NYE TANKER OM HVEM SOM SKAL BESTEMME I SAMFUNNET

På 1700-tallet levde også noen viktige fi losofer. En fi losof er en person som bruker mye tid på å tenke og på å stille viktige spørsmål. Vi kaller denne tiden opplysningstiden fordi fi losofer og vitenskapsmenn mente at folk måtte tenke selv, de måtte bruke fornuften sin. Da kunne de bli opplyst, bli klokere og forstå mer. Flere opplysningsfi losofer spurte: Er det riktig at bare kongen skal bestemme? Er det riktig at adelen skal ha så mange fordeler? Er det riktig at bare arbeidsfolk skal betale skatt? Er det ikke bedre måter å styre et land på?

En fransk fi losof som het Montesquieu (1689–1755), tenkte at det var lurt å dele makten i et samfunn mellom fl ere. Hvis makten ble delt, var det vanskeligere for noen å misbruke makten og styre landet på en urettferdig måte, mente han. Montesquieus tanker om maktfordeling er slik:

• Én gruppe skal lage lover og bestemme over statens penger. Dette kaller vi den lovgivende makt. • En annen gruppe skal passe på at lovene og reglene blir gjennomført.

Dette kaller vi den utøvende makt. • En tredje gruppe skal dømme ut fra lovene. Dette kaller vi den dømmende makt.

Også fl ere andre viktige fi losofer på denne tiden mente det var feil at kongen skulle bestemme alt i samfunnet. De mente også at det var feil at adelen skulle ha så mange privilegier.

Det er feil at en konge skal bestemme alt i et samfunn!

Britiske John Locke (1632–1704) var en viktig filosof i opplysnings tiden.

De nye tankene ble spesielt viktige for det som skjedde i Nord-Amerika og i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Her skjedde det to viktige revolusjoner. En revolusjon er en stor forandring som skjer over ganske kort tid. Revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike dreide seg om hvem som skulle bestemme i samfunnet. De dreide seg også om hvordan man kunne lage et mer rettferdig og fritt samfunn hvor alle fi kk en sjanse til å skape seg et bedre liv, og også var like for loven. Revolusjonene ble viktige for det som skjedde videre utover på 1800- og 1900-tallet, både i land i Europa og i resten av verden.

• På 1700-tallet hadde nesten alle land i Europa en konge. De fleste kongene var eneveldige. En eneveldig konge kan bestemme alt i samfunnet.

• I noen land hadde også adelen en del makt. Adelen var en egen klasse eller en egen stand i samfunnet. Noen adelsfolk var rike og eide mye, andre adelsfolk var ikke så rike. Men alle adelsfolk hadde noen fordeler i samfunnet. Slike fordeler kaller vi privilegier. En viktig fordel var at adelen ikke betalte skatt. Den største delen av befolkningen var den såkalte tredjestanden. Noen mennesker i tredjestanden var ganske rike (borgerskapet), men nesten alle var fattige arbeidere og bønder. Menneskene i tredjestandene betalte veldig mye skatt til staten og kirken.

• På 1600- og 1700-tallet begynte flere og flere mennesker å tenke at systemet i samfunnet var urettferdig. De mente at det var urettferdig at kongen kunne bestemme alt. De ønsket et annerledes samfunn. En filosof (en tenker) som het Montesquieu, mente at det var riktig å dele makten i samfunnet mellom tre grupper. Den første gruppen skulle lage lovene og styre pengene. Den andre gruppen skulle passe på at noen gjennomførte, altså gjorde det som den første gruppen bestemte. Den tredje gruppen skulle dømme ut fra lovene. Et slikt system kaller vi maktfordeling.

1 2 3

Snakk sammen om de viktige begrepene på side 8. Snakk sammen om bildene på sidene 8 til 12. Kjenner dere til noen land som er diktaturer i dag? Hvordan er det å leve i et slikt samfunn? Og hvordan er det å leve i et demokratisk samfunn?

12 DEN AMERIKANSKE

REVOLUSJONEN

indianer urfolk slave nybygger koloni kolonist skatter avgifter uavhengighetskrigen uavhengighetserklæringen grunnlov maktfordeling republikk valg stemmerett