Del 2, Systemtenkning, er skrevet på bakgrunn av det overordnede kravet om å se ingeniørutdanningen i en helhetlig sammenheng. Systemtenkning er her presen‑ tert som en metode for å se på virkninger av teknologi på samfunnet generelt, og på en dynamisk måte. Del 3, Teknologi og etikk, inneholder noe om etikk gene‑ relt, men legger spesielt vekt på forholdet mellom teknologi og etikk. Dette er et tema som er lite beskrevet i litteraturen, men som likevel er svært viktig for tekno‑ loger. Del 4, Vitenskapelig metode og teori, gir en kort innføring i emnet grunnleggende vitenskapsteori, som ingeniør‑ studenter skal ha kunnskap om. Tom V. Nilsen er førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA). Han er utdannet innenfor marine konstruksjoner ved NTH (nåværende NTNU), og har hovedfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo.
ISBN 978-82-450-2173-8
,!7II2E5-acbhdi!
GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN
Del 1, Teknologi- og vitenskapshistorie, starter ca. 1650 og går fram til i dag. Dette er et naturlig sted å starte historisk på grunn av René Descartes og Francis Bacon, som på mange måter er den moderne tids fedre. Det blir også tatt et blikk tilbake til antikken.
Tom Viggo Nilsen
Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 er skrevet for å dekke noe av pensum innenfor ingeniørutdanningen i tema som ikke ligger i de tradisjonelle ingeniørfagene, men i det man ofte kaller området teknologi og samfunn. Boka inneholder følgende tema, i 4 deler:
Tom Viggo Nilsen
GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN
O J
S R
Grunnbok for ingeniørutdanningen 1
G I L
N
E V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 1
2017-05-30 13:54:54
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 2
2017-05-30 13:54:56
Tom Viggo Nilsen
N
O J
Grunnbok for S R ingeniørutdanningen E 1
G I L
V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 3
2017-05-30 13:54:56
N
O J
S R
G I L
E V
E D
Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
N E
ISBN: 978-82-450-2173-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
E K IK
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Per Henning / NTNU Layout og sats: Vision Plus
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 4
2017-05-30 13:54:56
Innledning
N
O J
S R
Etter flere års undervisning på ingeniørnivå i tema som ofte faller inn under overskriften teknologi og samfunn, er det naturlig å samle noen tråder i en lærebok for ingeniørstudenter. Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 inneholder tema som for det første er viktig for å forstå hvor teknologi og vitenskap kommer fra, og hvordan disse har utviklet seg opp gjennom historien, og for det andre et tema der teknologi blir vurdert ut ifra de konsekvenser teknologi kan ha på menneskeskapt kultur og natur, dvs. etikken. Systemtenkning, som et tredje tema, er nødvendig for å kunne forstå sammenhenger, her sammenhenger mellom teknologi og andre samfunnsområder som teknologien har innvirkning på. For det fjerde er det viktig for teknologistudenter å ha kjennskap til vitenskapsteori. Hoveddelen i boka er teknologi- og vitenskapshistorie. I denne delen blir grunnlaget for de andre delene, systemtenkning, etikk og vitenskapsteori, lagt. En teknologi- og vitenskapshistorie kan gjøres svært omfattende og detaljert, og den kan gjøres verdensomspennende. Selv om det noen plasser er en detaljert beskrivelse, som kvantefysikken, har jeg konsentrert meg om hovedtrekk og store linjer, og med hovedvekt på teknologi og vitenskap i den vestlige kulturen. Det er hevet over enhver tvil at teknologi og vitenskap har en lang utviklingshistorie nær sagt hvor en vender blikket i verden. Det er nok å nevne Kina, Induskulturen, Egypt og den arabiske/persiske kulturen. Grunnen til at fokuset her er på den vestlige kulturen (Europa og Nord-Amerika), er selvfølgelig at det er denne kulturen som, i all vesentlig grad, har vært bestemmende for dagens industri og vitenskap på godt og vondt. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at det som presenteres her, starter rundt år 1650, og med et tilbakeblikk på antikken. Grunnen er at fokuset her er på å gi teknologistudenter en bakgrunn for dagens sitasjon innenfor teknologi/industri og vitenskap, og ikke teknologi- og vitenskapshistorie som selvstendig disiplin. Et tilbakeblikk til antikken er nødvendig, kanskje ikke for teknologiens skyld, men på grunn av antikkens grunnleggende ideer innenfor filosofi og matematikk. Men hvorfor starte ved 1650? I 1648 kom René Descartes hovedverk ut, som beskrev grunnlaget for en deduktiv tenkning (fra det generelle til det enkle). Descartes er den moderne filosofiens far. Omtrent samtidig lanserer Francis Bacon sine teorier
G I L
E V
E D
E K IK
N E
5
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 5
2017-05-30 13:54:56
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
om en induktiv vitenskapsteori (fra enkeltforsøk til generelle lover). Bacons teorier legger grunnlag for empirismen, som blir svært viktig for vitenskapelig og teknologisk utvikling. Både Descartes og Bacons filosofi er bærebjelker i utviklingen i moderne tid. Så kan man sikkert diskutere lenge om hvem som var viktigst, de to som er nevnt, Newton, Maxwell eller Einstein, eller hvilken oppfinnelse som er historiens viktigste. Man blir aldri enig. Det som er helt sikkert, er at det er noen skjellsettende milepeler. Dette er overgangen fra det geosentriske verdensbildet til det heliosentriske, Newtons fysikk, Darwins arbeider, kvantefysikk, atomenergi og den digitale utviklingen som startet etter andre verdenskrig. Systemtenkning er et viktig tema. Ikke fordi det primært er viktig å systematisere, som kjemiens periodiske system, eller botanikkens klassifiseringssystem, og heller ikke for å lage en logistikk innenfor produksjon. Nei, i denne delen av boka er systemtenkning viktig for å kunne se sammenhengen mellom teknologi og andre samfunnsområder som miljø, etikk, økonomi og innovasjon, samfunnsgeografi, juss osv. Samtidig er det viktig å si at en systemtenkning må ta opp i seg nødvendigheten av kaoslignende tilstander som gir potensial for diskusjon og utvikling. Vi snakker om dynamiske prosesser som likevel kan sees i en systematisk sammenheng. Systemtenkning, tenkt på denne måten, har sin opprinnelse hundre år tilbake i tid, og i kvantefysikken, i forsøket på å forstå universets minste bestanddeler. Det ble umulig å forstå hva som foregår inne i et atom, uten å se på sammenhenger mellom partikler. Teknologi og etikk er lite beskrevet i litteraturen. Det er litt vanskelig å si hvorfor. Er det fordi teknologi knyttes nært opp til materialisme, og dermed er lite interessant for filosofer, eller fordi teknologi har en vanskelig dualisme innebygd i seg? Denne dualismen handler på den ene siden om forholdet mellom teknologi og mennesker (antroposentrisk etikk), og på den annen side om forholdet mellom teknologi og miljø (ikke-antroposentrisk etikk, bioetikk eller økoetikk). Selv om noen filosofer mener at antroposentrisk etikk kan utvides til å omfatte også det ikke-menneskelige, ser det ut som etikk i vår tid må tenkes på en annen måte enn den tradisjonelle etikken. Det er først de siste femti– seksti årene at etikken har forsøkt å heve blikket utover den tradisjonelle antroposentriske etikken. I etikkdelen av boka har Hans Jonas fått plass fordi han vektlegger nødvendigheten av å se på alle virkninger av våre handlinger, også virkninger på miljøet. Som nevnt over er vitenskapsteori grunnleggende for utviklingen i moderne tid. Både den induktive og den deduktive metoden, med utvidelsen til den hypotetisk-deduktive metoden, er avgjørende, og lever side om side i denne utviklingen. For å forstå utviklingen i moderne tid, og dermed forstå hvor vi kommer fra når det gjelder teknologi og vitenskap, er kunnskap om dette viktig. I tillegg er disse metodene grunnlaget for de metodene vi bruker i dag. Men det finnes
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
6
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 6
2017-05-30 13:54:56
I N N LE D N I N G
skjær i sjøen, det er problemer med de tradisjonelle metodene, og nye kommer til. Noen vitenskapsteoretikere hevder at vitenskap og forskning er en anarkistisk virksomhet som begrenses av metodikk. Når vi snakker om vitenskapsteori, kommer vi ikke utenom begrepet paradigmer. Et paradigme er et felles idegrunnlag, og innenfor et paradigme drives det normalforskning. Mesteparten av forskningen er normalforskning, og det er ikke noe stygt å si om dette. Opp gjennom historien har vi hatt noen grunnleggende paradigmeskifter, som skiftet av verdensbildet (fra geosentrisk til heliosentrisk), Newtons mekanikk og kvantefysikken. Av og til erstatter et nytt paradigme det gamle, som skifte av verdensbilde, eller et nytt kan innlemme det gamle, som kvantefysikken gjorde med Newtons fysikk. Boka er tenkt å dekke et minimum av pensum innenfor de fire temaene den består av, men også som en appetittvekker for dem som interesserer seg for teknologi, teknologiutvikling og virkninger av teknologi.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
7
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 7
2017-05-30 13:54:56
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 8
2017-05-30 13:54:56
Innhold 1. 1.1 1.2
1.3 1.4
1.5 1.6 1.7
1.9
1.10
O J
S R
Teknologihistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
E V
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Hva skjedde rundt 1600–1650? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1.2.1 Francis Bacon (1561–1626) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1.2.2 Rene Descartes (1596–1650). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Mekanistisk naturoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Antikkens teknologi og vitenskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Atomer, vekt og bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Aristoteles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Sammenligning mellom det mekanistiske og Aristoteles’ natursyn . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Hva fantes av teknologi før 1650? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Teknologi og teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 1.7.1 Forutsetninger for teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 1.7.2 Utvikling, kontinuitet og utvelgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Mangfold og nødvendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Kontinuitet og diskontinuitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Utvelgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Teknologideterminisme og samfunnsendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Teknologisk utvikling i moderne tid (etter 1650) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 1.8.1 Hovedtrekk i vitenskapsfilosofien etter 1700 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 1.8.2 Samfunnsutvikling fra 1700 til vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 1.8.3 Den industrielle revolusjonen (1750–1880) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Det nye virkelighetsbildet. Fra Newton til kvantefysikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Utforskningen av kosmos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Utforskningen av atomet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Den teknologiske utviklingen etter 1900 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 1.10.1 Industriutvikling og automatisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 1.10.2 Informasjonsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 1.10.3 Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Sykkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Fly. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Jernbane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
E K IK 1.8
N
G I L
E D
N E
9
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 9
2017-05-30 13:54:56
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
1.11
Kjemi, matproduksjon og bioteknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.11.1 Kjemi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.11.2 Matproduksjon og bioteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.12 Krigs- og atomindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.13 Kritikk av den teknologiske utviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2.
O J
S R
System – en kort historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompleksitet, holisme og kaos. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nødvendigheten av systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
G I L
E V
E D
Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknologi og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Hvorfor hører disse sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.2 Er teknologien etisk nøytral? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.3 Etikk og determinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.4 Teknologi, handling, ansvar og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Antroposentrisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2 Deontologisk etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.3 Dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.3 Diskursetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Biosentrisk etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.1 Hans Jonas’ ansvarsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.2 Miljøetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Etisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Etiske teorier og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
E K IK 4.1
141 155 161 165 169 170
Teknologi og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
3.1 3.2
4.
N
Systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
2.1 2.2 2.3 2.4
3.
116 116 126 132 134 136
N E
177 180 180 185 187 188 190 190 192 195 198 199 199 204 208 211 213
Vitenskapelig metode og teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Vitenskapelige teorier og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Klassiske teorier for å trekke slutninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den deduktive metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den induktive metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den hypotetisk-deduktive metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
218 218 218 220 222
10
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 10
2017-05-30 13:54:56
I N N HO LD
4.1.2 Normalvitenskap og paradigmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.3 Karl Popper og falsifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Fra fakta til sannhet, via positivisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Feyerabend og anarkistisk vitenskapsteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Ingeniørstudenten og skriftlig arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.1 Hva er en rapport?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdsfortegnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Figur- og tabelliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Problemstilling/forskerspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Case/beskrivelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.2 Etterrettelighet og referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . APA 6th . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IEEE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
224 226 228 234 237 237 238 238 238 239 239 240 240 240 241 241 241 242 242 242 243 244 244
O J
S R
G I L
E D
E V
N
N E
Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247
E K IK
11
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 11
2017-05-30 13:54:56
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 12
2017-05-30 13:54:56
1 ON J S R
TeknologiE Vhistorie
G I L
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 13
2017-05-30 13:54:56
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 14
2017-05-30 13:54:56
1.1
N
O J
S R
Innledning
E V
Teknologi og vitenskap er i vår tid nært tilknyttet hverandre. Men det er ikke slik at teknologien er vitenskapens tjener. De to er mer som et søskenpar eller et ekteskap å regne, der begge er avhengig av hverandre. Det har ikke alltid vært slik. Teknologi har oppstått (og forsvunnet) uten at det vi i dag kaller vitenskap, har vært grunnlaget. To andre områder eller fagfelt har også betydning for den teknologiske utviklingen: filosofien og samfunnsutviklingen. I tidligere tider finner vi flere eksempler på at vitenskapsmenn også var politikere og filosofer. Som vi skal se eksempler på, er vitenskap og filosofi ofte nært knytet til hverandre. Filosofer har opp gjennom historien vært viktige for teknologiutviklingen og for den vitenskapelige utviklingen, fordi samfunnet, eller de som styrer, trenger et etisk grunnlag for den samfunnsutviklingen, og dermed den teknologiske utviklingen, de kjemper for. Eksempler på dette er vårt forhold til, eller forbruk av, natur, eller det prinsippet at noen kan tjene seg rike på bekostning av andre. Filosofer har ofte gitt moralsk ryggdekning. Når det gjelder teknologi og samfunnsutvikling, er det ikke alltid enighet om hvorvidt det er samfunnets behov som er motoren for den teknologiske utviklingen, eller om det er teknologien som driver utviklingen av samfunnet. Mange har en oppfatning om at teknologien i vår tid driver seg selv, at det ikke er mulig å stanse den teknologiske utviklingen (dette kalles teknologideterminisme). Det vi sikkert kan slå fast, er at teknologi kan være samfunnsendrende, den har dette potensialet i seg. Dette er det viktig å ha i bakhodet, særlig for teknologistudenter og teknologer. Kritikk av den teknologiske utviklingen er ikke tema her, men det må nevnes at det særlig fra 1900 og utover har vært mange kritiske røster til den teknologiske utviklingen. Kritikk av teknologiutvikling tar ofte form som en mer generell sivilisasjonskritikk, i praksis en kritikk av utviklingen i vår vestlige kultur. Denne kritikken kan deles i tre. For det første er det filosofer som kritiserer den teknologiske utviklingen fra et religiøst-etisk ståsted, for eksempel franskmannen Jacques Ellul. Han ser en dyp konflikt mellom den menneskelige frihet og den makten teknologien har. Hans syn på frihet er teologisk begrunnet, uten at vi skal nærmere inn på dette
G I L
E D
E K IK
N E
15
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 15
2017-05-30 13:54:56
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
her. Ifølge Ellul har mennesket satt seg i en tvangssituasjon, de er blitt slaver av teknologien, og avviser at det er noe som heter «god» teknikk. For det andre er det filosofer som fremmer en teknologikritikk fra et humanistisk ståsted. Disse, som amerikaneren Lewis Mumford, mener det finnes en teknologi som er god for menneskene, men det er «storteknologien» som er ødeleggende, megamaskinene. Mumfords er en humanistisk kritiker av en «dårlig» teknologi som fanger menneskene. Dersom han hadde levd i dag, ville han ganske sikkert betraktet de sosiale mediene som «dårlig» teknologi. Ellul ser på Mumford som utopist, Ellul liker ikke utopier, mens Mumford ser på Ellul som en fatalist. For det tredje har vi en gruppe som kritiserer den teknologiske utviklingen fra en miljømessig synsvinkel. Dette er en stor gruppe som favner alt fra miljøengasjerte politikere til personer innenfor den dypøkologiske bevegelse, som Arne Næss. Felles for deres teknologikritikk er at teknologi ikke er tilpasset den levende naturen rundt oss. De aller fleste i denne gruppen tror på en «grønn» teknologi, dvs. en teknologi som i størst mulig grad tar hensyn til at alt levende har sine egeninteresser, sine egne utviklingspotensialer som vi mennesker må ta hensyn til. I det følgende skal vi legge vekt på den teknologiske utviklingen som skjer fra renessansen (ca. 1600 og utover). Men før vi kommer dit, må vi se på den filosofiske og vitenskapelige utviklingen som skjedde rundt 1600–1650 for å se på grunnlaget for den moderne tids vitenskap og teknologi (bl.a. terminologi), vi må se litt på hva bruddet med fortiden gikk ut på, og vi skal se litt på hvilken teknologi menneskene hadde til rådighet før 1600.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK 1.2
N E
Hva skjedde rundt 1600–1650?
Før denne tiden, i middelalderen, hadde man et strengt regime som hadde sterke meninger om hva man kunne ha viten om. Religionen var dominerende i folks liv, og filosofien ble betraktet som en del av religionen. Dette regimet eller likevekten mellom tro og viten var i stor grad Thomas Aquinas’ verk. Oppfatningen av naturen var i middelalderen dominert av Aristoteles’ naturoppfatning (mer om denne #seinere#). I tidsrommet 1300–1600 fikk vi en oppsplitting av teologien i teologi og filosofi. I tidsrommet 1600–1700 ble vitenskapen skilt fra filosofien, slik at etter 1600–1700 ble filosofi og vitenskap betegnet som selvstendige fagfelt for etablering av kunnskap. Dette er ikke stedet for å se inngående på hva som førte til at middelalderen gikk i oppløsning og renessansen entrer den historiske banen. Renessanse betyr gjenfødelse – en gjenfødelse av oldtidens tanker. En hovedgrunn er et nytt syn på
16
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 16
2017-05-30 13:54:56
T E K N O LO G I HI S T O R I E
mennesket – humanismen. Ifølge Thomas Aquinas er menneskeheten påført fire sår som følge av våre første forfedres synder: svakhet, uvitenhet, ondskap og lystenhet. Med humanismen kommer et nytt syn på mennesket: stolthet og glede over menneskets muligheter, pågangsmot og optimisme overfor livet på jorda. Men dette er ikke nye tanker om mennesket, dette er tanker som rådet grunnen i Athens storhetstid (200–300 f.Kr.), derfor renessanse. Før vi går til årsakene til renessansen, må utviklingen innen astronomien nevnes. Med Paradigme: et felles vitenskapelig Copernicus kom overgangen fra det geosengrunnlag som i en periode er grunntriske verdensbildet (jorda er sentrum i unilaget for forskning, og som gir det verset) til det heliosentriske verdensbildet teoretiske grunnlaget for beregnin(sola står i sentrum). Dette kalles gjerne den ger og metoder. kopernikanske vending. Denne vendingen kalles et paradigmeskifte. Denne omveltningen hadde størst innvirkning på det intellektuelle planet, og fører til bruddet med naturoppfatningen til Aristoteles. Grunnen til at det kom, var at det geosentriske verdensbildet ikke stemte overens med de observasjonene som ble gjort. Hva er årsakene til renessansen? I seinmiddelalderen økte handelen i og rundt Middelhavet, og nye kapitalistiske økonomier uttrykte krav og tiltro til enkeltmenneskers kreativitet og pågangsmot. I dette opprørte vannet dukket det opp (selvfølgelig ikke fra intet) tre viktige tekniske oppfinnelser: kruttet, kompasset og boktrykkerkunsten. Disse oppfinnelsene er teknologiske kvantesprang og er mer et resultat av behov i samfunnet enn av en vitenskapelig utvikling. Tre viktige oppfinnelser:
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Kruttet. Det ble mulig å danne hærer med tyngre våpen, som gjorde slutt på riddervesenet. Store nasjonalstater med en sterk kongemakt ble dannet. Disse utfordret kirkens stilling og brøt kirkens makt. ▶ Boktrykkerkunsten. Denne oppfinnelsen bidro også til å bryte kirkens makt fordi kirken ikke lenger hadde kontroll over informasjonsstrømmen i samfunnet. Trykking av bøker førte til en større utveksling og diskusjon av politikk, religion, filosofi og vitenskap. Samtidig førte tyrkernes erobring av Konstantinopel (Istanbul) at greske lærde flyktet vestover med sine manuskripter. Disse ble trykt og spredt blant humanister. ▶ Kompasset. Denne oppfinnelsen gjorde det mulig å foreta lengre og tryggere sjøreiser. ▶
Dette var tre vesentlige årsaker til renessansen, og til de samfunnsmessige og økonomiske forandringene som førte til nyorienteringer i filosofi og vitenskap.
17
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 17
2017-05-30 13:54:56
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
1. Tekniske forbedringer, tryggere reiseruter og sikrere samfunnsforhold fører til at det utvikler seg håndverks- og industrisentra. Disse blir også intellektuelle sentra. 2. Kompass og krutt fører til en enorm europeisk ekspansjon. De første egentlige forskningsinstitusjoner dukker opp i Spania og Portugal innenfor navigasjon og oseanografi. 3. Livet i de nye samfunnene med sin velstandsøkning fører til en større opptatthet av livet her på jorda, og interessen for natur og mennesket øker.
N
O J
1.2.1
Francis Bacon (1561–1626)
S R
E V
Gjennom hele oldtiden og middelalderen kan det sies at vitenskapens hovedinteresse var kunnskap for kunnskapens egen skyld. Den praktiske anvendelsen var det så som så med. Bacon var den som klarest målbar et annet syn. Ifølge Bacon er vitenskapens mål å gi mennesket makt over naturen. Kunnskap er derInduktiv: Fra det enkle (ene) til det for ingen teoretisk sak, men den skal danne generelle grunnlag for teknologiske nyvinninger. Slagordet «kunnskap er makt» stammer fra Bacon. Bacon er opphavsmann til det som betegnes som den pragmatiske erkjennelsesteori. Kjernen i denne teorien ligger i at det eneste sikre tegn på hva man vet, ligger i hva man kan. Kunnskap har bare sin verdi og gyldighet i praksis, eller det sanne er det som virker i praksis. Det viktigste i denne sammenheng er kunnskap om årsaker. Denne kunnskapen kan i neste omgang gi oss en regel for å framkalle en virkning. Den metoden Bacon bruker, er induktiv, det er en eksperimentell metode. Et eksempel på dette er tilstandsligningen for gasser (forholdet mellom trykk, temperatur og volum). Denne ble til ved hjelp av mange enkeltforsøk, utført av mange forskere, før man kom fram til en endelig sammenheng. Å oppnå sikker kunnskap er Bacons hovedanliggende. Grunnen til at menneskene har problemer på dette feltet, skyldes ikke en begrenset erkjennelsesevne, men menneskelige fordommer. Figur 1.1 Francis Bacon
G I L
E D
E K IK
N E
18
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 18
2017-05-30 13:54:56
T E K N O LO G I HI S T O R I E
Han nevner fire grunner (idoler) til at menneskelige fordommer hemmer den frie vitenskapelige forskning: 1. Tilbøyelighet til å tolke naturen etter menneskelig mønster (antropologisk tolkning). Idola tribus – stammens idoler 2. Idola specus – hulens fordommer. Individuelle særegenheter og tilbøyeligheter 3. Idola fori – torgets fordommer. Fordommer basert på språkets makt over tanken 4. Idola theatri – teaterets fordommer. Skyldes vår svakhet for autoriteter og herskende tradisjoner
N
O J
1.2.2
Rene Descartes (1596–1650)
G I L
S R
E V
Descartes regnes som grunnleggeren av den moderne filosofi. Han levde i en urolig tid i Europa (tredveårskrigen 1618–1648), og deltok i mange år som soldat. Han var først og fremst opptatt av hvordan vi skal finne et sikkert grunnlag for vår erkjennelse og tenkning, ikke minst for vår erkjennelse av den ytre verden. Hans mål var å finne en pålitelig metode som han kunne bruke til å danne seg et omfattende og sammenhengende system av viten om mennesket og verden. Den metoden han fant, kalles den metodiske tvil, og han setter opp 4 metoderegler:
E D
E K IK
N E
1. Aldri å godta noe som sant med mindre det framtrer så klart og tydelig at det ikke er mulig å tvile på det. 2. Dele opp hvert problem i så mange Figur 1.2 Rene Descartes deler som mulig, og som det er nødvendig for å løse det. Lede tankene i følgende orden: begynne med det enkleste og mest lettfattelige, for litt etter litt å komme fram til det mest sammensatte. 3. Finne fullstendige oversikter som er så allmenne at man kan være sikker på at ikke noe er utelatt.
19
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 19
2017-05-30 13:54:57
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Figuren viser grafisk Descartes-metode.
se
Analy Enkle, innlysende sannheter
Syntes e
Figur 1.3 Descartes-metode
G I L
Sammensatt, uoversiktlig problem
N
O J
S R
Sammensatt, men oversiktlig. Ikke lenger et problem
E V
Det er hele tiden en kritisk prøving av sine egne sanseerfaringer og sin egen erkjennelse. Descartes mener å kunne tvile på alt, unntatt at han tviler. Det «slagordet» som står igjen etter Descartes, er: jeg tenker, altså er jeg (cogito, ergo sum). Det er hele tiden spørsmål om metode, og han legger ikke skjul på at det er den matematiske metode som er forbildet. Den grunnleggende tvil og det faktum at mennesket har en bevissthet, en tenkeevne, er grunnprinsippet for all filosofi, mener Descartes. Han benekter at dyr kan tenke, og mener at det er bare mennesket som har en dualistisk natur, dvs. det består av sjel og legeme. Dyr har ingen sjel. Descartes bruker en deduktiv metode. Hans grunnantagelse er menneskets tenkning, Deduktiv metode: Fra det generelle eller det mennesker tenker. Et annet eksemtil det enkelte. Baserer seg på noen pel på bruk av denne metoden er Euklids geogitte, sikre grunnantagelser metri, som ble utviklet for godt over to tusen år siden (brukt i svensk skole til helt opp til 1950-tallet). Hans grunnantagelser (aksiomer) er at den korteste avstanden mellom to punkter er en rett linje, og at en trekant har tre hjørner. Hvis dette ikke er sant, så faller hele matematikken i grus. I matematikken er det spesielt to ting Descartes er opphavsmann til:
E D
E K IK ▶ ▶
N E
Det kartesiske koordinatsystem Analytisk geometri. Forener algebra og geometri. Dette la grunnlaget for integral- og differensialregningen.
20
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 20
2017-05-30 13:54:57
T E K N O LO G I HI S T O R I E
y
O J
S R
(x, y)
E V x
G I L
Figur 1.4 Det kartesiske koordinatsystem
N
Bare mennesket har bevissthet, dvs. evnen til å tenke, og denne evnen eksisterer ved siden av stoffet, eller legemet. Legemets bevegelser forklares mekanisk. Dette gjelder både mennesker og dyr. Dette kalles en mekanistisk oppfatning. Både Descartes og andre representanter for mekanismen forsøker å forstå alt ved det legemlige (også sansning) rent mekanisk, og at alt ved et legeme dermed kan beskrives matematisk. Dette kalles også for et materialistisk grunnsyn, og førte til at alt i naturen ble sett på som en maskin, også menneskets kropp.
E D
E K IK 1.3
N E
Mekanistisk naturoppfatning
I store trekk er vår oppfatning av naturen også i dag mekanistisk. Denne naturoppfatningen, eller virkelighetsoppfatningen, om en vil, har ikke alltid rådet grunnen. Denne oppfatningen avløste den aristoteliske oppfatningen som var rådende til 1600-tallet, da Bacons og Descartes’ tanker fører til en forandring. Galileo og Newton mfl. utviklet dette videre. Aristoteles skal vi komme litt tilbake til. Enkelt sagt så søker en mekanistisk (eller en mekanisk) oppfatning å forklare fenomener Stoff: I den mekanistiske naturoppsom et system av deler som virker sammen fatning forklares stoff utelukkende mekanisk, dvs. at bevegelser og forandrinved at en fysisk ting har utstrekning ger er bestemt av ytre krefter. Denne naturog dermed masse, og hvis viktigste oppfatningen er nært knyttet til spørsmålet om egenskap er bevegelse. hva stoff er, og hvordan tingenes egenskaper avhenger av stoffet.
21
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 21
2017-05-30 13:54:57
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Virkeligheten består bare av stoff og bevegelse, de vil utgjøre hele virkeligheten. Den eneste årsaken til forandring fysikken har bruk for, er den årsaken som fører til forandring, dvs. en ytre kraft (støt eller tiltrekning som et legeme virker på et annet med). Hovedpunktene i en mekanistisk naturoppfatning kan summeres opp i 6 punkter:
N
O J
S R
1. De årsaker som virker i naturen er av mekanisk art. Det vil si de virker på hverandre slik delene i en mekanisme virker på hverandre. Årsaker til forandring blir i denne oppfatningen de kreftene som virker. Et eksempel på diskusjonen om årsaker er det tilfellet at vi skal suge vann fra et kar ved hjelp av en stempelpumpe. Når stempelet trekkes opp, fylles pumpa med vann. Hvorfor det? Før Blaise Pascals tid (1623–1662) var svaret på dette at naturen fyller dette tomrommet med vann fordi naturen avskyr det tomme rommet. Dette kalles en formålsårsak: Naturen ønsker å unngå tomrom. I stedet for denne forklaringen som hviler på hva naturen avskyr eller ikke avskyr, kom Pascal med det som kalles en bevirkende årsak: Trykket på vannflaten utenfor pumpa skyver vannet inn i pumpa. Det er trykkforskjellen som er årsaken. Denne årsaken kan gis en presis matematisk forklaring. Naturforskere gikk fra å være beskrivende til å lete etter årsaker til forandringer. 2. De egenskaper som finnes i naturen er de primære, dvs. egenskaper som er knyttet til stoffet. For det første er de primære egenskaper de som tilhører legemet i kraft av stoffet. Dette er egenskaper tingene ikke kan tenkes å eksistere uten. De egenskapene som tillegges av oss, er sekundære egenskaper. For det andre er de primære egenskapene utelukkende kvantitative. De er målbare. 3. All forandring er stedsbevegelse, dvs. at all forandring består i at partikler beveger seg fra et sted til et annet. En stedsbevegelse ligger til grunn for all forandring og bevegelse. Når for eksempel et blad gulner, er det en kjemisk reaksjon som finner sted, men dette er ikke noe annet enn at visse elementer inntar nye plasser og stillinger i forhold til hverandre. 4. Bevegelse og stoff eksisterer fullt virkelig. All virkelighet skyldes stoffet (massen), også formen. Den bevegelsen som finnes, skyldes stoffet. Det er stoffets natur å bevege seg eller være i ro. De legemer som beveger seg, forandres ikke, de bare forflytter seg. 5. Virkeligheten kan uttrykkes matematisk. Grunnlaget her er at den objektive virkeligheten er kvantiteter, eller målbare størrelser. 6. Stoffet er likt overalt, og lovene gjelder universelt. Med dette angrep de nye vitenskapsmennene den tidligere oppfatningen at himmellegemene måtte bestå av
G I L
E V
E D
E K IK
N E
22
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 22
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
et stoff som var helt forskjellig fra stoff på jorda. Dette angrepet førte i neste omgang til at Newton oppdaget bevegelseslovene med universell gyldighet. Før vi går videre med utviklingen innen teknologi og vitenskap, må vi vende blikket litt bakover og se på hva den nye utviklingen er et brudd med, og kort om hvilken teknologi som var utviklet før renessansen, eller ca. 1650.
1.4
O J
S R
Antikkens teknologi og vitenskap
N
E V
Overskriften er noe i drøyeste laget, fordi vitenskap og teknologi som vi kjenner det i dag, ikke fantes i antikken (500 f.Kr.–500 e.Kr.). Det er riktigere å snakke om teoretiske spekulasjoner og overlegninger i et forsøk på å oppnå en forståelse for naturens oppbygging og systemer. Våre forfedre på denne tiden brukte mekaniske hjelpemidler (det fantes noe teknologi), men en vitenskapelig forståelse og utvikling hadde de ikke.
Atomer, vekt og bevegelse
G I L
E D
Forsøket på å forstå virkeligheten som den er, og hvordan den er bygd opp, startet tidlig i den greske antikke filosofi. Denne delen av den antikke filosofi har fått betegnelsen den antikke materialisme med filosofer som Leukippos og Demokrit som ledende personer. Vi skal se at utviklingen i den antikke materialisme kommer fram til et atombegrep som nærmer seg begrepet i den moderne fysikk. Tanken om atomer som stoffers minste udelelige byggesteiner dukket opp i forbindelse med utformingen av begrepene stoff, væren og tilblivelse. Thales fra Milos (6. århundre f.Kr.) var den første som førsøkte å sette ord på slike tanker. Hans påstand er: «Vann ligger til grunn for alle ting.» Dersom vi analyserer denne påstanden filosofisk, uttrykker den 3 ideer.
E K IK
N E
For det første problemet om hvad der ligger til grunn for alle ting, for det andet kravet om, at dette spørgsmål besvares i overenstemmelse med fornuften, uden at man tager sin tilflukt til myter eller mysticisme, og for det tredje, det postulat, at det må være mulig at redusere alle ting til et princip. (Heisenberg, 1960, s. 44)
Thales påstand er det første uttrykk for at alle ting er dannet av samme grunnsubstans, som bare antok forskjellige former. Det var naturlig å tenke seg vann som en grunnsubstans, fordi vannet har så mange forskjellige former (is, snø, vann, damp, det danner skyer), og vannet er en betingelse for alt liv. Tanken om en grunnsubstans føres videre av Anaximander, som er Thales elev. Han følger ikke sin lærer, og mente at grunnsubstansen ikke var vann eller
23
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 23
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
noe annet kjent stoff. For Anaximander var grunnsubstansen uendelig, evig, uten alder og omfattet hele verden. Den primære substansen omdannes til alle de stoffer vi kjenner, den degenerer til de forskjellige former vi kjenner, noe som fører til endeløse stridigheter. Tilblivelsesprosessen betraktes som en slags forringelse av den uendelige væren. Den striden det snakkes om her, er motsetningen mellom kaldt og varmt, ild og vann, vått og tørt osv. Anaximander mente at alt er i evig bevegelse. Verdener oppstår og forsvinner fra evighet til evighet. Spørsmålet om den primære substans kan være noen av de kjente stoffene, eller om den må være noe helt annet, dukker opp igjen i den moderne fysikken – i atomfysikken. Spørsmålet i den moderne fysikken om at det skulle være mulig å redusere alle de forskjellige elementærpartiklene til en universell substans, som vi kan kalle energi eller masse, og der ingen av de forskjellige partiklene har noen forrang foran de andre, har paralleller til Anaximanders filosofi. Anaximander innførte kondenserings- og fortynningsprosesser som forklaring på forandringer av den fundamentale substansen til andre substanser. Et eksempel er vanndampens fortetting til skyer. En tredje filosof fra Milos er Anaximenes. Han mente at luft var grunnsubstansen. Med Heraklit fra Efesos (544–475 f.Kr.) fikk spørsmålet om hvordan ting blir til, igjen hovedplassen i forsøket på å forklare virkeligheten. Det er det som beveger seg, som er grunnsubstansen, ilden i hans tilfelle. Det fundamentale prinsippet er bevegelse og endring. Naturen og livet er en evig skiftning, og uttrykk som «alt flyter» og «man kan ikke to ganger gå ned i samme elv» stammer fra han. I tillegg mener Heraklit at alle forandringer skyldes, eller er avhengig av, motsetninger. Hans livsholdning var svært individualistisk og sterkt kritisk til autoriteter. Vanskeligheten hos Heraklit var det å kombinere tanken om et fundamentalprinsipp (det ene) med tanken om de uendelige mengder av forskjellige fenomener i virkeligheten. Dette er spenningen mellom det ene og de mange. Når verden består av en uendelig mengde forskjellige ting og begivenheter, må det innføres en viss orden. Orden betyr en erkjennelse av likhet, og denne ordenen betyr en slags enhet. Ut av dette kommer troen på at det eksisterer et fundamentalt prinsipp, men også vanskeligheten ved å utlede tingenes uendelige mangfold fra dette. Dersom vi erstatter Heraklits fundamentale prinsipp «ild» med ordet energi, ligger hans lære nær den moderne fysikk. Eller for å sitere Werner Heisenberg:
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Energien er faktisk den substans, som alle elementarpartikler, alle atomer, og derfor alle ting er lavet av, og energien er det som bevæger seg. Energien er en substans, ettersom dens samlede mængde er konstant, og elementarpartiklene kan faktisk dannes af denne substans, således som vi ved det fra talrige eksperimenter
24
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 24
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
med skabelse af elementarpatikler. Energien kan forvandle sig til bevegelse, til varme, til lys og til spænding. Energien kan siges at være den fundamentale årsag til alle forandringer i verden. (Heisenberg, 1960, s. 48)
N
O J
På denne tiden var det ikke snakk om å utføre vitenskapelige forsøk for å gi støtte til de forskjellige teoriene, men ren logisk tenkning ble en mulighet til å forsikre seg om riktigheten av teoriene. Parmenides, som bodde i Elea i Sør-Italia, innførte rent logiske argumenter i metafysikken. Sitatet «man kan ikke kjenne det som ikke er, det er umulig, heller ikke nevne det, fordi det som kan tenkes, er det samme som det som kan eksistere» stammer fra han. Empedokles (492–432 f.Kr.) fra Sicilia skiftet, for første gang i historien, fra monisme (det ene) til en slags pluralisme (mangfold). Han antok at virkeligheten hadde fire grunnelementer i stedet for én grunnsubstans. Disse var: jord, vann, luft og ild. Hans lære betyr at deler av gresk filosofi dreier seg mer i materialistisk1 retning. Han var opptatt av spørsmålene: Hvordan ble verden slik den er? Og hvordan fikk jorda de skapningene som bebor den? For første gang uttrykkes tanken om at uendelig mange ting og begivenheter kan forklares ved blandingen og adskillelsen av noen få forskjellige substanser. Denne pluralismen gjør det mulig å skape en viss orden. Empedokles var muligens den første med en gjennomtenkt evolusjonslære. Det neste skrittet mot atombegrepet ble tatt av Anaxagoras (499–428 f.Kr.), som levde i Aten. Han tenkte seg at alle ting er satt sammen av små «frø», som det finnes et uendelig mangfold av. Frøene blandes og skilles, og på den måten oppstår alle forandringer. Hans lære gjør det mulig å tenke blanding geometrisk. Han antar at alt inneholder alle slags frø, men i forskjellige blandinger og forhold. Han sier: «Alt er inneholdt i alt, heller ikke kan noe eksistere for seg, men alt har del i alt». Fra Anaxagoras’ filosofi er det bare et lite skritt til atombegrepet. Det ble tatt av Leukippos (levde på 400-tallet f.Kr.) og Demokrit (460–380 f.Kr.). Atomet er evig, det kan ikke ødelegges, og det har en endelig størrelse. Det tomme rommet mellom atomene gjør bevegelse mulig. Det var første gang i historien at man tenkte tanken om eksistensen av de minste partikler, elementærpartikler, som stoffets fundamentale byggesteiner. Parmenides hadde tidligere argumentert logisk mot det tomme rom. Nå ble det tomme rom en betingelse som muliggjorde atomenes forskjellige plasseringer og bevegelser.
S R
G I L
E V
E D
E K IK 1
N E
Materialisme: Metafysisk materialisme antar at alt i universet er stofflig (materielt) og at det åndelige bare er funksjoner eller produkter av materien. Alt som skjer, kan forklares ut fra materien og dens egenskaper, alle kvalitative forskjeller kan føres tilbake på kvantitative osv. (Alnes, 2013)
25
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 25
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Demokrits atomer hadde alle samme substans, men de hadde forskjellig størrelse og form. Han forestilte seg dem endelige i matematisk forstand, men ikke i fysisk. Atomene kunne bevege seg, innta forskjellige posisjoner i rommet, men de hadde ikke andre fysiske egenskaper. De hadde ikke farge, lukt eller smak. Pytagoreerne må også nevnes. De skaper en forbindelse mellom religion og matematikk. De var de første som oppdaget den skapende kraft i matematikken (mer om Pytagoreerne i avsnittet under om matematikk). I Demokrits filosofi er atomene evige og uforanderlige enheter som ikke kan omdannes til noe annet. Pytagoreerne og Platon er ikke enige. For dem er ikke elementærpartiklene evige, de kan forvandles. Moderne fysikk heller til dette siste standpunktet. Dersom to slike partikler beveger seg raskt, med stor kinetisk energi, og støter sammen, kan det dannes mange nye elementærpartikler av denne energien, og de opprinnelige partiklene vil forsvinne i sammenstøtet.
N
O J
S R
G I L
Matematikk
E V
Det er ikke plass til hele matematikkens historie her, og det har heller ingen hensikt. Hovedtrekkene i den matematiske utvikling er det imidlertid viktig å få med seg for å se helheten i den vitenskapelige og teknologiske utviklingen i den europeiske kulturen. Utviklingen av matematikken har vært global, og den har foregått i mange forskjellige kulturer. Vi skal konsentrere oss om den europeiske utviklingen, men med avstikkere til Kina og India. Før den greske kulturen, som på mange måter betraktes som vår sivilisasjons vugge, er det fire store kulturer som har innvirkning på antikken. Det er den kinesiske, Indus-sivilisasjonen (India), sivilisasjonen i Babylon (Irak) og den egyptiske. Mordet på den kvinnelige matematikeren Hypatia i 415 e.Kr. markerer på mange måter slutten på den klassiske sivilisasjonen, eller den hellenske eller den antikke kulturen. Romerriket gikk i oppløsning, store folkevandringer oppsto. Det var urolige tider, og utviklingen på mange områder stoppet opp i Europa, også innen matematikken. Det skulle gå mer enn 1000 år før middelalderen tok slutt og utviklingen innen teknologi og vitenskap igjen skjøt fart. Dette gjaldt også innenfor matematikken. Utviklingen fortsatte imidlertid utenfor Europa i dette tidsrommet. Den klassiske tiden i Hellas (500–338 f.Kr.) var i historisk sammenheng svært kort, men representerer en kulturell, filosofisk og matematisk blomstringstid. I denne perioden ble det utviklet en høyt utviklet matematisk vitenskap. Men gresk matematikk står på mange vis på skuldrene til andre kulturer, særlig den egyptiske og den babylonske. Greske matematikere og filosofer foretok mange reiser i det østlige Middelhavet.
E D
E K IK
N E
26
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 26
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
Menneskene har nok alltid hatt behov for å telle – på en eller annen måte. Tall har hatt en praktisk nytte, men det har alltid vært mye mystikk rundt tall. Regning var nødvendig i all handel, og geometri ga grunnlaget for fastsettelse av eiendommers størrelse, som igjen ga grunnlag for fastsettelse av skatt. Dette var tilfellet både i den egyptiske og den babylonske kulturen. Egypterne hadde et høyt utviklet system for både regning og geometri. De utførte både addisjon, multiplikasjon og divisjon. Aristoteles hadde denne forklaringen på den matematiske utviklingen i Egypt: Der hadde presteskapet den nødvendige fritiden til det. Et lite mysterium har alltid vært dette: Hvor lang er sidekanten på et kvadrat dersom det har samme areal som en sirkel? Dette munner ut i bestemmelsen av tallet π. Egypterne regnet ut π som 3,160. De brukte også sin kunnskap om geometri til å beregne areal og volum av bygninger, som pyramidene. Babylonerne hadde en mye mer avansert matematikk enn egypterne. Mange mener at årsaken er at Mesopotamia (området der Babylon lå) lå i en region med mye handel (figur 1.5), og med en avansert juridisk og finansiell infrastruktur.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Figur 1.5 Mesopotamia
27
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 27
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Babylonerne brukte et tallsystem med 60 som grunntall, i stedet for 10, som i vårt system.
N
O J
Figur 1.6 Tallene 1–13 i det babylonske tallsystemet
S R
De kjente til den pytagoreiske setningen lenge før den ble «oppdaget» av grekeren Pytagoras. Babylonerne hadde en ligningsteori, en geometri, en teori om rekker og summer, og de kunne interpolere. Tallet π regnet de ut som 3. Inderne hadde også et sekstitallssystem, en ligningsteori, og de kjente til den pytagoreiske setningen. De regnet ut verdien av π som 3,1416. Kineserne regnet verdien av π som 3,14159, mens araberne regnet den ut som 3,1415265358979325. Også i dag «konkurreres» det om hvem som kan regne ut flest desimaler på π, men nå er det datamaskiner som gjør jobben, og antall desimaler er oppe i noen hundre millioner. Matematikk var før den greske storhetstiden en virksomhet for en elite og presteskapet. Det spesielle med den matematiske utviklingen i Hellas i denne perioden var at den ble en del av den offentlige diskusjonen. På samme måte som det foregikk en filosofisk diskusjon i det offentlige rom, ble det også diskutert matematiske prinsipper og læresetninger. Matematikken ble «demokratisert», og den ble en del av dialektikken (diskusjonen). Verken egypterne eller babylonerne var opptatt av å utlede matematiske prinsipper og setninger strengt logisk fra noen faste udiskutable prinsipper (axiomer). Målet i den greske offentlige diskusjonen var å overbevise samtalepartnere om at en framsatt påstand var riktig. Det var viktig å bruke logiske argumenter for å nå slutninger som var gyldige. Man gikk fra selvinnlysende sannheter, via logiske slutninger til mer kompliserte sannheter. Vi har allerede nevnt den hypotetisk-deduktive metode, men grekerne brukte den samme metoden i sine resonnementer. Det vil føre altfor langt her å omtale alle greske matematikere som ga viktige bidrag til den matematiske utviklingen. Når noen blir trukket fram, er det viktig å huske at disse bygger sine teorier på mange andre. Den første greske matematikeren er Thales fra Miletos (Milet) (625–545 f.Kr.). Det påstås at han gjorde følgende oppdagelser:
G I L
E V
E D
E K IK ▶ ▶
N E
Han beviste at en sirkel blir halvert av sin diameter. I enhver likebeint trekant er vinklene ved grunnlinja like store.
28
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 28
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
▶ ▶
Når to rette linjer skjærer hverandre, er motstående vinkler like store. To trekanter er kongruente når en side og to vinkler er like store.
Av andre greske matematikere skal vi se på Pytagoras, Arkimedes og Euklid. Pytagoras (580–480 f.Kr.) levde på øya Samos. Han dannet en skole som fikk hans navn, pytagoreerne. Pytagoreernes historiker, Jamblikos, forteller at Pytagoras var elev av Thales, og seinere historikere har festet lit til dette. Matematikk var en del av pytagoreernes religion. Deres oppfatning var at når de ble kjent med harmonienes og tallenes mysterier, ville sjelen nærme seg det guddommelige. Etter deres mening har Gud ordnet universet etter tall. «Alt er tall» er et utsagn som stammer fra dem. Harmonien er guddommelig og består av tallforhold. Harmonilære i musikken var også en del av deres lære. Det er mange myter om Pytagoras, og det er usikkert om alt det som tillegges han, er utviklet av han. Det er usikkert om han har kjent til den pytagoreiske setningen, selv om den har fått navn etter han. Dersom han kjente til den, hadde han antagelig lært den av babylonerne. Musikk- og harmonilæren vet vi med sikkerhet at den stammer fra Pytagoras og hans elever. Arkimedes (287–212 f.Kr.) var svært opptatt av maskiner og mekanismer, dvs. en praktisk bruk av mekanikk. Historikere i samtiden var mest opptatt av hans krigsmaskiner og ikke hans matematikk. I hans bok «Om legemer som svømmer på en væske» gir han de fundamentale prinsipper for hydrostatikk og stabilitet av legemer på vann. Her gir han også prinsippet om oppdriften, som vi i dag først og fremst tenker på når Arkimedes blir nevnt: «oppdriften til et legeme er lik vekten av fortrengt vannmengde». Euklid (325–265 f.Kr.) bygde opp matematikken (geometrien) fra noen grunnleggende postulater. Han brukte den hypotetisk-deduktive metoden (også nevnt tidligere) som av Platon og Aristoteles ble formulert på følgende måte:
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Utgangspunktet er et system av grunnleggende første prinsipper, som er enkle og innlysende. Ut fra disse første prinsippene, utgangshypotesene, skal matematikerne ved logisk riktig deduksjon bevise nye utsagn, kalt setninger eller teoremer. Disse skal brukes i det videre arbeidet, der stadig mer kompliserte teoremer bevises ved logisk riktige slutninger. (Holme, 2001, s. 272)
Det er geometri som er Euklids tema, og dette er samlet i Euklids Elementer. Euklids Elementer består av 13 bøker, og er neppe skrevet av han alene. Boka har hatt stor betydning opp gjennom historien, og ble brukt som lærebok i geometri helt opp til vår tid. For historikere hadde boka en kjedelig konsekvens: Alle tidligere bøker om emnet ble umoderne og har gått tapt.
29
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 29
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
I den første boka presenteres grunnlaget for geometrien, og her finnes også de grunnleggende postulatene som alt annet er bygd på. 1. postulat: En rett linje kan trekkes fra et vilkårlig punkt til et annet vilkårlig punkt. 2. postulat: Hver rett linje kan forlenges i en eller begge retninger. 3. postulat: En sirkel kan beskrives om et gitt punkt, og med en gitt avstand fra senteret som radius.
N
O J
S R
E V
Det som kalles Euklids 5. postulat, paralellpostulatet, har gitt grobunn for mange matematiske diskusjoner. Det lyder: Gitt en rett linje, og et punkt utenfor denne rette linja. Da går det en, og bare en rett linje gjennom dette gitte punktet som ikke skjærer den rette linja. (Holme, 2001, s. 275) Det ble arbeidet mye i Euklids samtid for å forsøke å bevise at dette ikke var et postulat, dvs. at det ikke var innlysende, men uten hell. Nær opp til vår egen tid ble det forsøkt med et indirekte bevis, dvs. at man antar det motsatte. Man forsøkte å bevise at det finnes minst to linjer som skjærer den gitte, eller at det ikke finnes noen. Dette ga overraskende to alternativer til Euklids geometri: den hyperbolske geometrien og den elliptiske geometrien.
G I L
E D
N E
Aristoteles
Som nevnt i innledningen var det Aristoteles (384–322 f.Kr.) sitt natursyn som var rådende fra oldtiden og opp gjennom middelalderen. Det ble stående helt til renessansen, da det materialistiske natursynet overtok hegemoniet. Hva gikk dette ut på?
E K IK ▶
▶ ▶
▶ ▶
Virkeligheten består av ting (substanser). En ting er en naturlig gjenstand som har en naturlig enhet, en ting brukes om det som kan eksistere som en naturlig enhet, noe som kan eksistere i og for seg selv. Det kan også formuleres som det som eksisterer selvstendig og adskilt fra andre gjenstander. En ting består av form og stoff som til sammen utgjør tingens enhet. En ting eksisterer selvstendig i seg selv, i motsetning til en egenskap, for eksempel tingens farge. En egenskap kan ikke eksistere i seg selv, men må alltid eksistere i noe annet. En tings særpreg skyldes formen, formen er tingens virkelighet, tingens virkemåte. Når vi erkjenner hva en ting er, det tingens form vi forstår eller begriper. En tings stoff representerer tingens egenskaper, stoffets virkemiddel eller muligheter. Det kan være en farge, et materiale osv.
30
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 30
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
▶
Når to voksne mennesker ikke er like, men er to helt forskjellige individer, så ligger forskjellen i stoffet. Den mengden stoff som et menneske har, har det ikke felles med andre mennesker.
N
O J
Når Aristoteles skal forklare en forandring, benytter han seg også av begrepet mangel. Mangel kan beskrives som en utvikling som ikke er fullført. Når et menneske vokser, er det menneskets form som virkeliggjøres. Stoffet i mennesket gir mulighet til en slik vekst. Menneskets form foreligger som virkelighet først når individet hat utviklet seg fullt ut som menneske. Forandring blir dermed en virkeliggjøring av de muligheter som ligger i tingen – det er en omforming av stoff (mennesket har mulighet til å vokse). Når Aristoteles skal forklare hvordan forandringer skjer, spør han etter årsakene. Han skiller mellom 4 årsaker:
S R
G I L
E V
1. Den formale årsak. En forandring blir forklart ved at den kommer innenfra. Det er noe som ligger i stoffet som en mulighet. 2. Den bevirkende årsak. Dette er ytre forhold som påvirker forandringen (lys, luft etc.). 3. Den stofflige årsak 4. Formålsårsaken. Smelter ofte sammen med den formale årsaken
E D
N E
Viten er for Aristoteles kjennskap til årsakene til forandringer. I denne tradisjonen skal naturforskere finne ut hvordan ting skjer, og ikke hvorfor. Ved hjelp av årsakene mener Aristoteles å kunne analysere alle forandringer og bevegelser som skjer i verden.
E K IK 1. 2. 3. 4.
Stedsbevegelse. Det at en ting forandrer sted Kvalitativ bevegelse. En ting forandres med hensyn til egenskap. Kvantitativ bevegelse. En ting forandres med hensyn til størrelse. Tilblivelse og tilintetgjørelse. En ting begynner eller slutter å være til.
Av de fire bevegelsene er de tre første bevegelser også i vår språkbruk, mens den fjerde bevegelsen ikke er bevegelse i vår terminologi. Etter denne gjennomgangen er vi klar for å se på Aristoteles’ natursyn. Aristoteles ser på de viktigste forandringene som skjer med en organisme som en virkning og en utfoldelse av evner og muligheter som ligger i organismen selv, det som ligger i stoffet. Når han skal forklare bevegelse, tar han utgangspunkt i den tingen som forandrer eller beveger seg. Når en stein faller, vil Aristoteles forklare bevegelsen ut ifra steinens natur. Steinen har en naturlig tilbøyelighet til
31
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 31
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
å søke mot jordas sentrum. Mekanismen forstår forandringer som overføring av bevegelse og energi fra en ting til en annen, dvs. årsaker som ligger utenfor tingen som forandrer seg. Som et apropos til dette så er Næss’ dypøkologi i nær slekt med en aristotelisk tenkning. For Næss har all natur en iboende mulighet til utfoldelse eller selvrealisering. Disse evnene eller mulighetene er felles for alt levende, og for Næss har alt levende rett til utfoldelse. Aristoteles naturoppfatning hviler på tre grunnpilarer:
N
O J
S R
E V
1. De forskjellige forandringene som skjer i naturen, kan ikke reduseres til en grunntype, eller forklares på samme måte. Det som skjer med et eple når det går fra blomst til eplekart, når det vokser, når det modnes og blir rødt, når det faller ned, når det råtner og brytes ned til organisk stoff, er eksempler på forandring av forskjellig art. Særlig den første og den siste forandringen er helt forskjellig fra de andre. 2. Virkeligheten består av forskjellige slags ting, alle med hver sin karakteriskiste natur. Det er formen som er forskjellig. 3. Enhver forandring er virkeliggjøring av en mulighet. Generelt er trivsel avhengig av muligheten til å utfolde sin natur. Menneskets trivsel er betinget av en utvikling og utfoldelse av våre naturgitte evner.
G I L
E D
N E
Denne oppfatning av naturen, som Aristoteles ikke var alene om i sin tid, førte til et åpent blikk for mangfoldet i naturen, og en beundring for den rikdommen av arter som finnes der. For det andre førte denne beundringen til respekt for tingenes egenart.
E K IK 1.5
Sammenligning mellom det mekanistiske og Aristoteles’ natursyn
Kjernen i forskjellen mellom den aristoteliske og den mekanistiske naturoppfatningen ligger i synet på forandring og bevegelse. For Aristoteles er all forandring og bevegelse en virkeliggjøring av den muligheten som ligger i tingen, i tingens stoff, men for at forandringer skal skje, må tingen påvirkes av tingens form eller naturen. For han er stoffet minst viktig, all virkelighet må forklares med formen. Når bevegelse beskrives som en virkeliggjøring av en mulighet som ligger i tingen, får vi en rekke bevegelser og forandringer fordi tingene har forskjellig natur. Den mekanistiske naturoppfatningen går ut fra at all virkelighet består av stoff (masse). Det vi ser i verden, er stoff i bevegelse. Det er stoffets natur å være
32
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 32
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
tregt: å bevege seg eller være i ro. Descartes og de andre mekanistene hevder at bevegelse og forandring består i en forflytning fra et sted til et annet. Når mekanistene forklarer bevegelse ut ifra stoffet, som er likt overalt, får vi bare én type bevegelse – stedsbevegelse. Årsaken til bevegelse er ytre krefter eller tilførsel av energi. Den vesentligste forskjellen mellom de to naturoppfatningene er synet på stoff og form. Stoffet er for Aristoteles ikke noe annet enn tingens mulighet til forandring. Når et eple modner og går fra grønt til rødt, forandrer det seg (beveger seg) ifølge en mulighet som er en del av eplets natur. Når det har blitt så rødt det kan, stopper denne typen bevegelse, og en ny bevegelse starter – bevegelsen mot forråtnelse, som også ligger i eplet som en del av dets natur. Denne forklaringsmåten egner seg best på biologisk materiale, men Aristoteles bruker den også på ikke-levende ting. Mekanistene utelukker enhver henvisning til mulighet som forklaring av forandringer og bevegelser. For disse er all bevegelse virkelig et sted. Bevegelsen kan beskrives ved å si at legemet opptar forskjellige steder til forskjellige tider etter hverandre. Alle deler av bevegelsen eksisterer riktignok ikke samtidig, men den partikkelen som er i bevegelse, er fullstendig virkelig gjennom hele bevegelsen. Denne forklaringsmåten på bevegelse er vanskelig å gjennomføre for ting som er i vekst eller forandrer farge, men det mekanistiske programmet forsøker å redusere også slike fenomener til stedsbevegelse. I og med at alt har stedsbevegelse, kan bevegelsen også beskrives matematisk. Den eneste årsaken fysikken trenger, er den årsaken som fører til bevegelse. Den mekanistiske tankegangen hadde sitt opphav innenfor fysikk og astronomi, men ble etter hvert et ideal for andre vitenskaper som biologi, psykologi og sosiologi. Det mange vitenskapsmenn arbeidet mot, var en «matematisk verdensformel». Dersom vi på et tidspunkt kjente til alle tings plassering i universet og de krefter som virket på hver enkelt ting, så kunne man med en slik formel forutsi all framtid med fullkommen nøyaktighet. Den mekanistiske oppfatningen førte til at biologiske prosesser ble forklart mekanisk og alt levende ble små og store maskiner. Dette er også et resultat av Descartes’ dualistiske syn: Det er bare menneskene som har både legeme og sjel. Alt annet levende består av stoff. Det mekanistiske synet var det herskende helt til begynnelsen av 1900-tallet. Den hypotetisk-deduktive metode. Før vi ser på eldre teknologi, må vi nevne Framsetting av en hypotese med en vitenskapelig metode i tillegg til den induketterfølgende prøving tive og den deduktive. Den hypotetisk-deduktive metode framsetter en hypotese basert på
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
33
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 33
2017-05-30 13:54:58
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
gjetting, beregning eller intuisjon. Hypotesen blir deretter testet av observasjoner, eksperimenter og beregninger. Den danske atomfysikeren Niels Bohr er en typisk representant for denne metoden. Han var svært intuitiv, og var avhengig av en stor stab med matematikere og fysikere for å verifisere sine teorier.
1.6
Hva fantes av teknologi før 1650?
N
S R
O J
Det er allerede nevnt tre tekniske nyvinninger før denne tiden: kruttet, boktrykkerkunsten og kompasset. Kruttet ble oppfunnet så tidlig som på 1200-tallet, men da i fyrverkeri. På 1300-tallet ble kruttet brukt i skytevåpen. Den første bibelen ble trykket av Gutenberg i 1445 i Mainz. Det første skipskompasset ble oppfunnet i 1302, og var helt avgjørende for lange sjøreiser og utbredelsen av europeernes makt. Kompasset ble også utviklet av kineserne, men da i en enklere versjon som viste sørlig retning. Det finnes flere eksempler på oppfinnelser i eldre kulturer og i andre kulturer enn den europeiske som bare forsvant. Egypterne fant opp en dampdrevet innretning for å åpne de tunge tempeldørene, men de så ikke behovet for en videre utvikling. Den mekaniske klokken er et annet eksempel på teknologi som ble oppfunnet flere steder omtrent på samme tid. I østen stanset utviklingen av klokken, mens i Europa ble den tatt i bruk og videreutviklet. Grunnen til dette var klostrenes behov for faste bønnetider. Hjulet, derimot, fikk en praktisk nytte i alle kulturer. Hjulet dukket opp på den historiske arena ca. 3500 f.Kr. i vår kultur. Det skjedde i Mesopotamia (dagens Irak).
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Figur 1.7 Pont du Gard – en romersk akvedukt i nærheten av Nimes i Frankrike
34
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 34
2017-05-30 13:54:58
T E K N O LO G I HI S T O R I E
Teknologiutviklingen i oldtiden foregår på fire områder: innenfor krigføring, foredling av mat, transport av vann og bygging av store bygg. Innenfor krigføring har vi allerede nevnt kruttet, men her skjer det også en utvikling innenfor bruken av hest (sal og stigbøyle) og litt seinere innenfor bearbeiding av metaller (produksjon av rustninger og skytevåpen). Når det gjelder foredling av mat, tenker en først og fremst på kverner av forskjellig slag. Energien i vind og vann ble brukt i vindmøller og vannhjul for å drive møllesteiner. Vanntransport var viktig av to grunner: løfte og fordele vannet i vanningsanlegg for matproduksjon, og transport av vann over små og store avstander for direkte bruk av vannet. Bykulturene i Romerriket er et godt eksempel på behovet for transport og fordeling av vann. Figur 1.7 viser en romersk akvedukt i nærheten av Nîmes i Frankrike. Da er vi over på teknologi som utvikles i forbindelse med bygging av store bygg. Helt fra byggingen av Egypts pyramider til romernes akvedukter og de store klostre og kirkebygg har det skjedd en teknologisk utvikling i denne bransjen. Da snakker vi stort sett om løftemekanismer (vektstenger og taljer), men også bindemidler. Egypterne brukte «betong» som ennå i dag ikke er ferdig med å herde.
N
O J
S R
1.7
G I L
E V
E D
Teknologi og teknologiutvikling
Ordet teknikk kommer fra det greske ordet «techne», som betyr kunst. Ordene teknikk og teknologi kom ikke i vanlig bruk før rundt 1700. Fra første stund har teknologi vært en ekspansjon av menneskets nærvær i verden, og ofte (særlig i nyere tid) har teknologien en dobbeltsidig natur: Den har vært nyttig for mennesket, men samtidig en pest og en plage for våre omgivelser, naturen. Teknikk er ikke bare et middel, den åpner for nye muligheter og problemer. Men det er ikke så enkelt som å si at teknikk og teknologi er det samme som produksjonsteknologi, det er ikke alltid et likhetstegn mellom teknikk og effektiv produksjon. Teknologi er mye mer enn tilknytningen til produksjon. Historisk sett er mye teknologiutvikling knyttet til praktbygg og religiøse handlinger. Teknologi brukes til tre hovedformål:
E K IK ▶ ▶ ▶
N E
Symbolske formål. Templer, kirker, slott, utsmykning etc. Militære formål. Våpen, festninger, skip, fly etc. Produktive formål. Verktøy, transport, maskiner etc.
1.7.1
Forutsetninger for teknologiutvikling
Når vi snakker om teknologiutvikling, snakker vi både om oppfinnelse eller nyskapninger og om teknologiutvikling. I teknologihistorie tenker en først og
35
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 35
2017-05-30 13:54:59
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
fremst på forutsetningene for at nyskapninger ser dagens lys. Før vi snakker mer konkret om teknologiutvikling, må det nevnes at det opp gjennom tidene har vært (og er) en stor diskusjon om hvorfor denne utviklingen stort sett finner sted i den vestlige kultur. Som nevnt tidligere har det også dukket opp tekniske nyskapninger i andre kulturer enn den vestlige, men ofte har de forsvunnet eller ikke blitt videreutviklet av forskjellige grunner. Vi kommer inn på en historisk utvikling i den vestlige kulturen etter hvert, men vi må snakke litt om de asiatiske kulturene i tiden før den europeiske renessanse. Både den kinesiske og den indiske kulturen var høyt utviklet, også teknologisk. Begge kulturene var store sjøfartsnasjoner med stort handelssamkvem mellom mange kulturer før 1500-tallet med handelsruter langs Afrikas østkyst og i Det indiske hav. De hadde teknologi til å bygge store, havgående skip (400 fot). Til sammenligning hadde Vasco da Gama skip på 90 fot da han i 1498 seilte oppover Afrikas østkyst. Cirka 1530 kom det et omslag i den kinesiske kulturen som førte til en mer innadvendt kultur. De var truet av mongolske stammer, fullførte den kinesiske mur og hadde på mange måter nok med seg selv. En annen hovedgrunn til at disse store kulturene falt ut av teknologiutviklingen, var deres samfunnsstruktur. Denne var svært sentralstyrt. For eksempel var bygging og utvikling av store havgående skip styrt av de sentrale
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Figur 1.8 Skisse av Thomas Newcomens dampmaskin fra 1712
36
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 36
2017-05-30 13:54:59
T E K N O LO G I HI S T O R I E
lederne. I Europa var situasjonen helt annerledes. Her hadde vi et lappeteppe av fyrste- og kongedømmer, og siden nasjonalstater, som hele tiden lå i konflikt med hverandre. Denne konkurransen var en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen, også den teknologiske utviklingen, selvfølgelig. Vi skal ikke gå nærmere inn på grunnene til den europeiske kulturens fortreffelighet når det gjelder teknologiutvikling, bare konstatere at det er slik. Tidligere er det nevnt tre hovedgrunner til at det skjer en utvikling av teknologi. For det første har vi de intellektuelle og vitenskapelige faktorene, for det andre de sosiale og kulturelle faktorene som oppmuntrer eller knebler en åpen idemyldring i en kultur, og for det tredje de økonomiske og militære faktorene. De to første er i stor grad bakgrunnen for oppfinnelser og nyskapninger, mens den tredje gir grunnlag for utvikling og innovasjon. Dampmaskinen er en typisk oppfinnelse der en vitenskapelig utvikling var nødvendig for konstruksjonen av den. Kunnskap om hvordan gasser oppfører seg, dvs. forholdet mellom volum, trykk og temperatur, var helt nødvendig i denne sammenhengen. Denne lovmessige sammenhengen er en direkte følge av Bacons induktive eller empiriske metode. Mange forskere over hele Europa drev med forsøk på dette området, selv om det er Robert Boyle (p ∙ V = konstant når
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Figur 1.9 Newcomens dampmaskin for drenering av gruver
37
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 37
2017-05-30 13:55:00
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
temperaturen er konstant), Gay-Lussac ( V = konstant når trykket er konstant,
T
Daltons lov om partialtrykk (ptot = p1 + p2 ++) og Emile Clapeyon (den generelle tilstandsligningen) som er blitt stående i historiebøkene. Under er det vist en skisse av den første dampmaskinen, som ble bygd 1712. Når det gjelder de sosiale og kulturelle faktorene, så kan disse virke på to måter: enten som grunnlag for ideer som kommer fra enkeltpersoner eller grupper av mennesker, eller som et behov fra samfunnets side. Et eksempel på den første er salen og stigbøylen på en hest. Det er litt uklart når og hvor de dukket opp, men de dekket ikke et åpenbart behov i samfunnet. De var en oppfinners ide. Når de først var utviklet, fikk de stor betydning i kriger. Ryttere ble mer treffsikre, de holdt seg lettere på hesten, og salen og stigbøylen var en forutsetning for utvikling av rustninger og riddervesenet. Boktrykkerkunstens oppfinnelse er av en annen karakter enn stigbøylen. På 1300- og 1400-tallet steg behovet for bøker. Handel og produksjon økte, og mange lærte seg å lese og skrive. Mange hadde kunnskaper i å lese og skrive og hadde samtidig økonomisk evne til å skaffe seg bøker. Men håndskrevne bøker tok lang tid å produsere, og kvaliteten var ofte så som så. Boktrykkerkunsten er et godt eksempel på teknologiutvikling som dekker et behov i samfunnet. Det er en stor diskusjon om hva som er drivkreftene bak teknologiutvikling og den vitenskapelige utviklingen, men at det er flere drivkrefter og at det er et komplisert samspill mellom dem, er sikkert. Er det samfunnet, vitenskapen, økonomien eller er det teknologien selv? Et annet spørsmål er hvorfor en utvikling av teknologi tar den retningen den tar når oppfinnelsen er gjort. For å belyse dette kan vi igjen se på stigbøylen igjen. Den var tidlig oppfunnet i Asia, av steppefolkene der. De videreutviklet stigbøylen slik at ryttere skulle bli mer treffsikre med pil og bue til hest, det var et raskt og lett bueskytterkavaleri som var målet. Mye seinere kom stigbøylen til Europa og gjorde det mulig å sette en ridder med rustning til hest. Mange forskere hevder at stigbøylen var en svært viktig forutsetning for og nærmest en årsak til riddervesenet og føydalsamfunnet. Er dette riktig? Hvorfor var det ikke sosiale og kulturelle faktorer som skapte riddervesenet og at stigbøylen ble et kjærkomment redskap i utviklingen av det? Hvorfor utviklet ikke europeerne bueskytterteknikken fra hest i stedet for ridderne? Som vi kan ane, er det mange innganger til debatten om teknologiutviklingen, og mange forklaringer på at det har gått som det har gått. I det følgende skal vi se på tre forskjellige drivkrefter for teknologiutviklingen i vår kultur: utvikling og kontinuitet, nyskaping og innovasjon, og utvelgelse.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
38
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 38
2017-05-30 13:55:00
T E K N O LO G I HI S T O R I E
Noen forskere i dette feltet (som George Basalla) hevder at all teknologiutvikling er en videreutvikling (evolusjon) av eksisterende teknologi. Dette synet utelukker vitenskap som en drivkraft i teknologiutviklingen. De fleste mener at denne utviklingen er en kombinasjon av en evolusjon, rene nyskapninger (oppfinnelser) og en utvelgelse som skyldes tekniske og samfunnsmessige behov. Det er en flytende overgang mellom evolusjon og nyskapninger, mye på grunn av hvordan patentsystemer virker. Her skal vi reservere nyskapninger til den type teknologiutvikling som har sin bakgrunn i en vitenskapelig utvikling. Vi skal seinere komme tilbake til den konkrete utviklingen av teknologi. En viktig forutsetning for den teknologiske utviklingen er den intellektuelle og kulturelle utviklingen. Dette handler både om den menneskelige bevissthet, eller tenkemåte, og vårt forhold til natur og makt. Når det gjelder vår måte å tenke på, så er bruddet med den aristoteliske tenkemåte det viktigste som skjer i overgangen fra middelalderen til den moderne tid. Som vi har beskrevet over, skjer dette med Bacon og Descartes. I oldtiden og i middelalderen er vårt forhold til naturen beskrivende, det er snakk om systematisering og katalogisering, eller et forsøk på å få orden i et tilsynelatende kaos i naturens mylder av levende organismer. Ofte ga det seg utslag i en katalogisering og en rangering av livsformer. Med Descartes’ dualisme blir vårt forhold til naturen, også medregnet menneskets fysiske del, utvidet med spørsmålet hvordan og hvorfor. Denne vendingen er filosofenes fortjeneste og helt avgjørende for den teknologiske og vitenskapelige utviklingen som skulle komme. Siden, med Darwin, kom en ny viktig utvikling i vår erkjennelse av menneskets plass i naturen og vårt syn på oss selv i forhold til vårt opphav og vår utvikling. Vi skal komme tilbake til han. Den store konserverende kraft i middelalderen var den katolske kirken. Den ble utfordret allerede på 1100–1200-tallet da italienske kjøpmenn brakte med seg vårt nåværende tallsystem (titallssystemet) fra det muslimske Nord-Afrika til Europa. I Europa hadde man på den tiden det romerske tallsystemet, som vi i dag ennå finner igjen noen steder. Det romerske tallsystemet var et veldig innviklet tallsystem som det var vanskelig for menigmann å bruke. Det romerske tallsystemet var en del av kirkens kunnskapsmonopol blant annet sammen med den tekstkopieringen og bibeltolkningen som foregikk i klostre og kirker. Titallssystemet, som kommer fra India og arabiske land, er mye enklere å lære og å bruke. En liten kuriositet med dette systemet er størrelsen eller tallet null. Det fulgte ikke med på lasset til å begynne med, men dukket opp i Europa på 1400-tallet via den muslimske delen av Spania på den tiden. Selv om vi sier at Bacon er opphavet til slagordet «Kunnskap er makt», så var nok dette også tilfellet i middelalderen. Det nye tallsystemet ble et skritt i retning av brudd på det katolske makt- og kunnskapsmonopolet.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
39
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 39
2017-05-30 13:55:00
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Men det skulle komme mer. Med reformasjonen og Martin Luther fikk vi en deling av den europeiske, kristne kirke. Grunnene til reformasjonen er mange, men det er vanlig å tillegge en generell forvitring i den katolske kirke med udugelighet, avlatshandel og korrupsjon som en hovedgrunn til dette. Med reformasjonen fikk vi et større personlig ansvar for egne liv og et mer personlig forhold til religionen. Den kristne humanismen, som er et resultat av dette, ga den enkelte en større frihet, og «tankepolitiet» slapp mye av taket. Boktrykkerkunsten er nevnt tidligere som en epokegjørende oppfinnelse, og vi kan nevne den igjen her som en viktig årsak til at kirken mistet mye av sin makt. Med mangfoldiggjøring av religiøse tekster i en helt annen skala enn tidligere mistet kirken sitt fortolkningsmonopol, flere lærte seg å lese, og folk kunne i mye større grad gjøre seg opp sine egne meninger.
N
O J
S R
1.7.2
G I L
E V
Utvikling, kontinuitet og utvelgelse
Med utvikling og kontinuitet i forbindelse med teknologi menes her en tilpasning av teknologi til nye arbeidsoppgaver og en spesialisering av redskaper når yrker blir smalere. Dette betyr at hver ting eller redskap ikke er unik, men knyttet til noe som er lagd tidligere. Ofte blir en slik kontinuerlig utvikling av teknologi knyttet til teknologideterminisme, noe vi skal komme tilbake til seinere. Nyskapninger er sprang i utviklingen, og omtales i del 2. En utvikling eller evolusjon innenfor teknologi har sin parallell i plante- og dyreliv. Marx bruker samme forklaringsmodell for teknologiutviklingen som Darwin bruker på den biologiske utviklingen. Marx mener at forklaringsmodeller basert på evolusjon kan forklare utviklingen av tekniske hjelpemidler som midler som er støttende for det livet vi lever. Men det er forskjell på Darwins syn på evolusjon og Marx’. Darwin mener utviklingen er selvdrivende, og overført til teknologi fører dette til en determinisme. Marx’ holdning til dette er at teknologiutvikling er en prosess drevet av vilje, bevissthet, aktive mennesker og historiske hendelser. Utgangspunktet og en nødvendighet for en kontinuerlig utvikling, eller evolusjon, er et mangfold av ting. Sammenligningen med evolusjon i naturen er her helt klar: Mangfoldet i variasjoner innenfor en art er en viktig faktor for evolusjonen. Under sine studier midt på 1800-tallet oppdaget Marx at det bare i Birmingham ble produsert fem hundre forskjellige hammere. Selv om denne sammenligningen med utviklingen i naturen er nyttig, må vi ikke føre den for langt. Evolusjonen i naturen handler om utvikling av født liv, mens utviklingen av teknologi er et resultat av menneskelig aktivitet. Det ene handler om det levende som er i stand til å reprodusere seg selv, det andre er et sterilt, fysisk objekt.
E D
E K IK
N E
40
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 40
2017-05-30 13:55:00
T E K N O LO G I HI S T O R I E
N
O J
S R
G I L
E V
E D
Figur 1.10 Et lite utvalg av hammere (etter Basalle 1988, s. #XX#)
N E
Et springende spørsmål er hvilke krefter som skaper så mange forskjellige variasjoner av redskaper, eller hvorfor er det så mange ting? Det vanligste svaret er at ting blir lagd og teknologi blir utviklet ut ifra nyttehensyn og nødvendighet. Dette er et greit utgangspunkt, men det gir ikke noe fullstendig svar, fordi vi gjennom tidene har utviklet teknologi for annet bruk enn det nyttige og det nødvendige (for eksempel bygging av kirker).
E K IK
Mangfold og nødvendighet En evolusjon, eller utvikling, er avhengig av et mangfold av produkter, så spørsmålet er: Hvordan oppstår dette mangfoldet? Det tradisjonelle svaret er at et mangfold som dette oppstår av nødvendighet eller nyttehensyn, men det er åpenbart ikke hele forklaringen. Dersom vi mener at teknologi eksisterer og blir utviklet for å dekke menneskers behov, eller mer spesifikt – menneskers basisbehov, må vi definere disse behovene. Vi må definere hva som er nødvendig for oss. Trenger vi biler? Bilen ble ikke utviklet fordi det var mangel på hester. Politiske ledere og andre innflytelsesrike personer hadde ikke noe uttalt ønske om å erstatte hesten. I begynnelsen (1895–1905) var bilen i virkeligheten et leketøy. Bilen kom først, så kom behovet for motorisert transport, ikke omvendt.
41
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 41
2017-05-30 13:55:00
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Dersom det er mulig å identifisere kjernen i det som er fundamentalt nødvendig, ville det være et viktig grunnlag for å forstå teknologi eller teknologisk utvikling. Denne forklaringsmodellen er rent biologisk, men en slik biologisk forklaring gir ikke noe svar på hvorfor mangfoldet finnes. Svært lite eller ingen teknologi er nødvendig for å tilfredsstille menneskers primære biologiske behov. En skyskraper er ikke nødvendig dersom beskyttelse mot vær og vind er basisbehovet. Det må finnes andre forklaringer. Filosofen Jose Ortega y Grasset definerer teknologi som produksjon av det overflødige. På bakgrunn av noen fordekte eller obskure grunner begynte vi mennesker å utvikle teknologi i en prosess som han kaller den menneskelige tilværelse, det gode liv eller velvære. Kampen for velvære overskrider de fundamentale behov og er i stadig endring, noe som skaper mangfold. Vi utvikler teknologi for å tilfredsstille behov som vi fornemmer. Ifølge Gaston Bachlard gir erobringen av det overflødige en større åndelig stimulering enn en erobring av det nødvendige, fordi vi er skapninger utstyrt med lengsler og begjær, ikke bare nødvendigheter. Fordi naturressurser varierer og fordi menneskelige verdier og smak varierer fra kultur til kultur, fra sted til sted og fra person til person, er det ikke overraskende å finne et stort mangfold i produkter og dermed i teknologi. Sett i et slikt lys er teknologihistorie en del av en mye bredere historie om menneskers ambisjoner og overfloden av lagde ting, et produkt av menneskers bevissthet fylt av fantasier, lengsler, ønsker og behov. Når vi snakker om grunner til mangfoldet av produkter, skal vi heller ikke glemme det som er nevnt tidligere om Europas maktfordeling. Mange konkurrerende stater og kongedømmer har vært viktig for utviklingen.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Kontinuitet og diskontinuitet Blant teknologihistorikere er det en stor diskusjon om i hvor stor grad den teknologiske utviklingen er en kontinuerlig utvikling, en diskontinuerlig (oppfinnelser) eller om det er en blanding av disse. Jeg mener vi ikke kommer utenom at det har vært noen epokegjørende oppfinnelser og vitenskapelige nyvinninger som har stått for sprang i utviklingen, men det har ikke vært så mange sprang som en kan få inntrykk av i mer populærvitenskapelige publikasjoner. Vi skal her bruke utviklingen av jetmotoren som et eksempel på forholdet mellom en kontinuerlig og diskontinuerlig utvikling. Jetmotorens historie starter med utviklingen av dampmaskinen. Thomas Newcomen, smed og prest fra Dartford i England, var den første som lagde en dampmaskin som var brukbar for kommersiell drift. Den første ble satt i drift i 1712 i Devon i Sør-England (Sør-England hadde store kullforekomster). At utviklingen av den kom i Sør-England, er ikke tilfeldig, og at den ble konstruert,
42
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 42
2017-05-30 13:55:01
T E K N O LO G I HI S T O R I E
er et godt eksempel på at et samfunnsmessig behov er drivkraften i utviklingen. På denne tiden økte behovet for kull og metaller i England og resten av Europa (se figur 1.11). Kullgruvene ble dypere, og problemene med å få vannet ut av gruvene ble større. Før dampmaskinen heiste man vannet opp med håndkraft eller ved hjelp av hester. Dette var tidkrevende, og «druknede» gruver ble mer og mer vanlig.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
Figur 1.11 Newcomens dampmaskin ved Farme Colliery, Rutherglen
Man hadde lenge visst at det var krefter i vanndamp. Det hadde man erfart «til alle tider» ved å varme opp beholdere med vann til de eksploderte. Vi har nevnt at egypterne brukte en primitiv dampmaskin til å åpne tempeldører, men teknologien den gang ble ikke videreutviklet i mangel på et samfunnsmessig behov, håndverksmessige kunnskaper og egnede materialer. Man visste at det fantes krefter i vanndamp, men ingen hadde vært i stand til å anvende dette i en maskin som kunne utføre et arbeid.
43
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 43
2017-05-30 13:55:01
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
N
O J
S R
G I L
E V
E D
Figur 1.12 Otto von Guerickes mest kjente eksperiment i 1672
N E
En ren vitenskapelig oppdagelse var årsaken til at man kom videre. Oppdagelsen var at luften har et trykk. I 1644 oppdaget Torricelli, en elev av Galileo, at trykket i atmosfæren tilsvarte en kvikksølvhøyde på 30 tommer, noe som tilsvarer en vannsøyle på 10 meter. Luftens trykk er årsaken til at en sugepumpe virker, og man fant ut at dersom man greide å senke luftens trykk under atmosfærisk trykk, gjerne ned mot vakuum, kunne man suge opp vann. Det er undertrykket i pumpa som sørger for at lufttrykket utenfor presser vannet inn i pumperøret. Suget er i virkeligheten et trykk. Da denne vitenskapelige oppdagelsen var gjort, var første skritt tatt. Det første problemet var hvordan man skulle lage et vakuum i en beholder. En metode var å helle litt vann i en beholder, varme opp og la dampen presse luften ut. Etter en tid vil beholderen bare inneholde vanndamp av 100 °C eller mer. Dersom man tetter igjen beholderen og avkjøler den, vil dampen kondensere og beholderen vil inneholde litt vann og luft med lavt trykk. Dersom beholderen har et stempel, vil dette bevege seg, og med et stort stempel bli kreftene store. Denne vitenskapelige oppfinnelsen måtte selvfølgelig gå hånd i hånd med gode håndverksmessige kunnskaper for å kunne lage sterke nok beholdere. Hvilke krefter som oppstår ved vakuum, ble demonstrert av den tyske fysikeren Otto von Guericke i 1654.
E K IK
44
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 44
2017-05-30 13:55:01
T E K N O LO G I HI S T O R I E
Han konstruerte en kule med diameter på 50 cm (se figur 1.13), koblet de to halvdelene sammen og skapte vakuum i kula. Så spente han for seksten hester for å forsøke å dra de to kulehalvdelene fra hverandre. Det greide de ikke. Før Newcomen hadde engelskmannen Thomas Savery i 1698 gjort et mislykket forsøk på å lage en dampmaskin. Newcomens maskin (se prinsippskisse under) var egentlig ikke det vi i dag kaller en dampmaskin. Hans maskin arbeidet ved atmosfærisk trykk og ikke ved overtrykk. Derfor er det riktigere å kalle den en atmosfærisk maskin. Maskinen fungerer på følgende måte: Først renses sylinderen ved at damp tilføres sylinderen når begge ventilene er åpne. Så stenger ventil 2,
O J
S R
G I L
E D
E K IK
N E
dødslag
N
E V
Figur 1.13 Magdeburgske halvkuler
pumpestang
arbeidsslag
Newcomen 1712 I
Stempelet i bunnstilling 1 og 2 åpne, sylinderen renses for luft. II 2 stenges, dampen løfter stempelet, temp. stiger til 100 °C III Også 1 stenges, sylinderen kjøles, trykket = 0, luften presser stempelet ned.
1at
kjel
0,3 at
fyr
Figur 1.14 Newcomens pumpe (etter Dahl 1982, s. 40)
45
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 45
2017-05-30 13:55:02
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
stempelet går opp, og dampens temperatur stiger til 100 °C. Deretter stenger ventil 1, sylinderen avkjøles, temperaturen synker, trykket i sylinderen synker, og det atmosfæriske trykket presser stempelet ned igjen. Den første maskinen hadde 12 slag i minuttet, kunne løfte 45,5 liter vann per slag en høyde på 46 m ved hjelp av en serie med like pumper og hadde en effekt på ca. 5,5 hk. Det gikk ikke fort, men teknologien var enkel og sikker. Mange av dem gikk i 100 år. Det ble bygd maskiner med opptil 2 m i sylinderdiameter. Grunnen til at hastigheten var så lav, var problemer med avkjølingen av sylinderen. I ettertid betraktes Newcomen som industrirevolusjonens far. #Under# er det vist et diagram (delvis tatt fra Constant, 1980, s. 4).
N
O J
S R
Torricelli Atmosfærisk trykk
IG
Dampmaskin Newcomen
L E
Vitenskapelige studier av varme
E V
Hydraulikk
hydrostatikk
Hydrodynamikk
Watts dampmaskin
D N
Termodynamikk
E K IK
E
R. Trevithick
Dampturbin
Forbrenningsmotor Gassturbin Aerodynamikk Turbojet
Figur 1.15 Forholdet mellom vitenskap og evolusjon
Kolonnen i midten viser den tekniske utviklingen som både er en utvikling (evolusjon), der kreftene bak utviklingen er behov fra samfunnet og sprang i utviklingen som skyldes oppfinnelser. De to kolonnene på sidene er et bilde på den vitenskapelige utviklingen som også er en selvdrevet, vitenskapelig utvikling. Det er rimelig å si at utviklingen fram til og med Newcomens atmosfæriske maskin er en utvikling drevet av samfunnsmessige behov, uten behov for forskning av noe slag og ved hjelp av godt håndverk. Mennene bak denne utviklingen hadde en grunnleggende fysikalsk forståelse for lufttrykkets natur og for hva som krevdes
46
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 46
2017-05-30 13:55:03
T E K N O LO G I HI S T O R I E
av tetninger og mekaniske prinsipper. I tillegg hadde de en klar ide om hvordan problemet kunne løses. I Newcomens atmosfæriske dampmaskin er det lufttrykket som ufører arbeidet, og tanken på å la dampen utføre arbeid var ikke så fjern. Watt, og siden Trevithick, effektiviserte Newcomens maskin ved å overføre damp av høyt trykk inn i sylinderen, og det egentlige arbeidsslaget blir når dampen slippes inn (stempelet går opp), og ikke når luften presser stempelet ned etter en avkjøling av sylinderen. For å få til dette var det nødvendig med en vitenskapelig utvikling av sammenhengen mellom trykk, temperatur og volum (tilstandsligningen). Watt arbeidet ikke med store overtrykk. Han skjønte godt at dersom trykket økte, så økte også ytelsen. Men han ville ikke gjøre dette av sikkerhetsgrunner. Dette er også en side ved teknologiutviklingen: Produkter blir ofte ikke forbedret fordi risikoen er for stor. Dampturbinen er en videreutvikling basert på trykkenergien i dampen når denne blir gjort om til bevegelsesenergi, og en videreutvikling av vannhjulet. Men også her er man avhengig av en parallell utvikling innen termodynamikk. Det siste leddet i den utviklingen som er skissert over, er en turbojet. Også denne, som andre maskiner, har sine forgjengere, men turbojeten blir ofte sett på som et revolusjonerende sprang i utviklingen fordi den avviker så radikalt fra tidligere maskiner. For det første var dette spranget avhengig av avanserte teorier innen termodynamikk og aerodynamikk, og for det andre var den fysiske utførelsen helt ny. Den har ikke noen sylinder, ikke stempel og ingen propell.
N
O J
S R
G I L
E V
E D
Utvelgelse
E K IK
N E
Vi har sett at det finnes et mangfold av redskaper som er utviklet for spesielle arbeidsoppgaver, men vi har også opp gjennom historien et mangfold av oppfinnelser og teknologi der det ikke er noen nær sammenheng mellom utforming og ønsker og behov. Samtidig finnes det også teknologi som blir applaudert i utgangspunktet, men som av forskjellige grunner ikke blir forbedret eller videreutviklet. Det skjer en utvelgelse på et eller flere grunnlag. Vi har tidligere brukt en sammenligning mellom organisk mangfold og mangfoldet i lagde ting. Det er selvfølgelig stor forskjell på utvelgelse i naturen og innenfor teknologi. Utvikling ved naturlig utvelgelse har ingen forutbestemte mål, hensikt eller retning. Dette er ikke tilfellet ved teknologi. Her er det vi mennesker som bestemmer kriteriene for utvelgelsen. Før vi ser på disse kriteriene, skal vi nevne noen generelle synspunkter på dette. For det første er potensialet til en oppfinnelse ofte ikke innlysende. Dette var tilfellet med Thomas Edisons grammofon i 1877. Etter oppfinnelsen skrev han en artikkel der han antydet ti områder som oppfinnelsen kunne brukes på, en av
47
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 47
2017-05-30 13:55:03
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
dem var avspilling av musikk. For det andre er det ikke sikkert at oppfinnelsen vil «oppføre» seg som lovet selv om man i utgangspunktet er enige om bruksområdet og hvordan den vil virke. For det tredje vil utvelgelse og utvikling av ny teknologi innebære risiko og usikkerhet. Et eksempel på dette er wankelmotoren til bruk i biler. Den var kanskje en god ide, men den ble aldri noen suksess. Vi skal konsentrere oss om tre kriterier for utgivelse: de økonomiske, de militære og de samfunnsmessige og kulturelle. Ifølge økonomiske determinister er teknologisk utvikling primært et spørsmål om markedet. Markedet vil lede oppfinnere inn på en retning der utviklingen av produktet vil tilfredsstille det kommersielle markedet. Dette synes å være en rimelig forklaring, særlig i en moderne kapitalistisk økonomi. Tvilen på om dette er helt riktig, kommer når vi ser på hvorfor noen nyheter dukker opp når de gjør. Betyr det at det ikke har vært noe marked for disse tidligere? I vår verden har det alltid vært store behov, behov som kunne skape store markeder. Hvorfor ble ikke dette utnyttet? Dersom vi ser på viktige oppfinnelser opp gjennom historien, ser vi at økonomiske krefter virker sammen med sosiale og kulturelle. Når det gjelder militær teknologi, får de økonomiske sidene mindre betydning. Kostnader til utvikling blir tilsidesatt i krigstider, dersom nasjonens sikkerhet er truet eller når strategiske maktherredømmer skal opprettholdes. I moderne tid har militære forhold vært svært viktige i utvelgelsen av teknologiske satsingsområder, og denne militære utviklingen har etter hvert funnet sin plass i den sivile verden. Derfor er de militære og sivile sidene ved moderne teknologi nært knyttet sammen. Francis Bacon mente at de mest banebrytende oppfinnelsene som lå til grunn for den moderne tid, var boktrykkerkunsten, kruttet og kompasset. Disse oppfinnelsene var gjort i Kina lenge før de dukket opp i Europa. At de ikke ble videreutviklet i Kina, og at de ble grunnlaget for en teknologisk og vitenskapelig revolusjon i Europa, har med samfunnsmessige forhold å gjøre. Kina gikk inn i en periode med store problemer på hjemmebane, som førte til en utviklingsmessig stagnasjon, mens Europa åpnet seg for resten av verden. Når en skal diskutere kulturelle forhold i sammenheng med utvikling av teknologi, må man gjøre et historisk skille. Før den industrielle revolusjonen og innenfor den europeiske kulturen kan man si at det var en frihet til å velge hvilken teknologi som skulle overleve. Det fantes selvfølgelig mange restriksjoner, men mulighetene var mange. Etter den industrielle revolusjonen, og særlig i vår tid, har vi fått utviklingen av det som ofte blir kalt megamaskiner. Produksjon og fordeling av elektrisk kraft er et eksempel. I en slik situasjon er det ikke lett for andre enn de som har kunnskap om megamaskinen, å velge. Det er lett å se at disse gigantiske, komplekse og teknologiske sammenflettede systemene overkjører menneskelige verdier og unndrar seg menneskelig kontroll. Forandring i slike systemer er bare mulig når disse ikke
N
O J
S R
G I L
E V
E D
E K IK
N E
48
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 48
2017-05-30 13:55:03
T E K N O LO G I HI S T O R I E
kommer i konflikt med primære tekniske verdier som effektivitet og integrasjon med andre systemer. Det er ut ifra en slik tankegang at man snakker om at den teknologiske utviklingen er determinert (forutbestemt) – teknologideterminisme.
N
O J
Teknologideterminisme og samfunnsendring
Teknologideterminisme er en samfunnsteori som er teknologikritisk, i tillegg er dette et noe uklart begrep. Ofte blir begrepet teknologideterminisme forstått som:
S R
at teknologiens egen utvikling er entydig og gitt i et globalt perspektiv, og at den ikke kan påvirkes av andre forhold enn seg selv. ▶ at teknologien er eksogen (noe som er påført utenfra) i forhold til andre samfunnsmessige forhold, og at den utøver en avgjørende og bestemmende påvirkning på dem. ▶
G I L
E V
Det første punktet betyr at en mener at teknologiutviklingen driver seg selv og ikke påvirkes av samfunnet for øvrig. Det andre punktet betyr at teknologien står på utsiden av samfunnet og at den er en selvstendig og allestedsnærværende kraft i samfunnsendringen. De to punktene over gir et svært bastant og ytterliggående utgangspunkt for teknologikritikk. Den vanligste kritikken mot denne definisjonen er at teknologi ikke er entydig gitt. For eksempel så endres teknologi når den overføres fra et land til et annet, eller fra en kultur til en annen. Så er det også slik at utforming av teknologi endres med tiden. Slik sett er det andre punktet over ikke holdbart. Samfunnsmessige forhold har innvirkning på teknologien. Det finnes andre teorier om teknologi og som hevder en teknologideterminisme fordi de understreker den altomfattende betydning som teknologien har.
E D
E K IK
N E
Dette er teorier som kan sies å utgjøre en retning i og med at de ikke benekter at mennesket har reelle valgmuligheter innen den form teknologien har antatt i de vestlige samfunn, samtidig som de langt på vei hevder at teknologien som enhetlig fenomen bestemmer vår historiske situasjon. (Krogh 1996, s. 220)
Når vi tenker på teknologideterminisme i dag, tenker vi særlig på tre fagområder: kommunikasjon, automatisering og våpenteknologi. Men heller ikke på disse områdene er det vanskelig å trekke fram samfunnsmessige forhold som påvirker teknologien, samtidig som det vel må innrømmes at mye av denne teknologiutviklingen er selvdrevet. Ofte ender kritikk av teknologi og argumenter for teknologideterminisme i en kritikk av det moderne samfunn.
49
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 49
2017-05-30 13:55:03
GRU N NB O K F O R IN G E N IØ RUTD A N N IN G E N 1
Debatten blant filosofer om determinisme (Hobbes, Spinoza, Kant o.a.) blir en debatt om menneskets frie vilje, dvs. om det finnes årsaker bak våre beslutninger. Dette er en lang diskusjon som vi ikke skal ta her, bare nevne at vi kan skille mellom minst fire typer forhold som begrenser vår frihet til å velge og å utforme våre liv:
N
O J
S R
1. Utøvelse av politisk makt. Dette begrenser og bestemmer de alternativene vi har å velge mellom, også innenfor teknologiområdet. 2. Det er vanskelig å overskue konsekvensene av det vi gjør eller de valg vi tar. Resultatet av de grundigste overveielser kan bli ødeleggende. 3. Så har vi forholdet mellom den ene og de mange. Teknologivalg som et menneske gjør, kan være vellykket og uten konsekvenser, men gjentas det av mange, blir resultatet dårlig. Virkningen på miljø er et eksempel. 4. Det siste poenget handler om hvordan teknologi virker på vår psyke. Teknologier er kilder til rutiner og vaner. Dette bidrar til at vi ikke tenker fritt om teknologivalg. Teknologien fører til at vi har en basis for våre valg som er infiltrert av erfaringer med teknologi, og som aldri fører til en helt gjennomreflektert viten som grunnlag for valg.
G I L
E V
E D
I tilknytning til debatten om vår frie vilje til å velge teknologi har vi debatten om hvorvidt teknologi er nøytral eller verdiladet. Den debatten blir ikke omtalt her. Vi startet dette kapitlet om teknologideterminisme med et forsøk på å definere hva dette var ut ifra et samfunnskritisk synspunkt. Det er selvfølgelig mulig å ha et mer humanistisk utgangspunkt: (fra Feenberg 1999, s. 43)
E K IK
N E
1. Teknisk design er ikke determinert av et allmenngyldig kriterium som effektivitet, men av en samfunnsprosess som differensierer tekniske alternativer ut fra ulike saksspesifikke kriterier. 2. Denne samfunnsprosessen handler ikke om å tilfredsstille «naturlige» menneskelige behov, men om den kulturelle definisjonen av disse behovene, og dermed av de problemene som teknologien skal løse. 3. Konkurrerende definisjoner avspeiler motstridende syn på det moderne samfunn slik det er realisert gjennom ulike tekniske valg. For å summere opp det som vi har snakket om teknisk utvikling, kan vi si at den er basert på seks forutsetninger: 1. Teknisk innovasjon fører til at markedet forandrer seg når produkter forandrer seg.
50
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 50
2017-05-30 13:55:03
T E K N O LO G I HI S T O R I E
2. Forbedring av teknologi bidrar direkte til en forbedring av vårt materielle, sosiale og kulturelle liv. 3. Forbedring av teknologi og vår kultur kan knyttes til noen målbare størrelser som hastighet, effektivitet og kraft. 4. Teknisk framgang, både retning og påvirkning, er under menneskelig kontroll (selv om det ikke gjelder alle mennesker). 5. Teknologi behersker naturen (vel, det er ikke alltid tilfellet) slik at den står til vår disposisjon. 6. Teknologi har nådd sitt høyeste nivå i de industrielt utviklede landene i den vestlige sivilisasjonen.
N
O J
1.8
S R
E V
Teknologisk utvikling i moderne tid (etter 1650)
G I L
Før vi ser på den teknologiske utviklingen etter ca. 1600, må vi ta med to viktige erkjennelser fra middelalderen. For det første oppdaget de at slaveriet var en svært lite effektiv produksjonsform. Slaver måtte spise, de måtte ha klær og et sted å bo, og de ble syke. Et middels vannhjul hadde en like stor kapasitet som 40 salver på en tredemølle, og det var ikke særlig vanskeligere å konstruere et vannhjul enn en tredemølle, som slavene gikk på, når først ideen var unnfanget. For det andre oppdaget de at en arbeider ble mer produktiv med bedre redskaper. Med bedre redskaper ble de også dyktigere og økte sin sosiale status.
E D
1.8.1
N E
Hovedtrekk i vitenskapsfilosofien etter 1700
E K IK
Vitenskapsfilosofien tidlig på 1700-tallet var dominert av Isaac Newton (1642–1727) og Gottfried Wilhelm Leibniz (1646–1716). Både Newton og Leibniz arbeidet med å utvikle integral- og differensialmatematikken. De skrev både integraler og differensialer på litt forskjellig måte, noe som førte til en langvarig strid mellom engelskmenn og franskmenn på dette området. I ettertid er det Newtons skrivemåte som er blitt stående. Newtons mekanikk markerer det som kan kalles høydepunktet i den klassiske mekanikk. Denne mekanikken inngår i et paradigme som
Figur 1.16 Isaac Newton
51
_GRUNNBOK FOR INGENIORUTDANNINGEN.indb 51
2017-05-30 13:55:03
Del 2, Systemtenkning, er skrevet på bakgrunn av det overordnede kravet om å se ingeniørutdanningen i en helhetlig sammenheng. Systemtenkning er her presen‑ tert som en metode for å se på virkninger av teknologi på samfunnet generelt, og på en dynamisk måte. Del 3, Teknologi og etikk, inneholder noe om etikk gene‑ relt, men legger spesielt vekt på forholdet mellom teknologi og etikk. Dette er et tema som er lite beskrevet i litteraturen, men som likevel er svært viktig for tekno‑ loger. Del 4, Vitenskapelig metode og teori, gir en kort innføring i emnet grunnleggende vitenskapsteori, som ingeniør‑ studenter skal ha kunnskap om. Tom V. Nilsen er førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA). Han er utdannet innenfor marine konstruksjoner ved NTH (nåværende NTNU), og har hovedfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo.
ISBN 978-82-450-2173-8
,!7II2E5-acbhdi!
GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN
Del 1, Teknologi- og vitenskapshistorie, starter ca. 1650 og går fram til i dag. Dette er et naturlig sted å starte historisk på grunn av René Descartes og Francis Bacon, som på mange måter er den moderne tids fedre. Det blir også tatt et blikk tilbake til antikken.
Tom Viggo Nilsen
Grunnbok for ingeniørutdanningen 1 er skrevet for å dekke noe av pensum innenfor ingeniørutdanningen i tema som ikke ligger i de tradisjonelle ingeniørfagene, men i det man ofte kaller området teknologi og samfunn. Boka inneholder følgende tema, i 4 deler:
Tom Viggo Nilsen
GRUNNBOK FOR INGENIØRUTDANNINGEN