Gode foreldrerelasjoner (9788245033571)

ISBN 978-82-450-3357-1

,!7II2E5-addfhb!

Skole–hjem-samarbeid i grunnskolen

Pernille Grepp Knutsen har jobbet 20 år i skolen og er nå rektor ved Haslum barneskole i Bærum. Ved siden av lærerutdanning har hun en master i skoleledelse fra Handelshøyskolen BI. Hun har holdt flere foredrag om skole–hjemsamarbeid og elevenes psykososiale miljø.

Boka er rettet mot lærerstudenter og gir håndfaste råd og tips om hvordan du kan jobbe for å få til et godt skole–hjem-samarbeid.

GODE FORELDRERELASJONER

Cecilie Pedersen Dalland (øverst) har en ph.d. i pedagogikk.

Hun er førsteamanuensis ved OsloMet, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder, kreativitet og oppgaveskriving.

Hun har flere års erfaring som veileder, sensor og foredragsholder, i tillegg til ti års erfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.

I boka tar vi opp betydningen av denne relasjonen.

Det er du som lærer som er ansvarlig for å skape gode relasjoner til elever og foreldre. Vi kommer inn på nulltoleranse og aktivitetsplikt, og vi skisserer ulike former for samarbeid. Vi beskriver forskjellige typer foreldremøter og gir tips og råd om hvordan du kan innkalle til og gjennomføre dem, også i utfordrende klasser. Videre beskriver vi hvordan du kan kartlegge det sosiale miljøet i klassen, og hvordan du kan arbeide for å hindre digital mobbing.

Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen

Ifølge opplæringslova er alle lærere ansvarlige for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldrene, som faktisk er den største aktørgruppen i skolen, er en viktig ressurs. Fordi alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, er et velfungerende skole–hjem-samarbeid avgjørende.

Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen

GODE FORELDRERELASJONER Skole–hjem-samarbeid i grunnskolen

Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen

GODE FORELDRERELASJONER Skole–hjem-samarbeid i grunnskolen

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3357-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Utdrag fra sangen «Stopp! Ikke mobb!» gjengitt på s. 93–94, Copyright © Tekst: Frode Skålevik. Trykt med tillatelse.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

5

FORORD Det var på Hudøy feriekoloni Pernille og jeg møttes. Vi jobbet der som assistenter. Begge gikk vi på lærerutdanningen i Oslo og kjente litt til hverandre fra før. Siden den gang har Pernille arbeidet som lærer, inspektør, assisterende rektor og rektor ved ulike skoler i Oslo og Bærum, og jeg som lærer i Osloskolen, som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og som førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved OsloMet. Da vi mange år senere tilfeldigvis møttes, fant vi ut at vi delte mange felles oppfatninger om skole, undervisning og skole–hjem-samarbeid.

Da jeg skulle forberede en forelesning om skole–hjem-samarbeid for studenter ved lærerutdanningen, inviterte jeg derfor Pernille til å holde dette foredraget. Pernille så på skole–hjem-samarbeid fra et ledelsesperspektiv, fra et lærerperspektiv og fra et foreldreperspektiv, og foredraget ble meget godt mottatt av studentene. De mente det var praksisnært, jordnært, informativt, nyttig og lærerikt, og de var generelt veldig godt fornøyd med innholdet. Siden da har Pernille, hver høst, holdt foredrag om skole–hjem-samarbeid for tredjeårsstudentene ved OsloMet. Dette foredraget er utgangspunktet for og inspirasjonen til denne boka. Med boka ønsker vi å ta opp viktigheten av et godt skole– hjem-samarbeid samt å gi råd og vise mulighetene som ligger i både det formelle og det mer uformelle samarbeidet mellom skole og hjem.

Oslo, januar 2020 Pernille Grepp Knutsen og Cecilie Pedersen Dalland

7

INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................. 11 Kapitteloversikt – gangen i boka ................................................................................................................. 12 1 SKOLE–HJEM-SAMARBEID .............................................................................................. 17 2 LÆRER–ELEV-RELASJON OG FORELDRERELASJON ............................................ 21 Foreldrerelasjon ..................................................................................................................................................... 22 3 OPPLÆRINGSLOVA OG § 9A ............................................................................................. 27 Nulltoleranse ........................................................................................................................................................... 27 Aktivitetsplikt ......................................................................................................................................................... 28 Skjerpet aktivitetsplikt ....................................................................................................................................... 33 Det psykososiale miljøet .................................................................................................................................... 34 4 ULIKE FORMER FOR SAMARBEID .................................................................................. 37 5 DAGLIG OG UKENTLIG SAMARBEID ............................................................................... 41 Når og hvordan skal du som lærer kontaktes? ......................................................................................... 41 Daglig samarbeid ................................................................................................................................................... 42 Ukentlig samarbeid og informasjon til foreldre ........................................................................................ 43 Ukebrev og fredagsbrev .......................................................................................................................................................... 43 Telefon hjem ................................................................................................................................................................................... 44 Positive forsterkninger ....................................................................................................................................... 47

Gode foreldrerelasjoner

8 6 FORELDREMØTER ................................................................................................................. 51 Felles foreldremøter ............................................................................................................................................. 52 Møte med klassekontakter/FAU-representanter .................................................................................. 53 Temamøter ............................................................................................................................................................... 54 Foreldremøter for klasser og/eller for trinn .............................................................................................. 54 Gjennomføring av foreldremøter ..................................................................................................................... 55 7 FORELDREMØTER I UTFORDRENDE KLASSER .......................................................... 61 Foreldremøter der mobbing og trakassering er temaet ........................................................................ 66 Når samarbeidet ikke fungerer ........................................................................................................................ 72 8 AKTIVE FORELDREMØTER ................................................................................................. 73 Dialogspillet ............................................................................................................................................................. 73 Forberedelser ................................................................................................................................................................................. 73 Gjennomføring av spillet .......................................................................................................................................................... 75 Rollespill – Om å få være med i ringen ...................................................................................................... 76 Sosialt miljø og innlemming av alle elever .................................................................................................................... 77 Mobbing og trakassering ........................................................................................................................................................ 78 Informasjon fra skolen ............................................................................................................................................................. 78 Lekser ................................................................................................................................................................................................. 78 Sosiale medier, filmer og aldersgrenser ......................................................................................................................... 79 Leggetider, lommepenger og kjøpepress ...................................................................................................................... 79 Rus og hjemme alene-fester ............................................................................................................................................... 79 Overganger ...................................................................................................................................................................................... 79 Undersøkelser ................................................................................................................................................................................ 80 9 INDIVIDUELLE SAMTALER OG MØTER .......................................................................... 81 Elevsamtaler ........................................................................................................................................................... 82 Utviklingssamtaler ................................................................................................................................................ 84 Tverrfaglige samtaler .......................................................................................................................................... 86 Andre møter med foreldre .................................................................................................................................. 88

10 KARTLEGGING AV DET SOSIALE MILJØET I KLASSEN OG PÅ SKOLEN ....... 93 Observasjon ............................................................................................................................................................. 95 Sosiogram ................................................................................................................................................................. 96 Elevmøter i regi av lærer .................................................................................................................................... 97 Elevaktiviteter ........................................................................................................................................................ 99 Kakediagrammet ......................................................................................................................................................................... 99 Den sinte personen .................................................................................................................................................................. 103 Bruk av film eller litteratur .................................................................................................................................................. 103 Klassegjennomganger ...................................................................................................................................... 104 Ulike spørreundersøkelser .............................................................................................................................. 105 Elevsamtaler og utviklingssamtaler brukt for å kartlegge klassemiljøet ................................... 105 11 SOSIALE MEDIER OG «GAMING» ................................................................................ 107 Digital mobbing og digitale krenkelser ...................................................................................................... 108 Skolens ansvar .................................................................................................................................................... 108 Skole–hjem-samarbeid og digital mobbing ......................................................................................... 111 Aldersgrenser og felles regler ........................................................................................................................................... 111 Nettfrie og mobilfrie soner .................................................................................................................................................. 113 Ressurser som kan benyttes når en arbeider med digital mobbing .......................................................... 115 12 OVERGANGER OG INFORMASJON .............................................................................. 117 13 OVERORDNET SAMARBEID ........................................................................................... 125 Foreldrerådet ........................................................................................................................................................ 126 Klassekontakt ...................................................................................................................................................... 126 Foreldrenes arbeidsutvalg – FAU .............................................................................................................. 127 Samarbeidsutvalget .......................................................................................................................................... 128 Driftsstyret ........................................................................................................................................................... 128 Skolemiljøutvalget (SMU) ................................................................................................................................ 129 Elevrådet ................................................................................................................................................................ 129 Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ....................................................................................... 130

Innhold

9

Gode foreldrerelasjoner

10 14 AVSLUTNING ...................................................................................................................... 131

REFERANSELISTE ...................................................................................................................... 133 FORFATTEROMTALE ................................................................................................................. 139

11

INNLEDNING I forskrift til rammeplan for grunnskolelærerutdanningen 1–7 og 5–10 (2016), under § 2, Generell kompetanse, står det at «kandidaten skal kunne initiere og ivareta et godt skole–hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet».

I tillegg skal de som skal bli lærere, ha god kunnskap om lovverket for grunnskoleopplæringen, ha bred kunnskap om lærerprofesjonen og god forståelse av skolen som organisasjon.

Et godt skole–hjem-samarbeid er viktig for elevenes læring, mestring og trivsel, og det er et sentralt grunnlag for å kunne tilrettelegge undervisningen og opplæringen best mulig for den enkelte elev. Det er dette denne boka handler om.

Fordi det er foreldrene som, stort sett, kjenner sitt barn best, er det vesentlig å se på foreldrene som en sentral part og en viktig ressurs i skole–hjem-samarbeidet. Det er helt avgjørende at foreldre har tiltro til lærerne og ledelsen ved skolen. Når trygghet og tillit preger skole–hjem-samarbeidet, er det enklere å både ta opp det som er vanskelig, og å arbeide med utfordrende hendelser og episoder.

Samtidig er det lettere å arbeide systematisk og kontinuerlig med å skape et trygt og godt skolemiljø.

Det er lærerne og ledelsen ved skolen som har hovedansvaret for skole–hjem-samarbeidet. Boka retter seg derfor mot lærerstudenter, lærere og skoleledere. I boka gir vi råd om hvordan du kan legge til rette for et godt skole–hjem-samarbeid.

I tillegg til å beskrive ulike former for formelt og uformelt

Gode foreldrerelasjoner

12 skole–hjem-samarbeid gir vi blant annet tips om hvordan du kan legge opp foreldremøter, kartlegge det sosiale miljøet i klassen samt drive forebyggende arbeid.

Vi bruker begrepet foreldre i boka. Selv om det er en del elever som har andre foresatte enn foreldrene, er foreldre likevel et dekkende begrep. Med begrepet mener vi foreldre, fosterforeldre, adopsjonsforeldre og andre omsorgspersoner.

Vi bruker mange historier og eksempler i boka. Alle historiene og eksemplene er anonymisert, og vi benytter fiktive navn.

Målet med boka er at du som skal bli lærer, motiveres for og ser viktigheten av å jobbe kontinuerlig og aktivt for å skape et godt skole–hjem-samarbeid, samt at du får konkrete tips om hvordan du kan gjennomføre dette samarbeidet.

KAPITTELOVERSIKT – GANGEN I BOKA Under følger en kort oversikt over hovedpunktene i de påfølgende kapitlene.

Kapittel 1. Skole–hjem-samarbeid Skole–hjem-samarbeid er ifølge opplæringslova noe alle lærere skal gjennomføre.

Foreldrene er en viktig ressurs, og det er avgjørende å arbeide aktivt for å skape et godt skole–hjem-samarbeid.

Kapittel 2. Lærer–elev-relasjon og foreldrerelasjon Her tar vi opp verdien og betydningen av relasjoner. Det er deg som lærer som er ansvarlig for å skape gode relasjoner til elever og foreldre.

Kapittel 3. Opplæringslova og § 9A I dette kapittelet presenterer vi § 9A i opplæringslova. Fokuset ligger på nulltoleranse og aktivitetsplikt. Du skal ikke godta at elever blir utsatt for krenkelser og mobbing, og du er pliktig til å gripe inn når en elev ikke har et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Kapittel 4. Ulike former for samarbeid Her presenterer vi kort hva vi mener med skole–hjem-samarbeid.

Skole–hjem-samarbeid kan være alt fra den daglige kontakten en har med noen foreldre, til foreldremøter og utviklingssamtaler.

Kapittel 5. Daglig og ukentlig samarbeid I dette kapittelet gir vi deg tips og råd for å få til et godt og jevnlig samarbeid med foreldre. Vi beskriver både daglig og ukentlig samarbeid og foreslår bruk av positive forsterkninger som et ledd i skole–hjem-samarbeidet.

Kapittel 6. Foreldremøter Det er mange ulike typer foreldremøter. Vi beskriver det vi kaller for felles foreldremøter, temamøter, trinnmøter og klassemøter. Å få flest mulig foreldre til å stille opp på møtene er viktig. Vi gir deg derfor tips om hvordan du kan få flest mulig foreldre til å stille på møtene, samt hvordan du kan gjennomføre foreldremøter.

Kapittel 7. Foreldremøter i utfordrende klasser Det å gjennomføre foreldremøter i klasser som er utfordrende, kan oppleves som krevende. Vi gir derfor tips og råd om hvordan du kan få til gode og fruktbare møter. Her fokuserer vi mye på planlegging av møtene samt på struktur og rammer rundt selve møtet.

Innledning

13

Gode foreldrerelasjoner

14 Kapittel 8. Aktive foreldremøter Her gir vi deg tips om aktiviteter du kan benytte på foreldremøter.

Målet med aktiviteten er å få foreldene til å diskutere ulike og sentrale temaer.

Kapittel 9. Individuelle samtaler og møter Som lærer gjennomfører du mange ulike samtaler med elever og foreldre. Vi går gjennom samtaler som elevsamtalen, utviklingssamtalen og tverrfaglige samtaler.

Kapittel 10. Kartlegging av det sosiale miljøet i klassen og på skolen Å få elevene trygge og motiverte for læring er viktig, og for å få til dette er det essensielt at du har en god oversikt over klassemiljøet.

Det er mange måter å få kunnskap om det sosiale miljøet i klassen på. Vi beskriver observasjon, sosiogram, ulike møter og spørreundersøkelser.

Kapittel 11. Sosiale medier og «gaming» I dette kapittelet er fokuset på digital mobbing og digitale krenkelser. Vi kommer inn på skolens ansvar når elever blir plaget på nett.

Kapittel 12. Overganger og informasjon Elever og foreldre opplever flere overganger gjennom skoleløpet. I dette kapittelet beskriver vi overgangen fra barnehage til 1. klasse, fra 4. klasse til 5. klasse, fra 7. klasse til 8. klasse og fra 10. klasse til videregående opplæring. Slike overganger medfører ofte store omveltninger for både elever og foreldre, og et godt skole– hjem-samarbeid er viktig.

Kapittel 13. Overordnet samarbeid Her g책r vi gjennom det overordnede samarbeidet som foreg책r mellom foreldre og skole. N책r det kommer til det overordnede samarbeidet, skjer dette gjennom foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalget (SU) eller driftsstyret (DS).

Kapittel 14. Avslutning Her oppsummerer vi de viktigste poengene som er tatt opp i de foreg책ende kapitlene.

Innledning

15

17

1 SKOLE–HJEM-SAMARBEID Den aller største aktørgruppen i skolen er foreldrene. Det finnes faktisk dobbelt så mange foreldre som det er ansatt lærere i norsk skole (Nordahl, 2015). Foreldrene utgjør altså en stor og, ikke minst, viktig ressurs i skolen. Det er derfor helt vesentlig å arbeide aktivt for å skape et godt samarbeid og en god relasjon til foreldrene. Et godt samarbeid kan løse problemene før de oppstår, mens et dårlig samarbeid kan skape problemer som ellers ikke ville ha oppstått, for å si det litt enkelt. Å samarbeide defineres gjerne som å jobbe sammen med andre mot et felles mål. I opplæringslova (1998) § 1 står det at skolen har et stort ansvar når det gjelder å skape og ivareta et godt samarbeid med hjemmet, og i forskrift til opplæringslova (2006, § 20-1) står det at dette samarbeidet skal ha eleven i fokus.

Selv om skole–hjem-samarbeid er et gjensidig ansvar, er det viktig å ha en som leder dette samarbeidet. I skole–hjem-samarbeidet er det ledelsen og lærerne ved skolen som er de profesjonelle aktørene.

Derfor er det de som skal legge til rette for og ta initiativ til samarbeidet med hjemmene. På tross av at det er skolen som har ansvaret for samarbeidet, har foreldrene likevel både en rett og en plikt til å ta initiativ til og å jobbe med dette samarbeidet (Forskrift til opplæringslova, 2006, § 20-1).

Skole–hjem-samarbeidet skal ha en form som fungerer både for foreldrene og for skolens ansatte. Et godt skole–hjem-samarbeid

Gode foreldrerelasjoner

18 krever gjensidig tillit der foreldrene blir hørt, tatt på alvor, får medvirke og får informasjon, samtidig som lærerne ikke blir overlesset av det som av og til kan oppleves som unødvendige telefoner og e-poster.

Ifølge Utdanningsdirektoratet (2016a) er et godt skole–hjem-samarbeid viktig for elevens læring og trivsel. Foreldrene har krav på å få innsikt og informasjon om eget barn, samt rett til å involveres, få medvirke og ha innflytelse i forhold som berører deres barn.

Forskning viser at et godt skole–hjem samarbeid også fører til at elevene utvikler bedre arbeidsvaner, at de har høyere arbeidsinnsats på skolen, at de får bedre relasjoner til lærere og medelever og at de har mindre fravær (Drugli & Nordahl, 2016; Semke & Sheridan, 2011). I opplæringslova (1998) vises det også til at et godt samarbeid er en viktig ressurs for å utvikle gode læringsmiljøer og skape gode læringsresultat, noe som igjen fører til at flere fullfører videregående opplæring.

Et godt og gjensidig skole–hjem-samarbeid kan gi foreldrene viktig informasjon om eget barns evner, anlegg og utfordringer når det gjelder læring, mestring og sosial fungering. Videre kan et godt samarbeid føre til at læreren får en bedre og tydeligere forståelse av elevenes behov og ønsker for undervisningen i de ulike fagene. Lærere og foreldre kan altså sammen skape en god og tilpasset opplæring for den enkelte elev. I tillegg vil et godt skole–hjem-samarbeid gjerne føre til at foreldrene får god kjennskap til skolen, lærerne, undervisningsmåter og skolens pedagogiske plattform.

Som lærere er vi forpliktet til å gi informasjon om de rettigheter og plikter foreldre og elever har i skolesammenheng. Skole–hjem-samarbeidet består av et formalisert samarbeid, som foreldremøter og utviklingssamtaler, og et mer uformalisert samarbeid som skjer ved behov. Ifølge opplæringslova (1998) er lærerne pliktige til å gjennomføre et foreldremøte ved oppstarten av hvert skoleår. Hvordan

disse foreldremøtene organiseres, er opp til hver skole. I tillegg skal det gjennomføres to planlagte utviklingssamtaler med foreldre og elev. Under disse utviklingssamtalene får foreldrene mer enn kun informasjon. Dette er samtaler der lærer, elev og foreldre drøfter og reflekterer om elevens faglige og sosiale utvikling. Utviklingssamtaler bør derfor ha mer form som en dialog, og elevene skal både inkluderes og få medvirke. Når elevene er 12 år, har de rett til å være med på utviklingssamtalene, men mange skoler gjennomfører utviklingssamtaler med elever til stede fra de går i 1. klasse (mer om utviklingssamtaler på side 84). Gjennom resten av skoleåret skal lærerne holde kontakt med foreldrene. Denne kontakten kan foregå på ulike måter. Det kan være ulike møter, telefonsamtaler, digitale meldinger eller forskjellige typer informasjonsbrev.

Resultatene fra foreldreundersøkelsen i Osloskolen, som ble gjennomført i 2017, viser at foreldrene i stor grad opplever at deres barn trives på skolen, at de er fornøyd med støtten lærerne gir, og at det er god kommunikasjon mellom skole og hjem (Oslo kommune, 2019), og vi har ingen grunn til å tro at foreldre til barn i Osloskolen er vesentlig forskjellige fra foreldre andre steder i Norge. Selv om foreldre er fornøyd med den kommunikasjonen de har med lærer og skole, er det likevel viktig å arbeide kontinuerlig for et godt og fruktbart skole–hjem-samarbeid. Som vist over dreier ikke et godt skole–hjem-samarbeid seg om kun å informere foreldrene om deres barns faglige og sosiale utvikling, men også om å jobbe sammen for at elevene får en opplæring som utvikler deres evner og anlegg på best mulig måte.

1 Skole–hjem-samarbeid

19

21

2 LÆRER–ELEV-RELASJON OG FORELDRERELASJON Lærer–elev-relasjonen er et viktig begrep i lærerutdanningen og i skolesammenheng. Poenget med lærer–elev-relasjon ligger i selve begrepet. Det heter ikke elev–lærer-relasjon, men lærer–elev-relasjon. Og det er en grunn til det. Det er du som lærer som er ansvarlig for denne relasjonen.

Forskning viser at elever trives bedre på skolen, at de lærer å lese raskere, at de leser bedre og at de gjør det bedre i fagene når de har en god relasjon til læreren (Drugli, 2012; Linder, 2012). I tillegg viser forskning at flere av de elevene som har det vanskelig, tør å snakke om dette hvis de har en lærer de har en god relasjon til. Faktisk er lærer–elev-relasjonen både undervurdert og den viktigste faktoren når det kommer til elevenes læring (Linder, 2012; Kunnskapsdepartementet, 2008).

Rita Pearson sier det så fint i TED-talken «Every kid needs a champion» fra 2013: «Vi vet hvorfor elever dropper ut av skolen og hvorfor de ikke lærer. Noe av det vi derimot sjelden snakker om i skolesammenheng, er verdien og betydningen av relasjoner. Ingen læring kan skje uten en betydningsfull relasjon. Elever lærer ikke av mennesker de ikke liker» (Pearson, 2013).

Det å jobbe med en god lærer–elev-relasjon er altså noe av det viktigste du gjør som lærer. Det betyr ikke at du skal være den kule kompislæreren, men at du skal være en trygg voksen som ser

Gode foreldrerelasjoner

22 elevene som de personene de er. Du må vise at du ser de positive sidene ved hver enkelt elev, samtidig som du kan sette tydelige krav og forventninger.

Altfor mange elever i dagens skole føler at det de er gode til, ikke blir verdsatt i skolesammenheng. Thomas Eri hevder for eksempel at lærere må bli flinkere til å fokusere på ting gutter er opptatt av, som «gaming» (Ertzeid, 2019) (se også kapittel 11). Vis derfor interesse for det eleven er opptatt av, selv om dette ikke er skolefag. Det å bli sett og verdsatt er ekstremt viktig. Ved å være en lærer som ser elevene, ved å være en lærer som legger vekt på hva elevene er gode til, og som gir konstruktive tilbakemeldinger, ved å være en lærer som setter reelle krav og forventninger, ved å være en lærer elevene har tillit til og som de stoler på, bygger du en god lærer–elev-relasjon. En god lærer–elev-relasjon har også betydning for at det skapes gode relasjoner mellom elevene, og at det skapes et godt fellesskap i klassen. En lærer som forsterker positiv atferd, vil tilrettelegge for vennskap, mens en lærer som fremhever negativ atferd i plenum, kan tilrettelegge for ekskludering (Drugli, 2012; Michelet, 2013).

FORELDRERELASJON Med begrepet foreldrerelasjon mener vi lærerens relasjon til foreldrene. Altså den relasjonen som skapes mellom læreren og elevenes foreldre. Foreldrerelasjon går altså ut over det vi kaller skole– hjem-samarbeid, da foreldrerelasjon rommer mer enn kun et samarbeid. Relasjonen til foreldrene dannes i direkte møter med dem, og foreldre som føler at de har en god relasjon til lærerne, er også ofte mer positivt innstilt til skolen (Drugli & Nordahl, 2016).

Relasjon betyr forhold, forbindelse eller samhørighet (Aubert, 2019). Når det gjelder å danne en god foreldrerelasjon, er det viktig å fokusere på å skape en personlig og en faglig støtte. Mens personlig

støtte omfatter at foreldrene føler seg verdsatt, respektert og rettferdig behandlet, går faglig støtte ut på å gi foreldrene innsikt i og forståelse av elevenes skolesituasjon (Læringsmiljøsenteret, 2013).

Det å inneha en god relasjonskompetanse er viktig for å skape et god skole–hjem-samarbeid. Det er altså læreren som, i hovedsak, er ansvarlig for å danne og ivareta denne relasjonen. Jan Spurkland (2012) definerer relasjonskompetanse som kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. Som leder av elevenes læringsfellesskap er det viktig at lærere ikke bare arbeider med å etablere, utvikle og vedlikeholde gode relasjoner til foreldrene, men også at de jobber for å reparere relasjonen når det er nødvendig.

Som tidligere lærere vet vi at vi kan møte foreldre det er vanskelig å både samarbeide med og danne en god relasjon til. Det kan for eksempel være at foreldrene sjelden stiller opp i skolesammenheng, eller at de har unormalt høye krav til egne barn, til lærere og/eller til skolen. Når det er sagt, er det viktig å ha evnen til å sette seg inn i foreldrenes situasjon. Hvis foreldre opplever å ikke bli hørt, bli bagatellisert eller føle seg latterliggjort, kan de reagere ved å vise misnøye eller mistillit. I mediene er det stadig fokus på ulike saker der foreldre og elever ikke har blitt hørt, eller føler at de ikke har blitt hørt, av lærere og skolens ledelse. Dette har ofte dreid seg om brudd på opplæringstilbudet og ulike krenkelses- og mobbesaker.

I ettertid har flere av disse sakene endt med dom i foreldrenes favør.

Som lærer møter du mange ulike foreldretyper. Du har de som alltid stiller opp og som tar en aktiv del i egne barns skolehverdag, de som stiller opp på foreldremøter og utviklingssamtaler, men som sjelden sier noe selv eller deltar ut over det, de du sjelden ser noe til, og de som alltid er litt kritiske til det du formidler. Som lærer er det uansett viktig at du arbeider for å skape en god relasjon til alle

2 Lærer–elev-relasjon og foreldrerelasjon

23

Gode foreldrerelasjoner

24 foreldrene. En relasjon som bygger på tillit, trygghet og respekt, og der foreldrene har tillit til deg som lærer, fagperson og medmenneske.

For å få til en god relasjon til foreldrene er det viktig å være lyttende og imøtekommende, samtidig som du stiller krav. Du kan for eksempel stille krav om at foreldrene medvirker og deltar i samarbeidet, at de stiller opp på møter, avtaler og samtaler, at de følger opp eget barn og overholder inngåtte avtaler, og at de tar kontakt med deg eller ledelsen hvis de har behov for det.

Det er avgjørende at du reflekterer over hvordan du kan skape et godt samarbeid og en god relasjon til foreldrene. På mange måter handler det om å komme «rett ut fra hoppkanten». Her kan vi lære litt av Tom Hilde som sier dette om skiflyvning: «For meg er det enten ja eller nei. Med en gang merker jeg om jeg kommer til å lande på kulen, eller ikke. Mye avgjøres ut fra hoppkanten, men så kan man redde seg inn litt» (Vestreng, 2012).

For å si det med andre ord; som lærere er det essensielt å være godt forberedt, samt å jobbe aktivt med skole–hjem-samarbeidet og med å skape en god relasjon til foreldrene. Mye av dette arbeidet legges faktisk før og under det første møtet du har med foreldrene.

Har du klart å skape et godt samarbeid på forhånd, og har en god relasjon i bunn, er det også enklere å snakke med foreldrene hvis noe er utfordrende, eller hvis samarbeidet skjærer seg.

Som lærer er det ekstremt viktig at du har en grunnleggende tro på at du skal få til et godt samarbeid med alle foreldre. Det er ytterst få foreldre som ikke ønsker det beste for barnet sitt. I ditt virke som lærer vil du møte mange ulike foreldre og flere forskjellige familiekonstellasjoner. Det er faktisk mulig å være skikket som forelder selv om en ikke alltid får til å følge opp leseleksen hver eneste dag. Skoler og elevgrunnlag varierer. Det å bytte arbeidsplass noen ganger i løpet av yrkeslivet kan således være en måte å erfare dette på, og som igjen

kan føre til at du trener opp evnen til å nyansere bildet ditt av hva som kan karakteriseres som «normal» elevatferd og foreldreatferd.

Da jeg var lærer, syntes jeg det var fryktelig rart, og av og til irriterende, at foreldre glemte turdager, viktige beskjeder og utviklingssamtaler. Det var helt til jeg fikk skolebarn selv og opplevde at i en hektisk hverdag kan en faktisk glemme noen beskjeder fra skolen.

Det å ha respekt for foreldene til tross for at du kan stusse på måten de følger opp barnet sitt på, er viktig. Når det er sagt, hvis du merker at elever ikke har det bra hjemme, vanskjøttes eller er utsatt for vold og overgrep, skal du selvfølgelig reagere på dette. Da har du en plikt til å melde fra.

2 Lærer–elev-relasjon og foreldrerelasjon

25

ISBN 978-82-450-3357-1

,!7II2E5-addfhb!

Skole–hjem-samarbeid i grunnskolen

Pernille Grepp Knutsen har jobbet 20 år i skolen og er nå rektor ved Haslum barneskole i Bærum. Ved siden av lærerutdanning har hun en master i skoleledelse fra Handelshøyskolen BI. Hun har holdt flere foredrag om skole–hjemsamarbeid og elevenes psykososiale miljø.

Boka er rettet mot lærerstudenter og gir håndfaste råd og tips om hvordan du kan jobbe for å få til et godt skole–hjem-samarbeid.

GODE FORELDRERELASJONER

Cecilie Pedersen Dalland (øverst) har en ph.d. i pedagogikk.

Hun er førsteamanuensis ved OsloMet, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder, kreativitet og oppgaveskriving.

Hun har flere års erfaring som veileder, sensor og foredragsholder, i tillegg til ti års erfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.

I boka tar vi opp betydningen av denne relasjonen.

Det er du som lærer som er ansvarlig for å skape gode relasjoner til elever og foreldre. Vi kommer inn på nulltoleranse og aktivitetsplikt, og vi skisserer ulike former for samarbeid. Vi beskriver forskjellige typer foreldremøter og gir tips og råd om hvordan du kan innkalle til og gjennomføre dem, også i utfordrende klasser. Videre beskriver vi hvordan du kan kartlegge det sosiale miljøet i klassen, og hvordan du kan arbeide for å hindre digital mobbing.

Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen

Ifølge opplæringslova er alle lærere ansvarlige for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldrene, som faktisk er den største aktørgruppen i skolen, er en viktig ressurs. Fordi alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, er et velfungerende skole–hjem-samarbeid avgjørende.

Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen

GODE FORELDRERELASJONER Skole–hjem-samarbeid i grunnskolen