........................ 305 Et bredt anvendelsesområde ......................306 Et menneskesyn ............................................ 307 Former for mentalisering ............................ 307 Mentaliseringskvaliteter .............................. 311 Målene i MBFT ..............................................317 Fire eksempler på mentaliseringsbaserte familieterapier................................................318 Forskningsmessig støtte for mentaliseringsbaserte tilnærminger ........322 Avsluttende kommentarer .......................... 323 Referanser ...................................................... 323 Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI ....................................327 Magnus Ringborg og Pravin Israel Oversatt av Jan Erling Vilkensen Stordal Innledning ...................................................... 327 Definisjon på tilknytningsbasert familieterapi .................................................. 327
Bakgrunn ........................................................ 327 Utviklingen av TBFT.................................... 328 Forskningsmessig støtte .............................. 328 Teoretisk bakgrunn ......................................329 Tilknytningsbasert familieterapi er et kart med en tydelig retning ................... 330 Et klinisk eksempel – Evas vei gjennom TBFT............................... 333 Bruk av tilknytningsbasert familieterapi i Skandinavia ................................................. 335 Erfaringer fra veiledning i TBFT ............... 337 Avsluttende kommentarer .......................... 338 Referanser ......................................................340 Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI .................343 Sari Lindeman, Karin Barth og Olea Smith-Kaland Innledning ...................................................... 343 John og Julie Gottman.................................. 343 Mer og bedre forskning ............................... 344 Kjærlighet under lupen ............................... 345 Emosjoner og metaemosjoner .................... 346 Effektmål for familieterapi......................... 348 Homeostase og tillit ..................................... 349 Det solide samlivshuset ............................... 350 I terapirommet med foreldre ..................... 352 I terapirommet med de voksne.................. 353 Avsluttende kommentarer .......................... 354 Anbefalt litteratur ........................................ 355 Referanser ...................................................... 356 Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI 357 James Furrow og George Faller Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 357 Begrepsmessig utvikling .............................. 357 Forskningsgrunnlag ...................................... 359 EFFT i praksis ............................................... 359 EFFT-intervensjoner i familier..................362 Kasuseksempel – «Ta deg sammen» .........362 Avsluttende kommentarer .......................... 367 Referanser ...................................................... 367
11
12
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI ...................369 Terje Tilden Innledning ......................................................369 Kjennetegn ved kognitiv familieterapi ..... 370 Avsluttende kommentarer .......................... 379 Anbefalt litteratur: .......................................380 Referanser ......................................................380 Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI......383 Magne Rygg og Lennart Lorås Innledning ...................................................... 383 Hva er barneorientert familieterapi? ....... 383 BOF-terapi i praksis ..................................... 384 Teoretisk grunnlag ........................................ 385 Kliniske eksempler ....................................... 387 Teiping ............................................................ 394 Avsluttende kommentarer .......................... 395 Referanser ......................................................396 Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI ............399 Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Anne Lothe Brunstad og Bernadette Christensen Innledning ......................................................399 FFT-modellens tilblivelse og faglige fundament......................................................399 Kjerneverdier i FFT-modellen ...................400 Behandlingsmodellen i FFT .......................402 FFT-modellens unike kjennetegn ..............409 Implementering av FFT ...............................413 Referanser .......................................................414 Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE OG NETTVERK STERAPI ................................................415 Ritva Kyrrø Jacobsen, Jorunn Sørgård og Bengt Karlsson Innledning .......................................................415 Autoetnografi ................................................. 416
«Åpen dialog bak lukkede dører» – om åpen dialog i nettverksmøter ved en lukket psykiatrisk avdeling ............ 419 Syv prinsipper om åpen dialog................... 421 Avsluttende kommentarer .......................... 425 Referanser ......................................................426 Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI ....................427 Nina Tollefsen og Bernadette Christensen Innledning ...................................................... 427 MST-behandling ........................................... 427 MST – en moderne familieterapi ..............430 Endringsmodellen i MST .............................431 Kontinuerlig kvalitetssikring og utviklingsarbeid ............................................ 444 Referanser ...................................................... 445 Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER 447 Øyvind Kvello Innledning ...................................................... 447 Kvalitetsgraderinger ..................................... 447 Generelle utviklingsfremmende foreldrestyrkende programmer ................. 448 Mentaliseringsstimulerende foreldrestyrkende tiltak .............................. 453 Foreldrestyrkende tiltak når barn og unge viser atferdsvansker ........................... 457 Hjemmebesøkbaserte foreldrestyrkende programmer ................................................... 467 Avsluttende kommentarer ..........................468 Referanser ...................................................... 470 PRESENTASJON AV FORFATTERE .........483 STIKKORDREGISTER .............................487
DEL 1
INTRODUKSJON
Kapittel 1
HVA ER FAMILIETERAPI? Halvor de Flon
INNLEDNING
avhengigheten varierer i praktisk betydning fra
Et barn som viser store utfordringer med å mes-
fødsel til død og er mest åpenbart til stede hos det
tre sin skolesituasjon, er en del av flere kontekster
nyfødte barnet. Familieterapi tar dette aspektet
hvor påvirkning skjer begge veier. Barnet blir
på alvor ved å ha sitt primære fokus på felles-
både påvirket av og påvirker sine omgivelser.
skap, relasjoner og hvilken betydning dette har
Begrunnelsen for familieterapi ut fra en slik for-
for hvordan vi oppfatter og forholder oss til ver-
ståelse er å kunne jobbe direkte i den konteksten
den rundt oss (Johnsen og Torsteinsson, 2012).
personen befinner seg mest i, og sammen med den
Familieterapeutiske samtaler er en arena hvor
aktuelle familien og andre viktige personer belyse
vanskelige og krevende tanker, følelser og erfa-
og arbeide direkte med relasjonene. Særegent for
ringer kan komme til uttrykk på måter som kan
familieterapi er at det er relasjonen mellom de
hjelpe familien som helhet og det enkelte individ
involverte personene som er i fokus i terapien, og
til utvikling og vekst. Familieterapeutiske sam-
ikke deres individuelle egenskaper (Jensen, 2009).
taler bør også være en arena hvor de som deltar
Begrunnelsen for å ta i bruk familieterapi er først
får anledning til å lytte til og uttrykke seg overfor
og fremst erkjennelsen av at intet fenomen kan
de andre som er til stede. Til grunn for en slik
ses uavhengig av den konteksten det befinner seg
praksis ligger det en forståelse av at både det
i (Bateson, 1972). Det er også en erkjennelse av at
å lytte og uttrykke seg er like viktige bestand-
alle mennesker påvirkes av og påvirker de men-
deler i en kommunikasjonsprosess (Andersen,
nesker man er i en relasjon til.
1992). Familien er for de fleste den første og
Ut fra et evolusjonsperspektiv er vi som indi-
i mange år den viktigste arena for det å lære
vider avhengige av fellesskap, og dette er bio-
å uttrykke seg og erfare betydningen av å lytte
logisk nedfelt i oss (Bowlby, 2005). Vi er både
til mennesker rundt seg. Det å uttrykke seg og
fysisk og psykologisk avhengige av de relasjonene
å oppleve å bli forstått er av stor betydning for
vi inngår i for å overleve som individer. Denne
barns utvikling av selvforståelse og god psykisk
16
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
helse (Johnsen, Sundet og Torsteinsson, 2000).
som et fellesskap bestående av et heteroseksu-
I sin bok Om høsten skriver Karl Ove Knausgård
elt par med barn. Dette har endret seg betrak-
(2015) dette til sin ennå ufødte datter:
telig (Aarseth, 2018). I dag kan «familier» blant annet bestå av foreldre av samme kjønn. Barna
Tre søsken, en mor og far, det er oss. Det er
kan være adopterte og kommet til med bidrag
familien din. At jeg nevner det først, er fordi
fra sæddonor og surrogatmor. Familier kan også
det er det viktigste. Bra, eller dårlig, varmt eller
bestå av foreldre med barn fra partnernes tidli-
kaldt, strengt eller snilt, det spiller ingen rolle,
gere forhold (Aarseth, 2018). Disse familiene er
det er det viktigste, dette er relasjonene du
ofte kalt «ny-familier» eller «dine, mine og våre
kommer til å se verden gjennom, og som kom-
barn-familier», og mye av familielivet blir bestemt
mer til å forme din oppfatning om nesten alt,
av samværsavtaler mellom tidligere partnere. Det
direkte eller indirekte, både i form av mot-
betyr at det kan variere ganske mye hvor mange
stand og medgang. (s. 14)
som til enhver tid bor sammen. «Ny-familiene» inkluderer ofte flere personer og stemmer enn
Disse velformulerte setningene av Knausgård
den tradisjonelle familien, og krever blant annet
beskriver den enorme og altomfattende betyd-
mer fleksibilitet, improvisasjon, omstillings- og
ning våre nære relasjoner har for hvordan vi
kompromissvilje både av voksne og barn. Det som
oppfatter verden rundt oss, hvordan vi danner
er felles, er at utgangspunktet både for den tradi-
mening, hvordan vi utvikler oss og hvordan vi
sjonelle familien og «ny-familien» er at de base-
oppfatter oss selv. Kort sagt; hvilke mennesker
res på et intimitetsforhold mellom de voksne, og
vi er og utvikler oss til å bli. Ut fra en grunnleg-
at det eksisterer strukturer med en viss stabilitet
gende forståelse av at vi alle inngår i utallige rela-
og kontinuitet (Aarseth, 2018).
sjoner og kontekster er familieterapi en viktig og
Både de mer tradisjonelle familier og «ny-fa-
nyttig tilnærming når mennesker opplever van-
milier» kan ses på som et unikt sosialt system
skeligheter og utfordringer. I dette kapittelet vil
med sine egne strukturer og kommunikasjons-
jeg belyse dette ytterligere ved å beskrive grunn-
mønstre. Disse mønstrene påvirkes av både
leggende antakelser som familieterapi støtter seg
interne og eksterne forhold. Med intern påvirk-
på, er blitt og blir inspirert av, og som også er en
ning menes for eksempel at enkeltindividers tem-
del av terapiformens begrunnelse. Men før dette
perament og alder har betydning for de andre
vil jeg vie noe oppmerksomhet til fenomenet og
i familien. Ekstern påvirkning handler om at
begrepet «familie».
familiesystemet blir påvirket i den konteksten den inngår i, for eksempel av de voksnes arbeidssituasjon, både personlig og samfunnsmessig
HVA ER EN FAMILIE?
økonomi og barnas skolesituasjon. Listene over
For å kunne si noe om hva familieterapi er kan
ulike faktorer er lang og egentlig uendelig. En
det være på sin plass å si noe om hva en familie
definisjon eller beskrivelse av hva en familie er,
er, eller kan være. Den tradisjonelle definisjonen
inkluderer nye samlivsformer fordi den har som
av hva en familie er beskriver som regel en familie
utgangspunkt at alle «familier» eller «systemer»
Kapittel 1: Hva er familieterapi?
utvikler sine unike former for samhandling og
kanskje når familier opplever at et eller flere av
kommunikasjon.
medlemmene viser vansker som på ulike måter
Svaret på hva en familie er (for tiden), er
ses og forstås i lys av samspillet i familien. Det
vanskelig å besvare med en enkel definisjon. Det
kan være foreldre som opplever at de trenger
nærmeste vi sannsynligvis kommer, er at det er
hjelp til å forstå og hjelpe et eller flere barn som
en gruppe mennesker oftest bestående av minst
har psykiske vansker, eller en voksen med psy-
to generasjoner, hvor samhandlingen preges av
kiske vansker og hvor en ønsker å involvere hele
noenlunde etablerte og stabile strukturer, og hvor
familiesystemet i behandlingen (Barstad, 2018).
disse også skiller dem fra andre familier. Familier
Fordi familie er så sammensatt og mange-
kan altså være svært tradisjonelle, i den betyd-
tydig kan en spørre seg om familieterapi som
ningen at de består av mor og far og et eller flere
begrep er like relevant nå som den gangen da
barn, og det kan være familier som består av to
det oppstod. Jeg vil til tross for utfordringene
foreldre av samme kjønn med egne eller adopterte
med å finne presise og dekkende definisjoner
barn. Familier kan også ha som utgangspunkt at
hevde at familieterapi som begrep fremdeles har
det er tre eller flere voksne som lever sammen
relevans og en naturlig plass blant ulike terapi-
i intime relasjoner (polyamorøse forhold) hvor
former. Kanskje burde begrepet utvides språk-
også barn inngår i husholdet (Sheehan, 2009). Et
lig slik at det også omfatter relasjoner som ikke
mulig perspektiv i denne sammenhengen er at
nødvendigvis følger biologiske linjer. Et forslag
hva mennesker oppfatter en familie er, vil variere
til en slik betegnelse kan være «familie- og rela-
ut fra blant annet kulturell tilhørighet og egen
sjonsterapi», som vil omfavne det tradisjonelle
historie og erfaringer. Noen vil kalle familie en
og opprinnelige familiebegrepet og inkludere
institusjon og en av grunnpilarene et samfunn
alle relasjoner. «Familie- og nettverksarbeid»
bygges på. Et perspektiv er at familie kan ses som
er også et begrep som brukes av stadig flere og
en sosial konstruksjon og at dette skjer gjennom
som favner videre. Hovedpoenget er at terapi-
at mennesker aktivt lager mening om hva fami-
formen har både som utgangspunkt og eksplisitt
lie er for dem gjennom sosial utveksling (Mar-
fokus de aktuelle kontekster og relasjoner som de
tins, McNamee og Guanaes-Lorenzi, 2014). Et
hjelpesøkende personer inngår i. Familieterapi
slikt perspektiv tar inn over seg at betydning og
er i denne sammenhengen en fellesbetegnelse
mening vil variere i stor grad. Dette innebærer
som også kan omfatte par- og familieterapi og
at terapeuter som tilbyr familieterapi, bør ha
familierådgivning. Familieterapi er en gren av
et fleksibelt og åpent forhold til hva familie er.
psykoterapi hvor det er fokus på arbeider med familier og par i intime relasjoner i den hensikt å bidra til endring og utvikling (Johnsen
HVA KAN FAMILIETERAPI HJELPE MED?
og Torsteinsson, 2012). Familieterapi ser som
Hva er det så som gjør at familier ønsker fami-
og samhandlingsmønstre mellom medlemmene
lieterapi eller blir henvist til dette? På det spørs-
i familien eller det aktuelle systemet (Johnsen
målet er det mange svar. Det mest opplagte er
og Torsteinsson, 2012). Familieterapi har som
oftest forandring som endring av samhandling
17
18
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
utgangspunkt at nære relasjoner er en viktig
involverer flere personer som er i familie eller
faktor når det gjelder (psykisk) helse (Johnsen
slekt. Betegnelsen brukes mest om samtaler hvor
og Torsteinsson, 2012).
flere generasjoner er til stede i samtalen samti-
I et systemteoretisk perspektiv tas det i seg
dig, for eksempel foreldre og barn. Familieterapi
selv ikke stilling til forskjeller i endringspoten-
er noe mer enn det. Familieterapi kjennetegnes
sialet blant familiens medlemmer, men en søker
ved at de personer som er til stede, blir invitert
å se familien eller det aktuelle systemet som en
til å snakke om relasjonene seg imellom og det
helhet med sin særskilte struktur, logikk, kul-
fellesskapet de utgjør. Familieterapi er altså ikke
tur, historie og måte å samhandle på (Johnsen
individualterapi med tilhørere, men en terapi-
og Torsteinsson, 2012). Senere i boken vil en
form hvor alle deltakere er til stede i kraft av sine
mengde ulike familieterapeutiske tilnærminger
relasjoner til hverandre og hvor det er relasjo-
gi eksempler på hvordan denne forståelsen kan
nene det snakkes om i den hensikt å utvikle eller
utøves i praksis. Noen tilnærminger vektlegger
videreutvikle dem i positiv retning.
familiens historie (Byng-Hall, 1985; Dallos og
Familieterapi som terapi eller behand-
Vetere, 2009), noen familiens strukturelle for-
lingsform benyttes til forskjellige tilstander og
hold (Haley, 1988; Minuchin, 2013) og andre kul-
i mange forskjellige situasjoner. Noen eksempler
turelle og diskursive perspektiver på problemer
er når samspillet i en familie er preget av kon-
(Lundby, 1998; White, 2007; Øfsti, 2010, 2017).
flikter og negativ kommunikasjon og når et eller
Videre er det innen familieterapifeltet utviklet
flere barn i en familie har psykiske vansker som
behandlingsformer og tilnærminger som har
for eksempel spiseforstyrrelser, angst, ADHD og
det vesentligste fokus på språklig samhandling
atferdsvansker (Carr, 2009a, 2009b). De grunn-
(Anderson, 2003) og andre hvordan språket
leggende ideer og forståelsesmåter knyttet til
påvirker problemutvikling og problemløsing
relasjon og kontekst gjør den egnet til å belyse
(de Shazer, 1988). Det finnes også familietera-
endring og utvikling også i organisasjoner som
peutiske retninger som igjen vektlegger emosjo-
større eller mindre kollegagrupper.
ner som det grunnleggende element (Greenberg og Johnsen, 1993; Johnson, 2011). Som de ulike kapitlene vil vise er det her et mangfold av forståelser og teoretiske begrunnelser, og disse kan til dels virke motstridende.
NOEN GRUNNLEGGENDE TEORETISKE ANTAKELSER FAMILIETERAPI BASERES PÅ
Familieterapifeltet har aldri vært et fagfelt
I stedet for å avdekke årsaken til at et problem
uten brytninger og debatter, og har alltid omfat-
oppstod ved å lete i fortiden til hvert enkelt
tet praksiser som er veldig forskjellige. Felles
familiemedlem bidrar det relasjonelle familie-
er utgangspunktet hvor kontekst og relasjon
perspektivet til å hjelpe familieterapeuten til
ses på som essensielt for både å forstå og bistå
å rette oppmerksomheten mot samspillsmøn-
mennesker i vanskelige og utfordrende situa-
stre slik de for tiden viser seg, familiens sam-
sjoner. Familieterapi benyttes ofte som både
konstruksjon av mening, og dens historie
betegnelse på forskjellige samtaleformer som
(Haartveit og Jensen, 2004). Mennesker som har
Kapittel 1: Hva er familieterapi?
mye med hverandre å gjøre over tid, utvikler
således skjerpe motsetningene og sannsynligvis
samhandlingsmønstre som viser seg som rela-
øke konfliktnivået. Problemer som opptrer som
tivt stabile måter handle og snakke sammen på.
del av et samhandlingsmønster i familielivet,
Samhandlingsmønstre, familiens normer, kultur
er ofte forbundet med tilpasningsutfordringer
og atferd som terapeuten observerer og engasje-
overfor miljø eller forandringer i tilværelsen
rer seg i, kan bli forstått som konteksten for det
(McGoldrick, Carter og Nydia, 2011). Eksempler
presenterte problem. Handlinger blir forsterket
på dette er familier med ungdom som opplever at
eller reduseres som følge av positiv eller negativ
grenser og regler ikke endres i takt med behov for
feedback i det som innen systemteori kalles en
og ønsker om selvstendighet og at en større del
feedbacksløyfe (Watzlawick, Beavin Bavelas og
av livet leves utenfor familien. Ungdommer vil
Jackson, 1967). Ut fra en slik forståelse vil en
i en slik situasjon ofte protestere mot dette ved
handling møtes med en positiv eller negativ til-
å utfordre foreldrenes grenser ved for eksempel
bakemelding (feedback) hvor positiv feedback
å bryte familiens regler om innetid, språkbruk
kan føre til endring og negativ feedback medfø-
osv. (McGoldrick et al., 2011).
rer ingen forandring og stabilitet (Watzlawick
I de fleste kulturer vi kjenner har det eksis-
et al., 1967). Samspill ut fra et slikt perspektiv
tert og eksisterer det måter å hjelpe familier
består altså av negativ og positiv feedback og
og enkeltindivider med forskjellige problemer.
utgjør sirkulære samhandlingsmønstre. Det vil
Disse måtene å hjelpe på kan noen ganger ta
si at handlinger forsterkes eller reduseres ut fra
form av ritualer og mer eller mindre beskrevne
den responsen den gis. Dette er en sirkulær måte
prosedyrer og inkluderer ofte den utvidete fami-
å forstå samspill på og er en annen måte å forstå
lien og også medlemmer i samfunnet som ikke
menneskelig kommunikasjon (i vid forstand) enn
er i slekt med den aktuelle familien, men som
en årsak–virking-forståelse (lineær) og skiller seg
har en mer eller mindre formell rolle som hjel-
fra denne ved at det å finne en eller flere årsa-
per. Ut fra aktuell situasjon kunne dette være
ker til et problem ikke er det som er i fokus. En
en prest, huslege, klok kone, medisinmann
familieterapeut som arbeider etter en forståelse
eller andre med autoritet og nødvendig tillit til
slik den er beskrevet ovenfor, vil rette oppmerk-
å kunne bidra til hjelp og eventuelle løsninger
somhet og fokus mot relasjonene mellom de som
i en vanskelig situasjon. Det er altså ikke noe nytt
inngår i et samspill, for eksempel i en familie
at mennesker har vendt seg utover til familie og
(Jensen og Ulleberg, 2011), og vil være nysgjer-
andre steder etter hjelp i vanskelige situasjoner.
rig på hvilke faktorer som forsterker familiens
Ut fra dette kan det sies at familieterapi utgår
problem(er) og hva som reduserer det. Et barn
fra en gammel tradisjon og forståelse av at det
kan utfordre foreldre ved ikke å overholde regler
er hjelp å finne ved å snakke med noen «andre»
for innetider eller dataspilling. Foreldrene kan
utenfor det systemet man inngår i til daglig. Det
reagere på dette på mange måter ved for eksem-
innebærer også en forståelse av at det er ønskelig
pel å gi enda strammere rammer og innskrenke
at det finnes personer med tillit og kunnskap
friheten ytterligere. Ungdommens respons på
om mellommenneskelige forhold som kan være
dette kan være å utfordre grensene ytterligere og
til hjelp.
19
20
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Familieterapi som fagfelt er relativt ungt, og
1985). Milanoteamet ble i begynnelsen av sin
er inspirert og påvirket av systemteorier (von
systemiske periode veiledet av Paul Watzla-
Bertalanffy, 1972) og kommunikasjonsteorier
wick og videreutviklet systemisk familieterapi.
(Bateson et al., 1956). Von Bertalanffy (1972)
Utviklingen av metoder som sirkulær spørring,
introduserte den generelle systemteori i 1945.
hypotesedannelse, paradoksale intervensjoner er
Systemteorien har hatt stor innflytelse innen
eksempler på kliniske arbeidsmåter som baseres
flere vitenskapsområder og fikk også innpass
på sirkulær forståelse og systemteori (Campbell,
innen forståelsen av mellommenneskelige pro-
1985). Milanoteamet tok også opp i seg en forstå-
sesser. Så også blant familieterapiens pionerer
else hvor også terapeutene ble forstått som en del
representert ved blant andre Gregory Bateson
av systemet. Dette ble kalt 2. ordens kyberne-
(1972) og Paul Watzlawick et al. (1967). På dette
tisk systemisk familieterapi (Hoffman, 1981). En
tidspunktet var familieterapifeltet sterkt påvir-
bærende idé i den forbindelse er at observatøren
ket av modernismen. Ved hjelp av familietera-
er en del av det observerte systemet på en slik
peutiske tilnærminger og modeller bygd på sirku-
måte at objektivitet ikke er mulig. Familietera-
lær forståelse ble det forsøkt å finne lineære svar.
pifeltets omfavnelse av disse ideene betydde et
Familieterapeutenes oppgaver var langt på vei
oppgjør med ekspertrollen.
å finne feil i familiesystemene, og bidra til å rette
Familieterapien har hatt en lang og interes-
disse opp. Det kunne dreie seg om måten familier
sant vandring mellom ulike filosofiske ståsteder
kommuniserte på (Minuchin, 2013), forstyrrelser
og posisjoner. Disse har bidratt med mange krea-
i hierarkiet (Haley, 1988) eller ubalanse mellom
tive innspill. Familieterapifeltet har siden 90-tal-
familiens sub-systemer (Minuchin, 2013). Man
let latt seg inspirere av det narrative perspektiv,
kan si at familieterapifeltet i denne første tiden
og historiemetaforen har erstattet kybernetiske
befant seg i en modernistisk forståelse, det vil si
og systemteoretiske metaforer. Feltet har beveget
at analysemodellene hadde som formål å finne
seg fra et modernistisk syn, via konstruktivis-
feil i kommunikasjon og samspill for så å tilby
men, til det sosialkonstruksjonistiske perspektiv
intervensjoner som kunne rette på feilene. Det
(Haartveit og Jensen, 2004). Ut fra et modernis-
oppstod mange terapimodeller som innrettet seg
tisk perspektiv kan man hevde at alt kan forstås
etter denne måten å tenke på. Terapeuten ble
hvis man deler opp i tilstrekkelige små deler
ansett som ekspert som kunne avsløre hvilke fak-
(Haartveit og Jensen, 2004). Innen konstrukti-
torer som påvirket og styrte det systemet (fami-
vismen er hovedtanken at det ikke finnes noen
lien) man hadde foran seg. Målet var å diagnosti-
objektiv virkelighet, kun subjektive og individu-
sere feilfunksjoner og administrere tiltak for å få
elle erfaringer og opplevelser (von Glaserfeldt,
systemet til å fungere igjen.
1988). I sosialkonstruksjonismen er historier og
Familieterapi inspirert og påvirket av system-
det språklige aspektet vesentlig sammen med at
og kommunikasjonsteorier hadde sitt utspring
mening skapes relasjonelt i en sosiokulturell-his-
i fagmiljøer tilhørende i Nord-Amerika. Det var
torisk kontekst (Gergen og Gergen, 2005).
det senere kalte «Milanoteamet» som er kjent
Familieterapifeltet har utviklet seg som
for å bringe ideene over til Europa (Campbell,
fagfelt og gjør det stadig. Feltet består også av
Kapittel 1: Hva er familieterapi?
teoretikere og praktikere som har relatert seg
hvor respons (feedback) blir sett på som en faktor
tydeligere til psykologisk kunnskap som for
som sørger for både stabilitet og forandring. Den
eksempel tilknytningsteori (Bowlby, 2005) og
sirkulære kausaliteten som utspiller seg mellom
selv-psykologi (Johnsen, Sundet og Torsteins-
mennesker i en familie eller annen gruppe av
son, 2000). Den australske sosialarbeideren,
mennesker, tvinger familieterapeuter til å foku-
familieterapeuten og forfatteren Carmel Flas-
sere på familieprosesser og samhandling heller
kas (2002) skriver i sin bok Family Therapy
enn å søke lineære forklaringer. Et eksempel
Beyond Postmodernism om familieterapiens for-
på en lineær forklaring vil være at terapeuten
hold til psykoanalytiske begreper som overfø-
forklarer familiens vansker med et eller flere
ring, motoverføring og projektiv identifikasjon.
av individenes beskrevne egenskaper som for
I boken drøfter Flaskas postmodernismen og
eksempel fars eller mors temperament, psykia-
drøfter dens begrensninger og mulige anvendelse
triske diagnose eller et barns gjennomgripende
av de omtalte psykoanalytiske begreper. Dette er
utviklingsforstyrrelse. En systemisk orientert
eksempler på at fagfeltet familieterapi stadig er
familieterapeut vil innlemme slike faktorer og se
i utvikling og influeres både av godt befestede
dem i sammenheng med hvordan familien eller
teorier og terapiformer og strømninger i tiden.
gruppen kommuniserer og organiserer seg. En
Andre eksempler på det samme er mentalisings-
slik forståelse finner også støtte i et sosialkon-
basert familieterapi som kombinerer systemisk
struksjonistisk perspektiv hvor nettopp den i vid
teori og mentaliseringsbasert terapi (Asen og
forstand språklige utvekslingen som skjer mel-
Fonagy, 2012).
lom mennesker i kortere eller lengre samhandlingssekvenser, er det som oppfattes som det vi kan forholde oss til. Hva betyr så dette i praksis?
FAM ILIETERAPEUTISK PRAKSIS I ET RELASJONS OG SYSTEMISK PERSPEKTIV
Dette kan forsøksvis oppsummeres i tre punkter: 1
Det som blir erfart i terapitimene, er delt og
Familieterapi som arbeidsform kan baseres på
kan tas med og arbeides videre med hjemme,
ulike grunnlagsteorier hvor systemteori er én
i motsetning til ved individualterapi, hvor et
og psykodynamisk teori er en annen. Hva er så
av familiemedlemmene vender tilbake til et
særegent med systemisk familieterapi i forhold
familiesystem som ikke har hatt tilsvarende
til andre terapiformer? En familieterapeut som
erfaringer.
arbeider ut fra et systemisk perspektiv, neglisje-
2 Nye måter å samhandle på skapes i tera-
rer ikke betydningen av individuelle psykologiske
pirommet og kan tas i bruk umiddelbart
prosesser, men vil ta et videre perspektiv ved
i hjemmesituasjonen.
å anse at individuell atferd forstås bedre når den
3 Det kan arbeides både med samspillet og
vises innenfor de primære eller viktige sosiale
med meningssystemet som dette samspillet
systemer individet er en del av (Haartveit og
inngår i, og på den måten skapes sammen-
Jensen, 2004). Denne forståelsen baseres som
hengende felles forståelse av tilknytningsre-
beskrevet ovenfor på et kybernetisk perspektiv
lasjonene i familien.
21
22
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Disse tre punktene er overlappende og uttrykker
For eksempel vil en individuell terapeutisk til-
mye likt. Hensikten med inndelingen er å poeng-
nærming til behandling av tvangslidelser basert
tere at det dreier seg om tre ulike nivåer; nemlig
på kognitiv atferdsterapi kunne involvere den
delt erfaring, samskapte nye måter å handle og
identifiserte pasientens familie med utgangs-
snakke sammen på, og felles forståelse.
punkt i delt erfaring, samskape nye måter å handle og snakke sammen på, og gi en felles forståelse. Disse systemiske og relasjonsorienterte
AVSLUTTENDE KOMMENTARER
elementene kan med få grep kombineres med
Et viktig tema som er knyttet til familieterapi,
kognitiv atferdsterapi og de fleste andre terapi-
er dets forhold til andre terapeutiske skoleret-
former. Det viktigste grepet vil være å inkludere
ninger som for eksempel kognitiv atferdsterapi
familiemedlemmer og andre nærstående og vik-
og psykodynamisk orienterte terapiretninger.
tige personer i behandlingen. Dette vil medføre
Er familieterapi så særegent at den hverken
at erfaringer knyttet til forståelse av tvangshand-
kan sammenlignes eller kombineres med andre
lingene, endringsforsøk og samhandling vil deles.
terapeutiske retninger? Som det går frem av det
Dette har potensial i seg til å øke mulighetene for
som er skrevet ovenfor, er systemiske og sosial-
å utvikle en felles forståelse av utfordringene og
konstruksjonistiske ideer og synsmåter først og
en samlet strategi for å løse dem. Familieterapi
fremst måter å forstå vår væren i verden på (epis-
innebærer først og fremst å bringe sammen alle
temologisk ståsted) som innebærer vektlegging
gode krefter for å bidra til utvikling og problem-
av kontekst, relasjon og språklig samkonstruk-
løsning for familier og enkeltindivider. Fami-
sjon. Grunnleggerne av Milanoteamet var alle
lieterapi og forskning blir beskrevet i kapittel 9
utdannet psykoanalytikere. Inspirert av kommu-
i denne boken, men jeg vil her kort nevne at flere
nikasjons- og systemteorier (Watzlawick et al.,
års forskning viser at familieterapi hjelper for
1967) utarbeidet de en behandlingsmodell basert
barn, ungdom og voksne som opplever et vidt
på disse nye ideene. Avstanden mellom deres
spekter av vanskeligheter (Carr, 2000a, b, 2009a,
opprinnelige utdannelse og terapeutiske praksis
b; Stratton, 2011). På bakgrunn av dette er det
var enorm, og skiftet betydde en stor omveltning
grunn til å argumentere for at familieterapi
av tenke- og arbeidsmåter. Milanoteamet ble
i sine forskjellige utforminger har en nødvendig
visstnok spurt om dette ved en anledning, og
og selvfølgelig plass blant de terapiformer som
overraskende nok svarte de da nei. De svarte at
mennesker som opplever ulike typer utfordringer
de ikke forkastet sin opprinnelige psykoanaly-
og vanskeligheter, kan velge i.
tiske skolering, men at de brukte denne kunnskapen på en ny måte. Det var ikke snakk om
Spørsmål til refleksjon
å forkaste all tidligere kunnskap, men å legge
1
familieterapi bør være en tilgjengelig tjeneste
det nye til det gamle.
i helsevesenet?
På bakgrunn av denne historien kan det argumenteres for at familieterapi kan utøves i kombinasjon med andre terapeutiske skoleretninger.
Hvilke begrunnelser kan du tenke deg for at
2
I hvilke ulike sammenhenger tenker du at familieterapi kan være et viktig og nyttig tilbud?
Kapittel 1: Hva er familieterapi?
3
Ta utgangspunkt i dagens samfunn hvor mange forskjellige måter å være familie på finnes, og reflekter med utgangspunkt i dette over hvilke utfordringer familieterapeuter kan stå overfor.
REFERANSER Andersen, T. (1992). Mellom-menneskelige forhold, språk og forståelse. Fokus på familien, 20(1), 33–43. Anderson, H. (2003). Samtale, sprog og terapi. Et postmoderne perspektiv. København: Hans Reitzels forlag. Asen, E. og Fonagy, P. (2012). Mentalization-based therapeutic interventions for families. Journal of Family Therapy, 34(4), 347–370. doi:10.1111/j.14676427.2011.00552.x Barstad, B. (2018). 50 år med familiebehandling i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helesevern for voksne. Fokus på familien, 46(3), 171–179. doi:10.18261/ issn.0807-7487-2018-03-02 Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind: Collected Essays in Anthropology, Psychiatry, Evolution, and Epistemology. Chicago, IL: University of Chicago Press. Bateson, G., Jackson, D.D., Haley, J. og Weakland, J. (1956). Toward a theory of schizophrenia. Behavioral Sciences, 1(4), 251–254. doi:10.1002/bs.3830010402 Bowlby, J. (2005). A Secure Base: Clinical Applications of Attachment Theory. London: Routledge. Byng-Hall, J. (1985). The family script: a useful bridge between theory and practice. Journal of Family Therapy, 7(3), 301–305. doi:10.1046/j.1985.00688.x Campbell, D. (1985). Applications of Systemic Family Therapy: The Milan Approach. London: Grune & Stratton. Carr, A. (2000a). Evidence-based practice in family therapy and systemic consultation. Journal of Family Therapy, 22(1), 29–60. doi:10.1111/1467-6427.00137 Carr, A. (2000b). Evidence-based practice in family therapy and systemic consultation II: adult focused problems. Journal of Family Therapy, 22(1), 273–295. doi:10.1111/1467-6427.00152 Carr, A. (2009a). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for child focused problems. Journal of Family Therapy, 31(1), 3–45. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00451.x Carr, A. (2009b). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for adult focused problems. Journal of Family Therapy, 31(1), 46–74. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00452.x Dallos, R. og Vetere, A. (2009). Systemic Therapy and Attachment Narratives: Applications in a Range of Settings. London: Routledge.
De Shazer, S. (1988). Clues: Investigating Solutions in Brief Therapy. New York: W.W. Norton. Flaskas, C.P. (2002). Family Therapy Beyond Postmodernism: Practice Challenges Theory. East Sussex: Routledge. doi:10.4324/9780203360699 Gergen, K. og Gergen, M. (2005). Social konstruksjon ind i samtalen. Århus: Dansk psykologisk forlag. Greenberg, L. og Johnsen, S. (1993). Emotion Focused Therapy for Couples. New York: Guilford Publications. Haley, J. (1988). Flytta hemifrån: Familjterapi med størda ungdommar. Stockholm: Natur och kultur. Hoffman, L. (1981). The Foundations of Family Therapy. New York: Basic Books. Haartveit, H. og Jensen, P. (2004). Familien – pluss én: Innføring i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, P. (2009). Ansikt til ansikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jensen, P. og Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Johnsen, A. og Torsteinsson V.W. (2012). Lærebok i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, A., Sundet, R. og Torsteinsson, V.W. (2000). Samspill og selvopplevelse: Nye veier i relasjonsorienterte terapier. Oslo: Tano Aschehoug. Johnson, S. (2011). Hold Me Tight. London: Piatkus. Knausgård, K.O. (2015). Om høsten. Oslo: Oktober forlag. Lundby, G. (1998). Historier og terapi: Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Oslo: Tano Aschehoug. Martins, P.P.S., McNamee, S. og Guanaes-Lorenzi, C. (2014). Family as a discoursive achievement: a relational account. Marriage & Family Review, 50(7), 621–637. doi:10.1080/01494929.2014.938290 McGoldrick, M., Carter, B.A. og Nydia., A.G.P. (2011). Expanded Family Life Cycle: Individual, Family, and Social Perspectives. Boston: Allyn and Bacon. Minuchin, S. (2013). Families and Family Therapy. London: Routledge. Sheehan, J. (2009). Å nedtone betydningen av paret som idé når det gjelder intime relasjoner mellom voksne; implikasjoner for familieterapiens teori og praksis. Fokus på familien, 37(2), 99–113. Stratton, P. (2011). The evidence base of systemic family and couples therapies. The Association for Family Therapy & Systemic Practice. Hentet 08.03.2019 fra http://www.aft.org.uk/SpringboardWebApp/userfiles/aft/file/Training/EvidenceBaseofSystemicFamilyandCouplesTherapies(Jan2011).pdf Watzlawick, P., Beavin Bavelas, J. og Jackson, D.D. (1967). Pragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies and Paradoxes. New York: W.W. Norton.
23
24
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
White, M. (2007). Maps of Narrative Practice. New York: W.W. Norton. von Bertalanffy, L. (1972). The history and status of general systems theory. The Academy of Management Journal, 15(4), 407–426. doi:10.5465/255139 von Glaserfeldt, E. (1988). Constructivism as a scientific method. Scientific Reasoning Research Institute Newsletter, 3(2), 8–9.
Øfsti, A. (2010). Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Oslo: Universitetsforlaget. Øfsti, A. (2017). Diskursive perspektiver i parterapi. I: O. Ness (red.), Håndbok i parterapi (s. 299–310). Bergen: Fagbokforlaget. Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien, 2(48), 84–102. doi:10.18261/issn.0807-7487-2018-01-02
Kapittel 2
FAMILIETERAPIENS HISTORIE Vigdis Wie Torsteinsson
INNLEDNING
nye muligheter. Det som kjennetegnet alle som
Å skrive familieterapiens historie byr på mange
arbeidet fram ulike familieterapeutiske vinklin-
utfordringer. For hvor begynner egentlig en
ger, var erkjennelsen av at alle menneskelige pro-
slik historie? Svaret vil sikkert være avhengig
blemer i bunn og grunn er interpersonlige og
av hvilket skråblikk den som svarer har på fami-
trenger at vi forholder oss til dem med metoder
lieterapien som tradisjon og tilnærmingsmåte.
som direkte adresserer relasjoner mellom men-
Begynte familieterapien med John Bowlbys invi-
nesker. Salvador Minuchin (1967), som i etter-
tasjoner av foreldre som satt på venterommet
tiden krediteres som den som utviklet den struk-
inn i timen med ungdommen? Eller begynte den
turelle familieterapien (se kapittel 10), arbeidet
med erfaringene med mindre virksom institu-
på en skole for gutter med atferdsvansker. Han
sjonsbehandling av barn og ungdom, som raskt
så tidlig at det ble vanskelig å hjelpe disse gut-
falt ut av de endringene som de hadde fått til når
tene uten å involvere familiene. Derfor startet
de kom hjem til sin vante kontekst? Andre ver-
han på 60-tallet med å invitere til samarbeid
denskrig brakte med seg teknologi. Var det krigs-
med familiene. På samme måten beskriver
teknologien som ble utviklet for å få bomber til
Mara Selvini Palazzoli, en av de fire som dan-
å treffe målet ved hjelp av feedbacksystemer som
net Milanoteamet (se kapittel 11) og utviklet
åpnet nye muligheter? Eller var det de store, teo-
den systemiske familieterapien, frustrasjon over
retiske nyformuleringene som kybernetikk og
manglende effekt av intervensjoner rettet mot
systemteori, utviklet på helt andre fagområder
unge kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser
enn i det praktiske, terapeutiske arbeidet, som
(Selvini Palazzoli, 1974). Til tross for et parallelt
var utslagsgivende?
arbeid med individualterapi for ungdommene
Kanskje ligger svaret i en kombinasjon av
og foreldreterapi var resultatene dårlige. Så dår-
disse faktorene. Noen opplevde et behov, og
lige at Selvini Palazzoli erklærte at det var helt
brukte de nye teoretiske rammene til å skape
nødvendig å utvikle nye måter å arbeide på. For
26
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
henne virket det meningsløst at all den energien
Teoriene som bidro til reformuleringene, fant
som ble lagt ned i det terapeutiske arbeidet, ikke
man på flere steder. Systemteoriene dukket opp
skulle føre til bedre resultater.
på 40-tallet og vakte stor interesse i mange fagmi-
Den etablerte arbeidsformen på 50-tallet var
ljøer på 1940-, 50- og 60-tallet. Begrepet «generell
psykoanalyse. Atferdsterapien var i ferd med
systemteori» ble formulert av biologen Ludwig
å etablere seg på samme tid. Begge disse arbeids-
von Bertalanffy (1968). Og når han erklærte at
formene er i prinsippet individuelle, selv om de
«helheten er mer enn summen av delene», betød
er grunnleggende forskjellige. Mens psykoana-
det at når du forholder deg til et relasjonelt sys-
lysen i stor grad bygde på å bidra til å utvikle
tem, dukker det opp nye egenskaper, fenomener
(utvide) den enkeltes innsikt i det som lå bak
som du ikke kan se når du legger sammen beskri-
en uønsket reaksjonsmåte, var atferdsterapiens
velser av enkeltpersonene som inngår i systemet.
virksomme element kontroll over forsterknings-
I tillegg ble begrepet kybernetikk sentralt i den
betingelsene for (eller konsekvensene av) en
nye teoriutviklingen, lansert av matematikeren
bestemt atferd. Den kognitive terapien var også
Norbert Wiener (1948). Han var i utgangspunk-
i støpeskjeen, basert på en misnøye med atferds-
tet opptatt av hvordan informasjon utveksles,
terapiens syn på den menneskelige bevissthet
og hvordan feedback-mekanismer kunne skape
som en «black box» hvor innholdet ikke hadde
selvregulerende systemer. Et eksempel på et
noen praktisk betydning for konkret endrings-
slikt selvregulerende system er kroppstempe-
arbeid. Ingen av disse hadde fokus på å arbeide
raturen, som holdes på 37 grader selv om luft-
med gjensidigheten i enkeltpersoners etablerte
temperaturen i omgivelsene varierer. Som del
relasjonelle kontekst. Terapifeltet trengte nye
av et system var man i en viss forstand under-
teoretiske rammer som kunne skape utgangs-
lagt systemet. Bateson brukte i boken Steps to an
punkt for ny praksis.
Ecology of Mind fra 1972 logikken til Anonyme Alkoholikere for å illustrere dette poenget. Han beskriver hvordan misbruket ofte går i sykluser,
NYE TEORETISKE FORSTÅELSESRAMMER
hvor man slåss mot alkoholen, skaper avstand,
I det kliniske arbeid trengte man dermed først og
pviljen, og man blir dratt inn i en ny misbruks-
fremst nye måter å forstå helheter på. Når ung-
periode. Her er en sentral del av ideologien at
dom som etter langvarig institusjonsbehandling
misbrukeren må erkjenne at han eller hun i en
raskt falt tilbake til gamle vanskeligheter når de
viss forstand er underlagt et system med alko-
ble utskrevet, måtte det vel ha noe å gjøre med
holen som en viktig del, og at man som del av
den konteksten de levde i? Og hvordan skulle
et system aldri kan ta kontrollen over systemet
du som terapeut forholde deg, hvilken ramme
som helhet. På den måten ble det forståelig at en
skulle du forstå i, når problemet måtte behand-
individuell intervensjon ikke hadde mulighet til
les som en del av en relasjonell kontekst? Her
å skape forandring i systemet som helhet, det var
trengte man teorier som fulgte prinsippet om
forutsigbart at den hjemvendte ungdommen kom
at «helheten er mer enn summen av delene».
til å gjenetablere gamle handlingsmønstre i den
men når avstanden blir for stor minsker kam-
Kapittel 2: Familieterapiens historie
samme konteksten. Individets måte å handle,
til schizofreni. De fant gjennom studier av kom-
forstå, forholde seg til verden på var en konse-
munikasjon at det fantes paradokser i samspillet
kvens av hans eller hennes tilhørighet til et eller
mellom den som var preget av schizofrenien og
flere kollektiv. Ingen menneskelig handling, intet
hans eller hennes familie. Dermed bekreftet de
utsagn er forståelig uten at vi forstår den kontek-
ideen om at forstyrrelsen på en eller annen måte
sten handlingen eller utsagnet hører hjemme i.
fantes i kommunikasjonen i familien, og at den
Systemteoriene kan ikke ses uten kommu-
identifiserte pasienten ga uttrykk for disse fami-
nikasjonsteoriene, som utviklet seg parallelt.
liære forstyrrelsene. Begrepene «double bind» og
Klassikeren på kommunikasjonsfeltet i fami-
doble budskap stammer fra denne forskningen
lieterapien har vært Watzlawick, Beavin og
(Ruesch og Bateson, 1951). Dobbeltbindingen er
Jacksons Pragmatics of Human Communication
en kommunikasjonsform som låser mennesker
(1968). Her utvikles ideen om at menneskelige
i en posisjon som det ikke går an å komme ut
problemer er en konsekvens av måten vi kom-
av, og som preger personens væremåte på en
muniserer på, ikke av individuelle psykologiske
hemmende måte. Palo Alto-gruppen ble oppløst
vanskeligheter. Denne grunnforståelsen gjen-
i 1967. Doble budskap og dobbeltbinding kunne
nomsyrer familieterapiens første tiår.
allikevel ikke forklare forekomsten av psykoser. Ideene fikk et videre liv i mange forskjellige kontekster. Don Jackson publiserte artikkelen
OVERSETTELSESARBEIDET
«The question of family homeostasis» i 1957.
De teoretiske begrepene er begreper og teo-
I 1958 etablerte han Mental Research Institute
rier som i utgangpunktet ble utviklet for helt
(MRI). Målsettingen for MRI (se kapittel 12)
andre kontekster enn arbeid med menneskelige
var å fremme forståelsen av hvordan kunnskap
relasjoner. Det ble nedlagt mye arbeid i å over-
om interaksjon gjør det mulig for oss å forstå og
sette dem til en mellommenneskelig kontekst,
å løse menneskelige problemer både i familier
selv om familieterapien senere er kritisert for
og i større sosiale systemer. Her var mange av
å hente teorier og metaforer fra menneskefrem-
dem som etter hvert skulle komme til å prege et
mede kontekster (Kirkebøen, 1993). Forskere og
stort fagfelt innom, blant andre Jay Haley, Paul
terapeuter skapte et diskusjonsforum (Macey-
Watzlawick, Virginia Satir, Ronald. D. Laing,
konferansene) for i fellesskap å gjøre disse nye
Irvin Yalom og Salvador Minuchin (Watzlawick,
tankene anvendbare også i behandling av psy-
Weakland og Fisch, 1974).
kiske vansker. En av de ledende forskerne på
Den første bølgen av teoribygging i familie-
området var Gregory Bateson, kulturantropolog
terapifeltet var i stor grad basert på ideen om
og filosof. I 1952 samlet han en gruppe bestående
familien som et selvregulerende, homeostatisk
av Jay Haley, John Weakland og William Fry.
system. Systemers primære oppgave var å opp-
Sammen dannet de et forskerteam i Palo Alto
rettholde seg selv, sørge for at systemet over-
i California. Litt senere sluttet også Don Jackson
levde, forble stabile organiseringer. Et barns
seg til gruppen. De var i utgangspunktet interes-
vanskeligheter kunne ses som et bidrag til å holde
sert i forskning om psykiske og sosiale grunner
foreldrene, og dermed også familien, sammen.
27
28
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
Derfor var individuell behandling nytteløs – selv
annen måte. Barn trengte foreldre som kunne gi
om individet kunne endre seg i en annen kon-
rammer, være ansvarlige personer som ga barna
tekst, for eksempel gjennom en innleggelse, ville
veiledning i hvordan de skulle ta seg frem i til-
disse forandringene ikke kunne opprettholdes
værelsen. Hans utgangspunkt var at det finnes
når individet vendte tilbake til sin opprinnelige
en optimal familiestruktur for barn å vokse opp
relasjonelle sammenheng. Ideer om at sympto-
i. Problemer oppstod fordi organiseringen hadde
mer hadde en funksjon var også sentrale. Dette
mangler som gjorde at barna utviklet proble-
sammenfaller med en funksjonalistisk bølge
mer. En problematisk organisering kunne for
i samfunnsvitenskapen generelt, først og fremst
eksempel være at mor og et barn hadde skapt en
representert ved Talcott Parsons (1967) og Robert
allianse som holdt far utenfor alle viktige beslut-
Merton (1968). Et barn kunne få angstproblemer
ninger. Den terapeutiske oppgaven var å hjelpe
som en respons på foreldrenes vanskeligheter.
familien tilbake til et holdbart hierarki hvor for-
Etter hvert kunne barnets problemer gjøre det
eldrene sammen var ansvarlige for familien og
mulig for foreldrene å slippe å forholde seg til
stod sammen i forhold til barna. På den måten
sine egne utfordringer. Homeostase og funksjon
representerte Minuchin et normativt perspektiv
henger dermed sammen: Symptomenes funksjon
på familiers fungering.
var også å opprettholde status quo.
Den strategiske familieterapien er knyttet til Jay Haleys navn. Haley arbeidet først i Batesons gruppe i Palo Alto med observasjon av kommuni-
STRUKTURELL OG STRATEGISK FAMILIETERAPI
kasjon i familier med schizofreni. Deretter arbei-
De viktigste formuleringene av nye terapeu-
i mange år, før han flyttet til Washington og dan-
tiske rammer i denne perioden var strukturell
net Family Therapy Institute sammen med Cloe
og strategisk familieterapi. Disse arbeidsfor-
Madanes. Den strategiske terapien bærer preg av
mene er først og fremst knyttet til to viktige
mange år med observasjon av kommunikasjon
gründere: Salvador Minuchin og Jay Haley.
(Haley, 1963). Den strategiske terapeuten forstår
Salvador Minuchin (1967) hadde som nevnt
symptomer som et manglende samsvar mellom
først sitt praktiske virke ved en skole for gut-
de manifeste og de underliggende nivåer i kom-
ter med atferdsvansker. Han så at guttene kom
munikasjonen, og som et forsøk på å få en slags
fra hjem med enslige mødre som strevde med
kontroll i interpersonlige relasjoner. Haley var
økonomiske og sosiale utfordringer og store
i stor grad opptatt av makt- og kontrollaspektet
barneflokker. De hadde ofte to jobber for å sikre
i kommunikasjon. Problemer er uttrykk for dys-
familiens økonomi, og hadde rett og slett ikke
funksjonelle handlings- og kommunikasjonsmøn-
tid nok til å være en ansvarlig styrende forelder
stre. De starter som et forsøk på å løse et problem,
i disse guttenes liv. Fedrene var stort sett fravæ-
men ender opp som et fastlåst interaksjonsmøn-
rende. Fra Minuchins perspektiv ble det tydelig
ster. Løsningen blir kort sagt problemet. En stra-
at konteksten guttene kom fra, måtte endres for
tegisk terapeut er ikke opptatt av hvorfor disse
at de skulle få støtte til å håndtere livet sitt på en
sirklene utviklet seg, men hvordan de fungerer.
det han sammen med Minuchin i Philadelphia
Kapittel 2: Familieterapiens historie
mulighetene for å opprettholde fastlåste mønstre,
FORSTÅELSEN AV SYSTEMBEGREPET ENDRER SEG
slik at problemet dermed vil forsvinne.
De første familieterapiretningene var altså
Terapeuten intervenerer aktivt for å blokkere
Den strategiske terapien kalles også «pro-
opptatt av å avgrense familien som system.
blem-solving therapy» (Haley, 1976) fordi den
Kjernefamilien var innenfor, verden var uten-
i stor grad begrenser seg til å løse det problemet
for. Den lukkede grensen pekte mot stabilitet,
familien presenterer. Problemet beskrives nøye,
homeostase. Derfor var individualterapeutiske
opprettholdende faktorer kartlegges. Redefine-
strategier lite nyttige: Systemet trakk alt og alle
ring, paradokser og hjemmeoppgaver er viktige
mot opprettholdelse av seg selv, mot at alt skulle
ingredienser, og mål defineres som en serie skritt.
være som det hadde vært. Dette betød også at
Terapien avsluttes umiddelbart når problemet er
terapeuten var en utenforstående, en som kunne
borte. Både Minuchin og Haley var opptatt av
observere fra sidelinjen, og som gjennom sine
å være aktive, intervenerende terapeuter som
intervensjoner kunne kontrollere handlingene
tok ansvar for å igangsette prosesser som kunne
i systemet fra sin posisjon. Det man tok tak i for
skape forandring. Terapeuten var eksperten som
å skape endring, var handlinger, interaksjoner.
skulle løse problemene systemet hadde skapt,
Etter hvert ble dette paradigmet trukket i tvil.
og som gjennom sine aktive intervensjoner ga
For var ikke mening et like viktig aspekt som
familiene muligheten til å reorganisere seg eller
handling? Det betydde at man tok andre deler
sine måter å kommunisere på slik at problemet
av den generelle systemteorien i bruk, og skapte
ble unødvendig for opprettholdelse av stabili-
samtidig en endring i forståelsen av familien som
tet. Teamet var den viktigste arbeidskonteksten,
system. Familien gikk fra å bli beskrevet som et
men mellom familie og team var skillet skarpt.
lukket system med målsetting å opprettholde
Teamets funksjon var nærmest å hjelpe terapeu-
seg selv, til å bli beskrevet som et åpent system
ten til å opprettholde avstand til familien, slik
hvor grensene var porøse, og som også hadde
at hun ikke skulle trekkes inn i de problemopp-
muligheter for egengenererte forandringspro-
rettholdende mønstrene som preget (eller pla-
sesser (Hoffman, 1985). Påvirkninger utenfra
get) familien. Terapeuten gikk ut av rommet for
ble utfordringer som familien som system måtte
å konsultere teamet, mens tilbakemeldingene til
håndtere gjennom ulike tilpasningsprosesser.
familien ble presentert av terapeuten. Dette ritualet preget familieterapifeltet de første tiårene. Et annet fellestrekk i de første tiårene av
KONSTRUKTIVISME
familieterapiens historie er at metodene for-
I denne perioden hentet familieterapeuter inspi-
muleres som forklarende modeller. Struktur
rasjon også fra andre kilder. Biologen Maturana
eller kommunikasjonsmønstre forklarte hvor-
(Maturana og Varela, 1984) skulle bli en av de
for familiemedlemmer hadde fått problemer,
viktige inspirasjonskildene, en som påvirket
og ga dermed også en anvisning for hvordan
familieterapeutisk praksis i en lang periode.
problemene kunne løses (Minuchin, Rosman
Maturanas påstand, som familieterapeuter tok
og Baker, 1978).
til seg, var at alle systemer i en viss forstand er
29
30
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
lukket. Vi kan ikke påvirke andre ved å ekspor-
Selvini Palazzoli, som inviterte Luigi Boscolo,
tere våre ideer til dem. Sagt med andre ord:
Gianfranco Cecchin og Guiliana Prata sammen
Instruktiv interaksjon var umulig. Som informa-
for i fellesskap å utvikle en praksis som til for-
sjonsmottakere kan vi bare ta imot informasjon
skjell fra individualterapien betraktet menneske-
som i en bestemt forstand passer til vår egen,
lige relasjoner som det viktigste å arbeide med
indre logikk. Biologisk sett begrenser vårt sanse-
for å endre enkeltpersoners opplevelser eller
apparat og vårt nervesystem hva vi kan se eller
væremåter. Teamet inviterte Paul Watzlawick
høre. Metaforen overføres også til meningsdan-
fra Mental Research Institute (MRI) til Milano,
nelsesprosesser. Det vi kan gjøre for å påvirke
og brukte ham som veileder i flere år.
andre, er i en bestemt forstand å forstyrre den
Denne første perioden i Milanoteamets liv
andre ved å formidle noe som er passe forskjellig
kalles den strategisk-systemiske fasen. Veiledet
fra den andres måte å oppfatte verden på. Ingen
av Watzlawick arbeidet de med utgangspunkt
av deltakerne i en samtale har en privilegert til-
i en strategisk kommunikasjonsmodell, slik den
gang til den «sanne» eller «riktige» forståelsen
er beskrevet i Pragmatics of Human Communi-
av verden.
cations (Watzlawick, Bavelas og Jackson, 1968).
I familieterapien fikk dette utgangspunktet
Målet var å finne et språk for interaksjonen mel-
betydning for hvordan vi oppfattet kunnskapens
lom personer. Problemer ble forstått som fast-
betydning for praksis. Observasjoner skjer alltid
låste kommunikasjonssituasjoner, som bidro til
fra et ståsted, også terapeuters innspill er preget
å opprettholde vanskelighetene i stedet for å løse
av den konteksten de befinner seg i. Vi oppdager
dem. Kommunikasjonens innhold var uvesent-
ikke verden, vi oppfinner den. De meningskatego-
lig, det var kommunikasjonens konsekvenser
riene vi bærer med oss, skaper den verden vi tror
som var i fokus for oppmerksomheten. Famili-
vi observerer. Dermed endret også forståelsen av
enes paradoksale kommunikasjon (de både ville
terapeutens rolle seg. Vi var ikke lenger observatø-
og ikke ville ha forandringer) ble møtt med mot-
rer, men en del av et observerende system. Tera-
paradokser som den terapeutiske intervensjonen
peuten gikk fra å være en instruerende terapeut
(Selvini Palazzoli, 1978).
til en terapeut som foreslo alternative posisjoner
Men heller ikke dette brakte dem den tera-
og forståelsesformer, og som i større grad over-
peutiske suksessen den var på jakt etter. Nylesing
lot til familien selv å bestemme hvilken kunn-
av Gregory Batesons bok Steps to an Ecology of
skap, hvilke innspill som var relevante for dem.
Mind (1972) førte til ny forståelse både av problemene folk strevde med, og nye intervensjoner for å hjelpe dem ut av en vanskelig situasjon. Den
SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANOTEAMET
pragmatiske kommunikasjonsmodellen ble utvi-
Denne forandringen ses kanskje i størst grad
sjonen. Fra 1975 til 1980 utviklet de en systemisk
i praksisen som ble utviklet i Milano, det
modell som var bygd på Batesons ideer (Johnsen
som kalles den systemiske familieterapien.
og Torsteinsson, 2012). De beholdt enkelte av de
Milanoteamet ble dannet på initiativ fra Mara
strategiske prinsippene. De forlot for eksempel
det med et perspektiv på innholdet i kommunika-
Kapittel 2: Familieterapiens historie
ikke ideen om at de opprettholdende faktorene
Sirkulær spørring ble utviklet som en måte
måtte adresseres i den terapeutiske konteksten.
å synliggjøre at sammenhenger er den viktigste
I denne perioden kom artikkelen om hypoteser,
delen av dialogen (Tomm, 1987a, b, 1988). Den
sirkularitet og nøytralitet (Selvini Palazzoli et al.,
mest brukte sirkulære spørremåten er triadiske
1980). Denne teksten har hatt stor innflytelse på
spørsmål, hvor du spør et familiemedlem om
den videre utviklingen i familieterapifeltet. Den
relasjonen mellom to andre. Du kan for eksem-
tar i stor grad utgangspunkt i mennesket som et
pel spørre far om hva mor gjør når hun ser at
meningsskapende vesen. Å danne seg hypoteser,
datteren blir lei seg. Populært kalles denne
skape mening i det vi oppfatter eller opplever, er
spørremåten for «organisert sladring». På den
en grunnleggende menneskelig egenskap, og må
måten involverer du flere relasjoner i det samme
være en av grunnsteinene i enhver terapeutisk
spørsmålet. Og det er lett å se hvordan denne
intervensjon. Den terapeutiske hypotesedannel-
spørreformen bidrar til et aktivt fokus på det
sen er et uttrykk for dette. På grunnlag av det
som i dag er blitt et populært fokus, nemlig
som formidles i forbindelse med en henvisning,
mentalisering, som dekker det å se både egne
begynner vi umiddelbart å skape mening, danne
og andres handlinger som et uttrykk for impli-
hypoteser om sammenhenger. Disse blir bekref-
sitte intensjoner, følelser og mening (å se andre
tet eller avkreftet av de tilbakemeldingene vi får
innenfra og seg selv utenfra).
gjennom dialogene med familien. Tilbakemeldin-
Det siste begrepet som beskriver Milano-
gene gir igjen grunnlag for nye hypoteser. Poen-
teamets arbeidsform, er nøytralitet. Dette
get er ikke å forelske seg i sine egne hypoteser,
skulle i utgangspunktet være en beskrivelse av
sier Cecchin (Cecchin, Lane og Ray, 1992), men
en terapeutposisjon som ikke tok stilling for
hele tiden være åpen og reflektert med hensyn til
eller imot de individuelle beskrivelsene, men
feedback som oppstår i dialogen. Cecchin brukte
på en ikke-dømmende måte kunne høre og for-
begrepet uærbødighet, som han ønsket skulle
holde seg til alle formuleringer og alle posisjoner.
beskrive terapeuters eget forhold til hypotesene
Begrepet ble kritisert for å gi assosiasjoner til en
vi lager oss. Dette ligger også implisitt i begrepet
ikke-engasjert holdning, og ble etter hvert erstat-
sirkularitet, som uttrykker nødvendigheten av
tet med nysgjerrighet (Cecchin, 1987). Begrepet
at hypotesene forteller om en sammenheng hvor
har paralleller til «joining» (Minuchin, 1974) og
alle familiemedlemmene er involvert. All atferd,
«multiparticiality» (Boszormenyi-Nagy, 1987),
alle handlinger må ses i lys av den konteksten
som alle understreker viktigheten av at terapeu-
de eksisterer i, de representerer ikke egenska-
ten skaper en allianse med alle familiemedlem-
per ved de individuelle familiemedlemmene.
mene, slik at alle opplever at de gir viktige bidrag
Interaksjonsmønstre, både slik de fremtrer og
til den terapeutiske dialogen. Dessuten uttrykker
slik de blir beskrevet, kan danne grunnlag for
dette også at den fortsatte prosessen er avhen-
stadig nye hypoteser. Poenget er at de må være
gig av at alle gir sitt perspektiv på det samtalen
passe forskjellige fra familiens egne hypoteser,
handler om. Karl Tomm oppsummerte i 1987a,
slik at de kan danne grunnlag for ny mening og
b og 1988 i tre artikler alle spørsmålstypene
ny handling i familien.
Milanoteamets arbeidsform var preget av. Disse
31
32
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
oppsummeringene kan ses som et skritt i det sta-
og dermed gi opphav til at familien opptrer på
dig sterkere fokuset på språket og samtalen som
to helt ulike måter. Selv om familien var gjen-
det vesentlige elementet i enhver terapiprosess.
kjennbar fra den ene konteksten til den andre, kunne vi allikevel ende opp med to helt ulike beskrivelser av hvordan familien fungerte. Og
FØRSTE OG ANNENORDE NS KYBERNETIKK
i stedet for at terapeutens oppdrag var å gi fami-
I denne forandringen kan vi også se skillet
seg, ble terapeuten i større grad en som skulle fri-
mellom første- og annenordenskybernetikk.
gjøre familiens egne ressurser for å kunne skape
Innenfor en førsteordens kybernetikk kan en
den endringen de ønsket seg. Det er språket og
instruerende terapeut skape forandring ved
dialogene som definerer systemet. Og dermed
å hjelpe foreldrene med å implementere allerede
endres også forståelsen av hva et problem er. Nå
eksisterende regler på en mer konsistent måte.
er det problemet som skaper systemet. Systemet
Foreldrene får lille Per til å gå på skolen ved å stå
består av alle som er med i en dialog om proble-
sammen og å være enda mer konsistente enn de
met eller de vanskelighetene som folk søker hjelp
tidligere har vært. Men regelen om at det er for-
for. Det betyr at bestemor, lærer, naboer eller
eldrene som har ansvaret har ikke forandret seg.
andre som er involvert i praten om problemet,
I annenordenskybernetikken skjer endringen på
er en del av det systemet som problempraten
et annet nivå: Det er selve regelen som foran-
har skapt. Terapeuten som forsøker å bidra til
drer seg. Kanskje er det Per selv som får et større
å skape forandring, kan også være en del av det
ansvar for å komme seg på skolen, med støtte og
problemskapte systemet, for eksempel ved at vi
hjelp fra foreldrene når han trenger det. Denne
i en diskusjon mellom to foreldre tar parti for
forandringen skjer selvfølgelig i etterkant av en
den ene, og dermed bidrar til å forsterke eller
refleksjon over berettigelsen av en eksisterende
i det minste opprettholde problemet. Det er ikke
regel som kanskje er helt klar og tydelig for fami-
familiesystemet i form av mor, far og barn som
lien, men som i praksis viser seg å ikke fungere
er i fokus lenger. Skal man legge problemet bak
slik som familien ønsker.
seg, må alle som har vært en del av det problem-
Definisjonen av et system er igjen i endring. Systemet blir ikke lenger definert som en struk-
lien instruksjoner om hvordan de skulle forholde
skapte systemet, være en del av endringsprosessen.
tur uavhengig av dialogene mennesker er invol-
Vi kan i stor grad også snakke om en demo-
vert i. Terapeutens rolle endrer seg også. Fra
kratisering av terapirelasjonen. Norske Tom
å være en posisjon hvor terapeuten var utenfor
Andersen (1987) og hans team i Tromsø får stå
systemet og kunne observere samhandling fra en
som representanter for denne nye, demokrati-
ikke-involvert posisjon, ble det i stedet klart at
serende bevegelsen som delvis også er en konse-
terapeutens tilstedeværelse skapte en ny organi-
kvens av en ny forståelse. Familieterapeuter flest
sering, hvor terapeuten var en del av systemet.
hadde til nå arbeidet i team, men holdt familie
To forskjellige terapeuter kunne skape to ulike
og team atskilt fra hverandre med speilvegger.
samhandlingssystemer i dialog med familien,
Tromsøteamet lot heller teamet snakke i samme
Kapittel 2: Familieterapiens historie
rom som familien i stedet for til sine kollegaer
mennesker. Sosialkonstruksjonismen førte til en
i observasjonsrommet. Nyskapningen ble kalt
stor endring i forståelsen av hva slags virksom-
«det reflekterende teamet». Den var også basert
het familieterapi var. Med den nye erkjennelsen
på den konstruktivistiske ideen om at alt vi som
gikk store deler av familieterapifeltet over til å se
terapeuter kan bidra med, er refleksjoner over
på språk og meningsdannelse som den sentrale
noe vi har hørt, ikke sannheter. Refleksjonene
delen av enhver terapeutisk prosess, og der de
ble delt med familien, alltid i en anerkjennende
terapeutiske mulighetene lå. Siden dette utviklet
tone. Familiens ansvar var å ta vare på og arbeide
seg i forlengelsen av en systemisk praksis, fikk
videre med de refleksjonene som var relevante
det de første årene betegnelsen språksystemisk
og nyttig for dem.
terapi (Goolishian og Anderson, 1987). Etter hvert får arbeidsformen betegnelsen samarbeidsbasert, dialogisk praksis (se kapittel 15).
FORSTÅELSEN AV ET SYSTEM ENDRES IGJEN: FRA FAST STRUKTUR TIL FLYTENDE, SPRÅKLIGE SYSTEMER
Med denne vendingen mot språk, dialog og meningsdannelse ble også forståelsen av terapeutens posisjon annerledes. Harlene Anderson (1992) innførte begrepet «ikke-vitende posisjon»
Den tradisjonelle systemteorien hadde altså
for å betegne den nye terapeutposisjonen. Den
oversett språket og den betydningen språket har
grunnleggende holdningen er at klientene er
når vi forsøker å skape mening i tilværelsen. De
eksperter på sine egne liv. Terapeutens oppgave
tradisjonelle systemteoretikerne tok utgangs-
er å ha respekt for hva klientene velger å fortelle,
punkt i at de observerte en enhet (systemet) som
og hvordan de velger å fortelle det. Terapeutens
allerede fantes i verden, uavhengig av språket.
ekspertise består i å være god til å skape et sam-
«System» er bare et navn på denne allerede til-
arbeidsklima, og til å opprettholde en samtale
stedeværende størrelsen. Ord er bare merke-
om de bekymringene klientene kommer til tera-
lapper som settes på en allerede eksisterende
pirommet med. Alle skal oppleve at de kan bidra
virkelighet. Men dette utgangspunktet overser at
til samtalen, at alle perspektiver er like viktige.
språket også er med på å forme den virkeligheten
Dette kaller Anderson flersidig lojalitet (mul-
som omgir oss. Språket rapporterer ikke bare om
ti-partiality). I tillegg er terapeutens ekspertise
virkeligheten; det skaper også virkelighet. Det vi
i retning av å skape gode samtaler sentral. Det
kaller «virkelighet» er en sosial konstruksjon,
er viktig at alles bidrag til samtalen blir åpninger
helt avhengig av språk og dialog for sin eksistens.
i retning av nye, mer produktive meningsdan-
Hvis vi opplever noe som varig og bestandig, er
nelsesprosesser. Samtalen er basert på at alle
det en konsekvens av at vi fortsetter å omtale
deltakere utforsker og deler ekspertise eller
det på samme måte, med de samme ordene,
kunnskap om det som oppleves problematisk,
i de samme dialogene. Grunnforståelsen kalles
slik at nye muligheter for å forstå og dermed
sosialkonstruksjonisme. Dette betyr at virke-
også handle annerledes vokser ut av samtalen.
ligheten er en konstruksjon som etableres og
Det er terapeutens levende interesse for kliente-
opprettholdes i en språklig basert dialog mellom
nes egne meningsdannelsesprosesser som er det
33
34
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
terapeutiske elementet i denne arbeidsformen.
problemet, men av løsningene er beholdt. Mens
Dette innebar slutten på å forstå terapeutens
tradisjonell terapi holder klienter fast i en pro-
posisjon som en som visste mer og bedre enn
blembeskrivelse, fokuseres det i LØFT på ressur-
familien hva slags familie de var, og hvordan de
ser og ferdigheter, og på formuleringer av hvor
skulle forholde seg til hverandre. Utgangspunk-
klienten ønsker å bevege seg hen. Terapeuten
tet var at familien selv hadde både den forstå-
snakker frem unntak, og hjelper klienten med
elsen og de ressursene som var nødvendige for
å holde fokus på fremtid og hvordan de ønsker at
å skape det livet og de relasjonene de ønsket seg.
livet skal være når problemet er borte. Mirakel-
Familien hadde i praksis bare satt seg fast i en
spørsmål, skaleringsspørsmål og målfokus er de
blindgate, og hvor måten de snakket sammen om
grunnleggende premissene for LØFT-arbeidet.
hva som skjedde med dem og hvordan de hadde det sammen var problemet de trengte hjelp til
løsende dialog realisere dem som den familien
MER OM DET SPRÅKLIGE UTGANGSPUNKTET. FORTELLINGENE OVERTAR OPPMERKSOMHETEN
de ønsket å være (Anderson og Gehart, 2007).
Rundt tusenårsskiftet fikk enda en ny måte
Det skjedde dermed også en endring i hvor-
å forholde seg til familiers vanskeligheter på
dan man så på relasjonen mellom terapeutteam
stadig større innflytelse. Michael White (1989)
og familie. I motsetning til den tidlige familie-
utviklet en måte å snakke med barn og familier
terapiens fokus på å forklare hvorfor problemer
på som innebar et aktivt skille mellom en person
har oppstått, er familieterapien nå rettet mot
og problemet. Gjennom sitt arbeid med barn
å bringe frem folks ressurser, handlekraft og
som var henvist for enkoprese, ble det klart at
ferdigheter i kampen mot de vanskelighetene
samtalene var mest nyttige dersom han greide
de er rammet av (Seikkula et al., 2006). I ste-
å snakke om problemet på en måte som skapte
det for å anta at måten familien er organisert
et klart skille mellom barnet og problemet. Når
på skaper problemer, skifter erkjennelsen til at
dette skillet er etablert, blir det mulig både
familier organiserer seg rundt vanskelighetene
å snakke om hva slags innflytelse problemet
de møter, og av og til på måter som hemmer den
har på barnet, og hvordan familiemedlemmene
handlekraften de trenger for å arbeide seg ut av
kan ha innflytelse på problemet. På den måten
en krise.
kunne familien samle seg rundt kampen mot
å komme ut av. Terapeutens oppgave ble i mye større grad en jordmorjobb – nemlig å hjelpe dem ut av blindgaten, og gjennom problemopp-
I forlengelsen av den strategiske terapien
en felles fiende.
og korttidsterapien fra MRI utvikles også en
De eksternaliserende samtalene utviklet
sosialkonstruksjonistisk fornyelse av terapifor-
seg etter hvert til en narrativ praksis (se kapit-
men som ikke er opptatt av problemer. Steve
tel 14) (Lundby, 1998). For når person og pro-
de Shazer (1988) og Insoo Kim Berg formu-
blem har skilt lag, slik at problemet ikke lenger
lerte løsningsfokusert terapi (LØFT) (se kapit-
dominerer personens beskrivelse av seg selv,
tel 13). Prinsippet om at man ikke er opptatt av
åpnes muligheten for alternative, foretrukne og
Kapittel 2: Familieterapiens historie
ikke-problemdominerte identitetsbeskrivelser.
ikke i terapirommet er det rom for de spontane
De alternative historiene forankres i et sosialt
utvekslingene mellom mennesker som har varige
fellesskap som kan være familien eller en annen
relasjoner til hverandre. Fokus er i stedet rettet
sosial kontekst. Den enkelte historie fortelles
mot kulturelle trossystemer og praksiser som
med en rekke vitner som i sin tur får gjenfor-
kontekst for individuell og relasjonell utfoldelse.
telle historien med vekt på hvordan de er blitt berørt av den beretningen de har vært vitner
titet skapes og opprettholdes, men uten å gjøre
HVOR STÅR FAMILIETERAPIEN I DAG, MED ET SPESIELT FOKUS PÅ NORSK VIRKELIGHET
familien til en særegen arena for å arbeide med
For det første: Står det bra eller dårlig til med
alternative identitetsbærende historier for den
mulighetene for å arbeide familieterapeutisk?
enkelte personen.
Svaret avhenger antakeligvis av hvilket system
til. På den måten har man ivaretatt en sosialkonstruksjonistisk forståelse av hvordan iden-
Dermed har forståelsen av hva som er fami-
du jobber innenfor. I tjenestene som har som
lieterapiens viktigste landskap endret seg nok
mandat å forholde seg til familier (familiever-
en gang. Både den dialogiske, samarbeidende og
net), er dette ikke en utfordring. Mens i andre
den narrative praksisen kan i mye større grad
tjenester som for eksempel barnevern, hvor man
ses som individuelle tilnærminger, hvor for-
i større grad enn tidligere oppfordres til å arbeide
ståelsen av hva som representerer et fellesskap
konkret med familiers evne/muligheter til å iva-
endres. Det terapeutiske prosjektet blir i større
reta alle familiemedlemmene på en forsvarlig
grad å sikre at den sosiale konteksten skaper en
måte, kan kanskje behovet for familieterapeutisk
mottakelse som gir liv og varighet til den indi-
kompetanse oppleves som voksende. I helseve-
viduelle historien.
senet, særlig i tjenestene som arbeider med barn
Et spørsmål for vår tid er dermed om sosi-
og ungdom, er familieterapien fra ett perspektiv
alkonstruksjonismen endrer betydningen av
i ferd med å marginaliseres. Individuell diagnos-
familien som en viktig sosial arena. Snakker vi
tikk er definert som en nødvendig betingelse
fortsatt om systemisk familieterapi? Dette er
for å få bistand i disse systemene, og de økono-
en debatt som Minuchin (1998) reiste allerede
miske regnestykkene (innsatsstyrt finansiering)
rundt tusenårsskiftet. Minuchin (1998) skrev et
er i stor grad konstruert slik at individuelle tiltak
debattinnlegg med tittelen «Where is the family
er de som gir høyest økonomisk avkastning. Det
in narrative family therapy?». I artikkelen reiser
fins dokumentasjon for at de organisatoriske sty-
han spørsmålet om postmodernismens inntog
ringsverktøyene også får uforholdsmessig stor
i familieterapien førte til at familien forsvant.
innflytelse på den faglige virksomheten (Lines,
For understrekingen av det enkelte, subjektive
2007). Samtidig utvikles kunnskapsdomener
perspektivet ble stadig viktigere, og familien ble
som helt klart understreker familiens betydning
ikke alltid definert som den foretrukne relasjo-
for barn og ungdom.
nelle konteksten verken for sin innflytelse på den
Forfattere som ser på rammebeskrivel-
enkelte eller som arena for forandring. Heller
sene for virksomheten i helsevesenet gjennom
35
36
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
å analysere styringsdokumenter, kommer også
de problemstillingene det arbeides med. For en
til forskjellige konklusjoner. Armata (2017) kon-
familieterapeut med et sosialkonstruksjonistisk
kluderer med at veilederen for drift av polikli-
utgangspunkt, som har som sin grunnleggende
nikker i helsevern for barn og ungdom stiller
forståelse at det ikke finnes «store sannheter»
motstridende krav til behandlingssystemene.
som passer for alle familier hvor ett familiemed-
Mens familie- og nettverksperspektivet står
lem har et problem, er dette en trend som det
sterkt i begynnelsen av veilederen, forsvinner
er lett å avfeie. På den andre siden er det også
det i presiseringen av hvordan behandlingspro-
slik at familieterapeutiske arbeidsformer kom-
sessen skal gjennomføres. På den andre siden
mer godt ut i slike «konkurranser», og bør være
konkluderer Lorås (2016) med at den samme
argumenter alle familieterapeuter som ønsker
veilederen legger til rette for at systemisk fami-
å understreke nytten av sin virksomhet, kan lene
lieterapi i større grad kan/bør/skal anvendes
seg på (Carr, 2009).
i psykisk helsevern for barn og ungdom. Fami-
En rekke av de familieterapeutiske praksis-
lieterapiens fremtid i helsetjenestene kan i stor
formene som har utviklet seg de siste årene, er
grad avhenge av at vi som fagfelt forholder oss
utformet som manualer som blir empirisk testet
aktivt til disse diskusjonene.
ut i sammenligninger med andre behandlings-
Ideen om evidensbasert behandling (EBB)
former når de blir introdusert. Et aktuelt eksem-
ble lansert i 1991, og har hatt stor gjennom-
pel på dette er arbeidet med spiseforstyrrelser
slagskraft. I 2000 ble definisjonen utvidet til
hos barn og ungdom. Med hensyn til denne pro-
å omfatte «beste tilgjengelige forskningsevidens
blemstillingen er det utviklet en manual som er
(EBB) med klinisk skjønn og pasientverdier»
bygget på elementer fra mange deler av familie-
(Sackett et al., 1996). Hvilke konsekvenser har
terapifeltet, fra strukturell terapi til narrativ
så EBB hatt for familieterapifeltet? En viktig
praksis (Lock og LeGrange, 2015). Det er derfor
utviklingstendens kan kanskje synliggjøre noen
viktig at fagpersoner med en solid familietera-
dilemmaer. Flere og flere familieterapeutiske
peutisk bakgrunn er sentrale når slik behandling
arbeidsformer presenteres nå som manualer.
skal gis. Gjennom det som kalles randomiserte,
Dette er en konsekvens av at det i mye større grad
kontrollerte forsøk, har denne arbeidsformen
fokuseres på evidensbaserte behandlinger. For at
vist seg som den mest virksomme for å behandle
en behandlingsform skal få status som en anbe-
alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom.
falt, evidensbasert behandling, må den prøves
Dermed har den fått status som den anbefalte
i konkurranse med andre mulige tilnærminger.
arbeidsformen i en rekke nasjonale veiledere,
For at en slik sammenligning skal være mulig, må
inkludert de norske. Andre eksempler er funk-
det utformes en manual, som i detalj beskriver
sjonell familieterapi (FFT) (se kapittel 29) og
hvilke ingredienser behandlingen inneholder, og
multisystemisk terapi (MST) (se kapittel 31)
hvilke trinn behandlingen skal gå igjennom. Der-
som tiltak for familier med ungdom med
med skapes en prosedyrebeskrivelse som man
alvorlige atferdsvansker, som også er innført
må følge dersom man skal si at man jobber med
som standardintervensjoner i noen tjenester
en metode som har en dokumentert effekt på
(Ogden, 2002).
Kapittel 2: Familieterapiens historie
En mer generell manual er utviklet i Leeds
med ungdom med spiseforstyrrelser (Sabey
(Pote et al., 2000). Der tok Peter Stratton (2005)
og Lafrance, 2018). Senere er bruksområdet
og kollegaer utgangspunkt i systemisk familiete-
utvidet til de fleste emosjonsbaserte tilstander
rapeutisk arbeid. De gjorde en grundig gjennom-
som angst og depresjoner. Målet med den emo-
gang i samarbeid med etablerte og anerkjente
sjonsfokuserte familieterapien er først og fremst
systemiske praktikere for å se om det var mulig
å hjelpe foreldre til å være mer tilgjengelige og
å komme frem til en beskrivelse av systemisk
responderende overfor sine barn gjennom stra-
praksis som fanget mangfoldet, men hvor alle
tegier for å møte og validere barnas emosjonelle
kunne kjenne seg igjen i hovedingrediensene.
tilstander. Strever foreldrene med dette, kan det
Ut fra manualen utviklet de så en kort etterle-
skyldes emosjonelle blokkeringer som skaper
velsesprotokoll, som skulle fange opp det som
vanskeligheter for deres mulighet til å være til
systemiske praktikere forsøkte å endre under
stede for sitt barn. Gjennom fem ulike inter-
en terapiprosess. Dette ble gjort som et forsøk
vensjonsmoduler fremmes trygge tilknytnings-
på å bringe familieterapien inn i konkurransen
relasjoner mellom familiemedlemmene gjennom
om å være en virkningsfull terapi for de mange
nye måter å uttrykke følelser på. På dette nivået
ulike problemstillingene som bringer familier
er beskrivelsen på mange måter lik beskrivelsen
i kontakt med ulike hjelpesystemer.
av TBFT, fordi tilknytningsteorien er en under-
Et annet hovedtema i de siste årenes utvik-
liggende forståelsesramme.
ling har vært familieterapeutiske praksiser
På den andre siden har familieterapifeltet
som i større grad har inkludert utviklingspsy-
vært banebrytende når det gjelder å være opp-
kologiske ideer og kunnskap i en systemisk
tatt av tilbakemeldinger fra familiene vi samar-
praksis. Et eksempel på dette er det som kal-
beider med. Helt fra den systemiske terapeu-
les tilknytningsbasert familieterapi (TBFT) (se
tens formuleringer om at prosessen skulle være
kapittel 24), som har de grunnleggende tilknyt-
styrt av den feedback hun fikk fra familien, har
ningsteoretiske begrepene som ramme for sine
dette vært et tema i utvikling. Samarbeidsfoku-
intervensjoner. I Norge er den særlig brukt som
set vokste seg sterkere gjennom de endringene
en manual i et prosjekt som har tatt sikte på
sentrale personer som Tom Andersen og Harlene
å behandle familier med en deprimert ungdom
Anderson gjorde i sine praksiser. Etter hvert er
(Israel og Diamond, 2013).
denne holdningen til betydningen av klientenes
De siste årene har vi også sett utviklingen av
tilbakemeldinger blitt systematisert i det som på
det som først var emosjonsfokusert parterapi
norsk kalles klient- og resultatstyrt behandling
(se kapittel 26), men som etter hvert også har
(KOR) (Ulvestad et al., 2007).
utviklet seg til arbeid med hele familien. Dette
Skjer det så noe i utviklingen av de grunn-
er en kortvarig familieterapi, som baserer seg
leggende forståelsesrammene? Familietera-
på prosesser som skapes her og nå i terapirom-
pifeltet har, i hele perioden frem til årtusen-
met. I likhet med mange andre nyvinninger
skiftet, vært kjent for sine «bølger» – større
på familieterapifeltet ble denne først utviklet
endringer i det grunnleggende synet på system,
som en tilnærming til behandling av familier
på relasjoner, på hva som kjennetegner gode
37
38
HÅNDBOK I FAMILIETERAPI
terapeutiske prosesser. De siste 20 årene har
REFERANSER
det vært få slike nyformuleringer. Utfordrin-
Andersen, T. (1987). The reflecting team: dialogue and meta-dialogue in clinical work. Family Process, 26(4), 415–428. doi:10.1111/j.1545-5300.1987.00415.x Anderson, H. og Gehart, D. (2007). Collaborative Therapy: Relationships and Conversations that Make a Difference. New York: Routledge. Anderson, H. og Goolishian, H. (1988). Human systems as linguistic systems: preliminary and evolving ideas about the implications for clinical theory. Family Process, 27(4), 371–393. doi:10.1111/j.15455300.1988.00371.x Anderson, H. og Goolishian, H. (1992). The client is the expert: a not-knowing approach to therapy. I: S. MacNamee og K. Gergen (red.), Therapy as Social Construction (s. 25–39). London: Sage. Armata, F. (2017). Samarbeid, brukermedvirkning og kvalitet i psykisk helsevern for barn og unge – en tekstanalyse av «Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge». Fokus på familien, 45(2), 117–137. doi:10.18261/issn.0807-7487-2017-02-04 Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind. New York: Ballantine Books. Boscolo, L. (1987). Milan Systemic Family Therapy: Conversations in Theory and Practice. New York: Basic Books. Boszormenyi-Nagy, I. (1987). Foundations of Contextual Therapy. New York: Brunner/Mazel. Carr, A. (2009). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for child focused problems. Journal of Family Therapy, 31(1), 3–45. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00451.x Cecchin, G. (1987). Hypothesizing, circularity, and neutrality revisited: an invitation to curiosity. Family Process, 26(4), 405–413. doi:10.1111/j.15455300.1987.00405.x Cecchin, G., Lane, G. og Ray, W.A. (1992). Irreverence: A Strategy for Therapists’ Survival. London: Karnac Books. De Shazer, S. (1988). Clues: Investigating Solutions in Brief Therapy. New York: W.W. Norton. Goolishian, H. og Anderson, H. (1987). Language systems and therapy: an evolving idea. Psychotherapy, 24(3), 529–538. doi:10.1037/h0085750 Haley, J. (1963). Strategies of Psychotherapy. New York: Grune & Stratton. doi:10.1037/14324-000 Haley, J. (1976). Problem-Solving Therapy. New York: Harper & Row. Hoffman, L. (1985). Beyond power and control: toward a «second-order» family systems therapy. Family Systems Medicine, 3(4), 381–396. doi:10.1037/h0089674 Israel, P. og Diamond, G. (2013). Feasibility of attachmentbased family therapy for depressed clinic-referred
gen i dag er kanskje i større grad enn tidligere å kunne svare bekreftende på at familieterapi er et overordnet samlebegrep for en rekke forskjellige intervensjonsformer. Er forskjellene fortsatt «passe store», slik at vi erkjenner et fellesskap på tvers av store motsetninger? Eller vil vi samle oss i mindre grupperinger, for eksempel slik at de som arbeider med emosjonsfokusert terapi, klient- og resultatstyrt terapi eller tilknytningsbasert familieterapi, samles hver for seg? Blir det færre felles møteplasser hvor vi til tross for forskjeller kan samles om felles utviklingskilder? Vil vi se flere bevegelser i retning av integrasjon av kjente arbeidsformer som settes sammen på nye måter slik som i familiebasert terapi for spiseforstyrrelser hos barn og ungdom? Og går bevegelsen fra å være et nytt, noe umodent felt til noe som gjennom tiden blir bedre, mer gjennomtenkt, mer i tråd med verdier det er viktig å realisere? Vil debatten om de grunnleggende verdiene bli erstattet av diskusjoner om de rette kunnskapskildene? Svaret ligger selvsagt i fremtiden, men påvirkes av de valg vi gjør i hverdagen. Spørsmål til refleksjon 1
Hvordan forholder familieterapien seg til forholdet mellom individ og relasjon eller system? Hva er begrunnelsen for dette? Har dette forholdet forandret seg? På hvilken måte?
2
Hva kjennetegner en systemisk hypotese, og hvordan er hypotesen knyttet til et kunnskapssyn?
3
Hvordan bidrar et utvidet syn på språkets betydning i terapi til at vårt forhold til familiene endres i en demokratiserende retning?
Kapittel 17 SYSTEMISK-ANERKJENNENDE FAMILIETERAPI Kapittel 18 SYSTEMISK-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 19 TILKNYTNINGS- OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE- OG NETTVERKSTERAPI Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER
Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare. Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp. Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi.
Lennart Lorås og Ottar Ness
Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI?
(red.)
HÅNDBOK I
FAMILIETERAPI
ISBN 978-82-450-2790-7
,!7II2E5-achjah!
Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIETERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS
Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.
Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere.
Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE
Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIETERAPI Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANO-SKOLEN Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI
Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)
Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI Kapittel 15 SAMARBEIDENDE-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI