Fiske og akvakultur BM (9788211030603) by Fagbokforlaget

Fiske og akvakultur

Fiske og akvakultur Fiske og akvakultur er en del av en serie på seks bøker for Vg1 naturbruk fra Fagbokforlaget og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1.

| Naturbruk

Boka er tredelt der del I gir deg basiskunnskap om havets fysiske miljø og det maritime økosystemet. Del II tar for seg akvakultur og gir innsyn i både sjøbasert og landbasert oppdrett. I del III er temaet fiskeri der bl.a. kunnskap om fartøy, fangstredskaper, navigasjon og viktige fiske- og fangstarter inngår.

Fiske og akvakultur

Boka har arbeidsoppgaver knyttet til ulike sider av praktisk fiskeri og akvakultur. Den er rikt illustrert, og teksten er lett å lese. Serien består av seks bøker: → Fiske og akvakultur → Landbruk → Skogbruk → Husdyr → Dyrefag og hestefag → Naturbasert næringsaktivitet

Terje Bolstad, Roy Dahle,

Naturbruk

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Bjarte Haugland, Torunn Mikalsen, Ragnhild A. Soleim Nordenborg,

ISBN 978-82-11-0306-03

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Eli Skoglund, Tonny Storebø mfl.

Terje Bolstad, Roy Dahle, Bjarte Haugland, Torunn Mikalsen, Ragnhild A. Soleim Nordenborg, Eli Skoglund, Tonny Storebø mfl.

Fiske og akvakultur Vg1 fiske og akvakultur Bokmål

Innhold Del I Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet .................... Havets fysiske miljø ..................................................... Tidevannet ................................................................... Littoralsonen ................................................................ Det marine økosystemet ............................................. Kan du dette? ..............................................................

Kapittel 2 Fiskens anatomi og fysiologi ................................ Luktegrop og fiskegattet ............................................. Sidelinjeorganet ........................................................... Fiskens tenner og tunge .............................................. Fiskenes gjeller ............................................................ Fiskehjertet og blodårene ............................................ Fiskenes metamorfose ................................................ Kan du dette? ..............................................................

Kapittel 3 Livet i havet er truet............................................... Lakselus sett i et miljøperspektiv ................................ Utslipp av organisk avfall og overgjødsling ................. Overfiske og spøkelsesfiske ........................................ Plast, forsøpling og andre utslipp................................ Klimaendringene.......................................................... Redningsplan for verdenshavene ................................ Kan du dette? ..............................................................

7 7 11 14 15 20 21 24 24 25 25 27 30 30 31 32 34 35 38 40 42 43

Del II Kapittel 4 Laksens livssyklus ................................................. Gyting – rogn og melke ............................................... Klekking og plommesekken ........................................ Lakseyngel kalles parr ................................................. Smoltifisering og beitevandring ................................... Tilbake til elva .............................................................. Fiskenes liv har mange fellestrekk............................... Kan du dette? ..............................................................

Kapittel 5 Landbasert smoltoppdrett ................................... Å etablere et oppdrettsanlegg/smoltanlegg ................ Marked og fremtidsutsikter ......................................... Å bygge anlegg ........................................................... Tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg ..................... Biologiske utfordringer ................................................ Å drive et settefiskanlegg ............................................ Å arbeide på et settefiskanlegg ................................... Behandling av fisk – fiskevelferd ................................. Kan du dette? ..............................................................

Kapittel 6 Sjøbasert oppdrett ................................................. Produksjon av laks i sjøen ........................................... Oppbygging av matfiskanlegg .................................... Arbeid på matfiskanlegg ............................................. Vannkvalitet og fiskens miljø ....................................... Fiskehelse og fiskevelferd ........................................... Kan du dette? ..............................................................

47 47 48 48 49 50 52 53

55 56 58 60 62 63 67 72 74 75 77 78 85 91 93 96 99

Kapittel 7 Oppdrett og miljø ................................................... 101 Utvikling av oppdrettsnæringen .................................. Dagens utfordringer..................................................... Ny teknologi innen oppdrettsnæringen ....................... Forvaltning av oppdrettsnæringen .............................. Kan du dette? ..............................................................

101 104 109 114 117

Del III Kapittel 8 Fartøyet – bemanning og utstyr ......................... 121

Kapittel 11 Fangst, råstoff, levering og salg......................... 169

Fartøyet innvendig ....................................................... Fartøyet utvendig ........................................................ Motorrommet i en sjark ............................................... Vedlikehold .................................................................. Tauverk og fortøyning ................................................. Kan du dette? ..............................................................

121 122 125 126 128 131

Målet er bærekraftig forvaltning og god fiskevelferd... Fra tørking til modifisert atmosfærepakking................ Levering og salg .......................................................... Kan du dette? ..............................................................

Kapittel 9 Sentrale fangstredskap ........................................ 133

Sjøveisreglene ............................................................. Sjømerker .................................................................... Samarbeidsorganisasjonen IMO ................................. Brovakthold ................................................................. Navigasjon i kart .......................................................... Navigasjonsinstrumenter om bord .............................. Stabilitet og last........................................................... Kan du dette? ..............................................................

Sammenføyninger av tau ........................................... Notlin, garn og masker ................................................ Aktive og passive fangstredskap ................................ Kan du dette? ..............................................................

133 134 136 141

Kapittel 10 Viktige fiske- og fangstarter ............................... 143 Sild (Clupea harengus) ................................................ Torsk (Gadus morhua L.) ............................................. Makrell (Scomber scombrus)....................................... Sei (Pollachius virens) .................................................. Kolmule (Micromesistius poutassou) ........................... Lodde (Mallotus villosus) ............................................. Hyse (Melanogrammus aeglefinus).............................. Taskekrabbe (Cancer pagurus) .................................... Hummer (Homarus gammarus) ................................... Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) ................ Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) ................................ Blåskjell (Mytilus edulis) ............................................... Stort kamskjell (Pecten maximus) ............................... Makroalger (tang og tare) ............................................ Sukkertare (Saccharina latissima) og stortare (Laminaria hyperborea) ................................................ Kan du dette? ..............................................................

143 147 153 154 156 158 160 162 163 164 165 165 166 166 167 168

170 173 180 184

Kapittel 12 Navigasjon og regler til sjøs................................ 185 186 186 188 189 190 192 196 197

Kapittel 13 Sikkerhet til sjøs ..................................................... 199 HMS – en trygg arbeidsplass ...................................... Hva påvirker arbeidsmiljø, natur og helse? ................. Hvilke tiltak kan vi iverksette? ..................................... Aktuelt redningsutstyr ................................................. Viktige instrukser og rutiner innen fiskeri .................... Organisering og systemer for sikkerhetens skyld ....... Redningstjenesten ....................................................... Kan du dette? ..............................................................

199 201 204 206 211 214 219 223

Kapittel 14 Utdanning og arbeidsforhold .............................. 225 Utdanningsløp for fiskere og mannskap ..................... Arbeidsforhold innen fisker- og offisersyrket............... Radiokommunikasjon .................................................. Sertifikater, konsesjon og plikter ................................. Kan du dette? ..............................................................

225 227 230 238 241

Stikkord ..................................................................... 242 Bildeliste ................................................................... 248

Del 1

Havet og fiskens biologi

Kapittel 1

Havet og det marine økosystemet Livet i havet er fantastisk. Mengden og variasjonen av livsformer der er ubeskrivelig, og stadig oppdages det nye arter som var ukjente for forskerne. I dette kapittelet skal vi først se på havets fysiske miljø, dvs. faktorer som temperatur og saltinnhold, i tillegg til havstrømmer og tidevann. Dernest ser vi på planktonets rolle og lærer om hvordan energien forflytter seg gjennom det som kalles det marine økosystemet, eller kort og godt havet. Til side 4 og 5: Den amerikanske løpemaneten er en fremmedart som først ble sett i norske farvann i 2005. Antakelig ble den ført hit i ballastvann på skip. Denne maneten kan, der som vannet blir varmere, konkurrere med våre fiskearter om den samme føden. Og fordi den tar for seg av dyreplankton, har den fremmede maneten et stort invasjonspotensial.

Havets fysiske miljø Havets fysiske miljø har stor betydning for livet i havet. Det fysiske miljøet er temperatur, saltinnhold, tettheten og lysforholdene i vannet, men også strømmer, bølger og tidevann spiller inn. Alle disse faktorene er viktige også for fiskenes oppvekstsvilkår, og særlig for fiskeriene, der de kan bestemme om årsklasser av fiskearter blir tallrike eller ikke.

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

Det er kjent at temperatur er en viktig faktor for de fleste av fiskeartenes vekst, men saltinnhold og temperatur er også viktig for algeoppblomstring som gir grunnlag for de rike fiskeriene langs kysten. Produksjonen av alger (primærproduksjonen) er essensiell for at fisk og krepsdyr skal ha noe å spise slik at de vokser. Algene driver fotosyntese, og lyset er viktig for at algene skal formere seg. Det er først og fremst i overflatelaget denne algeproduksjonen skjer. Når produksjonen er høy, krever det mer næringssalter. For at produksjonen skal opprettholdes, trengs

Vind VÅR

Omrøring

ca. + 4°C i hele vannmassen

+15 – 25°Cv Sprangsjikt

SOMMER

Stagnasjon

ca. + 4°C

Vind HØST

Omrøring

ca. +4°C i hele vannmassen

Is ca. + 0°C Stagnasjon

VINTER Sirkulasjon i vannmassene drives særlig av temperaturforskjeller idet årstidene veksler.

ca. + 4°C

det derfor omrøring i vannmassen for å virvle opp næringssalter fra havbunnen. Lysforholdene lenger ned i vannsøylen er avgjørende for arter som er avhengige av synet for å skaffe seg mat og dermed vokse. På side 8 vises den sirkulasjonen som skjer i vannmassene gjennom året. Når temperatur og saltinnhold varierer med årstidene, gjør det sitt til at tettheten av vannet (masse per volum, kg/m3) også varierer. Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og salt vann er tyngre enn ferskt vann. Om våren fører værsystemene til en omrøring, og vi får en homogen vannmasse. Det vil si at temperatur og saltinnhold er tilnærmet lik i hele vannsøylen. Utover sommeren bruker algene opp næringssaltene. Samtidig som overflatevannet varmes opp, blir det også lettere, mens dypvannet fortsatt har lav temperatur og er næringsrikt og tungt. Skillet mellom lett og tungt vannlag kalles en pyknoklin, Hvis det bare er temperatur som skiller vannlagene, kalles grenseflaten en termoklin (også kalt sprangsjikt). Om bare saltinnholdet skiller lagene, kalles grenseflaten en haloklin. Til sammen danner termoklinen og haloklinen en pyknoklin, en ulikhet i tetthet mellom vannmassene. Havstrømmer Langs Norges 103 000 km lange kyst møtes varmt vann fra Atlanterhavet og kaldt vann fra nordområdene. På grunn av jordens rotasjon vil alt i bevegelse vri av vinkelrett til høyre for bevegelsesretningen på den nordlige halvkule og vinkelrett til venstre for bevegelsesretningen på den sørlige halvkule. Dette kalles corioliseffekten. Den gjør at havstrømmene følger rundt værsystemenes lavtrykk til venstre og høytrykk til høyre på vår nordlige halvkule. En virkning av dette er at vi får høytrykk langs norskekysten når det der blåser mest sørvestlige vinder fra vestavindsbeltet. Disse høytrykkene hever vannoverflatene langs kysten og driver den norske kyststrømmen som består av blandingsvann fra Østersjøen, Skagerrak og norske fjordvann. Det er en kald og lite salt strøm. Den norske kyststrømmen renner nordøstover langs kysten på dyp mellom 50 og 100 m. Den nordatlantiske strømmen, som er en del av Golfstrømmen, er en varm og salt overflatestrøm som også påvirkes av corioliseffekten. Den avkjøles på vei mot nordområdene. Der synker den på grunn av økt tetthet, fordi den er salt og blir kald 9

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

80°N

GRØNLANDSHAVET BARENTSHAVET

70°N

Havstrømmene langs norskekys ten er del av Golfstrømmen og kalles også Den nordatlantiske havstrømmen.

NORSKEHAVET

NORDSJØEN

60°N

50°N 20°V

0°

20°Ø

40°Ø

60°Ø

Arktisk vann Atlantisk vann Kystvann

og dermed tung. På veien langs norskekysten varmer den opp hav og land, og uten denne strømmen ville størstedelen av Norges kyst vært frosset til om vinteren. I nordområdene vest i Norskehavet og nord i Barentshavet møter varme atlantiske vannmasser arktisk kaldt ferskvann på grunn av issmelting, og denne sonen kalles polarfronten. Ved polarfronten er det spesielt rik algeproduksjon og dermed også store mengder dyreplankton, som f.eks. raudåte (Calanus finmarchicus) og arktisk krill (Meganyctiphanes norvegicus). Disse er igjen føde for mange fiskearter, noe som gir opphav til rike fiskerier. Fjordsystemene Norskekysten er unik ved at fjordene dominerer landskapet. En ekte fjord består av en terskel og et fjordbasseng. Innerst i norske fjorder renner det ut kaldt ferskvann fra elver og smeltevann 10

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

fra breer, og mengden ferskvann varierer med årstiden. Det innerste vannet er relativt lett, men utover i fjordarmen blander det seg med vann fra fjordbassenget. Dermed øker de vannmassene som består av brakkvann, raskt i volum. Idet disse store vannmassene når fjordmunningen ytterst i fjorden, driver de inn i den norske kyststrømmen som kommer Ferskvannslag

Åpent hav/kyst

Saltvannslag

Terskeldyp terskel

Tegningen viser en terskel i en fjord hvor du ser hvordan den åpne havstrømmen påvirker fjord bassenget.

Fjordbasseng

fra sør. For å erstatte tapet av fjordbassengvannet kommer det inn en strøm av vann fra yttersiden av terskelen. Denne strømmen kalles en kompensasjonsstrøm og består for det meste av en blanding av norsk kystvann og atlantisk vann. Tettheten i fjordbassengvannet, som vi så på ovenfor, øker med saltinnholdet og lavere temperatur, og avhenger av hvor ofte vannet skiftes ut med kompensasjonsstrømmen. Videre avhenger vannutskiftningen av høyden på terskelen og hvor dypt bassenget er. Det varierer så mye som fra ett til ti år hvor raskt vannet skiftes ut i de ulike fjordsystemene langs norskekysten.

Tidevannet Høyvann, eller flo, og lavvann, eller fjære, kjenner de fleste. Tidevannet styres først og fremst av tiltrekning mellom jorden og månen, selv om solas tiltrekning også har noe å si. Kreftene som styrer tidevannet, er forutsigbare og varierer med en tidsperiode på 12,5 timer, dvs. tiden fra én flo til den neste. Og midt i, etter 6,25 timer, er det fjære. Når vannet stiger fra fjære til flo, sier vi at det flør. Når vannet synker fra flo til fjære, ebber det. Derfor kalles fjære sjø også ebbe noen steder i landet. 11

Naturbruk

Ulvikfjorden, en sidefjord til Hardan gerfjorden, er en terskelfjord. Her kan det ta lang tid før alt vannet er skiftet ut.

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

Bevegelsesenergien som månens tiltrekning utløser i vannmassene, lager lange bølger med enorm bølgelengde. Bunnforholdene er med på å bestemme retningen og kraften i tidevannsbølgene. Der det er skråninger, vil bølgene bli sendt fram og tilbake i en jevn syklus. På en flat bunn vil tidevannsbølgene dreie rundt i bane og lage tidevannsstrømmer. Saltstraumen utenfor Bodø i Nordland er verdens sterkeste tidevannsstrøm, med en fart på 20 knop (37 km/t). Andre steder, hvor det ikke er tidevannsstrøm og dermed ikke forskjell på havnivået mellom flo og fjære, kalles et amfidromisk punkt. Når månen er full eller ny, blir tidevannsbølgene forsterket av hverandre; tidevannsforskjellen er stor, og vi får springflo og springfjære, dvs. høyt høyvann og lavt lavvann. Men når det er halvmåne, er det liten forskjell mellom flo og fjære, og vi får nippflo og nippfjære, dvs. lavt høyvann og høyt lavvann. Tegningene på neste side forklarer dette nærmere.

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

1 4

5 3

Saltstraumen utenfor Bodø i Nordland er verdens sterkeste tidevannsstrøm. I margen ser du en skjematisk tegning av tidevann. 1) Sola. 2) Jorden. 3) Månen. 4) Solas tiltrekningskraft. 5) Månens tiltrekningskraft. A: Sola, månen og jorden ligger på linje og gir springflo. B: 90 grader mellom Sola og jordens akse og månen og jordens akse, og vi får nippfjære.

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

Littoralsonen

Her ser du en del av litteralsonen fra et kystområde i USA.

Littoralsonen kaller vi ofte for fjæra, men littoralsonen strekker seg egentlig fra strandkanten og helt ned til der det finnes makroalger. Det er vanlig å definere littoralsonen etter tidevannet, altså fra øverst der hvor springflo står, og ned til nederst der hvor nippfjære forekommer. Derfor kaller vi dette området også for tidevannssonen. Det er krevende for organismer å leve i tidevannssonen, fordi de fysiske faktorene som vann, saltinnhold, temperatur og lysforhold skifter flere ganger i døgnet, og variasjonene er store. Littoralsonen deles inn i ulike soner etter hvordan saltvannet påvirker organismene som lever der. Øverst i littoralsonen er organismene sjelden under vann, men påvirkes av sjøsprøyt og bølger. De må ha høy toleranse for salt, men også tåle å tørke i lengre tid. Denne sonen kalles supralittoralsonen (supra = over). Sublittoralsonen (sub = under) er den delen av fjæra som ikke tørrlegges, og organismene som lever her, må ha tilpasninger til et liv under vann.

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

Det marine økosystemet Et avgrenset område med alt det levende og ikke-levende som finnes der, kaller vi et økosystem. I naturfagstimene lærer vi mye om hvordan et økosystem fungerer og hvordan de ulike levende og ikke-levende faktorene påvirker hverandre. Marin er et latinsk ord for «hav» og betegner fenomener knyttet til havet. På «blå» linje er vi mest opptatt av det marine økosystemet, altså alt og alle som lever i havet. I første del av kapittelet har vi sett mest på havets fysiske miljø, dvs. de ikke-levende faktorene som påvirker livet i havet. De levende faktorene innebærer alt fra mikroskopiske bakterier og planteplankton til verdens største dyr, blåhvalen, og de ikke-levende kan være faktorer som vi allerede har sett litt på, som vær og vind, men også salter og næringsstoffer, og ikke minst vann. Alt liv i havet er helt avhengig av planteplankton. De er uten tvil de viktigste produsentene og dermed det viktigste næringsgrunnlaget for havet som økosystem. I havet er det imidlertid stor forskjell på hvor mye næringsstoffer som er tilgjengelig for planteplanktonet. Noen steder strømmer næringsstoffene opp og inn mot kystene, mens andre steder er det nesten ingenting. Langs norskekysten er det mest næringsstoffer tilgjengelig når høst- og vinterstormene virvler oppløste stoffer opp fra havbunnen. For at planteplankton skal kunne vokse og utvikle seg, må det være nok av to ikke-levende faktorer: næringsstoffer og sollys. Hvor mye sollys som er tilgjengelig, varierer både med hvor vi er på jorden, og gjennom året. Særlig stor variasjon er det langt sør og langt nord på planeten, som her i Norge. Vannsøyla er alt vannet vi finner mellom bunnen og overflaten på et bestemt sted. Mengden sollys som trenger ned i en vannsøyle, varierer også mye. Hvor dypt tror du sollyset kan nå i vann? Selv i helt klart vann vet vi at lyset ikke kommer noe særlig dypere enn 100 meter, og havet kan jo være flere tusen meter dypt. Det aller meste av havet er altså helt mørkt. Hvis nærings- og lysforholdene er slik at det blir store mengder planteplankton i sjøen, trives dyreplanktonet. Dyreplankton spiser planteplankton. Det er en masse ulike dyr som kan kalles dyreplankton, men i Norge forbinder vi ofte dyreplankton med noen veldig små krepsdyr som kalles hoppekreps. Hoppekrepsen raudåte er det faktisk så mye av at vi sier at den er verdens vanligste dyr. Et annet kjent dyreplankton er krill. Krill ser ut som en liten, rett reke og blir bare noen få centimeter lang. Også den spiser 15

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

planteplankton. Og vet du hvem som spiser krillen? Jo, det er den gigantiske blåhvalen! Det største dyret i havet lever altså av å spise et av de aller minste. Sammenhengen mellom hvordan tilgang på næring og lys påvirker matfatet til et så stort dyr som blåhvalen, er et godt eksempel på hvordan de ikke-levende faktorene i det marine økosystemet påvirker de levende. Energien kommer fra sola

Til forrige side: Biologen Ernst Haeckels berømte tegninger av protozooer (encellede dyreplankton) har vakre former. Dyreplankton er svært viktig mat for f.eks. fisk i havet. På denne siden: Planteplankton (se eksempel) består hovedsakelig av encellede, mikroskopiske alger og har mange ulike utforminger. Denne ferskvannsarten består av celler som henger sammen i lange, spiralformede tråder.

Nesten alle levende organismer på jorden, enten det er planteplankton, blæretang, furutre, torsk, rev, blåhval eller menneske, får energien sin fra sola. I naturfag lærer vi at vi får energien vår fra de energigivende næringsstoffene i maten, men energien i disse næringsstoffene stammer også opprinnelig fra sola. Fotosyntesen er en av de aller viktigste prosessene som skjer på jorden. I fotosyntesen bruker alger og andre planter energien fra sollyset til å gjøre om karbondioksid og vann til sukkerstoffer og oksygengass. Formelen for prosessen skriver vi slik:

CO2 + H2O Karbondioksid

Vann

Sollys

C6H12O6 + O2 Sukkerstoff

Oksygengass

På landjorda er det gress, trær og andre planter som står for fotosyntesen. De produserer mat og oksygengass i store mengder i sine økosystemer. Hvilke organismer tror du driver det meste av fotosyntesen i havet? Det er lett å tenke at tang og tare er det nærmeste vi kommer planter i havet, men faktisk skjer nesten all fotosyntese i det marine økosystemet i planteplanktonet. Planteplankton står for over halvparten av fotosyntesen som skjer på jorden! Kanskje er det oksygenet du puster inn akkurat nå, produsert av en bitte liten encellet alge i havet, som du ikke engang kan se med det blotte øye. Når et planteplankton skal fotosyntetisere, tar det opp litt karbondioksidgass (CO2) i cellen sin. I havet er det masse oppløst CO2 som blekkspruter, fisker, blåhvaler og andre dyr har pustet ut. I tillegg trenger planktonet vann for å drive fotosyntese; det er heller ikke noe problem når de lever i havet. Så skjer altså det som nesten er som et mirakel, men egentlig bare er en kjemisk reaksjon: Når sollyset treffer planktonet, brytes 17

Naturbruk

Dette satellittbildet viser algeopp blomstring langs sørlandskysten og i Skagerrak.

Krill

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

karbondioksid (CO2) ned til karbon (C) og oksygen (O), og vannmolekylene (H2O) brytes ned til hydrogen (H) og oksygen (O). Så bygges stoffene sammen igjen til sukkerstoffet C6H12O6. I bindingene som holder dette stoffet sammen, er energien fra sollyset fanget som kjemisk energi. Dette stoffet bruker planteplanktonet til å overleve, til å vokse og til å formere seg. Når du spiser en brødskive, brytes de bindingene som er dannet i kornet under fotosyntesen. Da får vi energi som vi kan bruke til å løpe eller å svømme – eller du kan spare på den bundne energien ved å vokse. Når en krill spiser et planteplankton som har bundet solenergi i seg, får den tak i energien og kan bruke den til å svømme eller å vokse. Når så en blåhval spiser krillen, kan den enten bryte ned krillen for å få frigjort energi til å svømme, eller den kan spare på energien så den kan vokse og bli enda større. Slik flytter energien fra sollyset seg gjennom økosystemet. Når blåhvalen så dør, synker den til bunns og blir brutt ned til næringsstoffer, som igjen kan brukes av planteplankton.

A. Scott. Kilde:

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Fiske og akvakultur

I fotosyntesen blir det alltid litt oksygengass (O2) til overs. Den slippes ut av planten som «eksos». Det er jo veldig flaks for oss som trenger å puste inn oksygen for å leve. Fotosyntesen er altså helt grunnleggende for alt liv på planeten vår, både på landjorda og i havet.

Raudåte, fotografert av forskerne Edward Arnold og William A. Herdman utenfor kysten av Skott land allerede i 1923. De to grunnla forskningsgrenen oseanografi.

Ofte har dypvannsfiskene skrekk inngytende former, slik som denne dyphavsmarulken. Faktisk kan dypvannsfisker også være svært fargerike til tross for at dyphavs mørket råder. Fenomenet er ikke lett å forklare med den vanlige evolusjonstenkningen som bygger på at alt er utviklet for å være til nytte.

Naturbruk

Kapittel 1 Havet og det marine økosystemet

Kan du dette?

→

Hvilke faktorer virker inn på om sjøvannet er tungt eller lett?

→

Beskriv det området vi kaller tidevannssonen. Hvor stort er det, og hvorfor varierer det alt etter hvor vi er i landet?

→

Hvorfor er ikke Norges kyst tilfrosset i vinterhalvåret?

→

Hva betyr det at det er springflo og nippfjære?

→

Hva er det marine økosystemet?

→

Beskriv hva som skjer i fotosyntesen.

→

Forklar hvordan energien fra sola gjør at en blåhval får energi til å svømme.

Fiske og akvakultur

Kapittel 2

Fiskens anatomi og fysiologi

Anatomi er et fag som tar for seg hvordan livsformene er bygd opp, fysiologi hvordan organsystemene fungerer. I dette kapittelet er hovedvekten lagt på hvordan de aktuelle beinfiskene innen fiskeri og oppdrett er bygd, og litt om hvordan organene deres fungerer. 21

Naturbruk

Kapittel 2 Fiskens anatomi og fysiologi

Tareskoger er havets regnskoger, med et rikt mangfold av arter. Kysttorsken bidrar til god balanse i økosystemene ved å holde flere andre arter nede.

Tenk på alle fiskene du vet om: torsk og laks, kveite og piggvar, gråsteinbit, rognkjeks og ål og alle de andre. Alle disse fiskene tilhører den dyreklassen vi kaller for beinfisker. Det kan være vanskelig å se for seg at en ål og en kveite har noe særlig til felles annet enn en forkjærlighet for vann, men faktisk er alle beinfisker bygd opp helt på samme måte; de har bare utviklet seg litt forskjellig ut fra det miljøet de har levd i. I tillegg til beinfisker deles fiskene inn i det vi kaller bruskfis ker, som er haier, og rokker, og de kjeveløse fiskene, som for eksempel slimål. Disse er nær i slekt med beinfiskene, men fordi de er lite aktuelle både for fiskeri og oppdrett, holder vi dem utenfor i denne boka.

Til venstre: Ørret er et eksempel på en beinfisk. Foto: Wikimedia Commons, Public Domain. Midtfoto: Brugde er en av bruskfiskene, men også en art som pga. overfiske på 1960-tallet nesten er blitt helt borte fra våre fjorder og kystnære områder. Foto: Wikimedia Commons, Green Fire Productions. Til høyre: Slimålen er en kjeveløs fisk.

Fiske og akvakultur

Beinfiskenes finner Alle beinfisker har de samme fem hovedtypene av fiskefinner. På fotoet på neste side ser du plasseringen av disse finnetypene på en ørret. De kalles → bukfinne → ryggfinne → brystfinne → gattfinne → halefinne All fisk tilhørende laksefamilien har faktisk en ekstra finne. Denne kalles fettfinne, og sitter mellom ryggfinnen og halefinnen. Fett finnen har ingen kjent funksjon, men i forskningssammenheng klippes den ofte av for å skille to fiskegrupper fra hverandre.

Naturbruk

Kapittel 2 Fiskens anatomi og fysiologi

Fiske og akvakultur

Hos oppdrettsfisk er det et stort problem at finnene blir svært nedslitte. Hvis finnene blir så slitte at det utvikler seg til sår, kan det lett oppstå sopp eller andre sykdommer hos fisken. Fiskene bruker finnene først og fremst til å svømme med, både for å få framdrift og for å styre retningen. I tillegg vet vi at en del fisker kommuniserer ved hjelp av finnene. En fullt utslått rygg finne hos laks kan for eksempel virke som en advarsel til andre fisker om å holde seg unna i gytinga.

Halefinne

Ryggfinne Fettfinne

Gattfinne

Gatt

Finnene på en ørret med den ekstra fettfinnen. Også gattet og luktegropen, som beskrives på neste side, er markert.

Bukfinner

Brystfinner

Noen fisker har helt enkle finner: en på ryggen, en på halen og en ved gattet, et enkelt par bukfinner og ett par brystfinner. Andre kan ha flere ryggfinner og gattfinner, eller lange, sammen vokste finner som strekker seg langs hele ryggen og hele buken. Og hva med flatfiskene, som flyndrer og varer? Med unntak av halefinnen kan det være vanskelig å vite hva som er hva. Da må du huske på at alle flatfisker starter livet som en «vanlig» fisk, som bare legger seg på siden når den blir voksen. Hvis vi holder fisken på «høykant», er det lettere å se for seg at til og med flatfiskene har akkurat de samme fem finnegruppene som alle andre.

Fiske og akvakultur

Fiske og akvakultur Fiske og akvakultur er en del av en serie på seks bøker for Vg1 naturbruk fra Fagbokforlaget og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1.

| Naturbruk

Fiske og akvakultur

Terje Bolstad, Roy Dahle,

Naturbruk

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Bjarte Haugland, Torunn Mikalsen, Ragnhild A. Soleim Nordenborg,

ISBN 978-82-11-0306-03

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Eli Skoglund, Tonny Storebø mfl.