NY GRUNNLOV – STARTEN PÅ DEMOKRATI

Representanter fra de 13 statene startet arbeidet med å lage en grunnlov for den nye staten. En grunnlov forteller hvordan et land skal bli styrt. Dette arbeidet var ferdig i 1787. Grunnloven bygde på uavhengighetserklæringen. Her er noen viktige punkter fra den amerikanske grunnloven:

• USA skulle være en republikk, ikke et monarki. Det betyr at USA ikke skulle ha en konge, men en president. • Det skulle være valg. Da skulle folket i USA velge presidenten og andre som skulle styre landet. • Makten skulle bli delt i tre etter maktfordelingsprinsippet: en lovgivende makt (Kongressen), en utøvende makt (presidenten) og en dømmende makt (domstolene).

På slutten av 1700-tallet var USA mye mer demokratisk enn landene i Europa. I Europa bestemte fortsatt kongene alt eller nesten alt alene. Men ikke alle i USA var «frie og like». Bare hvite menn hadde stemmerett i valg. Kvinner fi kk ikke stemmerett i USA før i 1920, nesten 150 år etterpå. Indianere og slaver fi kk heller ikke stemmerett, og slavene fi kk heller ikke sin frihet.

• På begynnelsen av 1600-tallet bodde det nesten bare indianere i Nord-Amerika. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det fl ere og fl ere nybyggere til NordAmerika fra blant annet England, Skottland og Frankrike. De slo seg ned i NordAmerika for å få større frihet og for å skape seg et bedre liv. Det var mange konfl ikter mellom indianerne og nybyggerne, og nybyggerne tok fl ere og fl ere områder fra indianerne. Mange nybyggere kjøpte også slaver fra Afrika. Mange slaver jobbet på store bondegårder, og de fl este ble behandlet veldig dårlig.

• Det ble krig mellom Storbritannia og Frankrike om områder i Nord-Amerika. Storbritannia vant krigen og styrte etter dette 13 kolonier på østkysten av NordAmerika.

• I 1775 ble det krig mellom Storbritannia og de 13 koloniene. Innbyggerne i koloniene ville styre seg selv. Representanter for de 13 koloniene undertegnet

den amerikanske uavhengighetserklæringen den 4. juli året etter. Der stod det blant annet at alle mennesker hadde rett til frihet, og at hvis de som styrte, ikke gav innbyggerne frihet, kunne innbyggerne velge noen andre til å styre. 4. juli ble senere USAs nasjonaldag. Vi sier også at USA ble dannet da.

• Krigen sluttet i 1783. Da vant de 13 koloniene med hjelp fra Frankrike. Den franske kongen støttet koloniene fordi han ønsket at Storbritannia skulle miste koloniene. Generalen George Washington ble valgt til USAs første president. USA fi kk en grunnlov som sa hvem som skulle bestemme i den nye staten. En nasjonalforsamling (Kongressen) skulle lage lover og bestemme over statens penger. Presidenten skulle ha den utøvende makt, han skulle passe på at det som Kongressen bestemte, ble gjennomført. Domstolene skulle dømme. Folket skulle velge presidenten og representantene i Kongressen i valg. Men bare rike, hvite menn fi kk stemmerett. Fattige menn, kvinner, indianere og slaver fi kk ikke stemmerett. Likevel var USA et mye mer demokratisk land enn land i Europa på slutten av 1700-tallet.

1 2 3 4

Snakk sammen om bildene på sidene 14 til 24. Snakk sammen om de viktige begrepene på side 14. Snakk sammen og svar på spørsmålene på side 15. Den amerikanske uavhengighetserklæringen sa at alle mennesker var født like og hadde rett til frihet og til å søke lykke. Men fattige menn, kvinner og indianere fi kk ikke stemmerett. Slaver fi kk verken frihet eller stemmerett. Hvorfor ikke, tror dere? Diskuter.