Intertekst essens VG2 BM (9788211035950) by Fagbokforlaget

BOKMÅL

essens

TILRETTELAGT AV MARIANNE KIRKHORN

Intertekst essens Vg2 er en lettlestversjon av Intertekst Vg2, norsk for

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS | JORUNN ØVELAND NYHUS | ANNE-MARIE SCHULZE

studieforberedende etter LK20. Boka følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Den egner seg også for elever som følger ordinær læreplan, men som har behov for ekstra støtte i norskfaget. Intertekst essens har samme struktur som hovedboka, og disse kan dermed brukes samtidig i klasserommet. I boka får elevene trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til at de blir kjent med litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Hvert bind inneholder en tekstsamling med tekster som appellerer til

Nettressursen er tilpasset målgruppa. Her finner eleven verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg, årsplaner og annet materiell som er knyttet til boka.

essens

målgruppa.

Intertekst essens Vg2 er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok. Alle komponentene til Intertekst essens finnes i både bokmåls- og nynorskversjoner.

Bokmål ISBN 978-82-11-03595-0

essens

BOKMÅL

tilrettelagt av marianne kirkhorn

essens

karen marie kvåle garthus

| jorunn øveland nyhus | anne-marie schulze

læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i norge og læreplan i norsk

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-03595-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon, illustrasjoner på delåpnere og på s. 140–142, 218: Helene Brox Rettskrivningen i eldre tekster i tekstsamlingen er varsomt modernisert. Dette gjelder også eldre gjendiktninger av norrøne tekster. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst essens Vg2! Intertekst essens Vg2 er en lettlestversjon av Intertekst Vg2, norsk for studieforberedende etter læreplanreform LK20. Tekstene er kortere, og språket er forenklet, med grundige forklaringer av fagord og begreper. Boka er laget for deg som følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Den passer også godt for deg som skal opp til ordinær eksamen i norsk, men som har behov for ekstra støtte i norskfaget. Intertekst essens har samme struktur som hovedboka, og bøkene kan dermed brukes samtidig i klasserommet. Hvert kapittel åpner med en oversikt over hvilke kompetansemål kapittelet dekker. I tillegg får du en liste over viktige fagord og førlesingsoppgaver. På slutten av hvert kapittel finner du «Test deg selv»-oppgaver der du kan sjekke om du har forstått innholdet i teksten. I «Arbeid med stoffet»-oppgavene viser vi deg ulike måter du kan arbeide med stoffet på. I slutten av kapitlene er det en kort oppsummering som vi har kalt «I et nøtteskall». I noen av kapitlene finner du i tillegg «Pluss-sider» som er ment for deg som skal opp til ordinær eksamen i norsk. Her får du en kort innføring i hva du trenger for å gjennomføre ordinær eksamen.

Del 1 – Redskapsdel – verktøykasse Denne delen handler om de grunnleggende ferdighetene, som å skrive og presentere fagstoff muntlig. Her finner du trinn-for-trinn-oppskrifter, øvelser, oppgaver og skjemaer som du kan bruke når du skal jobbe med de ulike sjangrene i del 2, 3 og 4. Hvis du ønsker å trene mer, kan du bruke verktøyene i nettressursen. Der kan du øve på lesing, skriving og muntlig framføring.

Del 2 – Å skrive i ulike sjangre Her møter du de ulike sjangrene vi jobber med i skolen. Vi viser deg hvordan du kan jobbe med tekster trinn-for-trinn gjennom disposisjoner, førskrivingsskjemaer, skriverammer og eksempeltekster.

Del 3 – Litteratur i samfunn I kapittelet «Å utforske litteratur» lærer du å lese og forstå litteratur gjennom å bruke en metode vi har kalt «jeg-ser-modellen». Resten av kapitlene handler om de ulike periodene i litteraturhistorien. Her kan du lese om hva som var de mest vanlige temaene i de ulike periodene.

Del 4 – Språk i samfunn I kapittelet «Å utforske språk» lærer du om hvorfor vi snakker og skriver som vi gjør. I «utforsk-språket-modellen» viser vi hvordan du kan gå fram når du skal utforske språk. De neste kapitlene handler om språkhistorien i Norge på 1800- og 1900-tallet. I kapittel 17 kan du lese mer om språk generelt, og i pluss-delen finner du en sammenligning av de skandinaviske språkene, norsk, svensk og dansk.

Tekstsamling og oppslagsdel Tekstsamlingen inneholder et utvalg av tekstene fra Intertekst. Bak i boka finner du en nyttig oppslagsdel med en tematisk oversikt over tekstene, kjennetegn på de litterære periodene og huskeliste over sjangrene. Foran og bak i boka finner du tidslinjer for litteraturhistorie og språkhistorie. Takk til forlagsredaktørene Anne Dorthea Molven og Line Ellingsen. Lykke til med norskfaget! Forfatterne, juni 2021

INNHOLD DEL 1 Redskapsdel – verktøykasse

1 Skrivetips .............................................. Skriving er en prosess ............................ Før du skriver ............................................ Mens du skriver ........................................ Etter at du har skrevet ............................ Tips til å forbedre språket ..................... Kildeføring ................................................ Skriveregler ................................................ Skriv bedre ................................................ Oppgaver ...................................................

10 11 12 14 15 16 20 21 26 28

2 Muntligtips ........................................... Fagsamtaler i norskfaget ...................... Før fagsamtalen ...................................... Under fagsamtalen ................................ Etter fagsamtalen ................................... Presentasjoner i norskfaget ................ Før presentasjonen ................................ Under presentasjonen .......................... Etter presentasjonen ............................. Lyttetips ...................................................... Oppgaver ...................................................

30 31 32 32 33 34 34 36 36 37 38

DEL 2 Å skrive i ulike sjangre

3 Å skrive kortsvar ................................. 42 Sjangertrekk – kortsvar ........................ 43 Eksempel – kortsvar (retorisk analyse) ...................................................... 44

Eksempeltekst – kortsvar (retorisk analyse) ....................................................... 47 Oppgaver ................................................... 48 4 Analyse av skjønnlitterære tekster 50 Sjangertrekk – analyse av skjønnlitterære tekster .......................... 51 Å forstå skjønnlitterære tekster ......... 52 Å sammenligne tekster fra ulike perioder ..................................................... 52 Eksempel 1 – sammenligning av dikt 54 Dikt 1: «Godnatt» av Wergeland ....... 56 Dikt 2: «[Godnatta til håpet]» av Dahle 56 Skriveramme – med enkel eksempeltekst ...................................................58 Eksempeltekst 1 – sammenligning av dikt ........................................................... 59 Eksempel 2 – novelleanalyse ............. 61 Skriveramme – med enkel eksempeltekst .......................................... 64 Eksempeltekst 2 – novelleanalyse ... 65 Oppgaver ................................................... 67 5 Retorisk analyse .................................. 68 Sjangertrekk – retorisk analyse ......... 69 Saktekster .................................................. 70 Hva er retorikk? ....................................... 70 Appellformene: etos, patos og logos 71 Å skrive retorisk analyse ....................... 74 Eksempel – retorisk analyse av reklame ....................................................... 76

Tekst: «Stå opp mot ekstrem kontroll» (reklame/kampanje) ............. 77 Skriveramme – med enkel eksempeltekst ............................................79 Eksempeltekst – retorisk analyse av reklame .................................................. 80 Oppgaver ................................................... 81 Pluss-sider ................................................ 83 Den retoriske situasjonen ................... 83 Retorisk analyse av leserinnlegg ....... 83 Argumentasjonsformer ........................ 84 Eksempel – retorisk analyse av leserinnlegg .............................................. 86 Eksempeltekst – retorisk analyse av leserinnlegg ........................................ 89 Oppgaver ................................................... 92 6 Fagartikkel ............................................ 94 Sjangertrekk – fagartikkel .................... 95 Å skrive fagartikkel ................................. 96 Eksempel – fagartikkel om eventyr .. 96 Skriveramme – med enkel eksempeltekst ........................................... 98 Eksempeltekst – fagartikkel om eventyr ....................................................... 99 Oppgaver ................................................ 101 Pluss-sider .............................................. 103 Sjangertrekk – drøftende artikkel ... 103 Å skrive en drøftende artikkel .......... 103 Eksempel – drøftende artikkel ........ 103 Eksempeltekst – drøftende artikkel ...................................................... 106 Oppgaver ................................................. 108 7 Folkediktning, myter og samtidstekster ................................... Kjennetegn – folkediktning ............... Kjennetegn – myter ............................. Folkediktning .......................................... Verdier i myter og folkediktning ..... Verdier og fortellemåter i samtidstekster ..................................... Eksempel – sammenligning av et folkeeventyr med et moderne eventyr ...................................................... Tekst 1: De tre bukkene Bruse (folkeeventyr) .........................................

110 111 112 112 114 119

121 123

Tekst 2: De tre frøknene Frue (moderne eventyr) ............................... 124 Skriveramme – med enkel eksempeltekst ......................................... 128 Eksempeltekst – sammenligning av «De tre bukkene Bruse» og «De tre frøknene Frue» ........................................ 129 Oppgaver ................................................. 130

DEL 3 Litteratur i samfunn

132

8 Å utforske litteratur ......................... Hvorfor leser vi litteratur? .................. Å lese eldre tekster .............................. Å utforske en tekst ............................... Inntrykkslogg ......................................... Jeg-ser-modellen ................................ Oppgaver .................................................

134 135 136 136 138 140 142

| 700–1200: Norrøn tid ..................

144 145 146 146

Litteraturhistorie ................................... Middelalder – norrøn tid ................... Eddakvad, skaldekvad og sagaer .... Sagaene – dramatiske slektshistorier .......................................... Ære, ætt og hevn i sagaene .............. Tema 1: ære ............................................ Tema 2: ætt – slekt og familie ......... Tema 3: hevn ......................................... Norrøne teksters betydning i dag .. Analysehjelp – norrøn litteratur ...... Oppgaver .................................................

151 155 157 159 159 160 162 163

10 | 1500: Renessanse .......................... 166 Renessanse betyr «gjenfødelse» .... 167 Samfunnet i Norge .............................. 170 Norsk renessanse ................................. 171 Tekst: Absalon Pederssøn Beyer ... 172 Oppgaver ................................................. 174 11 | 1600: Barokk ................................... Lengtet etter døden ............................. Petter Dass .............................................. Dorothe Engelbretsdatter ................. Salmer: kontraster og språklige bilder ......................................................... Oppgaver .................................................

176 177 178 179 181 183

12 | 1700: Opplysningstid .................... Et moderne samfunn .......................... Demokrati og vitenskap ..................... Ludvig Holberg: komediedikteren . Oppgaver .................................................

184 185 186 186 190

13 | 1800–1850: Romantikk og nasjonalromantikk ........................... 1800–1830: Romantikken ................ Ulike romantiske retninger ............... Følelser og natur .................................. Følelser og ånd ..................................... 1800–1870: Nasjonalromantikken Det norske ............................................. Oppgaver ................................................

DEL 4 Språk i samfunn

192 193 195 196 199 201 205 206

208

14 Å utforske språk ................................ 210 Hvorfor snakker og skriver vi som vi gjør? ....................................................... 211 Å utforske språk .................................... 212 To ulike måter å utforske språk på . 212 Å lage problemstilling ......................... 214 Eksempler på metoder ......................... 216 Sluttprodukt ........................................... 217 Refleksjonsnotat ................................... 217 Utforsk-språket-modellen ................ 218 Oppgaver ................................................ 220 15 Språkhistorie på 1800-tallet: Norsk blir et skriftspråk ................. Norsk – bokmål og nynorsk ............ Et nytt språk? .......................................... To løsninger ........................................... Løsning 1: å lage et norsk skriftspråk ................................................ Løsning 2: skrive dansk-norsk (fornorsking) ........................................... Språk som politisk sak ....................... Tre viktige lover .................................... De to språkene våre – hva heter de? ............................................................ Oppgaver .................................................

222 223 224 224 225 228 230 230 230 232

16 Språkhistorie på 1900-tallet ........ 234 Norge etter 1900 .................................. 235 Samnorsk: drømmen om ett norsk skriftspråk ................................................ 236 Norsk språkråd blir opprettet ........... 239 Nynorsken på 1900-tallet ................. 239 Å bruke nynorsk i dag ........................... 241 Språket er først og fremst muntlig . 242 Påvirkning fra andre språk ................. 242 Oppgaver ................................................. 242 17 Norsk sammenlignet med andre språk .................................................... Språkfamilier .......................................... Indoeuropeiske språk ........................ Afroasiatiske språk .............................. Uralske språk ......................................... Grammatikk ........................................... Ordklasser .............................................. Syntaks ..................................................... Språklyder ............................................... Oppgaver ................................................. Pluss-sider .............................................. De skandinaviske språkene .............. Norrøn tid: kulturelt og språklig fellesskap ................................................. Forskjeller mellom norrønt og skandinaviske språk ..................... Norsk, svensk og dansk blir mer ulike .................................................. Oppgaver ................................................

Tekstsamling

244 245 246 248 248 248 248 251 254 257 259 259 259 260 263 268

270

Dikt og sangtekster .................... 272 Kjersti Wøien Håland no har eg spydd ned ........................... Hege Susanne Bergan [En dag leser jeg] .................................. Cornelius Jakhelln Min moral ................................................ Lars Ove Seljestad Livet sa ein dag ...................................... Kristian Bergquist vi deler livet vårt med hverandre og hele tida forandrer verden seg ........

273 276 277 278

279

Barokk ........................................... 344

Yahya Hassan «DU KOMMER TIL HELVETE MIN BROR» ..................................................... 280 Ingeborg Pukstad Uimotståelig ........................................... 282 Emilie Christensen Jeg har aldri sett elg ........................... 284

Dorothe Engelbretsdatter Aftensalme .............................................. 345 Petter Dass HErre GUD! Ditt dyre navn og ære 347

Noveller og romanutdrag ........ 286

Ludvig Holberg Erasmus Montanus (utdrag) ............ 350

Sara Johnsen Helvetesøya ............................................ Vidar Kvalshaug Hvilke leker tror du Lotta leker nå? Marie Aubert Hjemme ................................................... Gunnhild Øyehaug Implantat ................................................ Gulraiz Sharif Hør her’a (utdrag) ................................ Frode Grytten Løp, løp, løp .......................................... Lars Mæhle 489 mil til Aleppo .................................

Opplysningstid ........................... 349

287

Romantikk og nasjonalromantikk ...................... 354

291

Laurekadsj og tsjudene (samisk sagn) .. 355 Bjørnstjerne Bjørnson Faderen .................................................... 357 Ivar Aasen Nordmannen ........................................ 360 Aasmund Olavsson Vinje Ved Rondane ......................................... 362 Henrik Wergeland Til min gyldenlakk ............................... 364 Johan Sebastian Welhaven Det tornede tre ..................................... 365 Mary Shelley Frankenstein, eller myten om den moderne Prometheus (roman, utdrag) ...................................................... 367

295 302 305 309 312

Debatt og humor ........................ 321 Gunnar C. Aakvaag Generasjon Ulydig bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis ......................................... 322 Are Kalvø Hyttebok frå helvete (utdrag) ........... 325

Sammensatte tekster ................. 329

Språk ............................................... 370 Emil Torvik Griffiths Oi sann! Vi glemte samene igjen! .. 371 Sanna Sarromaa Det norske språket er en vits ........... 373

Tine: «Nordmenn elskar sommarfjellet» ............................................ 331 Norsk Resirk: «Pant alt. Alltid» ............... 333 Norges Handikapforbund: «Se verden slik vi opplever den» .................................. 335

Eventyr ........................................... 377

Norrøn litteratur .......................... 336

Kjennetegn på de litteraturhistoriske periodene ................................................ 386

«Håvamål» (utdrag) .................................... «Voluspå» (utdrag) .................................... «Trymskvida» ............................................... Snorre Sturlason «Balder døyr» (moderne norsk) ......

337 338 340 342

Luftslottet (eventyr fra Pakistan) ........... 378 Soma Datta og den døde musa (eventyr fra India) ....................................... 380 Tematisk oversikt over tekstene ....... 383

Skrivehjelp og huskelister ................. 388 Kompetansemål Vg2 SF ...................... 394 Stikkordregister ..................................... 396 Bildeliste .................................................. 399

DEL 1 Redskapsdel – verktøykasse

Redskapsdel – verktøykasse

Skrivetips

Skrivetips I dette kapittelet skal du lære • hvordan du kan jobbe når du skal skrive tekster • hvordan du kan skrive bedre

Viktige fagbegreper • avsnitt • skriveramme • tilbakemelding • kommentarsetning • tekstbinding • struktur • synonym

Før du leser • Hva gjør du før du skal skrive en tekst i norskfaget? • Leser du tilbakemeldinger du får fra lærerne dine? Hvordan kan det hjelpe deg når du skal skrive en ny tekst?

Skriving er en prosess I dette kapittelet finner du tips til hvordan du kan skrive bedre. Skriving er en prosess. Det betyr at vi går gjennom flere stadier når vi skriver. Her viser vi hva du kan gjøre før, under og etter skrivingen. Ofte går vi fram og tilbake mellom disse stadiene gjennom hele skrivearbeidet.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 11

Hvilke verb bruker oppgaven? Dersom du blir bedt om å greie ut om eller gjøre rede for noe, skal du beskrive eller presentere et tema, og vise at du har forstått det. I andre oppgaver skal du reflektere, sammenligne eller drøfte. Det er viktig at du bruker egne ord, og at du begrunner påstandene dine.

Før du skriver Husk på dette: Hva ber oppgaven deg om å gjøre? • Hvilke verb bruker oppgaven? Skal du gjøre greie for, reflektere, sammenligne eller drøfte? • Hva slags type tekst skal du skrive? Er det en fagartikkel, en analyse eller noe annet? • Hva er formålet med teksten? Hva vil du ha fram? Hvem er mottakeren – hvem skal den skrives til? • Vær sikker på at du har forstått oppgaven før du går videre. Spør eventuelt læreren din om hjelp.

vurderings kriterier: det du blir vurdert ut fra, for eksempel rettskriving og innhold

Sjekk vurderingskriteriene • Hva sier vurderingskriteriene om form, rettskriving og innhold? Som regel er det tydelige vurderingskriterier som oppgaven vil bli vurdert ut fra. • Spør om noe er uklart! Gå gjennom tidligere skriveoppgaver og tilbakemeldinger fra læreren • Hva gjorde du bra forrige gang? • Hva kunne du gjort bedre? (rettskriving, grammatikk, innhold) • Lag en liste over feil du har gjort. Se over lista etter at du har skrevet den nye teksten. Har du gjort noen av de samme feilene? Planlegg teksten din • Finner du en skriveramme du kan bruke? Se for eksempel s. 58 og 79 i denne boka. • Finner du eksempeltekster i sjangeren? Se for eksempel s. 59 og 80. Det vil hjelpe deg videre. • Tenk gjennom hva som kan være lurt å ta med. Skriv stikkord. • Lag din egen disposisjon der du bestemmer hva du skal ha med i teksten. Bruk gjerne en skriveramme.

12 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Samle stoff • Se i notatene fra undervisningen. • Bruk læreboka. (Bruk innholdslista foran og registeret bak i boka for å finne fram.) • Finn bøker i biblioteket. • Finn artikler på internett. • Vurder kildene kritisk. Arbeid aktivt med tekstene du har valgt • Skriv stikkord til hvert avsnitt. • Skriv sammendrag av tekstene du har valgt. Bruk egne ord.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 13

Mens du skriver Husk på dette: Pass på at du ikke blir forstyrret når du skriver • Sett telefonen på lydløs. Skru av varsel. Steng apper på telefonen og programmer på pc-en som kommer med varslinger. • Dersom du kommer på noe viktig, skriv det ned i et annet dokument eller på en lapp. På den måten avbryter du ikke arbeidsprosessen du er inne i. • Marker ting i teksten som du skal gå tilbake til. Du kan for eksempel markere teksten med en annen farge eller skrive med store bokstaver. Da blir det lettere å finne det igjen. • Sett gjerne på en alarm på telefonen. Du kan for eksempel bestemme deg for å jobbe i 20 minutter, for så å ta pause i fem minutter. Når alarmen går, kjenner du om du trenger pausen. Kanskje jobber du så godt at du kan fortsette en stund til? Gå fram og tilbake i teksten din • Dersom du står fast i et avsnitt, begynn å jobbe med et annet avsnitt. • Skriv gjerne hoveddelen før du starter på innledningen. • Legg teksten vekk en stund, for så å ta den fram på nytt. • Husk at skriving er en prosess. Det er ikke vanlig å skrive hele teksten rett gjennom fra innledning til avslutning. Ofte går vi fram og tilbake i teksten mange ganger: Vi skriver litt på et avsnitt, så på et annet avsnitt, for så å gå tilbake og endre det første avsnittet igjen. Ofte skriver vi innledningen helt til slutt, etter at resten av teksten er ferdig.

14 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Etter at du har skrevet Husk på dette: Les teksten høyt Når du leser din egen tekst høyt, er det lettere å finne ut hva som ikke fungerer godt. Hør spesielt etter: • Er rekkefølgen god? Bør du flytte om på noen av avsnittene? • Starter avsnittene med tydelige temasetninger? Avslutter de på en god måte? • Er det lett å lese teksten? Dersom den ikke er lett å lese: Har du delt inn teksten i passelige avsnitt, eller trenger noen avsnitt å bli lengre eller kortere? • Er noen av setningene for lange eller for korte? • Er noen av setningene vanskelige å forstå? Bør de skrives om, eller finner du feil? struktur: måten som noe er satt sammen på

Sjekk strukturen • Har teksten en overskrift som sier noe viktig om innholdet? • Har teksten en tydelig innledning? • Er det ett tema per avsnitt? • Har teksten en tydelig avslutning? Sjekk sammenhengen i teksten • Er det god sammenheng mellom avsnittene? • Lag bedre sammenheng ved å variere ordbruken og bruke tekstbindere (se side 16 og 27). Har du svart på oppgaven? • Gå tilbake til oppgaveteksten. Har du gjort det du ble bedt om? Arbeid aktivt med språket • Pass på at skriveprogrammet er stilt inn på riktig skriftform (bokmål/ nynorsk). Dersom du bruker retteprogrammet aktivt, gjør du færre skrivefeil. • Gjør skriften større. Da blir det lettere å oppdage skrivefeil. • Les teksten baklengs. Da ser du ordet for seg selv og ikke i sammenheng. På den måten ser du lettere om ordet er skrevet riktig.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 15

Be om hjelp • Be en medelev lese teksten din: Klarer han eller hun å se om teksten henger sammen? Har teksten god struktur? Er det skrivefeil? • Snakk med læreren om teksten. Be om ett eller to råd til forbedring.

Tips til å forbedre språket Varier ordbruken og setningslengden

variere: forandre noe eller passe på at noe ikke er likt hver gang

Bruk synonym Det finnes alltid flere ord som betyr (omtrent) det samme. Prøv å variere ordbruken din. Søk gjerne på «synonymordbok» på nettet. Der kan du finne gode forslag til variasjon. Om du er usikker på betydningen av ordet, slå det opp i en ordbok, eller spør en lærer eller medelev. • hus – bolig – hjem – hybel – leilighet • å gjøre – utføre – ordne – sørge for – gjennomføre • syk – dårlig – svak – skrøpelig – medtatt – skral – uvel Bytt mellom å bruke navn, pronomen og substantiv • Silje – hun – jenta – tenåringen – søsteren • Henrik Ibsen – Ibsen – han – forfatteren – dramatikeren Dette er særlig viktig i starten av setningen. Teksten blir tung å lese dersom du starter flere setninger med samme ord. Dersom du skriver om en forfatter, bør du skrive både fornavn og etternavn eller bare etternavnet.

Skriv bedre avsnitt Ett tema per avsnitt Det er lettere å lese en tekst når den er delt inn i avsnitt. Teksten i et avsnitt hører sammen fordi det handler om det samme. Det skal bare være ett tema eller én idé i hvert avsnitt. Når du skriver om et nytt tema, lager du et nytt avsnitt.

16 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Korrekt avsnittsinndeling Det er to måter å lage avsnitt på. Her må du velge én måte og være konsekvent gjennom hele teksten. 1 Blank linje – du lager et mellomrom mellom to linjer. Pass på at mellomrommet ikke blir for stort. Dette kommer an på linjeavstanden du har stilt inn. 2 Linjeskift med innrykk – du starter den første linjen i avsnittet med et innrykk (bruk for eksempel tabulator-tasten). Bygg ut avsnittet • Bruk minst tre linjer i et avsnitt. • Avsnittet skal inneholde temasetning, kommentarsetning(er) og avslutningssetning. Temasetning: «Henrik Ibsen er Norges mest kjente forfatter.» Kommentarsetning 1: «Han skrev skuespill og dikt.» Kommentarsetning 2: «Det mest kjente skuespillet han skrev, heter Et dukkehjem.» Avsluttende setning: «Selv om tekstene til Ibsen er over 100 år gamle, blir de fremdeles spilt på teater over hele verden.»

KAPITTEL 1 • Skrivetips 17

Etter skriving Studer tilbakemeldingene fra læreren nøye • Hva var bra? • Hva må du bli bedre på? Lag en huskeliste for deg selv. Hva skal du jobbe mer med neste gang? • Skal jeg jobbe mer med å finne stoff før jeg begynner å skrive? • Skal jeg konsentrere meg bedre? • Skal jeg jobbe mer med rettskriving? • Skal jeg jobbe mer med ordstilling og grammatikk? • Skal jeg jobbe mer med avsnitt og sammenheng?

Tips til kildekritikk Hvem er avsenderen? • Er det en enkeltperson? - Hva er personen kjent for? Har han eller hun god kunnskap om saken? • Er det en organisasjon eller interessegruppe? - Hva står de for? Er de kjente? Hvor mange støtter dem? • Er det myndighetene? - Er formålet å informere? Eller vil de påvirke holdningene våre? • Er det et firma? - Tjener de penger på å publisere innholdet? • Oppgir avsenderen egne kilder?

redaktør: person som har ansvar for innholdet i en avis, et tv-program, et ukeblad eller andre typer medium relevant: som er viktig eller av interesse for saken

Hvor er teksten publisert? • I en avis, på et nettsted eller i et forlag hvor det er en redaktør som har ansvar for innholdet? • I en blogg, på et nettsted eller sosiale medier uten en ansvarlig redaktør? Når ble kilden publisert? • Er informasjonen oppdatert, slik at den fremdeles er korrekt og relevant? Sjekk datoen.

18 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

algoritme: digital systematisering som styrer søk på nettet

Har du søkt godt nok? • Algoritmer gjør at du får treff basert på det du har søkt på tidligere. For å få flere ulike treff kan du: - bruke ulike nettlesere og søkemotorer når du søker; - slette egen søkehistorikk med jevne mellomrom; - bruke varierte søkeord og -fraser. Et annet ord eller en liten endring kan gi nye treff som er mer relevante. Søker du etter en film om Henrik Ibsen, kan du for eksempel skrive «Henrik Ibsen + film» i stedet for bare «Henrik Ibsen». • Ikke slå deg til ro med de fire første treffene. Les lenger nedover i treﬄista for å lete etter relevante treff. • Enkelte treff kan være reklame. Let etter merking med «annonse».

KAPITTEL 1 • Skrivetips 19

Kildeføring Korrekt kildeliste Skjønnlitterær tekst

Aasen, Ivar (1863). «Nordmannen». Fra: Symra [diktsamling]

Leksikonartikkel på nett

Wikipedia (2020). «Ludvig Holberg» [leksikonartikkel]. URL: https://no.wikipedia.org/wiki/ Ludvig_Holberg [Lesedato: 28.08.2020]

Fagbok

Torp, Arne og Lars S. Vikør (2011). Hovuddrag i norsk språkhistorie [Akademisk fagbok]

Tekst på nett

Gabrielsen, Bjørn (2020). «Hvor er alle fedrene?» [kronikk]. URL: Https://www.aftenposten,no/meninger/kronikk/i/41q4dR/hvorer-alle-fedrene [Lesedato: 17.11.2020]

20 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Skriveregler Tegnsetting Tegn

Forklaring

Eksempler

Punktum (.)

Punktum avslutter en helsetning. Vi bruker også punktum etter forkortelser, i tidsuttrykk og etter ordenstall.

Det er viktig å bruke gode kilder. (helsetning) Første time begynner kl. 08.30. (tidsuttrykk) Det er ca. ti minutter til pause. (forkortelse) I fjor gikk vi i 10. klasse. (ordenstall)

Komma (,)

Komma markerer en liten pause i setningen.

Bussen går snart, så vi må gå nå. Vi kjøpte melk, brød og pålegg.

Utropstegn (!)

Utropstegn markerer et utrop, en ordre, en hilsen, et ønske eller sterke følelser.

Huff! (utrop) Stopp! (ordre) Kjære brudepar! (hilsen) God jul! (ønske) Jeg er så lei av dette regnet! (sterke følelser)

Spørsmålstegn (?)

Spørsmålstegn markerer at noe er et spørsmål.

Hvorfor er det viktig å øve på å skrive? Hva skjer? Ferdig?

Les mer om kommaregler på side 23.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 21

Tegnsetting Tegn

Forklaring

Eksempler

Kolon (:)

Kolon brukes foran eksempler, oppramsing, sitater, replikker og forklaringer.

Vi skal lese mange typer tekster: artikler, dikt, noveller og romanutdrag. (oppramsing) Læreren sa: «I morgen er det skolefri.» (replikk) Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat)

Semikolon (;)

Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma. Vi bruker semikolon mellom helsetninger og i oppramsinger.

I går jobbet vi med grammatikk; i dag jobber vi med skriveregler. (mellom to helsetninger) Disse politikerne var til stede: Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet; Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet. (oppramsing)

Anførselstegn («…»)

Vi bruker anførselstegn for å markere et sitat, en replikk, titler eller spesielle ord i teksten.

Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat) «Hvorfor vil du ikke?» sa han. (replikk) Vi synger alltid «Ja, vi elsker» på 17. mai. (sangtittel) Jeg hører ofte eksempler på «kebabnorsk», eller hva det heter. (spesielt ord)

22 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Kommaregler Leddsetninger innledes med ord som når, fordi, ettersom, hvis, at.

Merk at det er forskjell på for og fordi. Hvis du erstatter for med fordi, skal det ikke være komma: Jeg gleder meg til du kommer fordi vi skal lage middag.

Merk forskjellen i betydning i denne setningen: Jentene som hadde grønne jakker, ventet på bussen. De som hadde røde jakker, ventet på toget. Her kan du ikke kutte ut som hadde grønne jakker uten at meningen forandres.

1 Komma etter en leddsetning:

Når du kommer i ettermiddag, kan vi lage mat. At dette var viktig, forsto jeg av sammenhengen.

2 Komma mellom to sideordnede setninger som er bundet sammen med og, eller, men og for:

Jeg gleder meg til du kommer, og jeg gleder meg til vi skal ut og bade. Jeg gleder meg til du kommer, for da skal vi lage middag.

3 Komma etter en innskutt som-setning:

Du som leser dette, går sannsynligvis på videregående skole. Av og til kan som være utelatt, men det skal likevel være komma: Den genseren (som) jeg hadde lyst på, kostet 1200 kroner.

4 Komma før og etter en somsetning hvis den kan kuttes ut:

Jentene, som hadde grønne jakker, ventet på bussen.

5 Komma før og etter unødvendig tilleggsinformasjon som du kunne ha satt i parentes:

Norskfaget, det viktigste faget i skolen, gir deg kunnskap og ferdigheter.

6 Komma i oppramsing:

I Peer Gynt møter du Peer, den grønnkledde, Dovregubben, Anitra, Solveig og mange flere.

7 Komma etter direkte tale foran utsagnsord:

– Det har du ingenting med, ropte jeg til mamma.

8 Komma foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord:

– Du må vente på oss, bestefar! – Ja, det skal jeg selvfølgelig gjøre. – Hei, mamma!

KAPITTEL 1 • Skrivetips 23

Og eller å? Og binder sammen to like ord eller ledd To substantiv: Jeg liker både gulrot og potet. To adjektiv: Du er både flink og snill. To setninger: Vi handler inn matvarer og skal lage middag. To infinitiver: Du liker å hoppe og danse. To imperativer: Løp og kjøp!

Å er infinitivsmerke og står bare foran verb i infinitiv Det begynner å mørkne. Du må slutte å røyke! Du må prøve å slutte å røyke!

Noen huskeregler – å/og • • • •

Alltid å etter slutte, begynne, prøve, lære og ønske: Vi skal begynne å trene, hun lærte å snakke fransk. Alltid å i de faste uttrykkene så å si, vel å merke. Alltid og etter presens partisipp: liggende og tenke, sittende og lese, stående og logre. Alltid og etter være snill: Kan du være snill og hjelpe meg?

Bruk fortidsprøven, det vil si sett setningen i fortid. Hvis begge verbene må settes i preteritum, skal det være og, for å kan jo bare stå foran en infinitiv. Hvis bare ett verb må settes i preteritum, skal det være å:

I tvil? Skal du ut og/å trene?

I går var du ute og trente. Her kommer begge verbene i preteritum, og derfor skal det være og.

Liker du å tegne og/å male?

I går tegnet og malte du. Her kommer begge verbene i preteritum, derfor skal det være og.

Det kommer til å slutte og/å regne.

Det slutta å regne. Her kommer bare det første verbet i preteritum. Da må det bli å, for og kan bare binde sammen to like ord.

24 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Da eller når? Hovedregel: Den gang da, hver gang når. Når blir også brukt om framtid. • Da jeg var i Forsvaret, lærte jeg hva hardt arbeid er. (den ene gangen da) • Når jeg går i butikken, kjøper jeg bare gode råvarer. (hver gang når) • Når jeg blir stor, skal jeg bli astronaut. (en gang i framtida) Vi bruker også når i fortid hvis det er snakk om en gjentakende hen delse: • Jeg likte meg godt når jeg kunne gå tur med hunden min. (Hver gang vinner alltid over da.)

Sammensatte ord På norsk setter vi ofte sammen to eller flere ord. Da må du skrive dem sammen i ett ord. På andre språk, for eksempel engelsk, skrives ordene hver for seg.

Eksempel: mobil + telefon = mobiltelefon (engelsk: mobile phone) beste + venn = bestevenn (engelsk: best friend) mor + s + mål = morsmål (engelsk: mother tongue)

Huskeregler • • • •

Hvis det er en ting, skrives det i ett ord. Hvis du kan uttale ordet som ett ord, skal det skrives i ett ord. Hvis trykket ligger på første ordet, skal det skrives i ett ord. Er du usikker, skal du mest sannsynlig skrive ordet i ett ord.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 25

Skriv bedre Noen viktige verb å argumentere – argumenterer – argumenterte – har argumentert å bli – blir – ble – har blitt å bo – bor – bodde – har bodd å diskutere – diskuterte – diskuterer – har diskutert å drøfte – drøfter – drøfta/drøftet – har drøfta/drøftet å finnes – finnes/fins – fantes – har funnes å finne – finner – fant – har funnet å fortelle – forteller – fortalte – har fortalt å få – får – fikk – har fått å gjøre – gjør – gjorde – har gjort å gå – går – gikk – har gått å hevde – hevder – hevda/hevdet – har hevda/hevdet å komme – kommer – kom – har kommet å lese – leser – leste – har lest å si – sier – sa – har sagt å skrive – skriver – skrev – har skrevet å synes – syns/synes – syntes – har syntes å ta – tar – tok – har tatt å vise – viser – viste – har vist å være – er – var – har vært

26 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Tekstbindere Når du vil legge til noe nytt: for det første, for det andre, også, videre, på samme måte som, i til legg til, dessuten, forresten, selv om Når du vil si noe om motsetninger: men, enda, selv om, til tross for, imidlertid, likevel, på én måte / på en annen måte, på den ene siden / på den andre siden Når du vil si at noe fører til noe annet: for, så, fordi, da, slik at, hvis, dermed, av den grunn, på grunn av, heldigvis Når du vil knytte noe sammen i tid: da, når, mens, innen, siden, så, deretter, etterpå, tidligere, samtidig

Sjekkliste du kan bruke etter at du har skrevet en tekst • • • • • • • • • • • •

•

• •

Har alle setningene subjekt og verbal? Er ordstillingen korrekt? Står verbalet på andreplass i helsetningene? Har substantivet riktig form? (kjønn, bestemt, ubestemt, entall, flertall) Står verbene i riktig tid? (nåtid, fortid osv.) Bruker du samme verb tid gjennom teksten? Har du husket å bøye adjektivene i entall/flertall slik at de sam svarer med substantivene de står til? (et stort hus / to store hus) Er ordene stavet riktig? Finner du noen særskrivingsfeil? (ananas ringer – ananasringer) Har du brukt stor og liten bokstav på riktig måte? Er og og å brukt riktig? Er tegnsettingen korrekt? (. , : ! ? «») Må du sette punktum oftere? Eller bør du bygge ut setningene? Er teksten delt inn i tydelige avsnitt med temasetninger og kom mentarsetninger? Er det god sammenheng mellom avsnittene? Bruker du tekstbinderord? Begynner flere setninger med samme ord? Er det andre ord som brukes flere ganger? Kan du gjøre noen endringer slik at språket blir mer variert? Har du ført opp alle kilder? Sjekk formatet: Har du riktig skriftstørrelse og linjeavstand? Er det noen ekstra mellomrom mellom ord?

KAPITTEL 1 • Skrivetips 27

Test deg selv 1

Hvorfor sier vi at skriving er en prosess?

2 Hva betyr ordet struktur? 3 Hvorfor er det lurt å lese tekster du har skrevet, høyt? 4 Hvordan kan du bygge ut et avsnitt? 5 Hvor kan du finne synonymer? 6 Hva mener vi når vi sier at noe er relevant i en sak? 7 Hvorfor er det lurt å bruke ulike søkemotorer når du søker etter informasjon?

Jobb med stoffet 1

Hva kan du gjøre før du skriver en tekst? Lag en liste over de viktigste punktene.

2 Gå sammen i par. Hvilke kilder kan du bruke når du skal skrive en tekst i et fag? Hvordan kan du sjekke om noe er en god kilde eller ikke? Diskuter. 3 Søk opp informasjon om emner du er interessert i. Se på side 20, og lag en kildeliste. 4 Arbeid i grupper. Er det noe som pleier å forstyrre dere når dere skal skrive en tekst eller lese til en prøve? Hva kan dere gjøre for å få mer arbeidsro? Diskuter. 5 Skriv et avsnitt som handler om at søvn er viktig. Start med en temasetning, fortsett med to kommentarsetninger og en avsluttende setning. 6 Jobb i par. Gå inn på bokmålsordboka/nynorskordboka på ordbok. uib.no. Finn synonymer til ordene under. Snakk sammen om hva som er betydningsforskjellen på ordene. forstå skrive samtale skole oppgave kjærlighet

28 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

7 Finn en tekst du har skrevet. Les teksten høyt for deg selv. Finner du feil i teksten? Er teksten delt inn i avsnitt med tydelige temasetninger og kommentarsetninger? Kan du bytte ut noen av ordene med synonymer som kan passe?

I et nøtteskall Å skrive er en prosess. Det betyr at du skriver en tekst i flere trinn. Før du skriver, er det lurt å lese oppgaveteksten nøye. Sjekk vurderingskriterier, og gå gjennom tilbakemeldinger du har fått fra læreren din. Planlegg hvordan du skal skrive teksten ved hjelp av skriverammer og eksempeltekster. Finn informasjon om temaet, og skriv stikkord. Vurder kildene kritisk. Mens du skriver, passer du på at du ikke blir forstyrret av apper og varsler på pc-en. Gå fram og tilbake i teksten, og ta pauser. Etter at du har skrevet teksten, kan du lese den høyt for å oppdage hva du kan gjøre bedre. Sjekk struktur og sammenheng og at du har svart på oppgaven. Bruk sjekklista bakerst i kapittelet.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 29

Muntligtips I dette kapittelet skal du lære • hvordan du kan arbeide med en fagsamtale • hvordan du kan arbeide med en presentasjon • hvordan du kan være en aktiv lytter Viktige fagbegreper • fagsamtale • muntlig kompetanse • presentasjon • aktiv lytter

Før du leser • Fyll ut: «Når jeg skal ta ordet foran et publikum, da …» - føler jeg … - tenker jeg … - ønsker jeg … • Hva gjør noen til en god lytter? Er du en god lytter?

Fagsamtaler i norskfaget En fagsamtale er en samtale om et emne i et fag. I norskfaget kan det for eksempel handle om en tekst du har lest, eller om språkhistorie. Du skal vise at du har forstått noe, eller at du mestrer noe. I en slik samtale må du tenke gjennom hvilke ord du bruker. Du må også tenke over kroppsspråket ditt: Ser du på dem/den du snakker til, snakker du høyt og tydelig, og bruker du et språk som er tilpasset situasjonen? Dette kompetanse: evnen til å gjøre noe bra

kaller vi muntlig kompetanse. Det er viktig å øve og jobbe aktivt for å utvikle disse ferdighetene.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 31

Før fagsamtalen

vurderings kriteriene: det du blir vurdert ut fra, for eksempel rettskriving og innhold

• Les oppgaven nøye. - Hva skal samtalen handle om? - Hvilke verb brukes i oppgaveteksten? (vis, grei ut om, diskuter, drøft, sammenlign) • Studer vurderingskriteriene. - Hvilke krav stilles til det faglige? - Hvilke krav stilles til det muntlige? • Sjekk forrige tilbakemelding fra lærer. - Var det noe du burde forbedre til neste gang? • Jobb aktivt med fagstoffet. - Få oversikt over fagstoffet du skal forberede deg på. - Ta notater, lag spørsmål, tankekart, stikkordslister. • Jobb aktivt med muntlige ferdigheter. - Øv sammen med en venn eller medelev. - Øv foran speilet eller med mobilkamera.

Under fagsamtalen ufyllende: grundig og med mye informasjon reflekterer: tenker nøye gjennom

Slik viser du at du har kunnskap om faget: • Du svarer utfyllende og selvstendig på spørsmål om fagstoff og tekster. • Du bruker fagbegreper. • Du reflekterer og diskuterer likheter og forskjeller. • Du viser kunnskap om norskfaglige emner som språk, litteratur eller retorikk. Slik viser du muntlig kompetanse: • Du snakker tydelig og sammenhengende. • Du lytter til den/dem du samtaler med, og svarer på spørsmål eller kommentarer. • Du har et kroppsspråk som passer til situasjonen. • Du ser på den du snakker med. • Du er aktiv og passer på at samtalen ikke stopper opp. • Du slipper de andre inn i samtalen, slik at de også får vist hva de kan. • Du kan fagstoffet så godt at du kan snakke fritt om det du tenker er viktig.

32 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Etter fagsamtalen Etter en fagsamtale bør du tenke over hvordan samtalen gikk. Da er du bedre forberedt til neste gang. • Skriv ned: Hvilke tanker og følelser har du etter fagsamtalen? • Snakk med de andre som deltok i samtalen: Hvordan opplevde de samtalen? Hva synes de om det du sa, og det de selv fikk sagt? • Skriv ned med egne ord de tilbakemeldingene du får fra lærer: Hva gikk bra? Hva bør du jobbe med til neste gang? • Lag en huskeliste for deg selv: Velg tre punkter du vil jobbe mer med til neste fagsamtale.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 33

Presentasjoner i norskfaget I norskfaget blir du noen ganger bedt om å holde en presentasjon om et emne. Det kan for eksempel være om en bok, en forfatter eller en litterær periode. Dette kaller vi en norskfaglig presentasjon. Det er flere måter å holde en presentasjon på, men punktene under gjelder for alle presentasjoner. •

Du holder en planlagt presentasjon om et faglig emne.

•

Du presenterer foran et publikum.

•

Du har en tidsramme.

•

Du bruker fagbegreper og ikke bare det vi kaller hverdagsspråk.

Før presentasjonen I en presentasjon skal du vise hva du kan om et emne. Du må tenke nøye gjennom hvilken rekkefølge du legger fram stoffet i, og hvilke ord du bruker. I tillegg er det viktig at presentasjonen er interessant for dem som skal se og lytte til den.

Slik forbereder du deg til en presentasjon Få oversikt over dette: • Hva er formålet med presentasjonen? Skal du vise at du kan analysere en tekst? Skal du informere og oppsummere? Eller skal du argumentere og overbevise? • Hvilke rammer har presentasjonen? Skal du gjøre presentasjonen alene, eller er det en gruppepresentasjon? Hvor lang tid skal den ta? Hvilke hjelpemidler kan du bruke? Hvem er målgruppa? • Hvilke vurderingskriterier har presentasjonen? Hvilke krav er det til faglig og muntlig kompetanse?

manuset: teksten

Jobb aktivt med dette: • Idémyldring: Lag et tankekart og skriv ned alt du kan om emnet. • Les deg opp på fagstoffet: Ta notater mens du leser, skriv ned spørsmål du har. • Få oversikt: - Hva er det mest sentrale fagstoffet? - Hva vil du få fram? - Tenk at du skal ha tre hovedpoeng, og hvert av disse bør ha minst to eksempler. Se tips under. • Skriv manuset, og lag presentasjonen. • Øv deg foran en venn eller foran et speil, eller film med mobilen.

34 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Slik strukturerer du presentasjonen din Innledning: Vekk interesse

• Vis at du er interessert i emnet. Da blir det lettere for publikum å høre etter. • Er temaet ditt aktuelt? Har du personlig erfaring med emnet? Kan temaet knyttes til en aktuell nyhetssak?

Hoveddel: Vær en fagperson

• Organiser fagstoffet i tydelige punkter. • Bruk fagbegreper og eksempler. • Bruk tekstbindere for å skape sammenheng i det du sier (for det første, for det andre, det viktigste er, dermed, dessuten, likevel osv.)

Avslutning: Skap forståelse

• Gjenta det viktigste fra presentasjonen, kun tre stikkord. • Avslutt med et spørsmål som gir lytteren noe å tenke på. • Vis tilbake til noe du sa i innledningen.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 35

Under presentasjonen Øv på å holde presentasjonen. Da blir du tryggere, og det er lettere for publikum å følge med. Du kan øve foran speilet eller foran en venn. Det er også nyttig å filme seg selv med mobilen. Under finner du en del punkter du bør tenke på:

Dette bør du tenke på når du øver, og når du pre senterer

blikket: det øyne ne dine ser på

• Hva slags følelser viser du? Er du engasjert, eller ser det ut som du kjeder deg? Virker du irritert eller glad? • Hvor plasserer du deg i rommet? Beveger du deg, eller står du stille? Står du bak en pult/kateter/talerstol eller nærme publikum? • Hvordan bruker du armene dine? Er de rolige, eller beveger du dem så mye at det forstyrrer? Bruker du dem til å understreke viktige poeng? • Hvor fester du blikket ditt? Ser du ned, eller har du blikkontakt med publikum? • Hvordan bruker du stemmen din? Snakker du for høyt eller for lavt? For fort eller for sakte?

Etter presentasjonen Etter en presentasjon bør du tenke gjennom hvordan det gikk. Da er du bedre forberedt til neste gang du skal holde en presentasjon.

Etter presentasjonen • Skriv ned: Hvilke tanker og følelser har du etter presentasjonen? • Snakk med publikummet som lyttet til deg: Hvilken del av presentasjonen fungerte best? Har de tips eller råd til deg? • Skriv ned med egne ord de tilbakemeldingene du får fra lærer: Hva gikk bra? Hva bør du jobbe med til neste gang? • Lag en huskeliste for deg selv: Disse tre punktene skal du jobbe med neste gang du skal holde en presentasjon.

36 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

Lyttetips Vær en aktiv lytter! Det hjelper både den som snakker, og dem som hører på. Dette gjelder også i samtaler. Det er flere ting vi kan gjøre for å være aktive lyttere:

Slik er du en aktiv lytter • Følg med, ikke se på telefonen din eller på pc-skjermen din. • Bruk et positivt kroppsspråk. Se på den som snakker, og nikk med hodet om du er enig. • Ta gjerne notater av det andre sier. Da viser du at du tenker gjennom det som blir sagt. • Still spørsmål, men vent til etter at de er ferdige med å snakke.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 37

Test deg selv 1

Hva er en faglig samtale?

2 Hva bør du tenke på før du skal ha en fagsamtale? 3 Hvordan kan du vise muntlig kompetanse? 4 Hva bør du gjøre etter en fagsamtale? 5 Hva er vurderingskriterier? 6 Hva er kjennetegn på en norskfaglig presentasjon? 7 Hva bør du gjøre før du skal ha en presentasjon? 8 Hvorfor er det viktig å øve før du presenterer noe? 9 Hva bør du tenke på under presentasjonen? 10 Hva bør du gjøre etter at du har holdt en presentasjon? 11 Hvordan blir du en aktiv lytter?

Jobb med stoffet 1

I begynnelsen av hvert kapittel finner du en liste med fagbegreper. Gå sammen to og to og se på fagbegrepene i kapittelet. Forstår dere begrepene? Dersom ikke, finn ut hva de betyr. Lag setninger der dere bruker ordene.

2 Gå sammen i par. Finn et dikt eller en kort tekst i tekstsamlingen. Øv på å lese teksten for hverandre. Husk å ha blikkontakt og å snakke høyt og tydelig. Gi hverandre tilbakemeldinger: Hva var bra, og hva kan du gjøre bedre? 3 Velg et tema du er interessert i. Lag en presentasjon på ett minutt.

38 INTERTEKST ESSENS VG2 • DEL 1

I et nøtteskall I en fagsamtale i norskfaget skal du vise kunnskapen du har om et emne. Du må tenke gjennom hva du skal si, og hvordan du skal si det. Dette kaller vi muntlig kompetanse. Når du skal ha en fagsamtale eller holde en presentasjon i norskfaget, bør du finne ut hva som er formålet med fagsamtalen/presentasjonen. Det er viktig å forberede seg godt, snakke tydelig, ha blikkontakt og snakke fritt og selvstendig. Etter fagsamtalen/presentasjonen bør du tenke gjennom hvordan det gikk, slik at du kan forbedre deg til neste gang. Vær en god lytter når medelevene dine holder presentasjoner eller snakker foran klassen.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 39

BOKMÅL

essens

TILRETTELAGT AV MARIANNE KIRKHORN

Intertekst essens Vg2 er en lettlestversjon av Intertekst Vg2, norsk for

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS | JORUNN ØVELAND NYHUS | ANNE-MARIE SCHULZE

essens

målgruppa.

Intertekst essens Vg2 er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok. Alle komponentene til Intertekst essens finnes i både bokmåls- og nynorskversjoner.

Bokmål ISBN 978-82-11-03595-0

essens