Naturbruk Ida RebekkaMeyerBrandtzæg Morset vg1 BOKMÅL Heste- og dyrefag
Ida Meyer og Rebekka Brandtzæg Bokmålvg1ogHeste-Morsetdyrefagnaturbruk
Innhold Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen ................. 5 Finn din drømmejobb ..................................... 5 En oversikt over jobbene ................................ 7 Kan du dette? ............................................... 13 Kapittel Domestisering2 og evolusjon 15 Hestens utvikling 15 Katt og hund 18 Kunstig og naturlig seleksjon 22 Kan du dette? 25 Kapittel 3 Heste-, hunde- og katteraser .................... 27 Rasetyper hos hest ...................................... 27 Rasegrupper hos hund ................................. 31 Oversikt over katterasene ............................ 37 Kan du dette? ............................................... 39 Kapittel Arbeidsvaner4 og HMS ................................ 41 Kvalitetssikring ............................................. 41 Årshjul – et instrument for planlegging ......... 42 HMS-utstyr ................................................... 44 Risikovurdering ............................................. 46 Smittsomme sykdommer ............................. 48 Smittevern .................................................... 49 Visitering ....................................................... 50 Kan du dette? ............................................... 53 Kapittel Næringsstoffer5 og fordøyelse ................... 55 Næringsstoffer .............................................. 55 Fordøyelsessystemet ................................... 58 Energibalansen ............................................. 62 Holdvurdering ............................................... 62 Kan du dette? ............................................... 63 Kapittel Dyreadferd6................................................... 65 Dyrenes sanser ............................................. 65 Adferd, behov og velferd .............................. 68 Læringsteori ................................................. 75 Problemadferd .............................................. 79 Kan du dette? ............................................... 81 Kapittel Treningslære7 og eksteriør .......................... 83 Skjelettet....................................................... 83 Luftveiene ..................................................... 85 Sirkulasjonssystemet.................................... 86 Treningslære ................................................. 87 Eksteriør ....................................................... 91 Kan du dette? ............................................... 93 Kapittel 8 Stell av hest ................................................. 95 Daglig stell .................................................... 95 Stall og driftsformer til hest .......................... 96 Hesteutstyr ................................................. 103 Ernæring ..................................................... 107 Helseproblemer .......................................... 110 Kan du dette? ............................................. 113 Kapittel 9 Stell av hund ............................................. 115 Daglig stell .................................................. 115 Hundegården .............................................. 118 Halsbånd og seler ...................................... 120 Hundens ernæring ...................................... 123 Helseproblemer .......................................... 125 Kan du dette? ............................................. 129 2
Kapittel 10 Stell av katt ............................................... 131 Katt ............................................................. 131 Daglig stell .................................................. 132 Utstyr til katten ........................................... 133 Kattens ernæring ........................................ 136 Helseproblemer .......................................... 137 Kan du dette? ............................................ 141 Kapittel 11 Stell av små pattedyr ............................... 143 Ilder............................................................. 143 Marsvin ....................................................... 145 Hamster ...................................................... 147 Rotte ........................................................... 150 Kanin .......................................................... 153 Chinchilla .................................................... 156 Kan du dette? ............................................. 159 Kapittel 12 Stell av reptiler, fugl og fisk 161 Kongepyton 161 Kornsnok 164 Leopardgekko 166 Papegøyer 169 Brevduer 172 Ferskvannsfisk til akvariebruk 174 Kan du dette? 179 Kapittel 13 Trening av hest.......................................... 181 Miljøtrening ................................................. 181 Oppsett av treningsøkt ............................... 184 Longering ................................................... 189 Mønstring ................................................... 192 Ridning på tur og i terreng.......................... 194 Dressur ....................................................... 196 Tømmekjøring ............................................. 205 Kjøring med hest og vogn .......................... 207 Trening av unghest ..................................... 209 Kan du dette? ............................................. 211 Kapittel 14 Trening av hund ........................................ 213 Hundens læring og innlæring ..................... 214 Hunden lar seg styre av belønning ............. 214 Hva gjør du om hunden gjør «feil»? ............ 217 Hundens signaler........................................ 219 Innlæring av ulike kommandoer ................. 221 Aktivisering og ro – fem om dagen ............. 225 Hundens utviklingsfaser ............................. 231 Trening for ro og hvile ................................. 234 Vanlige hundesporter i Norge ..................... 237 Hund i arbeid .............................................. 242 Kan du dette? ............................................. 247 Stikkord 248 Bildeliste 254 Naturbruk Innhold Heste- og dyrefag 3
Kapittel i heste-Jobber1
Mange drømmer om å jobbe med dyr, og dersom du er en av dem som finner arbeid innen bransjen, og får brukt det du har lært i heste- og dyrefaget, har du en variert hverdag å se frem til. Men på samme tid er heste- og dyrebransjen kjent for lange arbeidsdager og ofte lav lønn. En må ha tydelige mål og god økonomisk sans, og ikke minst legge ned en stor arbeidsinnsats for å lykkes. Arbeidsforholdene kan altså være krevende, men du har også mange fantastiske opplevelse og mye glede i vente.
læreheter.ogI dedyrebransjenogsistefemtiåreneharvisettenfremvoksendedyre-hesteindustrisomi dagbyrpåenrekkejobbmulig-I dettekapitletskalvisepådeulikeyrkeneogmeromhvilkefordelerogulemperdeenkeltehar.
Før vi går nærmere inn på de mange jobbene som finnes, skal vi se litt på utdanningsløpene. Som elev kan du gå ut i lære etter vg2, enten i hestefag eller i dyrefag. Lærlinger jobber i en bedrift i to år mens de får opplæring i reelle arbeidssituasjoner.
Finn din drømmejobb
Før i tiden hadde hesten en viktig rolle i hverdagen til folk flest, både i landbruket, under transport og i militærvesenet.
Også andre husdyr har vært uvurderlige opp gjennom historien.
5
Tre unghester ser over gjerdet på et stutteri i Belgia.
Etter at du har tatt en bachelorgrad (tilsvarer 3 år), kan du ta mastergrad (2 år). Blant fordelene er at høyere utdanning kan gi høyere lønn, og mange yrker krever høyere utdanning. At det kan være dyrt å studere, er en av ulempene, og selv om du ikke betaler skolepenger hvis du er norsk statsborger, må du likevel betale boutgifter.
Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
Dette gir både arbeidserfaring og tid til å bygge opp de ferdighetene som trengs. Som lærling har du krav på mer opplæring enn en vanlig ansatt, og det er gode støtteordninger for lærlinger i Norge. Du kan også velge å ta påbygg etter lærlingperioden for å få studiekompetanse, og arbeidserfaring gir et godt grunnlag for høyere utdanning på høyskole eller universitet.
Naturbruk
6
De som tar yrkesfag på vg2, og som ønsker generell studiekompetanse, kan ta tredjeåret på «Påbygg» for å kvalifisere seg til høyskole. Du begynner da som regel med en bachelorgrad, men det går også an å ta «Årsstudium» i alle mulige tema.
Ulemper:regulere
Naturbruk Kapittel 1 Jobber
7
→
8. uke.
En hovslager rasper hoven slik at den og skoen passer bedre sammen. i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
En oversikt over jobbene og dyrebransjen er som nevnt varierte. seg også fordeler og ulemper ved de enkelte jobbene, nedenfor har vi pekt på de viktigste: Hovslager: En hovslager steller hovene til hesten og setter på sko om nødvendig. Hester skal skos omtrent hver Hovslagere er ofte til hjelp for veterinæren hvis det er skade i hoven. godt betalt og arbeidstid som du selv kan tungt arbeid
Jobbene i heste-
– Fordeler:
Det knytter
og i listen
Naturbruk
Tilbyder innenfor hesteturisme: Å utforske nye steder på hesteryggen er for mange en opplevelsesrik måte å bruke ferien på. Å tilby slike tjenester er en spennende jobb med mange nye mennesker og opplevelser.
Rideinstruktører trenger stødige, trygge hester til nybegynnere. Dessuten når du og kundene rir ut på tur, får dere oppleve det beste av norsk natur.
→
Fordeler: givende hverdag, kan styre egen arbeidstid og kombinere med annen jobb Ulemper: kan ta mye tid og gi lav lønn
Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
Fordeler: annerledes hverdag, være ute i naturen Ulemper: ulikt kunnskapsnivå hos ryttere, noe som krever stødige og trygge hester
8
Ridelærer: Ridelærere eller trenere underviser ryttere på ulike nivå. De gjør en spesielt viktig jobb med rekruttering på begynnernivå da de aller fleste ryttere starter sin ridekarriere på en rideskole.
→
Fordeler: forutsigbar arbeidstid og hverdag –
→ Medarbeider i dyrebutikk: Det er stort marked for dyreprodukter, og stadig flere starter opp slike bedrifter. De fleste slår seg sammen til en kjede med butikker som samarbei der om markedsføring og utvalg.
Veterinær: Veterinærer hjelper eiere med regelmessige og akutte helsetjenester. Oppgaver inkluderer å diagnostisere og behandle lidelser, sjekke at drektighet går uten kompli kasjoner, og gi eiere råd om ernæring.
→ Dyreassisterte intervensjoner – terapiridning eller terapi hundtrener: Det er stort behov for dyr som er trent til å hjelpe folk som sliter psykisk eller fysisk. Dyr kan trenes opp til å føre synshemmede, gi kos og selskap til eldre, hjelpe bevegelseshemmede å komme seg i aktivitet, og Langhårede hunder trenger ekstra stell. Hundefrisører må ha kunnskap om mange ulike hunderaser. Her er en keeshond. i heste og dyrebransjen Heste- og dyrefag
Fordeler: kan velge egen arbeidstid Ulemper: kan være krevende å jobbe med kunder som ikke gjør hjemmeleksene sine
Naturbruk Kapittel 1 Jobber
Fordeler: noe kortere utdanning enn veterinærer, flere Ulemper:stillinger kan være psykisk krevende
→ Hundetrener: Stadig flere skaffer seg hund, men mange opplever problemer som dukker opp underveis. Hundetrenere hjelper til i ulike stadier i hundens liv med trening som å gå pent i bånd, mestre kloklipp, og være rolig når folk kommer på besøk.
9
→ Dyrepleier: I en dyreklinikk jobber det flere enn bare vete rinærer. Dyrepleiere assisterer veterinærer med å ta seg av dyrene før og etter behandling. De jobber også med å ta imot kunder og med annet arbeid i klinikken.
– Fordeler: kan være god lønn, og mange dyreeiere har stor tillit til veterinærer Ulemper: lang arbeidstid, krevende utdanning og utfordrende psykisk arbeid
Ulemper: kan være dårlig betalt
→ Hundefrisør: Hundefrisører kan hjelpe hunder som krever spesielt pelsstell eller kloklipp. Noen hundefrisører jobber selvstendig, mens andre samarbeider med veterinærklinik ker eller en Fordeler:dyrebutikk.håndterer mange ulike hunder Ulemper: må finne trygge og gode måter å håndtere hunder på som har hatt dårlige erfaringer under stell av hår og klør
→
→ Ridende politi: Det finnes kun en politistall i Norge. Ridende politi kommer seg lettere frem i trange gater, og hestene skaper en god relasjon til mennesker i gaten. Du må kvalifisere deg som politi før du kan søke seg inn på politistallen.Fordeler: får rideundervisning med jevne mellomrom og jobber med en hest over lengre tid
→ Fôrspesialist: Firma som selger heste- og dyrefôr, benytter seg av utdannede konsulenter for å veilede om produksjon og utvalg. Noen firma holder kurs og opplæring av kunder i fôringsteori, og det er ofte private oppdrag der eiere spør om råd. Mange universiteter gir studenter mulighet til å fokusere på fôringslære under utdanningen slik at de er mer kvalifisert til å jobbe som fôrspesialist. Fordeler: ofte god lønn og forutsigbar arbeidstid
Naturbruk
Fordeler: givende jobb som endrer liv
→ Fysioterapeut: Dyr kan slite med kroppsplager som de ikke får kommunisert til sine eiere. Fysioterapeuter jobber med mange ulike verktøy for å behandle i samarbeid med veterinær, hovslager og saltilpasser. Fysioterapeuter kan benytte ulike tilnærminger, for eksempel massasje, akupunktur, laser- og Fordeler:ultralydbehandling.godtbetalt,egen arbeidstid
Ulemper: stor konkurranse om plassene, krav om politiutdanning
mye mer. Dyr kan til og med trenes opp til å varsle om epilepsianfall før de kommer.
10
Ulemper: kan være krevende arbeid og som regel lavtlønnet eller frivillig arbeid med mindre du ordner en god avtale → Dyrefotograf: En kan få en bra biinntekt ved å dyrke sin lidenskap for fotografi. Det er stor etterspørsel etter gode foto av dyr. Noen fotografer er spesialisert på stevnefoto, andre tar portrettbilder og andre setter søkelys på villmarksfoto. De aller fleste tar foto digitalt. Derfor anbefales det å bruke tid på å lære etterarbeid i ulike programvarer i tillegg til å kjenne kameraets funksjoner.
dyrt utstyr krever ofte gode steder for å fotografere, vanskelig å finne en god timelønn
Rideinstruktører underviser kunder på egne hester eller på rideskolehester. Slike hester er dyre å anskaffe og vedlikeholde. Surikat fra Afrika. En dyrefotograf kan spesialisere seg på portretter, foto av ville dyr osv.
Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
Fordeler: fleksibel arbeidstid og kreativt og spennende
Ulemper: kan være lite kontakt med dyr
Ulemper:arbeid
→ Salmaker: Det finnes ingen store aktører som produserer saler i Norge, men det er mange som jobber med lær. En salmaker lager seler, hodelag, halsbånd, vesker og annet av lær. Salmakere reparerer også utstyr. Du trenger ikke veldig mange redskap for å komme i gang, men du må kjøpe inn forbruksvarer som lær og metallvarer.
→ Tilbyder av Inn På Tunet: Mange mennesker har i dag et veldig fjernt forhold til dyr og matproduksjon. Inn På Tunet er en ordning der folk kan besøke gårder for å lære mer om denne prosessen. Ordningen gir støtte til gårder som tilbyr dette. For mange bønder er det lite lønnsomt å drive gård, og da kan en ekstra inntekt være avgjørende for videreFordeler:drift. ekstra inntekt til gården Ulemper: må legges til rette for besøk
11
→ Saltilpasser: Hesteryggen er et følsomt område i konstant endring. Salen må ligge optimalt for å fordele rytterens vekt og unngå press på ryggraden. Saltilpasning burde skje minst en gang i året og da av en kvalifisert saltilpasser. Saltilpassere trenger grunnleggende opplæring i salmaking, men lager sjelden saler selv.
–
Salmakere jobber med lær til hundehalsbånd, hesteutstyr, bilinteriør og mye annet. Sauene på denne besøksgården har det rent og godt i fjøset.
Ulemper: kan være lange avstander fra kunde til kunde, dyrt utstyr
→ Dyrepasser: I dyrehager er det dyrepassere som tar seg av daglig stell av dyrene. Mange dyrepassere har høyere utdanning i zoologi (forskning om dyr). Med høyere utdanning kan du få en avgjørende rolle i dyrehagen og ha mer innflytelse på hvordan dyrene lever, og sørge for god dyrevelferd.–Fordeler: jobbe direkte med dyr i felten Ulemper: kan være lavtlønnet arbeid og lange arbeidsdager
Naturbruk
Fordeler: trenger ikke mye plass og utstyr for å komme Ulemper:i gang kreves mye trening å lage bra utstyr
Fordeler: stor etterspørsel for denne tjenesten, god Ulemper:betaling må ha en del saler på lager, og det kan være lange reiser mellom kunder
Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
– Ulemper: krever ofte at du er i beredskap og kan jobbe i krevende situasjoner med hunden
→
– Fordeler: arbeid ute i felten og annet tilsvarende meningsfylt Ulemper:arbeidlangarbeidstid, variabel lønn basert på støtte
→ Forsker på dyrehold: Det finnes forskning på alle mulige områder av dyrehold. Forskere på dyrehold har tatt en mastergrad eller høyere. Da forsker en på dyreadferd, fysiologi, avl eller ernæring for å nevne noe. Forskere jobber i samarbeid med universiteter og bruker tiden på undervisning av høyskolestudenter og utgivelse av vitenskapelige journaler som dokumenterer deres forskning.
Hundefører: Hundeførere jobber profesjonelt med hunder til ulike formål. Hundeførere finnes blant annet i tollvesenet, forsvaret og i politiet. Hundene brukes som regel til ulike typer søk, for eksempel etter narkotika, sprengstoff, mennesker som har utført en kriminell handling, eller mennesker som har gått seg vill.
En dyrepasser jobber med stell av dyr, men har også en rolle som trener. Dyr trenes til å samarbeide i daglig stell og fremvisning for besøkende i dyrehagen.
12
Fordeler: jobbe med hund hver dag, variert hverdag
Naturbruk
Kapittel 1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
1
3
4
Kan du dette? Hvordan kan du utdanne deg til å bli ridende politi? Hva pleier salmakere i Norge å lage? Nevn noen av jobbene i heste- og dyrebransjen som kan slite på kroppen, men hvor du tjener godt. Hva er forskjellen mellom en hundetrener og en hundefører? Hva er forskjellen mellom en høyskole og en videregående skole? Nevn et eksempel på en jobb i heste- og dyrebransjen der du kan tilbringe mye tid utendørs. Hva kan være ulempene med å jobbe som veterinær? Hvor mange år tar vanligvis en bachelorgrad?
Naturbruk Kapittel
2
7
13
1 Jobber i heste- og dyrebransjen Heste- og dyrefag
8
5
6
Kapittel tilbehoveneDermedforsegProsessenplanterDomestiseringogDomestisering2evolusjonerenlangsiktigprosessderdyrogavlesforå tilpassesetmenneskeskaptmiljø.endrerarterslikatdomestisertedyrskillerfrasinevilleartsfrender.Menneskerdomestiserteeksempelhesterforbareca. 6000 årsiden.harviikkegreidå avlebortdenaturligeoginstinktenedyrenehar.Detmåtahensynnårviplanleggerdyreholdogtrening.
Hester, hunder og katter stammer fra en felles slektning, men gikk i tre helt ulike retninger. Ved å forstå hovedtrekkene i deres utvikling kan vi lettere skjønne hvorfor de spiser, ser ut og oppfører seg som de gjør. Dyrene vi antar som starten på hestens utvikling, kalles Eohippus. De var på størrelse med en rev, bodde i tett regnskog og hadde 4–5 tær på hver fot. Det var antagelig klimaendringer som gradvis slettet ut regnskogen og erstattet den med gress. Eohippus måtte tilpasse seg, og individ som var bedre egnet til livet på steppene, overlevde. Til sist døde Eohippus ut da individene som var bedre tilpasset steppelivet, hadde dannet en helt ny hesteart. Denne form for utvikling kalles evolusjon
Afrikansk villhund er en utrydningstruet art som er i slekt med hunder. Under jakt er flokken avhengig av godt samarbeid for å lykkes.
15
Hestens utvikling
Etter over 50 millioner år har vi nå en hest som er helt ulik Eohippus. Det er funnet mange arter i form av fossiler som vitner om endringene hesten måtte gjennom for å bli det den er i dag.
16
Ingen av dagens tre underarter, dvs. vanlig sebra (Equus quagga), fjellsebra (Equus zebra) og grevysebra (Equus grevyi)
Hestene er flokkdyr og fluktdyr. De har overlevd ved å leve i flokk og varsle hverandre om fare. Hester har ikke horn eller tykk hud til beskyttelse; de er utviklet for å løpe fra faren. Disse egenskapene påvirker hestens adferd selv i dag. Hester og esler tilhører de upartåede hovdyrene. Det er en gruppe som omfatter dyr med tær i oddetall, og inneholder hestedyrene, tapir og neshorn. Det er en annen, mye større dyreorden: de partåede. Denne omfatter hjortedyr, sjiraffer, gaseller, sau, ku og mange andre.
Naturbruk Kapittel 2
Den fikk større kropp og sterkere tenner og etter hvert mange færre tær. Eohippus hadde nemlig 4–5 tær på hver fot, i likhet med slektningen den deler med hunden og katten. Før siste istid som startet for ca. 30 000 år siden, fantes det mange ulike arter av hest over hele verden. Hesten døde ut i Nord-Amerika for ca. 10 000 år siden, og i Europa overlevde kun en hestetype, også kalt genus: Equus. Det er fire arter i genus Equus: hest, przewalskihest, sebra og esel. Sebra og esel har igjen mange underarter hver. Kun hesten og en underart av esel er domestiserte. Mange av de ville hesteartene er utrydningstruet.Spanjolene tok med seg hester igjen da de kom til «den nye verden». Mustangen er en etterkommer av disse domestiserte hestene. Mange hesteraser som er kjent som villhester, er egentlig forvillede hester. Disse har bosatt seg i ville områder og klarer seg uten hjelp fra mennesker selv om de fortsatt er domestiserte. Det ville vært lettere å temme en mustang enn en sebra fordi mustangen har tusenvis av år med domestisering som gjør den mindre aggressiv og flinkere til å respondere på «hjelpere», dvs. signaler som rytteren gir til hesten.
Przewalskihesten er en art som skiller seg fra hestearten. Den har kort man og mørke bein. Alle hestearter har kastanjer, som er rester fra det som tidligere var tær. Noen hester har også tegn til striper på beina og kroppen. Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Tameselet stammer fra villesel og har mange raser. Det finnes også mange ville arter i slekt med esel som ikke er samme art. Kiang er den største og kommer fra Tibet. Det finnes også halvesel. Halveslene er likevel ikke det samme som muldyr, men er kalt halvesel fordi de ligner på både hest og esel. Muldyr er krysning mellom hest og esel. De fleste villeslene er i dag utrydningstruet. Underarten Equus africanus, som tamesel stammer fra, er også utrydningstruet.
2
Tamesel stammer fra afrikansk villesel. Tamesel finnes i mange ulike raser og størrelser. er domestiserte. Vanlig sebra er mest utbredt og er nær truet. Den holder til i store flokker på savannen. Grevysebra er den største arten. Kvaggaen (Equus quagga quagga) er en art som mennesker utryddet gjennom jakt for hundrevis av år siden. Grevysebra er den største sebraarten. De har tynne striper og store Vanligører.sebra kjennetegnes av de brede stripene og mørk mule. Den migrerer i store flokker sammen med gnu. Naturbruk Kapittel
17
Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Katt og hund Kattens utvikling og domestisering
18
Naturbruk Kapittel 2
Servalfamilien.er en katteart fra Afrika som veier rundt 15 kilo. Den lange kroppen og beina gir den et enormt sprang som egner seg til jakt på gnagere og fugler.
Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Ville kattedyr deles inn i mange mindre genus, blant annet i Panthera, Acinonyx, Lynx, Caracal og Felis. Panthera er de store, brølende kattedyrene som løve, leopard og tiger. Acinonyx har bare ett medlem, og det er geparden. Den brøler ikke og har hatt en helt spesiell utvikling for å kunne springe fort. I Norge har vi et genus når det gjelder villkatter, og det er Lynx som gau pene hører til. Felis catus, eller det vi til vanlig kaller «huskatt», stammer fra afri kansk villkatt (Felis lybica). Disse er ikke så ulike tamme katter, med samme kroppsform og avtegn som en stripet, korthåret katt. Dette er fordi katten ble domestisert så sent som 10 000–12 000 år siden.
Domestiserte katter ligner derfor mye på sine ville forfedre i utseende og adferd. Det finnes i dag fortsatt villkatter i Europa, som europeisk villkatt (Felis silvestris). Den ligner veldig på tamme katter, men er altså en annen art.
Amurleopard er en kritisk utrydningstruet katteart fra Panthera-
Katter er antakelig domestisert flere ganger: i Sørøst-Asia og i Egypt. Dette skjedde i forbindelse med at mennesker begynte å dyrke og lagre korn. Katter holdt seg i nærheten av folk for å spise mus, som ble tiltrukket av disse kornlagrene. Hunder ble avlet til å gjøre ulike jobber, mens katten stort sett har en rolle som jeger av mus og rotter.
19
Sumatratigeren kommer fra Indonesia, der den er nesten utryddet. Denne tigeren er kjent for å ha mye lang pels rundt kjeven.
Katter fikk mer og mer status. I det gamle Egypt, der for eksempel gudinnen Bastet var en katt, var katten blant de helligste dyrene. Det sies at hvis en katt døde, måtte hele familien barbere øyebryn som et symbol på sorg. Denne 5000 år gamle seierstavlen, tilhørende kong Narmer, forteller om kattedyrenes hellighet. Se særlig den midtre figuren med de lange, slangeaktige halsene. I Egypts tidlige fase var menneskets forhold til dyrene virkelig veldig annerledes enn det det er i dag, noe denne tavlen viser. Naturbruk Kapittel 2 Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Naturbruk Kapittel 2 Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag 20
Katter spredte seg senere i Europa, noe vi ser på gamle romerske malerier. Utover i middelalderen fikk mange et dårlig forhold til kattene; bl.a. mente flere paver at de sto i forbindelse med onde krefter. Det ble derfor avlivet mange katter på grusomt vis, helt lovlig. Katter ble også koblet til djevelen og hekser, og folk ga kattene skylden for svartedauden, og enda flere ble drept. Etter mange generasjoner greide katten likevel å snike seg inn i hjertet på europeerne også. Organisert katteavl ble stor slagen på 1800-tallet, og organisasjoner for ulike katteraser begynte å dukke opp i England og USA. I dag finnes det mange ulike katteraser, men bare 10 % av kattene våre er renrasede. De fleste klarer seg like fint i stuen som ute i det fri som forvil lede katter. Hundens utvikling og domestisering Hunden (Canis familiaris) og ulver (Canis lupus) stammer fra en felles art. De ble til to ulike arter for ca. 20 000–41 000 år siden, om vi skal tro ny forskning. Hunden spredte seg og delte seg etter hvert i to retninger. Slik har hunden altså endret seg betraktelig fra det dyret den og ulven stammer fra. Hundefamilien omfatter dyr som prærieulv, afrikansk vill hund, dingo og dhole, men kun hunden er domestisert. Som vi har sett tidligere, skaper domestisering endringer i dyrets gene tikk, fysiske utseende og adferd, noe som er spesielt tydelig hos dagens hunder.
Gaupe (lynx lynx) er eneste ville katteart i Norge. Det finnes fire gaupearter i verden.
Russiske forskere har undersøkt rollen som «tamhet» har for domestisering. Forskerne hadde en stor gruppe med sølvrev, som også er i Canis-genuset. Bare de som oppsøkte folk, ble det avlet videre på. Etter over 50 generasjoner fikk forskerne utviklet en populasjon med rev som logrer med halen og koser med mennesker. Slik har vi nå kanskje «domestisert» reven også.Som en bieffekt har forskerne observert at tamme rever kunne få krøllete hale og hengeører. Vi vet ikke om disse trek kene oppsto spontant eller om de ble ettertraktet av forskerne, men det er ikke tvil om at slike mutasjoner tiltrekker folk til dyret og kan avles videre. Vi regner med at en lignende prosess skjedde med hunder under hundens domestisering, men over et mye lengre tidsrom. Hunden har endret seg mye i løpet av domestiseringen. Den har for eksempel større kapasitet til å fordøye stivelse, en matkilde som finnes i større grad nær mennesker som dyrker korn. Dette tyder på at hunder har vært i tett kontakt med mennesker lenge. Hunder har også blitt fysisk annerledes, med annen pels, størrelse og etter hvert ekstreme endringer i kroppsform. Vi har nå svært mange hunderaser som aldri ville klart seg i ulvens verden på grunn av korte bein, tynn pels eller kort snute. Den viktigste forskjellen er hundens forhold til mennesker. Forskning viser at menneskekontakt er viktigere for hunder enn det er for ulver. Vi har avlet «menneskets beste venn». Vi har lagt spesiell vekt på hundens vilje til å jobbe sammen med Naturbruk
21
Kapittel 2
Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Hunden stammer fra et dyr som lignet på ulven.
Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Dessverre har tidene endret seg fra den gangen menneskene levde og jobbet sammen med hunder i villmarken. I dag er mange hundeeiere på jobb om dagen og beveger seg ikke like mye som folk gjorde før. Dette kan by på problemer for hunder som kan bli understimulert og ensomme.
Kunstig og naturlig seleksjon
mennesker. Dette vises godt på hunder som border collie som må jobbe tett med mennesker for å fungere som gjeterhund. De er ofte ekstremt opptatt av sine mennesker.
Domestiserte dyr er resultater av kunstig seleksjon, det vil si avlsarbeid, utført av mennesket gjennom årtusener. I naturen utvikler dyr seg gjennom naturlig seleksjon eller utvalg. Det er et annet ord for evolusjon som vi så et eksempel på for «urhesten» Eohippus på side 18. I naturen er det de dyrene som er best til å tilpasse seg det miljøet de lever i, som overlever.
22
Naturbruk Kapittel 2
Alaska husky er en rase som brukes til trekkhundløp. Vi regner med at de tidligste hunderasene så slik ut.
Domestiserte dyr møter andre krav som blir pålagt dem. Spesielle dyr som egner seg til menneskets formål og ønsker, blir det så avlet videre på slik at de får nye egenskaper. Det kan være kyr som vi har fått til å produsere stadig mer melk, hester som løper raskere, eller hunder som blir sterkere eller stadig mindre i kroppen med store, runde øyne. I mange tilfeller er egenskapene vi ønsker hos dyr, ikke gunstig for et liv i det fri. Hunderasen corgi har korte bein på grunn av en mutasjon som oppsto under avlsarbeidet. Denne egenskapen ble så valgt av oss, men korte bein begrenser et rovdyr i villmarken. Når vi velger egenskaper som er gunstig for oss mennesker, må vi derfor ta hensyn til etikken i avlsarbeidet.
Corgien deles i to raser: welsh corgi cardigan og welsh corgi pembroke. Sistnevnte ses her. Begge regnes til buskapsgjeterne. Se side 33. Naturbruk Kapittel
2 Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag 23
Naturbrukkjønn.
Kapittel 2 Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag
Etikk og avlsarbeid Etikk er en gren innenfor filosofi som har fokus på handlinger og deres virkninger, spesielt med hensyn til velferd hos andre mennesker, men også dyr. Noe av det viktigste er det etiske ansvaret vi har som oppdrettere. Vi må nøye tenke igjennom hvilken rett vi mennesker har til å påvirke dyrenes naturlige muligheter for å utfolde seg, til å ha god helse og til generelt å kunne overleve.
24
De spesielle rasetrekkene som gjør noen hunder veldig søte eller spesielle å se på, kan altså gi dårlig helse!
Et annet etisk problem er hvis rasestandarden krever et eksteriør, altså et ytre utseende, som kan føre til helseproblem. Hunder med kort snute får ofte pusteproblemer som krever operasjon, og hunder kan få betennelse i hudfoldene i ansiktet.
En hingst er en ukastrert hannhest og en hoppe er en hest av hunn
Som oppdrettere av et dyr har vi også et ansvar for å avle friske dyr. Det betyr at vi må ha gode planer for avl som fremmer god helse. Dessuten må vi finne en kjøper som må kunne ta vare på dyret resten av livet. Du trenger ingen lisens eller sertifisering for å oppdrette dyr. Det er ikke vanskelig å sette en hann og en hunn sammen; naturen vil gå sin gang. Det som er vanskelig, er å velge de rette avlsdyrene – uten å vite om de kommer til å produsere gode avkom. Hvis du har en hoppe med dårlig rygg og en hingst med god rygg, så er det ikke slik at føllet får gjennomsnittet av disse to. Selv om vi setter sammen to hester med god rygg, kan vi få et føll med dårlig rygg. Hva vi gjør med individer som ikke når målene i avlen, er en stor diskusjon. Kinesisk nakenhund kan bli født med eller uten pels; i gamle dager ble hundene med pels avlivet for å opprett holde rasestandarden. Det å avlive friske hunder av kosmetiske grunner er et etisk problem. I dag er det lov å stille ut både den nakne og den pelsede (powderpuff) utgaven av rasen.
Vi kan også risikere helseplager hos dyr dersom vi kun avler for å oppnå en ønsket farge. Hvis vi avler to hester med dobbelt overo-gen, vil 25 % av føllene dø kort tid etter fødselen. Blue merle-genet hos hund kan også være livstruende hvis begge foreldredyrene har dette genet. I disse eksemplene blir eksteriør satt foran helse. Oppdrettere må derfor gjøre seg kjent med de helseplagene som kan følge med når et dyr skal få et spen nende utseende.
Kan du dette? 1 Forklar hvordan evolusjon foregår. 2 Hva synes du er den viktigste rollen som den domestiserte katten har? 3 Gi eksempler på egenskaper som kan avles, men gi helseplager. Ta for deg både hest, hund og katt. 4 Hva er forskjellen mellom temming og domestisering? 5 Hvilke dyr er senest domestisert av katten, hunden og hesten? 6 Hvor mange tær hadde hestens forfedre? 7 Hvilke kattearter lever vilt i Norge? 8 Hva endret seg i hundens fordøyelsessystem etter den ble domestisert? Naturbruk Kapittel 2 Domestisering og evolusjon Heste- og dyrefag 25
Heste- og dyrefag Heste- og dyrefag er en del av læreverket for vg1 naturbruk fra Fagbokforlaget og dekker læreplanen i felles programfag for Dennevg1.boka tar for seg velferd, bruk og teknikk ved hold av hest, hund, katt og andre selskapsdyr. Den inneholder også grunnleggende kunnskap om dyrebiologi, adferdslære og Bokaernæring.errikt illustrert, og teksten er lett å lese. Serien består av seks bøker: → Fiske og akvakultur → Landbruk → Husdyr → Skogbruk → Heste- og dyrefag → Naturbasert næringsaktivitet Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og forslag til aktiviteter. ISBN 978-82-11-03079-5