Forbrukerkjoepsloven utdrag by Fagbokforlaget

og rettsforskere som arbeider med forbrukerrettslige spørsmål. For å gi innsikt i de sentrale prinsippene som forbrukerkjøpsloven bygger Høyesterett og rikholdig praksis fra Forbrukertvistutvalget. Boken har: • Språklig enkle tekster • Mange eksempler • Henvisninger til forarbeider • Aktuelle høyesterettsdommer og rikholdig med praksis fra Forbrukertvistutvalget Anne Bang Lyngdal er ansatt som instituttleder ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Svein Børre Lyngdal er ansatt i undervisnings- og forskerstilling i jus ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

ISBN 978-82-450-2265-0

,!7II2E5-accgfa!

FORBRUKERKJØPSLOVEN

på, belyses bestemmelsene ut fra aktuelle forarbeider, dommer fra

ANNE BANG LYNGDAL SVEIN BØRRE LYNGDAL

Boken omhandler forbrukerkjøpsloven. Den er skrevet for jurister

Anne Bang Lyngdal og Svein Børre Lyngdal

FORBRUKERKJØPSLOVEN

Anne Bang Lyngdal og Svein Børre Lyngdal

FORBRUKERKJØPSLOVEN

Anne Bang Lyngdal og Svein Børre Lyngdal

FORBRUKERKJØPSLOVEN

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boka handler om forbrukerkjøpsloven og er skrevet først og fremst for jurister og rettsforskere som arbeider med forbrukerrettslige spørsmål i praksisfeltet. Formålet er å belyse sentrale bestemmelser i loven ut fra aktuelle forarbeider, sentrale dommer fra Høyesterett og praksis fra Forbrukertvistutvalget. Utvalgets avgjørelser er av særlig interesse fordi få forbrukertvistsaker bringes inn for domstolene. Kravene er normalt for små til at man tar sjansen på en lang, dyr og risikofylt domstolsbehandling. Boka inneholder et rikholdig utvalg av avgjørelse fra Forbrukertvistutvalget, men også et notesystem hvor det fortløpende henvises til aktuelle forarbeider. Dette er nødvendig for å kunne få full forståelse av de sentrale prinsippene som forbrukerkjøpsloven bygger på, og fortolkningen av disse. Vi har forsøkt å skrive så forståelig som mulig om loven, med bruk av eksempler og en rekke figurillustrasjoner som gir pedagogisk oversikt over stoffet. Vi har også laget en egen oppgavesamling som kan brukes sammen med boka for de som ønsker det. Follum, januar 2017 Anne Bang Lyngdal Svein Børre Lyngdal

Innholdsoversikt Kapittel 1

Forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde ..............................................

Kapittel 2

Ytelse mot ytelse – samtidighetsprinsippet ..............................................

Kapittel 3

Selgers plikter

......................................................................................

Forbrukerkjøperens plikter .....................................................................

Kapittel 4

Kapittel 5

Risikoovergang .....................................................................................

Kapittel 6

Selgers mislighold. Forsinkelse ...............................................................

Kapittel 7

Selgers mislighold. Mangelfull vare ......................................................... 129 Kapittel 8

Krav mot tidligere salgsledd.................................................................... 207 Kapittel 9

Avbestilling og returrett ......................................................................... 217 Kapittel 10

Forbrukerkjøpers mislighold ................................................................... 227 Kapittel 11

Innhold

Kapittel 1

Forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde .............................................. 1.1 Innledning ........................................................................................ 1.2 Særlig om forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde.................................. 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp» (kjøpekontrakt) ................................................ 1.2.1 Særlig om ytelsens art (gjenstand for kjøpet) .......................................... 1.2.2 Hvem gjelder loven for? Partsforholdet i kjøpsavtalen ............................... 1.2.2.0 Krav til kjøpersiden – kjøper må være forbruker ............................ 1.2.2.1 Krav til selgersiden – selger eller selgers representant må opptre i næringsvirksomhet ..........................................................................

15 15 18 18 19 24 24 28

Kapittel 2

Ytelse mot ytelse – samtidighetsprinsippet .............................................. 2.1 Innledning ........................................................................................ 2.2 Selgers tilbakeholdsrett ........................................................................ 2.3 Forbrukerkjøpers tilbakeholdsrett ........................................................... 2.4 Tilbakeholdsretten under hevingsoppgjøret.............................................. 2.5 Tilbakeholdsretten ved forventet kontraktsbrudd .......................................

31 31 32 33 34 34

Kapittel 3

Selgers plikter

......................................................................................

3.1 Innledning ........................................................................................ 3.2 Selgers plikter .................................................................................... 3.2.0 Levering ...................................................................................... 3.2.0.0 Leveringssted ....................................................................... 3.2.0.1 Leveringstid ......................................................................... 3.2.0.2 Når har levering funnet sted?.................................................... 3.2.0.3 Plikter og kostnader ved levering...............................................

37 37 37 38 39 41 44 45

forbrukerkjøpsloven

3.2.0.4 Avkastning og utbytte av tingen ................................................ 3.2.1 Kontraktsmessig vare (vare uten mangler) ............................................. 3.2.1.0 Egenskaper som er direkte avtalt (kjøpsavtalen)............................ 3.2.1.1 Egenskaper som ikke er direkte avtalt (markedsføring, opplysninger gitt av selger og sedvane/kutyme) ....................................................... 3.2.1.2 Når foreligger en mangel? ....................................................... 3.2.1.3 Tidspunkt for mangelsvurderingen ............................................ 3.2.2 Garantier .....................................................................................

46 47 47 50 58 68 72

Kapittel 4

Forbrukerkjøperens plikter ..................................................................... 4.1 Innledning ........................................................................................ 4.2 Betalingsplikten ................................................................................. 4.2.0 Kjøpesummens størrelse................................................................... 4.2.1 Betalingstidspunkt ......................................................................... 4.2.2 Betalingssted og betalingsform .......................................................... 4.3 Forbrukers medvirkningsplikt ................................................................

77 77 77 78 80 81 81

Kapittel 5

Risikoovergang ..................................................................................... 5.1 Innledning ........................................................................................ 5.2 Virkning av at risikoen har gått over på forbrukerkjøper ............................... 5.3 Hovedregelen om risikoens overgang ...................................................... 5.3.0 Unntakssituasjoner......................................................................... 5.3.0.0 Unntak 1: Fremskutt risiko for forbrukerkjøper (risikoovergang før varen er mottatt eller overtatt av forbruker) ....................................... 5.3.0.1 Unntak 2: Forlenget risiko for selger (selger beholder risikoen til tross for faktisk levering) ..........................................................................

83 83 84 85 87 88 93

Kapittel 6

Selgers mislighold. Forsinkelse ............................................................... 6.1 Innledning ........................................................................................ 6.2 Forsinkelse ........................................................................................ 6.3 Hva kan forbrukerkjøper kreve ved forsinket levering? ................................. 6.3.0 Kreve oppfyllelse (levering) ................................................................ 6.3.0.0 Når slipper selger å oppfylle? .................................................... 6.3.1 Heving ved forsinket levering ............................................................. 6.3.1.0 Forespørsel fra selger .............................................................. 6.3.2 Erstatning ....................................................................................

97 97 98 99 100 101 105 110 111

Innhold

6.3.2.0 Generelle grunnvilkår for erstatning ........................................... 6.3.2.1 Nærmere om krav til ansvarsgrunnlaget – forsinkelse ..................... 6.3.2.2 Erstatningsutmåling ............................................................... 6.3.3 Holde kjøpesummen tilbake .............................................................. 6.4 Spesielt om strømleveranser..................................................................

112 114 119 127 127

Kapittel 7

Selgers mislighold. Mangelfull vare ......................................................... 129 7.1 Innledning ........................................................................................ 7.1.0 Delvis levering. Mangel eller forsinkelse? ............................................... 7.1.1 Kontraktsbrudd ved del av varen......................................................... 7.2 Grunnvilkår ....................................................................................... 7.3 Tidspunktet for mangelsvurderingen....................................................... 7.4 Nøytral reklamasjon (forbrukerkjøpers reklamasjonsplikt ved mangler) ........... 7.4.0 Relativ reklamasjonsfrist .................................................................. 7.4.1 Absolutt reklamasjonsfrist ................................................................ 7.4.2 Virkningene av for sent fremsatt reklamasjon ......................................... 7.4.3 Hvem skal det reklameres til? ............................................................. 7.4.4 Foreldelse av mangelskrav ................................................................ 7.4.5 Litt om sammenhengen mellom den relative og absolutte reklamasjonsregel ... 7.4.6 Risikoen for sending av reklamasjoner (meldinger) ................................... 7.4.7 Praktisk anvendelse av reklamasjonsreglene .......................................... 7.5 Undersøkelsesplikt .............................................................................. 7.5.0 Før levering .................................................................................. 7.5.1 Etter levering ................................................................................ 7.6 Tilbakelevering (restitusjon) .................................................................. 7.7 Hva kan forbrukerkjøper kreve ved mangelfull vare? ................................... 7.7.0 Retting eller omlevering (avhjelp) ........................................................ 7.7.0.0 Forbrukerkjøpers rett til retting eller omlevering (avhjelp) ............... 7.7.0.1 Selgers rett til retting eller omlevering (avhjelp) ............................ 7.7.0.2 Gjennomføring av retting eller omlevering (avhjelp) ...................... 7.7.1 Prisavslag .................................................................................... 7.7.2 Heving ........................................................................................ 7.7.2.0 Hevingsoppgjør .................................................................... 7.7.3 Erstatning .................................................................................... 7.7.3.0 Generelle grunnvilkår for erstatning ........................................... 7.7.3.1 Erstatningsutmåling ............................................................... 7.7.4 Holde kjøpesummen tilbake .............................................................. 7.8 Særlig om strømleveranser ...................................................................

129 129 130 130 132 138 138 144 148 149 149 149 150 150 152 152 154 155 158 159 159 164 165 171 176 184 194 195 195 204 205

forbrukerkjøpsloven

Kapittel 8

Krav mot tidligere salgsledd.................................................................... 207 8.1 Innledning ........................................................................................ 8.2 Springende regress-regelen .................................................................. 8.3 Subrogasjonsregelen ........................................................................... 8.4 Motregningsrett ................................................................................. 8.5 Solidarisk ansvar for opplysninger ..........................................................

207 208 212 215 215

Kapittel 9

Avbestilling og returrett ......................................................................... 217 9.1 Innledning ........................................................................................ 9.2 Avbestilling før levering ........................................................................ 9.3 Retur etter levering ............................................................................. 9.4 Bytterett ...........................................................................................

217 217 222 225

Kapittel 10

Forbrukerkjøpers mislighold ................................................................... 227 10.1 Innledning ....................................................................................... 10.2 Selgers mulige krav ........................................................................... 10.3 Forbrukerkjøpers brudd på betalingsplikten ............................................ 10.3.0 Kreve oppfyllelse .......................................................................... 10.3.1 Kreve heving ............................................................................... 10.3.2 Kreve renter og erstatning ............................................................... 10.3.3 Opplysningsplikt om hindring........................................................... 10.3.4 Spesifikasjon ............................................................................... 10.4 Forbrukerkjøpers brudd på medvirkningsplikt ......................................... 10.5 Forbrukerkjøpers mislighold ved kjøp av elektrisk kraft ..............................

227 227 229 229 229 230 231 231 232 232

Kapittel 11

Litt om partenes omsorgsplikt................................................................. 235 Kildeliste .............................................................................................. 237 Litteratur ............................................................................................... Forarbeider (sortert etter type forarbeid) ....................................................... NOU ..................................................................................................... Ot.prp. .................................................................................................. Prop. lovsaker ......................................................................................... Innstillinger til Odelstinget......................................................................... Innstillinger til Stortinget, lovsaker...............................................................

237 237 237 237 238 238 238

Innhold

Avgjørelser fra Høyesterett......................................................................... 238 Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget (FTU) ................................................... 239 Lovspeil: kjøpsloven – forbrukerkjøpsloven .................................................... 241

Figurliste .............................................................................................. 245 Stikkordregister .................................................................................... 247

Kapittel 1

Forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde

1.1

Innledning

Forbrukerkjøpsloven1 gjelder for salg av ting til en forbruker når selger eller selgers representant opptrer i næringsvirksomhet, se forbrukerkjøpsloven (forkortet fkjl.) § 1 annet ledd. Når mosjonist Lars Holm kjøper ny sykkel på Sportshuset AS, vil dette være et forbrukerkjøp. Derimot vil kjøpsloven normalt gjelde for kjøp og salg av ting mellom næringsdrivende og for kjøp og salg mellom privatpersoner. Kjøpsloven vil også gjelde når en privatperson selger en ting til en næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 trådte i kraft 1. juli 2002. Avtale om forbrukerkjøp må derfor være inngått etter 1. juli 2002 for at loven skal komme til anvendelse. For forbrukerkjøpsavtaler som er inngått før 1. juli 2002, gjelder fortsatt kjøpsloven av 13. mai 1988. Loven er ufravikelig, se fkjl. § 3. Dette betyr at selger ikke kan gi deg som forbruker dårligere vilkår enn det loven bestemmer. Sportshuset AS kan ikke i kjøpseksemplet ovenfor ha som salgsvilkår at reklamasjoner på grunn av mangler må fremsettes skriftlig innen tre uker etter at kjøper har overtatt sykkelen. Dette vil, som vi senere skal se, være i strid med forbrukerkjøpslovens egne reklamasjonsbestemmelser. Opererer selger med egne salgsbetingelser, er disse bare gyldige hvis de gir forbruker bedre vilkår enn det som følger av loven, se fkjl. § 3. Loven er derfor 1

Se forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34.

forbrukerkjøpsloven

bare ufravikelig i én retning, altså til forbrukers ugunst, siden det ikke kan avtales vilkår som er dårligere enn det som følger av loven. Annet kan likevel være særskilt bestemt i enkelte bestemmelser, se nedenfor. Flere bestemmelser i loven fastslår at de kan fravikes ved avtale også til forbrukerens ugunst. Her gjelder avtalefrihet, og partene kan selv bestemme avtalens innhold. Dette gjelder først og fremst forhold i avtalen hvor det er mest praktisk at partene selv finner frem til fornuftige løsninger uhindret av ufravikelig lovgivning. Det kan for eksempel også ved forbrukerkjøp avtales forskuddsbetaling til tross for at lovens hovedregel sier at forbrukeren ikke har plikt til å betale før han eller hun får overlevert salgsgjenstanden, fkjl. § 38. Eksempler på bestemmelser som fastslår full avtalefrihet, også eventuelt til forbrukers ugunst, er avtaler om: – – – – – – – – – – – –

leveringsstedet, se fkjl. § 5 tredje ledd avtaler om leveringstiden, se fkjl. § 6 første ledd avtaler om kostnader ved sending av tingen, se fkjl. § 10 annet ledd avtaler om avkastning av tingen, se fkjl. § 11 annet ledd avtaler om utbytte og renter, se fkjl. §12 tredje ledd avtaler om tingens egenskaper, se fkjl. § 15 annet ledd avtaler om ansvar for forsinket oppfyllelse av sideplikter, se fkjl. § 19 tredje ledd avtaler om ansvar for feil ved oppfyllelse av sideplikter, se fkjl. § 26 tredje ledd avtaler om kjøpesummens størrelse, se fkjl. § 37 første ledd avtaler om betalingstiden, se fkjl. § 38 første ledd tilbakeholdsrett og forskuddsbetaling, se fkjl. § 38 første jf. annet ledd avtaler om normalerstatning ved avbestilling, se fkjl. § 41 annet ledd. Her foreligger imidlertid en noe begrenset avtalefrihet.

Ufravikelige regler i andre lover kan likevel begrense avtalefriheten. Dette gjelder for eksempel avtaleloven § 36. Etter denne bestemmelsen kan avtalevilkår settes helt eller delvis til side «for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Andre ufravikelige bestemmelser som kan begrense avtalefriheten, finner vi avtaleloven § 37 og pristiltaksloven § 2.

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 17

Eksempler på bestemmelser som fastslår avtalefrihet (bestemmelser som også kan fravikes til ugunst for forbrukeren) • om leveringssted se fkjl. § 5 tredje ledd • om leveringstid se fkjl. § 6 første ledd • om fordeling av forsendelseskostnader se fkjl. § 10 annet ledd • om fordeling av avkastning se fkjl. § 11 annet ledd • om utbytte m.m. av aksjer og rentebærende fordring se fkjl. § 12 tredje ledd • om selgers ansvar for ulike feil ved oppfyllelse av sideplikter se fkjl. § 19 tredje ledd annet pkt., se § 26 tredje ledd annet pkt. • om kjøpesummens størrelse se fkjl. § 37 første ledd første pkt. • om betalingstidspunkt se fkjl. § 38 første ledd • om tilbakeholdsrett og forskuddsbetaling se fkjl. § 38 annet ledd • om normalerstatning ved avbestilling (begrenset avtalefrihet) se fkjl. § 41 annet ledd

Figur 1: Bestemmelser som fastslår avtalefrihet (kan også fravikes til forbrukerens ugunst).

Forbrukerkjøpsloven innebærer en styrking av forbrukervernet i forhold til tidligere rettstilstand. Vi skal se på de viktigste bestemmelsene.

forbrukerkjøpsloven

1.2 Særlig om forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde Vi skal først se på hvilke krav loven setter for at den skal kunne brukes (anvendes). Det stilles krav både med hensyn til hvilke type avtaler som reguleres, hvilke ytelser som omfattes, og hvilke krav loven setter til partene i kjøpsavtalen. Vil for eksempel en avtale om 3 års leie av bil mellom Peder Ås og Bilhuset AS reguleres av forbrukerkjøpsloven? Gjelder forbrukerkjøpsloven hvis Lars Holm bestiller service til sin Mercedes hos Bilhuset AS etter at bilen har gått 15 000 km? Kan forbrukerkjøpsloven anvendes hvis du kjøper din nabos brukte snøfreser? Omfattes Marte Kirkeruds bruktbilkjøp hos bilforhandler Ås av forbrukerkjøpsloven? Utgangspunktet er at loven gjelder for alle forbrukerkjøp dersom ikke annet er fastsatt i lov, se fkjl. § 1 første ledd. For at loven skal gjelde, stilles altså krav til:

• Kontraktstype. Det må dreie seg om et kjøp (kjøpekontrakt). • Ytelsens art (gjenstand for kjøpet, for eksempel bil, TV eller matvarer). • Partsforholdet i avtalen. Det stilles her krav til både kjøper og selger.

1.2.0 Litt om begrepet «kjøp» (kjøpekontrakt) Forbrukerkjøpsloven sier i § 1 første ledd at loven gjelder forbrukerkjøp, men sier lite om hva som ligger i begrepet «kjøp». Vi kan si at det foreligger et kjøp når eiendomsretten til et formuesgode blir overdratt (solgt) fra selger til kjøper mot vederlag i penger. Selger ekspeditør Marte Kirkerud en ny ballkjole til Hedda Holm, så er dette et kjøp. Det som blant annet karakteriserer en kjøpsavtale, er at både kjøper og selger får rettigheter og plikter. Men det er innholdet i disse rettighetene og pliktene som særpreger kjøpsavtalen. Kjøper betaler for å få overdratt eiendomsretten til et formuesgode (salgsgjenstanden). Selger skal sørge for at kjøper, etter gjennomføringen av avtalen, kommer i en posisjon hvor han eller hun normalt både har den fysiske og juridiske rådigheten over salgsgjenstanden. Kjøpers motytelse er kjøpesummen, dvs. penger. Et formuesgode betyr at godet har økonomisk verdi. Det formuesgode som kjøpes, kalles gjerne varen, salgsgjenstanden eller tingen.

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 19

Vi må likevel merke oss at forbrukerkjøpsloven også gjelder for bytte av ting så langt den passer. Det foreligger for eksempel en byttehandel dersom bruktbilhandler Peder Ås aksepterer Lars Holms gamle campingvogn som betaling for salget av en brukt Toyota. I disse tilfellene gjelder loven så langt den passer, se § 1 femte ledd. Vi kan si at kravet om at det må foreligge et kjøp, er den første forutsetning for at forbrukerkjøpsloven kan anvendes. I tillegg settes krav til både ytelsens art (salgsgjenstanden) og partsforholdet (krav til kjøper og selger). Vi ser først på krav til ytelsens art, og deretter på krav til partsforhold.

1.2.1 Særlig om ytelsens art (gjenstand for kjøpet) Loven gjelder for det første alle varekjøp du foretar som privatperson (forbruker) når selger eller selgers representant opptrer i næringsvirksomhet. For eksempel vil herr og fru Ås’ ukentlige innkjøp av matvarer på Rema 1000 reguleres av forbrukerkjøpsloven. Det samme gjelder familiens biffkjøp hos slakteren og sofakjøp hos Skeidar. Begrepet «ting» i loven omfatter først og fremst vanlige varekjøp (løsørekjøp), men «ting» må forstås i noe videre betydning enn i dagligtalen.2 Det noe upresise begrepet «ting» suppleres og presiseres ytterligere av fkjl. § 2. Etter fkjl. § 2 første ledd bokstav a omfatter loven alle tilvirkningskjøp i forbrukerforhold, uavhengig av hvem som skaffer materialene. Et tilvirkningskjøp foreligger når tingen ikke eksisterer på kjøpstidspunktet, men skal lages (tilvirkes) av selgeren.3 Det vil for eksempel være et tilvirkningskjøp dersom Peder Ås får skreddersydd en dress hos skreddermester Søm. Det samme vil være tilfelle hvis Peder Ås får slipt opp nye nøkler til sin bolig eller bestiller fremkalling av bilder på fotopapir. Som eksempel fra Forbrukertvistutvalgets praksis skal vi nevne: FTU 2016/211. Saken gjaldt kjøp av fotografier mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forbrukertvistutvalget uttalte blant annet: «Avtale om fotografering er etter utvalgets oppfatning å anse som et tilvirkningskjøp, jf. forbrukerkjøpsloven (fkjl.) § 2 første ledd bokstav a, slik at tvisten ligger innenfor Forbrukertvistutvalgets formelle kompetanseområde, jf. forbrukertvist-

2 For nærmere kommentarer, se Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 157; NOU 1993: 27, s. 39–42 og 111–113. 3 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 56–74 og 157; NOU 1993: 27, s. 41–42 og 113.

forbrukerkjøpsloven

loven av 28. april 1978 nr. 18 § 1 første ledd bokstav a. Det vises til utvalgets tidligere praksis, blant annet FTU-sak 14/1114, 13/1542 og 03/566.» Videre gjelder loven etter fkjl. § 2 første ledd bokstav b også for levering av vann både fra offentlig og privat vannverk.4

Som eksempel fra Forbrukertvistutvalget skal vi nevne: FTU 2005/118. Saken gjaldt klage på partikler i vannet, og forbruker fremsatte krav om erstatning. Forbrukertvistutvalget uttalte blant annet: «Forbrukerkjøpsloven gjelder levering av vann, jf. dens § 2 første ledd b. Utvalget har imidlertid ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at det er vannkvaliteten i seg selv som har ført til klagerens problemer.»

Etter fkjl. § 2 første ledd bokstav c gjelder loven også for forbrukers kjøp av fordringer eller rettigheter.5 Dette omfatter for eksempel kjøp av verdipapirer og kjøp av rettigheter i fast eiendom eller løsøre. Det samme gjelder annenhåndssalg av billetter fra en oppkjøper som driver næring. Som eksempel fra Forbrukertvistutvalgets praksis skal vi nevne: FTU 2009/1264. Saken gjaldt klage over forbrukerrådets avvisning av sak vedrørende kjøp av billetter til konsert med Johnny Hallyday og spørsmål om Forbrukerrådets og Forbrukertvistutvalgets kompetanse. Forbrukertvistutvalget uttalte blant annet om kompetansespørsmålet: «Annenhåndssalg av billetter og andre rettighetsbevis omfattes av forbrukerkjøpsloven, jf. § 2 første ledd c om salg av ‘fordringer eller rettigheter’. Forbrukertvistloven, som er avgjørende for FTUs kompetanse i saken, har ingen tilsvarende presisering. Det er i utgangspunktet ikke opplagt at immaterielle rettigheter omfattes av ordet ‘ting’, som brukes både i forbrukerkjøpslovens § 1 annet ledd og i forbrukertvistlovens § 1 tredje ledd. Utvalget ser det likevel slik at det er naturlig å forstå forbrukertvistloven i samsvar med forbrukerkjøpsloven når det gjelder det tolkningsspørsmålet som saken reiser. Når forbrukerkjøpsloven har en presisering om at kjøp av fordringer og rettigheter omfattes, bør dette også legges til grunn i forhold til forbrukertvistloven.»

Loven gjelder fra 1.1.2007 også for avtaler med nettselskap om overføring av elektrisk energi, altså strøm fra en nettleverandør, for eksempel Ringerikskraft

4 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 71 og 158; NOU 1993: 27, s. 39–40 og 113. 5 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 7 sp. 1; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 70–71 og 158; NOU 1993: 27, s. 39 sp. 2.

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 21

AS, til en forbruker, se § 2 første ledd bokstav d, men ikke for avtaler med kraftleverandører om levering av elektrisk energi, se § 2 annet ledd bokstav c første punktum.6 Ved kjøp av elektrisk strøm skiller man mellom eieren av ledningsnettet som strømmen leveres igjennom, og selve kraften som blir levert. Ved avtaler om kjøp av elektrisk kraft vil det altså være avtalen med nettselskapet (eieren av ledningsnettet) som reguleres av forbrukerkjøpsloven. Det finnes et unntak hvor også kraftleverandørens plikter er regulert av forbrukerkjøpsloven, se fkjl. § 2 annet ledd bokstav c hvor det fremgår at forsinket oppstart av levering av strøm fra kraftleverandørens side omfattes av loven. Forbrukerkjøpsloven gjelder heller ikke for kjøp av fast eiendom, for eksempel kjøp og salg av bolig, se fkjl. § 2 annet ledd bokstav a. Slike kjøp reguleres normalt av lov om avhending av fast eigedom av 3. juli 1992 (avhendingslova) eller lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. av 13. juni 1997 (bustadoppføringslova).7 Loven gjelder heller ikke for avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom, dvs. entrepriseavtaler, se fkjl. § 2 annet ledd bokstav b.8 Dersom familien Holm inngår en avtale med Poolservice om å anlegge et svømmebasseng i hagen, reguleres dette ikke av forbrukerkjøpsloven. Disse avtalene vil normalt være omfattet av enten håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringslova dersom yteren er næringsdrivende og bestiller er forbruker. Loven gjelder heller ikke for avtaler om kjøp av tjenester, for eksempel når Marte Kirkerud bestiller tømming av sin septiktank fra Septikservice AS. Dette er presisert i fkjl. § 2 annet ledd bokstav d.9 Rene arbeids-/tjenesteavtaler vil falle utenfor lovens anvendelsesområde. Om kombinerte avtaler (avtaler som både omfatter levering av en vare og tjenester/arbeid i forbindelse med leveringen) omfattes av forbrukerkjøpsloven, er avhengig av hva som utgjør avtalens vesentligste del. Avgjørende her blir derfor normalt det økonomiske tyngdepunktet i avtalen. Er det økonomiske tyngdepunktet arbeidet/tjenesten, eller er det selve varekjøpet? Er det økonomiske tyngdepunktet knyttet til arbeidet/

6 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 37 (2005–2006), s. 2–3 og 9; Ot.prp. nr. 114 (2004–2005) s. 43–44 og 147; NOU 2004: 4, s. 80–81 og 155–156. 7 For nærmere kommentarer, se Ot.prp. nr. 44 (2001– 2002), s. 158; NOU 1993: 27, s. 41 og 113. 8 For nærmere kommentarer, se Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 57 og 158; NOU 1993: 27, s. 42. 9 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 7; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 61–62 og 158; NOU 1993: 27, s. 41–42 og 113.

forbrukerkjøpsloven

tjenesten, omfattes ikke forholdet av forbrukerkjøpsloven. Motsatt vil det bli hvis det økonomiske tyngdepunktet er knyttet til salgsgjenstanden. For eksempel vil reparasjon av en bilmotor normalt bli å anse som tjeneste, selv om enkelte komponenter må skiftes. Her vil vanligvis selve arbeidet (tjenesten) være det økonomiske tyngdepunkt i avtalen. Resultatet kan bli motsatt hvis det for eksempel er snakk om å bytte motor på en bil. I disse tilfellene vil selve varekjøpet (ny motor) være det økonomiske tyngdepunkt i avtalen, og forbrukerkjøpsloven kan derfor anvendes. Som eksempler fra Forbrukertvistutvalgets praksis skal vi nevne: FTU 2004/166. Saken gjaldt klage over Forbrukerrådets avvisning av sak om boligalarm hvor avtale om installasjon av anlegg og alarmtjeneste ikke ble ansett å være omfattet av forbrukerkjøpsloven fordi vektertjenesten utgjorde den dominerende del av avtalen. Avvisningen ble stadfestet av Forbrukertvistutvalget som blant annet uttalte: «Utvalget har i tidligere praksis avvist fra realitetsbehandling saker som gjelder tvist vedrørende vektertjenester, med den begrunnelse at disse lå utenfor Utvalgets formelle kompetanse (myndighetsområde), slik dette må utledes av forbrukertvistloven § 1. I nærværende tilfelle har klageren anført at den aktuelle apparaturen var hennes eiendom, selv om kjøpesummen var på bare 1 krone. Til tross for dette er det Utvalgets syn at vektertjenesten er det altoverskyggende i kontraktsforholdet mellom klageren og Sector Alarm AS, slik at også nærværende tilfelle faller utenfor myndighetsområdet. Forbrukerrådets avvisning av saken må derfor stadfestes.» FTU 2010/889. Saken gjaldt kjøp og montering av kjøkkeninnredning til 150 000 kr. Avtalen ble ansett omfattet av forbrukerkjøpsloven, og Forbrukertvistutvalget uttalte blant annet dette: «Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende og reguleres således av forbrukerkjøpsloven 21.06.2002 nr. 34 (forbrukerkjøpsloven), jf. lovens § 1. Utvalget legger i den forbindelse til grunn at arbeidet med montering av kjøkkenskapene ikke utgjorde den overveiende delen av innklagedes forpliktelser, jf. forbrukerkjøpsloven § 2 andre ledd bokstav d.»

Som vi ser av lovens § 2 annet ledd bokstav d, og som også støttes opp av avgjørelser i Forbrukertvistutvalget, samt forarbeider, vil som hovedregel det økonomiske tyngdepunktet være avgjørende for avgrensningen mot kjøp av tjenester ved kombinerte avtaler. Fkjl. § 2 annet ledd bokstav d regulerer ofte de kjøpstilfeller hvor det inngår en ytelse i forbindelse med en levering, for eksempel levering og montering av en

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 23

vaskemaskin på vaskerommet hjemme hos kjøperen.10 I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om vi står overfor en selvstendig tjenesteavtale som faller utenfor forbrukerkjøpsloven, eller om tjenestedelen kun skal anses som en del av kjøpsavtalen. Dersom det er unaturlig og vanskelig å holde avtalens ulike deler fra hverandre, bør den normalt bedømmes som en «en og samme» avtale. Som eksempel på dette kan nevnes kjøp av PC til privat bruk hvor det inngår avtale om installering og brukerstøtte de første ukene. En slik avtale om installering og brukerstøtte vil det være naturlig å se på som en del av kjøpsavtalen. Grensen mellom tjeneste/arbeidsavtaler, se fkjl. § 2 annet ledd bokstav d, og tilvirkningskjøp, se fkjl. § 2 første ledd bokstav a, kan ofte være vanskelig å trekke. Dette gjelder særlig ved kombinerte avtaler, dvs. avtaler som inneholder både en tjeneste-/arbeidsdel og varekjøp. Dersom selgerens arbeid eller tjeneste består av noe annet enn tilvirkning, som for eksempel reparasjoner eller montering/installering som skjer før eller i forbindelse med levering, må forholdet vurderes i forhold til fkjl. § 2 annet ledd bokstav d. Dette vil for eksempel være tilfelle ved kjøp og montering av markiser. «Ting», se fkjl. § 1 og § 2 Begrepet «ting» i lovens forstand omfatter: • alle varekjøp (løsørekjøp) se fkjl. § 1 annet ledd (ting) • tilvirkningskjøp se fkjl. § 2 første ledd bokstav a • levering av vann se fkjl. § 2 første ledd bokstav b • kjøp av fordringer og rettigheter se fkjl. § 2 første ledd bokstav c • levering av strøm se fkjl. § 2 første ledd bokstav d

10 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 7; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 61–62 og 158 sp. 1; NOU 1993: 27, s. 41–42 og 113.

forbrukerkjøpsloven

Utenfor faller (se fkjl. § 2 annet ledd bokstav a, b, c, d: • kjøp av fast eiendom se fkjl. § 2 annet ledd bokstav a • oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom se fkjl.§ 2 annet ledd bokstav b • avtale med kraftleverandør om levering av elektrisk energi se fkjl. § 2 annet ledd bokstav c • tjeneste/arbeidsavtaler og kombinerte tjeneste/arbeidsavtaler hvor tjenesten utgjør den overveiende del se fkjl. § 2 annet ledd bokstav d

Figur 2: Lovens saklige virkeområde (krav til ytelsens art).

1.2.2 Hvem gjelder loven for? Partsforholdet i kjøpsavtalen For å kunne anvende forbrukerkjøpsloven må både kjøper og selger opptre i en bestemt rolle. Hvis ikke selger eller selgers representant opptrer i næringsvirksomhet og kjøper som forbruker, vil kjøpsavtalen normalt bli regulert av kjøpsloven av 13. mai 1988. Vi skal først se på forbrukerkjøpslovens krav til kjøperrollen.

1.2.2.0 Krav til kjøpersiden – kjøper må være forbruker Kjøper må for det første opptre som forbruker for at loven skal gjelde. Begrepet «forbruker» er i forbrukerkjøpslovens § 1 tredje ledd definert som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.11 Kjøperen må altså være en fysisk person som Peder Ås eller Marte Kirkerud. Hvis sammenslutninger, selskaper og foreninger eller andre juridiske personer står som kjøper, for eksempel FISK og SKALLDYR AS eller BOBILSPESIALISTEN ANS, faller kjøpet derfor som hovedregel utenfor forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde. Dette fører til at når villaeier Peder Ås kjøper et parabolanlegg til seg 11 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 3–6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 30–39 og 157; NOU 1993: 27, s. 32–39 og 111–112.

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 25

og familien, vil dette kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Kjøper derimot borettslaget «Fryd og Gammen» ved styreformann Lars Holm det samme parabolanlegget, vil kjøpet ikke reguleres av forbrukerkjøpsloven, men av kjøpsloven. Avgjørende vil være om den som er oppgitt som part, er en egen juridisk enhet (juridisk person) eller ikke. Dersom en vennegjeng danner kose- og bridgeklubben «PASS» og bridgeklubben «PASS» fremstår som kjøper av nye kortstokker, vil dette være et forbrukerkjøp fordi bridgeklubben «PASS» ikke kan anses for å være en selvstendig juridisk enhet. Et spørsmål er om en sammenslutning allikevel unntaksvis kan være part ved et forbrukerkjøp. Etter sin ordlyd synes definisjonen å utelukke at annet enn fysiske personer kan regnes som forbruker. En gjenstand kan logisk sett vanskelig være til personlig bruk for annet enn fysiske personer. Likevel har uttrykket «personlig bruk» vært tatt i vid betydning. Blant annet har FTU behandlet saker hvor borettslag har kjøpt vinduer (FTU-1981-178), og hvor elevråd har kjøpt skolegensere (FTU-1983-255). I Ot.prp. nr. 80 (1986–1987) Om A Kjøpslov B Lov om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp, s. 52, er det uttalt at definisjonen vil omfatte f.eks. «elevråd og borettslag som kjøper ting til medlemmenes personlige bruk. Den omstendighet at flere personer organiserer felles innkjøp, utelukker ikke i seg selv at det dreier seg om forbrukerkjøp, så lenge formålet med kjøpet er knytt til den enkeltes personlige bruk.» Et eksempel på at Forbrukertvistutvalget har funnet tilknytningen til enkeltpersoner for løs, finnes i: FTU 1983/396. Saken gjaldt et skilag som hadde kjøpt en snøscooter. Dette ble ikke ansett som forbrukerkjøp. En kjøpsavtale som inngås som ledd i næringsvirksomhet, reguleres ikke av forbrukerkjøpsloven, men av kjøpsloven. Dette vil for eksempel være tilfelle når advokat Marit Skranke kjøper inn nytt PC- utstyr til sitt advokatkontor. Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp til personlig bruk. Dette følger av lovens formulering «som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet», se fkjl. § 1 tredje ledd.12

12 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 3–6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 30–39 og 157; NOU 1993: 27, s. 33 og 111–112.

forbrukerkjøpsloven

Ved kjøp som foretas både til personlig bruk og som ledd i næringsvirksomhet, altså blandet formål, vil hovedformålet med kjøpet være avgjørende. Hvis advokat Skranke kjøper seg en bærbar PC som delvis skal brukes i forbindelse med advokatyrket, delvis for at sønnen skal få bruke den på ulike dataspill, vil hovedformålet være avgjørende for spørsmålet om kjøpet omfattes av forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven. Er hovedformålet å dekke sønnens behov for å drive med dataspill, foreligger altså et forbrukerkjøp. Er hovedformålet å bruke PC-en i sin advokatvirksomhet, vil kjøpet omfattes av kjøpsloven. Hvis bruken knyttet til næringsvirksomhet utgjør mer enn 50 prosent, omfattes ikke kjøpet av forbrukerkjøpsloven. Ved blandet formål ser vi at det kan være vanskelig å avgjøre om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som regulerer kjøpet. Er selger i tvil og ønsker klarhet i forholdet, kan selger i forbindelse med inngåelsen av kjøpsavtalen eventuelt spørre kjøper om hva som er formålet med kjøpet. Avgjørende tidspunkt for vurderingen av kjøpsformål vil være kjøpstidspunktet. Innkjøp i forbindelse med ren hobbyvirksomhet vil normalt sidestilles med kjøp til personlig bruk. Grensedragningen mellom hobbyvirksomhet og næring kan likevel være vanskelig. Omfanget av aktiviteten vil her kunne være avgjørende. Dersom hobbyfisker Berit Ås kjøper ny båt for å bruke den under krepsesesongen i Steinsfjorden, vil dette være et forbrukerkjøp. Båtkjøpet vil sannsynligvis også være forbrukerkjøp selv om Berit Ås selger sin beskjedene krepsefangst til gourmetrestauranter i Oslo. Selv aktiviteter med et relativt beskjedent omfang kan likevel bli å betrakte som næringsvirksomhet. Utløser aktiviteten/hobbyen skatteplikt (fordel vunnet ved virksomhet), vil det som hovedregel være naturlig å anse dette som næring. Eventuelle innkjøp til denne aktiviteten omfattes da av kjøpsloven. Videre vil normalt en arbeidstakers innkjøp av ting som han eller hun først og fremst skal bruke på jobben (yrkesanskaffelser), reguleres av forbrukerkjøpsloven. Dette gjelder for eksempel en arbeidstakers innkjøp av arbeidstøy. Kjøpsloven vil imidlertid regulere et slikt kjøp dersom kjøper er næringsdrivende og ikke arbeidstaker. Som eksempel fra Forbrukertvistutvalgets praksis skal vi nevne: FTU 2004/443. Saken gjaldt kjøp av klesstoff som skulle brukes til arbeidstøy, av en arbeidstaker. Forbrukertvistutvalget uttalte blant annet: «I forbrukertvistloven og forbrukerkjøpsloven

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 27

defineres ‘forbruker’ som ‘fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet’, jf. begge lover § 1 tredje ledd. Når en privatperson kjøper stoff til arbeidstøy eller klær som skal brukes i arbeidssammenheng, handler han eller hun ikke ‘som ledd i næringsvirksomhet’. Kjøpet er derfor et forbrukerkjøp som kan behandles av FTU og som reguleres av forbrukerkjøpsloven.»

Skoleelevers og studenters innkjøp av læremidler og PC-er til bruk i studiene reguleres også av forbrukerkjøpsloven. Kjøp av ulike investeringsobjekter vil vanligvis også reguleres av forbrukerkjøpsloven når innkjøpene ikke foretas som ledd i kjøpers næringsvirksomhet. Dersom pensjonisten Marte Kirkerud tar ut sine sparepenger i banken og kjøper gullsmykker isteden, fordi hun mener at dette er en bedre måte å plassere pengene på, vil dette være et forbrukerformål. Dette gjelder selv om Marte Kirkerud planlegger å selge gullsmykkene om noen år. Det er ikke noen øvre beløpsgrense for hva som kan anses for å være forbrukerkjøp. Avgjørende er om kjøpet skjer i næringsvirksomhet eller ikke.

Forbrukerkjøp: «salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet» se fkjl. § 1 annet og tredje ledd. Krav til kjøper: Kjøper må opptre som forbruker, dvs.: 1. Kjøper må være en fysisk person, se fkjl. § 1 tredje ledd. 2. Kjøper må ikke hovedsakelig handle som ledd i næringsvirksomhet, se fkjl. § 1 tredje ledd.

Figur 3: Krav til kjøpersiden – forbruker.

forbrukerkjøpsloven

1.2.2.1 Krav til selgersiden – selger eller selgers representant må opptre i næringsvirksomhet Selger eller hans/hennes representant må opptre i næringsvirksomhet, se fkjl. § 1 annet ledd.13 Vi må derfor foreta en objektiv helhetsvurdering av selgers stilling og virksomhet. Det er viktig å merke seg at det ikke er noe krav om at virksomheten er selgers hovedvirksomhet. Også binæringer omfattes, men virksomheten må ha et visst omfang. Salg i forbindelse med rene hobbyaktiviteter vil for eksempel kunne falle utenfor. Hvis snekker Olsen i sin fritid driver med birøkt på hobbybasis og selger litt honning til naboer, venner og bekjente, opptrer Olsen neppe i næringsvirksomhet. Får derimot Olsens hobby etter hvert et omfang som gir ham betydelige inntekter, kan likevel virksomheten bli omfattet av forbrukerkjøpslovens begrep «i næringsvirksomhet». Forbrukerkjøpsloven kommer da til anvendelse dersom kjøper er forbruker. Selgers aktiviteter (virksomhet) må ha et visst systematisk preg. Sporadiske salg vil sjelden bli å anse som salgsvirksomhet i næring, dersom ikke selger opptrer med et profesjonelt salgsapparat. Som eksempler fra Forbrukertvistutvalgets praksis skal vi nevne saker om oppdrett og salg av hunder, hvor utvalget kom til forskjellig resultat: FTU 2011/898. «Det at innklaga driv oppdrett og sal av hundar er ikkje i seg sjølv nok til å vurdera han som ein næringsdrivande. Det avgjerande er om oppdrettet er av ein slik art og omfang at det er naturleg å karakterisera det som næringsverksemd. Slik saka er opplyst har utvalet ikkje grunnlag for å sei at innklaga ved salet handla som næringsdrivande. Utvalet tek dermed utgangspunkt i at kjøpet er inngått mellom private, og den skal difor vurderast etter lov om kjøp av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. § 1 i lova.» FTU 2011/1133 «Det at de innklagde driver med oppdrett og salg av hunder er ikke i seg selv nok til å vurdere dem som næringsdrivende. Det avgjørende er om oppdrettet er av en slik art og omfang at det er naturlig å karakterisere det som næringsvirksomhet. De innklagde har selv opplyst at den påklagde hunden kom fra deres kull nr. 22. Virksomheten fremstår dermed som vedvarende og omfattende. Slik saken er opplyst legger utvalget til grunn at de innklagde, ved salget, handlet som næringsdrivende. Etter dette gjelder saken et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.»

13 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 3–6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 39 og 157; NOU 1993: 27, s. 33–37 og 112.

kapittel 1: forbrukerkjøpslovens anvendelsesområde 29

FTU 2015/1452. Saken gjaldt kjøp av hund. Forbrukertvistutvalget uttalte blant ammet; «Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet, jf. forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl) § 1 andre ledd. Hvorvidt innklagde driver oppdrett og salg av hunder som bigeskjeft, eller har det som primær inntektskilde, er ikke avgjørende for om hun skal anses som næringsdrivende. Det er heller ikke noe vilkår at virksomheten står registrert i foretaksregisteret, jf. NOU 1993:27 s. 34. Avgjørende må være om oppdretten er av en slik art og omfang at det er naturlig å karakterisere det som næringsvirksomhet. Det er gitt få konkrete opplysninger om innklagdes hundeoppdrett, og utvalget finner det ikke godtgjort at hun solgte hunden som næringsdrivende. Saken vurderes derfor etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl), jf. lovens § 1.»

Som vi ser av ovennevnte utvalgsavgjørelser, må man i tvilstilfeller foreta en konkret vurdering av aktivitetens art og omfang. Det er ikke noe krav om at aktiviteten må være den primære inntektskilde eller at den er registrert i Foretaksregisteret. Nevnte fortolking samsvarer med lovens ordlyd og forarbeidene (se note 12). Om selger ved såkalte «atypiske salg» opptrer i næringsvirksomhet, kan være tvilsomt. Med «atypiske salg» menes salg hvor det selges gjenstander som ikke er typiske for den aktuelle næringsvirksomhet. I disse tilfellene vil spørsmålet om hvor tilknyttet salget er til den normale virksomhet, ha stor betydning. Hvis grønnsakhandler Peder Ås selger sin brukte varebil til Lars Holm, og vi forutsetter at Lars Holm skal bruke bilen privat, kan Peder Ås vanskelig sies å ha opptrådt i næringsvirksomhet. Det samme vil neppe være tilfelle dersom treningsstudioet TARZAN selger brukte treningsapparater til sine kunder. En profesjonell selger som opptrer privat, vurderes ikke som næringsdrivende. Dersom bruktbilselger Peder Ås selger sin brukte bil privat, omfattes derfor ikke dette salget av forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven gjelder også dersom selger bruker en profesjonell representant, en mellommann, se fkjl. § 1 fjerde ledd og fkjl. § 1 annet ledd annet alternativ.14 Loven vil for eksempel gjelde i de tilfeller hvor selgeren er en privatperson, men fullmektigen er yrkesselger. Et eksempel på dette er bilfirmaet som påtar seg å selge din gamle bil ved kjøp av ny bil fra firmaet. I disse tilfellene kan den profesjonelle mellommann bli solidarisk ansvarlig med selger dersom 14 For nærmere kommentarer, se Innst. O. nr. 69 (2001–2002), s. 5–6; Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), s. 55–56 og 157; NOU 1993: 27, s. 34, 42–44 og 112.

forbrukerkjøpsloven

kjøper ikke blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren, se § 1 fjerde ledd. Opptrer selgeren som privatperson uten bruk av profesjonell mellommann, gjelder kjøpsloven.

Forbrukerkjøp: «salg av ting til en forbruker når selgers eller selgers representant opptrer i næringsvirksomhet», se fkjl. § 1 annet og tredje ledd. Krav til selger eller selgers representant: Selger eller selgers representant opptrer som selger i næringsvirksomhet. Dette vil bero på en objektiv helhetsvurdering av selgers stilling og virksomhet, se fkjl. § 1 annet ledd.

Figur 4: Krav til selgersiden – opptre i næringsvirksomhet.

Vi har nå sett at for å kunne anvende forbrukerkjøpsloven settes det krav til både kontraktstype, ytelsens art (salgsgjenstanden) og til partsforholdet i kjøpsavtalen (forbrukerkjøp). Figuren nedenfor viser en samlet fremstilling av disse kravene. Forbrukerkjøpslovens virkeområde Forbrukerkjøpsloven §§ 1 og 2 Kontraktstype

Partsforhold i avtalen

Ytelsens art

• Kjøpekontrakt, dvs. avtale om at eiendomsretten til et formuesgode blir overdratt fra en selger til en kjøper mot vederlag i penger.

1. Kjøper må være forbruker, dvs. fysisk person som ikke handler hovedsakelig som ledd i næringsvirksomhet, se fkjl. § 1 tredje ledd.

• Gjelder for alle varekjøp (ting) en forbruker kjøper av en som opptrer i næringsvirksomhet, se fkjl. §§ 1 og 2.

Forbrukerkjøpsloven gjelder også bytte av ting så langt den passer, se fkjl. § 1 femte ledd.

2. Selger eller selgers representant opptrer i næringsvirk somhet, se fkjl. § 1 annet og fjerde ledd.

• I tillegg gjelder loven for kjøp av dyr, vann, levering av strøm, fordringer eller rettigheter og alle typer tilvirkningskjøp. Se fkjl. § annet ledd a-d. • Loven gjelder også for bytte av ting så langt den passer, se fkjl. § 1 femte ledd.

Figur 5: Virkeområde.

ISBN 978-82-450-2265-0

,!7II2E5-accgfa!

FORBRUKERKJØPSLOVEN

på, belyses bestemmelsene ut fra aktuelle forarbeider, dommer fra

ANNE BANG LYNGDAL SVEIN BØRRE LYNGDAL

Boken omhandler forbrukerkjøpsloven. Den er skrevet for jurister

Anne Bang Lyngdal og Svein Børre Lyngdal

FORBRUKERKJØPSLOVEN