Ikke alltid fantastisk by Fagbokforlaget

Helsestasjonen er en velegnet arena for å identifisere og hjelpe kvinner som strever mentalt i denne livsfasen. Personalet ved helsestasjonen kan bidra med informasjon og støtte til foreldrene og samarbeide med fastlege og andre instanser i kommunen.

Bokens målgruppe er jordmødre og helsesykepleiere i praksis og jordmor- og helsesykepleiestudenter. Boken er også egnet til å gi bachelorstudenter i sykepleie innsikt i temaet. Kari Glavin er helsesykepleier med hovedfag og doktorgrad i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har mange års erfaring som helsesykepleier og erfaring fra tverrfaglige samarbeidsprosjekter på kommunalt og statlig nivå og fra utdanning av helsesykepleiere. Glavin har skrevet flere fagbøker og vitenskapelige artikler. Hun arbeider nå som professor ved VID Vitenskapelige Høgskole.

ISBN 978-82-450-1385-6

,!7II2E5-abdifg!

IKKE ALLTID FANTASTISK

I denne boken beskrives hvordan kvinner kan oppleve svangerskapet og barseltiden, og de ulike psykiske reaksjonene som kan forekomme, med hovedvekt på barseldepresjon. Årsaker, symptomer og konsekvenser for barnet og familien blir omtalt, likeledes hvordan vi kan forebygge, identifisere og intervenere når mor har depressive symptomer. Barseldepresjon hos far blir også omtalt. Til slutt beskrives den kommunale modellen som gjennom tidlig kartlegging og intervensjon har vist seg å redusere forekomsten av depresjon hos kvinner opp til ett år etter fødselen.

Kari Glavin

Å bli foreldre er en stor overgang i livet, og noen opplever ulike psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Det er fremdeles mange spørsmål og fordommer når det gjelder fødsels- og barseldepresjoner. Informasjon og åpenhet om både mors og fars mentale helse i denne perioden er viktig fordi tidlig hjelp og støtte kan bidra til å forebygge alvorlige tilfeller og til å forkorte forløpet hos de som rammes.

Kari Glavin

IKKE ALLTID FANTASTISK Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

IKKE ALLTID FANTASTISK

Kari Glavin

IKKE ALLTID FANTASTISK Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-1385-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: © shutterstock/GoodStudio Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Et eventyr

Det var en gang en konge og en dronning som ønsket seg en prinsesse Langt om lenge kom du, og landet fløt over av melk og honning biene sang i gresset! Nei, det var ikke et eventyr Det var en tid da honning var forbudt, bier farlige, og etterspørselen etter melk vokste like inn i himmelen med deg Jo, det var et eventyr Vi hadde fangene fulle av nye rim og regler Så mye ga vi bort: Halve kongeriket, hele tiden Så mye fikk vi igjen: hele deg hele livet! (Grøndahl 2008)

FORORD Vi forbinder det å få barn med en lykkelig begivenhet i livet. «Å få barn er noe av det beste som har hendt meg», er et veldig vanlig utsagn. Slik oppleves det også av mange kvinner. Dette faktum gjør at det blir ekstra vanskelig dersom kvinnen ikke føler denne umiddelbare lykken, men opplever at hun ikke er glad for det barnet hun har født. Hun tvert imot opplever nedstemthet og tristhet eller en barseldepresjon, som er en av reaksjonene og rammer mellom 10 og 20 % av alle kvinner som føder barn. Vi vet også at mange tilfeller av barseldepresjon ikke blir oppdaget. Helsestasjonen er en velegnet arena for å identifisere og hjelpe kvinner som strever i denne perioden. Personalet ved helsestasjonen, lege, jordmor og helsesykepleier, bør ha kompetanse om psykiske reaksjoner i svangerskapet og barseltiden for å kunne identifisere, behandle eller henvise videre når det er behov for det. Denne boken er ikke uttømmende med hensyn til temaet, og det kommer stadig ny forskning på området. Jeg håper likevel at boken kan bidra til innsikt i problemstillingen slik at familiene som trenger det, kan få tidlig og best mulig hjelp. Tidlig hjelp kan være avgjørende for familien, derfor er det mye å vinne på å tenke forebyggende og være «føre var». Jeg ønsker å takke helsesykepleier Bodil Erdal som har vært en uvurderlig samarbeidspartner i arbeidet mitt med dette temaet. Hennes arbeid er henvist til og brukt i boken. Tusen takk til fagfelle Ragnhild Sollesnes og til Live Nordhagen og Beate Solberg for konstruktive innspill, og til forlagsredaktør Liv Tønjum for tålmodighet og oppmuntring, faglig støtte og gode tilbakemeldinger i arbeidet med å skrive denne boken. Jeg vil også rette en stor takk til foreldre som har delt sine historier som gir en økt forståelse av viktigheten av dette arbeidet.

INNHOLD Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kapittel 1 ■ Graviditeten

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Svangerskapets betydning for barseltiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Depresjon i svangerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver for helsepersonell i svangerskapsomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling av depresjon i svangerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling av kvinner med bipolar lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svangerskapets betydning for utvikling av barseldepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 20 23 24 26 27

■

Kapittel 2 Overgangen til morsrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 3 ■ Barseltiden

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Et historisk tilbakeblikk på barselomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Barseltiden i andre kulturer og innvandrerkvinner i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

■

Kapittel 4 Psykiske reaksjoner i barseltiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barseltårer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fødselspsykose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Angsttilstander og stressrelaterte tilstander i barselperioden . . . . . . . . . . . . . . . Barseldepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 48 49 50 53

IKKE ALLTID FANTASTISK

Kapittel 5 ■ Forebygging og identifisering

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Forebygging av barseldepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Identifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

■

Kapittel 6 Behandlingsalternativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Sykehusinnleggelse og annen behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Psykososiale og psykologiske intervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

■

Kapittel 7 Depresjon hos far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Symptomer på barseldepresjon hos far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Konsekvenser av depresjon hos far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Identifikasjon av depresjon hos far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Forebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Behandling av barseldepresjon hos far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

■

Kapittel 8 En kommunal modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Forutsetninger i kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Identifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

■

Vedlegg 1 Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

INNhoLD

Vedlegg 2 ■ Koding av EPDS-skjemaet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

■

Vedlegg 3 Oppfølging og planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

■

Vedlegg 4 Brosjyreeksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

INNLEDNING Mellom 6000 og 9000 norske kvinner opplever depresjon i barselperioden, og vi trenger gode metoder for å oppdage og behandle denne så tidlig som mulig. Når vi vet hvilken betydning den første tiden har for barnets utvikling, er det samfunnets plikt å legge til rette for at barnet skal få optimale vilkår i starten av livet. En depresjon kan også ha store konsekvenser for mor og familien, spesielt hvis mor ikke får hjelp. Det er derfor helt nødvendig å kunne gi foreldrene et tilbud som kan bistå dem i å gi barnet en best mulig start. Internasjonalt har FNs befolkningsfond UNFPA (United Nations Population Fund) (2012) identifisert kvinners psykiske helse som vesentlig for å nå tusenårsmålene (The Millennium Development Goals). Opptrapp ingsplan for psykisk helse (1999–2006) (St.prp. nr. 63 (1997–98)) utpeker helsestasjonstjenesten som en velegnet arena for forebyggende psykisk og sosialt arbeid. I kvinnehelsestrategien i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge (St. meld. nr. 16 (2002–2003)) omtales behovet for å vektlegge vern om kvinners psykiske helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I den offentlige utredningen Det er bruk for alle (NOU 1998: 18) er utredning og behov for styrking av tiltak behandlet. I Regjeringens strategi plan for barn og unges psykiske helse (2003) er tiltak knyttet til foreldres psykiske helse spesielt pekt på som et satsingsområde. Det er et ønske om å styrke forskningen, utvikle tiltak og vektlegge vern om kvinners psykiske helse gjennom svangerskapet og etter fødselen. I de nasjonale faglige retningslinjene for helsestasjon og skolehelsetjenesten står det at foreldres psykiske helse og trivsel bør tematiseres i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet (Helsedirektoratet 2018b).

IKKE ALLTID FANTASTISK

Barseltiden regnes som regel som de første 6 ukene eller 40 dagene etter fødselen. I noen land, for eksempel Canada, snakker ekspertene om en utvidet barseltid, som kan vare opp til 8 eller 12 måneder. Kvinnens kropp og følelser trenger noen ganger flere måneder på å komme seg etter fødselen, så i denne sammenheng inkluderer barseltiden hele det første året. Forskning har vist at nye tilfeller av barseldepresjon kan oppstå når som helst det første året etter fødselen. Dette er nødvendig kunnskap både for fagfolk og for nye foreldre og deres omgivelser. Etter en fødsel er det gjerne to instanser i helsevesenet familien møter – fastlegen og helsestasjonen. Fastlegen møter kvinnene når de oppsøker kontoret på tilfeldige tidspunkter ut fra behov. Jordmor og helsesykepleier møter familien på hjemmebesøk etter fødsel, og helsesykepleier møter familien på helsestasjonen minst 8–10 ganger i løpet av barnets første leveår. Derfor er helsestasjonen en naturlig arena der kvinner med depresjon i barselperioden kan oppdages tidlig, følges opp og henvises videre i de tilfellene det er behov for det. Fastlegen er imidlertid en viktig samarbeidspartner, det samme gjelder psykisk helsetjeneste i kommunen og det distriktspsykiatriske senteret (DPS). Fars/partners rolle i barseltiden har stor betydning for både kvinnen og barnet, særlig dersom kvinnen får en barseldepresjon. Studier viser også at fedre kan oppleve barseldepresjon. Bedre inkludering av far/partner bør være et mål for helsestasjonens arbeid.

Bokens oppbygning I kapittel 1 går vi gjennom graviditeten og overgangen til morsrollen, da denne tiden har betydning for barseltiden og utvikling av tilknytning til barnet. Kapittel 2 beskriver kort hvordan tilbudet til kvinner har endret seg i barseltiden i Norge, og barseltiden i andre kulturer. I dette kapitlet kommer vi også inn på hvordan innvandrerkvinner kan oppleve tiden omkring fødsel og barseltid i Norge. I kapittel 3 beskrives ulike psykiske reaksjoner som kan forekomme i barseltiden, med hovedvekt på depresjon,

INNLEDNING

som er hovedtema i boken. Årsaker, symptomer og konsekvenser for barnet og familien blir berørt. Hvordan vi kan forebygge og identifisere depresjon i svangerskap og barseltid, gås gjennom i kapittel 4, mens kapittel 5 omhandler behandlingsalternativer, der støttesamtaler som kan gis av jordmor eller helsesykepleier, får størst oppmerksomhet. Barseldepresjon hos far og hvordan vi kan møte dette på helsestasjonen, er omtalt i kapittel 6. Til slutt, i kapittel 7, beskrives den kommunale modellen som gjennom tidlig kartlegging og intervensjon har vist seg å redusere forekomsten av depresjon hos kvinner opp til ett år etter fødselen. Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (RBUP Øst og Sør) har videreført denne modellen som ble utviklet i Bærum kommune, og bistått nærmere 250 kommuner over hele landet i å ta den i bruk. Opplæring og implementering er nødvendig i kommuner som skal ta i bruk modellen.

Kapittel 1

GRAVIDITETEN

Graviditet og perioden etter fødselen representerer en overgang med endringer og utfordringer. Lenge før barnet blir født, blir det til i foreldrenes indre, i deres tanker, følelser og fantasi. Foreldrene fantaserer om det barnet de venter, de utvikler fantasibabyen. Disse fantasiene er en slags mental trening til foreldrerollen. Gjennom denne prosessen danner de en indre forestilling om barnet og innleder dermed en relasjon til det. De forbereder seg på å beherske ulike situasjoner med barnet (Brodén 2007).

SIMONE

Du skriver svangerskap og mener fangenskap, ikke sant? Og det er sant i 1949, og en kvinnealder senere setter jeg den samme smerten på papiret, den samme barnegrinden rundt tilværelsen Du skriver unnfanger og mener innfanger, ikke sant?

IKKE ALLTID FANTASTISK

Og det er sant, i det evinnelig alminnelige, og likevel Jeg setter ikke ordene bak en grind for å oppdra dikt og skjerme meg selv, men for det ene du ikke beskriver: Barnet Den ene, den andre Ene og alene for barnet

(Grøndahl 2008)

Svangerskapets betydning for barseltiden Mors forhold til barnet i svangerskapet er av betydning for hvordan hun senere knytter seg til barnet. Brodén (2007) beskriver graviditeten som en grensetilstand mellom forskjellige identiteter, der kvinnen ennå ikke har ervervet sin nye identitet som mor. Hun beskriver det som en endret bevissthetstilstand der følelser og sanseopplevelser blir sterkere. Oppmerksomheten vendes innover, der den indre verden blir sentral og den ytre mer perifer. Man antar at foreldre begynner å relatere seg til barnet ut ifra følelser og forestillinger om foreldrerollen. Først knytter foreldrene seg til det ufødte barnet for senere å binde seg til det fødte barnet. Graden og intensiteten i den prenatale tilknytningen varierer. Hvordan den prenatale tilknytningen utvikler seg, påvirker relasjonen til barnet etter fødselen. Brodén (2007) beskriver fem faktorer som kan bidra til å forstå prenatal tilknytning: 1. Ønsket om å bli kjent med og få vite mer om det ufødte barnet. 2. Gleden over samspillet med barnet både i virkeligheten og i fantasien.

KAPITTEL 1: GrAVIDITETEN

3. Ønsket om å beskytte barnet og imøtekomme barnets behov. Det innebærer å passe på seg selv under graviditeten, gå til kontroll, spise riktig og ikke stresse. Dessuten å unngå giftige eller avhengighetsskapende stoffer som nikotin, alkohol og legemidler fordi det er skadelig for barnet. 4. Bekymringer for å miste barnet ved abort eller angst for at barnet skal være sykt eller misdannet. 5. Behovet for å beskytte barnet overskygger egne behov og gjør det mulig å gi avkall på dem til fordel for barnet. Gravide kvinner drømmer mer, og drømmene inneholder ofte hendelser med barn og er av en annen kvalitet enn drømmer i andre perioder av livet. Drømmer og planer er viktige komponenter for mødre i overgangen til morsrollen (Stern & Bruschweiler-Stern 2000). Drømmene hjelper mor med å skape mentale bilder av barnet og seg selv som mor. Forståelse av drømmene kan bidra til å skape mening og sammenheng under graviditeten (Brodén 2007). Schroth (2013) beskriver en metode for å hjelpe den gravide med å tolke drømmer som kan virke positivt på mors tilknytning til barnet i svangerskapet, det kalles prenatal «bonding». De mener at mors gode følelser for fosteret har forebyggende effekt på utvikling av depresjon både i svangerskapet og i barseltiden, og at det også har gunstig effekt på barnets utvikling. Tilfredshet i parforholdet og støtte fra partner er viktig faktorer for kvinnens prenatale tilknytning til barnet. Sosial støtte fra det øvrige nettverket har også stor betydning for kvinnes tilpasning under graviditeten og for hennes relasjon til barnet. Førstegangsfødende er mer opptatt av graviditeten og barnets utvikling enn flergangsfødende. Prenatal samhørighet er mindre uttalt hos eldre mødre. Det blir forklart med at ambivalens knyttet til graviditeten er mer uttalt hos eldre kvinner. Det er også vist at overdreven engstelse, stress og bekymringer kan påvirke bindingen til barnet. Den prenatale tilknytningsprosessen er en kombinasjon av morens, farens og barnets personlighet og innbefatter blant annet evne til psykisk nærvær og til å lese barnets signaler. Hvis følsomheten for barnet

IKKE ALLTID FANTASTISK

har utviklet seg under graviditeten, eksisterer det allerede en relasjon når barnet blir født, som foreldrene bygger videre på (Brodén 2007). En studie av Goecke og medarbeidere (2012) undersøkte assosiasjonen mellom mors tilknytning til barnet i svangerskapet og faktorer og forekomst av depresjon hos mor opp til 18 måneder etter fødsel. De fant at jo nærere tilknytning mor har til det ufødte barnet, jo mindre depresjon rapporterte de i siste del av svangerskapet og i barseltiden. Studien konkluderer med at man kan forebygge depresjon hos mor i barselperioden gjennom å fremme god mor–barn-tilknytning i svangerskapet.

Depresjon i svangerskapet Som vi har sett, har morens mentale velvære i svangerskapet betydning for hennes tilknytning til det ufødte barnet og til barnet etter fødselen. Ifølge Evans og medarbeidere (2001) er symptomer på depresjon under svangerskapet like alvorlig som etter fødselen. Depresjon rammer omtrent 10 % av alle gravide kvinner, og det er rapportert høyere forekomst i lavinntektsland (O’Hara 1986, Becker et al. 2016). Forekomsten varierer noe i studier, og Gavin og medarbeidere (2015) fant at så mange som 20 % av gravide møtte kriteriene for en depresjon. Bare 20 % av disse igjen blir diagnostisert (Becker et al. 2016). Tidligere historie med depresjon er en av de viktigste faktorene for å utvikle en depresjon i svangerskapet (Gavin et al. 2015). Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en tilstand som kjennetegnes av at stemningsleiet kan svinge mellom to ytterpoler. Mange lever godt med sykdommen med rett behandling og egen innsats. Risikoen er økt under svangerskapet og er spesielt høy i barseltiden. Det er nødvendig med tett oppfølging, behandling og nettverksstøtte for å redusere risikoen for sykdomsepisoder. Fordi legemidler er viktig for å holde tilstanden stabil, kan behandlingen av gravide innebære utfordringer (Yonkers et al. 2004).

KAPITTEL 1: GrAVIDITETEN

Historie med misbruk eller vanskjøtsel og lite nettverk er også viktige faktorer (Bayrampour et al. 2016). Depresjon under graviditeten har også ofte nær sammenheng med psykososiale stressfaktorer. Genetisk disposisjon og hormonelle faktorer har vist seg å ha mindre betydning med hensyn til depresjonssymptomer i graviditeten enn psykososiale faktorer. Hvis kvinnen er stresset, har mange overveldende problemer, har svak økonomi eller har mistet et barn i en tidligere graviditet, er risikoen for å utvikle en depresjon høy. Manglende engasjement og bistand fra partneren og mangel på sosialt nettverk kan også utløse depresjoner. Enslige kvinner og gravide som blir forlatt i svangerskapet, er også i risikosonen. Innvandrerkvinner som ikke har sitt støtteapparat i nærheten, har en økt risiko for å utvikle en depresjon i svangerskapet (Brodén 2007). En studie blant somaliske kvinner i Norge viste at mangel på sosial støtte førte til at de følte seg ensomme og triste (Glavin & Sæteren 2016). Aktas og Yesilcicek (2015) fant at mangel på nettverk hadde betydning for alvorlighetsgraden av depresjon i svangerskapet. I en norsk studie som omfattet 749 gravide kvinner, 59 % av dem var etniske minoriteter, fant man at forekomsten av depresjon i svangerskapet var høyest hos etniske minoriteter fra Midtøsten og Sør-Asia sammenlignet med andre etniske minoriteter og etnisk norske. Vesentlige risikofaktorer var nyere negative livshendelser, selvrapportert historie med depresjon og rapportert dårlig subjektiv helse tre måneder før graviditeten (Shakeel et al. 2015). Gjennom økt oppmerksomhet på temaet har man begynt å forstå at depresjon under graviditeten er relativt vanlig. Tidligere har man trodd at graviditet beskytter mot depresjon, og derfor har denne lidelsen etter all sannsynlighet vært underdiagnostisert. På grunn av andre plager under graviditeten, som søvnforstyrrelser, appetittendringer, humørsvingninger og mangel på energi, kan det være vanskelig å stille rett diagnose (Brodén 2007). Dette er uheldig fordi depresjon i svangerskapet kan påvirke både kvinnens relasjoner til omverdenen og hennes livskvalitet. Ubehandlet depresjon kan også ha negative konsekvenser for barnet (Becker et al. 2016).

ISBN 978-82-450-1385-6

,!7II2E5-abdifg!

IKKE ALLTID FANTASTISK

Kari Glavin

IKKE ALLTID FANTASTISK Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid