Haandbok i parterapi utdrag

Kapittel 17 Å MØTE PAR FRA ULIKE KULTURER: «SAME, SAME, BUT DIFFERENT» Kapittel 18 Å GÅ ALDERDOMMEN I MØTE SAMAN Kapittel 19 EN SAMARBEIDSBASERT DIALOGISK TILNÆRMING TIL PARTERAPI Kapittel 20 SYSTEMISK PARTERAPI Kapittel 21 DISKURSIVE PERSPEKTIVER I PARTERAPI Kapittel 22 NARRATIV PARTERAPI: HVORDAN FORBEREDE PAR MED HØYT KONFLIKTNIVÅ EMOSJONELT FOR SAMTALER OM GJENFORENING, SEPARASJON OG MEKLING

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt.

Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privat­ praktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft.

Ottar Ness

Kapittel 1 PARTERAPIENS HISTORIE

(red.)

Kapittel 2 HVORFOR GÅR PAR I TERAPI?

HÅNDBOK I

PAR TERAPI

Kapittel 25 MENTALISERINGSBASERT PARTERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI Kapittel 27 KOGNITIV PARTERAPI Kapittel 28 TERAPEUTISKE PARSAMTALER I ET GESTALTPERSPEKTIV

Kapittel 4 SÅNN SKAL DET GJØRES! OM Å BLI PARTERAPEUT Kapittel 5 PARTERAPEUTEN SOM VITNE

Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapi­ arbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.

Kapittel 6 BRUK AV SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I PARTERAPI Kapittel 7 FORSKNING PÅ PARTERAPI Kapittel 8 HVORDAN BLIR VI ET PAR?

Kapittel 23 RELASJONELL PARTERAPI Kapittel 24 GOTTMANS PARTERAPI: TEORIEN OM VEIEN TIL ET LANGVARIG OG GODT PARFORHOLD

Kapittel 3 TERAPEUTERS PRIVATE LIV OG ARBEIDET SOM PARTERAPEUT

Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn­Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg, Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith­Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl­Olsen.

Kapittel 29 SAMLIVSKURS – TERAPEUTEN SOM KURSHOLDER

Kapittel 9 FØLELSER – EN INTRODUKSJON Kapittel 10 PARTERAPI VED UTROSKAP Kapittel 11 Å ARBEIDE MED VOLD I PARTERAPI Kapittel 12 SEKSUALITET SOM TEMA I PARTERAPI

Ottar Ness (red.)

Kapittel 13 PARTERAPI VED RUS OG AVHENGIGHET Kapittel 14 PARTERAPI OG PSYKISKE HELSEPROBLEMER Kapittel 15 LIKEKJØNNEDE FORELDREPAR OG DERES BARN

Kapittel 30 EN INTEGRATIV TILNÆRMING TIL PARTERAPI

Kapittel 16 VILKÅRENE I EN UTVIDET FAMILIE GJØR PAR BÅDE SÅRBARE OG ROBUSTE ISBN 978-82-450-2206-3

,!7II2E5-accagd!

HÃ…NDBOK I

PAR TERAPI

HÃ…NDBOK I

PAR TERAPI

Ottar Ness (red.)

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2206-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © iStock / ThomasVogel Dette er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi.

Kapitlene 20 og 22 ble oversatt av Ane Sjøbu.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Bakgrunnen for denne boka er at jeg i de siste

brukes til selvutvikling, karriere, jobb, hobbyer

årene har fått mange henvendelser fra både

osv. Konflikter i par har mange omkostninger

studenter, forskere og lærere i par- og fami-

både for personene det gjelder, deres barn og

lieterapi med spørsmål om norsk litteratur på

samfunnet generelt. Samlivsbrudd og parpro-

temaet. Noe norsk litteratur fins, men ikke mye.

blemer viser seg å være noe av det mest stres-

Jeg fikk da en idé om å invitere sentrale perso-

sende mennesker kan oppleve. Forskningen

ner i parterapifeltet til å skrive om sitt arbeid.

viser at samlivsproblemer er forbundet med

Tilbakemeldingene på mine forespørsler var

mer angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk

overveldende positive. Det er derfor en stor

og relasjonelle konflikter (Gurman, Lebow og

glede å kunne presentere Håndbok i parterapi

Snyder, 2015; Snyder, Castellani og Whisman,

med forfattere som så generøst bidrar med sin

2006). De mest vanlige grunnene til at par opp-

kunnskap og erfaring.

søker parterapi, handler om å miste følelsene,

Parterapi som fagfelt er i en enorm utvik-

maktrelasjoner, uenigheter om barneoppdra-

ling. I en studie gjort av Norcross, Pfund og

gelse, sjalusi, utroskap, verdikonflikter, seksu-

Prochaska i 2013 der de har spurt erfarne tera-

ell utilfredshet, rus og vold (Doss, Simpson og

peuter om deres spådommer for hvordan tera-

Christensen, 2004; Gurman, Lebow og Snyder,

pifeltet vil utvikle seg i fremtiden, fant de at

2015; Whisman, Dixon og Johnson, 1997). Opp-

parterapi mest sannsynlig vil være den grenen

summert oppsøker par terapi fordi de opplever

som vil utvikle seg mest i fremover. Parforhold

at parforholdet er under press eller oppleves

blir ofte sett på som en av de sentrale sammen-

som utrygt eller usikkert. Når relasjonen til den

hengene for voksne personers støtte, vekst og

mest signifikante personen i et menneskes liv

utvikling. Samtidig ser vi at samfunnet har lagt

utfordres og oppleves som vanskelig, kan par-

mange byrder på parforholdet. Det er ikke mye

terapi være en måte å få hjelp på (Johnson og

tid til å prioritere parforholdet – tiden skal

Denton, 2002).

6

HÅNDBOK I PARTERAPI

Parterapifeltet er et stort og omfattende

I kapittel 3 gjør Per Jensen rede for noen

fagområde. Denne boka vil ikke presentere en

parallelle prosesser og forbindelser mellom par-

total oversikt, men et kart over noen temaer

terapeuters egne erfaringer og deres klienters

som ofte tas opp i parterapisamtaler, samt noen

erfaringer. Terapeuter tar med seg erfaringer fra

sentrale tilnærminger til parterapi. Parterapi-

eget liv inn i sin profesjonelle praksis, og de lærer

feltet utvikles også i den tidsånden man lever i.

også av sine klienter hvordan man kan forstå

Derfor håper jeg at denne boka ikke bare bidrar

vanskeligheter og løse problemer i eget liv.

med kunnskap om hvordan man kan arbeide

Bård Bertelsen fortsetter i kapittel 4 om det

med parterapi, men også at kunnskapen pre-

å lære seg ferdigheter som parterapeut. Det

sentert av forfatterne også viser hvordan par-

handler ikke om læring av spesifikke behand-

terapifeltet utvikler seg. Hensikten er å bidra

lingsmetoder eller et bestemt teoretisk ramme-

til at parterapifeltet kan få en felles oversikt

verk som parterapi kan forstås i lys av, men om

over noen av temaene og tilnærmingene som

hvordan man kan tenke om selve den prosessen

kan leses av studenter, terapeuter og forskere.

det er å lære seg noe i praksis.

Dette er i hvert fall en start, og jeg håper at boka

I kapittel 5 har Toril Reitan søkelys på parte-

vil bidra på sin måte til å utvikle og inspirere

rapeuten som vitne. Hun poengterer at som par-

parterapeuter.

terapeut blir du vitne til fortellinger om opplevd

Håndboken i parterapi består av 30 kapitler

smerte og frykt, samtidig som du blir vitne til

skrevet av sentrale fagpersoner som alle bidrar

opplevelser av smerte og frykt der og da. Rollen

til å belyse sentrale temaer og praksiser innenfor

som parterapeut gir gode muligheter for å hjelpe,

parterapifeltet i Norge. Boken er delt inn i tre

og det er også sannsynlig at du vil bli påvirket

hoveddeler: introduksjon, temaer i parterapi og

av smerten du bevitner, noe som også kan gjøre

ulike parterapeutiske tilnærminger. Del 1 består

det vanskeligere å bidra til endring eller bedring.

av syv kapitler:

I slike situasjoner kan vitneposisjonsmodellen til

I kapittel 1 gir Jahn-Fredrik Holthe, Lena

Kaethe Weingarten være til god hjelp. Den kan

Kristiansen, Rolf Sundet og Ottar Ness en his-

hjelpe oss med å reflektere over vår egen rolle

torisk gjennomgang av hvordan parterapifeltet

i det som skjer, og hvilke endringer vi kan gjøre,

har utviklet seg i norsk sammenheng. Det er

som kan være til hjelp i parterapi.

ikke gjort slike gjennomganger av parterapiens

Deretter beskriver Rune Zahl-Olsen i kapit-

historie tidligere, og jeg håper at dette kapitlet

tel 6 hvordan man kan bruke systematiske til-

kan være en start og kan inspirere til ytterligere

bakemeldinger i parterapi. Han gir et innblikk

beskrivelser av feltet.

i hvordan systematisk tilbakemelding i parterapi

Åse Randi Bakklund Hermanrud fortsetter

kan brukes i praksis, hvordan det kan styrke bru-

i kapittel 2 med å undre seg over hva som gjør

kermedvirkningen og øke sjansene for at tera-

at par oppsøker parterapi. Dette gjør hun ved

pien er virksom.

å beskrive møter med noen par hun har inter-

I kapittel 7 redegjør Terje Tilden for forsknin-

vjuet, og ved å sette deres erfaringer opp mot

gen som er gjort på parterapifeltet. Han bidrar

teori og praksis.

med hva slags kunnskap forskningen på parterapi

Forord

gir til feltet. Han redegjør også for forskningen

med vold i parterapi. De beskriver at terapeuter

på parterapi overfor spesifikke målgrupper, og

lenge har blitt frarådet å arbeide med par når

problemer og faktorer som virker fremmende

vold var del av samlivet. Men mange par ønsker

i parterapi.

å gå i parterapi, til tross for volden. De beskriver

I del to av boka presenteres elleve kapitler

at hvis man avviser dette ønsket, mister man

om ulike temaer som ofte kommer opp i parte-

ofte muligheten til å intervenere i en familie der

rapiarbeidet. Flere kunne vært behandlet, men

barn blir vitne til vold.

dette er noen av de mest sentrale.

Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad

I kapittel 8 skriver Catrin Sagen om hvordan

skriver i kapittel 12 om hvordan man kan arbeide

man blir et par. Det er ikke uvanlig at partera-

med seksualitet i parterapi. De beskriver hvor-

peuter får henvendelser som berører dette spørs-

dan seksualitet er et tema som i høy grad hører

målet. Det er mange som strever med inngangen

hjemme i parterapi. Ofte er det nettopp seksuali-

til kjærligheten. Hvor finnes den rette? Hvordan

tet det dreier seg om når par kommer i konflikt,

vet man at noen er den rette? Når er det riktig

like ofte er det en sentral del av forholdet og av

å gi opp? Hva er forelskelse? Er det forskjell på

betydning for andre problemer; svært sjelden er

å like noen og å være forelsket? Hva forventes

det betydningsløst. De beskriver noen av de pro-

av meg i et forhold? Er det nødvendig å holde

blemstillingene som kan dukke opp, og hvordan

seg til én partner om gangen?

de kan kommes i møte.

Anne Marie Fosse Teigen gir i kapittel 9 en

Videre i kapittel 13 gjør Ayna B. Johansen og

introduksjon til følelser. Hun gir små innblikk

Michelle T. Leonard rede for parterapi ved rus og

i psykologisk forskning og teori om følelser og

avhengighet. De er opptatt av å gi parterapeuter

deres innvirkning på oss. Det er ingen enkel opp-

en forståelse av sammenhengen mellom de store

gave, for interessen for temaet har eksplodert

aspektene ved pars fungering og hvordan dette

de siste tiårene og omfatter nå store psykolo-

påvirker rus- eller avhengighetsatferd. De gjen-

giske forskningsfelt. Hun beskriver at følelser

nomgår konsekvensene av rusmiddellidelser og

ikke bare er noe som kommer og går, men at

atferdsavhengighet for parforhold og partnere,

vårt mentale liv er under konstant emosjonell

og oppsummerer forskning på pars tilfredshet,

innflytelse, og at dette er viktig kunnskap for

kommunikasjonsmønstre og samtidig rus og vold

parterapeuter.

i romantiske parforhold.

I kapittel 10 beskriver Frode Thuen sitt arbeid

I kapittel 14 belyser Bente Barstad og Hilde

med parterapi der det er eller har vært utroskap.

Opstvedt hvordan forståelsen av psykiske lidelser

Han fokuserer på at det er en lang rekke faktorer

har hatt betydning for utviklingen av de to ulike

som er med å påvirke hvilke terapeutiske utfor-

behandlingstradisjonene, og deler sine erfaringer

dringer utroskap gir opphav til. I dette kapitlet

med å integrere disse tilnærmingene i parterapi

trekker han frem de mest sentrale faktorene som

der én eller begge har en psykisk lidelse.

vil kunne gjøre seg gjeldende i slike saker.

Øyvind Kvello beskriver i kapittel 15 hvor-

I kapittel 11 redegjør Dimitrij K. Samoilow

dan likekjønnede foreldrepar er blant de mer

og Jon Middelborg for hvordan man kan arbeide

sjeldne i floraen av familieformer. Disse har over

7

8

HÅNDBOK I PARTERAPI

år og fra flere hold møtt reaksjoner som strekker

Lennart Lorås og Paolo Bertrando beskriver

seg fra usikkerhet og skepsis til negativisme og

i kapittel 20 systemisk parterapi. De gir en kort

fordømmelse. Han bidrar med kunnskapsover-

beskrivelse av systemisk parterapi, tilbyr en his-

sikt som par- og familieterapeuter bør ha når de

torisk gjennomgang og viser hvordan systemisk

møter likekjønnede par.

parterapi kan benyttes i praksis.

I kapittel 16 viser Toril Hepsø at parforholdet

Anne Kyong Sook Øfsti beskriver i kapittel

i en utvidet familie består av de samme mulighe-

21 hvordan man kan anvende et diskursivt per-

tene og utfordringene som i parforhold generelt.

spektiv i parterapi. Hun viser at når man anven-

Likevel er det noen vilkår som kjennetegner en

der et diskursivt perspektiv i parterapi, er man

utvidet familie, som kan utfordre parforholdet

oppmerksom på hvordan kunnskap om det å leve

på en barsk måte og gjøre partene mer sårbare

sammen blir sosialt, kulturelt og historisk kon-

for å kjenne seg utrygge i forholdet. Hun foku-

struert. Et diskursivt perspektiv inviterer tera-

serer på bruddet, samarbeidet med ekspartner,

peuter og klienter til å engasjere seg i og reflek-

barnas innvirkning på parforholdet, trygghet

tere over hvordan kulturens ulike antakelser og

i foreldrerollen og seksualitet.

meninger skaper forventninger, erfaringer og

Trine Eikrem beskriver i kapittel 17 hvordan det kan være å møte par fra ulike kulturer. Hun

problemer for par, og hvordan disse utfordringene kan snakkes om, pakkes ut og forhandles.

skriver også om par som er fra ulike kulturer seg

Stephen Madigan redegjør i kapittel 22 for

i mellom. Hun skiller mellom små kulturelle for-

narrativ parterapi. Han beskriver arbeidet sitt

skjeller og større forskjeller. Hun bidrar til å øke

med par som har store konflikter, og hvordan

parterapeuters bevissthet om hvordan egne

han hjelper dem med å forberede seg emosjo-

holdninger og forforståelser er med på å styre

nelt på samtaler om gjenforening, separasjon

møter med par som kommer fra en annen kul-

og mekling.

turell bakgrunn enn terapeuten selv.

Toril Reitan og Ottar Ness skriver om den

I kapittel 18 skriver Agnar Meling om det å gå

newzealandske terapeuten Johnella Birds relasjo-

i alderdommen sammen. Han beskriver hva som

nelle parterapi i kapittel 23. De utdyper hvordan

kjennetegner par som blir gamle sammen, og

definerende språk oversettes til relasjonelt språk,

hvordan parterapeuter kan møte og samarbeide

som i neste omgang er det språket som brukes

med dem om relasjonelle problemer og temaer

ved terapeutiske spørsmål og refleksjoner. Dette

knyttet til nettopp slike problemstillinger.

skaper relasjonell bevissthet og bevegelse i par-

Del tre i boka handler om å beskrive ulike

terapi. Videre beskriver de sentrale elementer

parterapeutiske tilnærminger. Delen består av

i relasjonell parterapi, som hvordan forholde seg

tolv kapitler:

til meningsskaping, kontekstens betydning og

I kapittel 19 gjør Harlene Anderson, Anne

maktrelasjoner i parterapeutiske samtaler.

Hedvig Vedeler og Bård Bertelsen rede for en

I kapittel 24 beskriver Karin Barth, Sari

samarbeidsbasert og dialogisk tilnærming til

Lindeman og Olea Smith-Kaland en av de

parterapi, basert i sosialkonstruksjonistisk per-

mest sentrale tilnærmingene innen parterapi,

spektiv og praksis.

nemlig Gottmans parterapi. De gir et innblikk

Forord

i Gottmans forskning og sentrale elementer

oss?»-kurs. Disse erfaringene vil være nyttige

i hans parterapitilnærming og beskriver hvor-

også for andre typer kurs for par.

dan en vanlig terapitime kan se ut.

Anne Marie Fosse Teigen gjør i kapittel 30

I kapittel 25 gjør Øyvind Kvello rede for men-

rede for en integrativ tilnærming til parterapi.

taliseringsbasert parterapi. Det er et av de nyere

Gjennom sin egen faglige og private læringshis-

tilskudd til familien av mentaliseringsbaserte til-

torie beskriver hun hvordan hun ble en integra-

nærminger på familieterapifeltet. Hovedvekten

tiv parterapeut, hva det er, og hvordan denne

i dette kapitlet legges på å gi mentalisering et

tilnærmingen kan benyttes i parterapi.

innhold. Videre presenteres ulike temaer i og formen på mentaliseringsbaserte parterapisamtaler.

Dimitrij K. Samoilow og Sissel Gran beskriver

TAKKSIGELSER

i kapittel 26 emosjonsfokusert parterapi. Dette

Takk til alle forfatterne som har bydd på sin

er blitt en av de mest benyttede tilnærmingene

enorme kunnskap og erfaring i denne boka!

i parterapi de siste årene. De gjør rede for tilnær-

Takk også til de som har tatt seg tid til å lese og

mingen og hvordan den brukes i praksis.

kommentere tekstene. Takk til Bård Bertelsen,

I kapittel 27 beskriver Terje Tilden kogni-

Øyvind Kvello, Lennart Lorås, Øystein Iversen

tiv parterapi. Han viser også hvordan man kan

og Vigdis Wie Torsteinsson for all støtte og

bruke kognitiv tilnærming til samtaler med

inspirasjon når arbeidet har stått stille. Jeg

par. Han viser viktigheten av at parterapeuten

vil takke daglig leder ved familievernkonto-

har teoretisk kunnskap og metodiske tilnær-

ret i Sør-Trøndelag, Stig Winsnes for all opp-

minger der både individuelle, relasjonelle og

muntring og støtte. Spesielt vil jeg takke fag-

kontekstuelle faktorer inngår. Dette premisset

redaktør Nikolai Fjeld i Fagbokforlaget for at

inngår i kognitiv parterapi og gir seg uttrykk

han hadde trua på prosjektet, og for utmerket

i for eksempel at terapeuten søker å forstå den

samarbeid i prosessen. Jeg vil til slutt takke

individuelle sårbarhet og dennes betydning for

Kjersti, Elise og Iselin for at dere har gitt meg

parets samspill.

muligheten til å gjøre dette store prosjektet!

Ragnvald Kvalsund og Camilla Fikse viser

Jeg ønsker deg god lesing og håper kunn-

i kapittel 28 hvordan parterapeutiske samtaler

skapen og praksisene som formidles i boka, kan

kan foregå med utgangspunkt i et gestaltper-

bidra til å styrke parterapeutenes kompetanse

spektiv. De bidrar først med kunnskap om hva

i møte med par som strever i sine relasjoner.

gestaltterapi er, for så å vise hvordan parsamtaler kan se ut når man anlegger dette perspektivet.

I kapittel 29 beskriver Jannicke Tindberg og Pia Camilla Aursand hvordan parterapeuter kan være kursholdere på samlivskurs. De deler gode tips og refleksjoner basert på egne erfaringer, fortrinnsvis med såkalte bufferkurs (utviklet av Anne Marie Fosse Teigen), men også «Hva med

Vikhammer, juni 2017 Ottar Ness

9

10

HÅNDBOK I PARTERAPI

Referanser Doss, B.P., Simpson, L.E. og Christensen, A. (2004).

Why do Couples Seek Marital Therapy? Professional Psychology, 35, 608–614.

Gurman, A., Lebow, J.L. og Snyder D.K. (red.) (2015).

Clinical Handbook of Couple Therapy (5. utg.). New York: The Guilford Press.

Johnson, S.M. og Denton, W. (2002). Emotionally Focused Couple Therapy: Creating Secure Connections. I A.S. Gurman og N.S. Jackson (red.), Clinical Handbook of Couple Therapy (s. 221–250) (3. utg.) New York: Guildford Press.

Norcross, J.D., Pfund, R.A. og Prochaska, J.O. (2013).

Psychotherapy in 2022: A Delphi Poll on Its Future.

Professional Psychology: Research and Practice, 44, 363–370.

Snyder, D.K., Castellani, A.M. og Whisman, M.A. (2006).

Current Status and Future Directions in Couple Therapy. Annual Review of Psychology, 57, 331–344.

Whisman, M.A., Dixon, A.E. og Johnson, B. (1997).

Therapists’ perspectives of couple problems and treatment issues in couple therapy. Journal of Family Psychology, 11, 361–366.

INNHOLD

DEL 1 INTRODUKSJON ............................................17 Kapittel 1 PARTERAPIENS HISTORIE ..........................19 Jahn-Fredrik Holthe, Lena Kristiansen, Rolf Sundet og Ottar Ness Innledning ................................................. 19 En historisk utvikling ............................... 19 Fra ekteskapsrådgiving til parterapi i Norge ........................................................ 21 Familie- og parterapeuten utdannes ...... 24 Avsluttende kommentarer ....................... 24 Kapittel 2 HVORFOR GÅR PAR I TERAPI? ...................27 Åse Randi Bakklund Hermanrud Innledning ................................................. 27 Veien til parterapi – fire fortellinger....................................... 28 Avsluttende kommentarer ....................... 36 Kapittel 3 TERAPEUTERS PRIVATE LIV OG ARBEIDET SOM PARTERAPEUT...........39 Per Jensen Innledning ................................................. 39 To retninger ................................................41 Avsluttende kommentarer ....................... 47

Kapittel 4 SÅNN SKAL DET GJØRES! OM Å BLI PARTERAPEUT .............................49 Bård Bertelsen Innledning ................................................. 49 Overføringsmodellen ................................ 49 Historiefortelling og læring som vandring ............................ 53 Å begi seg ut på dypt vann ....................... 56 Avsluttende kommentarer ....................... 59 Kapittel 5 PARTERAPEUTEN SOM VITNE ...................61 Å forstå parterapeutisk arbeid gjennom vitneposisjonsmodellen

Toril Reitan Innledning ................................................. 61 Vitneposisjonsmodellen ........................... 63 Hva påvirker vår vitneposisjon i vårt arbeid som parterapeuter? ...................... 67 Biologiske faktorers betydning for vitneposisjonen ......................................... 68 Relasjonelle og kontekstuelle faktorers betydning for vitneposisjonen .................71 Terapeutiske relasjonelle posisjoners betydning for vitneposisjonen ................ 73 Maktaspektets betydning for vitneposisjoner.................................... 75 Betydningen av parterapeutens og parets kjønn for vitneposisjonen ........................ 76 Avslutning ...................................................77

12

HÅNDBOK I PARTERAPI

Kapittel 6 BRUK AV SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I PARTERAPI ..........79 Rune Zahl-Olsen Innledning ................................................. 79 Systematiske tilbakemeldingssystemer som brukes i Norge ....................................81 Bruk av systematiske tilbakemeldinger i parterapi .................................................. 82 Underveis i terapi ..................................... 83 Risikoelementer ........................................ 85 Avsluttende kommentarer ....................... 88 Kapittel 7 FORSKNING PÅ PARTERAPI .......................93 Terje Tilden Innledning ................................................. 93 Parterapi virker! ....................................... 93 Virkningsmekanismer .............................. 96 Risikofaktorer og faresignaler ................. 99 Øvrig relevant forskning for parterapi ...................................................101 Status og framtidsutsikter ..................... 103 DEL 2 TEMAER I PARTERAPI ............................... 109 Kapittel 8 HVORDAN BLIR VI ET PAR? ..................... 111 Catrin Sagen Innledning ................................................ 111 Om å bli et par og om å være et par .......112 Avsluttende kommentarer ..................... 120 Kapittel 9 FØLELSER – EN INTRODUKSJON ........... 125 Anne Marie Fosse Teigen Innledning ................................................125 Hva er følelser? ........................................125 Følelsenes forsinkede forhold til virkeligheten ........................................... 126 Hvorfor har vi følelser?.......................... 128 Sentrale tradisjoner

i emosjonsforskningen ........................... 130 Parforholdets emosjonelle tilstander .... 131 Tilknytning som referanseramme for å forstå følelser........................................ 132 Følelsesfilosofier ......................................134 Kapittel 10 PARTERAPI VED UTROSKAP ................... 139 Frode Thuen Innledning ............................................... 139 Hva som kjennetegner utroskapssakene ...................................... 139 Utbredelse av utroskap .......................... 140 Ulike typer utroskap............................... 140 Kvaler for den utro part ..........................143 Kvaler for den bedratte part ...................144 Hva som påvirker reaksjonene ...............145 Avklare sårbarhet og ressurser ...............147 Tiltak rettet mot den utro parten ......... 148 Intervensjoner rettet mot parrelasjonen ........................................... 150 Kapittel 11 Å ARBEIDE MED VOLD I PARTERAPI ..... 155 Dimitrij K. Samoilow og Jon Middelborg Innledning ................................................155 Terapeutens utfordring i møtet med partnervold ...............................................157 Ulike former for vold ...............................157 Avdekking av vold ....................................159 Ideer for behandling ................................161 Samtaler for å øke sikkerheten ..............161 Fungerer dette for klientene? ............... 165 Kapittel 12 SEKSUALITET SOM TEMA I PARTERAPI 169 Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad Innledning ............................................... 169 Hva slags problemer dreier det seg om? .............................................. 170 Seksualterapi versus parterapi ............... 171 PLISSIT-modellen ...................................172 Sexual Self Acknowledgement (SSA) .....179 Avslutning ................................................ 180

Innhold

Kapittel 13 PARTERAPI VED RUS OG AVHENGIGHET ..................................... 183 Ayna B. Johansen og Michelle T. Leonard Innledning ............................................... 183 Bakgrunn .................................................. 183 Konsekvenser for parforhold og partnere ............................................... 184 Prinsipper for parterapi ved rus og avhengighet ..........................................185 Endringer i relasjonsdynamikk på grunn av avhengighet ......................................... 186 Tilgjengelige modeller for parterapi ved avhengighet .............................................. 190 Forslag til forskning og klinisk refleksjon ................................................. 192 Avsluttende kommentarer ..................... 193 Kapittel 14 PARTERAPI OG PSYKISKE HELSEPROBLEMER .................................... 199 Bente Barstad og Hilde Opstvedt Innledning ............................................... 199 Helse og uhelse – om ulike forståelsesrammer ..................................200 Pasient og pårørende – eller parsystem? ................................... 201 Mot en integrativ tilnærming ...............202 Kategorier og dimensjoner i klassifisering av psykiske lidelser ......... 203 Frisk eller bedre? .................................... 204 I, mellom eller begge deler? ................... 205 En integrativ modell i møte med psykiske lidelser i parterapi .................. 207 Behandling av relasjonelle problemer og psykiske lidelser i parterapi .............208 Avsluttende kommentar .........................211 Kapittel 15 LIKEKJØNNEDE FORELDREPAR OG DERES BARN ......................................... 215 Øyvind Kvello Innledning ................................................215 Lavfrekvente familieformer ...................215

Bifil, homofil og lesbisk legning ............ 216 Fra registrerte partnerskap til ekteskapslov .............................................217 Homofile og lesbiske som har barn ...... 218 Konsekvenser av mangel på viktig rollefigur .................................................. 219 Oppfatninger om avvik ..........................220 Stigmatisering og trakassering .............. 221 Psykisk helse, sosial fungering samt utdanning og arbeid ................................222 Forskning på barnas utvikling ............... 224 Avsluttende betraktninger ..................... 225 Kapittel 16 VILKÅRENE I EN UTVIDET FAMILIE GJØR PAR BÅDE SÅRBARE OG ROBUSTE ........ 231 Toril Hepsø Innledning ............................................... 231 Emosjonsfokusert forståelse av paret i en utvidet familie ......................................... 232 Samlivsbruddet – et leget eller et åpent sår? ............................................ 233 Samarbeidet med barnas andre forelder – roten til alt ondt eller godt? ................................................ 234 Mine og dine barn – en konkurrerende eller utvidende kjærlighet? .................... 235 Fleksibilitet – ideal og realisme spriker ...................................................... 238 Egen trygghet i foreldrerollen – en beskytter av parforholdet .............. 239 Trygg tilknytning i parforholdet og seksuell glede ...................................... 240 Avsluttende kommentarer ..................... 242 Kapittel 17 Å MØTE PAR FRA ULIKE KULTURER: «SAME, SAME, BUT DIFFERENT» ........... 243 Trine Eikrem Innledning ............................................... 243 Kultur ....................................................... 244 Flerkulturelle par, par med ulik kulturell bakgrunn og par med annen bakgrunn enn terapeuten .......... 246

13

14

HÅNDBOK I PARTERAPI

En klinisk historie .................................. 247 Æresbegrepet ........................................... 252 Avsluttende kommentarer ..................... 253 Kapittel 18 Å GÅ ALDERDOMMEN I MØTE SAMAN ......................................................... 257 Agnar Meling Innleiing ................................................... 257 Nettverk ................................................... 258 Nettverk og dei nære relasjonane ......... 259 Avhengig og sårbar .................................. 261 Kulturgenogram ...................................... 261 Eldre og rus .............................................. 264 Sex blant eldre......................................... 264 Vald blant eldre ....................................... 264 Nokre døme frå praksis .......................... 264 Oppsummering og refleksjon ................ 267 DEL 3 PARTERAPEUTISKE TILNÆRMINGER ... 271 Kapittel 19 EN SAMARBEIDSBASERT DIALOGISK TILNÆRMING TIL PARTERAPI ................ 273 Harlene Anderson, Anne Hedvig Vedeler og Bård Bertelsen Innledning ............................................... 273 Diana, Jen og Ed ...................................... 273 Nye praksiser krever ny orientering .... 274 Ny orientering inviterer oss til å tenke med, ikke om.................... 276 Å iscenesette en samarbeidsorientert dialogisk samtale ..................................... 277 Å invitere til og engasjere seg i en gjensidig utforsking ......................... 277 Avslutning ................................................ 281 Kapittel 20 SYSTEMISK PARTERAPI ........................... 285 Lennart Lorås og Paolo Bertrando Innledning ............................................... 285 Hva er systemisk parterapi? .................. 285 Historisk bakgrunn................................. 285

Grunnleggende antakelser og begreper............................................... 287 Systemisk parterapi i praksis ................ 288 Innledende fase ....................................... 288 Klinisk eksempel, innledende fase .......290 Arbeidsfasen ............................................ 291 Klinisk eksempel, arbeidsfasen ............. 295 Sluttfasen .................................................296 Klinisk eksempel, sluttfasen .................296 Avsluttende bemerkninger .................... 297 Kapittel 21 DISKURSIVE PERSPEKTIVER I PARTERAPI ................................................ 299 Anne Kyong Sook Øfsti Innledning ...............................................299 Diskursbegrepet ......................................300 Teoretiske ressurser ............................... 301 Diskurser om kjærlighet, intimitet og samliv .................................................. 302 Sentrale begreper i diskurstenkningen 303 Praktisk diskursiv parterapi .................. 305 Avsluttende kommentarer ..................... 309 Kapittel 22 NARRATIV PARTERAPI: HVORDAN FORBEREDE PAR MED HØYT KONFLIKTNIVÅ EMOSJONELT FOR SAMTALER OM GJENFORENING, SEPARASJON OG MEKLING ..................... 311 Stephen Madigan Innledning ................................................ 311 Relasjonelle samtaler fundert i narrativ terapi .........................313 Relasjonelle samtaler i praksis ...............314 Relasjonell erindring av etikk: kritisk refleksivitet ..................................315 Å skape trygget på felles grunn ..............315 Rekonstruksjon før dekonstruksjon ..... 316 Andre parterapisamtale ..........................317 Tredje parterapisamtale ......................... 319 Fjerde parterapisamtale – å skape et omsorgsfellesskap ............................... 320 Overgangsriter......................................... 320

Innhold

Etiske dokumenter ................................. 321 Femte parterapisamtale ......................... 321 Kapittel 23 RELASJONELL PARTERAPI ...................... 325 Bruk av Johnella Birds relasjonelle språk i samtaler med par

Toril Reitan og Ottar Ness Innledning ............................................... 325 Fra relasjonell eksternalisering til relasjonsbevissthet, skapt av relasjonell språklaging ....................... 327 Fra internalisering til relasjonell eksternalisering....................................... 328 Språk og meningsskaping ....................... 328 Relasjonell bevissthet ............................. 329 Å skape et språk for det imellom gjennom relasjonell språklaging ............331 Kontekstualisere mening gjennom språk og relasjon ................................................ 334 Parproblemer og skader på parforhold ........................................... 335 Maktrelasjoner i parterapi .................... 338 Å jobbe med endring .............................. 339 Avsluttende kommentarer ..................... 340 Kapittel 24 GOTTMANS PARTERAPI: TEORIEN OM VEIEN TIL ET LANGVARIG OG GODT PARFORHOLD ........................... 343 Karin Barth, Sari Lindeman og Olea SmithKaland Innledning ............................................... 343 Fra sandkasse til kjærlighetslaboratorium ........................ 344 Det solide samlivshuset ......................... 346 En vurdering før terapi og for terapi .... 348 Tre domener for terapeutiske mål ........ 350 Strukturen i en vanlig terapitime ......... 353 Avsluttende kommentarer ..................... 354

Et bredt anvendelsesområde ................. 357 Definisjon av mentalisering .................. 358 Mentaliseringskvaliteter........................ 361 Inspirasjon fra og likhetstrekk med flere teoritradisjoner ....................................... 363 Karakteristika ved mentaliseringsbaserte parsamtaler .............................................. 364 Terapeutrollen......................................... 368 Overføring og motoverføring ................ 373 Implisitt versus eksplisitt mentalisering .......................................... 374 Effekten av mentaliseringsbaserte metoder .................................................... 376 Avsluttende kommentarer ..................... 377 Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI ....... 385 Dimitrij K. Samoilow og Sissel Gran Innledning ............................................... 385 Tilknytning og identitetsbekreftelse .... 386 Emosjonell regulering – også en oppgave for parforholdet .................. 387 Parets grunnscene ................................... 388 Terapeutisk kart og intervensjoner ...... 389 Sentrale intervensjoner ......................... 390 Empatiske intervensjoner...................... 391 Systemiske intervensjoner .................... 392 Grunnleggende bevegelser i en terapitime ......................................... 393 Kapittel 27 KOGNITIV PARTERAPI .............................. 399 Terje Tilden Innledning .............................................. 399 Første samtaletime .................................400 Andre samtaletime .................................400 Tredje samtaletime ................................. 402 Fjerde samtaletime ................................. 403 Avsluttende kommentarer ..................... 407

Kapittel 25 MENTALISERINGSBASERT PARTERAPI 357 Øyvind Kvello

Kapittel 28 TERAPEUTISKE PARSAMTALER I ET GESTALTPERSPEKTIV ....................... 409 Ragnvald Kvalsund og Camilla Fikse

Innledning ............................................... 357

Innledning ............................................... 409

15

16

HÅNDBOK I PARTERAPI

Prosessorientering fremfor saksorientering ........................................ 410 Polaritet – dialektikk i et både–ogperspektiv fremfor et enten–ellerperspektiv .................................................415 Awareness – oppmerksomhet, nærhet og bevissthet i kontaktsirkelen ............. 420 Kontaktforstyrrelser .............................. 422 Oppsummering........................................ 427 Kapittel 29 SAMLIVSKURS – TERAPEUTEN SOM KURSHOLDER ................................... 429 Jannicke Tindberg og Pia Camilla Aursand Innledning ............................................... 429 Hvorfor holde samlivskurs? .................. 429 Beskrivelse av to typer samlivskurs ......431 Rekruttering til bufferkurs og praktiske rammer............................... 433 Kursledernes innflytelse ........................ 435 Gruppedynamikk .................................... 437

Evalueringsskjemaer .............................. 438 Avsluttende kommentarer ..................... 440 Kapittel 30 EN INTEGRATIV TILNÆRMING TIL PARTERAPI ........................................... 443 Anne Marie Fosse Teigen Innledning ............................................... 443 Kapitlets oppbygning ............................. 443 En oppstart med smell i ......................... 444 Nød lærer naken kvinne å spinne ......... 444 Begrepsavklaring ..................................... 445 Alliansearbeid – arbeid med mål, midler og tillit/tilknytning ................................ 446 Integrativt rammeverk........................... 450 PRESENTASJON AV FORFATTERE .......... 457 STIKKORDREGISTER ................................. 463

DEL 1

INTRODUKSJON

Kapittel 1

PARTERAPIENS HISTORIE Jahn-Fredrik Holthe, Lena Kristiansen, Rolf Sundet og Ottar Ness

INNLEDNING

forskjell mellom par- og familieterapi er at par-

De første ekteskapsrådgivningskontorene kom

terapiens søkelys oftest er rettet mot det som

til Norge i 1930-årene, der prester, sosialarbei-

utspiller seg i voksenverden, selv om mange også

dere og gynekologer ga nygifte råd tilknyttet

søker hjelp for å forbedre parforholdet for at

ekteskapets utfordringer (Karlsen og Andersen,

barna deres skal få det bedre.

2015). Ektefellene møtte hver for seg til samta-

Anne Kyong Sook Øfsti (2010) skriver at kunn-

ler, men da dette ofte ble to ulike og ofte mot-

skap om innhold i parterapi kommer fra kultu-

setningsfylte historier, valgte terapeutene siden

rens ulike diskurser og talemåter om kjærlighet,

å treffe dem sammen, i stedet for hver for seg

intimitet og seksualitet, og at tema og fenomener

(Øfsti, 2010). Dette var starten på det vi i dag

blir til gjennom historiske og kulturelle prosesser.

omtaler som parterapi. Parterapi handler om

Hva slags historiske og kulturelle prosesser ligger

strukturerte møter hvor begge personene i et

i bunn for parterapiens historie og spede begyn-

kjærlighetsforhold er til stede i terapeutiske sam-

nelse? Det mangler en historisk gjennomgang

taler. Målet for disse samtalene er å prøve å løse

av parterapifeltet i Norge og i Norden generelt.

vansker i forholdet og/eller forbedre parforhol-

Dette er noe vi håper at dette kapitlet kan bidra

det (Ellila og Bovoli, 2009). Parterapisamtalene

til å starte. Vi vil derfor i dette kapitlet beskrive

handler da om forholdet personene har til hver-

hvordan parterapien som fag har etablert og

andre. Andre familiemedlemmer eller andre

utviklet seg i Norge.

viktige personer kan også delta enten som deltakere i terapien eller som tema for samtalene (Karlsen og Andersen, 2015; Rohde og Vildalen,

EN HISTORISK UTVIKLING

2009). Det er derfor et nært slektskap mellom

Den første ekteskapsrådgivingen vi kjenner

parterapi og familieterapi (Karlsen og Andersen,

til å organisert form, tok ifølge Gurman og

2015). Doss og kolleger (2004) hevder at en viktig

Fraenkel (2002) til på slutten av 1920- og starten

20

HÅNDBOK I PARTERAPI

av 1930-tallet. Det var hovedsakelig prester,

teori som la grunnlaget for hvordan en prøvde

gynekologer og sosial- og helsearbeidere som

å forstå ekteskapelige problemer og utfordringer,

ga råd knyttet til ekteskapelige utfordringer

da med utgangspunkt i den enkeltes nevroser

i hverdagen. De hadde en relativt pragmatisk

og hvordan disse kom i konflikt med hverandre

tilnærming hvor rådgiverne delte konkrete og

i ekteskapets relasjonelle utfordringer. Psyko-

praktiske råd basert på sin fagbakgrunn og egne

analytikerne fikk etter hvert en interesse for

erfaringer. Et tiår senere skulle to viktige fakto-

å hente inn primærpasientens ektefelle for å få

rer bidra inn i utviklingen av ekteskapsrådgivin-

mer informasjon om pasienten, dog var det sjel-

gen: psykoanalysen med sin teoretiske forståelse

den at paret møtte sammen hos analytikeren.

og den annen verdenskrig med sin innvirkning

Behandlingsmålet var uansett å behandle de to

på familielivet til de som ble berørt av krigens

individene fremfor parproblematikken.

herjinger.

På 1960-tallet begynte familieterapifeltet

Innenfor psykoanalysen som fag ble en etter

og den systemiske forståelsen å gjøre seg gjel-

hvert interessert i primærpasientens ekteskap

dende som en reaksjon på andre terapiretnin-

fordi en ønsket å tilføre en større forståelse for

ger som i all hovedsak forsto psykologiske og

pasienten og dermed bli en mer effektiv behand-

sosiale vansker som uttrykk for problemer hos

lingsmetode. Ektefellen ble ikke inkludert i selve

den enkelte (Gurman og Fraenkel, 2002). Den

pasientbehandlingen, men intervjuet alene for

systemiske forståelsen rettet oppmerksomheten

å gi analytikeren utfyllende opplysninger om

mot relasjonens betydning fremfor individets

primærpasienten, så tilnærmingen var jevnt

nevroser slik psykoanalysen gjorde. Fokuset

over individfokusert. I samme periode bryter

ble flyttet fra individets intrapsykiske struk-

den annen verdenskrig ut, familier ble splittet

tur til mer observerbare transaksjonsmønstre

som en følge av at ektemenn og fedre reiste ut

i samhandlingen som skjedde i øyeblikket mel-

som soldater, noen kom ikke tilbake, og mange

lom paret (Johnsen og Torsteinsson, 2012; Tor-

kom tilbake med store fysiske og psykiske skader

steinsson og Johnsen, 2017). Det vokste frem

og traumer. Barn ble også sendt bort fra familie

flere fagmiljø som utviklet den systemiske for-

for å skåne dem for krigens herjinger, og kvin-

ståelsen, Milanogruppen med Selvini Palazzoli,

ner som satt igjen uten ektemenn, søkte andre

Boscolo og Ceccin skulle bli en av de viktigste,

relasjoner og ekteskapelige forhold. Den engel-

med stor innflytelse på utviklingen av den sys-

ske familien ble beskrevet som en institusjon

temiske familieterapien (Hårtveit og Jensen,

i krise som følge av krigens herjinger (Gurman

1992). 1980-tallet ble en viktig periode hvor en

og Fraenkel, 2002).

så større variasjon innad i parterapifeltet og at

Perioden fra 1930 til 1966 fremstår som en

flere forståelsesmodeller ble etablert og prøvd

tid hvor ekteskapsrådgivningen gikk fra å ha en

ut. Behovet for å utvikle forståelse og teoretiske

noe pragmatisk tilnærming hvor den enkelte

modeller i takt med empirisk kunnskap ble også

rådgivers faglige bakgrunn og personlige erfaring

viktig, og med de positive erfaringene psykoa-

lå til grunn for rådene parene fikk (Gurman og

nalysen hadde gjort med å inkludere ektefel-

Fraenkel, 2002). Psykoanalysen ble en sentral

len i individualterapi, valgte en å inkludere

Kapittel 1: Parterapiens historie

parterapi som en behandling av enkeltpersoners

familierådgivningskontor og var Norges første

psykiatriske diagnoser (Gurman og Fraenkel,

familievernkontor med tilholdssted i Oslo, ledet

2002; Johnson og Lebow, 2000).

av Albert Assey.

De to første familierådgivningskontorene i Stavanger og Oslo ble grunnlaget for en nasjo-

FRA EKTESKAPSRÅDGIVING TIL PARTERAPI I NORGE

nal familierådgivningstjeneste (Torsteinsson og

Kirkens Familievern publiserte i 2010 Kortfattet

i Stiftelsen Kirkens Familievern startet i 1957

skisse av Kirkens Familieverns historie 1959–2011,

i Oslo og hadde sine første klienter i 1958.

som oppsummerer hovedtrekkene i utviklingen

Deres mandat var å arbeide med klienter som

av familievernet i Norge (Kirkens Familievern,

hadde relasjonelle problemer, samt å forebygge

2010). I 1939 ble det avholdt et møte i Medicinsk

ekteskapelige problemer (Torsteinsson og John-

Selskabs lokaler i Oslo hvor leger og prester ble

sen, 2017). Det første offentlige familievernkon-

invitert til å drøfte ansvaret den kristne menig-

toret ble åpnet oktober 1959 og lå i Steinkjer

het hadde for tidens moralske forfall, og særlig

i Nord-Trøndelag, så Bodø i Nordland, senere

når det kom til det seksuelle området. De dannet

fulgte Hedmark fylkes familievernkontor, som

en sammenslutning som fikk navnet «Kristen

ble åpnet i mai 1971.

Johnsen, 2017). Senere ble det første kontoret

hjelp i seksuelle spørsmål», hvor de tilbød hjelp

Selv om både de kirkelige og offentlige

gjennom personlig veiledning og råd, i tillegg til

familievernkontorene hadde et felles mål med

at de holdt foredrag og distribuerte tilsammen

å hjelpe par og familier med ekteskapets utfor-

14 ulike brosjyrer om tematikken. Overlegen

dringer, hadde de to ulike idésystem for hvor-

Gordon Johnson ved Modum Bad stilte seg også

dan de skulle drifte sin virksomhet, og hvilken

til rådighet overfor ungdom gjennom bladet

ideologi som skulle ligge som en grunnforstå-

Kristen ungdom, hvor de kunne skrive til ham

else (Rønning, 2000). Kirken ønsket et kirkelig

om sine vanskeligheter i seksuelle spørsmål og

familievern, mens det offentlige ønsket en for-

få råd og veiledning tilbake.

ankring i helsevesenet. Begge instanser ønsket

I 1950 åpnet det første rådgivningskonto-

en tverrfaglig sammensetning av fagpersoner

ret for personer med vansker med det seksu-

som skulle representere familievernkontorene.

elle, religiøse eller familielivet i Stavanger, to år

Kirken søkte en kirkelig tilnærming hvor presten

senere ble det opprettet et tilsvarende kontor

var den fremste representanten for tilbudet,

i Oslo. Begge ble drevet av «Kristen hjelp». Her

hvor ideologien var fundert på kristen tro og

møtte leger og prester på frivillig basis personer

verdier, og hvor de søkte å tjene Gud gjennom

med ovennevnte utfordringer to kvelder i uken.

å tjene menneskene som søkte deres hjelp. Den

Norsk Menighetsinstitutt overtok ansvaret for

primære målgruppen syntes å være foreldre

virksomheten i 1957, fremdeles i samarbeid

og par, hvor søkelyset ofte lå på intrapsykiske

med «Kristen hjelp», som bidro med faglig og

og interpersonelle aspekter ved samlivet. De

økonomisk hjelp til virksomheten. Virksomhe-

offentlige kontorene søkte mot å sammenligne

ten ble da hetende Norsk Menighetsinstitutts

seg med helsevesenet og deres organisering og

21

22

HÅNDBOK I PARTERAPI

struktur. Legen hadde den fremtredende rollen,

Ifølge Rønning (2000) hadde ikke de kirkelige

de ønsket en bredere tilnærming til befolknin-

familievernkontorene de samme forventningene

gen utover Kirkens kristne verdier, og de ønsket

til skriftlig dokumentasjon som de offentlige

å tilby en verdibasert hjelpevirksomhet hvor de

hadde, verken når det kom til tjenestens formål

skulle tjene mennesker gjennom nøytralitet.

eller de ansattes og det tverrfaglige teamets opp-

Målgruppen var primært mor og barn, og de

gaver. Det ble forventet at kontoret bisto den

tok utgangspunkt i sosialmedisinen (Rønning,

enkelte familie på sin arena, og at de ikke skulle

2000). Det offentlige familievernkontoret mente

være en instans hvor andre instanser kunne be

at det å yte bistand til mennesker i helsespørs-

om et utredningsarbeid, slik de offentlige kon-

mål var et offentlig ansvar, dermed skulle også

torene la opp til. De tverrfaglige teamene bisto

det offentlige betale for dette tilbudet. Det kirke-

hverandre med ideer til forståelse av parets

lige familievernkontoret søkte også om offentlig

og familiens utfordringer og hjalp hverandre

støtte da det åpnet i 1958, men de fikk avslag

i behandlingsspørsmål. De ulike kontorene opp-

på sin søknad, og de kommende kontorene ble

levde i dette samarbeidet at de ble faglig sterkere,

opprettet med andre finansieringsordninger enn

og at de økte den mellommenneskelige relasjo-

de offentlige.

nen og tryggheten hos de ansatte på kontorene

I 1975 hadde Kirkens Familierådgiving 19

(Rønning, 2000).

familievernkontorer fordelt på alle landets

De offentlige kontorene valgte å etablere og

fylker med unntak av Sogn og Fjordane og

fundere sin virksomhet i overenskomst med

Nord-Trøndelag. Rundt 50 personer var ansatt,

sosialistisk tenkning, med respekt for hvert

og de betjente drøyt 7 500 klienter dette året

menneskes egenverdi, solidaritet og en erkjen-

(1975) (Hardeng, 1976). Samtidig så en også at

nelse av at samfunnets nivå kan måles ut fra

den kirkelige familierådgivingens organisa-

levekårene til de som er lavest plassert på den

sjonsmessige struktur var noe uklar, mellom de

sosiale rangstigen (Rønning, 2000). De beskrev

lokale kontorene og Kirkens Familierådgiving, og

en etisk forpliktelse til å rette innsatsen mot

flere kontorer erfarte også en uklarhet mellom

å bedre vilkårene til de dårligst stilte i samfun-

de lokale bispedømmeråd som kontorene hadde

net, og de tok utgangspunkt i en positivistisk

tilknytning til, og kontorets styre. Etter interne

forståelsesramme for å vise med tydelighet hva

analyser og drøftinger kom Bispedømmerådenes

intensjonen med tjenesten var, og hvordan de

Fellesråd / Kirkerådet og Kirkens Familierådgi-

ville oppnå dette. Kontorene valgte å organisere

ving frem til en løsning hvor de enkelte familie-

seg med tverrfaglig ekspertise som skulle analy-

rådgivningskontorene ble selveiende institusjo-

sere pasientens og familiens livssituasjon i detalj,

ner med styret som øverste ansvarlige instans.

og ut fra analysen finne egnede tiltak. Sosialar-

Det var også diskusjoner rundt begrepet fami-

beideren var legens medhjelper i dette arbeidet.

lierådgivningskontor, som Kirkens Familieråd-

Teamene for øvrig var ofte sammensatt av en

givning kalte seg selv, og familievernkontor, som

gruppe konsulenter med fagbakgrunn som jurist,

den gang Sosialdepartementet kalte det i sine

gynekolog, sosionom og psykiater, og gruppen ble

retningslinjer (Assev, 1982).

ledet av kontorets medisinske leder. I fellesskap

Kapittel 1: Parterapiens historie

fant de frem til passende behandlingstiltak til

Rønning, 2000). 1990-tallet representerte et

de enkelte mennesker og familier de møtte, og

nytt søkelys på familien, barn og foreldre. I 1993

de hadde et utstrakt tverretatlig samarbeid som

ble det innført en obligatorisk meklingsordning

gjorde at de offentlige kontorene fremsto som en

som skulle bidra til å legge en hensiktsmessig

utrednings- og diagnostisk tjeneste med hensyn

samarbeidsplan mellom foreldrene og barna,

til familiens problemer (Rønning, 2000).

og familievernkontorene utgjorde stammen

Det var et godt samarbeid mellom de kirkelige

i meklingskorpset som gjennomførte disse. Både

og de offentlige kontorene, da de offentlige ofte

KF og OFO presset på for å få en lovregulering

ble invitert inn i de kirkeliges faglige aktiviteter,

i familievernet, og i 1992–1993 behandlet Stor-

kurs og etterutdanninger. Det Kirkelige Fami-

tinget forslaget om en lov som 1. januar 1998

lievernet organiserte alle sine kontorer allerede

skulle bli godkjent som lov om familievernkon-

i 1967 som KF, de offentlige kontorene så senere

torer. Familievernet ble definert som en spe-

at også de fikk behov for å samle seg i en mer

sialtjeneste med familieproblemer som sitt

organisert form. I 1983 ble Offentlige Familie-

hovedanliggende, fylkeskommunene fikk ansvar

vernkontorers Organisasjon (OFO) stiftet. Flere

for å organisere og få på plass et familievern

sentrale fagpersoner som var tilknyttet offentlige

i hvert fylke. Familievernkontorene var ikke eid

familievernkontorer, har i ettertid gitt uttrykk

av fylkeskommunene, men inngikk driftsavta-

for at hadde de ikke samlet seg i OFO, ville frem-

ler med dem, hvor fylkesmannen førte tilsyn

tiden til de offentlige kontorene vært uviss (Røn-

med de enkelte kontorene. I 2004 ble både de

ning, 2000). Samme år som OFO ble stiftet, fikk

kirkelige og de offentlige familievernkontorene

også familievernet en ny finansieringsordning

slått sammen og organisert under statlig styring

for drift av kontorene. Frem til 1983 eksisterte

gjennom Bufetat. De ulike regionkontorene fikk

det en stykkprisfinansiering over folketrygden

nå ansvaret for å planlegge, dimensjonere og

som la det økonomiske grunnlaget, nå ble denne

organisere familievernets tjenester, som også

avskaffet og erstattet med et prosentvis statlig til-

innbefatter undervisning, kurs, mekling, råd-

skudd til de enkelte kontorene (Rønning, 2000).

giving, veiledning og behandling (Skauli, 2009).

I 1989 satt Høyre i regjering med Jan

I tillegg til at parterapi har utviklet seg

P. Syse som statsminister. Hans regjering, som

innenfor det offentlige, har feltet også utviklet

også samarbeidet med KrF, var opptatt av at

seg gjennom at parterapeuter har startet sine

familien skulle opprioriteres gjennom at barn,

egne private praksiser, og at det har blitt utviklet

voksne, par og familier ble satt i fokus. Fami-

utdanninger i ulike parterapiretninger.

lie- og forbrukerdepartementet ble opprettet

Parterapifeltet er i stadig utvikling. Hemlin

og ledet av familieminister Solveig Sollie fra

(2016) argumenterer for at parterapi er en kli-

KrF. Hun var med på å flytte familievernet fra

nisk gren som ikke helt passer inn i andre tera-

helseavdelingen i Sosialdepartementet til det

peutiske tilnærminger, slik som individualterapi

nye departementet, noe som også bidro til at

eller familieterapi. Han foreslår at parterapi bør

den sosialmedisinske modellen ble avviklet

bli en egen tilnærming, og at den bør betraktes

ved de offentlige kontorene (Eriksen, 2014;

som en egen spesialitet.

23

24

HÅNDBOK I PARTERAPI

FAMILIE- OG PARTERAPEUTEN UTDANNES

videreutdanning med hovedvekt på familieo-

Både de kirkelige og de offentlige familierådgiv-

rientert tenkning og behandling, hvor målset-

ningskontorene ønsket en tverrfaglig sammen-

tingen var å gi sosionomer, leger og psykologer

setning av fagpersoner, samtidig som de også så

knyttet til familievernkontorene spesifikke

behovet for en videreutdanning som sikret at

kvalifikasjoner i arbeidet med parrelasjoner

ulike fagpersoner fungerte som familieterapeu-

og familier. De skulle utarbeide en teoretisk

ter i psykoterapeutisk forstand (Bastøe, 1973).

del med grunnleggende forståelse og kunnskap

Kirkens familieterapiutdanning tok sikte på at

samt en praktisk del som fokuserte på behand-

prester, leger, psykiatere, psykologer, sykeplei-

lingsmetoder og utøvelsen av disse metodene.

ere og pedagoger også skulle få tilgang til utdan-

Etter systematisk samarbeid opp mot de ulike

ningen, selv om den primært var tilsiktet sosi-

familievernkontorene rundt omkring i landet

onomer. De nedsatte en utdanningskomité som

utarbeidet de et utdanningstilbud som skulle

skulle ivareta den toårige videreutdanningen

være fleksibelt og desentralisert slik at alle dis-

som strakte seg over åtte kurs av en ukes varig-

triktene hadde mulighet til samme og likeverdig

het. Utdanningen inneholdt litteraturstudium

kompetanseheving. Utdanningen gikk over to

med skriftlige oppgaver, allsidig praksis under

år fordelt på fire semestre, hvor hvert semester

formalisert veiledning, en avsluttende skriftlig

ga kandidatene innføring i ulike teoretiske og

oppgave samt et minimum av 20 timer med

praktiske tema. Utdanningsplanen ble godkjent

egenbehandling hos godkjent spesialist i psy-

av Sosialdepartementet og ble i ettertid en del

kiatri eller psykologi. Kursrekkene inneholdt

av Norges offentlige utredninger (NOU 1979: 37)

blant annet tema som persepsjons- og kommu-

kjent under tittelen Utdanning for familievern-

nikasjonspsykologi, voksenpsykiatri, psykotera-

kontorenes personell.

Caillé, med mandat til å planlegge en etter- og

peutisk holdning, drømmens betydning i terapi,

Utdanning til parterapeut foregår i dag både

gestaltterapi, gruppeterapi og ekteparterapi.

gjennom høgskole- og universitetssystemene

Videre var tema som nevrotisk ekteskapsvalg,

blant annet ved VID vitenskapelige høgskole

familieterapi, psykologiske tester og atferdste-

og Høgskulen på Vestlandet. I tillegg tilbys også

rapi sentrale, sammen med stoffmisbruk, barne-

utdanninger hos blant annet Norsk Institutt for

og ungdomspsykiatriske emner, familiesosiologi

Emosjonsfokusert Terapi. Norsk psykologfore-

og familiens problemer i et samfunnsperspektiv.

ning tilbyr valgfritt program i parterapi i sitt

Det stiltes den gang som nå krav om praksis med

spesialistprogram. Det Norske Imago Institutt

veiledning gjennom utdanningen ved et fullt

og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole tilbyr kurs

utbygget familierådgivningskontor i ett år samt

og utdanninger i parterapi.

tre måneders praktikanttjeneste ved familieavdelingen ved Modum Bads Nervesanatorium eller en tilsvarende avdeling.

AVSLUTTENDE KOMMENTARER

I februar 1978 oppnevnte Sosialdeparte-

I dette kapitlet har vi beskrevet hvordan parte-

mentet et utvalg ledet av psykiateren Philippe

rapien etablerte seg og utviklet seg her i Norge.

Kapittel 1: Parterapiens historie

I starten var den preget av en individualisert,

Referanser

pragmatisk og moralsk tilnærming fundert

Assev, A. (1982). Noen trekk ved Kirkens Familierådgivningskontor i Oslo. Fokus på familien, 4(9), 171–178.

Bastøe, O. (1973). Kirkens familieterapeututdannelse.

Fokus på familien, 1(1), 30–32.

Doss, B.D., Simpson, L.E. og Christensen, A. (2004).

Why do couples seek marital therapy? Professional Psychology: Research and Practice, 35, 608–614.

Ellila, A.N. og Bovoli, I.V. (2009). Følelser i parterapi – en nøkkel til endring? Bergen: A.N. Ellila.

Eriksen, F. (2014). Ei linje- og sirkelreise innen familievernet i Norge. Fokus på familien, 42(1), 72–91.

Gurman, A.S. og Fraenkel, P. (2002). The history of couple therapy: A millennial review. Family Process, 41(2), 199–260.

Hardeng, T. (1976). Kirkens familierådgiving – virksomheten i 1975. Fokus på familien, 2(4), 44–46.

Hemlin, T. (2016). Parterapi – en egen specialitet: Början til en ny grund för parterapins utveckling. Fokus på familien, 44(3), 240–258.

Hårtveit, H. og Jensen, P. (2002). Familien – pluss en.

Innføring i familieterapi. Oslo: Tano Aschehoug.

Johnsen, A. og Thorsteinsson, V.W. (2012). Lærebok i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget Johnsen, S. og Lebow, J. (2000). The «coming of age» of couple therapy: A decade review. Journal of Marital and Family Therapy, 26(1), 23–38.

Karlsen, L.I. og Andersen, A.J.W. (2015). Bør parterapi være en del av tilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge? Fokus på familien, 43(3), 215–234.

Kirkens Familievern (2010). Kortfattet skisse av Kirkens Familieverns historie 1959–2011. www.kirkensfamilievern.no/about-post/historie (Lest 13. april 2017).

NOU 1979: 37. (1979). Utdanning for familievernkontorenes personell. Oslo: Universitetsforlaget.

Rohde, R. og Vildalen, S. (2009). Mitt liv som menneske.

Psykisk helse slik barn, ungdom, foreldre og deres hjelpere ser det. Kristiansand: Portal Forlag.

Rønning, I. (2000). Dialoger på tvers av historien.

Familievernet i Norge. Trondheim: Tapir.

Skauli, G.Ø. (2009). Evidensbasert praksis i familievernet.

En litteraturgjennomgang av forskning på parterapi.

Familievernets skriftserie nr. 1/2009. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Torsteinsson, V.W. og Johnsen, A. (2017). The history of family therapy in Norway. I T. Tilden og B. Wampold (red.), Routine Outcome Monitoring in Couple and Family Therapy: The Empirically Informed Therapist (s. 17–43). London: Springer. Øfsti, A.K.S. (2010). Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Oslo: Universitetsforlaget.

i Kirkens verdier, senere kom psykoanalysen med en mer teoretisk forankring inn i det terapeutiske arbeidet, og så kom en todeling med Kirken og presten på den ene siden, og det offentlige med helsetjenesten og legen på den andre. Selv om det var noen grunnleggende forskjeller på de to tjenestenes forståelse av parterapiens anliggende, ble det etter hvert et godt samarbeid mellom de to gjennom felles aktiviteter og etterutdanninger. Senere så en behovet for å samle virksomhetene i mer organiserte former, hvor det kirkelige familievernet samlet seg som KF i 1967, og de offentlige familievernkontorers organisasjon under OFO i 1983. På slutten av 1970-tallet ser vi også en tydelig etablering av fagutdanningen til familie- og parterapeutene, som ble godkjent under tittelen «Utdanning for familievernkontorenes personell» i 1979.

1990-tallet representerte et nytt søkelys på arbeidet med familien, hvor det blant annet ble innført obligatorisk meklingsordning, og i 1998 fikk vi lov om familievernkontorer etter press fra begge organisasjonene. I 2004 ble begge organisasjonene slått sammen og organisert under statlig styring gjennom Bufetat, fordelt på ulike regionkontorer over hele landet.

Spørsmål til refleksjon •

Hvilken betydning mener du parterapi har i dagens samfunn?

•

Hvilke diskurser og holdninger tror du ville ha vært tilstede og førende hvis parterapien hadde blitt etablert nå i 2017?

•

Hvordan ville du ønsket at parterapi utviklet seg i årene fremover?

25

Kapittel 2

HVORFOR GÅR PAR I TERAPI? Åse Randi Bakklund Hermanrud

INNLEDNING

og fysisk utforming av hjelpestedet. Mens det

Denne boka handler om parterapi. Noen for-

fins studier av hvorfor par velger å delta på sam-

fattere skriver om temaer som par strever

livskurs (Mortensen og Thuen, 2005; 2007), er

med i sine parforhold, mens andre skriver om

det lite forskning på hva personer beskriver om

ulike tilnærminger til hvordan man kan jobbe

sine valg om å gå i parterapi. Jeg ser likhetstrekk

med parterapi. Dette kapitlet handler om hva

mellom samlivskurs og parterapi, fordi begge

det kan være som gjør at par velger å oppsøke

deler handler om bevisstgjøring av samspillet

parterapi. Grunnene kan være mange til deres

i parforholdet, om kommunikasjon og om å øke

valg om terapi. Noen gjør det fordi de ønsker

forståelsen for hverandre. I tillegg til Mortensen

å forebygge konflikter, bedre kommunikasjo-

og Thuens (2005; 2007) forskning på holdninger

nen, avklare forholdets videre eksistens, drøfte

til samlivskurs fins annen forskning som hand-

samlivsbrudd osv. Andre gjør det for å håndtere

ler om nærliggende tema. Holmen (2008) har

kriser som for eksempel utroskap, vold, ulyk-

forsket på kjønn og funnet at det i hovedsak er

ker og sykdom. Andre temaer som kan føre til

kvinner som tar initiativ til å få hjelp, og som

valg av parterapi, kan handle om eksistensielle

tar kontakt med familievernet. Skauli (2009)

livsspørsmål knyttet til å ønske barn eller ikke,

kan gjennom sine studier vise til manglende

ufrivillig barnløshet, livssyn, ulike forventninger

kunnskap om familievernet og hvor man kan

til forholdet og grader av forpliktelser. I kapit-

få hjelp med relasjonelle problemer. For å få en

let vil jeg også løfte frem hva som kan hindre

større forståelse av hvorfor par går i terapi, skal

par i å gå i terapi. Hindringene kan være dårlige

vi følge fire personer og se på deres grunner til

erfaringer med hjelpesystemer, ulik vurdering av

å oppsøke parterapi belyst av teorier med bak-

behovet for hjelp, holdninger til å be om hjelp

grunn fra sosiologi, systemteori, endringsteori,

i ulike familiekulturer, geografisk tilgjengelighet

tilknytningsteori og sosialpsykologi.

28

HÅNDBOK I PARTERAPI

VEI EN TIL PARTERAPI – FIRE FORTELLINGER

Å ville gå videre fra begge parter innebar for

De fire personene1 vi skal følge, er Berit (58 år),

en felles motivasjon for å gå i parterapi kort

som innledet et forhold til en annen mann uten-

tid etter bekreftet mistanke om et forhold på

for parforholdet, Guro (23 år), som er ung, nybakt

si. Mange vil si at deres forhold ble satt på en

mor og usikker på forholdet, og Even (34 år) og

stor prøve, og kanskje være pessimistiske med

Therese (33 år) som lurer på holdbarheten av

tanke på forholdets fortsettelse og varighet etter

deres valg av hverandre. Jeg ble kjent med dem

utroskap. Sosiologen Anthony Giddens (1994)

da jeg skrev masteroppgave i familieterapi og sys-

har skrevet om det rene forhold og om varighet.

temisk praksis (Hermanrud, 2016). Alle fire har

Han beskriver at dette forholdet inngås for ens

gått i terapi ved et offentlig familievernkontor.

egen skyld, det baseres på følelser og ikke plikt,

dem å kontakte familievernkontoret. De delte

og varer bare så lenge begge parter opplever det

Berit – felles motivasjon for terapi

tilfredsstillende nok å bli i det. Det vil ifølge Gid-

Berit er gift med Sigve, de har voksne barn og

dens si at manglende tilfredshet kan legitimere

har vært sammen i nær 30 år. For Berit var det

et brudd eller utløse behov for å oppsøke terapi.

ikke bare én årsak eller grunn til at de valgte

Hvis tilfredshet er det som holder par sammen,

parterapi.

vil det kunne forventes at par jevnlig vurderer egen tilfredshet i forholdet for å få bekreftelse

Vi hadde kommet inn i en type ørkenvand-

eller å gi bekreftelse til den andre for å opprett-

ring i forholdet hvor jeg kjente veldig mye på

holde stabilitet og trygghet. For Berit og Sigve ble

ensomhet og utslitthet. Det var mer enn nok.

stabiliteten og tryggheten i forholdet truet. Berit

Mye stress. Og en økende følelse av ensomhet

uttrykte ønske om forsoning som motivasjon for

og søken etter å føle meg verdsatt.

parterapi, i tillegg til at:

Hun beskriver fravær av noe viktig i livet sitt.

Det var jo motiverende nok at han opplevde det

Hun beskriver et ønske om å bli sett og verdsatt.

som forferdelig. Og at han var villig til å gå inn

Det hjalp ikke å snakke med mannen, og hun

i det for å berge ekteskapet. Og vi hadde på en

valgte ikke parterapi på dette tidspunktet. Det

måte helt ulik virkelighet, sant. Og jeg hadde

hun valgte i det hun kalte ørkenvandringen, var

behov for å beskytte meg, og han følte seg så

å innlede et forhold til en annen.

sviktet.

Jeg følte meg så lite verdt og så lite elsket. Ja. Så

Sigve erfarte et alvorlig tillitsbrudd og følte seg

det var nok foranledningen og. Og da han fikk en

sviktet. De opplevde et partraume som de begge

mistanke og jeg bekreftet den, og vi hadde på en

ønsket å komme igjennom ved hjelp av parterapi.

måte en truende sak, så måtte vi gjøre noe med

Berit hadde ingen bevisst plan om å bryte deres

det. Begge parter hadde et ønske om å gå videre.

trofasthet til hverandre. Å innlede et forhold til en annen kan handle om svært ulike intensjoner eller situasjoner. For Berit var det en type

1

Navnene er fiktive.

Kapittel 2: Hvorfor går par i terapi?

nød-øvelse. Hun fortalte at hun forelsket seg i en

klar på at de trengte hjelp med forholdet, mens

annen, men:

samboeren hadde uttrykt at de heller skulle ta tiden til hjelp. Men da Guro satte hardt mot

Jeg ville hele tiden at det forholdet jeg hadde,

hardt, ble han med:

skulle bli bedre. Så det var på en måte en slags svær nød-øvelse, egentlig. På mange måter.

Og da tok jeg det opp igjen, så da liksom presset jeg han, det er ikke noe valg, du må bare gjøre

Berits trygghet og tilhørighet lå i forholdet til

det.

Sigve, på tross av at hun innledet et annet forhold. Bolwby (1979) har skrevet mye om vårt

Det var han som til slutt ringte og fikk time på

behov for tilhørighet og emosjonell støtte. Han

familievernkontoret. Ifølge Guro hadde de hav-

skriver at vi trenger tilknytning til spesielle men-

net i et fastlåst mønster som hun opplevde at de

nesker som foreldre eller partnere, og emosjonell

ikke kom ut av.

støtte gjennom opplevd trygghet. Med et tilknytningsteoretisk perspektiv på voksnes parforhold

Jeg tror at vi tenkte at nå når ungen kommer ut

er det sentrale å oppleve en trygg tilknytning til

levende, da skal vi være glade, liksom. Men så

partneren på lik linje med barn som har behov

var det bare, hm, det kom jo bare mer og mer

for trygg tilknytning til sine omsorgspersoner

utfordringer på løpende bånd.

(Thuen og Omland, 2008). Mennesker har et grunnleggende behov for å oppleve en gjensidig

Som kanskje mange andre førstegangsforeldre

følelsesmessig tilknytning til andre. Ved fravær

kan man ha en forestilling om hvordan et fami-

av trygghet skapes en generell utrygghet og sår-

lieliv skal bli. Da er det bare vente på å få fød-

barhet hos individet (Thuen og Omland, 2008;

selen overstått, slik at det nye livet kan starte.

Johnson og Whiffen, 2003). For Berit og Sigve og mange andre par kan tilknytning være et sentralt

Vi liksom ventet på at hun skulle bli født, så skulle

tema i parterapi, og en motivasjon for å velge

alt ordne seg og bli bra og rolig, liksom. Men vi

parterapi, fordi man har et ønske og en forvent-

hadde jo ikke fått tid til kjærestetid, jeg vet ikke

ning om at et parforhold innebærer å være der

hva vi tenkte, egentlig. Det skulle i hvert fall bli

for hverandre.

ro sånn at vi slapp å bekymre oss, og sånn. Når du får en nyfødt baby, så tar den all tiden, liksom. Jeg

Guro – ulike terapeutiske erfaringer

burde ha visst, egentlig, alle vet jo det, men jeg

Guro og Kenneth er et ungt par helt i startgropen

tror ikke du vet hvor krevende det er før du sitter

av både par- og familielivet. Guro og Kenneth

der selv, kanskje. At det er så altoppslukende.

hadde vært sammen i cirka to år da de ventet sitt første barn. Tiden før valget om parterapi var

I alt som skjedde av uventete hendelser, kombi-

preget av mange store livshendelser som kom-

nert med et håp om at med tiden ville alt ordne

plisert svangerskap, å bli foreldre, rettssak, salg

seg, ble det ikke tid til kjæresteparet. Parfor-

og kjøp av hus, oppussing og sykdom. Guro var

holdet ble ikke-eksisterende, og med henblikk

29

30

HÅNDBOK I PARTERAPI

på Giddens’ begrep om det rene forhold ble

dåp, og så var det det ene og det andre, og han

spørsmålet om tilfredsstillelsen og utbyttet av

var på jobb fortsatt. Og jeg var dau sliten, vet du.

parforholdet ble solid nok for den enkelte i paret

Det var mye av det som skjedde.

til å bli værende i forholdet. Guros opplevelse av manglende kjærestetid gjorde henne urolig

Hun var sliten, og vi kan ane at det samme gjaldt

for deres fremtid som et par. Guro uttrykte at

for ham også. Men på tross av mange utfordringer

det ikke er nok å være sammen for enhver pris,

på samme tid forholdt de seg ulikt til det å skulle

det skal i tillegg gi noe; gi et utbytte av å være

velge parterapi. Hun hadde nemlig vært i kon-

sammen (Hermanrud, 2016).

takt med terapeuter tidligere og opplevd det som

Giddens (1994) bruker begrepet å gamble,

nyttig. Han hadde hatt en dårlig terapiopplevelse

som kan oversettes med sjansespill, noe som

som hun trodde påvirket ham negativt i spørs-

innebærer en viss risiko. Begrepet knytter han

målet om å oppsøke parterapi. Hun uttrykte at

til tillit i forholdet. Ved å ta sjansen på å stole på

man bare ble smartere av å be om hjelp. Hun var

den andre kan man oppnå utbytte og gevinst i for-

opptatt av at de ikke skulle være bare foreldre,

holdet. Men hva slags gevinst? Avveiningen kan

men også være kjærester og ha tid til hverandre:

innebære å vurdere hva det er den enkelte regner som å ha det bra nok sammen (gevinst), og hva

Det er viktig, for det ble det ingenting av i det

andre mener er bra nok. Avveiningen kan knyt-

året som har vært. Så det har nok og ført til at

tes til et behov for å realisere vårt menneskelige

vi på en måte har glidd litt sånn fra hverandre,

potensial. For Guro handlet valg av parterapi

det har bare vært mye alvor, da. Og da blir det

blant annet om å realisere et ønsket parforhold.

liksom lagt i skyggen, for det er ikke så … Det

Ved realisering av både et ønsket parforhold og

er liksom ikke viktig når det står på andre ting.

av vårt fulle menneskelige potensial er det viktig

Men vi skulle kanskje ha gitt det plass, da, selv

hvordan vi har det sammen med våre nærmeste,

om vi … Så det må vi prøve å fikse opp igjen. Sånn

i denne sammenhengen partneren. Det kan

for vår skyld, for parforholdet sin skyld, da, at vi

henge sammen med vårt behov for tilhørighet.

skulle vært sterkere sammen. At vi ikke hadde

Tilhørighet og emosjonell støtte kan som nevnt

glidd så langt fra hverandre, hvis vi på en måte

tidligere gi trygghet (Bowlby, 1979). Guro og Ken-

hadde klart å holde på den tiden sammen, men

neth ble førstegangsforeldre uten at de hadde

den blir liksom ikke prioritert.

hatt de store mulighetene til å opprettholde noen tilhørighet og trygghet, og i hvert fall ikke

Hvor langt kan man gli fra hverandre før man

til å øke tilhørigheten og styrke den emosjonelle

setter foten ned? Hvor store par- og livskriser

støtten i tiden før fødselen.

kan vi tåle? Å bli foreldre betegnes som en livskrise i seg selv, men en som de fleste takler. Det

Og så ble hun født, så begynner det en retts-

er når det kommer flere livskriser samtidig, at

sak som har pågått hele tiden, og så begynte vi

belastningen kan bli for stor. For Guro og Ken-

å skulle selge leiligheten og kjøpe hus, for det

neth handlet det om å bli foreldre i tillegg til

dukket opp, det huset vi ville ha, og så var det

alvorlig sykdom, etablering i eget hus med mer.

Kapittel 2: Hvorfor går par i terapi?

For eksempel fant Mortensen og Thuen

Jeg ønsker ikke at ungene mine skal bo med

(2007) flere studier hvor ekteskapelig tilfreds-

enten mamma eller pappa. Jeg ønsker at de skal

het gikk ned ved overgang fra par til foreldre

bo hos begge. Det er en ting de fortjener, føler

(Belsky og Kelly, 1994). Disse studiene foreslår

jeg. Men har man på en måte fått unger, så er

tidlig intervensjon gjennom samlivskurs (Hal-

det litt for lettvint å bare «nei, dette gikk liksom

ford et al., 2003). Det viste seg at ved lavere til-

ikke, vi satte et par unger til verden, men det

fredshet i parforholdet økte sjansen for å delta

gikk ikke». Ja, da må du, ja, det er et ordentlig

på samlivskurs. Dersom det er lav tilfredshet

fellesprosjekt.

i parforholdet, kan kanskje parterapi være mer hensiktsmessig enn samlivskurs?

Foreldreskapet beskrev han som et fellesprosjekt, men hva da med ekteskapet?

Even – verdier og forpliktelser Mens Guro og Kenneth er et par i etablerings-

Vi var litt mer, kanskje særlig jeg, at vi ble litt

fasen i dette kapitlet, er det neste paret en eta-

fraværende, kanskje. Altså ting var ikke som det

blert småbarnsfamilie. Paret Therese og Even

brukte å være, da! Både i forhold til det vi pra-

har vært gift i rundt ti år, har bygd eget hus og

tet om, det å prate med hverandre, nærhet og

har to barnehagebarn. Even er opptatt av verdier

omtanke. Hele tiden ikke noe problem i forhold

og holdninger til hverandre. De verdiene og hold-

til å løse hverdagen og sånn. Men det var kanskje

ningene mener han at vi tar med hjemmefra og

ett element av noe slag som ble borte, da. Alt det

inn i parforholdet. Spesielt respekt uttrykte han

praktiske, alt dette gikk opp i fleng, liksom. Men

som en verdi i deres ekteskap.

det var liksom den der andre delen av det å være kjærester som ble litt borte!

Det er kanskje litt derfor vi endte opp som vi gjorde den gangen da vi endte opp hos [fami-

Igjen kan det virke som overgangen fra par til

lievernet]. Det handler om respekt for andre og

foreldre står sentralt når vi spør oss om hvorfor

lysten til å få det til. Det er litt for enkelt å gi opp

par går i terapi. Kan det handle om at noe viktig

og, liksom! Jeg tror, det er sikkert noe vi velger,

og essensielt blir borte i parforholdet samtidig

Therese og jeg, fra begge sider, at vi er litt sånn

med at barn kommer til? Eller handler det ikke

som mennesker, ansvarsfulle kanskje, det tror jeg

så mye om foreldreskap allikevel? I sitatet fra

i hvert fall vi er begge to, og jeg føler meg veldig

Even kan det virke slik at alt det praktiske tok

ansvarsfull på mange områder.

overhånd i parforholdet. Even fortalte at Therese foreslo at de skulle kontakte familievernet.

Valget hans syntes å stå mellom å gi opp forhol-

Hans refleksjon på det tidspunktet handlet mer

det eller å få det til. Det er et valg basert på blant

om Therese og hvilken risiko terapi kunne inne-

annet en holdning om å være ansvarsfull. Det

bære, enn om hensynet til barna:

knyttet han også til å ha fått barn. Selv vokste han opp med bare én forelder i hverdagen sin.

Først så tenkte jeg kanskje sikkert noe sånn som; er det nødvendig eller trenger vi det? Og hva

31

32

HÅNDBOK I PARTERAPI

hjelper det? Så pratet vi en stund sammen, og

støtte fins ved behov, kan det føre til et eksis-

så så jeg at Therese var veldig interessert i å ville

tensialistisk vakuum. Det vil si en tvil om valg av

gjøre det [parterapi], og da ble det litt for hennes

partner, tvil om seg selv, tvil om egen mestring

del og. Samtidig som jeg hadde vel ikke troen på

av forholdet og tvil om fremtiden. Sitatet fra

at ting ble noe verre av å ta noe parterapi, en fikk

Even kan være et eksempel på å spinne rundt og

jo utfordre seg selv litt, da.

rundt om ulike typer tvil, og deriblant en tvil om relasjonen til partneren. Et av systemteoretiker

Jeg opplever at Even kjente på ambivalens til

Gregory Bateson (1972) sitt hovedpoeng var at

å få hjelp fra andre, uavhengig av hans holdning

relasjoner er helt grunnleggende i verden, både

om ansvarsfullhet og at barna fortjener å bo

mellom ting og dyr, men ikke minst mellom

med begge foreldrene. Han lurte på om det var

mennesker. Endringer i menneskelige relasjoner

nødvendig, og om de trengte det. I det kan det

vil kunne bidra til følelsesmessige reaksjoner på

ligge en forestilling om grunner til å oppsøke

godt og vondt. Sett i denne sammenhengen gir

parterapi og hvilken type mennesker som velger

negative endringer i nære relasjoner store følger,

parterapi. Når er det nødvendig med parterapi,

for eksempel ensomhet, svekket selvbilde, tap

og for hvem? Samtidig fortalte Even om en del

av håp og livslyst.

tankekaos i tiden før Therese foreslo parterapi, og om følelser knyttet til terapi.

Therese – et ønske om mer kommunikasjon

Det var vel sikkert en sum av alle tanker som svir-

Therese sin beskrivelse av hvorfor de valgte par-

ret sånn generelt litt på den tiden, i forhold til

terapi, kan oppleves som mer krisepreget.

hva skjer nå. Når man nødvendigvis er kommet til et eller annet punkt i livet der man lurer på om

Eh, ja, det var jo en veldig dårlig periode, ikke

man har tatt de riktige valgene, hvor man skal.

pratet vi sammen, og når vi pratet sammen, så

For vi hadde ikke noen traumer vi skulle prate oss

kranglet vi egentlig bare, og vi klarte ikke å kom-

igjennom, liksom. Vi var der [familievernet] ene

munisere. Det var, eh, det var nesten litt sånn

og alene på grunn av meg og Therese.

der at jeg ønsket ikke at Even skulle ha det bra, på en måte.

Hans konklusjon knyttet til valget om parterapi var at de ønsket det for seg selv. Da er vi til-

For Therese var det en krise å erkjenne at hun

bake til Bowlby og betydningen av tilknytning.

ikke ønsket ektemannen og deres barns far å ha

Ulik tilknytningsstil kan sees i sammenheng

det bra. Det skar igjennom hennes verdier og

med grad av opplevd intimitet, forpliktelse

forestillinger om et ønsket forhold, og hun tok

og tilfredshet i parforholdet. De ulike tilknyt-

grep. Therese valgte å gi Even et ultimatum for

ningsstilene har ulike strategier for regulering

forholdets videre eksistens:

av nærhet og avstand til andre, og vil påvirke forholdet til partneren (Henriksen og Thuen,

Det var vel egentlig at vi så jo det, at vi hadde det

2012). Hvis en blir usikker på om emosjonell

ikke noe bra sammen, og vi hadde veldig prøvd

Kapittel 2: Hvorfor går par i terapi?

å prate litt sammen mange ganger, og det kom

skaper barn og materielle investeringer allikevel

på en måte ikke noe ut av det. Det eneste vi

en kontekst av forpliktelse. Derfor trekkes man

liksom hadde konkludert med en gang, var at:

mellom ulike eksistensielle verdier og temaer,

«Kanskje vi skal flytte fra hverandre?» Ja. Og da sa

og premissene for Giddens’ beskrivelse av det

jeg til Even at enten så må vi flytte fra hverandre,

rene forhold utfordres. Parene utfordres av indre

eller så må vi ha hjelp, for dette går ikke.

og ytre forventninger om et godt samliv. Dette sier oss at par går i parterapi fordi de har for-

For par med barn kan som nevnt ansvar og for-

ventninger til forholdet som ikke blir innfridd.

pliktelsen overfor barna ligge til grunn for å velge

De har mistet mål og retning, og ønsker hjelp til

å fortsette parforholdet ved hjelp av parterapi.

å avklare forholdet og veien videre.

I henhold til den såkalte investeringsmodellen (Rusbult et al., 1998) basert på sosialpsykologisk

Vegring mot parterapi og endring?

teori handler spørsmålet om hvorvidt par fort-

Vegring mot parterapi og endring kan forstås

setter sammen, om grad av investering og for-

gjennom den transteoretiske modellen. Det er

pliktelsesnivå. Investeringen som Berit, Guro,

en generell teori om forandringsprosesser av

Even og Therese har gjort, er å få barn, bygge

Prochaska (1999), og teorien sier at man beve-

hus og erverve en felles parhistorie. Sett i lys

ger seg gjennom seks ulike stadier av motiva-

av modellen har deres handlinger og valg ført

sjon ved forandringsprosesser. Første stadiet

til at kostnaden ved et brudd vil være temmelig

i prosessen er å oppleve at en har et problem.

høy. Det som gjenstår for å fortsette i forholdet

Ifølge Guro opplevde ikke Kenneth i starten at

i tillegg til nevnte investeringer, er individuelle

de hadde et problem. Hvis den ene ikke opplever

nyttevurderinger og jamfør Giddens om de blir

at de har et problem, kan det forstås som vegring

tilfredsstilt nok til å forbli i forholdet. Å forbli

mot å snakke om det vanskelige eller vegring

i forholdet på tross av varierende grad av til-

mot å kontakte hjelp. Even mente at deres pro-

fredshet kan begrunnes i samboerskap, ekteskap

blem ikke var så stort, og tenkte at det ikke var

og foreldreskap. Giddens (1994) beskriver at det

nødvendig med hjelp. Det kan handle om ulik

var før i tiden at ekteskapet som ramme styrte

forståelse av hvordan de har det i forholdet, og

et forholds varighet, men det gjelder kanskje

om ulike forventninger til et tilfredsstillende

fortsatt for noen? Det kan synes som par prø-

forhold. Andre stadium handler om refleksjon

ver å forene forpliktelsen overfor barna og egen

og overveielse. En opplever at noe bør forandres

tilfredsstillelse i forholdet. Videre at det ikke er

på, men er bevisst på at forandring kan ha ulem-

aktuelt å avslutte forholdet på et hvilket som

per ved seg, som en da veier for og imot. Tredje

helst tidspunkt, bare ved svekket tilfredsstil-

stadium i prosessen handler om forberedelse og

lelse. Giddens’ forståelse av det rene forhold er

bestemmelse, og innebærer et ønske om endring,

forankret i de fleste vestlig kulturelle forhold,

og de som er i dette stadiet, har høy motivasjon

det vil si at par uttrykker at de er sammen på

for terapi (Anker, 2002; Teigen, 2004). De tre

grunn av følelser for hverandre, og ikke av øko-

siste stadiene er ikke tatt med, fordi de handler

nomisk avhengighet eller plikt. På samme tid

om prosesser etter at terapien har startet.

33

34

HÅNDBOK I PARTERAPI

Motstand mot å snakke om det vanskelige

mellom den hjelpsøkende og dens kontekst.

kan også forstås i lys av Guros utsagn om nor-

Innenfor kontekst kommer parenes tidligere

malitet i et forhold. Hvis det regnes som vanlig

løsningserfaringer. Erfaringene kan kontekstuelt

å ha vanskeligheter som kommer og går, kan det

knyttes til om foretrukket ressurs for hjelp var

være med på å gi en forståelse av at det ikke er så

uformell eller formell. Parene argumenterer for

viktig å snakke om det vanskelige, enten hjemme

at gode erfaringer med formell hjelp har bidratt

eller i terapi, for det vil forsvinne med tiden. Mot-

til å foretrekke ekstern hjelp, selv om den kan

stand kan også handle om usikkerhet og engstelse

være av varierende kvalitet. Derimot, hvis en

for den andres reaksjon når man setter ord på

har opplevd å ikke få hjelp, synker tilliten til

viktige tema. Erkjennelse av behov for endring

hjelpesystemet.

kan oppleves ambivalent. Endring kan bidra til usikkerhet og utrygghet. Veiingen mellom kost-

Ambivalens til ekstern hjelp

nader og fordeler ved endring kan være krevende,

Spesielt interessant er det å vurdere avhengighet

både for den enkelte i paret og for parforholdet.

eller kompetanse koblet mot å få hjelp. Det vil

Avveiningen gjelder kostnader og fordeler ved

si å vurdere om en eventuell hjelp vil føre til

å forbli i situasjonen vurdert opp mot å ikke vite

avhengighet av hjelp også i fortsettelsen, eller

hva en endring innebærer. Det å foreta seg noe og

om hjelp vil kunne gi en kompetanse til å klare

gjøre noe med en ikke ønsket situasjon, avventes

seg selv senere og videre. Wills og DePaulo (1991)

så lenge som mulig, helt til fordelene synes flere

sier at det forventes at folk søker mer hjelp og

enn omkostningene. Det vil si at fordelene ved

blir mer interessert i å motta hjelp hvis sam-

endring synes viktigere enn å forbli i situasjonen.

handlingen sannsynliggjør at folk blir mer kom-

Par går altså i parterapi fordi fordelene med endring

petente i det lange løp. Det vil si at personer er

over tid har blitt større enn ulempene.

mer villige til å inngå i hjelperelasjoner hvis de forstår at det vil øke deres egen selvhjelpskom-

Selvhjelp eller ekstern hjelp?

petanse på sikt. Guro uttrykte en hjelpsøkende

Da tiden var inne for å foreta seg noe for Guro

holdning slik:

og Kenneth, sto valget mellom om å ordne opp selv eller å be andre om hjelp. Kenneth hadde et

Jeg kan godt spørre om hjelp. Du blir jo smartere

sterkt ønske om å fikse selv, mens Guro ønsket

av å spørre om hjelp, da. Hele tiden. Hvis du spør

å be om hjelp, enten fra et uformelt nettverk

om hjelp og graver litt, så får du jo en erfaring

eller gjennom formelle instanser som familie-

mer, vet du. Det kan vi få bruk for mange år fram-

vernet. Dette spørsmålet om intern eller ekstern

over, liksom.

hjelp kan komme opp parallelt med spørsmålet om den videre retningen for forholdet. En teori

Refleksjonene til Guro kan knyttes til ulike

som ser på ytre og indre variabler for motiva-

familiekulturer og holdninger til det å be om

sjon og demotivasjon for å søke hjelp, er Wills og

hjelp. For Guro oppleves det positivt å be om

DePaulos (1991) teori om hjelpsøkende prosesser,

hjelp, mens det for andre kan forbindes med

som beskriver en kompleks prosess blant annet

skam å be om hjelp. Andre faktorer som Wills

Kapittel 2: Hvorfor går par i terapi?

og DePaulo (1991) fremhever, er om det er synlig

og valg av parterapi. Forskningen til James

eller usynlig for andre, det man trenger hjelp

Cordova (Cordova et al., 2014) viser at det fins

med. Hvis «problemet» er synlig, vil det kunne

lite litteratur eller teori om hva som motiverer

øke sjansen for å søke hjelp (1991). Er proble-

par til å søke hjelp. I motivasjonsstadiene i den

met usynlig, kan det bidra til at man ikke søker

transteoretiske modellen (Prochaska, 1999) knyt-

hjelp. En faktor som samtidig kan bidra til at

tes valg av terapi til en erkjennelse av at endring

man søker hjelp, er diskresjon. Det handler om

ønskes. Det vil si at ønsket om endring kan være

hvor diskré det er mulig å oppsøke stedet for å få

en motivasjon i seg selv for å velge terapi.

hjelp. «… willingness to ask for help increases as

Andre motivasjonskilder for valg av parte-

the act of seeking help becomes less visible and

rapi kan baseres på ultimatum, ansvarlighet og

more private» (Wills og DePaulo, 1991, s. 356).

ønsket om å være sammen (Hermanrud, 2016).

Det kan variere med terapeutens kontor eller

Ansvarlighet kan være å ta steget mot nødven-

familievernkontorets fysiske og geografiske

dige endringer, og det endelige målet kan være

beliggenhet, arkitektur og innredning om det

å fortsette sammen – selv om det også kan være

oppfattes synlig eller ikke å oppsøke hjelp. Even

et mål for parterapien å finne ut at en ikke skal

reflekterte følgende om det familievernkontoret

fortsette sammen. Ansvarlighet kan også knyt-

de hadde vært hos:

tes til en eventuell foreldrerolle, hvor det går en grense ved å krangle foran barna. Det vil si at slik

Så har xxx ikke Norges mest moderne lokaler hel-

krangling indikerer et behov for hjelp. Et annet

ler, liksom i forhold til hvordan det ser ut, hvordan

motiv kan være at barna fortjente at foreldrene

ting står, hvordan det er å sitte på det venterom-

jobbet for å fortsette sammen. Valg av parterapi

met der som et par sammen med resten av de

kan dermed sees på som investering i forholdet og

som skulle være der. Alle mulige. Hvor mange

i barnas oppvekstmiljø.

syns det er komfortabelt å sitte der og vente? Så

Andre beveggrunner for å gå i terapi kan være

er det kanskje noen som har det problemet, og

å rettferdiggjøre et eventuelt brudd, bearbei-

det problemet, og så er det noen som har med

delse av konkrete hendelser som utroskap, vold,

ungen sin.

ulykker/sykdom, eller påtrykk og oppfordring om terapi fra profesjonelle som for eksempel

Utsagnet viser at det kan være ukomfortabelt for

lege, barnevern, helsestasjon, advokat, arbeids-

noen å sitte på venterommet til et familievern-

giver, psykiatritjeneste, spesialisthelsetjenester,

kontor, både ved å se og bli sett av andre med

eller fra venner og familie.

problemer, og kanskje møte kjente.

Dilemmaer ved å velge parterapi kan handle om tanker og følelser for hva som kan skje som

Motivasjon og ønsker for å investere videre i forholdet?

følge av å få satt lyskasteren på forholdet. Vil for-

Investeringsmodellens vektlegging av forpliktel-

sier, bli forstått av terapeut og partner? Ingen

sesnivået kan hjelpe oss til å forstå sammenhen-

kjenner til utfallet av terapien på forhånd, og det

ger mellom blant annet forpliktelse, ansvarlighet

kan være skummelt. Therese uttrykte lettelse

holdet tåle dagslys? Hvordan kan det den enkelte

35

36

HÅNDBOK I PARTERAPI

ved å ta steget mot parterapi. Hun formidlet at

mest motivert for parterapi. Argumentet for

uansett resultat ville parterapi kunne bidra til

dette er behovet for tilhørighet, jamfør selvbe-

en avklaring av situasjonen og bringe dem ut

stemmelsesteorien (Deci og Ryan, 2000). Det

av limbo, en type mellomtilstand, og inn i noe

vil si at tilknytning til partner og erfaring med

mer konkret og ønskelig. Par går altså i parterapi

opplevd emosjonell støtte fra denne vil bidra til

fordi redselen for brudd eller andre følger er mindre

motivasjon for parterapi. Innforstått har man en

enn ønsket om endring. Eller omvendt: Ønsket om

forventning om at parterapi vil kunne gi ønsket

endring er større enn redselen for brudd.

endring.

Når avgjørelsen om parterapi er tatt, hva da?

Selvbestemmelsesteori og motivasjon for parterapi

Forholdet er satt på dagsordenen, og oppstart av

Å ta et valg om parterapi omfatter å ta en bestem-

med, beskrev at «avgjørelse om parterapi gene-

melse. Det handler om å få til det man ønsker, og

rerte både lettelse og engstelse for å få en dom»

å realisere vårt menneskelige potensial. Hvordan

(Hermanrud, 2016). De benyttet også begreper

og hvem som påvirker den endelige bestemmel-

som «å legge sjelen foran djevelen», «ikke noe

sen, kan være viktig for parets samlede motiva-

å tape», «kunne ikke bli verre», «redd», «kanskje

sjon for parterapi. Selvbestemmelsesteorien av

det blir slutt», «skummelt» om det å starte i par-

Deci og Ryan (2000) beskriver at mennesker har

terapi. De var opptatt av mulige utfall av tera-

behov for autonomi, tilhørighet og kompetanse,

pien. Både i retning av å få en avklaring av veien

det vil si en opplevelse av å være kompetent

videre for parforholdet, og i retning av å oppleve

til en handling eller å ha gode erfaringer med

ønskete endringer i parforholdet. Hvis resultatet

egne handlinger. Først og fremst kan begrepene

av parterapien skulle bli brudd, kunne bruddet

autonom motivasjon og kontrollert motivasjon

eventuelt rettferdiggjøres med at de hadde gjort

bidra med å belyse avgjørelsen om parterapi.

det de kunne for å unngå brudd. De ville uansett

For Berit og Sigve ble avgjørelsen deres basert

komme ut av en limbotilstand preget av uvisshet

på autonom motivasjon, det vil si at de opp-

om fortsettelsen.

parterapi står for tur. Tre av de fire jeg snakket

levde en viss grad av valgfrihet, og begge ønsket å gå i terapi sammen. For Kenneth og Guro ble avgjørelsen i hovedsak basert på kontrollert mot-

AVSLUTTENDE KOMMENTARER

ivasjon, fordi Guro presset Kenneth og ga ham

Spørsmålet «Hvorfor går par i terapi?» omfatter

et ultimatum. De hadde også ulike opplevelser

for paret en prosess bestående av blant annet

av terapi, noe som viser at positiv terapierfa-

forestillinger om hva et godt nok parforhold

ring kan fremme oppmøte hos hjelpeinstanser,

er, ambivalens knyttet til behov og et eventu-

mens manglende eller negativ terapierfaring

elt utbytte av terapi, motsetningsforhold innad

kan hemme oppmøte. I tillegg fremmer det at

i parforholdet om hvordan de har det og ønsker

minst en av partnerne er motivert, og at de har

å ha det, og avveininger av fordeler og ulemper

felles barn. Det er også mulig at den som opp-

med å få hjelp, som vil kunne gi ulik grad av mot-

lever å kunne tape mest på et brudd, vil være

ivasjon forut for valg av parterapi.

Kapittel 2: Hvorfor går par i terapi?

Det jeg vil fremheve ved valg av parterapi, er

mye som et begrunnet valg. Jeg avslutter dette

avveininger av kostnad, investering og forplik-

kapitlet med et sitat fra Therese og en av hennes

telse. For det første gir kostnad en forståelse for

begrunnelser for å velge parterapi: «Fordi jeg

at valget kan knyttes til eksistensielle spørsmål

hadde lyst til at det skulle være oss.»

for fremtiden. Er det verdt å fortsette sammen?

Avveiningen går på sammenligning av kostnad

Spørsmål til refleksjon

ved brudd og kostnad ved å bli i forholdet. For

•

bruke dette i et terapeutisk møte med par?

det andre uttrykker informantene en avveining mellom følgene av å ikke få hjelp og å få hjelp

Basert på det du har lest: Hvordan kan du

•

I din omgangskrets av par: Hva tenker du om

gjennom investering i terapi. I begge tilfeller er

sannsynligheten for at enkelte av parene vil

følgene uforutsigbare, men minst uforutsigbart

kunne velge terapi foran andre? Hva kan det

er det å fortsette i den eksisterende samlivssitu-

eventuelt handle om at noen par synes å være

asjonen. For det tredje kan ansvarligheten gjen-

mer aktuelle for å velge terapi enn andre?

nom forpliktelsen overfor hverandre og barna brukes til å rettferdiggjøre et eventuelt brudd, ved å vise til at de har gjort alt de kan for å redde forholdet gjennom valg av parterapi.

Samlet sett preges pars prosess frem til parterapi av flere utfordringer og større ambivalens

Anbefalt litteratur Fosse Teigen, A.M. (2015). Varig kjærleik. Oslo: Samlaget.

Gran, S. (2011). Kjærlighetens tre porter. Oslo: Aschehoug.

Gran, S. (2011). Kjærlighet i hastighetens tid. Oslo: Aschehoug. Øfsti, A.K.S. (2010). Parterapi – Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Oslo: Universitetsforlaget.

enn mange kanskje ville forvente. Ikke overraskende kan media formidle et svært forenklet kart for par som sliter. Det er ikke bare lettvint å søke hjelp, til tross for familievernets lavterskeltilbud. I tillegg er familievernet ukjent for mange og kan bli sett på som en trussel i stedet for en ressurs (Holmen, 2008). Mortensen og Thuen skriver om timing av intervensjonen og egnet tidspunkt for samlivskurs i forbindelse med det å bli foreldre. Overgangen fra par til foreldre kan ifølge tidligere forskning være en sårbar fase (Belsky og Kelly, 1994). En annen sårbar fase for par kan være når barna flytter ut (Raup og Myers, 1998). Det synes for enkelt å si at par venter for lenge med å søke hjelp med forholdet.

Jeg er enig, men bildet er mer nyansert enn som så. Samlet sett vil jeg si at par går i terapi fordi de har et ønske og et håp om å fortsette å være sammen. Det er en prosess å velge parterapi, like

Referanser Anker, M. (2002). Parterapi og motivasjon. Hvordan ulik motivasjon kommer til uttrykk og hvordan terapeuter kan møte dette. Fokus på familien, 30(2), 97–113.

Belsky, J. og Kelly, J. (1994). The Transition to Parenthood: How a First Child Changes a Marriage: Why Some Couples Grow Closer and Others Apart. New York: Delacorte Press.

Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind. New York: Ballantine Books.

Bowlby, J. (1979). On knowing what you are not supposed to know and feeling what you are not supposed to feel.

The Canadian Journal of Psychiatry, 24(5), 403–408.

Cordova, J.V., Fleming, C.J.E., Morrill, M.I., Hawrilenko, M., Sollenberg, J.W. Harp, A.G., … Wachs, K. (2014).

The marriage checkup: A randomized controlled trial of annual relationship health checkups. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 82(4), 592–604. doi:10.1037/a0037097 Deci, E.L. og Ryan, R.M. (2000). The «what» and «why» of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227–268.

Giddens, A. (1994). Intimitetens forandring. Seksualitet, kærlighed og erotikk i det sen-moderne samfund.

København: Hans Reitzels Forlag.

37

38

HÅNDBOK I PARTERAPI

Halford, W.K., Markman, H.J., Kline, G.H. og Stanley, S.M. (2003). Best practice in couple relationship education. Journal of Marital and Family Therapy, 29(3), 385–406.

Henriksen, R.E. og Thuen, F. (2012). Tilknytningsteori anvendt på parrelasjoner. En litteraturgjennomgang.

Tidsskrift for Norsk psykologforening, 49(6), 560–565.

Hermanrud, Å.R.B. (2016). Ambivalens på vei til parterapi (Masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis).

VID vitenskapelige høgskole, Oslo.

Holmen, G. (2008). Adam hvor er du? Sluttrapport prosjektet 2005–2008. Egersund: Familievernkontoret i Egersund.

Johnson, S.M. og Whiffen, V.E. (2003). Attachment Processes in Couple and Family Therapy. New York: The Guilford Press.

Mortensen, Ø. og Thuen, F. (2005). Småbarnsforeldre og samlivskurs. Holdninger til og barrierer mot å delta på samlivskurs. HEMIL-rapport 6/2005. Bergen: HEMIL senteret, Universitetet i Bergen.

Mortensen, Ø. og Thuen, F. (2007). Kunnskapsstatus om forskning på modeller for samlivskurs. HEMIL-rapport 1/2007. Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Prochaska, J. (1999). How do people change, and how can we change to help many more People? I M.A. Hubble, B. Duncan og S.D. Miller (red.), The Heart and Soul of Change: What Works in Therapy (s. 199– 221). Washington, D.C.: American Psychological Association.

Raup, J.L. og Myers, J.E. (1989). The empty nest syndrome: Myth or reality. Journal of Counseling and Development, 68(2), 180–183.

Rusbult, C.E., Martz, J.M. og Agnew, C.R. (1998). The investment model scale: Measuring commitment level, satisfaction level, quality of alternatives, and investment size. Personal Relationships, 5(4), 357–387.

Skauli, G.Ø. (2009). Evidensbasert praksis i familievernet. En litteraturgjennomgang av forskning på parterapi. Familievernets skriftserie, nr. 1.

Teigen, A.M.F. (2004). Klientens forandringsteori i familieterapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 41(7), 544–551.

Thuen, F. og Omland, T. (2008). Utroskap og psykisk helse: En undersøkelse av par som går i terapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 45, 704–710.

Wills, T.A. og DePaulo, B.M. (1991). Interpersonal analysis of the help-seeking process. I C.R. Snyder og D.R. Forsyth (red.), Handbook of Social and Clinical Psychology: The Health Perspective. Serie: Pergamon General Psychology Series 162 (s. 350–375). Elmsford, NY: Pergamon Press.

Kapittel 17 Å MØTE PAR FRA ULIKE KULTURER: «SAME, SAME, BUT DIFFERENT» Kapittel 18 Å GÅ ALDERDOMMEN I MØTE SAMAN Kapittel 19 EN SAMARBEIDSBASERT DIALOGISK TILNÆRMING TIL PARTERAPI Kapittel 20 SYSTEMISK PARTERAPI Kapittel 21 DISKURSIVE PERSPEKTIVER I PARTERAPI Kapittel 22 NARRATIV PARTERAPI: HVORDAN FORBEREDE PAR MED HØYT KONFLIKTNIVÅ EMOSJONELT FOR SAMTALER OM GJENFORENING, SEPARASJON OG MEKLING

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt.

Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privat­ praktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft.

Ottar Ness

Kapittel 1 PARTERAPIENS HISTORIE

(red.)

Kapittel 2 HVORFOR GÅR PAR I TERAPI?

HÅNDBOK I

PAR TERAPI

Kapittel 25 MENTALISERINGSBASERT PARTERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT PARTERAPI Kapittel 27 KOGNITIV PARTERAPI Kapittel 28 TERAPEUTISKE PARSAMTALER I ET GESTALTPERSPEKTIV

Kapittel 4 SÅNN SKAL DET GJØRES! OM Å BLI PARTERAPEUT Kapittel 5 PARTERAPEUTEN SOM VITNE

Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapi­ arbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.

Kapittel 6 BRUK AV SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I PARTERAPI Kapittel 7 FORSKNING PÅ PARTERAPI Kapittel 8 HVORDAN BLIR VI ET PAR?

Kapittel 23 RELASJONELL PARTERAPI Kapittel 24 GOTTMANS PARTERAPI: TEORIEN OM VEIEN TIL ET LANGVARIG OG GODT PARFORHOLD

Kapittel 3 TERAPEUTERS PRIVATE LIV OG ARBEIDET SOM PARTERAPEUT

Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn­Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg, Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith­Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl­Olsen.

Kapittel 29 SAMLIVSKURS – TERAPEUTEN SOM KURSHOLDER

Kapittel 9 FØLELSER – EN INTRODUKSJON Kapittel 10 PARTERAPI VED UTROSKAP Kapittel 11 Å ARBEIDE MED VOLD I PARTERAPI Kapittel 12 SEKSUALITET SOM TEMA I PARTERAPI

Ottar Ness (red.)

Kapittel 13 PARTERAPI VED RUS OG AVHENGIGHET Kapittel 14 PARTERAPI OG PSYKISKE HELSEPROBLEMER Kapittel 15 LIKEKJØNNEDE FORELDREPAR OG DERES BARN

Kapittel 30 EN INTEGRATIV TILNÆRMING TIL PARTERAPI

Kapittel 16 VILKÅRENE I EN UTVIDET FAMILIE GJØR PAR BÅDE SÅRBARE OG ROBUSTE ISBN 978-82-450-2206-3

,!7II2E5-accagd!