I sitt rette element utdrag

Sir Ken Robinson og Lou Aronica

Ane Sjøbu har oversatt boka til norsk.

Det er også en bok som forteller en rekke historier: Om hvordan barn kan hjelpes til å finne det som passer for dem, og det de er interessert i, slik at de kan være i sitt rette element. Klasserommet er for noen fylt med læringsglede og motivasjon, for andre med stress og frustrasjon.

www.fagbokforlaget.no

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt

Bokas forfatter er sir Ken Robinson, ph.d. og professor. Robinson er britisk, og en ettertraktet foredragsholder med verdens mest sette YouTube-forelesning: «Dreper skolen kreativitet?» Han er rådgiver for regjeringer, bedrifter, skolesystemer og noen av verdens ledende kulturorganisasjoner.

Boka handler om læringsglede, om arbeidslyst, om kreativitet, om trivsel – og om hvordan man får et utdanningssystem – en skole – til å virke. Det er en inspirerende og tankevekkende bok som burde leses av alle som er eller skal bli lærere og skoleledere, og alle andre som synes at barn skal ha det bra på skolen.

Sir Ken Robinson og Lou Aronica

Dette er en bok om mulighetene som ligger i skole og utdanning – og om det potensialet som alle barn har i seg.

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 1

2018-03-30 09:50:07

Om forfatterne Sir Ken Robinson, ph.d., er en internasjonalt anerkjent lederskikkelse innenfor utvikling av kreativitet, nyskaping og menneskelig potensial. Han er rådgiver for regjeringer, bedrifter, skolesystemer og flere av verdens ledende kulturorganisasjoner. Robinson er bosatt i Los Angeles i California.

Lou Aronica har utgitt to romaner og er medforfatter på flere sakprosautgivelser, herunder The Culture Code (sammen med Clotaire Rapaille), som var en bestselger i USA. Aronica er bosatt i delstaten Connecticut.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 2

2018-03-30 09:50:08

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt Sir Ken Robinson med Lou Aronica Oversatt av Ane Sjøbu

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 3

2018-03-30 09:50:08

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved Copyright © 2013 by Ken Robinson, Ph.D. ISBN: 978-82-450-2332-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 4

2018-03-30 09:50:08

Til mine søsken Ethel Lena, Keith, Derek, Ian, John og Neil; til våre enestående foreldre Ethel og Jim; til min sønn James og min datter Kate; og til min sjelsfrende Terry.

Denne boka er til dere. Til deres mange evner og anlegg, og til det endeløse forrådet av kjærlighet og latter som vi sammen fyller livet vårt med. Det er når jeg er sammen med dere og deres nærmeste, at jeg er i mitt rette element.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 5

2018-03-30 09:50:08

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 6

2018-03-30 09:50:08

7

TAKK Det sies at det må en landsby til for å oppdra et barn. Det må en liten metropol til for å skrive en bok som denne. Jeg vet at jeg må si at jeg ikke kan takke alle, og det er helt sant. Jeg er likevel nødt til å trekke frem noen få som må takkes for sine spesielle bidrag.

Først og fremst gjelder det min kone og livsledsager Terry. Var det ikke for henne, ville du ganske enkelt ikke sittet med denne boka i hendene nå. Det hele startet så smått med en tilfeldig kommentar som glapp ut av meg på en konferanse for noen år siden. Jeg hadde akkurat fortalt historien om Gillian Lynne, som nå har fått æren av å innlede bokas første kapittel. Litt sånn i forbifarten sa jeg at jeg en dag ville skrive en bok om slike historier. Jeg har etter hvert lært at slikt sier man ikke ustraffet i Terrys påhør. Hun spurte meg straks når jeg hadde tenkt å gjøre det. «Snart», svarte jeg, «helt klart snart.» Etter noen måneder tok hun selv fatt på oppgaven, skrev et utkast, jobbet med ideene, gjorde de første intervjuene, og så fant hun en agent, Peter Miller, som ville være med på å realisere prosjektet. Med et så solid grunnlag og alle fluktruter solid barrikadert holdt jeg omsider løftet mitt og begynte å skrive.

Jeg vil takke Peter Miller, vår litteraturagent, for solid arbeid og ikke minst for at han satte meg i kontakt med Lou Aronica. Jeg reiser mye – egentlig altfor mye – og det å skrive en bok som denne krever tid, krefter og samarbeid. Lou var den perfekte medspiller. Han er profesjonell til fingerspissene: klok, sindig, kreativ og tålmodig. Han var prosjektets uforstyrrede sentrum mens jeg flagret verden rundt og sendte notater, utkast og nye innspill fra ymse flyplasser og hotellrom.

Sammen klarte vi også å holde stø kurs forbi de ofte komiske språklige motsetningene mellom britisk og amerikansk engelsk. Tusen takk, Lou. Sønnen min James ofret sin dyrebare siste sommerferie som student på å grave seg ned i arkiver, journaler og internettsider og sjekke fakta, datoer og begreper. Deretter slet han meg fullstendig ut med

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 7

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

8

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 8

diskusjoner om praktisk talt hver eneste tanke og idé i boka. Nancy Allen jobbet med bakgrunnsarbeid i flere måneder, med stadig knappere tidsfrister. Min datter Kate samarbeidet på nydelig og kreativt vis med Nick Egan om å utvikle en sjeldent flott nettside som presenterer alt det andre vi nå holder på med. Assistent Andrea Hanna jobbet hvileløst med å holde styr på de utallige tannhjulene som dreier rundt i et prosjekt som dette. Var det ikke for henne, hadde vi ikke lenger stått på beina.

Da boka begynte å ta form, var vi så utrolig heldige å få samarbeide med vår kloke og kreative forlegger Kathryn Court i Viking Penguin.

Var det ikke for hennes milde trusler, hadde vi aldri klart å gjøre oss ferdige med boka innen rimelig tid.

Til slutt må jeg takke de mange som har fortalt sin historie og dermed fylt boka med levende liv og farger. Mange av dem ofret dyrebare timer i en svært travel hverdag og fortalte fritt og inderlig om sine erfaringer og tanker om det som utgjør nettopp kjernen i I sitt rette element. Andre har sendt meg rørende brev og e-postmeldinger. Historiene deres viser at denne bokas tema berører en hovednerve i vårt liv og vår tilværelse. Tusen takk til dere alle sammen.

Så er det selvfølgelig også kutyme å legge til at uavhengig av alle andres gode bidrag står jeg alene ansvarlig for eventuelle feil og mangler i boka. Det synes jeg er litt strengt, men det er vel sant.

2018-03-30 09:50:08

9

INNHOLD INNLEDNING ....................................................................................................................................... 13 Kapittel én

DET RETTE ELEMENT ....................................................................................................................... 17 Tre fortellinger, ett budskap ......................................................................................................................................... 22 Når det universelle ikke er universelt ........................................................................................................................ 24 Endringstakten ................................................................................................................................................................ 30 Hva er det rette element? ............................................................................................................................................. 33 Jeg forstår det................................................................................................................................................................. 34 Jeg elsker det .................................................................................................................................................................. 35 Jeg vil ha det.................................................................................................................................................................... 36 Hvor er det? ..................................................................................................................................................................... 37 Kapittel to

TENK ANNERLEDES .......................................................................................................................... 39 Oppleste og vedtatte sannheter .................................................................................................................................. 41 Hvor intelligent er du? ................................................................................................................................................... 45 På hvilken måte er du intelligent? .............................................................................................................................. 51 Tre trekk ved menneskelig intelligens ....................................................................................................................... 54 Kapittel tre

MER ENN FANTASI OG FORESTILLINGER ............................................................................... 59 Den løfterike kreativiteten ........................................................................................................................................... 61 Du bare forestiller deg ting........................................................................................................................................... 63 Har størrelsen noe å si? ................................................................................................................................................ 64 Den kreative kraften ...................................................................................................................................................... 72 Kreativ dynamikk ............................................................................................................................................................ 75 Med åpent sinn ................................................................................................................................................................ 79 Samle trådene ................................................................................................................................................................. 82

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 9

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

10

Kapittel fire

I SONEN ................................................................................................................................................ 85 Sonen ................................................................................................................................................................................. 88 Er det langt igjen? .......................................................................................................................................................... 90 Å nå ut til andre ............................................................................................................................................................... 94 Være seg selv .................................................................................................................................................................. 95 Utenfor boksen ................................................................................................................................................................ 96 To pluss to ........................................................................................................................................................................ 98 Kapittel fem

FLOKKEN MIN ...................................................................................................................................101 Finne seg selv ................................................................................................................................................................103 Domener og felt .............................................................................................................................................................107 Det er ikke bare meg ....................................................................................................................................................110 Hvordan får de det til? .................................................................................................................................................113 Sirkler av innflytelse ....................................................................................................................................................115 Synergiens alkymi ........................................................................................................................................................117 Tapt i mengden ..............................................................................................................................................................120 Se, lytt og lær ................................................................................................................................................................123 Kapittel seks

HVA KOMMER DE TIL Å SYNES? ...............................................................................................125 Denne gangen er det personlig ..................................................................................................................................125 Sosialt: til ditt eget beste ...........................................................................................................................................129 Gruppetenkning .............................................................................................................................................................133 En enkelt maur ødelegger ikke pikniken .................................................................................................................136 Kultur: g-streng til besvær ........................................................................................................................................137 Motstrøms ......................................................................................................................................................................141 Kapittel sju

BARE FLAKS? ...................................................................................................................................145 Innstilling og anlegg .....................................................................................................................................................147

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 10

2018-03-30 09:50:08

Kapittel åtte

HJELP! ................................................................................................................................................155

Innhold

11

Møtet som snur livet på hodet ...................................................................................................................................158 Mentorens rolle .............................................................................................................................................................163 Mer enn helter................................................................................................................................................................168 Kapittel ni

ER DET FOR SENT? .........................................................................................................................171 Er det for sent? .............................................................................................................................................................174 Formbarhet .....................................................................................................................................................................180 Evig engasjert ................................................................................................................................................................184 Det er ikke for sent .......................................................................................................................................................186 Kapittel ti

FOR KJÆRLIGHET ELLER PENGER ..........................................................................................187 Får ikke nok ....................................................................................................................................................................188 Forvandlingen ................................................................................................................................................................194 Ikke bare en fritidssyssel ...........................................................................................................................................196 Kapittel elleve

BESTÅ PRØVEN ................................................................................................................................203 Denne nedvurderte greia.............................................................................................................................................205 Konformitet eller kreativitet ......................................................................................................................................207 Reformere skolen .........................................................................................................................................................211 Forvandle skolen ...........................................................................................................................................................214 Elementær skole og utdanning ..................................................................................................................................221 ETTERORD ..........................................................................................................................................225 Klimakrisen ....................................................................................................................................................................226 Den andre klimakrisen .................................................................................................................................................228 Sikte høyt .......................................................................................................................................................................230

NOTER ..................................................................................................................................................233

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 11

2018-03-30 09:50:08

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 12

2018-03-30 09:50:08

13

INNLEDNING Jeg hørte for noen år siden en nydelig historie som jeg liker veldig godt å fortelle videre. Den handler om en grunnskolelærer som hadde tegnetime i en gruppe med seksåringer. Bakerst i klasserommet satt en liten jente som vanligvis ikke fulgte så veldig godt med på skolen.

Men i tegnetimene var hun med. I over tjue minutter satt jenta med armene foldet rundt tegnearket hun hadde fått, fullstendig oppslukt av det hun holdt på med. Læreren var fascinert. Til slutt spurte hun jenta om hva hun tegnet. Uten å se opp svarte jenta: «Jeg tegner et bilde av Gud.» Læreren svarte overrasket: «Men det er ingen som vet hvordan Gud ser ut.»

«Snart gjør de det», svarte jenta.

Jeg elsker denne historien fordi den er en påminnelse om den vidunderlige tilliten små barn har til sin egen fantasi og forestillingsevne. De fleste av oss mister denne tilliten etter hvert som vi blir eldre. Spør du en gjeng førsteklassinger om hvem som synes de selv er kreative, rekker alle hånden i været. Stiller du en gruppe avgangsstudenter på universitetet samme spørsmål, gjør de færreste det. Jeg er helt overbevist om at vi alle er født med enorme naturlige evner og muligheter, men at vi mister følingen med mange av dem etter hvert som vi tilbringer mer tid i verden. Ironisk nok er skolegangen en av de viktigste årsakene til at dette skjer. Resultatet er at altfor mange mennesker aldri kommer i kontakt med sine sanne anlegg, og derfor ikke vet hva de egentlig er i stand til å utrette.

I den forstand vet de heller ikke hvem de egentlig er.

Jeg reiser mye og samarbeider med mennesker over hele verden. Jeg arbeider med skolesystemer, med selskaper og med frivillige organisasjoner. Overalt møter jeg elever og studenter som lurer på hva de vil bli, men som ikke vet hvor de skal begynne. Jeg møter omsorgsfulle foreldre som prøver å hjelpe dem, men som i stedet ofte styrer dem vekk fra sine sanne anlegg fordi de tror at barna deres må følge konvensjonelle spor

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 13

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

14

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 14

for å få et godt liv. Jeg møter arbeidsgivere som strever med å forstå og utnytte sine ansattes mange evner og anlegg. Jeg har etter hvert mistet oversikten over hvor mange mennesker jeg har møtt som ikke egentlig vet hvilke anlegg de har, og hva de brenner for. De er ikke veldig engasjert i det de holder på med nå, men har ingen idé om hva som kunne vært et mer meningsfylt alternativ.

På den andre siden møter jeg også mennesker som har lyktes stort på alle mulige områder, som virkelig brenner for det de holder på med, og som ikke kunne tenke seg å drive med noe annet. Jeg tror vi har mye å lære av deres historier, som handler om de evnene og mulighetene vi alle er født med, og som kan gjøre livet virkelig meningsfylt. Jeg har holdt foredrag på arrangementer over hele verden, og jeg har etter hvert erfart at slike historier fra virkeligheten, mer enn statistikk og ekspertuttalelser, kan få oss til å innse at vi alle må tenke nytt om oss selv og hva det er vi gjør med livet vårt; om hvordan vi utdanner barn og unge, og hvordan vi leder bedrifter og organisasjoner.

Denne boka inneholder et mangfold av historier om svært forskjellige menneskers kreative ferd gjennom livet. Mange av dem er intervjuet spesifikt for denne boka. De forteller om hvordan de oppdaget sine egne unike evner og anlegg, og hvordan de lever svært godt av å gjøre noe de ikke kan få nok av. Det som slår meg, er at de ofte ikke har fulgt konvensjonelle ruter. Flere forteller om en svingete, vinglete ferd full av overraskelser. Mange av dem vi har intervjuet i arbeidet med denne boka, forteller at vi har kommet inn på tanker og erfaringer som de ikke har snakket med noen om på denne måten før. Øyeblikket da alt falt på plass. Hvordan anleggene har utviklet seg. Oppmuntring og motarbeiding fra familie, venner og lærere. Hva som gjorde at de kjempet videre til tross for mange hindringer.

Felles for disse historiene er at de ikke beskriver noen dans på roser.

Alle disse menneskene har en komplisert og krevende tilværelse. På det personlige planet har de ikke alltid hatt det like enkelt. De har alle opplevd kriser, men også seire. Ingen av dem har et «perfekt» liv. Men med jevne mellomrom opplever de alle øyeblikk som føles perfekte.

Og de har ofte en fascinerende historie å fortelle.

Men denne boka handler ikke egentlig om dem. Den handler om deg.

Poenget mitt med å skrive denne boka er å få frem et rikere, mer mangfoldig bilde av menneskets evner og kreativitet og å vise hvordan

2018-03-30 09:50:08

det vil gagne oss alle virkelig å ha føling med våre personlige anlegg og noe vi brenner for. Denne boka tar opp temaer som er helt grunnleggende i vår egen tilværelse, og i våre barns, våre studenters og våre arbeidskollegers tilværelse. Jeg bruker begrepet det rette element for å beskrive møtestedet mellom det vi elsker å holde på med, og det vi er gode til. Jeg mener at det er helt essensielt at vi alle finner vårt rette element, ikke bare fordi det vil tilføre livet rikdom og mening, men fordi etter hvert som verden utvikler seg, er det selve fremtiden for våre samfunn og institusjoner som står på spill.

Verden endrer seg raskere enn noen gang før i historien. Det beste vi kan håpe på for fremtiden, er at vi klarer å utvikle et nytt paradigme med utgangspunkt i menneskets evner og muligheter i møte med en ny æra i menneskets eksistens. Vi må igjen anerkjenne hvor viktig det er å dyrke menneskets sanne anlegg og forstå hvordan personlige anlegg kommer til uttrykk på forskjellig vis hos den enkelte. Vi må skape omgivelser – i skolen, på arbeidsplassene, i det offentlige rom – som inspirerer til kreativ vekst og utvikling for hver og en av oss. Vi må sikre at alle mennesker får anledning til å gjøre det de bør gjøre, nemlig å finne sitt rette element, inni seg selv og på sin egen måte.

Denne boka er en lovprisning av menneskets svimlende og mangfoldige forråd av anlegg og lidenskaper og vårt enestående potensial for vekst og utvikling. Den handler også om å forstå hvilke omgivelser som skaper gode og mindre gode vekstbetingelser for våre personlige anlegg.

Den handler om hvordan vi kan være mer helt og fullt til stede i øyeblikket, og hvordan vi kan ruste oss for en fullstendig uforutsigbar fremtid.

Skal vi kunne hente ut det beste av oss selv og hverandre, er vi helt nødt til å innta en rausere forståelse av menneskets uendelige evner og muligheter. Vi er nødt til å gi rom for det rette element.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 15

Innledning

15

2018-03-30 09:50:08

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 16

2018-03-30 09:50:08

17

Kapittel én

DET RETTE ELEMENT Gillian var bare åtte år gammel, men gikk allerede en usikker fremtid i møte. Skolearbeidet hennes var en katastrofe, mente lærerne. Lekser ble levert på overtid, håndskriften var grusom, og det gikk dårlig på prøvene.

Som om det ikke var nok, var hun et uromoment i klassen, der hun det ene minuttet beveget seg rastløst rundt, det neste stirret fraværende ut av vinduet slik at læreren måtte stanse undervisningen for å fange Gillians oppmerksomhet igjen, hvorpå hun i neste øyeblikk fant på noe som forstyrret de andre elevene. Gillian brydde seg egentlig ikke så mye om noe av dette – hun var vant til å bli korrigert av autoritetspersoner og så egentlig ikke på seg selv som et vanskelig barn – men skolen brydde seg i høyeste grad. Det endte med at rektor skrev et brev til Gillians foreldre.

Skolen mente at Gillian hadde en diagnose som innebar lærevansker, og at det kanskje ville være bedre for henne å være på en skole for barn med spesielle behov. Alt dette fant sted på 1930-tallet. I dag tror jeg de ville sagt at hun hadde ADHD, og gitt henne Ritalin eller noe i den duren. Men ADHD-epidemien var ennå ikke oppfunnet på dette tidspunktet. Det fantes ingen tilgjengelig diagnose. Folk var ikke klar over at de kunne ha det, og måtte klare seg uten.

Gillians foreldre ble svært urolige over brevet fra skolen og tok straks grep. Moren kledde jenta opp i sin fineste stas, satte håret hennes pent opp i hestehale og tok henne med til psykolog for kartlegging – full av bange anelser.

Gillian kan huske at hun ble tatt med inn i et stort rom med eikepanel og bokhyller fulle av lærinnbundne bøker. Ved siden av et digert skrivebord inne i rommet sto det en staselig herre i tweedjakke. Han tok Gillian med til den andre enden av rommet og ba henne sette seg i en diger skinnsofa. Føttene hennes nådde ikke ned til gulvet, og det var noe med hele situasjonen som gjorde at hun var på vakt. Hun var nervøs og urolig for hvilket inntrykk mannen fikk av henne, og hun satte seg oppå hendene sine for å dempe uroen hun følte.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 17

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

18

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 18

Psykologen gikk tilbake til skrivebordet sitt, og de neste tjue minuttene stilte han noen spørsmål til moren om Gillians skolevansker og problemene skolen mente å ha med henne. Han stilte ingen spørsmål direkte til Gillian, men holdt hele tiden et våkent øye med henne. Gillian syntes det var svært ubehagelig og forvirrende. Enda så liten hun var, skjønte hun at denne mannen kom til å spille en viktig rolle i livet hennes. Hun visste hva det ville si å gå på «spesialskole», og hun ville ikke ha noe med den slags å gjøre. Hun mente helt oppriktig at hun overhodet ikke hadde noen problemer, men det virket som alle andre mente at hun hadde det. Morens svar på psykologens spørsmål kunne gi inntrykk av at til og med hun opplevde det slik.

Kanskje hadde de rett, tenkte Gillian.

Etter en stund tok samtalen mellom moren og psykologen slutt.

Mannen reiste seg fra skrivebordet, kom bort til sofaen og satte seg ved siden av den vesle jenta.

«Gillian, du har vært veldig tålmodig, takk skal du ha for det», sa han. «Du må nok dessverre være tålmodig enda litt lenger. Nå må jeg snakke litt med moren din på tomannshånd. Vi kommer til å gå ut av rommet i noen minutter. Ikke vær redd; vi blir ikke lenge borte.»

Gillian nikket urolig, og så forsvant de to voksne og lot henne sitte igjen der alene. Men på vei ut av rommet strakte psykologen seg over skrivebordet og skrudde på radioen.

Straks de kom ut på gangen, sa legen: «La oss bare stå her litt og se hva hun finner på.» Det var et vindu inn til rommet, og de stilte seg på siden av det slik at Gillian ikke kunne se dem. I neste nå var Gillian på føttene og beveget seg rundt i rommet til musikken. De to voksne sto stille og betraktet henne i noen minutter, fullstendig trollbundet av jentas grasiøse dans. Hvem som helst ville kunnet se at det var noe instinktivt over Gillians bevegelser – nærmest som styrt av en urkraft. De ville ganske sikkert også kunnet lese nytelsen som sto skrevet i ansiktet hennes.

Til slutt vendte psykologen seg mot Gillians mamma og sa: «Vet du hva, fru Lynne, Gillian er ikke syk. Hun er danser. Finn en danseskole til henne.»

Jeg spurte Gillian hva som så hendte. Hun fortalte at moren gjorde akkurat som psykologen hadde sagt. «Jeg har ikke ord til å beskrive hvor vidunderlig det var», sa hun. «Jeg kom inn i et rom som var fullt

2018-03-30 09:50:08

av folk som meg. Folk som ikke kunne sitte stille. Folk som var nødt til å bevege seg for å kunne tenke.»

Hun begynte på danseskolen, var der en gang i uka og trente hjemme hver dag. Etter hvert prøvedanset hun for den kongelige ballettskolen i London og kom inn. Hun ble senere tatt opp i selveste Royal Ballet Company, ble solodanser og reiste verden rundt med sine forestillinger.

Da denne delen av karrieren var over, etablerte hun sitt eget musikalteater og produserte en rekke forestillinger i London og New York som ble store kassasuksesser. Hun møtte etter hvert Andrew Lloyd Webber og skapte sammen med ham noen av historiens mest bejublede teaterproduksjoner, blant annet Cats og The Phantom of the Opera.

Lille Gillian, jenta med den usikre fremtiden, ble etter hvert kjent over hele verden som Gillian Lynne, en av vår tids dyktigste koreografer, et menneske som har gledet millioner av mennesker og tjent millioner av dollar. Dette var mulig fordi noen så henne dypt inn i øynene – noen som hadde sett barn som henne før, og som visste å lese signalene. Andre ville kanskje satt henne på et medikament og bedt henne om å roe seg. Men Gillian var ikke noe problembarn. Hun trengte ingen spesialskole.

Hun trengte bare å få være seg selv.

I motsetning til Gillian klarte Matt seg alltid fint på skolen, fikk greie karakterer og besto alle viktige prøver. Men han holdt på å kjede seg kvekk i hjel. For å underholde seg selv begynte han å tegne i timene.

«Jeg tegnet hele tiden», forteller han. «Og jeg ble etter hvert så godt til å tegne at jeg kunne gjøre det uten å se, slik at læreren trodde at jeg fulgte med i timen.» For Matt var kunst- og håndverkstimene en anledning til å holde på med det han brant for, uten å legge bånd på seg. «Vi jobbet med fargeleggingsbøker, og jeg tenkte, aldri i verden om jeg greier å fargelegge innenfor de strekene. Det gidder jeg virkelig ikke!» På videregående tok det hele seg opp til et helt annet nivå.

«Vi hadde kunst og håndverk, og de andre elevene bare satt der, læreren kjedet seg, og alt materiellet bare sto der – det var ingen som brukte det. Så jeg malte så mange bilder jeg bare klarte – tretti malerier på én skoletime. Jeg kastet et raskt blikk på bildene etter hvert, prøvde å finne ut hva det så ut som, og ga det en tittel. ‘Delfin i sjøgress’, greit!

Neste! Jeg husker at jeg malte tonnevis av bilder, helt til de oppdaget alt papiret jeg brukte opp, og stanset meg.

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 19

Kapittel én: Det rette element

19

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

20

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 20

«Det var spenningen ved å lage noe som ikke fantes fra før. Etter hvert som jeg ble teknisk flinkere, var det morsomt å kunne si: ‘Oi, det likner jo faktisk bitte litt på det som det skulle være.’ Men så innså jeg at tegneferdighetene mine ikke ble så mye bedre, og da begynte jeg å jobbe med historier og humor. Jeg syntes det var mer underholdende.»

Matt Groening, kjent over hele verden som skaperen av The Simpsons, var sterkt inspirert av arbeidet til andre kunstnere som ikke var så teknisk dyktige, men som kombinerte sitt særegne kunstuttrykk med nyskapende historiefortelling. «Det som oppmuntret meg, var å se på folk som ikke kunne tegne, men som likevel levde av det, sånn som James Thurber. John Lennon var også veldig viktig for meg. Bøkene hans, In His Own Write og A Spaniard in the Works, er fulle av hans egne virkelig elendige tegninger, men med morsomme prosadikt og sprø fortellinger. Jeg hadde en periode der jeg prøvde å etterlikne John Lennon.

Robert Crumb hadde også stor innflytelse på meg.»

Lærerne og foreldrene – til og med faren, som selv var tegneserieskaper og filmprodusent – prøvde å få ham til å finne noe annet å drive med i livet. De mente at han burde ta høyere utdanning og finne seg et mer ordentlig yrke. Faktisk var det slik at før han kom så langt som til høyskolen (en utradisjonell skole uten karakterer og obligatoriske fag), hadde han hatt bare én virkelig inspirerende lærer. «Læreren min i første klasse tok vare på bildene jeg malte i timene. Jeg mener, hun tok faktisk vare på dem, i årevis. Jeg ble så rørt da jeg ble klar over det – jeg mener, hvor mange unger er det ikke som går gjennom den kverna? Hun heter Elizabeth Hoover. Jeg har kalt opp en av rollefigurene i The Simpsons etter henne.»

Han lot seg ikke skremme av at autoritetene rundt ham var kritiske, for innerst inne visste Matt hva det var som virkelig drev ham.

«Jeg visste allerede som barn, da vi lagde historier og brukte små figurer i leken – dinosaurer og sånt – at dette var noe jeg ville holde på med resten av livet. Jeg så voksne med stresskofferter på vei inn i kontorbygninger, og jeg tenkte: ‘Det der orker jeg ikke. Dette er det eneste jeg virkelig har lyst til å drive med.’ Alle ungene rundt meg tenkte det samme, men én etter én falt de fra og ble mer seriøse. For meg handlet det alltid om leken og den gode historien.»

«Jeg forsto at det var meningen at man skulle gjennom noen stadier – du tar videregående, du tar høyere utdanning, du får noen papirer, og

2018-03-30 09:50:08

så kommer du deg videre i livet og får deg en ordentlig jobb. Og jeg visste at det der ikke kom til å funke for meg. Jeg visste at jeg kom til å lage tegneserier resten av livet.»

«Jeg fikk nye venner på skolen som delte mine interesser. Vi fant på ting sammen og laget tegneserier som vi tok med oss på skolen og viste til hverandre. Etter hvert som vi ble eldre og mer ambisiøse, begynte vi å lage film. Det var herlig. Det kompenserte litt for at vi var så innmari usikre sosialt. I stedet for å sitte hjemme hele helga dro vi ut og lagde film. I stedet for å gå på fotballkamp fredag kveld dro vi på filmklubben på universitetet.»

«Jeg bestemte meg for å leve på min intelligens og list. Og bare så du vet det, trodde jeg ikke at det kom til å funke. Jeg var sikker på at jeg kom til å ende opp med en eller annen lusen jobb, at jeg kom til å gjøre noe jeg ikke kunne fordra. Jeg så for meg at jeg kom til å jobbe på et dekklager. Jeg aner ikke hvor akkurat det med dekklageret kom fra. Jeg så for meg at jeg kom til å trille rundt på bildekk og lage tegneserier i pausene.»

Virkeligheten ble en ganske annen. Matt flyttet til Los Angeles, fikk etter hvert inn tegneserien Life in Hell i avisen L.A. Weekly, og begynte å skape seg et navn. Etter hvert fikk han en forespørsel fra Fox Broadcasting Company, som lurte på om han ville lage små animasjonssnutter til The Tracey Ullman Show. Der og da, i intervjuet med Fox, oppsto The Simpsons – som overhodet ikke hadde vært i hans tanker før han gikk inn i møtet. Showet utviklet seg til et halvtimelangt program og er den amerikanske tv-serien som har vært sendt lengst, den har gått sammenhengende siden 2009. I tillegg har han laget filmer, tegneseriebøker, leketøy og utallige andre produkter. Han har med andre ord skapt et populærkulturimperium.

Ingenting av dette ville det blitt noe av hvis Matt Groening hadde hørt på dem som sa at han måtte finne seg en «ordentlig» jobb.

Kapittel én: Det rette element

21

*** Ikke alle de som har opplevd stor suksess, har mistrivdes eller gjort det dårlig på skolen. Paul var fortsatt videregåendeelev, en av dem med veldig gode karakterer, da han første gang krysset dørstokken inn til en forelesningssal ved University of Chicago. På dette tidspunktet ante han

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 21

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

22

ikke at dette er en av verdens ledende institusjoner innenfor økonomiutdanning. Han visste bare at det ikke så langt hjemmefra. Bare noen minutter senere ble han «født på ny», som han skriver i en artikkel.

«Forelesningen den dagen handlet om Malthus’ teori om at verdens befolkning vil reprodusere seg som kaniner helt til befolkningstettheten per kvadratmeter land gjør at inntektene deres synker til et eksistensminimum, og dødelighetsprosenten dermed passerer fødselsraten. Så enkelt var det å forstå alle disse differensiallikningsgreiene at jeg (feilaktig) tok for gitt at jeg måtte ha oversett et eller annet mystisk.»

Det var på dette punktet at dr. Paul Samuelsons liv som økonom startet. Det er et liv han beskriver som «bare moro», et liv hvor han har tjent som professor ved MIT, vært president i International Economic Association, skrevet flere bøker (deriblant tidenes mest solgte lærebok i økonomi) og hundrevis av vitenskapelige artikler, hatt stor innflytelse på offentlig politikk, og i 1970 var den første amerikaneren som ble tildelt nobelprisen i økonomi.

«Jeg var en bråmoden ung mann og hadde alltid vært god på logiske manipulasjoner og IQ-tester med oppgaveløsning. Så om økonomi var som skapt for meg, kan man også si at jeg var som skapt for økonomi.

Vi må aldri undervurdere hvor avgjørende det er tidlig i livet å bli klar over hvilke oppgaver man opplever som en lek. Det gjør potensielt underpresterende mennesker til lykkelige krigere.»

TRE FORTELLINGER, ETT BUDSKAP Gillian Lynne, Matt Groening og Paul Samuelson er tre forskjellige mennesker med tre forskjellige historier. Det de har til felles, er unektelig et sterkt budskap: at de alle hadde en sterk opplevelse av mening og personlig tilfredsstillelse da de oppdaget det de naturlig er gode til, og som også vekker lidenskapen i dem. Jeg kaller slike historier åpenbaringsfortellinger fordi de ofte oppleves som en åpenbaring på et eller annet plan, en måte å dele inn verden på, i før og etter. Disse åpenbaringene endret livet deres fullstendig, ga dem mål og mening og feide dem med seg på en måte som ingenting annet verken før eller siden.

Disse tre og de andre menneskene du møter i denne boka, har funnet sin personlige honningkrukke. De har funnet sitt rette element – treffpunktet mellom det de elsker å holde på med, og det de er gode på. Det rette element definerer vårt potensial. Det manifesterer seg

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 22

2018-03-30 09:50:08

forskjellig fra person til person, men komponentene som inngår i det rette element, er de samme for alle.

Lynne, Groening og Samuelson har oppnådd ganske mye i livet.

Men de er ikke alene om å kunne gjøre det. Det som gjør dem spesielle, er at de har funnet ut hva de elsker å holde på med, og så gjør de faktisk nettopp det. De har funnet sitt rette element. Min erfaring er at de færreste har det.

Det å finne sitt rette element er avgjørende for livskvaliteten og for å lykkes i livet og dermed også indirekte for å oppnå et samfunn med sunne organisasjoner og et skolesystem som fungerer.

Jeg er overbevist om at hvis vi bare finner vårt rette element, vil vi alle oppleve høyere livskvalitet og et mer meningsfylt liv. Jeg sier ikke at det bor en danser, en tegneserieskaper, en nobelprisvinnende økonom i oss alle. Jeg sier at vi alle har våre helt særegne anlegg og lidenskaper som kan inspirere oss til å nå mye lenger enn vi evner å forestille oss.

Når man først har forstått dette, blir ingenting som før. Det er også vårt beste og kanskje også eneste håp om virkelig å lykkes med noe som vil vare langt inn i en svært uoverskuelig fremtid.

For å kunne være i sitt rette element må man finne sine personlige og særegne anlegg og lidenskaper. Hvorfor har ikke de fleste av oss funnet disse? En av hovedårsakene er at folk flest har svært begrenset innsikt i sine egne naturlige evner og muligheter. Dette er sant på flere måter.

Den første begrensningen er vår forståelse av hvor store evner og muligheter vi har. Vi har alle noen medfødte ekstraordinære krefter: forestillingsevne, intelligens, følsomhet, intuisjon, åndelighet, og fysisk og sansemessig bevissthet. Vi bruker stort sett bare en brøkdel av disse kreftene, noen av dem ikke i det hele tatt. Mange mennesker har ikke funnet sitt rette element fordi de ikke forstår hvor sterke krefter de egentlig har.

Den andre begrensningen ligger i vår forståelse av hvordan alle disse evnene og mulighetene henger sammen med hverandre på et overordnet plan. Vi tenker stort sett at tankene, kroppen, følelsene og relasjonen vi har til andre, opererer uavhengig av hverandre, som atskilte systemer.

Mange mennesker har ikke funnet sitt rette element fordi de ikke forstår hvor organisk de er skrudd sammen.

Den tredje begrensningen ligger i vår forståelse av potensialet vi har for vekst og endring. Det virker som folk stort sett tenker at livet

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 23

Kapittel én: Det rette element

23

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

24

er lineært, at vi får færre evner og muligheter etter hvert som vi blir eldre, og at forbigåtte muligheter er tapt for alltid. Mange mennesker har ikke funnet sitt rette element fordi de ikke forstår at de har et konstant potensial for fornyelse.

Dette begrensede synet på egne evner og muligheter kan skyldes påvirkning fra venner, fra kulturen og fra våre egne forventninger til oss selv. En viktig faktor for alle er imidlertid skole og utdanning.

NÅR DET UNIVERSELLE IKKE ER UNIVERSELT Noen av de mest briljante og kreative menneskene jeg kjenner, klarte seg ikke spesielt godt på skolen. Mange av dem oppdaget egentlig ikke hva de var i stand til – og hvem de egentlig var – før skolen var overstått og de begynte å komme til hektene igjen etter påkjenningen.

Jeg er født i Liverpool i England, og på 1960-tallet gikk jeg på en skole der som het Liverpool Collegiate. På den andre siden av byen lå Liverpool Institute. En av elevene der var Paul McCartney.

Mesteparten av tiden han tilbrakte ved Liverpool Institute, brukte Paul på å dille rundt og drive dank. I stedet for å hive seg over leksene når han kom hjem, gikk det meste av fritiden med til å lytte til rockemusikk og lære å spille gitar. Dette skulle vise seg å være et smart valg for unge Paul, spesielt da han møtte John Lennon på et skolearrangement i en annen del av byen. De imponerte hverandre og bestemte seg etter hvert for å starte band sammen med George Harrison og senere Ringo Starr. Navnet på bandet var The Beatles. Det var en veldig god idé.

Innen midten av 1980-tallet var både Liverpool Collegiate og Liverpool Institute nedlagt. Bygningene sto tomme og forlatte. Begge har senere fått nytt liv, på helt forskjellig vis. Eiendomsutviklere bygde om min gamle skole til luksusleiligheter – en enorm overgang, i og med at skolen var alt annet enn luksuriøs i min tid. Liverpool Institute har blitt til Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), et europeisk kraftsentrum for yrkesutdanning innenfor kunstfag. Skolens høye beskytter er sir Paul McCartney. De gamle, støvete klasserommene hvor han satt og dagdrømte som tenåring, er i dag fulle av elever fra hele verden som gjør akkurat det han selv drømte om – lager musikk – og de mange som lærer å trollbinde publikum på mange forskjellige vis.

Jeg hadde en rolle i LIPAs spede begynnelse, og da skolen feiret sitt tiårsjubileum, valgte ledelsen å tildele meg en ærefull betegnelse

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 24

2018-03-30 09:50:08

som skolens Companion. Jeg reiste hjem til Liverpool for å ta imot prisen fra sir Paul under skolens årlige vitneseremoni. Jeg holdt en tale for avgangsstudentene der jeg snakket om noen av ideene som nå befinner seg i denne boka – hvor viktig det er å finne sine egne anlegg og det man virkelig brenner for, at skolen ofte ikke hjelper i så måte, men faktisk tvert imot.

Sir Paul holdt også en tale den dagen der han svarte direkte på det jeg hadde sagt. Han fortalte at han alltid hadde elsket musikk, men aldri likte musikktimene på skolen. Lærerne trodde de kunne formidle musikkglede ved å spille av sprakende vinylplater med klassiske komposisjoner for elevene. For ham opplevdes dette like kjedelig som alt annet på skolen.

Han fortalte meg at han hadde fullført hele skolegangen uten at noen på noe tidspunkt oppdaget at han hadde et musikalsk talent. Han søkte til og med om opptak i kirkekoret i Liverpool, men fikk avslag. De sa at han ikke hadde god nok sangstemme. Kan det være mulig? Hvor bra var dette koret? Hvor bra kan et kor egentlig være? Ironisk nok skulle nettopp dette koret som avviste unge McCartney den gangen, ende med å delta i oppsetningen av to av de klassiske stykkene hans.

McCartney er ikke den eneste som har opplevd at skolen overså evnene hans. Elvis Presley fikk visstnok ikke lov til å være med i skolens guttekor. De sa at stemmen hans ville ødelegge korklangen. I likhet med kirkekoret i Liverpool hadde også dette guttekoret visse standarder.

Og vi vet jo alle hvilken enorm berømmelse dette guttekoret fikk så snart de hadde sørget for å holde Elvis utenfor.

For noen år siden reiste jeg rundt og holdt foredrag om kreativitet sammen med John Cleese fra Monty Python. Jeg spurte John om hvilken utdanningsbakgrunn han hadde. Han hadde tydeligvis vært blant dem som klarte seg veldig bra på skolen, men ikke innenfor komediekunsten, som faktisk ble det som skulle forme livet hans. Han fortalte at han fulgte hele løpet fra barnehage til Cambridge uten at en eneste av lærerne hans oppdaget at han hadde noen som helst form for humor.

Senere har ganske mange mennesker funnet ut at han har nettopp det.

Hvis dette hadde vært isolerte eksempler, hadde det vært liten vits i å nevne dem. Men de er ikke det. Mange av menneskene du møter i denne boka, gjorde det ikke spesielt bra på skolen, eller fant seg ikke til rette der. Selvfølgelig er det slik at minst like mange klarer seg bra

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 25

Kapittel én: Det rette element

25

2018-03-30 09:50:08

I sitt rette element

26

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 26

på skolen og stortrives med det skolesystemet har å by på. Men altfor mange av dem som fullfører skolen eller slutter før de er ferdig, vet ikke hva de egentlig har anlegg for, og aner ikke hvor veien går videre.

Altfor mange føler at skolen ikke verdsetter det de er gode til. Altfor mange tenker at de ikke er gode til noen ting.

Jeg har tilbrakt mesteparten av min yrkeskarriere i og rundt skole og utdanning, og jeg tror ikke at den enkelte lærer er å laste. Selvfølgelig finnes det lærere som burde finne seg noe annet å gjøre, helst på betryggende avstand fra unge menneskers tanker og sinn. Men det finnes massevis av gode lærere og mange som er strålende dyktige.

De fleste av oss kan huske bestemte lærere som inspirerte oss og endret livet vårt. Disse lærerne utmerket seg og klarte å nå frem til oss, men det var mer på tross av det offentlige skolesystemets grunnleggende kultur og tankegang. Denne kulturen er svært problematisk, og jeg kan ikke se noe i nærheten av den positive omleggingen vi trenger. I mange systemer blir problemene bare verre. Dette er et faktum nesten overalt.

Da jeg og familien flyttet fra England til USA, begynte de to barna våre, James og Kate, på videregående i Los Angeles. Systemet var på noen måter veldig forskjellig fra det vi kjente fra Storbritannia. For eksempel måtte barna ta noen skolefag de aldri hadde hatt før – sånn som amerikansk historie. I Storbritannia undervises det ikke egentlig i amerikansk historie. Den blir dysset ned. Vår politikk er å tilsløre hele denne sørgelige affæren. Jeg og familien ankom USA fire dager før den amerikanske uavhengighetsdagen, akkurat tidsnok til å få med oss alle som festet og feiret at de hadde kastet britene ut av landet. Nå som vi har vært her i noen år og vet hva vi har i vente, tilbringer vi ofte uavhengighetsdagen innendørs med gardinene trukket for mens vi koser oss med gamle bilder av dronningen.

Men på mange måter er det amerikanske skolesystemet veldig likt både det britiske og de fleste andre rundt omkring i verden. Tre trekk er spesielt fremtredende. For det første er man opphengt i visse typer akademiske ferdigheter. Jeg vet at akademiske ferdigheter er veldig viktig. Men mange skolesystemer er fryktelig opptatt av visse typer kritisk analyse og resonnementer, spesielt knyttet til ord og tall. Dette er selvfølgelig viktige ferdigheter, men menneskets intelligens rommer så mye mer. Dette skal jeg komme nærmere inn på i neste kapittel.

2018-03-30 09:50:08

Det andre trekket er den hierarkiske organiseringen av skolefagene. Øverst i hierarkiet finner vi matematikk, naturvitenskap og språk.

I midten ligger de humanistiske fagene. Nederst ligger kunstfagene.

Blant kunstfagene er det også et eget hierarki: Musikk og billedkunst har normalt høyere status enn teater og dans. Faktisk er det stadig flere skoler som tar kunstfagene helt ut av læreplanen. En diger videregående skole har kanskje bare én lærer i kunst og håndverk, og til og med på barneskolen er det satt av veldig lite tid til aktiviteter som tegning og maling.

Det tredje trekket er at skolen gjør seg stadig mer avhengig av kartlegging og vurderinger. Barn over hele verden utsettes for et intenst press om å prestere på høyere og høyere nivå på standardiserte tester med stadig smalere normalspekter.

Hvorfor er skolesystemene slik? Forklaringen er kulturell og historisk. Også dette skal vi komme nærmere inn på i et senere kapittel, og der vil jeg også si noe om hva jeg tror må til for å reformere skolen.

Poenget her er at de fleste systemer for masseskolering ble etablert relativt nylig – på atten- og nittenhundretallet. Disse systemene ble utarbeidet med utgangspunkt i den tidens økonomiske interesser – en tid hvor den industrielle revolusjon rådet i Europa og USA. Matematikk, naturvitenskap og språk var helt essensielle ferdigheter for dem som jobbet i den industrielle økonomien. Den andre store innflytelsen på skolesystemet er universitetenes akademiske kultur, som i stor grad har tilsidesatt enhver aktivitet som har å gjøre med hjertet, kroppen, sansene og faktisk en stor del av hjernen.

Resultatet er at skolesystemer over hele verden terper på et svært snevert syn på menneskets intelligens, evner og muligheter og i altfor stor grad vektlegger visse typer anlegg og evner. Dermed neglisjerer vi andre anlegg og evner som er like viktige, og nedvurderer hvor viktige de er for livskraften og vitaliteten i vår personlige tilværelse og våre samfunn. Denne stratifiserte, standardiserte, ensrettede tankegangen i skolen marginaliserer alle dem som ikke naturlig lærer på denne måten.

Svært få skoler og enda færre skolesystemer i verden har dans som fast innslag på timeplanen hver dag, slik det er med matematikk.

Likevel vet vi at mange elever først klarer å følge med når de også får bruke kroppen. Gillian Lynne fortalte for eksempel at hun klarte seg

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 27

Kapittel én: Det rette element

27

2018-03-30 09:50:09

I sitt rette element

28

_I SITT RETTE ELEMENT.indb 28

bedre i alle skolefagene så snart hun hadde oppdaget dansen. Hun var en av dem som «måtte bevege seg for å kunne tenke». Dessverre har de fleste barn ingen som kan ta den rollen som psykologen spilte i Gillians liv – spesielt i dag. Hvis de er for urolige, får de en resept og beskjed om å roe seg.

Dagens system legger også store begrensninger på hvordan lærere underviser og elever lærer. Det er viktig med akademiske ferdigheter, men det finnes også andre måter å tenke på. Et menneske som har en visuell måte å tenke på, kan være veldig glad i visse temaer eller skolefag, men finner det aldri ut hvis læreren bare presenterer stoffet på en ikke-visuell måte. Likevel har vi skolesystemer som oppmuntrer lærerne til å undervise elevene på en enhetlig måte. For fullt ut å forstå hva som ligger i åpenbaringene vi hører om i denne boka, og ikke minst hvordan vi kan oppleve våre egne åpenbaringer, må vi tenke helt nytt om vårt syn på intelligens.

Disse tilnærmingene til skole og utdanning kveler også noen av de helt essensielle evnene unge mennesker i det 21. århundret må ha for å vinne fotfeste i en stadig mer krevende verden – nemlig den kreative tankens kraft. Vi har et skolesystem som fremelsker den som vet det ene riktige svaret på spørsmålet. Med programmer som det amerikanske No Child Left Behind (en statlig plan for å heve nivået i den offentlige skolen ved å gi skolene et større ansvar for å møte de vedtatte prestasjonskravene) og kravet om at alle barn i alle deler av landet skal følge samme standard, legger vi mer enn noen gang før vekt på konformitet og «riktige» svar.

Alle barn møter til første skoledag i første klasse med en gnistrende forestillingsevne, et frodig sinn og en vilje til å satse friskt på det de tror og vet. Da sønnen min var fire år gammel, satte barnehagen hans opp en forestilling om Jesu fødsel. Under forestillingen fikk vi oppleve et nydelig øyeblikk der tre små gutter kom inn på scenen som de tre vise menn, bærende på gaver i form av gull, røkelse og myrra.

Gutt nummer to ble nok litt nervøs, for han glemte hva han skulle si.

Gutt nummer tre måtte improvisere og si noe han ikke hadde lært eller helt fått med seg på da de øvde på stykket – han var jo bare fire år gammel. Gutt nummer én sa: «Jeg kommer med gull.» Gutt nummer to sa: «Jeg kommer med myrra.»

Gutt nummer tre sa: «Jeg fikk med meg dette fra Frank.»

2018-03-30 09:50:09

Sir Ken Robinson og Lou Aronica

Ane Sjøbu har oversatt boka til norsk.

Det er også en bok som forteller en rekke historier: Om hvordan barn kan hjelpes til å finne det som passer for dem, og det de er interessert i, slik at de kan være i sitt rette element. Klasserommet er for noen fylt med læringsglede og motivasjon, for andre med stress og frustrasjon.

www.fagbokforlaget.no

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt

Bokas forfatter er sir Ken Robinson, ph.d. og professor. Robinson er britisk, og en ettertraktet foredragsholder med verdens mest sette YouTube-forelesning: «Dreper skolen kreativitet?» Han er rådgiver for regjeringer, bedrifter, skolesystemer og noen av verdens ledende kulturorganisasjoner.

Boka handler om læringsglede, om arbeidslyst, om kreativitet, om trivsel – og om hvordan man får et utdanningssystem – en skole – til å virke. Det er en inspirerende og tankevekkende bok som burde leses av alle som er eller skal bli lærere og skoleledere, og alle andre som synes at barn skal ha det bra på skolen.

Sir Ken Robinson og Lou Aronica

Dette er en bok om mulighetene som ligger i skole og utdanning – og om det potensialet som alle barn har i seg.

I SITT RETTE ELEMENT Når lidenskap forandrer alt