Intertekst VG1 (9788211031082) by Fagbokforlaget

Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst Vg1 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, og hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst. I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka. Intertekst Vg1 er også tilgjengelig som digital bok.

ISBN 978-82-11-03108-2

2. utgave

Studieforberedende

Norsk Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

â&#x20AC;˘

2. utgave

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 2. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03108-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon: Helene Brox Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst Vg1! Denne versjonen av Intertekst Vg1 er skrevet til læreplanreform LK20. I boka vektlegges de praktiske arbeidsmåtene i faget, derfor er hele ti av 17 kapitler redskapskapitler. Disse skal kunne brukes direkte i klasserommet og uavhengig av hverandre. Bakerst i boka finner du nyttig oppslagsstoff. Du finner nedbrutte kompetansemål, førlesningsoppgaver og «viktige fagbegreper» i starten av kapittelet. Oppgavetypene «Test deg selv» og «Arbeid med stoffet» finner du i slutten av kapittelet, og de viser måtene du kan arbeide med stoffet på. Der finner du også oppsummeringen «I et nøtteskall». I denne utgaven har vi jobbet med å gjøre språket lettfattelig. Som i forrige utgave er noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst.

Del 1 – Skrive, snakke og lese Kapitlene om de grunnleggende ferdighetene muntlig, lesing og skriving er praktisk lagt opp, med øvelser, tankekart, oppgaver og skjemaer som forbereder deg til de spesifikke redskapskapitlene. Hvis du ønsker å trene mer, finner du verktøy i nettressursen der du kan øve på lesing, skriving og muntlig framføring.

Del 2, 3 og 4 – Sjangrene, trinn for trinn Skolesjangrene er utgangspunktet i skrivekapitlene. De inneholder trinn-for-trinn-veiledning med idémyldringsskjema, disposisjon, skriveramme og eksempeltekster.

Del 5 – Litteratur i samfunn Kapitlene inneholder en teoridel med eksempeltekst og refleksjonsskjemaer og oppgaver som kan brukes i arbeidet med tekstene i tekstsamlingen. Denne delen viser måter å arbeide med tekster på muntlig, men også og skriftlig, også innenfor de tverrfaglige emnene.

Del 6 – Språk i samfunn I denne delen legger vi vekt på språklig endring og språkholdninger. Delen forklarer språklige temaer på en måte som egner seg både for elev og lærer.

Tekstsamling Tekstsamlingen er fyldigere enn i forrige utgave. Den er sortert etter sjanger i tillegg til å være satt opp i en tematisk oversikt bakerst.

Lykke til med norskfaget! Forfatterne, mars 2020

INNHOLD DEL 1 Redskapsdel – Verktøykasse

1 Skrivetips .............................................. 10 Sjangre i skolesammenheng.................. 11 Tekstbinding på tre nivåer .......................13 Skriv presist! ..................................................16 Kildeføring.................................................... 20 Skriveregler .................................................. 20 2 Munnlegtips ......................................... 24 Den argumenterande samtalen........... 26 Den formelle diskusjonen .......................27 Hersketeknikkar ......................................... 30 3 Lesetips ................................................. 34 Les effektivt! ............................................. 35 Leseteknikker ........................................... 35

DEL 2 Retorikk, argumentasjon og sakprosaanalyse

4 Retorisk analyse ................................. 48 Sjangertrekk – retorisk analyse ............ 49 Hva er retorikk? .......................................... 50 Appellformene: etos, logos, patos .......51 Kairos ..............................................................55 Slik bruker du begrepene i analyse ..... 56 Tekst: «Innfør forbud mot å reklamere for kaloriinnhold!» ................57 Tekst: «Båtmigranter» .............................. 58

Førskrivingsskjema ...................................... 59 Eksempeltekst: retorisk analyse av Amnesty-post ...............................................60 Tekst: «Få audiens hos kongen av Arktis» .............................................................. 62 Elevtekst: retorisk analyse av reklame ... 63 5 Drøftende artikkel ............................... 68 Sjangertrekk – drøftende artikkel ..........69 Femavsnittsmetoden ................................. 70 Eksempel 1: tigging......................................71 For-og-imot-skjema .................................. 72 Setningsstartere ........................................... 75 Drøfting ........................................................... 76 Eksempeltekst: tigging ...............................77 Eksempel 2: dødsstraff .............................. 79 Eksempeltekst: dødsstraff ........................80 Eksempel 3: rettskriving ............................ 81 Eksempeltekst: rettskriving ......................82 6 Debattinnlegg ...................................... 86 Sjangertrekk – debattinnlegg ................. 87 Før du skriver: idémyldringsskjema – imot ..............................................................90 Virkemidler: hvordan overbevise? .........90 Fremgangsmåte – imot ............................ 92 Fremgangsmåte – for ................................ 95 Før du skriver: myldreskjema – for ....... 95 Eksempeltekst: for kjøttproduksjon ......96 Eksempeltekst: imot epler........................ 97

DEL 3 Å skrive og analysere skjønnlitteratur

100

Tekst: «Muslim på dine premisser? Aldri»...................................... 186

7 Å skrive novelle ................................. 102 Sjangertrekk – novelle ........................... 103 Planlegging: hvem, hva og hvor ........106 Før du skriver: idémyldringsskjema ...110 Virkemidler: hvordan ............................... 111 Elevtekst: novelle ......................................116

12 Folkehelse og livsmeistring ........... 192 Livet – ikkje for pinglar .......................... 194 Litteraturen som guide til livet............ 194 Tekst: «Hvem har sagt …» ..................... 195 Reﬂeksjonsskjema................................... 196 Tekst: ordtak og sitat .............................. 196

8 Å analysere novelle .......................... 120 Sjangertrekk – novelleanalyse.............121 Før du skriver: idémyldringsskjema .. 124 Fortellemåte og språklige virkemidler........................................................... 126 Eksempeltekst: novelleanalyse .......... 128 Elevtekst: novelleanalyse ...................... 130

13 Demokrati og medborgerskap .... 200 Demokrati: folkestyre............................. 201 Ytringsfrihet: lær deg å påvirke ...........202 Er saken til å stole på? Råd .................. 204 Tekst: «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» .............................205 Undersøk teksten ....................................207

9 Å lese og analysere dikt .................. 136 Sjangertrekk – dikt ...................................137 Motiv, tema og verkemiddel ............... 138 Å analysere dikt ........................................ 149 Diktlesingsskjema. Fase 1 og fase 2 ...151 Eksempel på lesing av dikt ................... 153 Eksempeltekst: diktanalyse .................. 154

14 Bærekraftig utvikling ....................... 210 Klima og miljø........................................... 212 Økonomi – store forskjeller mellom fattige og rike ........................... 213 Sosiale forhold ......................................... 213 Tekst: «Miljøagentene».......................... 214 Reﬂeksjonsskjema................................... 215

DEL 4 Kortsvar

DEL 6 Språk i samfunn

158

10 Kortsvar .............................................. 160 Sjangertrekk – kortsvar...........................161 Eksempel 1: diktanalyse ........................ 163 Fremgangsmåte ....................................... 164 Eksempeltekst: diktanalyse ...................167 Eksempel 2: retorisk analyse ............... 168 Eksempeltekst: retorisk analyse av reklame ...................................................172

DEL 5 Tekst i samfunn

176

11 Kulturmøte i tekstar ........................ 178 Kva er kultur? ..............................................179 Eit ﬂerkulturelt land .................................181 «Gjøre samene til mennesker» .......... 182 Reﬂeksjonsskjema................................... 185

218

15 Særtrekk ved norsk språk ............. 220 To skriftspråk ............................................. 221 Skrivemåte .................................................224 Ordstilling ...................................................228 Bøying av ord ............................................230 Ordlaging ...................................................233 16 Språkkontakt og språkendringar 236 Frå bygd til by ...........................................238 Nokre viktige omgrep ............................239 Språkhaldningar og knot ......................240 Kva påverkar norsk i dag? ..................... 247 17 Samisk i møte med norsk .............. 252 Samiske ord i norsk.................................254 Utbreiing av samiske språk .................. 255 Fornorsking ...............................................256

Tekstsamling

264

Jon Fosse «Trø forsiktig» ........................................ 284

Dikt og sangtekster ........................ 266

Hans Børli «Den svarte hesten» ............................. 285

Athena Farrokhzad «[Faren min sa: Broren din barberte seg]» ......................................... 267 «[Faren min sa: Om det gikk an å konkurrere]» ............................................ 267 Yahya Hassan «BANKE BANKE PÅ» ............................ 268 «12 ÅR» ..................................................... 269 Sumaya Jirde Ali «Jeg puster liv i murstein» ................. 270 Sarah Zahid «[hvem holder oppe]» ......................... 271 «bursdag» ................................................. 272 Åse Ombustvedt «[For hver gang han ber meg se ham inn i øya]» ....................................... 272 «[Jeg vaska meg i fjeset]» ................... 273

Linn Skåber «Sekser i livet» ........................................ 286 Trygve Skaug «Den kroppen der» ............................... 287 Fredrik Høyer «T-banematrisen» ................................. 288 Unge Ferrari «Balkong» ................................................. 291 OnklP og De Fjerne Slektningene «Styggen på ryggen» ........................... 292 Siri Nilsen «Alle snakker sant» ............................... 294 Nils-Aslak Valkeapää «[Du ønsker deg til en opplyst verden?]» ................................................. 296

«[Kan du forsøke å sette ord på]» .... 273

Noveller ................................................. 297

Gro Dahle «[Det sies at uklart sagt]» .................... 274 «[Jeg gir deg ordene mine]» ............. 275

Carl Johansen «Rattus Norvegicus» ............................ 298

Anna Kleiva «[slik ei tenåringsjente]» ...................... 276 Mona Vetrhus «[heima i fjorden]» ................................ 277 Cathrine Grøndahl «Jeg bare lar dem slippe ut» ............. 278 Lina Undrum Mariussen «[en mandag i august]» ...................... 280

Marry Ailonieida Somby «Lesetime i Dárogiella» ....................... 301 Sara Johnsen «Følelser som ikke heter noe» ......... 308 Bjarte Breiteig «Der nede sørger de ikke» ................. 312 Maria Kjos Fonn «Dette har jeg aldri fortalt til noen» 319

Olava Bidtnes «Til minne om 22. juli 2011» .............. 281

Marie Aubert «Utrolig kul dame» ................................ 325

Jan Erik Vold «[køen usynlig]» ..................................... 282

Frode Grytten «Monster» ................................................. 332

Ingvild Lothe «[Jeg vasket kroppen, håret, hendene]» ............................................... 283

«Ute med hunden» ............................... 335 Demian Vitanza «Venteværelset» .................................... 340

Agnes Ravatn «Olsok» .................................................... 348

Greta Thunberg Tale i FN 23. september 2019 ........... 423

Marit Eikemo «Kjærleik også på desse vegane» ... 360

Knut Nærum «Monstre: Raske og langsomme» ... 425

Paco Abel «Sjåføren og Vitnet» ............................ 369

Juni Hoem «Offentlige og private profiler: Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier» ............................... 428

Utdrag fra bøker ............................... 375 Zeshan Shakar

Tante Ulrikkes vei .................................. 376 Demian Vitanza

Dette livet eller det neste .................. 382 Åsne Seierstad

To søstre .................................................. 388 Gine Cornelia Pedersen

Null ............................................................. 393

Debatt og meninger ....................... 400 Abid Raja «Den norske verdien ‘å få en sjanse til’» ................................................. 401 Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz

Skamløs: «#Kjæresøster» .................. 405 Skamløs: «Hijab pros & cons» ......... 408 Frid Kvalpskarmo Hansen

Krav: Du må være same ..................... 410 Sofie Frøysaa og Ulrikke Falch

Jenteloven. Feministisk førstehjelp ................................................ 412 Linn Skåber «Du spør meg om jeg er feminist?» 414 Erling Lae «Kvardagsfordommar» ........................ 415 Knut Aastad Bråten «Då eg var ung, fanst det ingen homofile» ................................................. 418 Jakob Semb Aasmundsen 17. mai-tale ............................................. 420

Steffen Fjærvik «Det koster å være case» .................. 430 Line Horgen Thorstad «Selvbilde på utstilling» ....................... 432 Agnes Ravatn «Svake menneske» ............................... 436 Johan Mjønes «Verden går til helvete» ...................... 440 Amnesty «Båtmigranter» ....................................... 443 7-Eleven «Welcome to Norway! The land of Chlamydia»......................................... 444

Språk ....................................................... 445 Agnes Nordvik «Sjære gamliser, denne er til dere» 446 Helene Uri «Nice, fælt eller scary?» ....................... 447 «Hvorfor går ingen i kolonialen lenger?» .................................................... 450 Fredrik Steen «– Åh, heisann! Du snakker dialekt? Så artig!» ................................... 452 Tematisk oversikt over tekstene ....... 455 Skrivehjelp og huskelister ................. 459 Kompetansemål Vg1 SF ....................... 467 Stikkordregister ..................................... 468 Forfatterregister ..................................... 471

– Verktøykasse

Redskapsdel – Verktøykasse

1. Skrivetips

Skrivetips I dette kapittelet skal du lære om • tekstbinding på tekstnivå, avsnittsnivå og setningsnivå • presist og upresist språk • tegnsetting • skriveregler • oppsett av kildeliste

Viktige fagbegreper • tekstbinding • tekstnivå • avsnittsnivå • setningsnivå • upresist språk • tegnsetting • kommaregler • rettskrivning • grammatikk

Før du leser • Hva mener vi med at en artikkel skal være bygd opp som en «fisk»? • Hva mener du er forskjellen på skriveregler og rettskrivning?

Sjangre i skolesammenheng I hverdagen omgis vi av tekster i mange sjangre. Selv om vi bare tar for oss noen få av sjangrene her, vil måtene vi jobber på gjøre deg i stand til å analysere også andre sjangre. Når du skriver skjønnlitterære tekster, er det andre regler som gjelder enn for analyser (artikler). Du kan lese om novelleskriving på side 102.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 11

Sjangre du skal lese og analysere Sjangre du skal skrive Noveller (ev. roman som prosjekt) Dikt og sangtekster Debattinnlegg Kåseri og essay Reklamer og kampanjer

Analyse Drøftende artikkel Debattinnlegg Novelle Kortsvar

I dette kapitlet skal vi se på felles skrivetips for drøftende artikkel, ana lyse og kortsvar. Dette er saktekster som krever logisk oppbygning og presist språk. Du finner nærmere beskrivelse av de enkelte sjangrene i sjangerkapitlene utover i boka.

Oppbygning av artikler Det som kjennetegner analyser, drøftende artikler og kortsvar, er at de skal ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. Omfanget av hver del bør være omtrent som i den berømte «fisken»: en innledning (ett avsnitt), en lang hoveddel (flere avsnitt) og en avslutning (ett avsnitt). I tillegg skal du vise at du behersker avsnittsstruktur, med ett tema i hvert avsnitt. Avsnittene bør være noenlunde like lange og komme i en logisk rekkefølge. Hvert avsnitt bør i tillegg innledes med en god tema setning (innledningssetning) som viser den røde tråden i oppgaven. Korrekt referanseteknikk i selve teksten og en kildeliste som gjør det mulig å finne tilbake til sitatet ditt, hører også med til analyser og fagartikler. Fordi alle analyser og drøftingsoppgaver er avhengige av god tekstbinding, god struktur og presist språk for å bli meningsfulle, starter vi med dette før vi går inn på hver enkelt analysetype.

12 INTERTEKST VG1 • DEL 1

Tekstbinding på tre nivåer Det som gir oppgaven din god sammenheng og flyt, kaller vi tekst binding. Det finner vi på flere nivåer i teksten: 1

hele teksten sett under ett (tekstnivå)

innenfor hvert enkelt avsnitt (avsnittsnivå)

innenfor hver enkelt setning (setningsnivå)

Tekstbinding på tekstnivå: hovedstruktur og «rød tråd» Disposisjon Det viktigste du kan gjøre for å lage en klar struktur, er å sette opp en disposisjon. Det er den som bestemmer den røde tråden i oppgaven din, og det blir lettere å se om du har fulgt oppgaven. Hvis du bare begynner å skrive i vei, er det lett å skrive seg bort! Du finner konkrete disposisjonsforslag under de enkelte sjangrene.

Hvorfor innledning og avslutning? Innledningen viser hva du skal skrive om, og avslutningen oppsumme rer at du har gjort det. At det er god sammenheng her, viser at opp gaven din er logisk oppbygd. Når du seinere skal skrive vitenskapelige oppgaver i høyere utdanninger, er det ofte innledningen og avslutnin gen som brukes av leseren for å orientere seg i oppgaven. Tips: Tenk deg at du «klipper ut» innledningen og avslutningen. Sett sammen de to delene, uten analysedelen. Da skal du sitte igjen med hele oppgaven i miniformat med en tydelig, rød tråd: hva som er prosjektet ditt, og hva du har funnet ut.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 13

Tekstbinding på avsnittsnivå Temasetningen viser den røde tråden Hvert avsnitt skal ha en temasetning som innleder avsnittet. Innholds messig skal den fungere nesten som en «overskrift». Det vil si at den skal gjenspeile hva hele avsnittet handler om, altså emnet for avsnittet. Hvis disposisjonen din for eksempel sier at du skal skrive om apell former i tredje avsnitt, bør temasetningen som innleder tredje avsnitt, inneholde nettopp dette nøkkelordet. Temasetningen kan formuleres på mange måter, for eksempel slik: Patos er den viktigste appellformen i plakaten ... Deretter skriver du mer om patos og hva slags virkemidler som skaper denne appellformen.

Lengden på avsnittene Det kan være lurt å prøve å gjøre avsnittene omtrent like lange. Det kan tyde på uklare tanker om et avsnitt er på tolv linjer og et annet er på fire. Da har du kanskje ikke valgt et tema som er relevant nok i det siste avsnittet, hvis du ikke finner mer å skrive om det. Avsnitt bør være på minst fem linjer, ellers rekker du bare å skrape i overflaten på stoffet. Hvis avsnittene er for lange, bør du vurdere å dele dem opp.

Temasetninger på tekstnivå (viser helheten) Det er når vi ser temasetningene i de enkelte avsnittene i sammenheng, at vi kommer opp på tekstnivå. Med et raskt blikk på første setning skal leseren kunne ane hva avsnittet skal handle om. Temasetningene fun gerer altså som en leserveiledning til teksten og gir den en tydelig, rød tråd. Hvis du tenker deg at du «klipper ut» alle temasetningene i teksten, og setter dem sammen, sitter du igjen med en slags fyldigere utgave av disposisjonen. Da får teksten din mening og god struktur! Nøkkelen til avsnittene bør ligge i temasetningene, og en test er derfor å hoppe raskt nedover i tekstens temasetninger for å se om teksten har en tydelig, rød tråd.

14 INTERTEKST VG1 • DEL 1

Overgangssetninger Avsnittene må også knyttes sammen så det blir en naturlig overgang mellom slutten av ett avsnitt og begynnelsen på det neste. Tenk deg at du skriver en debattartikkel der formålet er å overbevise leseren med flere gode argumenter. Da vil det være på sin plass å starte et avsnitt med «For det første». Denne overgangsmarkøren er et signal om at «For det andre» kommer om ikke så lenge. «Imidlertid» eller «Likevel» signaliserer et brudd med tidligere argumentasjon. Slik hjelper vi lese ren til å forstå oss. Markørene blir som trafikkskilt i teksten.

Tekstbinding på setningsnivå Tekstbindere Ordene nedenfor kan brukes til å binde sammen teksten på en variert måte. De kan brukes i starten av eller inni setninger og bidrar til å gjøre teksten smidigere. De kan også brukes til å bygge opp resonnementer:

Sammenbinderord Når du vil legge til noe nytt: for det første, for det andre, også, videre, på samme måte som, i tillegg til, dessuten, forresten, selv om Når du vil si noe om motsetninger: men, enda, selv om, til tross for, trass i, imidlertid, likevel, på én måte / på en annen måte, på den ene siden / på den andre siden Når du vil si at noe fører til noe annet: for, så, fordi, da, slik at, hvis, dermed, av den grunn, på grunn av, heldigvis Når du vil knytte noe sammen i tid: da, når, mens, innen, siden, så, deretter, etterpå, tidligere, samtidig, innen

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 15

Referatmarkører Ordene nedenfor kan du bruke når du refererer noen som har ytret noe. Her er noen eksempler: Elevrådsleder Tine Arnesen erklærer herved krig mot sine egne. Til Osloposten uttalte hun i går at elevene bør bli flinkere til å gjøre leksene sine. De gidder ikke jobbe med skolen, påstår hun, og kaller det «ren latskap». Elev Ole Smith ved Oslo svingen skole stiller spørsmål ved påstanden. Han bedyrer at alle han kjenner, gjør lekser. «Når skal elevrådslederen stikke fingeren i jorda?» bemerker han.

Referatmarkører •

sier

•

uttaler

•

kaller

•

utbryter

•

nevner

•

bedyrer

•

skriver

•

mener

•

framholder

•

insisterer

•

stiller spørsmål ved

•

erklærer

•

hevder

•

bemerker

•

forsvarer

•

innvender

•

innskyter

•

slår fast

•

påstår

•

fastholder

Skriv presist! Fagbegreper: Vær spesifikk! Tenk deg at du skal skrive en kortsvaranalyse av en argumenterende artikkel. I ett av avsnittene skal du ta for deg skjult argumentasjon. Hvis du skriver på denne måten, blir språket ditt upresist.

16 INTERTEKST VG1 • DEL 1

Upresist språk Eksempel på upresist språk «Personen sier flere ting. Blant annet så ser vi at veldig mye fokus rettes mot oss, og det er ganske mye som står mellom linjene. Blant annet gjentar han veldig mye nedover i teksten, og det er mange ord som går igjen, og det gjør på en måte at vi ser ting litt annerledes.»

Her er det uklart hva avsnittet handler om, fordi temasetningen er utydelig, uten viktige nøkkelord. Hva er det personen sier? Mye bruk av vage formuleringer som «flere», «veldig», «ganske» og «på en måte» gjør også framstillingen upresis, og vi får ikke fatt i innholdet.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 17

Presist språk I stedet kunne du ha brukt fagbegreper og kuttet overflødige ord. Slik blir teksten mer presis og forståelig for en som ikke har lest teksten som analyseres:

Eksempel på presist språk «Teksten inneholder mye skjult argumentasjon rettet mot lese rens følelser. Forfatteren henvender seg til leseren ved å bruke pronomenene ‘du’ og ‘vi’, som her: ‘Har du opplevd å gå tom for penger?’ Slik får han leseren til å kjenne seg igjen.»

Ord som «skjult argumentasjon», «skribent/leser» og «pronomen» er begreper som gir framstillingen et faglig innhold og viser grep om analysen. Det samme gjør bruk av sitat fra teksten.

Upresise ord Disse ordene er upresise, og du bør unngå dem:

Upresise ord – unngå disse! «ting», «sak», «greie» og «dings»

Ordene «det» og «dette» Det er ikke noe galt i ordene «det» og «dette» i og for seg. Men leseren bør få slippe å lete etter ordet som ordene «det» og «dette» peker tilbake på.

Sett punktum! Å skrive presist innebærer også å unngå lange, kompliserte setninger. Det er aldri noen god idé å prøve å si alt på én gang. Hver setning bør inneholde bare ett poeng. Har du mer du vil si, så sett punktum og begynn på nytt. Husk: bare én hovedidé i hver setning.

18 INTERTEKST VG1 • DEL 1

Forsterkende og modererende ord Ord som «veldig» og «svært» virker ofte mot sin hensikt. Selve ordet som forsterkningsordet er tenkt å forsterke, for eksempel «sint», virker faktisk svakere med et slikt ord foran. Det stjeler oppmerksomheten fra det ordet betyr. Forsøk heller å finne et ord som er sterkt nok i seg selv. I stedet for «Han ble veldig sint» kan du si: «Han ble rasende». Enkelte ord er dessuten så sterke i seg selv at det blir meningsløst å forsterke dem. «Unik» er et eksempel på slike ord.

Fjern forsterkende ord «Det blir til stor ulempe for hovedpersonen …» «… i stedet for å bruke veldig mye tid og energi på …» «Språket i artikkelen viser klart at forfatteren elsker å overdrive.» «Her ser vi tydelig hvordan forfatteren bruker …» «Dette er et ekstremt interessant aspekt ved verket.» «Politikeren har en temmelig stor jobb foran seg.»

Fjern modererende ord «Forfatterens språk flyter ganske lett.» «Mora er litt unnvikende overfor sønnen.» «Han var kanskje noe skarp i tonen overfor henne.» «Hun hadde temmelig lite på programmet den dagen.»

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 19

Kildeføring Nedenfor ser du en kildeliste med korrekt oppsett, alfabetisk etter etternavn. Dette er én av mange måter å sette opp kildeliste på. Det viktigste er at du gjør det likt hele veien.

Kildeliste Eide, Ove mfl. (2015). Intertekst Vg3. Fagbokforlaget. Flyum, Karl Henrik (2004). «Retorikk – på 2 timer». https://www. yumpu.com/no/document/view/12061806/retorikkpa2timer universitetetioslo. [Lesedato: 10.10.2013]. Johnsen, Egil Børre og Trond Berg Eriksen (red.) (1988). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind 1. Universitetsforlaget. Wikipedia (2013). «J.K. Rowling». http://no.wikipedia.org/wiki/J.K._ Rowling. [Lesedato: 02.11.2013]. Svendsen, Lars Fredrik Händler og Jan Grue (2014). «Retorikk». Fra: Store norske leksikon. http://snl.no/retorikk. [Lesedato: 15.02.2014]. Torp, Arne og Lars S. Vikør (2011). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Gyldendal akademisk.

Skriveregler Da eller når? Hovedregel: Den gang da, hver gang når. Når blir også brukt om framtid. •

Da jeg var i Forsvaret, lærte jeg hva hardt arbeid er. (den ene gangen da)

•

Når jeg går på butikken, kjøper jeg bare gode råvarer. (hver gang når)

•

Når jeg blir stor, skal jeg bli astronaut. (en gang i framtida)

Vi bruker også når i fortid hvis det er snakk om en gjentakende hendelse: •

Jeg likte meg godt når jeg kunne gå tur med hunden min. (hver gang vinner alltid over da)

20 INTERTEKST VG1 • DEL 1

Og eller å? Og binder sammen to like ord eller ledd: To substantiv: Jeg liker både gulrot og potet. To adjektiv: Du er både flink og snill. To setninger: Vi handler inn matvarer og skal lage middag. To infinitiver: Du liker å hoppe og danse. To imperativer: Hal i og dra!

Å er infinitivsmerke: Det begynner å mørkne. Du må slutte å røyke! Du må prøve å slutte å røyke!

Noen huskeregler – å/og •

Alltid å etter slutte å, begynne å, prøve å, ta til å, lære å, ønske å: Vi skal begynne å trene, hun lærte å snakke fransk.

•

Alltid å i de faste uttrykkene så å si, sant å si, vel å merke.

•

Alltid og etter presens partisipp: Liggende og tenke, sittende og lese, stående og logre.

•

Alltid og etter være snill: Kan du være snill og hjelpe meg?

Bruk fortidsprøven, dvs. sett setningen i fortid. Hvis begge verbene må settes i preteritum, skal det være og, for å kan jo bare stå foran en infinitiv. Hvis bare ett verb må settes i preteritum, skal det være å:

I tvil? Skal du ut og/å trene?

I går var du ute og trente. Her kommer begge verbene i preteritum, og derfor skal det være og.

Liker du å tegne og/å male?

I går tegnet og malte du. Her kommer begge verbene i preteritum, derfor skal det være og.

Det kommer til å slutte og/å regne.

Det slutta å regne. Her kommer bare det første verbet i preteritum. Da må det bli å, for og kan bare binde sammen to like ord.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 21

Kommaregler 1

Komma etter en leddsetning:

Når du kommer i ettermiddag, kan vi lage mat. At dette var viktig, forsto jeg av sammenhengen.

Komma mellom to sideordnede setnin ger som er bundet sammen med og, eller, men, for:

Jeg gleder meg til du kommer, for da skal vi lage middag.

Komma etter en innskutt somsetning:

Du som leser dette, går sannsyn ligvis på videregående skole. Av og til kan som vere utelatt, men det skal likevel være komma: Den genseren (som) jeg hadde lyst på, kostet 1200 kroner.

Komma før og etter en somsetning hvis den kan kuttes ut:

Jentene, som hadde grønne jakker, ventet på bussen.

Komma før og etter unødvendig tilleggsinformasjon som du kunne ha satt i parentes:

Norskfaget, det viktigste faget i skolen, gir deg kunnskap og ferdigheter.

Komma i oppramsing:

I Peer Gynt møter du Peer, den grønnkledde, Dovregubben, Anitra, Solveig og mange flere.

Komma etter direkte tale foran utsagnsord:

– Det har du ingenting med, ropte jeg til mamma.

Komma før og etter tiltaleord, svarord og utropsord:

– Du må vente på oss, bestefar! – Ja, det skal jeg selvfølgelig gjøre. – Hei, mamma!

22 INTERTEKST VG1 • DEL 1

K A P I T T E L 1 â&#x20AC;¢ Skrivetips 23

ISBN 978-82-11-03108-2

2. utgave

Studieforberedende