Innvandreres Morsmål

OLAF HUSBY

albansk dari rumensk somali spansk

tamil tigrinja tyrkisk urdu vietnamesisk

INNVAN

DRERES

MORSMAL O

Boka tar for seg følgende språk:

O

Olaf Husby er førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han har publisert en rekke bøker og artikler om kontrastive språkbeskrivelser og uttaleundervisning.

INnVANDRERES MORSMAL

Framstillingen er oversiktlig, med et kapittel om hvert språk. Alle kapitlene er bygd over samme lest: De gir en orientering om språkets utbredelse og språklig slektskap, og de gir kortfattede beskrivelser av alfabet, lydverk og grammatikk. Sammenligningen med norsk tydeliggjør språklige likheter og ulikheter som kan utnyttes pedagogisk.

OLAF HUSBY

Elevene i norsk skole representerer et mangfold av språk og kulturer. Lærerne skal tilpasse opplæringen til alle elever, også de som har andre morsmål enn norsk. Da er kunnskap om elevenes morsmål til stor hjelp. Denne boka gir en oversikt over hovedtrekkene i ti store innvandrerspråk i Norge, og er et nyttig oppslagsverk i opplæringen av flerspråklige elever.

EN RESSURSBOK FOR LÆRERE ISBN 978-82-450-2070-0

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

omslag-Innvandreres morsmaal OK.indd 1

10.03.2017 14:25:31

INNVAN

DRERES

MORSMÃ…L

OLAF HUSBY

INNVAN

DRERES

MORSMÅL EN RESSURSBOK FOR LÆRERE

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2070-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk formgivning: Type-it AS Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord Funksjonsanalyse

9 11

1 Albansk

13 13 15 18 19 20 22 34 35

Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel pĂĽ albansk Litteratur

2 Dari Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel pĂĽ dari Litteratur

3 Rumensk Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning

37 37 39 43 44 44 48 59 60 61 61 62 65 66 67 5

innvandreres morsmål Ordklasser Eksempel på rumensk Litteratur

4 Somali Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel på somali Litteratur

5 Spansk Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Vokabular Eksempel på spansk Litteratur

6 Tamil Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel på tamil Litteratur

7 Tigrinja Bakgrunn Lydverk Prosodi 6

69 84 84 85 85 87 91 92 92 96 107 107 109 109 110 114 115 115 119 135 135 136 137 137 141 144 144 145 148 156 157 159 159 161 165

innhold Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel p책 tigrinja Litteratur

8 Tyrkisk Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel p책 tyrkisk Litteratur

9 Urdu Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel p책 urdu Litteratur

10 Vietnamesisk Bakgrunn Lydverk Prosodi Ordlaging Setning Ordklasser Eksempel p책 vietnamesisk Litteratur

165 166 169 183 184 185 185 186 191 192 194 198 207 208 209 209 212 216 217 217 220 230 231 233 233 235 239 240 241 246 257 257

7

Forord Senhøsten 1979 kom den første gruppen med vietnamesiske båtflyktninger til Trondheim. Jeg var blant de heldige som ble tilbudt arbeid som norsklærer på kursene, som den gang hadde en varighet på 240 timer.

Det ble raskt klart at lærernes mangel på kunnskaper om flyktningenes morsmål bidro til at undervisningen ikke ble så god som den kunne ha vært. Da det dukket opp et tilbud om studier i vietnamesisk, søkte jeg Det norske Flyktningeråd om å få kvalifisere meg ytterligere som lærer.

Svaret var et nølende “ja”, og en kommentar om at dette egentlig var unødvendig, siden flyktningebølgen var i ferd med å gå over. Flyktningebølgen gikk ikke over, og det å lære seg et fullstendig fremmed språk viste seg å være svært nyttig for meg som norsklærer for innvandrere.

Flyktninger og innvandrere fra hele verden har kommet til Norge siden 1979. Mine erfaringer fra vietnamesisk-studiene førte til en interesse for hvordan en kunne utnytte kunnskaper om ulike språk i norskundervisningen. I de følgende årene publiserte jeg en rekke innføringsbøker med kontrastivt perspektiv. Det viste seg imidlertid at større framstillinger ble lite lest. Lærerne hadde ikke tid til å fordype seg i lengre beskrivelser om vietnamesisk og tamil. De kontrastive grammatikkene ble etter hvert tynnere, og i denne boka er hvert av språkene viet om lag 20 sider.

Det finnes ingen detaljert statistikk over hvilke språk som er representert blant innvandrere i Norge, eller hvor mange som snakker dem.

Tilgjengelige data gir imidlertid en god indikasjon på hvilke minoritetsspråk som er størst. Fra en liste på 30 store innvandrerspråk har jeg plukket ut 10 som er nærmere beskrevet i denne boka: albansk, dari, rumensk, somali, spansk, tamil, tigrinja, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

Framstillingene er som en tradisjonell skolegrammatikk, og inneholder opplysninger om bakgrunnen for språkene, skriftspråk, lydverk, gram9

innvandreres morsmål matikk og ordklasser. Tekstene er lagt opp med eksempelmateriale som kan brukes i dialog med elever som lærer norsk. Kapitlene inneholder også detaljerte beskrivelser i form av funksjonsanalyser, der setninger og fraser er framstilt på minoritetsspråket og på norsk i et 1:1-forhold. Analysene viser hvordan de enkelte betydningsbærende enhetene uttrykkes på de to språkene. En oversikt over forkortelser som er brukt i funksjonsanalysen finnes først i boka.

Jeg har hatt mange gode hjelpere, og min framstilling er blitt korrigert og supplert i rikelig monn underveis. De skriftlige kildene er noen ganger uenige om hvordan språklige fenomen skal beskrives. Mange av dem som har lest manus har også hatt en språklig bakgrunn som ikke samsvarer med det en kan kalle standardspråket, så her har det også vært sprik i forklaringer og beskrivelser. Valgene som ligger bak denne framstillingen er fullt og helt mitt ansvar.

Tusen takk til alle gode hjelpere – ingen nevnt, ingen glemt!

Trondheim 23. februar 2017 Olaf Husby

10

Funksjonsanalyse I denne boka er en del kontrastive beskrivelser etterfulgt av en såkalt funksjonsanalyse. Her parallellføres de ulike språkene med norsk, slik at gitte språklige trekk relateres til sin norske motsvarighet. Ytringen “Næræftæm” er hentet fra dari og betyr “Jeg dro ikke”. Der dari bruker ett ord, bruker norsk tre. Funksjonsanalysen peker ut de ulike elementene og setter forklaring/oversettelse rett under tilsvarende del: næ--ræft-æm NEG-dra--PRET.1SG

Bindestrekene brukes for å dele opp ordene og parallellføre delene.

Framstillingen viser at “næ” er nektingselementet (NEG), “ræft” er roten av verbet “å dra”, og “-æm” er endelsen som markerer 1. person entall. *

indikerer former som er ulovlige i det aktuelle språket. Tegnet stilles foran ord/setning 1SG 1. person entall (2 indikerer 2. person osv.)

1PL 1. person flertall ABS absolutiv AKK akkusativ BEST bestemt DEM demonstrativ F feminin, hunkjønn FOK fokus For./Ufor. formell/uformell FUT futurum, framtid G glidelyd 11

innvandreres morsmål IND K KV KO KOMP M MOD N NEG NOM OBJ PL POSS PRES PRET PRT SG SP SUBJ SUP V

12

indikativ konsonant sekvens av konsonant + vokal koordinert komparativ maskulin, hankjønn modus nøytrum, intetkjønn negativ, nektende nominativ objekt flertall (pluralis) possessiv presens preteritum partikkel entall (singularis) spørrepartikkel subjekt superlativ vokal

1 Albansk Bakgrunn Albansk, gjuha shqipe, regnes som det eneste gjenlevende språket på den illyriske greina av indoeuropeiske språk. Språket snakkes av rundt 6 millioner i Albania, Kosovo, Makedonia og Montenegro. Språket brukes også av utvandrede minoriteter i Italia, Hellas og Tyrkia. Albanerne kaller språket sitt shqip, de kaller seg selv shqiptarë og landet sitt for Shqipëri.

Talemålsvarianter Språket kan deles i to hoveddialekter, toskisk (toskë) i sør og gegisk (gegë) i nord. Grensen mellom de to dialektene går ved elva Shkumbin, omtrent midt i Albania. Talespråket i hovedstaden Tirana utgjør en overgang mellom de to dialektene. I Albania fungerer toskisk som basis for standardvarianten, som ble etablert i 1952.

Skriftspråk Alfabetet har 36 bokstaver. Oversiktene nedenfor viser bokstavene, deres navn (alle konsonantene uttales med en “slapp e” til slutt), og hvilken lyd de representerer.

En kan si at albansk skrives slik det snakkes, men det vil være større eller mindre misforhold mellom skrift og tale avhengig av hvilken dialekt som snakkes. I tillegg må en ta høyde for at digrafene (se nedenfor) representerer lyder som ligger lengre fra skriftbildet. I standardspråket og i toskisk er bokstaven <ë> vanligvis stum i utlyd unntatt i enstavelsesord, jf. një – /ɲə/ – “en”, hënë – /hən/ – “måne”.

innvandreres morsmål A B C Ç D Dh E Ë F G Gj H I J K L Ll M N Nj O P Q R Rr S Sh T Th U V X Xh Y Z Zh a b c ç d dh e ë f g gj h i j k l ll m n nj o p q r rr s sh t th u v x xh y z zh

Oversikten under viser alfabetet og bokstavenes navn. Bokstaven <ë> representerer det en kaller “slapp e” på norsk (siste vokal i “ikke, ute”) – /ə/.

A

B

C

Ç

D

Dh

E

Ë

F

G

Gj

H

a

bë

cë

çë

dë

dhë

e

ë

fë

gë

gjë

hë

/a/

/b/

/ts/

/ʧ/

/d/

/ð/

/ɛ

/ə/

/f/

/ɡ/

/ɟ/

/h/

I

J

K

L

Ll

M

N

Nj

O

P

Q

R

i

jë

kë

lë

llë

më

në

një

o

pë

që

rë

/i/

/j/

/k/

/l/

/ɫ/

/m/

/n/

/ɲ/

/å/

/p/

/c/

/ɾ/

Rr

S

Sh

T

Th

U

V

X

Xh

Y

Z

Zh

rrë

së

shë

të

thë

u

vë

xë

xhë

y

zë

zhë

/r/

/s/

/ʃ/

/t/

/θ/

/o/

/v/

/dz/

/ʤ/

/y/

/z/

/ʒ/

En finner digrafer (to bokstaver som representerer én lyd1) med <j> som andre del – <gj, nj>, digrafer med <h> som andre del – <dh, sh, th, xh, zh>, og to dobbeltskrevne tegn – <ll, rr>. Det albanske alfabetet overlapper i stor grad med det norske, men mangler bokstavene <w, æ, ø, å>. En del bokstavtegn som er felles, representerer ulike lyder slik oversikten over viser, se for eksempel <c> som står for lyden /ts/.

Norske ord med bokstavkombinasjonen <r> + konsonant vil ofte bli uttalt som /r/ + konsonant av albansktalende, og ikke som retrofleks språklyd, slik at for eksempel ordet “mars” kan få uttalen /mars/ der en østlending, trønder eller nordlending ville si /maʃ/. Skrivemåten <mash> vil derimot gi en uttale som ligger nærmere norsk /maʃ/.

1 I norsk finner en for eksempel digrafene “ng” i lang og “sj” i “sju”, men disse

inngår ikke i alfabetet.

14

1 albansk Internasjonale ord og stedsnavn tilpasses albansk rettskrivning: Los Anxhelos, Nju-Jork, Frankfurt-mbi-Majn, Shtetet e Bashkuara të Amerikës (USA).

Lydverk Vokaler Albansk (toskisk) har 7 korte vokaler, i gegisk finner en både lange og korte vokaler. Vokalene er /a, e, ə, i, o, å, y/.

Bokstav a e ë i u o y

Kommentar åpen, sentral. har en liten biklang av /æ/ halvåpen, fremre. omtrent som norsk /e/ “slapp e”, jf. siste lyd i norsk “ute, inne” trang, fremre. omtrent som norsk /i/ trang, bakre, jf. norsk /o/ i “bodd” halvåpen, bakre, jf. norsk /å/ i “vått” omtrent som norsk /y/

IPA /a/ /e/ /ə/ /i/ /o/ /å/ /y/

Albansk mal (fjell) vesh (øre) për (for) mik (venn) mbush (fylle) sot (i dag) pyll (skog)

Sett i forhold til norsk mangler albansk /ʉ, ø, æ/, og norsk har også en mer bakre /ɑ/. En bør være oppmerksom på forholdet mellom /a/ og /æ/ i norsk. Det kan være at albansktalende ikke oppfatter forskjellen mellom de to lydene. Det kan resultere i at ord som “var – vær” og “har – hær” faller sammen i deres norsk. En kan også merke seg at albansk har en lyd som ligner norsk /y/, men ingen /ʉ/.

I gegisk finner en også nasale vokaler, jf. fransk. Nasale vokaler kan markeres skriftlig med cirkumfleks over vokalene, som i âsht – [ãʃt] – “er”. Toskisk har her është – “er”.

15

innvandreres morsmål

Diftonger Albansk (toskisk) har en lang rekke diftonger, både fallende, der første lyd er dominerende slik som i norsk, og stigende, der siste lyd er dominerende. /ao/ uttales noe forskjellig fra norsk idet første lyd i albansk er /a/ og siste lyd er en o-lyd. Sett i forhold til norsk mangler albansk diftongene “au” – /æʉ/ (i noen dialekter uttalt /øʉ/) og /øy/ – “øy”, /oi/ – “hoie”, /åi/ – “soya” og /ʉi/ – “huie”.

Konsonanter Oversikten under viser bokstavene som representerer konsonanter satt inn i et lydkart: BiLabioPostlabial dental Dental Alveolar alveolar Palatal Velar Glottal Plosiv

p b

Frikativ

f

Affrikat Nasal

t d v

th dh

q

s

z

sh

zh

c

x

ç

xh

m

n

Trill

rr

Flap

r

Appr.

Lateral approksimant

gj

k

ɡ h

nj

j l

ll

En av bokstavene finnes ikke i norsk, <ç>. Albansk har som sagt en rekke digrafer, det vil si to konsonanter som representerer én språklyd: <gj, th, dh, sh, zh, nj, rr, ll>.

Albansk har følgende konsonantlyder (lyder med grå bakgrunn brukes ikke i norsk):

16

1 albansk Bilabial Plosiv

p

Labio- Dendental tal

b

Frikativ

f

Affrikat Nasal

v

θ

ð

Alveo- PostPalatal Velar lar alveolar t

d

s

z

ʃ

ʒ

ts

dz

tʃ

dʒ

m

c

n

Trill

r

Flap

ɾ

k

ɡ h

ɲ

Appr.

j

Lateral approksimant Bokstav q gj th dh z sh zh c x ç xh nj rr ll

ɟ

l

ɫ

Kommentar ustemt, som i trøndersk “itj” stemt, som i trøndersk “klajdd” ustemt, som i engelsk “think” stemt, som i engelsk “the” stemt, som i engelsk “please” som i norsk “ski, vers” stemt, som i engelsk “measure” som i norsk “vits” som i engelsk “nods” som i norsk “atsjo” som i engelsk “judge” som i trøndersk “majnn” som nordvestlandsk rulle-r (tungespiss) med løftet baktunge, jf. engelsk “little”

IPA /c/ /ɟ/ /θ/ /ð/ /z/ /ʃ/ /z/ /ts/ /dz/ /tʃ / /dʒ/ /ɲ/ /r/ /ɫ/

Glottal

Albansk qen (hund) gju (kne) thumbim (stikk) dhe (og) zi (svart) shesh (plass) zhurmë (bråk) cak (grense) xixë (gnist) viç (kalv) xhep (lomme) njeri (mann) rrafsh (flat) lloj (type)

17

innvandreres morsmål Sett i forhold til norsk mangler albansk de retroflekse/postalveolare lydene /ʈ, ɖ, ɳ, ɭ/, frikativen /ç/ og nasalen /ŋ/. Når det gjelder /ŋ/ kan en si at lyden finnes som variant av /n/ i sekvensene <nk>, <ng> som uttales [ŋk], [ŋɡ]. En finner ingen ordpar der eneste forskjell er den mellom /n/ og /ŋ/ som i “sann” vs. “sang”. Albansk har flere palatale lyder. Det er interessant å merke seg at albansk har to ulike r-lyder som begge er artikulert med tungespissen. Den første er en rulle-r, /r/, den andre er av samme type som østlandsk [ɾ], altså ett raskt slag med tungespissen mot tannryggen. En finner også to ulike l-lyder, en uttalt med flat tunge, den andre med hevet baktunge. Plosivene /p, t, c, k/ uttales uaspirert.

Stavelsesstruktur Stavelsesstrukturen i albansk inneholder mange av konsonantkombinasjonene en finner i norsk, men alt i alt er den mer kompleks. Dette gjelder særlig først i stavelsen, hvor en finner grupper av to og tre konsonanter (når digrafer brukes, kan en finne opp til fem konsonanter i sekvens i skrift). Av trekonsonantkombinasjoner først i stavelser finner en (spr-, spl-, skr-, skl-, str-), men i tillegg kommer en rekke andre (zbr-, mbr-, nxj-, zhdhj-, çmbr-). Albansk har også tokonsonantkombinasjoner med blant annet v, m som første lyd (vlug, mret, mpin).

I utlyd er det langt mindre overlapping med norsk. Noen norske tokonsonantkombinasjoner med -s som siste lyd mangler i albansk (-fs, -vs, -ks, -ts, -ds). Albansk har her langt færre trekonsonantkombinasjoner enn norsk.

Prosodi Trykk I albansk kan en stavelse ha sterkt eller svakt trykk. Generelt kan en si at hovedtrykket faller på siste stavelse i ordets stamme, men her finnes det variasjon. Et mindre antall ord får trykk på nest siste stavelse. Trykket ligger normalt fast på samme stavelse i ordet under bøyning.

18

1 albansk En finner ordpar som kan skilles fra hverandre kun ut fra trykkplassering: pára – “før”, pará – “penger”. Trykkplassering er normalt ikke markert i skrift (aksentene i eksemplene her er satt inn for å tydeliggjøre trykkplasseringen).

Noen vanlige avledningssuffiks får hovedtrykk når de legges til et ord. Når to ord settes sammen, får siste ord hovedtrykket.

Lengde I toskisk er alle vokaler korte. I gegisk finner en lange og korte vokaler.

I ortografi vil ofte bokstaven <ë> settes i slutten av ord for å vise at den foregående vokalen er lang.

Intonasjon Tonen faller jevnt utover i ytringen, med en stigning mot slutten av ytringen. Hvis det er en trykksterk stavelse til slutt, vil den normalt følges av et markert fall etterpå. Ja/nei-spørsmål har høy tone på det fokuserte elementet, fulgt av en stigning til slutt.

Ordlaging Det er flere måter å lage ord på i albansk. Som i norsk finner en sammensetninger, jf. hekur – “jern” + udhë – “vei” danner en hekurudhë – “jernbane”. I tillegg kan en lage avledninger ved hjelp av suffiks, jf. kuptueshëm – “forståelig” > pakuptueshëm – “uforståelig, eller prefiks, jf. shkruaj – “å skrive” > përshkruaj – “å beskrive”.

Albansk har lånt et stort antall ord fra sine naboer. Som et resultat av nær kontakt med romerne, har albansk mange latinske lånord, som mik – “venn”, fra latin “amicus”. En annen kilde er slaviske språk, spesielt bulgarsk. Framveksten av det osmanske riket brakte også mange tyrkiske ord inn i språket.

19

innvandreres morsmål

Ordstilling De grammatiske kategoriene i albansk skiller seg ikke vesentlig fra de en finner i andre europeiske språk. En finner flere fellestrekk når det gjelder setningsbygning. Likevel må en si at albansk grammatikk framstår som kompleks sett fra et norsk synspunkt.

Setning Den normale ordstillingen i setninger i albansk er Subjekt – Verbal – Objekt. SVO er også den grunnleggende ordstillingen i norske setninger.

Albansk Norsk Funksjon Kasus

Mësuesi Læreren subjekt nominativ

jep gir

studentit studenten indirekte objekt dativ

librin boka direkte objekt akkusativ

Som i norsk er innholdsadverbial (tid, sted, måte) ofte plassert til slutt.

Slike ledd kan flyttes fram, for eksempel for å framheve dem.

Verb reflekterer subjektet med hensyn til person og tall gjennom bøyningsendelser (se Verb). Med bakgrunn i dette er det mulig å sløyfe subjektet i setningen. Hvis en ønsker å framheve subjektet, beholdes det.

Siden de ulike setningsleddene kan identifiseres gjennom endelser, tillater albansk en friere ordstilling enn hva en finner i norsk.

Framflytting Albansk har en relativt fri ordstilling. En kan, som i norsk, flytte ulike setningsledd fremst i setningen. På albansk er det slik at det kan stå flere ledd foran verbet. Med andre ord anvendes ikke den såkalte V2-regelen.

I norsk kommer verbet på 2. plass i helsetninger.

Leddsetninger Norske leddsetninger har en annen struktur enn hovedsetninger. I hovedsetninger står setningsadverbialer som “ikke, kanskje” bak det finitte verbet, mens de står foran i leddsetninger. I hovedsetninger kan en flytte 20

1 albansk fram setningsledd for å framheve dem (noe som forårsaker inversjon).

Slike framflyttinger kan en ikke gjøre i norske leddsetninger. I albansk har hovedsetninger og leddsetninger samme struktur.

Spørsmål Spørsmål som krever ja/nei-svar indikeres ved bruk av intonasjon eller ved å plassere spørrepartikkelen a foran verbet.

A flet shqip?

Flet shqip?

Snakker du albansk?

Du snakker albansk?

Som i norsk kan en nøye seg med å svare kun med svarordene “ja” – po eller “nei” – jo.

Spørreordsspørsmål er omtrent som i norsk. Dette er omtalt under spørrepronomen.

Nekting Nekting markeres ved å sette en av de negative partiklene nuk eller s’ foran verbet: Nuk flas norvegjisht S’flas norvegjisht

Jeg snakker ikke norsk Jeg snakker ikke norsk

Nektingen mos brukes i imperativ.

Mos shkruaj!

Ikke skriv!

Diatese Passiv har et videre bruksområde på albansk enn norsk. Passiv uttrykkes med hjelpeverbet “å være”.

Agimi është goditur (prej Dritës).

Agim ble slått (av Drita).

Agimi është goditur (prej Dritës) Agim.NOM være.PRES.3SG slå.PRET(fra Drita.ABS) 21

innvandreres morsmål Uttrykk der en på norsk bruker det ubestemte pronomenet “man” som subjekt, uttrykkes med passiv: “Man snakker” får heller formen “Det snakkes”.

Kopula Verbet jam – “å være” er irregulært på albansk. Det fungerer som kopulaverb, det vil si at det kobler egenskaper til subjektet. Siden verbene bøyes i person og tall, kan subjektet i setningen sløyfes. Presensformene kommer her: Entall

Flertall

1.

unë jam

ne jemi

2.

ti je

ju jeni

3.

ai është

ata janë

Unë jam norvegjeze

Jeg er norsk

Ordklasser Substantiv Grammatisk kjønn Tradisjonelt beskrives albansk som et språk med to grammatiske kjønn, hankjønn og hunkjønn. Hankjønnsord ender vanligvis på konsonant, hunkjønnsord på vokal. I noen grammatikkbøker er det anført at albansk har intetkjønn. Dette er gamle former som er sjeldne i moderne albansk. En finner intetkjønnsendelser (det er flere av dem) i ord som mish – “kjøtt” > mishtë – “kjøttet”, og gjalpë – smør > gjalpët – “smøret”.

Artikler Etter den nye ordklasseinndelingen i norsk tilhører artikler nå ordklassen determinativer. De føres likevel opp under substantiv. Artiklene står foran substantivet i entall og flertall for begge kjønn.

22

1 albansk Albansk har ikke artikler, men tallordet një – “en” realisert i trykksvak form kan settes foran et substantiv: një mëngjes – “en morgen”, një ditë – “en dag”. I motsetning til norsk har albansk bare én artikkel som brukes både i hankjønn og hunkjønn. For å uttrykke flertall ubestemt kan en bruke ca eller disa – “noen”.

Bestemthet Bestemthet uttrykkes med etterhengt artikkel i begge kjønn, og en finner egne bøyningsmønster for hankjønn og hunkjønn. Den bestemte artikkel varierer noe avhengig av kjønn og stammens endelse, for hankjønn er den vanligvis -i, for hunkjønn vanligvis -a. Hankjønnsartikkelen føyes direkte til endelsen, hunkjønnsartikkelen etter at den utlydende vokalen er strøket. Det finnes separate bestemthetsformer for de ulike kasus som substantivet kan opptre i. një mëngjes një ditë”

– –

mëngjesi dita

en morgen en dag

– –

morgenen dagen

I flertall finner en ikke bøyningsparadigmer relatert til kjønn, men en finner likevel ulike mønster. Den bestemte artikkel for alle substantiv er -t(e) eller -i(t) i nominativ.

Entall

Flertall

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

Hankjønn

mal

mali

male

malet

Hunkjønn

vajzë

vajzën

vajza

vajzat

Egennavn har både ubestemt og bestemt form, for eksempel Kosovë (ubestemt), Kosova (bestemt).

Tall Albansk har entall og flertall, som norsk. Substantivene har to stammer, en for entall og en for flertall. Disse kan avvike markert fra hverandre.

Det finnes en rekke flertallsendinger. Generelt er det vanskelig å forutsi 23

innvandreres morsmål bøyningsmønsteret som ligger til grunn for flertallsformene, idet det er mange uregelrette former. Nedenfor vises bøyning av hankjønnsordet mal – “fjell” og hunkjønnsordet vajzë – “jente”.

Kasus Albansk har 5 kasus: nominativ, akkusativ, genitiv, dativ, ablativ. Den siste regnes som gammeldags og brukes mest i faste vendinger. Den markerer bevegelse bort fra et sted, for eksempel ved preposisjoner som prej – “fra”. Ablativ erstattes normalt av dativ. I noen oversikter føres vokativ opp som kasus, men denne formen, som brukes når en tiltaler en person, brukes bare sammen med noen få ord.

Det store antall bøyningsformer av substantiv i albansk kan illustreres med henvisning til de to nevnte substantivene.

Hankjønn: mal – “fjell”: Entall

Flertall

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

Nominativ

mal

mali

male

malet

Akkusativ

mal

malin

male

malet

Genitiv

mali

malit

maleve

malevet

Dativ

mali

malit

maleve

malevet

Ablativ

mali

malit

malesh

malevet

Hunkjønn: vajzë – “jente”: Entall

Flertall

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

Nominativ

vajzë

vajza

vajza

vajzat

Akkusativ

vajzë

vajzën

vajza

vajzat

Genitiv

vajze

vajzës

vajzave

vajzavet

Dativ

vajze

vajzës

vajzave

vajzavet

Ablativ

vajze

vajzës

vajzash

vajzavet

24

1 albansk Når et substantiv som står i bestemt form eller som representerer kjent informasjon, er direkte objekt i setningen, settes det inn i verbfrasen et pronomen i akkusativ som gjentar informasjonen. Det kalles ofte for dobbelt objekt-konstruksjonen: i-a dhash librin atij

*Ham den gav jeg boka til.

Ham gav jeg boka til.

i---a dhash libr-i----n atij ham-den gav.1SG.PRET bok--BEST-AKK til-ham

Adjektiv Adjektiv settes etter ordet det beskriver, slik at på albansk vil uttrykket “ny bok” ha strukturen “bok ny”. Adjektivene knyttes til substantivet med en partikkel som settes bak substantivet. Partikkelen samsvarsbøyes med substantivet i kjønn, tall, bestemthet og kasus. Partikkelen har som funksjon å knytte adjektivet til substantivet. I uttrykket një burrë i madh – “en stor mann”, er burrë – “mann” beskrevet av madh – “stor”, som plasseres etter partikkelen i, som formmessig er styrt av burrë. I uttrykket dy burra të mëdhenj – “to store menn” følger flertallsformen mëdhenj – “store” etter partikkelen të, som tilhører flertall ubestemt. Adjektivpartikler har samme form som genitivpartikler. En finner dem i en rekke former.

Samsvarsbøying Adjektivene samsvarsbøyes med substantivene i kjønn, tall, bestemthet og kasus. Som nevnt ovenfor styrer substantivet partiklene som knytter adjektivet til substantivet. Oversikten nedenfor viser at albansk er mer formrikt enn norsk.

25

OLAF HUSBY

albansk dari rumensk somali spansk

tamil tigrinja tyrkisk urdu vietnamesisk

INNVAN

DRERES

MORSMAL O

Boka tar for seg følgende språk:

O

Olaf Husby er førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han har publisert en rekke bøker og artikler om kontrastive språkbeskrivelser og uttaleundervisning.

INnVANDRERES MORSMAL

Framstillingen er oversiktlig, med et kapittel om hvert språk. Alle kapitlene er bygd over samme lest: De gir en orientering om språkets utbredelse og språklig slektskap, og de gir kortfattede beskrivelser av alfabet, lydverk og grammatikk. Sammenligningen med norsk tydeliggjør språklige likheter og ulikheter som kan utnyttes pedagogisk.

OLAF HUSBY

Elevene i norsk skole representerer et mangfold av språk og kulturer. Lærerne skal tilpasse opplæringen til alle elever, også de som har andre morsmål enn norsk. Da er kunnskap om elevenes morsmål til stor hjelp. Denne boka gir en oversikt over hovedtrekkene i ti store innvandrerspråk i Norge, og er et nyttig oppslagsverk i opplæringen av flerspråklige elever.

EN RESSURSBOK FOR LÆRERE ISBN 978-82-450-2070-0

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

omslag-Innvandreres morsmaal OK.indd 1

10.03.2017 14:25:31