I samme båt! Grunnbok (9788245019520) by Fagbokforlaget

Cecilie Lønn

Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no og et nettkurs. Nettsiden inneholder lydfiler og annen informasjon. På nettkurset finner man blant annet lydfiler og oppgaver, i tillegg til at det gis virtuelle undervisningstimer hvor tekstene blir gjennomgått.

m e bå m a s

Grunnboka inneholder fortellinger med tilhørende diskusjons- og refleksjonsspørsmål. Tekstene tar for seg temaer som de fleste mennesker kommer i berøring med gjennom livet: barndom og oppvekst, kjærlighet og ensomhet, mellommenneskelige relasjoner og ulike utfordringer, sorger og gleder. Den siste teksten i boka er en lang novelle med elementer av magisk realisme, hvor fremmedgjøring, kulturelle møter og kontraster mellom fattig og rik står i fokus. Narrative tekster gir en særegen mulighet til å få fram rikdommen i det norske språket. Bokas fortellinger er intense og engasjerende, og fungerer som døråpnere inn til det norske språkets mangfold. Begreper, metaforer og kjente ord og uttrykk er flettet inn i tekstene på en naturlig måte. Fortellingene inviterer også til å «lese mellom linjene» og få øye på symbolikk og andre betydningslag enn det umiddelbare og konkrete. Tekstene er videre utformet med sikte på at leserne skal bli kjent med ulike stiltoner, der humor, ironi og sarkasme er sentrale virkemidler.

I samme båt!

nivå. Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, nettressurser og nettkurs. I samme båt! passer for studier og norskkurs på høyere nivå i Norge og for norskstudier i utlandet. I samme båt! er fjerde del av lærebokserien Norsk for deg! for de ulike nivåene i norskopplæringen. De tre foregående læreverkene er Nå begynner vi! (A1-A2), Opp og fram! (B1) og Det går bra! (B2-C1).

Cecilie Lønn

I samme båt! (C1) er et læreverk for deg som behersker norsk på høyere

me bå m a s

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 GRUNNBOK

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1952-0

I samme båt - Måse.indd 1

09.02.2016 14:43:06

I samme båt! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 GRUNNBOK

I samme båt-innmat 05_02.indd 1

10.02.2016 13:58:23

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 2

10.02.2016 13:58:23

Cecilie Lønn

I samme båt! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 GRUNNBOK

I samme båt-innmat 05_02.indd 3

10.02.2016 13:58:23

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

I samme båt-innmat 05_02.indd 4

10.02.2016 13:58:24

INNHOLD Forord .......................................................................................................... 9 Om å bruke I samme båt!............................................................................... 11 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik .............................................................. 17 Gamle Halvorsen ........................................................................................... 23 Tid for lunsj ................................................................................................... 27 Hvem forstår seg på fru Ødegård? .................................................................. 35 Louise og Tause Tullerusk ............................................................................... 45 Bare en liten sving … .................................................................................... 51 Kjærlighetens veier er uransakelige .................................................................. 59 Puddel.......................................................................................................... 65 Mestertoppsvingen 14 ................................................................................... 73 Charlotte Gabrielsens sjanse i livet ................................................................... 79 Arr ............................................................................................................... 85 Hjemme igjen ................................................................................................ 93 Møte med spøkelser ...................................................................................... 107 Kalven .......................................................................................................... 111 Det dype tjernet ............................................................................................. 119 Hemmeligheten ............................................................................................. 123 Et lite koppesett............................................................................................. 127 Inshallah ....................................................................................................... 137

I samme båt-innmat 05_02.indd 5

10.02.2016 13:58:24

Innhold

Mannen som syklet fra volden i Colombia ........................................................ 145 Hjemme ................................................................................................. 145 Pesos....................................................................................................... 146 Frykt og beven ........................................................................................ 147 Volden .................................................................................................... 148 Avgrunn ................................................................................................. 148 Det siste håpet......................................................................................... 149 På randen................................................................................................ 150 Virkelighet .............................................................................................. 151 På vei bort............................................................................................... 152 Intet nytt ................................................................................................ 152 Glattpolert liv ......................................................................................... 153 Erkjennelsen ved havet............................................................................. 154 Å legge lokk på fortiden ........................................................................... 155 Forfølgelse .............................................................................................. 157 Metode ................................................................................................... 158 Innpass ................................................................................................... 159 Vennskap ................................................................................................ 160 Reaksjon ................................................................................................. 161 På åpent hav ........................................................................................... 162 Savn møter savn ...................................................................................... 163 Domene ................................................................................................. 163 Carpe diem ............................................................................................. 164 Åpning ................................................................................................... 165 Plan ........................................................................................................ 166 Tyveriet .................................................................................................. 167 Enkefru Milonga ..................................................................................... 168 Nostalgiens pris ....................................................................................... 169 Klikk ...................................................................................................... 170 Revelje .................................................................................................... 171 På plass ................................................................................................... 172 Innsyn .................................................................................................... 173 I skyggen av et tre .................................................................................... 174 Et nytt fall .............................................................................................. 175 Skulk ...................................................................................................... 176

I samme båt-innmat 05_02.indd 6

10.02.2016 13:58:24

Innhold

På bar bakke............................................................................................ 177 Et fordømt håp........................................................................................ 178 Røtter ..................................................................................................... 179 Risiko ..................................................................................................... 180 Ny utsikt ................................................................................................ 180 Løsning .................................................................................................. 181 Beslutning .............................................................................................. 182 Stopp...................................................................................................... 183 Løsrivelse ................................................................................................ 184 Bakenfor ................................................................................................. 184 Ro .......................................................................................................... 185 Kollektivt nag.......................................................................................... 186 Styrke ..................................................................................................... 186 Søken ..................................................................................................... 187 Hygge ..................................................................................................... 188 Grantrær ................................................................................................. 189 Gråten kommer ....................................................................................... 191 Rosebusk ................................................................................................ 191

I samme båt-innmat 05_02.indd 7

10.02.2016 13:58:24

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 8

10.02.2016 13:58:25

Forord Noen bøker tar kort tid å skrive, andre bøker tar lengre tid. Denne boken har tatt meg lang tid å skrive. Boken har blitt skrevet i rykk og napp over flere år, og den gjenspeiler mange ulike prosesser. Først og fremst har boken blitt til gjennom møtet med mine kjære studenter, i likhet med de andre bøkene jeg tidligere har skrevet. Men denne gangen er det noe mer. Det handler også om møter som går langt tilbake i mitt eget liv. Det handler om hvordan man leser – eller forsøker å lese – sitt eget samfunn, sin egen kultur og sin egen historie. I mye av det jeg skriver ligger det et ønske om å se «den andre» – i den grad det er mulig. Når noen legger merke til dette aspektet i tekstene mine, blir jeg alltid glad. Videre ligger det et ønske om å kunne se sammenhenger mellom min egen og andres historie – og mellom min egen kultur og andre kulturer; ja, mange andre kulturer. Bak utformingen av disse tekstene ligger det også en dyp respekt for andres historier. Ethvert menneske bærer en skattekiste inni seg. Det er så mange viktige historier som fortjener å komme fram, og det er så mange mennesker vi burde se bedre og lytte mer til. Sammen med en dyp interesse og respekt for andres historier, følger en sterk takknemlighet. Takknemligheten min retter seg i første omgang til mine foreldre og min familie. For å kunne se, må man ha lært av noen hvordan det er å se – og man må også kjenne hvordan det er å selv bli sett. Denne erfaringen bærer jeg med meg, og denne erfaringen har nok også vært en viktig pådriver for tekstenes utforming og tematiske fokusering. Jeg er også svært takknemlig overfor Fagbokforlaget. Fagbokforlaget er et forlag som tar sine forfattere på alvor; det gir dem frihet og støtte på ulike måter – og det er bygd opp av et solid faglig miljø og mange varme mennesker med blikk for både helhet og detaljer. Dette setter jeg veldig stor pris på, og jeg er stolt over å utgi bøker på Fagbokforlaget.

I samme båt-innmat 05_02.indd 9

10.02.2016 13:58:25

Forord

Mine studenter har vært uvurderlige i utformingen av I samme båt!. Underveis i prosessen med å utforme tekstene, har studentene gitt positiv støtte og konstruktive tilbakemeldinger, de har kommet med varme ord og stilt gode spørsmål. De har kort sagt gjort sitt til at denne boken kan foreligge. Jeg vil spesielt takke studentene på onsdagskurset høsten 2015, og andre studenter som har fulgt «suppekursene» trofast. Litervis med suppe har gått med for å fordøye både vokabular, ord og uttrykk – og vi har smilt, tullet, ledd og grått gjennom tekster man kan finne i denne boken – og tekster som slettes ikke vil bli vist for et større publikum. Dere studenter er og blir min sterke inspirasjonskilde – og dere driver meg hele tiden videre. Tusen takk! Og: Hva blir det neste?  Jeg vil rette en spesiell takk til Barbara Wormsen, som har tegnet de flotte illustrasjonene i boken. Barbara har fulgt onsdagskurset, suppekurset og alle historiene trofast, og ut av dette har det kommet mange morsomme, vakre og poengterte tegninger. Jeg ber leseren feste blikket på det Barbara har laget. Jeg retter også en takk til Øyvind Pharo ved Aschehoug forlag, som en gang for mange år siden ga meg tro på at «Mannen som syklet fra volden i Colombia» var en tekst jeg ikke burde slippe så lett. Til slutt vil jeg takke min redaktør May Helene Solberg for å ha holdt et årvåkent øye med tekster som innimellom ville bevege seg ut av sitt gode skinn. Veiledningen, innspillene og tipsene fra May har vært uvurderlige, konstruktive og svært lærerike for meg. Det underlige er at selv om jeg hele tiden føler meg avhengig av hennes innspill og råd, så blir resultatet av denne prosessen likevel at jeg føler jeg stadig våger mer og stoler enda mer på meg selv. Slike utviklingsprosesser er det bare dyktige redaktører som kan trylle fram. Med dette slipper jeg taket i I samme båt! og gir den videre til leseren. Den som leser kan selv gjøre seg sine egne tanker om hva som kan være bakgrunnen for tittelen. En viktig sirkel er nå sluttet for meg. Jeg startet tidlig med å skrive fortellinger, og det er med stor glede at jeg nå omsider får dele en hel bok med fortellinger dedikert til dem som har lyst til å lese, undres og reflektere – på norsk – både over språkets betydning og livets betydning – i samspill med andre mennesker. Oslo, januar 2016 Cecilie Lønn

I samme båt-innmat 05_02.indd 10

10.02.2016 13:58:26

Om å bruke I samme båt! Grunnbok på C1-nivå For noen tiår tilbake var en bok på C1-nivå i norsk for utlendinger neppe et påtrengende behov. Det er mulig noen vil si at behovet ikke er påtrengende i dag heller, men jeg tror ikke det vil gå lang tid før vi vil merke en stadig stigende etterspørsel. Man har lenge ansett norskopplæringen som «fullført» når kursdeltakerne har nådd B2-nivå, kanskje fordi kurstilbudet har vært styrt av føringer og krav til norskkunnskaper fra det norske samfunnet. Trinn III-eksamen, B2-prøven eller Bergenstesten er for mange den endelige destinasjonen, fordi man med denne dokumentasjonen får innpass på mange ulike plan i samfunnet: Man får arbeide i ulike yrker, man får utdannelse godkjent og man kan studere videre, etc. Til tross for at store deler av samfunnet har gitt signaler om at «høyere nivå i norsk» er synonymt med B2, tror jeg vi i årene framover vil se en dreining. Kravene til norskkunnskaper vil mest sannsynlig bare øke, og samtidig med at kravene øker, vil gruppen som ønsker å videreutvikle sine norskkunnskaper bare vokse. All min kontakt med flere hundre studenter hvert år tilsier at dette er situasjonen vi kan forvente oss. C1-nivået vil være den neste endestasjonen for stadig flere. Spørsmålet som melder seg da er: Hva legger vi egentlig i C1-nivået? Det europeiske rammeverket for språk legger naturligvis åpenbare føringer her, men spørsmålet er ikke dermed fullstendig besvart. Spørsmålet er: Hvordan utformer vi en C1-undervisning i praksis? Vil lærere over det ganske land ha sammenfallende praksis? Hva vil vi vektlegge? Er man på sett og vis ferdig med grammatikken når man er på C1-nivå, eller jobber man fortsatt med flere av temaene for B2-nivået? Hva sier virkelighetens klasserom, hva sier rammeverket og hva sier lærerne? Disse spørsmålene tror jeg vil bli stadig mer aktuelle. I denne boken svarer jeg selv indirekte på noen av disse spørsmålene. Mitt primære fokus i tekstene er ord, uttrykk og

I samme båt-innmat 05_02.indd 11

10.02.2016 13:58:26

Om å bruke I samme båt!

særskilt vokabular. Jeg vil invitere, motivere – og kanskje også presse – studentene til å ta enda et skritt videre inn i det norske språket, og da mener jeg det er viktig at studentene møter et fortettet språk. Tekstene bør ha rikelig med ord og uttrykk, og ordvalget bør være preget av at man har flettet inn synonymer der man ellers kanskje ville ha brukt høyfrekvente ord. Tekstene bør være komprimerte slik at man ikke trenger å lese svært mange sider for å lære mange nye ord. Dette har jeg blant annet gjennomført med tanke på at tekstene skal være undervisningsvennlige. I tillegg er de antatt mest utfordrende ordene og uttrykkene skrevet med fete typer. Dette er gjort for å lette undervisningssituasjonen. Ved at enkelte av ordene står i fet type, kan man rette fokus mot bestemte steder i teksten, og man kan ta naturlige pauser der hvor man sannsynligvis vil møte spørsmål fra studentene – eller der hvor en kommentar kan være nyttig. På nettkurset (se informasjon nedenfor) vil det også foreligge ordlister med forklaringer til uttrykkene i fet type.

Narrative tekster Språkinnlæring er en psykologisk prosess som angår hele mennesket. For å oppnå effektiv språkinnlæring, er det viktig å føle at man finner sin identitet i det nye språket. Språk er identitet. Språk gir identitet. Når man går inn i prosessen med å finne sin identitet i et nytt språk, er det vesentlig at man har et omfattende ordforråd for å begrepsfeste det man føler, tenker, mener og tror. Mange læreverk i norsk for utlendinger er tematisk fokuserte. Læremålene for mye av lærestoffet går ut på at man skal innhente ny informasjon om det nye samfunnet; man skal lære noe om den nye kulturen man forsøker å finne seg en plass i. Denne tematiske fokuseringen vil følgelig også gjenspeiles i det ordforrådet man lærer. I denne boken har jeg forsøkt å snu litt på perspektivet. Studentenes og kursdeltakernes perspektiv har alltid stått sentralt i min utforming av bøker, og i I samme båt! forsterkes dette. I denne boken har jeg tatt utgangspunkt i at kunnskapen og informasjonen finnes hos studentene selv. De er eksperter på sitt eget liv, og de har mange viktige refleksjoner og erfaringer om det samfunnet de kommer fra, og det de har kommet til. Dette er det viktig å få fram. Målet er med andre ord at det er deres kunnskap, tanker, meninger, følelser og fornemmelser som etter hvert skal kunne komme til uttrykk. Etter å ha jobbet med narrative tekster i en del år sammen med studenter, har jeg fått øynene opp for at denne typen

I samme båt-innmat 05_02.indd 12

10.02.2016 13:58:26

Om å bruke I samme båt!

tekster åpner opp for nye horisonter i undervisningen. Gjennom fortellende tekster og historier blir samtalene man får i undervisningen annerledes. Studentenes eksisterende kunnskaper og innsikter blir det sentrale, og målet for undervisningen er å gi studentene et språk og en uttrykksform hvor disse tankene kan finne sin form i ord – ord som dekker det man ønsker å uttrykke. De narrative tekstene i denne boken kan forhåpentligvis åpne opp for spennende samtaler og dialoger, og bidra til å knytte menneskelige relasjoner. Gjennom dette kan man få en dypere forståelse både av seg selv og andre. Narrative tekster griper mer inn i det psykologiske aspektet, og det er dette jeg vil holde fram som så vesentlig ved språkinnlæring: Språkinnlæring inkluderer hele mennesket. Vår oppgave er å gi studentene et ordforråd som gjør at de kan uttrykke seg uten at de opplever at det de sier virker forenklende eller overflatisk. De trenger hjelp til å forstå begrepene og de språklige vendingene – men kunnskapen, den besitter de selv.

Oppgaver til tekstene I etterkant av hver tekst foreligger det ulike spørsmål. Spørsmålene er utformet med tanke på å vekke debatt og refleksjon, i tillegg til at innholdet i teksten blir repetert. Gjennom dette får studentene brukt ord og uttrykk fra teksten, og de får satt dem inn i en ramme med egne ord. En del av spørsmålene vil fungere godt som skriftlige oppgaver. Det anses som vesentlig og nyttig at arbeidet med I samme båt! går hånd i hånd med skriftlig produksjon. Dette øker progresjonen og gir økt læringsutbytte; skriftlige øvelser gjør at ordene fester seg, og er også et godt utgangspunkt for videre refleksjon, fordi studentene blir bedt om å sette ord på situasjoner, følelser og opplevelser de kanskje ikke snakker om til daglig. Dette er en av de grunnleggende intensjonene med I samme båt! – disse tekstene vil kunne berøre en annen sfære og andre temaer enn det man har lært å snakke om og uttrykke så langt i språklæringen. Fokuset flyttes nå i større grad over på refleksjonsnivået.

www.norskfordeg.no I samme båt! er det siste læreverket i lærebokserien Norsk for deg. De andre bøkene i serien er Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra!. På

I samme båt-innmat 05_02.indd 13

10.02.2016 13:58:26

Om å bruke I samme båt!

www.norskfordeg.no ligger gratis nettressurser til bøkene i serien (lydfiler, løsningsforslag til oppgaver m.m.). Nettressursene for I samme båt! finnes primært på nettkurset (se under), men noen smakebiter på stoffet ligger på nettsiden i form av lydfiler til noen tekster i boken, samt vokabularlister med forklaringer. Hvis man ønsker mer materiell og lydfiler utover dette, henvises det til nettkurset. Det er også utviklet en egen app hvor man kan lytte til alle tekstene i boken.

Nettkurs For studenter som ønsker å jobbe med grammatikk knyttet til tekstene i I samme båt! henvises det til nettkurset I samme båt!. Nettkurset er et betalingskurs som er utviklet av forfatteren. Studentene på kurset vil få tilgang til lydfiler, oppgaver og virtuelle undervisningstimer som blir filmet og arkivert for studentene. All informasjon om nettkursene finnes på nettsiden til Mestizo språk- og kultursenter: http://mestizo1.no

I samme båt! Denne bokens tittel kan forhåpentligvis inspirere til livlige diskusjoner. Likevel vil jeg la det være åpent sagt at gjennom tittelen sender jeg ut en invitasjon med et håp om at vi alle på hver vår kant forsøker å sette oss i andres sted. Mitt hjerte rommer et håp om at vi må få enda sterkere lyst til å bli kjent med hverandre og til å strekke ut våre hender. Den kulturelle rikdommen i landet vårt er så enorm, og den rommer et uendelig potensial for nye løsninger, møter, dialoger og kreative ideer. Har man først startet å leve et flerkulturelt liv, finnes det ingen vei tilbake. Verden åpner seg – og viser seg med alt sitt rike mangfold. Jeg ønsker at vi skal se hverandre, ta vare på hverandre og bli kjent med hverandre i enda større grad. Hvis disse tekstene kan anspore til å gå inn i samtaler – på norsk – hvor noe av dette skjer, er mitt mål med boken nådd. Jeg ønsker den uredde leser velkommen inn i tekstenes univers. Tenk med hjertet, føl med hodet, forklar med kroppen og lev med historiene. Gi hverandre mot, våg å snakke om det som er vanskelig, og gled dere over alt vi kan dele. Del enda mer. Les. Lytt. Kanskje den andre vil si noe.

I samme båt-innmat 05_02.indd 14

10.02.2016 13:58:26

I samme bĂĽt!

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 15

10.02.2016 13:58:26

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 16

10.02.2016 13:58:26

Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik Når jeg tenker på at jeg drakk tett hver eneste dag i tjue år, kan jeg nesten ikke tro det selv. Noen ganger kommer minnene fra den vanvittige tiden over meg i sin fulle tyngde. Da begynner de idiotiske hendene mine å skjelve som kattepoter som møter snøen for første gang. Andre ganger opplever jeg den tiden som så fjern og rar at jeg tenker: Det var for pokker ikke meg som gikk gjennom de tingene der. Når jeg ellers går i den daglige tralten, tenker jeg ikke spesielt over alt spetakkelet og det helvetet jeg gjennomgikk i løpet av de tjue årene. Men det går heller ikke én dag uten at jeg må være sterk som stål og sta som et esel og si strengt til meg selv: «Beritmor, du tar ikke en dråpe i dag heller.» Hver dag i ti år har jeg klart å adlyde meg selv, og hver dag som går uten en smak av børst, er en stor seier. Jeg klarer å holde meg på matta, og det skal jeg med innbitt vilje klare videre i livet også. Før var livet en stadig kamp for å få tak i nok penger til alkohol. Hvis jeg ikke subbet gatelangs med Didrik på slep (den fyren var like vanskelig å bli kvitt som superlim, og det var på den måten vi fikk to barn), så kunne du finne meg i en krok, nesten døddrukken, helt fra sans og samling. Jeg vil bare riste av meg alle disse hersens minnene. Jeg vil velge å tro at alt dette ikke har noe å gjøre med den Berit Kallevig du møter i dag. Nå lever jeg et nytt, edruelig og anstendig liv. Hvis du kommer inn i leiligheten min, vil du sporenstreks legge merke til at jeg har alt på stell. Her er det ikke noe tull. Jeg holder kåken støvfri. Møblene og inventaret står fint på plass – dag ut og dag inn. Alskens planter stikker fram overalt i leiligheten. Jeg innbiller meg at disse plantene gir leiligheten min et friskt preg; jeg tror at alt dette grønne vil gi folk som kommer på besøk til meg et inntrykk av at jeg er en kvinne med kontroll over livet mitt. Jeg er tørrlagt, jeg har et nytt liv, jeg har startet på nytt. Jeg føler det passer godt inn i imaget mitt å ha det frodig rundt

I samme båt-innmat 05_02.indd 17

10.02.2016 13:58:27

Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

meg. Jo flere planter jeg ser, jo bedre føler jeg meg. Enkelt og greit. Noen ganger kommer Didrik på besøk (han tar seg riktignok en skvett av og til, men det er ikke så ille som før), og da banner og skriker han hver gang han velter ei plante eller han får en busk i fleisen. Det er fortsatt ikke lett å bli kvitt den typen. Men, men, han er jo far til barna mine, så jeg får vel bære over med ham. For to år siden fikk jeg meg jobb. Det er den andre jobben jeg har hatt i hele mitt liv. Den første jobben hadde jeg da jeg var sytten år. Da luket jeg en jordbæråker. Hele den sommeren lå jeg langflat i en åker og dro og slet i røtter og blader – alt sammen for å tjene noen sårt tiltrengte slanter (det var jo ikke mye hjelp og støtte å få hjemmefra, men det har du vel kanskje gjettet allerede). Sommeren da jeg fylte atten var jeg dessverre allerede på kjøret, og istedenfor å ligge langflat i en åker, kunne saksbehandlere og sosialarbeidere finne meg liggende krøket sammen på fortau og trappeavsatser i Oslo sentrum. Snakk om utvikling.

I samme båt-innmat 05_02.indd 18

10.02.2016 13:58:27

Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

Vel, nå har jeg altså jobb, og det er på Kiwi. Jeg tar trofast på meg den knallgrønne dressen hver morgen presis klokka åtte. Etter to–tre kopper kaffe og litt daglig slarv og sladder setter jeg meg servicevillig bak kassa og blir sittende der til jeg kan tre av sånn utpå ettermiddagen. Du vil kanskje tro at jeg kjeder meg og at jeg higer etter bedre jobbtilbud, men da må du tro om igjen. Jeg føler meg oppriktig talt som ei dronning der jeg sitter! Det er vidunderlig fritt for slengbemerkninger der hvor jeg sitter; du finner ikke en kjeft som slenger skjellsord til meg, alle som en behandler meg pent – som om jeg skulle være et såkalt normalt menneske. Ingen har peiling på at de for ti år siden kunne ha snublet over meg på fortauet eller ha satt alt inn på å unngå meg fordi de syntes jeg virket plagsom og luktet ille. Nå lukter jeg såpe og spraydeodorant fra Kiwi, og ingen kan gjette seg til noe om den ville fortiden min. Vel, kanskje med unntak av de gangene den forbaskede Didrik kommer innom butikken … Når Didrik stikker innom Kiwi for å kjøpe dagens kvote, kjenner jeg at jeg helst vil synke ned i et hull i jorda. Men jeg kan vel ikke akkurat late som om jeg ikke kjenner faren til mine egne barn? Likevel prøver jeg å betjene ham som en hvilken som helst annen kunde. Når jeg i etterkant har ham under fire øyne, freser jeg mot ham at han gud min santen aldri får besøke meg og plantene mine igjen hvis han så mye som viser stjerten sin på Kiwi på nytt. Didrik lover bot og bedring og sverger på å bytte butikk og kundeforhold, men etter ei uke har jeg han der igjen – like foran kassa mi. Jeg vet ikke akkurat hva de andre på Kiwi tenker, og jeg har så visst ingen planer om å spørre dem om det. Etter jobb liker jeg å sitte på en campingstol på plenen i bakgården hjemme og småprate med de andre som bor i borettslaget. De andre har med seg sin egen stol, de også. (Vi har alle sammen klappstoler som er så enkle og greie fordi man uten problemer kan plassere dem bak døra i leiligheten.) Alle har med seg hver sin kopp, og så går det på omgang hvem som skal ta med kaffekanna. Vi slarver om løst og fast, men ofte er det politikere og kongefamilien det går i. De fleste av oss på plenen synes godt om kongefamilien, og vi fordømmer alle republikanere, men innimellom hisser Miriam fra naboblokka (så godt som tørrlagt, hun også) seg opp over pengebruken til Mette-Marit. Skal liksom vi, skattebetalerne, betale for alle de dyre luksusgreiene til Mette-Marit? Da sier jeg til Miriam at hun ikke akkurat har jobbet så mye for de skattepengene hun betaler. Jeg sier at det er NAV sine penger. Da blir Miriam rasende på meg! Hun nekter å snakke til meg

I samme båt-innmat 05_02.indd 19

10.02.2016 13:58:27

Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

på minst to dager. Hun snur campingstolen bort fra meg og sier hun betaler like mye skatt som alle oss andre. Jeg svarer bare ett ord som jeg sørger for å uttrykke ettertrykkelig, og det er: NAV. Og da snur hun tvert om på hælen. Sånn er Miriam, og sånn er jeg, og sånn holder vi det gående. Ikke det at jeg har betalt så mye skatt jeg heller. Jobben i jordbæråkeren var dårlig betalt, og to år på Kiwi er ikke all verdens. Men skatt er skatt, og Miriam er Miriam. For et år siden ble jeg utnevnt til å være leder for styret i blokka. Jeg følte det som om himmelen hadde ramlet i hodet på meg da jeg fikk meldingen. Jeg holdt på å sprekke av stolthet. Oppgaven som styrer tar jeg på ramme alvor, og jeg legger ikke fingrene imellom når det er tiltrengt å påberope seg litt respekt … Det er nok derfor Miriam ikke tør å si rett ut det hun tenker om meg når jeg nevner ordet NAV. Jeg er jo tross alt liksom sjefen i blokka nå. Stolt og fornøyd går jeg opp til meg selv sånn i sekstida etter å ha slarvet ferdig på plenen. Litt mat skal jo kroppen også ha. Fiskeboller, makrell i tomat, speilegg og pytt i panne. Det er fine greier. Stort sett slokner jeg med et smil om munnen i ellevetida på kvelden. Sånn er livet mitt nå. Jeg har alle plantene mine, kassa på Kiwi, sladrekjerringene på klappstoler i bakgården, Didrik som fotfølger meg – og fortiden min som stadig henger som et spøkelse i bakgrunnen. Livet mitt kunne nok ha vært bedre, men det kunne jo min santen også ha vært betydelig verre.

Spørsmål til «Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik» 1. Hvordan ser Berit Kallevig på sin egen fortid? 2. Hvorfor må Berit være sterk som stål hver dag? 3. Hvorfor kaller Berit seg selv «Beritmor»? Når passer det å si «Beritmor», tror du? Er dette bare brukt i forbindelse med navnet Berit, eller kan man bruke «mor» sammen med alle kvinnelige navn? 4. Hva betyr det at Berit klarer å holde seg på matta? 5. Hvem er Didrik? 6. Hva slags forhold har Didrik til alkohol? Hva står det i teksten? 7. Hva skjedde den sommeren Berit var 18 år? 8. Hva innebærer det å havne «på kjøret»? 9. Hvordan opplever Berit jobben på Kiwi? Hvorfor opplever hun denne jobben slik?

I samme båt-innmat 05_02.indd 20

10.02.2016 13:58:27

Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

10. Hvordan reagerer Berit når Didrik kommer inn på Kiwi? 11. Hvilke temaer snakker Berit og nabodamene om når de sitter på plenen, ifølge teksten? Hvilke andre temaer tror du de snakker om, i tillegg til de temaene som står nevnt i teksten? 12. Hvilken konflikt har Berit og Miriam? Hvorfor blir Miriam sur? 13. Hvordan vil du beskrive alkoholkulturen og alkoholvanene i Norge? Hva mener du om denne kulturen og disse vanene? Hvorfor er kulturen slik, tror du? Hvordan er alkoholkulturen og vanene i ditt hjemland?

I samme båt-innmat 05_02.indd 21

10.02.2016 13:58:27

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 22

10.02.2016 13:58:28

Gamle Halvorsen Alarmen på vekkeruret mitt står alltid innstilt på klokka fem om morgenen, men strengt tatt er det ikke nødvendig. Min biologiske klokke kimer fem på fem uansett, og så langt i livet har denne indre klokka aldri sviktet meg. Vanen – eller uvanen – med å våkne så tidlig om morgenen la jeg meg til etter at jeg ble kastet ut hjemmefra av min far. Siden jeg ikke hadde noe sted å bo, tok jeg hyre som byssegutt på en diger båt som seilte mellom Antwerpen og Gibraltar. Båten var lastet med appelsiner, stoffer og musikkinstrumenter på veien opp til Belgia – og på veien nedover igjen var båten full av ost og hermetikk. Hver morgen måtte jeg stå grytidlig opp. Jeg måtte bistå kokken, som den tjenestegutten jeg var. Jeg tør ikke tenke på hvor mange poteter jeg har skrelt i mitt liv, eller hvor mange tallerkener jeg har skylt og vasket fri for fett, kjøttslingser og andre matrester. På den tiden følte jeg nok at livet var sviende brutalt og blodig urettferdig, men i dag ligger merkelig nok den tiden badet i et slags nostalgisk skjær. Dette var nemlig før alt for alvor begynte å bli vanskelig i livet mitt. Etter hvert forlot jeg livet på skipet og ble landkrabbe. Jeg klarte på mirakuløst vis å sjarmere en dame som senere ble mor til tre av barna mine. Dessverre klarte jeg aldri å bli noen god mann for henne, og jeg klarte i hvert fall ikke å være en god far. Det ble et kort og stormfullt samliv. Når tungsinnet og følelsen av å være mislykket kom for sterkt over meg, strøk jeg på dør. Opp igjennom livet hadde jeg hørt altfor ofte av min drikkfeldige far at jeg ikke var verdt noe som helst. I tillegg hadde jeg sørgelig ofte vært vitne til at min mor ble slått av min far som kom hjem midt på natten, overstadig beruset og fly forbannet. Dette hadde satt dype spor i meg, og jeg klarte dessverre aldri å snakke om disse vonde, grumsete følelsene. Isteden begynte jeg å oppsøke små buler og kroer hvor folk med samme skjebne og bakgrunn som meg vanket. Vi betrodde hverandre tunge og

I samme båt-innmat 05_02.indd 23

10.02.2016 13:58:28

Gamle Halvorsen

triste hemmeligheter. Slik oppstod det vemodige vennskap mellom oss som har vart fram til den dag i dag. Og mens vi snakket, drakk vi. Vi drakk og vi drakk. Mest øl. Men vi helte også nedpå andre ting vi kunne skrape sammen penger til. Noen ganger bråket vi for mye rundt omkring på barene, og da ble vi kastet på dør. Da satte vi oss ned i en avkrok i en park. Vi hadde flaskene i en plastpose. Vi ønsket aldri å være til bry for noen, tro du meg! Men ofte kom det folk bort til oss, og de skjente høylytt på oss og sa at vi måtte se til å finne en annen og mer konstruktiv vei i livet. Vi burde heller bli gode samfunnsborgere istedenfor å snylte på staten på denne måten, sa de. De ropte mot oss at det å kaste bort livet sitt på en benk i byen ikke var noen løsning. Noen ganger ble vi sinte, og andre ganger ble vi tause og innadvendte når den typen folk kom for å belære oss om livet. Det var plagsomt å få fremmede menneskers mening slengt slik opp i ansiktet. Hvilken rett hadde de til å komme og fortelle oss hvordan vi skulle leve livet? Hva kunne vel de vite om oss? Trodde de kanskje at vi satt i denne parken fordi vi syntes det var så ustyrtelig morsomt? Kunne de ikke forstå at vi hadde våre helt personlige grunner til at vi ikke klarte å leve livet så knirkefritt som dem? Vi forsøkte å riste av oss disse forståsegpåerne, vi ville bare være i fred i vår egen triste verden.

I samme båt-innmat 05_02.indd 24

10.02.2016 13:58:28

Gamle Halvorsen

Uten at jeg helt forstod hvordan det gikk til, fikk jeg plutselig to barn til med en annen dame. På noen år hadde jeg altså utrolig nok bidratt til å sette fem barn til verden, men jeg var helt ute av stand til å ta meg av dem. For en skjebne! Jeg, som hadde mer enn nok med å passe på meg selv, var fembarnsfar! Det ble mødrene til disse barna som måtte jobbe og slite, for jeg dugde jo ikke til så mye mer enn å sitte der med kameratene mine og slarve om løst og fast. Skjønt, ingen kan si at jeg ikke prøvde! Jeg forsøkte av og til å besøke barna mine, snakke hyggelig og faderlig til dem, ta dem med på fotballkamp på løkka og gi dem softis og sukkerspinn. Den slags ting. Men tror du mødrene til mine barn verdsatte mine forsøk? Nei! Hele tiden fikk jeg slengt etter meg at jeg var et pakk, en tjuvradd og en lømmel. Og dette stemte i grunnen ganske godt med de ordene jeg hadde vokst opp med og blitt fôret med av min far. Så da tenkte jeg at mødrene vel i grunnen hadde rett i det de sa. Jeg lusket derfor med halen mellom beina stille bort fra mine barn. Etter hvert som årene gikk, vokste barna til. På magisk vis, og helt uten min fortjeneste, ble de til voksne, flotte, ansvarlige mennesker som jobbet i bank og butikk og skole. Jeg, derimot, ble gammel og treg og fikk stor mage. Etter hvert fant staten ut at det var best å gi meg en trygdebolig, sånn at jeg ikke skulle være i veien for folk på gata. For meg var det en lykke på jord å kunne få min egen lille hule. Der kunne jeg få besøk av mine gode kamerater, som var blitt pensjonister, hele gjengen. Vi møtes derfor ofte her i min kommunale leilighet. Jeg står som sagt opp klokka fem. Jeg tar på meg mine velbrukte tøfler og tasser ut på kjøkkenet for å se om jeg har noe kaldt i kjøleskapet. Kameratene mine kommer først litt utpå dagen. Da blir vi sittende og slarve og småprate, akkurat som i gamle dager da vi hang rundt i parkene. Og sånn går dagene. Jeg har kun ett håp igjen for dette livet, og det er at barna mine en dag skal komme og besøke meg. Nå har jeg i hvert fall en leilighet og en fast adresse! Hver dag tenker jeg: Kanskje det skjer i dag? Kanskje vil noen av barna mine komme og forsøke å nå inn til hjertet mitt? Kanskje vil de en dag spørre hva det var i min barndom som gjorde at jeg ble en slik elendig far? Kanskje vil de til og med være glad for at de slapp å vokse opp med en alkoholisert far? For det livet kjenner jeg til, og den skjebnen, unner jeg ingen …

I samme båt-innmat 05_02.indd 25

10.02.2016 13:58:28

Gamle Halvorsen

Spørsmål til «Gamle Halvorsen» 1. Hvorfor våkner gamle Halvorsen så tidlig? 2. Hvorfor tok Halvorsen hyre som byssegutt på en båt? 3. I teksten står det at tiden på havet ligger badet i et nostalgisk skjær. Hva innebærer dette? Har du opplevd lignende i ditt liv? Hvorfor tror du mennesker kan oppleve fortiden slik? 4. Hvordan reagerte Halvorsen på problemer da han var yngre? Hvorfor tror du han hadde det reaksjonsmønsteret? Hva synes du om Halvorsens reaksjonsmønster? Hvordan synes du man bør reagere når man møter problemer? 5. Gjengi innholdet i det som ble sagt mellom Halvorsen og forbipasserende i parkene. Hvem av dem har rett? Hvorfor mener du det? 6. Hva er en forståsegpåer? Har du møtt noen slike? Hva mener du om forståsegpåere? 7. På hvilke måter forsøker gamle Halvorsen å være en god far? Hvordan reagerte kvinnene på hans forsøk? 8. Hvilke forutsetninger har Halvorsen for å være en god far? 9. Hvor mye styres vår oppførsel av fortiden – og hvor mye kan vi styre selv? Hva tenker du om dette spørsmålet? 10. Har gamle Halvorsen vært en elendig far, eller er det mulig å beskrive denne situasjonen på en annen måte? 11. Hvordan tror du denne samme historien ville ha blitt skrevet hvis det var en av mødrene til Halvorsens barn som skrev historien? 12. Skriv den samme historien gjennom synsvinkelen til en av mødrene. 13. En dag kommer et av barna til gamle Halvorsen faktisk på besøk til sin far. Skriv dialogen mellom gamle Halvorsen og hans datter eller sønn.

I samme båt-innmat 05_02.indd 26

10.02.2016 13:58:28

Tid for lunsj Hun har snart hatt stillingen i tre uker. Å få denne jobben har kostet krefter og mot, gråt og tenners gnissel. Aldri hadde hun trodd at det skulle være så vanskelig og så tidkrevende å skaffe seg en jobb hun tross alt er kompetent til og kan til fingerspissene. Hvorfor hadde hun ikke blitt innkalt til intervju før? Hvorfor responderte ikke arbeidsgivere raskere på hennes tiltalende CV og hennes omfattende erfaring? Den uendelig lange, kronglete veien mot det å få en relevant jobb i Norge står for henne som en gåte. Men omsider sitter hun nå «på den andre siden» – hun har en jobb der hun får brukt sin utdannelse. Endelig har hun en jobb som er på nivå med den jobben hun hadde før hun en het augustdag forlot hjemlandet – totalt uvitende om hva som ventet henne. Ville hun ha reist hvis hun hadde visst hvilke utfordringer som lå foran henne? Sannsynligvis ikke. Likevel er hun nå i dag – to år etter – sjeleglad for at hun grep sjansen da muligheten bød seg. Grunnene til at hun dro, er sammensatte – og hun klarer ikke med én enkel setning å forklare for andre hvorfor hun er i Norge. I hjemlandet hadde hun «alt», eller i hvert fall det meste: familie, venner, leilighet, endt utdannelse, jobb – og kanskje også en karriere. Til tross for alt dette, hadde hun tvilt på sin egen framtid i hjemlandet. Hun hadde sett venner plutselig stå tomhendte, og dette skremte henne. Fra en dag til en annen kunne livet endres. Flere av vennene hennes balanserte på en skarp knivsegg. Lykke kunne snus til ulykke natten over. En lysende, spennende karriere kunne forvandles til et liv som butikkslave. Engstelse og uro lurte i folks blikk. Samfunnet led i økende grad under korrupsjon og bestikkelser, manglende lojalitet, drakamp, dytting, kiving og svik. Folk snakket mindre med hverandre og mer om hverandre. De ble mer mistroiske; de holdt godt på vesken sin og satte tydeligere grenser for «mitt og mine». Verden rundt henne vibrerte, dirret, som om den gjorde seg klar til kamp – men kamp

I samme båt-innmat 05_02.indd 27

10.02.2016 13:58:28

Tid for lunsj

mot hva? Hva ville komme? Hva ville skje? Den tilsynelatende tryggheten hun hadde i jobb, venner og familie føltes plutselig ikke lenger så trygg, til tross for at hun ikke helt klarte å sette fingeren på hvor utryggheten kom fra. Hva lå og ulmet under overflaten i hennes eget land? Hva var det som drev henne bort fra hennes barndoms jord? Hvordan kunne hun velge å forlate landet, kulturen og folket hun elsket? Når folk i Norge spør henne hvorfor hun er i landet, vrir hun seg i stolen. Forstår de ikke hvor vanskelig det spørsmålet er? Det hele og fulle svaret har hun ikke selv. Hva ville folk tro hvis hun svarte: «Jeg dro fordi mitt folks øyne viste frykt»? Vil en nordmann forstå dette svaret? Selvfølgelig tenker nordmenn at hun har kommet hit fordi hun levde under fryktelige forhold i hjemlandet. De tenker at hun kun føler en enorm lettelse fordi hun nå kan bo i et land med fred og velferd. De glemmer visst at det finnes andre fredelige land i verden. De later til å overse at det ikke bare er morsomt å forlate alt som er kjent og kjært. Nordmenn framtrer som om deres vellykkede land representerer lykken på jord. Men hva vet de om å komme til kort og føle seg bortkommen på fremmed jord? Kanskje ikke så mye, tenker hun. Nå er imidlertid saken litt annerledes. Nå har hun endelig fått en jobb tilsvarende den hun hadde i hjemlandet. Et viktig skritt er tatt i riktig retning, men veien foran henne er fortsatt lang. Det merker hun, spesielt når det er tid for lunsj. I pausene sitter hun alene med maten sin i en krok. De andre på kontoret går i følge ned til kantina, uten at hun forstår hvor de blir av og hvorfor de ikke kommer straks. Hun vet ikke om det er høflig å vente på dem og oppsøke dem, eller om hun bare skal spise raskt og effektivt, for å ikke bruke mer tid på lunsjen enn oppsatt tid. Denne følelsen av å ikke vite hva som er riktig, har forfulgt henne helt siden hun startet i jobben. Skal hun prate nå? Skal hun henge seg på gruppen, eller vil hun virke innpåsliten og uselvstendig da? Skal hun småprate med de andre, eller er det best at hun fokuserer effektivt på jobben? Hva forventes det av henne? Hvorfor blir de andre stående og småprate lavt i et kvarter uten å sitte på kontorstolen? Snakker de om private ting eller om jobb? Hva blir verdsatt og hva blir ikke verdsatt? Gjør hun de riktige tingene? Forstår de hva hun sier? Hvis noen snakker til henne, kommer hun til å forstå hva de sier? Redselen for å ikke forstå sitter fast som en klo i henne hele tiden. På en måte synes hun det er rart og bemerkelsesverdig å sitte alene i lunsjen,

I samme båt-innmat 05_02.indd 28

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

men samtidig sparer det henne for frykten for å ikke forstå de andre. Likevel skulle hun nok heller ha ønsket at hun satt i den store gruppen med kollegaer. Hvorfor sitter hun her alene? Hvorfor sitter hun ikke sammen med dem? Nå virker det for dumt å ta med seg brettet over til dem. Hun har jo allerede satt seg ned. I et forsøk på å berolige seg selv, tenker hun at lunsjen går fort; de skal jo bare spise litt mat og deretter jobbe videre. Er lunsjen først og fremst en sosial foreteelse? Eller er det en rask pause for å få ny energi i kroppen til videre arbeid? Hun vet ikke, men hun blir sittende alene ved bordet. Hun prøver å virke sikker og trygg, men jo mer hun prøver, jo mer utrygg føler hun seg. Hennes beste redskap er til enhver tid å forskanse seg bak smilet. Uansett hva folk sier til henne, forsøker hun å smile bredt og vennlig. Hun opplever at smilet kan kompensere for og dekke over mulige misforståelser. Smilet er avvæpnende. Følgelig smiler hun så mye hun kan. Hele tiden. Mot alle hun møter, uansett hvem de er. Hun smiler og smiler. Men selvsagt er det ikke glede hun føler. Hun er jo redd! I hjemlandet smilte hun ikke når hun var redd. Da ble øynene hennes fylt med frykt. Hun speilet den samme frykten hun kunne se hos sine venner, hos sin familie og sine landsmenn. Øynene reflekterte frykten; de viste redselen og de snakket lavmælt om den. Men her i Norge smiler hun. Noen ganger blir hun mer

I samme båt-innmat 05_02.indd 29

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

sliten av å smile enn av å jobbe. Når hun kommer hjem, føler hun at hun har jobbet dobbelt skift. Hun anstrenger seg hardt for å gjøre en god jobb på det nye stedet, samtidig som hun forsøker å forstå hva som egentlig skjer rundt henne. Hele tiden dreier det seg om det samme: Hun må unngå situasjoner hvor hun ikke forstår det som blir sagt. Hun må ikke havne i den situasjonen at hun blir svar skyldig og må tilkjennegi at hun ikke forstår et ord av samtalen rundt seg. Det å skulle forutse når denne typen samtale kan komme, er nervepirrende og energikrevende. Hun inngis med frykt ved tanken på at ordene som flyter rundt henne i luften, ikke skal gi mening. Det er utmattende å forsøke å unngå en viss type samtaler og manøvrere seg fram for å sikre at hun bare havner i de samtalene hvor hun føler seg trygg. Noen ganger føler hun seg sliten inn til margen. Hun føler at hun blir spist opp innvendig og at hun bruker enorme krefter. Det hele framtrer som absurd for henne, og ikke sjelden snakker hun strengt til seg selv. Ta deg sammen! Skjerp deg! Slapp av! Mens hun sier dette, kan hun noen ganger føle at hun er på sammenbruddets rand – og like fullt sitter hun på en stol og smiler bredt. Hva er det egentlig som skjer? Istedenfor å være full av liv og energi, og boblende glad fordi hun har fått en god jobb i Norge, kommer hun hjem – sliten, mismodig og uten energi. Hun føler seg utakknemlig og blir følgelig irritert på seg selv. Det hjelper ikke det minste å være streng mot seg selv, men likevel er hun hard mot seg selv hele tiden. Hun snakker morskt til seg selv nå. Hun sier at hun burde ha sittet sammen med kollegaene på det andre bordet, ikke her alene i en krok for seg selv. Nå ser en av kollegaene i hennes retning. Damen som sitter ved siden av henne på kontorplassen vinker lystig mot henne og gir henne et strålende smil. All denne vennligheten! Hun blir slått av den. Folks øyne er ikke fylt av frykt her. Øynene vitner om ro og tilfredshet. Noen ganger virker det som om de er opptatt av alle andre ting enn jobben. De er opptatt av å jogge rundt med musikk på øret, dra på hytta, gå på ski, delta på konserter og festivaler, kjøpe møbler på IKEA, reise på lange utenlandsreiser og komme solbrune tilbake, ta utdannelse ved siden av jobben, drikke øl og fortelle lykkelig og uanfektet om sine fadeser til kollegaene. De plystrer høyt i gangen selv om andre sitter fordypet i arbeidet sitt. De stopper opp og slår av en prat med kollegaer like utenfor sjefens kontor, fullstendig uanfektet og fryktløse. De ler høyt og uhemmet, slår av små vitser i ett sett og er i

I samme båt-innmat 05_02.indd 30

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

strålende humør. Og hun – hun sitter der og smiler, mot alt og alle, uten å få med seg poengene i de tilsynelatende morsomme vitsene som fortelles på hvert hjørne. En av de mannlige kollegaene fra det andre bordet reiser seg plutselig og kommer gående imot henne. Han er høy, pen, høflig og vennlig. Selvfølgelig er han gift. Alle de hyggelige mennene er gift, og de har fantastiske koner. Hun har sett noen av dem. Søte, hyggelige, snille, arbeidsomme, aktive og sporty koner. Noen ganger kommer de innom for å levere ting som mennene deres har glemt. De høflige mennene kysser sine koner åpent foran alle og sier «vi ses klokka fire». Da skal familien samles til middag. I hjemlandet hennes sitter de fleste fortsatt på jobb på den tiden. De kan bare se langt etter å spise middag med familien klokka fire. Her er det annerledes. Når jobben er slutt, er den slutt. Noen ganger er sjefen den første som bryter opp. Helg er helg og fri er fri. «Jobben løper ikke fra deg, vet du», sier de humrende og drar av gårde på sine utrolige helgeutflukter. Alle som en er i topp humør. Nordmenn, tenker hun. Nå kommer en av disse mot henne. Med et strålende smil ber han henne komme og sette seg sammen med dem. Selvsagt aksepterer hun. Hun setter seg midt iblant dem når de rydder plass til henne. De smiler mot henne og spør om det går bra. Hun svarer smilende «ja» – og det var det. Så går samtalen videre. Nå kommer det. Den store prøven. Hva snakker de om? Hva er temaet for den livlige samtalen rundt bordet? Hun tror de snakker om en tv-serie, men det kan like gjerne være en politisk debatt. Så endrer de tema. Uten at hun forstår når det skjedde, har de begynt å snakke om dyremishandling og eksperiment på dyr. Hun tror hun forstår at de fleste er enige om at dyrene må behandles bedre. Noen sier at de vil bli vegetarianere, uten at hun forstår hvorfor. Andre ler høyt. Noen forteller visstnok en vits, men hva er vitsen? Hvem fortalte den? Hele tiden smiler hun. Hun ønsker å si noe, men hva skal hun si? Hvordan skal hun klare å smette inn noen ord i denne samtalen som går helt over hodet på henne? Hva skal hun gjøre når de andre ler? Le sammen med dem av noe hun ikke aner hva er? Si høyt at hun ikke forstår hva som skjer, og be om en forklaring? Se ned i tallerkenen? Sjekke telefonen? Men så merker hun at kvinnen som sitter rett ovenfor henne snakker til henne. Kvinnen lurer på hva hun skal gjøre til helgen og hva hun synes om jobben. Hun spør henne hvordan hjemlandet hennes er og hvilken

I samme båt-innmat 05_02.indd 31

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

utdannelse hun har. Da kjenner hun hvordan tungebåndet løsner. Dette mestrer hun. Hun kan si en hel masse! Hun forstår alt, eller nesten alt, av det kvinnen sier. Samtalen føles lett og ledig. Interessant og meningsfull. De prater. Og hun smiler litt mindre. Lettelsen farer gjennom kroppen hennes. Å snakke er jo ikke vanskelig! Hun vil snakke mer, men plutselig er lunsjen over. Hvordan alle plutselig har blitt enige om å gå fra bordet, har hun ikke fått med seg – men hun gjør naturligvis det de andre gjør. Pliktskyldig beveger hun seg bortover med brettet til rydd-selv-hjørnet og «Mora di jobber ikke her»-plakaten. Etter lunsjen bruker hun beina opp trappene til fjerde etasje. Hun har vennet seg til å bruke apostlenes hester på jobb. De aller fleste bruker trappa istedenfor heisen. Et flertall av kollegaene farer rundt med skritteller festet i bukselinningen fordi de deltar i en konkurranse om hvem som går mest – og det å ta heisen regnes visst som en uting på denne arbeidsplassen. Samtalen med kollegaen surrer fortsatt i hodet hennes. Hun hadde likt den snakkesalige kvinnen og hennes åpne, utilslørte nysgjerrighet. I trappa på vei opp til kontorlandskapet hører hun kollegaenes latter og rolige småprat. Ikke noe stress. Vennlige flir og uskyldig, kollegial erting blant mennene og kvinnene. Alle som en er blide, og de virker så ubekymret og avslappet. Hun glir inn blant rygger, føtter, armer og hoder og blir med ett slått av følelsen: Her kan hun høre til. Her kan hun bli. Deretter formes en ny og forunderlig tanke i hodet hennes: Hva er det egentlig hun er så redd for?

Spørsmål til «Tid for lunsj» 1. 2. 3. 4.

Hvordan har jobbsøkerprosessen vært for kvinnen i teksten? Hvorfor dro hun fra hjemlandet sitt? Hvordan oppfattet hun andre folk rundt seg i hjemlandet? Hva tror hun at nordmenn tenker om hennes avgjørelse om å forlate hjemlandet? 5. Les denne setningen fra teksten: «Men hva vet de om å komme til kort og føle seg bortkommen på fremmed jord?» Hvilken følelse uttrykkes her? a) Beundring b) Irritasjon c) Overraskelse 6. Hvorfor er veien framover fortsatt lang for henne? 7. Hvordan kommer usikkerheten hennes til uttrykk?

I samme båt-innmat 05_02.indd 32

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

8. Hvilke sosiale utfordringer opplever hun? 9. Hvorfor sitter hun alene i kantina, selv om hun synes det er dumt og rart? 10. Hvordan beroliger hun seg selv? 11. Hun er redd for å sette seg sammen med de andre. Synes du at hun bare skal ta med brettet sitt og gå bort til dem? 12. Hvilken funksjon har smilet hos henne? Hva skjuler seg bak smilet hennes? Kan du kjenne igjen denne følelsen? 13. Hvordan reagerer du i situasjoner hvis/når du opplever at du ikke forstår alt som blir sagt? 14. Hvorfor føler hun at hun har jobbet dobbelt skift når hun kommer hjem fra jobben? Kan du identifisere deg med henne, eller synes du hun overdriver? 15. Hvorfor snakker hun strengt til seg selv? Hva synes du om denne strategien? Har du snakket strengt til deg selv noen ganger i forbindelse med språkinnlæringsprosessen? Hjelper det? 16. Hva slags inntrykk har hun av nordmenn? Synes du dette inntrykket stemmer? Er nordmenn slik hun beskriver dem? 17. Hva synes du hun skal gjøre når de andre ler av en vits som hun ikke forstår? 18. Hva skjer når den andre kvinnen ved bordet snakker til henne? 19. Hvorfor tar ikke folk heisen på denne arbeidsplassen? Er dette et typisk trekk på norske arbeidsplasser? 20. Kvinnen i teksten gir uttrykk for at hun er ganske redd. Hva er det egentlig hun er redd for? Hva tror du? Har hun god grunn til å være redd på denne måten? 21. Har du vært redd på samme måte som henne?

I samme båt-innmat 05_02.indd 33

10.02.2016 13:58:29

Tid for lunsj

I samme bĂĽt-innmat 05_02.indd 34

10.02.2016 13:58:29

Cecilie Lønn

m e bå m a s

I samme båt!

Cecilie Lønn

I samme båt! (C1) er et læreverk for deg som behersker norsk på høyere

me bå m a s

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 GRUNNBOK

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1952-0

I samme båt - Måse.indd 1

09.02.2016 14:43:06