Intertekst brosjyre

Intertekst – førstevalget på studieforberedende

Ønsker du å holde deg oppdatert på våre norskverk?

Vi kommer gjerne på skolebesøk. Send oss en e-post for mer informasjon, vurderingseksemplar eller kursoversikt. undervisning@fagbokforlaget.no

Fagbokforlaget AS Kanalveien 51 5068 Bergen Ordretelefon 55 38 88 38 Astrid Kleiveland astrid.kleiveland@fagbokforlaget.no mobil: 970 57 422

Ingrid Helene Pran ingrid.pran@fagbokforlaget.no Tlf.: 21 95 04 64

undervisning@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Komplett og nytt læreverk

Forfattere

Ove Lidvar Eide er utviklingsleiar og norsklektor ved Firda vgs, Sandane. Eide er sakprosaforfattar og har mellom anna gitt ut Jakob Sande. Liv. Dikting (2006). Eide er ein ettertrakta kurshaldar. Han var sekretær for arbeidsgruppa og rapporten Framtidas norskfag (2006), medlem av læreplangruppa for norskfaget av 2006, leiar for juryen som kåra LNU sin sakprosakanon for skulen (2009) og medlem av Forum for norskfaget (2011-12).

Karen Marie Kvåle Garthus er lektor med fagene norsk, tysk og folkloristikk. Hun har jobbet i skolen siden 1999, og har lang erfaring med skriftlig eksamenssensur i norsk. I dag er hun lektor og avdelingsleder ved Valdres videregående skole, der hun blant annet har ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid. Ved siden av undervisningsstillingen har hun ledet et prosjekt om språkskifte fra nynorsk til bokmål.

Bjørn Helge Græsli er cand.philol. fra NTNU og underviser i fagene norsk, engelsk, historie og samfunnsfag ved Kristen videregående skole Trøndelag. Han har holdt en rekke foredrag og kurs i pedagogisk bruk av IKT, klasseromsledelse og vurdering.

I flere år har han vært opptatt av og blogget om ulike spørsmål knyttet til læring, undervisning og vurdering.

Anne-Marie Schulze er cand. philol. fra Universitetet i Oslo og Christian Albrechts Universität i Kiel med tysk, norsk og latin i fagkretsen. Hun underviser i tysk og norsk på Kristelig Gymnasium i Oslo. Anne-Marie er en erfaren lærer og kursholder, og har skrevet flere læreverk for grunnskole og videregående skole. I tillegg til å skrive Intertekst er hun aktuell med Tysk 1-verket Servus.

Merete Stensby er cand.philol. fra University of Massachusetts med hovedvekt på engelsk-språklig litteratur, og har mellomfag i nordisk og religionshistorie fra UiO. For tiden jobber hun som lektor i norsk, engelsk og religion på Sandvika videregående skole i Bærum. Merete har undervist i kreativ og kritisk skriving ved University of Massachusetts, og hun har skrevet flere bokanmeldelser og journalistiske artikler.

Ragnhild Hagen Ystad er lektor med nordisk, religionsvitenskap og litteraturvitenskap i fagkretsen. Hun har vært i den videregående skolen siden 1998 og jobber i dag ved Bjørgvin vgs i Bergen. Fra 2002 til 2004 var hun norsklektor ved universitetet i Vilnius, Litauen, og her arrangerte hun flere littersturseminar, blant annet med Dag Solstad og Lars Amund Vaage. Hun har også lang erfaring fra skriftlig eksamenssensur.

Kjøpsinformasjon Tittel

ISBN

PRIS

Intertekst VG1

978-82-11-01619-5

599

Intertekst VG2

978-82-11-01620-1 599

Intertekst VG3

978-82-11-01621-8

599

Intertekst VG1 (d-bok)

978-82-11-01622-5

189 eks.mva.

Intertekst VG2 (d-bok)

978-82-11-01623-2

189 eks.mva.

Intertekst VG3 (d-bok)

978-82-11-01624-9

189 eks.mva.

Clerkenwell/The Agency Collection/Getty Images

Intertekst finnes også som BrettBok. Les mer på brettboka.no

Intertekst gjør norskfaget konkret, engasjerende og elevnært Hvorfor velge Intertekst?

• Er et friskt norskverk med fokus på eleven og hverdagen i dagens klasserom • Verket har en klar struktur med enkelt språk, flotte bilder og ryddige oppslag • Er oversiktlig og godt redigert med få kapitler og god struktur som er lett å finne fram i • Hjelper elevene til å bli bedre lesere, skrivere og muntlige formidlere • Har et gjennomgående fokus på retorikk og grunnleggende ferdigheter • Har gode skrivekurs med eksempler som modellerer de ulike sjangrene • Gir elevene god trening i å lese og skrive på hovedmål og sidemål • Har en omfattende og spenstig tekstsamling med vekt på samtidslitteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa • Gratis nettressurs

Ønsker du å bla i Intertekst?

Kommer i salg 21. april 2015

Anmeldt i Norsklæreren 1 2014: Clerkenwell/The Agency Collection/Getty Images

«En lærebok i norsk bør være i samsvar med læreplanen, gi en grundig innføring i faget og forklare fagbegrep på en pedagogisk måte. Den bør også ha gode oppgaver og tekstutvalg. Intertekst lykkes med mye av dette.»

Agnetha Thormodsdatter, Lektor på Fyrstikkalleen skole

Gjennomgående fokus på retorikk Intertekst har et gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter, både i enkelt kapitler og innebygd i verkets struktur. Konkrete oppgaver underveis og til slutt i kapitlene vektlegger systematisk arbeid med lesing, skriving og muntlig norsk og hjelper elevene å nå målene. Det er lagt stor vekt på modelltekster og huskelister i arbeidet med å analysere og skrive egne tekster.

Kapitlene i studiedelen har en tydelig og ryddig struktur med få elementer på sidene. Det gjør boka lett å bruke for lærer og elev.

Vg2- og Vg3-boka har en tydelig deling i redskapsdel, litteraturdel og språkdel.

Redskapsdelen er plassert først i bøkene.

Konkrete eksempler og modelleringer gir gode forklaringer og hjelper eleven til å forstå og mestre det mangfoldige norskfaget. Forfatterne viser tankeprosesser og alle steg i arbeid med skriving av tekster, hvordan man leser, forstår og analyserer tekster.

1

Retorikk og muntlig kommunikasjon Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne •

forklare sentrale retoriske begreper som kairos, aptum, etos, patos og logos

•

bruke appellformene etos, patos og logos hensiktsmessig i diskusjoner og presentasjoner

•

bruke kunnskaper om retorikk til å forklare argumentasjon i sakprosatekster

•

lytte til og kunne gi relevante, saklige og utviklende tilbakemeldinger til andre

•

lage og framføre presise og reflekterte presentasjoner av norskfaglige emner med verktøy fra retorikken

Hvert kapittel starter med konkrete mål på hva elevene skal kunne etter å ha jobbet med kapittelet.

10

Alle kapitler starter med førlesningsoppgaver.

Oppgavene kan brukes til å skape refleksjon rundt hva elevene allerede kan om kapittelets tema.

3

DIGITALE TEKSTER

DIGITALE TEKSTER 3

holdet. Eksempler på dette er sosiale medier, blogger, flerspillerspill og diskusjonsfora.

I første del av dette kapittelet viser vi hvordan vi kan lese og analysere tekster i digitale medier. Deretter ser vi på hvordan du kan produsere innhold i slike medier selv, og hvordan du kan bruke innhold fra digitale medier som kilde. For enkelthets skyld bruker vi begrepet «digitale tekster» for «tekster hentet fra digitale medier» i kapittelet. Selv om også tekster vi leser på papir, finnes i digitale medier, er vi mest opptatt av tekster som er sammensatt av flere medieuttrykk.

Virkemidler i digitale tekster Digitale tekster kan være satt sammen av ulike medieuttrykk, som muntlig og skriftlig verbaltekst, bilder, film, musikk og interaktive elementer. Vi skal se på virkemidler som er spesielle for sammensatte tekster som reklamefilmer, nettavisartikler, tekster i sosiale medier og dataspill. Disse virkemidlene bør du både trekke inn i analysen av digitale tekster og bruke når du skal lage digitale tekster.

Hva mener du er den viktigste forskjellen på tekster på papir og tekster på Internett?

Ar tisten Rihanna – nok en «selfie» for Instagram?

Førlesning • •

Hva tror du menes med «digitale medier»?

Hvilke digitale verktøy bruker du i skolearbeidet?

Bilder, grafikk og film Bilder finner vi i mange trykte tekster. Digitale tekster kan inneholde levende bilder, interaktiv grafikk og film. Enten teksten inneholder statiske bilder (foto/illustrasjon/grafikk) eller levende bilder (film/ animasjon), er det verdt å se på hvordan bildene er komponert.

Komposisjon De digitale mediene blir regnet som mer demokratiske enn de tradisjonelle fordi alle har mulighet til å bruke dem, og hvem som helst kan publisere tekster på dem.

Digitale medier

I hverdagsspråket brukes gjer ne digital synonymt med «elektronisk» eller «nettbasert». Digitale medier forstår vi som elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Enkelt sagt består digitale medier av alle elektroniske kommunikasjonskanaler, for eksempel Inter nett, spill og mobiltelefoni.

En del av de digitale mediene har som hovedfor mål å formidle innhold, kunnskap og infor masjon. Eksempler på dette er mange nettaviser og strømmetjenester for film og musikk. Andre baserer seg i større grad på dialog, og at brukere selv bidrar med inn-

90

Bilder og film kan sammenlignes med det visuelle uttrykket på en teaterscene eller en revy, men i digitale medier kan de manipuleres i større grad. Vi kan se på følgende punkter: • • • •

Hvilken vinkel er brukt? Ovenfra, nedenfra eller fra samme høyde?

Hvilke utsnitt er brukt? Nærbilder, panoramabilder, zooming eller statiske utsnitt?

Er bildene skarpe eller uskarpe?

Hvordan er kameraføringen? Stabil? Håndholdt? Er den lik i alle scener?

91

Om verkets idé Tittelen på verket understreker at en tekst alltid står i et forhold til andre tekster.

Dette forholdet mellom tekster står helt sentralt innenfor norskfagets hovedområder – kommunikasjon, språk, litteratur og kultur.

Målet med Intertekst er å inspirere og legge til rette for at elevene skal utvikle seg som aktive og reflekterte språkbrukere i mange ulike sammenhenger og innenfor mange teksttyper og sjangere. Kompetansemålene for norskfaget legger vekt på at språket er et redskap for arbeid med språk og tekster og arbeid med grunnleggende ferdigheter står sentralt gjennom hele verket.

Fellesspråklig Intertekst er en fellesspråklig utgave med omtrent like deler bokmål og nynorsk. Både i studiedelen og tekstsamlingsdelen er det lagt vekt på å presentere gode tekster på begge målformer. Vi tror det styrker skriveopplæringen å lese gode tekster på både bokmål og nynorsk.

Elevnær og engasjerende fremstilling av litteraturhistorien 5

MIDDELALDEREN – PERIODEN 500–1500

Før lesning 1 2

Hva tenker du når du hører ordet middelalder?

Hvilke personer eller historier fra norrøn tid kjenner du?

Sagaen er tett og fast, og likevel full av saft. (Sigurd Hoel)

Verket legger vekt på nærlesning, og det å se sammenhengen mellom nye og gamle tekster.

Tittelen Intertekst spiller på at alle tekster står i et forhold til andre tekster.

Hva forbinder du med ordene middelalder, nor rønt og vikingtiden?

Tenker du kanskje at «det er lenge siden, hva har det med meg og mitt liv å gjøre»? Eller har du lagt merke til hvor aktuelt det norrøne og vikinglivet er? Dersom vi ser oss rundt, oppdager vi at motiver fra 1000-tallet fremdeles er relevante for oss. Mange turister ser for seg vikinger, mjød og hjelmer med horn når de tenker på Norge.

Gjennom dagens litteratur, filmer og fjernsynsserier møter vi gamle guder, sagnskikkelser og helter. Se for eksempel på HBO-seriene Vikings og True Blood, eller filmen Den 13. krigeren. Tegneserien Thor, av Mar vel Comics, er basert på den norrøne teksten «Trymskvida». Denne tegneserien inspirer te i 2011 regissør Kenneth Branagh til å lage filmen om guden Tor, og i Quentin Tarantinos Django unchained har stoffet om Nibelungene og Sigurd Dragedreperen vært en inspirasjon. Asterix og Obelix møter vikinger, og det finnes serier for barn hvor handlingen Fra filmen Thor (2011), Chris Hemsworth i tittelrollen.

Litteraturhistorien er skrevet i et språk elevene forstår. Hvert kapittel har oversiktlige tidslinjer og sammendrag med kjennetegn på perioden.

MIDDELALDEREN – PERIODEN 500–1500 5

Bildene er er en viktig del av boka som sammensatt tekst. Bildene er med på å stimulere elevene til å lese og reflektere over ulike typer tekster.

Plakat fra Ringenes herre.

er lagt til vikingtiden, som i Vikingen Wicky eller Dragetreneren. J.R.R. Tolkien skapte sitt eget univers i bøkene Hobbiten og Ringenes her re, og dette universet har mange paralleller til norrøn mytologi. Navnene til de nordiske dvergene i Hobbiten, eksempelvis, er hentet fra det norrøne diktet «Voluspå»: Både Dwalin, Bombur, Fili, Kili og Gandalf kan oversettes med magisk alv. Den siste store kampen, Dagor Dagorath, har mange likheter med ragnarok.

Vi møter den norrøne kulturen også gjennom dataspill, hvor kampen mellom det gode og det onde og mellom overnaturlige vesener og mennesker står sentralt. Musikkindustrien, og særlig tungmetallsjangeren, har sterke referanser til norrøne guder og tapre helter fra kvad og sagaer. Det svenske death-metalbandet Amon Amarth kalte sin første demo «Thor Arise», og det norske bandet Glittertind spiller såkalt vikingrock og fokuserer på eldre kulturhistorie i tekstene sine.

Det franske «Rolandkvadet» har inspirert noe av Glittertinds musikk.

Viktige stikkord til dette kapittelet er • vikingtid og norrøn mytologi • runer og latin • norrøn litteratur: eddadikt, skaldekvad og sagalitteratur • verdier som ære, tapperhet og tilhørighet til ætten

139

Litteraturhistorien fremstilles kronologisk, men også med vekt på de ulike litterære periodene og tradisjonene. Fra 1890-tallet og fremover vises forskjellen på den modernistiske og tradisjonelle litteraturen.

Språk

11 NORRØNT OG MODERNE NORSK – LIKSKAPAR OG SKILNADER

Kårstad-steinen, bergkunst frå 400-talet e.Kr.

Førlesing • • • • Språkhistorien fremstilles med vekt på meningsbryting og motsetninger som drivkraft, snarere enn endringer i bøyningsmønstrene.

Kva trur du er årsaker til at språk endrar seg over tid?

Kva er runer? Når blei det erstatta av det latinske alfabetet?

Kva veit du frå før om norrønt språk? Lag ei stikkordliste.

Kva veit du om skilnader mellom norrønt og moderne norsk?

Teikn i stein og på mur Ein gong seint på 400-talet e.Kr. sat ein mann – for det var heilt sikkert ein mann – og hogg med fast hand ei melding inn i ein bergvegg i Nordfjord, inn mellom (og over) bilete som var teikna inn i berget frå før. Teikningane er båtfigurar, og dei har vore tolka som ei markering av at området tilhøyrde ei spesiell gruppe folk, som på denne måten viste at «dette området er vårt!». I tillegg kan slike teikningar ha hatt magiske funksjonar.

286

NORRØNT OG MODERNE NORSK – LIKSKAPAR OG SKILNADER 11

Kvifor er der rimeleg å tru at det var ein mann som hogg inn runene? ek aljamarkiR står det på steinen, med eit tillegg bajiR. «Eg, den framande»

kan førstelinja lesast som, den andre: «frå Böhmen».

Kva kan ha drive denne mannen til å bruke tid og arbeid på å hogge inn ein slik bodskap? Vi kan sjølvsagt ikkje vite det, men setninga kan lesast som eit uttrykk for å vere utanfor, ikkje som dei andre i bygda. Ei kjensle av ikkje å vere godteken?

Kva andre tolkingar av uttrykket ek aljamarkiR kan vere moglege?

I 2012, eitt tusen fem hundre år seinare, har ein fotograf fanga inn to motiv på mur vegger i Oslo og Bergen.

Vi ser umiddelbart at bokstavane er ulike, og at desse skrivarane har hatt måling til rådigheit, ikkje berre hammar og meisel. Men kan det likevel vere noko likt i uttrykket? «Alle kan ikke like deg» seier den eine piecen – kanskje ein parallell til bodskapen frå «den framande»?

Vi skal no følgje utviklinga av det norske språket, frå runetida over norrønt til moderne norsk. Er det noko som bind det saman? Kva kan vi kjenne att, og korleis kan utviklinga forklare språklege fenomen i dag?

Kva parallellar finn du mellom bergkunsten og gatekunsten frå vår tid? Og kva skil dei?

Intertekst gjør språkhistorien levende ved å vise elevene sammenhengen mellom bruk av språket i eldre tid og deres egen tid.

Veggkunst, Oslo 2013. Veggkunst frå Bergen, 2012.

287

Tekstsamlingen

SAMTIDSTEKSTER

Laleh Laleh Pourkharim (1982–) er svensk artist og skuespiller, blant annet kjent fra filmen Jalla! Jalla! (2000). Hun slo for alvor gjennom i Norge med sangen «Some die young» (2012).

■ Førlesning: Hvilket inntrykk gir sanger på morsmålet kontra sanger som er skrevet på engelsk?

sjung (sangtekst) sjung nu alla ekar alla gamla och fulla av spår sjung om bladen som ni lämnat om hur ni tvinnat era sår sått: sådd

hur ni sått allt det ni känner att ha jord och mark som vänner hur ni firar hösten hur ni firar vår sjung du vinden mellan husen du som mött så många före mig du som följer den som ropar du som säger, efter dig

sjung du kärlek mellan människor du som gång på gång förlåter du som åter om försöker sjung om allt vi glömt alla väsen sjung om detta trots att vi inte vet att vi är begravda i vår längtan i vår längtan efter er er sjung nu alla ekar alla gamla och fulla av spår

360

Fra albumet Sjung, 2012 © Lost Army

Intertekst har en stor og variert tekstsamling. Det er lagt vekt på å finne engasjerende og aktuelle tekster, og å ha en god fordeling mellom bokmål og nynorsk, skjønnlitteratur og sakprosa.

SKJØNNLITTERATUR

Gode oppgaver etter hver tekst med vekt på nærlesning og trening i grunnleggende ferdigheter.

Spørsmål til teksten 1 2

3 4

Oppsummer hver strofe med en kort setning der du får fram din opplevelse av strofen.

Hva er felles for eika, vinden og kjærligheten i denne teksten?

Hva er ulikt? Hvilken virkning har det at disse tre settes sammen som paralleller?

Hvordan vil du formulere synet på kjærlighet som kommer fram i teksten?

Skriv en kreativ korttekst med overskriften «Lengsel».

Karpe Diem Karpe Diem er en av de fremste og mest populære norske hiphopgruppene, kjent for sine samfunnsengasjerte tekster. Duoen består av Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel, begge fra Oslo.

■ Førlesning: Hva betyr «karpe diem»? Hva er typiske kjennetegn på hiphop-musikk?

Identitet som dreper (rap) [Intro] We determine who we are by how we look like. And when we look in the mirrors like this, we ask ourself a question:Who am I? Who am I on this journey called life? Who am I? I hope, that you haven’t bought into the idea that you are what you look like. Or your worth is determined about what your outer appearance looks like. Or about what you do. I hope that you figured out by now that if you lived you life that way you would constantly be looking at yourself and be thinking «I am not good enough. I am not tall enough. I am not buff enough.

I am not pretty enough. I am not beautiful enough. I am not anybody.»

[Refreng] Er både svart og hvitt, er både glad og trist Er både fattig og rik, en dåre og alkymist Er både ja til slå tilbake, og pasifist Og du tror du kjenner meg fordi du kanskje visste at

361

Alle tekstene har forfatteromtaler og førlesningsoppgaver.

Digitale komponenter

Intertekst har brukervennlige og praktiske digitale bøker som kan brukes både på nettbrett og PC. Studiedelen er lest inn som lydbok og har multimediaopplegg og interaktive oppgaver.

Alltid tilgjengelig De digitale bøkene for Intertekst kan brukes både på PC, nettbrett, digital tavle og støtter både Windows, IOS og Android. Alt innhold elev eller lærer legger inn i boka blir synkronisert i skyen.

Det vil si at komponentene kan brukes på de fleste enheter, og at eleven kan logge på både på skolen og hjemmefra.

Kontakt For mer informasjon eller prøveabonnement, kontakt undervisning@fagbokforlaget.no

Intertekst som d-bok Intertekst sin digitale bok er en innholdsberiket utgave av studieboka i papir. Eleven blar i boka på PC eller nettbrett, og sidene er identiske med papirboka. Alle sidetall i d-boka samsvarer med papirutgaven, og dette gjør det lett for lærer og elev å navigere i og kombinere de to utgavene av læreverket.

Grunnfunksjoner - notater - markere tekst - ordbok Innholdsfortegnelse Søk Sidevisning

Følg oss på Facebook Følg Norsk vgs på Facebook for oppdateringer, informasjon og inspirasjon. Norsk vgs er en ressursside for norsklærere i videregående skole, både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Vi legger ut undervisningstips, nyheter fra fagmiljøet, film- og litteraturanbefalinger, oppdateringer om læreverkene våre og annen nyttig informasjon.

Foto © Getty Images/Jens Lennartsson

Innholdsrik nettressurs

• Elevressurs med kapittelquiz, maler, oppgaver og filmklipp • Digital bok med lydfiler innlest av skuespillere • Lærerressurs med undervisningsopplegg, fasiter, eksempeltekster og

ekstra tekstbank • Stor grammatikkressurs med 650 selvrettende drilloppgaver på nynorsk

og bokmål • Mulighet til å sortere innholdet etter tema, kapittel eller nøkkelord • Spørsmål og oppsummering til hvert kapittel i boka.

• Nettadresse: intertekst.portfolio.no

Forfattere

Ove Lidvar Eide er utviklingsleiar og norsklektor ved Firda vgs, Sandane. Eide er sakprosaforfattar og har mellom anna gitt ut Jakob Sande. Liv. Dikting (2006). Eide er ein ettertrakta kurshaldar. Han var sekretær for arbeidsgruppa og rapporten Framtidas norskfag (2006), medlem av læreplangruppa for norskfaget av 2006, leiar for juryen som kåra LNU sin sakprosakanon for skulen (2009) og medlem av Forum for norskfaget (2011-12).

Karen Marie Kvåle Garthus er lektor med fagene norsk, tysk og folkloristikk. Hun har jobbet i skolen siden 1999, og har lang erfaring med skriftlig eksamenssensur i norsk. I dag er hun lektor og avdelingsleder ved Valdres videregående skole, der hun blant annet har ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid. Ved siden av undervisningsstillingen har hun ledet et prosjekt om språkskifte fra nynorsk til bokmål.

Bjørn Helge Græsli er cand.philol. fra NTNU og underviser i fagene norsk, engelsk, historie og samfunnsfag ved Kristen videregående skole Trøndelag. Han har holdt en rekke foredrag og kurs i pedagogisk bruk av IKT, klasseromsledelse og vurdering.

I flere år har han vært opptatt av og blogget om ulike spørsmål knyttet til læring, undervisning og vurdering.

Anne-Marie Schulze er cand. philol. fra Universitetet i Oslo og Christian Albrechts Universität i Kiel med tysk, norsk og latin i fagkretsen. Hun underviser i tysk og norsk på Kristelig Gymnasium i Oslo. Anne-Marie er en erfaren lærer og kursholder, og har skrevet flere læreverk for grunnskole og videregående skole. I tillegg til å skrive Intertekst er hun aktuell med Tysk 1-verket Servus.

Merete Stensby er cand.philol. fra University of Massachusetts med hovedvekt på engelsk-språklig litteratur, og har mellomfag i nordisk og religionshistorie fra UiO. For tiden jobber hun som lektor i norsk, engelsk og religion på Sandvika videregående skole i Bærum. Merete har undervist i kreativ og kritisk skriving ved University of Massachusetts, og hun har skrevet flere bokanmeldelser og journalistiske artikler.

Ragnhild Hagen Ystad er lektor med nordisk, religionsvitenskap og litteraturvitenskap i fagkretsen. Hun har vært i den videregående skolen siden 1998 og jobber i dag ved Bjørgvin vgs i Bergen. Fra 2002 til 2004 var hun norsklektor ved universitetet i Vilnius, Litauen, og her arrangerte hun flere littersturseminar, blant annet med Dag Solstad og Lars Amund Vaage. Hun har også lang erfaring fra skriftlig eksamenssensur.

Kjøpsinformasjon Tittel

ISBN

PRIS

Intertekst VG1

978-82-11-01619-5

599

Intertekst VG2

978-82-11-01620-1 599

Intertekst VG3

978-82-11-01621-8

599

Intertekst VG1 (d-bok)

978-82-11-01622-5

189 eks.mva.

Intertekst VG2 (d-bok)

978-82-11-01623-2

189 eks.mva.

Intertekst VG3 (d-bok)

978-82-11-01624-9

189 eks.mva.

Clerkenwell/The Agency Collection/Getty Images

Intertekst finnes også som BrettBok. Les mer på brettboka.no

Intertekst – førstevalget på studieforberedende

Ønsker du å holde deg oppdatert på våre norskverk?

Vi kommer gjerne på skolebesøk. Send oss en e-post for mer informasjon, vurderingseksemplar eller kursoversikt. undervisning@fagbokforlaget.no

Fagbokforlaget AS Kanalveien 51 5068 Bergen Ordretelefon 55 38 88 38 Astrid Kleiveland astrid.kleiveland@fagbokforlaget.no mobil: 970 57 422

Ingrid Helene Pran ingrid.pran@fagbokforlaget.no Tlf.: 21 95 04 64

undervisning@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Komplett og nytt læreverk