JENS-IVAR NERGÅRD
FORSONING MED TAPT TID
Samisk oppgjør med urett og kolonisering
Forsoning med tapt tid
JENS-IVAR NERGÅRD
Forsoning med tapt tid
SAMISK OPPGJØR MED URETT OG KOLONISERING
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5787-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: ©Roberto Moiola/Sysaworld/Getty images
Boka er gitt ut med støtte fra Kunnskapsdepartementet
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Til Vegard og Trude
Innhold
7
Forord
Retten til å fortelle sin egen historie står sentralt både i vår rettspraksis og i kulturforskningen. Det ble for alvor aktualisert da den samiske rettighetskampen gikk inn i en ny fase på 1970-tallet. At samisk historie fram til vår tid i beskjeden grad blir fortalt av det samiske miljøet selv, påminner om at situasjonen er vedvarende.
Boka er opptatt av det samfunnsdramaet som har utspilt seg i samiske miljø de siste 50-årene, men også lenger tilbake for å synliggjøre historiske røtter til dagens samiske samfunnsliv. Den bygger på etnografisk materiale som er samlet gjennom egne feltarbeid over fire tiår. Den stanser ved utviklingstrekk som både har gitt framgang og tilbakeslag etter mer enn 100 års kolonisering og fornorskning. Konsekvensene skjuler seg i en samfunnsdynamikk som krever nærvær og stedlige perspektiv for å bli sett, men også blikk for det som bare kan oppdages på avstand.
Forsoning har blitt et sentralt begrep i vår tids oppgjør med fortiden. Det har kirkelig opprinnelse, men brukes i dag med et rikere meningsinnhold. Forsoning er en form for fredsslutning som krever nærhet til det som har gjort den nødvendig. I samiske samfunn dreier forsoning seg ofte om de tap fortiden har påført. Forsoning innebærer at disse tapene belyses slik at de involverte kjenner seg igjen i dem og blir delaktige. Uten slik involvering er det vanskelig å holde rede på hvem som må forsone seg med hva. Det krever dessuten at den som har forvoldt skadene, er lydhør mot ofrene og erkjenner skadeverket som er forvoldt. Forsoningsarbeidet må derfor være stedlig orientert og fokusert på det som må repareres. Det handler ikke bare om prinsipper, men også om ugjerningene som er begått. De må huskes for å glemmes.
I samiske samfunn dreier forsoning seg ikke bare om de tap fortiden har påført. Den begrenser seg ikke til de konkrete tap av språk, tradisjon og naturressurser, men også de tapene som hindrer folk mulighet til å være seg selv og skape sin egen framtid. En konsekvens av tapene er de splittede oppfatningene av omfanget og konsekvensene av dem i samiske miljø.
Læstadianismen har berørt mange samiske samfunn og hatt en forsonende betydning for folk som tilhørte dem. Ved siden av å være en religiøs vekkelsesbevegelse har den også virket som en kulturell eksilbevegelse der den slo sterke røtter. Bevegelsen bidro både til å organisere og verne samiske miljø ved å skjule dem, men denne beskyttelsen bidro samtidig til å fremskynde fornorskningen. Bevegelsen utviklet et mangfold som går på tvers av de ulike trosretningene den offisielt består av (Andreassen, Kristiansen, Larsen, 2024).
Bokas etnografiske materiale går tett på livsmiljø og enkeltpersoner. Det er utfordrende å fortelle troverdige historier fra oversiktlige samfunn. I Karasjok er det få nålevende samiske kirketolker. På Fosen har kampen mot naturinngrep over flere tiår vært ført av identifiserbare personer. De som har bidratt i boka, har til gjengjeld gitt sine kommentarer til tekstene de selv har bidratt til. Disse dialogene har vært viktige for utformingen av dem.
Et viktig mål med de etnografiske nærbildene i boka er å synliggjøre at samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen har sin egen stemme. Høsting og forvaltning av naturen innebærer ofte samtaler med den om dens tålegrense. Man spør naturen selv om lov til å høste den. Skikken hører til en tradisjon som anerkjenner naturen som en levende skikkelse med sin egen orden. Et grunnvilkår for menneskets eksistens er at den som høster naturen har medansvar for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Den samiske naturforståelse har fram til vår tid ikke blitt akseptert og anerkjent til tross for at vi trenger den mer enn noen gang. Den forsiktige og spørrende bruken av naturen har vært en norm i samisk naturtradisjon. Den hører ikke til en uopplyst samisk fortid, men må tvert om regnes den som et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvalting som må være norm hele det globale samfunnet.
Tromsø, november 2024 Jens-Ivar Nergård
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet i nyere tid.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling. Den viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv, og til å skape en samisk framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og vilje til å reparere skadene. Ugjerninger må huskes for å glemmes.
Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller fortsatt en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk kulturtradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster den, er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Jens-Ivar Nergård er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet.