KONGEMAKT

I dag har vi demokrati i Norge. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett når vi skal velge ledere i landet. Slik er det også i mange andre land i verden, men ikke i alle. I noen land er det diktatur. I disse landene er det bare én person, eller noen få personer, som bestemmer alt i samfunnet. Folket i disse landene får ikke fritt velge sine ledere.

Cirka 50 av verdens 195 land er diktaturer i dag.

Jeg har all makt i Danmark-Norge. Bare

Gud står over meg.

På 1700-tallet hadde nesten alle land i Europa en konge. En konge hadde veldig mye makt på den tiden. Noen av dem hadde eneveldig makt, det betyr at de bestemte alt i samfunnet.

Kong Fredrik den 3. var den første eneveldige kongen i DanmarkNorge. Han levde på 1600-tallet.

I noen land hadde også adelen en del makt. Adelen var en egen klasse eller stand i samfunnet. Mange adelige var rike mennesker som eide store gods og landområder. De adelige hadde også spesielle rettigheter og fordeler. Vi kaller dette privilegier. Privilegiene arvet man av foreldrene sine. Adelen trengte ikke å betale skatt, og det var et stort og viktig privilegium. Det var bønder og andre borgere som betalte skatt. Mange av de adelige var også kongens venner. Når kongen inviterte til fest, var det adelen han inviterte. Adelsmennene fi kk dessuten alle de høye stillingene i samfunnet.

Adelen hadde mange privilegier.

Bønder og andre vanlige folk fi kk ikke være med og bestemme noe i samfunnet på 1700-tallet.

Den største delen av befolkningen var vanlige arbeidsfolk, for eksempel bønder, tjenestefolk, tømrere og sjøfolk. På 1600- og 1700-tallet vokste det fram en ny klasse i samfunnet. Denne klassen blir kalt borgerskapet. Den bestod blant annet av storkjøpmenn, offi serer og folk med høyere utdanning som arbeidet som embetsmenn i staten. Verken arbeidsfolk eller folk i borgerskapet hadde politisk makt på 1700-tallet. De fi kk ikke være med og bestemme noe, men de måtte altså betale mye skatt. Slik var det i hele Europa.