Grip 1 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok BM (9788211014818)

w

84 108

VERDENSROMMET

140

VÆR

155

Eksempler på emner i samfunnsfag: geografi i Norge og verden, steinalder, bronsealder, jernalder, familieformer, kulturkonflikter, styresett i Norge.

Eksempler på emner i naturfag: mangfold i naturen, kropp og helse, verdensrommet, vann, vær, naturkrefter.

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 1 samfunnsfag og naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. Læreren finner supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

GRIP matematikk 1 og 2

GRIP 1 Matematikk GRIP 2 Matematikk

Fagnettsted med digitale bøker og oppgavemateriell Les mer på: www.fagbokforlaget.no/grip

GRETE ANGVIK HERMANRUD

GRIP 1

6

GEOGRAFI

47

HISTORIE

66

SAMFUNNSKUNNSKAP

og

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

GRIP 1

Forfatterne Ingrid Værum Larsen og Tove Haugsland har begge lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Værum Larsen har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Haugsland har jobbet med fagene matematikk og naturfag på grunnskole for voksne. De er begge for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

Samfunnsfag

Komponenter i GRIP-serien: GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 1

MENNESKEKROPPEN

GRIP 1 samfunnsfag og naturfag gir deltakerne basiskunnskaper i de to fagene og dekker kompetansemålene etter 2. og 4. trinn i læreplanene. Boken er tydelig delt i to og er enkel å orientere seg i.

Naturfag

NATURFAG

GRIP basisfagene!

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag, naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse­ målene etter 2., 4. og 7. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

MORSMÅL LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

BOKMÅL

Matematikk

www.fagbokforlaget.no/grip

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

GRIP 1 og

Copyright © 2013 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2013 / 3. opplag 2016 ISBN: 978-82-11-01481-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustratør: Alicja Gapińska Ombrekking: Speed Design Utgivelsen er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Foto og andre illustrasjoner side 168

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Grip 1 er skrevet for voksne innvandrere med lite skolebakgrunn. Verket ønsker å presentere samfunnsfag og naturfag slik at det passer for voksne med deres erfaringer og behov. Det blir derfor tatt hensyn til at voksne har større kunnskap og modenhet enn barn. Grip 1 tar også hensyn til at voksne mennesker ønsker og har rett på et komprimert skoleløp.

Grip 1 dekker kompetansemålene etter 2. og 4. trinn i Kunnskapsløftet for naturfag, og etter 4. trinn i samfunnsfag. Det dekker også mange av punktene i den lokale læreplanen i basiskompetanse for voksne innvandrere i Oslo.

Grip 1 passer for elever på et A1–A2 nivå i norsk. I naturfag og samfunnsfag er det mange fagbegreper. Verket introduserer noen av disse, men det er lagt stor vekt på å benytte et enkelt språk og høyfrekvente ord. Vi har valgt å bruke mange bilder og illustrasjoner – ett bilde kan fortelle mer enn tusen ord.

Grip 1 består av en tekstbok som inneholder både samfunnsfag og naturfag.

I tillegg vil det være digitale ressurser. I den digitale boka finner du lyd- og morsmålsstøtte, arbeidsoppgaver og tips til undervisningen.

Målet med Grip er å gi elevene forståelse i og kunnskap om samfunnsfag og naturfag slik at de står bedre rustet til å delta i det norske samfunnet og en eventuell videre skolegang.

Vi håper du vil få glede av Grip 1. Det har vært en utfordrende oppgave både å plukke ut stoff og å tilpasse tekstene til denne målgruppen. Vi vil få takke alle som har kommet med innspill og hjulpet oss underveis, spesielt Anita Myskja i Fagbokforlaget. Ellers fortjener de tålmodige familiene våre en stor takk!

Ingrid Værum Larsen Tove Haugsland

INNHOLD: SAMFUNNSFAG 1 GEOGRAFI

6

3 SAMFUNNSKUNNSKAP 66

JORDA 7

LOVER OG NORMER

67

NORD, SØR, ØST OG VEST

8

USKREVNE NORMER

68

JEG BOR I NORGE

9

FORSKJELLIGE FAMILIER

70

LANDSDELER I NORGE

12

BARNE-OPPDRAGELSE 72

JEG BOR I ET FYLKE

13

KULTUR-KOLLISJONER 73

JEG BOR I EN KOMMUNE

14

MOBBING 74

LANDSKAP I NORGE

18

LIKESTILLING 76

ET KART KAN FORTELLE MYE

22

MENNESKENE FORANDRER LANDSKAPET

23

ARRANGERT EKTESKAP OG TVANGSEKTESKAP 78

KLIMA I NORGE

24

VOLD MOT KVINNER

79

VI BOR I VERDEN

26

HVEM BESTEMMER I NORGE?

80

DET ER MANGE LAND I VERDEN

27

DOMSTOL OG STRAFF

82

NORDEN 29 MØRKETID, MIDNATTSSOL OG NORDLYS

31

EUROPA 32 ASIA

34

AFRIKA 36 OSEANIA 38 SØR-AMERIKA 40 NORD-AMERIKA 42 FATTIGE OG RIKE I VERDEN

2 HISTORIE

45

47

TIDSREGNING 48 ISTID

49

STEINALDER 50 YNGRE STEINALDER – JORDBRUKET KOMMER 52 METALL BLIR VIKTIG

54

BRONSEALDER 55 JERNALDER I NORGE

58

LIVET PÅ EN JERNALDER-GÅRD

60

RUNESKRIFTEN 61 SAMENE – URFOLK I NORGE

62

17. MAI – NORGES NASJONALDAG

64

ANDRE VIKTIGE DAGER I NORGE

65

INNHOLD: NATURFAG 4 NATURFAG 84 I SKOGEN

86

ET TRE

87

ET ÅR MED ROGN

88

HVA BRUKER VI TRÆR TIL?

89

BARTRÆR OG LØVTRÆR

90

INSEKTER 92

LIVET TIL ET MENNESKE

128

MAT OG HELSE

132

SUNN MAT

134

«REN OG PEN»

135

SØVN

135

SMITTSOMME SYKDOMMER

136

FØLELSER 138

VEPS

93

ET ÅR FOR VEPSEN

94

6 VERDENSROMMET 140

PLANTEETER ELLER ROVDYR

96

JORDA 141

NÆRINGSKJEDER 97

NATT OG DAG

142

NEDBRYTERE 98

TIDSSONER 143

ÅTSELDYR 99

ÅRSTIDER 144

MENNESKER OG DYR

100

MÅNEN

MENNESKER OG NATUREN

102

VERDENSROMMET 148

146

ALLEMANNSRETTEN 103

SOLA

SØPPEL 104

SOLSYSTEMET 150

SORTERING AV SØPPEL

105

STJERNEHIMMELEN 151

UTDØDDE DYR

106

SAGNET OM STORE BJØRN OG

REGNSKOG 107

LILLE BJØRN

149

153

NORDLYS 154

5 MENNESKEKROPPEN 108

KROPPEN – PÅ UTSIDEN

109

7 VÆR

KROPPEN – PÅ INNSIDEN

110

VANNETS KRETSLØP

156

CELLENE 111

VÆRET I NORGE

157

SANSENE 112

HVA ER KRAFT?

162

TUNGA OG SMAKEN

114

TYNGDEKRAFTEN 163

NESA OG LUKTEN

114

BROER 164

ØRET OG HØRSELEN

115

ØYET OG SYNET

116

STIKKORDSREGISTER 165

HUDEN 118

BILDER OG ILLUSTRASJONER

LUNGENE 119

HJERTET 120 KJØNNSORGANER 122 Å BLI GRAVID

124

FØDSEL 126

155

168

1 G E OGRAFI I geo­gra­fi skal du lære mer om jor­da.

Du skal lære litt om for­skjel­li­ge ste­der på jor­da og om hvor­dan men­nes­kene le­ver der.

JORDA Her ser du jor­da. Jor­da er rund. Jor­da har land og hav.

Det­te er et kart. Et kart er en teg­ning av hele el­ler de­ler av jor­da.

På det­te kar­tet ser du hele ver­den. Blå far­ge be­tyr vann.

Den røde streken midt på kartet kal­ler vi ek­va­tor.

Fin­ner du Nor­ge? Fin­ner du hjem­lan­det ditt?

SAMFUNNSFAG

7

NORD, SØR, ØST OG VEST

Oppe på jor­da er nord.

Nor­ge lig­ger i nord.

Til venst­re

Til høy­re

er mot vest.

er mot øst.

Nede er sør.

Af­ri­ka lig­ger i sør.

8

SAMFUNNSFAG

JEG BOR I NORGE Det­te er også et kart. På kar­tet ser du Nor­ge med hvit far­ge.

Du ser også navn på noen byer i Nor­ge.

Finner du hjemstedet ditt?

Tromsø

Bodø

Trondheim

Ålesund

Bergen Drammen

Oslo

Stavanger Sandnes Kristiansand

Oslo er sør i Nor­ge. Oslo er også øst i Nor­ge. Oslo er i sør-øst.

Stav­an­ger er sør i Nor­ge. Stav­an­ger er også vest i Nor­ge. ­ Stav­an­ger er i sør-vest.

SAMFUNNSFAG

9

Jeg he­ter Ha­li­mo Abdi Ali. Jeg bor i Jølsenveien 90, Lil­le­strøm.

Post­num­me­ret mitt er 2000.

Lil­le­strøm er en by nord for Oslo.

Jeg he­ter Ma­sood Latifi.

Jeg bor i Vikevågveien 158, Ren­nes­øy.

Post­num­me­ret mitt er 4150.

Ren­nes­øy er et lite sted nord for Stav­an­ger.

Jeg he­ter Sel­ma Jen­sen.

Jeg bor i Fagerlivegen 104, Trom­sø.

Post­num­me­ret mitt er 9007.

Trom­sø er en by i Nord-Nor­ge.

1 2 3 4

10

SAMFUNNSFAG

Vil du for­tel­le hvor du bor?

Er ad­res­sen din van­ske­lig å ut­ta­le?

Hvil­ket post­num­mer har du?

Bor du i en by el­ler på et lite sted?

Jeg kom­mer fra en lands­by i So­ma­lia.

Jeg kom til Nor­ge i 2007. Det var krig i So­ma­lia. Jeg tri­ves i Nor­ge, men jeg sav­ner So­ma­lia.

Jeg kom­mer fra en lands­by i Afghanistan.

Jeg kom til Nor­ge i 2011 for­di det var krig og man­ge pro­ble­mer i hjem­lan­det mitt.

Jeg kom­mer fra Ber­gen. Jeg flyt­tet til Trom­sø i 1941 for­di min far fikk jobb der.

1 2 3 4

Hvor kom­mer du fra?

Kom­mer du fra en by el­ler en lands­by?

Når kom du til Nor­ge?

Hvor­dan tri­ves du i Nor­ge?

SAMFUNNSFAG

11

LANDS­DE­LER I NOR­GE Det bor 5 mil­li­oner men­nes­ker i Nor­ge.

Nor­ge har fem lands­de­ler.

Nord-Norge

Jeg bor på Vest­lan­det.

Trøndelag Vestlandet

Østlandet

Jeg bor på Øst­lan­det.

Sørlandet

1 2 3 4

12

SAMFUNNSFAG

Hva he­ter lands­de­le­ne i Nor­ge?

Hvil­ken lands­del lig­ger Oslo i?

Hvil­ken lands­del lig­ger Ber­gen i?

Hvil­ken lands­del bor du i?

JEG BOR I ET FYL­KE Nes­ten alle land i ver­den har fyl­ker.

Nor­ge har 19 fyl­ker. Et fyl­ke er et om­rå­de.

Her ser du et kart med alle fyl­ke­ne i Nor­ge.

Jeg bor i Ro­ga­land fyl­ke.

Jeg kom­mer fra Balkh ­fyl­ke i Af­gha­ni­stan.

Jeg bor i Akers­hus fyl­ke.

Jeg kom­mer fra Mudug fyl­ke i So­ma­lia.

Vi vel­ger po­li­ti­ke­re til å be­stem­me i fyl­ke­ne i Nor­ge. Vi har fylkesvalg hvert 4. år, på sam­me tid som ­­kom­mu­ne-valg. Fyl­ke­ne har for eks­em­pel an­svar for vi­de­re­gå­en­de sko­ler.

1 Kan du si navn på noen fyl­ker i hjem­lan­det ditt?

2 Hvil­ket fyl­ke bor du i?

SAMFUNNSFAG

13

JEG BOR I EN KOM­MU­NE Nor­ge har 428 kom­mu­ner. En kom­mu­ne er et mind­re om­rå­de enn fyl­ket.

Alle fyl­ker har man­ge kom­mu­ner. Men Oslo er spe­si­ell.

Oslo er by og fyl­ke og kom­mu­ne.

Jeg bor i Akers­hus

Jeg bor i Troms fyl­ke. Troms

fyl­ke. Akers­hus fyl­ke har

fyl­ke har 25 kom­mu­ner.

22 kom­mu­ner. Jeg bor i

Jeg bor i Trom­sø kom­mu­ne.

Skeds­mo kom­mu­ne. Det

Det bor 70 000 men­nes­ker i

bor 50 000 men­nes­ker i

Trom­sø kom­mu­ne.

Skeds­mo kom­mu­ne.

Her ser du et kart. Kar­tet vi­ser Hor­da­land fyl­ke.

Hor­da­land fyl­ke har 33 kom­mu­ner. Ber­gen er en by og en kom­mu­ne i Hor­da­land fyl­ke.

Masfjorden

Austrheim

Modalen

Fedje Radøy Øygarden

Lindås

Voss

Meland Askøy

Osterøy

Vaksdal

Granvin

Ulvik

Fjell Bergen Samnanger Kvam

Eidfjord

Fusa

Sund

Os

Jondal

Austevoll Tysnes

Odda Fitjar

Kvinnherad Stord

Bømlo Etne Sveio

14

SAMFUNNSFAG

Ullensvang

Hver kom­mu­ne i Nor­ge har an­svar for man­ge ting. Kom­mu­nen har for eks­em­pel an­svar for bar­ne­sko­ler, ung­doms­sko­ler, hel­se­sta­sjo­ner og bar­ne­ha­ger.

Mange gam­le men­nes­ker i Nor­ge bor på sy­ke­hjem. Bar­na de­res ­ job­ber og kan ikke pas­se på for­eld­re­ne sine. Kom­mu­ne­ne har an­svar for å byg­ge sy­ke­hjem.

De gam­le skal ha det bra på sy­ke­ hjem­met. Det er kom­mu­ne­nes an­svar.

Sy­ke­hjem, sko­ler og bar­ne­ha­ger kos­ter mye pen­ger. Norge er et rikt land, og vi be­ta­ler mye skatt. Der­for er sy­ke­hus og sko­ler gra­tis i Nor­ge.

Men­nes­ker med lite pen­ger har også bil­lig el­ler gra­tis bar­ne­ha­ge eller ­­ sy­ke­hjems­plass.

1 2 3 4 5 6 7

Hvor­for går vi på hel­se­sta­sjo­nen med små barn?

Hvor­dan er bar­ne­ha­ger i Nor­ge?

Hvor­dan er sko­ler i Nor­ge?

Hvor­dan er sko­ler i hjem­lan­det ditt?

Hvem pas­ser på de gam­le i hjem­lan­det ditt?

Be­ta­ler folk i hjem­lan­det ditt mye skatt?

Hva ser dere på bildene? Snakk sammen.

SAMFUNNSFAG

15

Kommunen blir også styrt av politikere. Vi har kom­mu­ne­valg og fylkesvalg på sam­me tid, hvert 4. år. Po­li­ti­ker­ne skal be­stem­me over skat­te-pen­ge­ne. De skal be­stem­me hvor­dan kom­mu­nen bru­ker pen­ge­ne.

Po­li­ti­ker­ne la­ger også noen reg­ler i kom­mu­nen.

Her ser du et bil­de av kom­mu­ne-sty­ret i Bærum kom­mu­ne.

Kom­mu­nen er vik­tig i li­vet til folk.

Folk i Nor­ge dis­ku­te­rer ofte hva kom­mu­nen skal bru­ke pen­ger på.

Der­for er det vik­tig å stem­me når det er kom­mu­ne­valg.

Alle som har bodd i Norge i tre år, kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg.

1 Hvor man­ge men­nes­ker bor i kom­mu­nen din?

2 Folk i Nor­ge be­ta­ler gan­ske mye skatt. Er det bra, sy­nes du?

3 Hva er vik­tig å bru­ke pen­ger på i kom­mu­nen din, sy­nes du?

16

SAMFUNNSFAG

Søn­nen min går i 6. klas­se.

Sko­len er gam­mel og stygg. Men nå vil ­po­li­ti­ker­ne i Skeds­mo kom­mu­ne byg­ge ny sko­le.

Jeg er vel­dig glad!

Ren­nes­øy kom­mu­ne har en kul­tur­sko­le. Jeg læ­rer å spil­le gi­tar på kul­tur­­­sko­len. Det er kjekt!

Man­nen min er gam­mel og syk. Han tren­ger plass på sy­ke­hjem. Men det er ikke le­dig plass. Jeg skal ­stem­me ved kom­mu­ne­­val­get. Jeg skal vel­ge et par­ti som vil byg­ge nytt sy­ke­hjem.

1 2 3 4

Hvor man­ge kom­mu­ner har Nor­ge?

Hva har kom­mu­nen an­svar for?

Hvor­for be­ta­ler vi skatt?

Hvem be­stem­mer i en kom­mu­ne?

SAMFUNNSFAG

17

Jeg bor på Vest­lan­det.

Land­ska­pet her er vel­dig for­skjel­lig fra land­ska­pet i Af­gha­ni­stan.

LAND­SKAP I NOR­GE Man­ge ste­der i Nor­ge lig­ger ved sjø­en.

Nor­ge har en lang kyst.

Kys­ten er vik­tig for fis­ke og han­del.

Langs kys­ten er det man­ge sto­re og små øyer.

Fra kys­ten går man­ge fjor­der inn i lan­det. En fjord er en arm av havet som går inn i lan­det. Man­ge ste­der er det fjell på beg­ge si­der av fjor­den.

Det er man­ge fjor­der på Vest­lan­det og i Nord-Nor­ge.

18

SAMFUNNSFAG

Det­te om­rå­det he­ter Hard­an­ger-vid­da.

Hard­an­ger­vid­da lig­ger ikke på kys­ten, men i inn­lan­det.

Ei vid­de er et gan­ske stort og flatt om­rå­de på fjel­let.

Ei vid­de har ikke skog. Det er man­ge vann på vid­de­ne.

Det er fersk-vann, ikke salt-vann. Noen ste­der er det myr.

Myr er våt jord. Nor­ge har man­ge vid­de-om­rå­der.

Nor­ge har man­ge fjell.

Her ser du Nor­ges høy­es­te fjell.

Det he­ter Gald­hø­pig­gen.

Det er 2 469 me­ter høyt.

1 2 3 4

Har hjem­lan­det ditt kyst?

Har hjem­lan­det ditt fjor­der?

Har hjem­lan­det ditt man­ge fjell?

Li­ker du å gå tur i fjel­let?

SAMFUNNSFAG

19

Mel­lom fjel­le­ne er det da­ler.

Det er man­ge da­ler i Nor­ge.

Nede i da­le­ne er det ofte en elv.

Noen ste­der er det fos­ser.

Vi har bygget kraftverk ved mange fosser i Norge.

Kraftverkene lager strøm.

På bil­det ser du en is­bre.

En is­bre er gam­mel snø og is som ikke smel­ter om som­me­ren.

Det er all­tid snø og is på bre­en.

Man­ge ste­der er isen 150 til 200 me­ter tykk.

Nor­ge har cir­ka 1 600 is­bre­er.

So­ma­lia har ikke is­bre­er.

Jeg har lyst til å se en is­bre. Jeg tror en is­bre er ­spen­nen­de, men kan­skje far­lig også!

20

SAMFUNNSFAG

Man­ge ste­der i Nor­ge er det bon­de­ går­der. Bøn­de­ne har kyr, sau­er el­ler and­re hus­dyr. Noen dyr­ker korn, frukt og grønn­sa­ker.

Det er cir­ka 45 000 bon­de­går­der i Nor­ge. Men man­ge bon­de­går­der er små. Det er ikke så mye jord­bruk i Nor­ge for­di det er så mye fjell.

Det er mye skog i Nor­ge. Sko­gen er også vik­tig for man­ge bøn­der.

De tje­ner pen­ger på sko­gen.

De hog­ger trær og sel­ger tøm­mer.

Tøm­mer kan vi bru­ke til å byg­ge hus, til ved og til å lage pa­pir.

1 2 3 4 5 6

For­tell om land­ska­pet der du kom­mer fra.

Hva slags land­skap li­ker du?

Hvor­for kan en is­bre være far­lig, tror du?

Hvor­for er det ikke så mye jord­bruk i Nor­ge?

Er det mye jord­bruk i hjem­lan­det ditt?

For­tell om en van­lig bon­de­gård i hjem­lan­det ditt.

Hva dyr­ker bøn­de­ne? Hvem job­ber der?

7 Hog­ger folk mye skog i hjem­lan­det ditt?

SAMFUNNSFAG

21

ET KART KAN FOR­TEL­LE MYE Noen kart vi­ser ga­ter.

Vi kan bru­ke dis­se kar­te­ne hvis vi går el­ler kjø­rer bil.

Kart hjelper oss å finne fram.

Tegnforklaring Elv Innsjø

0 - 600 m

601 - 1200m

over 1200 m

Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

Et kart kan fortelle hvordan landskapet er. Et kart kan også vise grenser, for eksempel grenser mellom land, fylker eller kommuner.

1 Bruker du kart av og til? Når?

2 Kan du finne en grense på norgeskartet over?

Hva slags grense er det?

22

SAMFUNNSFAG

MEN­NES­KE­NE FOR­AND­RER LAND­SKA­PET Her ser du et bil­de fra Oslo.

Før var Oslo-om­rå­det bare skog, vann og el­ver. Nå er det nes­ten bare hus og vei­er.

Her ser du to bil­der fra Jæ­ren.

Jæ­ren lig­ger sør for Stav­an­ger.

For 300 år si­den var det nes­ten bare stein og myr.

I dag er det nes­ten bare jord­bruk og bon­de­går­der. Men­nes­ke­ne har ryd­det vekk stei­nen og tatt bort van­net i jor­da. Men­nes­ker for­and­rer land­ska­pet. Før og nå.

1 Men­nes­ker kan for­and­re et land­skap mye.

Har men­nes­ker for­and­ret land­ska­pet mye der du kom­mer fra?

2 Du bor i en by el­ler på et lite sted i Nor­ge nå.

Hvor­dan var land­ska­pet der før, tror du?

SAMFUNNSFAG

23

KLI­MA I NOR­GE Nor­ge har fire års­ti­der: vår, som­mer, høst og vinter.

Man­ge and­re land har andre års­ti­der, og noen områder har ingen årstider. Noen land har en regn­tid og en tør­ketid.

Bur­ma har for eksempel tre års­ti­der: en regn­tid med mye regn, en vel­dig varm og tørr års­tid og en litt kal­de­re års­tid.

Kli­ma be­tyr hvor­dan væ­ret nor­malt er på et sted. Noen ste­der i ver­den har kaldt kli­ma, and­re ste­der har varmt kli­ma. Noen ste­der har tørt kli­ma med lite regn, and­re ste­der har fuk­tig kli­ma med mye regn.

Kli­ma­et er for­skjel­lig i de for­skjel­li­ge lands­de­le­ne i Nor­ge.

På kys­ten er det ofte mye regn og vind, og det er lite snø om ­­­vin­te­ren. Om som­me­ren er det ofte regn og ikke så varmt. Det er et mildt og fuk­tig kli­ma.

I inn­lan­det, for eks­em­pel på Øst­lan­det, er det ofte kaldt med mye snø om vin­te­ren. Om som­me­ren er det ganske varmt. Det er et tørt kli­ma.

24

SAMFUNNSFAG

På fjel­let og i Nord-Nor­ge er det ofte snø len­ge, kan­skje i mai el­ler juni også. Som­me­ren kom­mer sent, og det blir ikke så varmt.

Nor­ge har et kaldt kli­ma, men ikke vel­dig kaldt. Det er blant annet ­ for­di At­lan­ter­ha­vet tar med seg varmt sjø­vann til Nord-Eu­ro­pa.

Vi kal­ler det­te Golfstrøm­men.

1

Golfstrømmen er viktig for klimaet i Norge. Den gir Norge et ganske

1 GOLFSTRØMMEN 1 Golfstrømmen

mildt klima selv om Norge ligger langt mot nord.

1 2 3 4 5 6

Hva he­ter års­ti­de­ne i Nor­ge?

Hva be­tyr or­det «kli­ma»?

Hvor­dan er kli­ma­et på kys­ten av Nor­ge?

Hvor­dan er kli­ma­et i inn­lan­det?

Hva er Golfstrømmen?

Hvor­for er Golfstrømmen så vik­tig?

1 For­tell om kli­ma og års­ti­der i hjem­lan­det ditt.

SAMFUNNSFAG

25

VI BOR I VER­DEN En ver­dens­del er et vel­dig stort om­rå­de på jor­da.

Det er man­ge land i en ver­dens­del. Vi har syv ver­dens­de­ler.

Nordishavet

Europa NordAmerika

Asia Stillehavet Afrika

Stillehavet

SørAmerika

Indiahavet Oseania

Atlanterhavet

Nord

Vest

Øst

Sørishavet

Sørishavet

Antarktis

Sør

Det­te kar­tet vi­ser de syv ver­dens­de­le­ne. Kar­tet vi­ser også de 5 stør­ste ha­ve­ne på jor­da. De sto­re ha­ve­ne kal­ler vi ver­dens­hav.

1 Hva er en ver­dens­del?

2 Hvor man­ge ver­dens­de­ler er det?

1 Hvil­ken ver­dens­del kom­mer du fra?

2 Hvil­ken ver­dens­del har du mest lyst til å rei­se til?

3 Hvor­for bor det nes­ten in­gen men­nes­ker i ver­dens­de­len An­tark­tis, tror du?

26

SAMFUNNSFAG

DET ER MAN­GE LAND I VER­DEN Det­te kar­tet vi­ser alle land i ver­den. Det er cir­ka 200 land.

Vi sier cir­ka 200 for­di det er kran­gel om noen land, for eks­em­pel So­ma­li­land. Noen land er vel­dig sto­re, og noen land er vel­dig små.

Russland

Canada USA

Kina India

Brasil

Australia Argentina

I hele ver­den bor det 7 mil­li­ar­der men­nes­ker. De fles­te bor i Asia og Af­ri­ka.

Lan­det med flest folk er Kina.

Det bor 1 350 000 000 men­nes­ker i Kina. Det er ikke lov å få mer enn ett el­ler to barn i Kina, og der­for øker be­folk­nin­gen nes­ten ikke.

1 Hvor man­ge men­nes­ker bor det på jor­da?

2 I hvil­ke ver­dens­de­ler bor det flest men­nes­ker?

SAMFUNNSFAG

27

Lan­de­ne med

De stør­ste lan­de­ne

flest men­nes­ker:

i ver­den:

1 Kina

1 Russ­land

2 In­dia

2 Ca­na­da

3 USA

3 USA

4 In­do­ne­sia

4 Kina

5 Bra­sil

5 Bra­sil

6 Pa­ki­stan

6 Au­stra­lia

7 Bangladesh

7 In­dia

8 Russ­land

8 Ar­gen­ti­na

Byene i verden med flest mennesker: 1 Tokyo i Japan

cirka 35,1 millioner

2 Seoul i Sør-Korea

cirka 24,7 millioner

3 Delhi i India

cirka 22,1 milioner

4 Mexico by i Mexico cirka 20,1 millioner 5 Mumbai i India

cirka 20 millioner

6 São Paulo i Brasil

cirka 19,6 millioner (SSB 2012)

1 Hvor mange land er det i verden?

2 Hva he­ter det stør­ste lan­det i ver­den?

3 Hvil­ke to land har flest men­nes­ker?

1 Hvil­ken ver­dens­del kom­mer du fra?

2 Hvil­ke land er sto­re i den ver­dens­de­len du kom­mer fra?

3 Hvil­ke land har man­ge inn­byg­ge­re i den ver­dens­de­len du kom­mer fra?

4 For­tell om sto­re byer i hjem­lan­det ditt.

28

SAMFUNNSFAG

NOR­DEN Nord i Eu­ro­pa lig­ger Nor­den.

Lan­de­ne i Nor­den er Dan­mark, Nor­ge, Sve­ri­ge, Fin­land og Is­land.

De tre lan­de­ne Nor­ge, Sve­ri­ge og Dan­mark kal­ler vi Skan­di­na­via.

Nord­menn, sven­sker og dans­ker kan for­stå hver­and­re for­di språ­ke­ne er i nær fa­mi­lie.

Dan­mark har et vel­dig flatt land­skap og mye jord­bruk. Det bor cir­ka 5,6 mil­li­oner men­nes­ker i Dan­mark. Dan­mark er det min­ste lan­det i Nor­den. Hovedstaden heter København.

Sve­ri­ge er det stør­ste lan­det i Nor­den og har nes­ten 9,5 mil­li­oner inn­byg­ge­re. Det er mye skog og fjell i Sve­ri­ge, men også mye jord­bruk.

Hovedstaden i Sverige heter Stockholm.

Fin­land har mye skog og store inn­sjø­er.

Fin­land sel­ger mye tøm­mer. Finsk språk er helt an­ner­le­des enn norsk, svensk og dansk.

Fin­land har nes­ten 5,4 mil­li­oner inn­byg­ge­re. Helsinki er hovedstad.

SAMFUNNSFAG

29

Is­land er en stor øy ute i At­lan­ter­ha­vet, vest for Nor­ge. Is­land har et vel­dig spe­si­elt land­skap for­di det er så man­ge vul­ka­ner der.

Det bor bare 320 000 men­nes­ker på Is­land.

Både Is­land og Nor­ge har mye fisk. Norsk og islansk språk ligner litt på hverandre.

Nordmenn kan forstå noen islandske ord.

Hovedstaden heter Reykjavik.

Grøn­land er ver­dens stør­ste øy. Her er det vel­dig mye is og snø. Golf­strøm­men går ikke til Grøn­land, der­for er Grøn­land mye kal­de­re enn Nor­ge. Færøyene er en del av Norden.

Dan­mark eier Grøn­land og Færøyene, men Grøn­land og Færøyene be­stem­mer mye selv.

1 2 3 4 5

Hva he­ter lan­de­ne i Nor­den?

Hva he­ter lan­de­ne i Skan­di­na­via?

Hvil­ket land i Nor­den er størst?

Et land i Nor­den er vel­dig flatt. Hvil­ket?

Et land i Nor­den har et språk som er annerledes enn de andre nordiske språkene. Hvilket?

6 Hva er spe­si­elt med land­ska­pet på Is­land?

7 Hvor­for er det så kaldt på Grøn­land?

1 Hvil­ket land i Nor­den har du mest lyst til å be­sø­ke? Hvor­for?

2 Har du vært i noen and­re land i Nor­den?

30

SAMFUNNSFAG

MØR­KE­TID, MID­NATTS­SOL OG NORD­LYS Lengst nord i Norge er det mørkt nesten hele da­gen om vin­te­ren. Det he­ter mør­ke­tid. Noen ganger kan vi se et farget lys på himmelen. Det heter nordlys.

Midt på som­me­ren er det lyst 24 ti­mer i døg­net, og sola går aldri ned. Det he­ter mid­natts-sol.

Nord-Nor­ge har mørketid, nordlys og mid­natts­sol.

Bar­na mine og jeg kom til Nor­ge i 2008.

Vi bod­de i Nord-Nor­ge i ett år. Det var mørkt og trist om vin­te­ren, synes jeg.

Men om sommeren var det veldig fint, barna mine ville ikke inn og legge seg om kvelden!

1 Øverst på den­ne si­den ser du et bil­de av nord­lys.

Hva ten­ker du på når du ser bil­det? Er nord­lys fint?

2 Hvordan likte Halimo seg i Nord-Nor­ge?

3 Folk i Nord-Nor­ge kan bli litt tris­te om vin­te­ren.

Hvor­for, tror du?

SAMFUNNSFAG

31

EUROPA Europa er den nest minste verdens­ delen og har cirka 50 land. Noen er ganske store, og mange er små.

Verdens største land, Russland, ligger både i Europa og Asia.

Det bor cirka 740 millioner mennesker i Europa.

I Europa er det mange rike land.

Mellom Europa og Afrika ligger Middelhavet.

Ved Middelhavet ligger for eksempel Spania, Frankrike, Italia og Tyrkia. Her er det varmt om sommeren, ofte 35 til 40 grader.

Alpene er en lang fjell­kjede i Europa.

Her er det mange høye fjell. Det høyeste fjellet i Alpene er 4 810 meter høyt.

Det heter Mont Blanc.

Det er mye jordbruk i mange land i Europa.

Nesten halvparten av områdene i Europa blir brukt til jordbruk.

32

SAMFUNNSFAG

Lan­de­ne i Eu­ro­pa fikk in­du­stri før and­re land i ver­den. Også i dag er det mye in­du­stri. Men mye in­du­stri har også flyt­tet til Asia for­di det er bil­li­ge­re å lage in­du­stri-va­rer der. Noen land i Eu­ro­pa har øko­no­mis­ke pro­ble­mer nå, og der­for er det gan­ske man­ge arbeidsledige der.

Nes­ten alle land i Eu­ro­pa bru­ker mye pen­ger på sy­ke­hus, sko­ler, bar­ne­ha­ger og gam­le­hjem.

EU er en or­ga­ni­sa­sjon i Eu­ro­pa. EU be­tyr Den eu­ro­pe­is­ke uni­on. EU er vel­dig vik­tig i Eu­ro­pa.

27 land i Eu­ro­pa er med i EU. Dis­se 27 lan­de­ne sam­ar­bei­der om øko­no­mi og man­ge and­re ting.

Nor­ge er ikke med i EU, men sam­ar­bei­der med EU. Der­for kan folk fra land i EU kom­me til ­ Nor­ge og job­be uten å søke UDI om opp­holds­til­la­tel­se.

1 2 3 4 5 6 7

Hvor man­ge men­nes­ker bor i Eu­ro­pa?

Hva he­ter ha­vet mel­lom Eu­ro­pa og Af­ri­ka?

Hva er Al­pe­ne?

Er de fles­te lan­de­ne i Eu­ro­pa rike el­ler fat­ti­ge?

Hvor­for har mye in­du­stri flyt­tet fra Eu­ro­pa til Asia?

Hva be­tyr EU? Hvor­for kan men­nes­ker fra EU-land kom­me til Nor­ge for å job­be?

SAMFUNNSFAG

33

ASIA Asia er den stør­ste ver­dens­de­len.

I Asia bor det også flest men­nes­ker.

Det bor mer enn 4 mil­li­ar­der men­nes­ker i Asia.

Man­ge av de stør­ste by­om­rå­de­ne i ver­den lig­ger i Asia, for eks­em­pel To­kyo i Ja­pan, Ja­kar­ta i In­do­ne­sia, Delhi i In­dia og Shang­hai i Kina.

De høy­es­te fjel­le­ne i ver­den lig­ger i Hi­ma­laya i Asia.

Hi­ma­laya lig­ger i Pakistan, In­dia, Ne­pal og Kina.

Det høy­es­te fjel­let i ver­den he­ter Mount Eve­rest.

Det er 8 848 me­ter høyt.

Det er også noen sto­re ør­ken-om­rå­der i Asia. Her ser du et bil­de fra Gobi-ør­ke­nen, som lig­ger i Kina og Mon­go­lia.

Gobi er en kald ør­ken. Om vin­te­ren er det vel­dig kaldt.

I arabiske land er det også mye ør­ken, men der er ørkenen varm.

34

SAMFUNNSFAG

I Sør­øst-Asia er det mye regn­skog. I en regn­skog er det vel­dig man­ge plan­ter, dyr og in­sek­ter.

Det er all­tid varmt der, og det reg­ner nesten hver et­ter­mid­dag. Mye regn­skog blir øde­lagt for­di men­nes­ke­ne vil tje­ne pen­ger på tøm­mer el­ler bru­ke jor­da til jord­bruk. Mindre regnskog gjør klimaet på jorda varmere og gir mer uvær.

Det er mye jord­bruk i Asia. Det er spe­si­elt mye jord­bruk i Kina og In­dia. Ris er vel­dig vik­tig i Asia.

I noen om­rå­der i Asia er det ikke så mye jord­bruk for­di det er for kaldt el­ler for tørt. Spe­si­elt i NordAsia er det lite jord­bruk. Øko­no­mi­en i Asia har vokst mye. Det er man­ge fa­brik­ker i for eks­em­pel Kina og In­do­ne­sia.

I Kina tje­ner en fabrikkan­satt 4 el­ler 5 kro­ner per time. I Nor­ge er en lønn på 180 kro­ner per time ganske vanlig. Man­ge fabrikker i USA og Eu­ro­pa har flyt­tet fa­brik­ke­ne til Asia fordi timelønnen er lavere der.

1 2 3 4 5 6 7 8

Hvor man­ge men­nes­ker bor i Asia?

Kan du skri­ve nav­net på fire sto­re land i Asia?

Kan du skri­ve nav­net på to sto­re byer i Asia?

Hva er Hi­ma­laya?

Hva he­ter det høy­es­te fjel­let i ver­den?

Hvor­dan er Gobiørkenen?

Hva er regn­skog? Hvorfor er det ikke bra å ødelegge den?

Hvor­for har man­ge fir­ma­er i USA og Eu­ro­pa flyt­tet fa­brik­ke­ne til Asia?

SAMFUNNSFAG

35

AFRIKA Af­ri­ka er den nest stør­ste ver­dens­de­len.

Det bor litt mer enn 1 mil­li­ard men­nes­ker i Af­ri­ka. Det er mer enn 50 land i Af­ri­ka.

I Nord-Af­ri­ka lig­ger ver­dens stør­ste var­me ør­ken.

Den he­ter Sa­ha­ra. Sa­ha­ra er stør­re enn Au­stra­lia.

Det er vel­dig lite regn der, og det er vel­dig varmt der om som­me­ren. Der­for er det lite jord­bruk og få men­nes­ker.

Ver­dens leng­ste elv går gjen­nom Sa­ha­ra. Den he­ter Ni­len. Den renner gjen­nom flere land. Ni­len er vel­dig vik­tig, for­di den gir vann til folk og til jord­bruk.

Ni­len er også vik­tig for trans­port og han­del.

Nes­ten halv­par­ten av Af­ri­ka er sa­van­ne-om­rå­der.

En sa­van­ne er et flatt om­rå­de med gress og noen trær.

Her er det man­ge for­skjel­li­ge dyr, for eks­em­pel ele­fant, sji­raff og løve. Sa­van­nen har regn­tid noen må­ne­der i året. Res­ten av året er det tørt. Det er ofte vel­dig varmt.

36

SAMFUNNSFAG

Det er man­ge hund­re for­skjel­li­ge fol­kegrup­per i Af­ri­ka. Det er også man­ge for­skjel­li­ge språk.

Ofte er det man­ge for­skjel­li­ge fol­ke­­grup­per og språk i et land. For eks­em­pel har Eri­trea 9 for­skjel­li­ge fol­ke­grup­per. Man­ge folk i Af­ri­ka snak­ker fle­re språk.

Af­ri­ka har man­ge na­tur-res­sur­ser. Af­ri­ka har for eks­em­pel mye gull, kob­ber, dia­man­ter, olje, vann og skog. Men res­sur­se­ne blir ofte brukt dår­lig el­ler blir ikke brukt. Det er mye kor­rup­sjon, og noen få mennesker har kontroll over nesten alle ressursene. Folk flest er fattige.

I 2012 var det kri­g i nes­ten 20 land i Af­ri­ka.

Man­ge men­nes­ker dør el­ler får ska­der. Man­ge må flyk­te, og kri­ge­ne øde­leg­ger mye og kos­ter mye pen­ger. Et eksempel er Somalia som har hatt krig i mer enn 20 år.

1 2 3 4 5 6

Hvor man­ge men­nes­ker bor i Af­ri­ka?

Hvor man­ge land er det i Af­ri­ka?

Hva er Sa­ha­ra?

Hvor­for er Ni­len så vik­tig?

Hva er en sa­van­ne?

Af­ri­ka har man­ge res­sur­ser, men man­ge folk er fat­ti­ge li­ke­vel.

Hvor­for?

1 Hvor­for er det så man­ge kri­ger i Af­ri­ka, tror du?

SAMFUNNSFAG

37

OSEA­NIA Osea­nia er den min­ste ver­dens­de­len. Osea­nia er Au­stra­lia, New Zea­land og man­ge and­re øyer i Stil­le­ha­vet.

Det bor cir­ka 35 mil­li­oner men­nes­ker i Oseania. Man­ge av de min­ste lan­de­ne i ver­den lig­ger der.

Au­stra­lia er det stør­ste lan­det i Osea­nia. Au­stra­lia er ver­dens sjet­te stør­ste land, men det bor bare cirka 23 mil­li­oner men­nes­ker i Au­stra­lia. Folk i Au­stra­lia snak­ker eng­elsk for­di Au­stra­lia var en eng­elsk ko­lo­ni før.

Den­ne man­nen er abo­ri­gin. Abo­ri­gi­ne­ne er en fol­ke­­­­­grup­pe. De bod­de i Au­stra­lia først, men Eng­land tok Au­stra­lia som ko­lo­ni og be­stem­te alt der.

I dag er det bare cir­ka 500 000 abo­ri­gi­ner i Au­stra­lia.

Au­stra­lia er et vel­dig stort land, og der­for er det mye for­skjel­lig land­skap med for­skjel­lig kli­ma.

Det er mange flate områder, men også fjellkjeder.

Det er gan­ske mye ør­ken og tør­re gress-om­rå­der, men i nord er det regnskog og savanne.

38

SAMFUNNSFAG

Au­stra­lia har man­ge byer, spe­si­elt i sør-øst.

Man­ge folk bor i byer, og få folk bor på lan­det.

Au­stra­lia er et rikt land.

I Au­stra­lia kan du se ken­gu­ru og koa­la.

Dis­se dy­re­ne le­ver bare i Au­stra­lia. Au­stra­lia har også man­ge far­li­ge dyr, for eks­em­pel gif­ti­ge slan­ger, in­sek­ter og fis­ker.

New Zea­land lig­ger sør-øst for Au­stra­lia.

New Zea­land har cir­ka 4,5 mil­li­oner inn­byg­ge­re.

Land­ska­pet lig­ner mye på land­ska­pet i Nor­ge.

Det er høye fjell, el­ver og da­ler.

1 2 3 4 5

Hva he­ter den min­ste ver­dens­de­len?

Hva he­ter det stør­ste lan­det i Osea­nia?

Hva er en abo­ri­gin?

For­tell om land­ska­pet i Au­stra­lia.

Hvor­dan er øko­no­mi­en i Au­stra­lia?

1 Kan­skje du kan rei­se til Au­stra­lia en gang. Hva har du lyst til å se?

2 Se på bil­det fra New Zea­land. Hva ser du på bil­det?

SAMFUNNSFAG

39

SØR-AMERIKA I Sør-Ame­ri­ka bor det cir­ka 390 mil­li­oner men­nes­ker i 12 land.

Bra­sil er det stør­ste lan­det i Sør-Ame­ri­ka. Noen and­re land er Ar­gen­ti­na, Chi­le, Peru og Ve­ne­zue­la.

Sør-Ame­ri­ka har ver­dens stør­ste regn­skog.

Her er det all­tid varmt. I den­ne regn­sko­gen er også ver­dens nest leng­ste elv. Den he­ter Ama­zo­nas.

In­dia­ne­re er ur­folk i Sør-Ame­ri­ka. De bod­de i Sør-­ Ame­ri­ka før hvi­te folk kom. For 400 år si­den tok Spa­nia og Por­tu­gal hele Sør-Ame­ri­ka som ko­lo­ni­er. Der­for ­ snak­ker de fles­te folk spansk i Sør-Ame­ri­ka. I Bra­sil ­ snak­ker de por­tu­gi­sisk.

Den leng­ste fjell­kje­den i ver­den lig­ger i Sør-Ame­ri­ka.

Den he­ter Andes-fjel­le­ne. Det høy­es­te fjel­let er nes­ten 7 000 me­ter høyt.

Den tør­res­te ør­ke­nen i ver­den lig­ger vest i Sør-Ame­ri­ka.

Den he­ter Ata­ca­ma-ør­ke­nen. Noen ste­der der reg­ner det nes­ten ald­ri, bare 1 mil­li­me­ter per år.

Sør-Ame­ri­ka har også sto­re, fla­te om­rå­der med mye gress. I dis­se om­rå­de­ne er det fint å ha kyr og ok­ser.

40

SAMFUNNSFAG

Sør-Ame­ri­ka har man­ge sto­re byer. Her ser du et bil­de fra Rio de Ja­nei­ro i Bra­sil. And­re sto­re byer er São Pau­lo og Bue­nos Aires.

Noen men­nes­ker i Sør-Ame­ri­ka er vel­dig rike, men man­ge er fat­ti­ge.

Man­ge fat­ti­ge bøn­der flyt­ter inn til by­ene og bor trangt i vel­dig dår­li­ge hus.

1 2 3 4 5

Hvor man­ge men­nes­ker bor i Sør-Ame­ri­ka?

Kan du skri­ve navn på tre land i Sør-Ame­ri­ka?

Er Ama­zo­nas den leng­ste el­ven i ver­den?

Hva he­ter ur­fol­ket i Sør-Ame­ri­ka?

Hvor­for snak­ker nes­ten alle men­nes­ker i Sør-Ame­ri­ka spansk?

1 Også i Sør-Ame­ri­ka blir mye regn­skog øde­lagt. Hvor­for, tror du?

Hus­ker du hvor­for det ikke er bra?

SAMFUNNSFAG

41

NORD-AMERIKA Nord-Ame­ri­ka er Ca­na­da, USA, Mexi­co og Mel­lom-Ame­ri­ka.

Det bor cir­ka 530 mil­li­oner men­nes­ker i hele Nord-Ame­ri­ka.

Nord-Ame­ri­ka har to sto­re land: USA og Ca­na­da.

Sør for USA lig­ger Mexi­co.

Sør for Mexi­co lig­ger et om­rå­de vi kal­ler Mel­lom-Ame­ri­ka.

Ca­na­da er et stort land som lig­ger langt nord i ver­den. Halv­par­ten av Ca­na­da er skog.

Det er også man­ge fjell og innsjøer her.

Det er lite jord­bruk for­di det er så kaldt i man­ge om­rå­der.

USA har nes­ten 315 mil­li­oner inn­byg­ge­re.

USA har vel­dig mye for­skjel­lig land­skap: skog, fjell, ør­ken, fla­te gressområder, inn­sjø­er og lan­ge el­ver. USA har man­ge res­sur­ser. Det er mye jord­bruk og man­ge fa­brik­ker der. USA er et rikt land. Men mer enn 40 mil­li­oner men­nes­ker er fat­ti­ge i USA.

42

SAMFUNNSFAG

Her ser du et bil­de av en in­dia­ner.

In­dia­ne­re bod­de i USA først.

De er ur­folk i USA. Det er man­ge for­ skjel­li­ge in­dia­ner-grup­per.

Inn­vand­re­re fra Eu­ro­pa tok lan­det fra in­dia­ner­ne, og der­for fikk man­ge in­dia­ne­re det van­ske­lig.

De før­s­te eu­ro­pe­er­ne kom til USA for cir­ka 400 år si­den.

New York er den stør­ste byen i USA, men den er ikke ho­ved­stad.

Ho­ved­sta­den he­ter Wash­ing­ton DC. USA har man­ge sto­re byer.

1 Kjenner du noen som bor i USA el­ler Ca­na­da?

2 USA har man­ge sto­re byer. Hvil­ken by i USA har du mest lyst til å be­sø­ke? Hvor­for?

3 USA er et vel­dig rikt land, men har mer enn 40 mil­li­oner fat­ti­ge men­nes­ker. Hvor­for, tror du?

SAMFUNNSFAG

43

Mexi­co har cir­ka 115 mil­li­oner inn­byg­ge­re. Det er mye for­skjel­lig land­ skap. Det er ør­ken, vul­ka­ner, jord­bruk og regn­skog. Mexico har et varmt klima. Den stør­ste byen i Mexi­co he­ter Mexi­co by. I by­om­rå­det bor det over 21 mil­li­oner men­nes­ker.

Mel­lom-Ame­ri­ka lig­ger mel­lom Nord-Ame­ri­ka og Sør-Ame­ri­ka. Her er det man­ge små land, og noen land er øyer. Det er varmt i Mel­lom-Ame­ri­ka.

Det er gan­ske mye regn­skog. Det er også fjell og vul­ka­ner.

Mel­lom-Ame­ri­ka har pro­ble­mer med jord­skjelv og vul­ka­ner. I 2010 var det et stort jord­skjelv på Hai­ti.

Mer enn 300 000 men­nes­ker døde, og vel­dig man­ge ble ska­det. 1 mil­li­on men­nes­ker mis­tet hu­set sitt.

I Mel­lom-Ame­ri­ka og Mexi­co er man­ge folk fat­ti­ge. De har dår­li­ge hus og lite mat.

Det mang­ler sy­ke­hus og sko­ler. Det har også vært man­ge kri­ger i Mel­lom-Ame­ri­ka.

1 2 3 4 5

44

SAMFUNNSFAG

Hvor man­ge men­nes­ker bor i Nord-Ame­ri­ka?

Hvor­dan er land­ska­pet i Ca­na­da?

Skriv tre set­nin­ger om USA. Hvor­for fikk man­ge in­dia­ne­re i USA et van­ske­lig liv?

Skriv fem vik­ti­ge set­nin­ger om Mexi­co og Mel­lom-Ame­ri­ka.

FAT­TI­GE OG RIKE I VER­DEN

Rike land Fattige land

Det­te kar­tet vi­ser rike og fat­ti­ge land i ver­den. Rike land har grønn far­ge.

Fat­ti­ge land har rød far­ge. I de rike lan­de­ne er det mye in­du­stri.

Det er gode sko­ler og sy­ke­hus der. Fat­ti­ge får hjelp. Vi kal­ler dis­se lan­de­ne for i-land. Det be­tyr in­du­stri-land. Nes­ten alle i-land lig­ger nord i ver­den. Lan­de­ne med rød far­ge er fat­ti­ge land. Noen fat­ti­ge land har man­ge res­sur­ser, men de bru­ker ikke res­sur­se­ne på en bra måte.

Man­ge folk er fat­ti­ge. Man­ge barn dør. Vi kal­ler dis­se lan­de­ne for u-land el­ler ut­vik­lings­land.

Nor­ge er et vel­dig rikt land for­di vi har mye olje. Nor­ge har gra­tis sko­ler og sy­ke­hus for alle. Det er tryg­der og so­si­al­hjelp i Nor­ge.

Der­for be­ta­ler folk mye skatt.

Man­ge and­re land i Eu­ro­pa har nes­ten sam­me sy­stem. Et slikt sy­stem kal­ler vi vel­ferds­stat.

SAMFUNNSFAG

45

Man­ge u-land har man­ge na­tur­res­sur­ser. Noen men­nes­ker i dis­se ver­dens­de­le­ne er vel­dig rike, mens vel­dig man­ge folk er fat­ti­ge.

Man­ge har ikke nok mat, og man­ge får ikke me­di­si­ner el­ler sy­ke­hushjelp. Man­ge land har mye kor­rup­sjon. Nes­ten 900 mil­li­oner men­nes­ker i ver­den kan ikke lese og skri­ve.

Jeg hus­ker da jeg var 6 år og had­de så lyst til å gå på sko­le. Men det var krig i Afghanistan, og sko­len steng­te. Jeg lær­ te ikke å lese og skri­ve. Nå har jeg lært det. Jeg er vel­dig glad og stolt.

Det er kri­ger og kon­flik­ter i man­ge land og mel­lom noen land. Man­ge land bru­ker vel­dig mye pen­ger på vå­pen. Man­ge folk dør i krig, også kvin­ner og barn.

Hjem­lan­det mitt Somalia har hatt krig i mer enn 20 år. Jeg ha­ter krig.

1 Vil noen i klas­sen for­tel­le litt om si­tua­sjo­nen i hjem­lan­det?

Om rike og fat­ti­ge, om sko­le og sy­ke­hus, om krig?

2 Hvor­for er det så man­ge kri­ger i ver­den, tror dere?

3 Hvor­dan kan si­tua­sjo­nen bli bed­re i man­ge land?

46

SAMFUNNSFAG

w

84

MENNESKEKROPPEN 108 VERDENSROMMET 140

Eksempler på emner i samfunnsfag: geografi i Norge og verden, steinalder, bronsealder, jernalder, familieformer, kulturkonflikter, styresett i Norge.

Eksempler på emner i naturfag: mangfold i naturen, kropp og helse, verdensrommet, vann, vær, naturkrefter.

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 1 samfunnsfag og naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. Læreren finner supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

GRIP matematikk 1 og 2

GRIP 1 Matematikk GRIP 2 Matematikk

Fagnettsted med digitale bøker og oppgavemateriell Les mer på: www.fagbokforlaget.no/grip

GRETE ANGVIK HERMANRUD

GRIP 1

6

GEOGRAFI

47

HISTORIE

66

SAMFUNNSKUNNSKAP

og

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

GRIP 1

Forfatterne Ingrid Værum Larsen og Tove Haugsland har begge lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Værum Larsen har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Haugsland har jobbet med fagene matematikk og naturfag på grunnskole for voksne. De er begge for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

Samfunnsfag

Komponenter i GRIP-serien: GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP 1

VÆR 155

GRIP 1 samfunnsfag og naturfag gir deltakerne basiskunnskaper i de to fagene og dekker kompetansemålene etter 2. og 4. trinn i læreplanene. Boken er tydelig delt i to og er enkel å orientere seg i.

Naturfag

NATURFAG

GRIP basisfagene!

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag, naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse­ målene etter 2., 4. og 7. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

MORSMÅL LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

BOKMÅL

Matematikk

www.fagbokforlaget.no/grip