Intertekst 2. utg - prøvekapittel av Intertekst og Intertekst Essens

P

l e t t i p a røvek gsü

er o d l o h e Inn

ve a g t u t s lettle

Velkommen til nye Intertekst!

Dette er en liten smakebit på Intertekst og lettlestutgaven Intertekst essens. I dette heftet finner du to kapitler med samme utgangspunkt: å lese og forstå dikt.

Intertekst og Intertekst essens er utviklet for to ulike målgrupper og læreplaner. Intertekst er for elever som følger ordinær læreplan, mens Intertekst essens er for elever som følger læreplanen for elever med kort botid, eller elever som har behov for enklere fagstoff. Bøkene er laget slik at man kan bruke dem sammen i klasserommet.

Be gjerne om vurderingseksemplar: fagbokforlaget.no/vurdering-fagfornyelsen

Innhold Om Intertekst ............................................................................................................... 5 Kapittel 9: Å lese og analysere dikt .................................................................. 6

Sjangertrekk dikt .................................................................................. 7

Å analysere dikt .................................................................................. 19

Eksempeltekst diktanalyse ........................................................... 24

Oppgåver ............................................................................................. 26

I eit nøtteskal ....................................................................................... 27

Om Intertekst essens ............................................................................................. 29 Kapittel 9: Å lese og snakke om dikt ............................................................ 30

Sjangertrekk dikt ............................................................................... 3 1

Å jobbe med dikt .............................................................................. 39

Eksempeltekst fagsamtale ............................................................ 44

Oppgaver ............................................................................................. 47

I et nøtteskall ...................................................................................... 47

Pluss-sider ........................................................................................... 48

Å analysere dikt ................................................................................. 48

Eksempeltekst .................................................................................... 52

Oppgaver ............................................................................................. 54

I et nøtteskall ...................................................................................... 54

3

Intertekst Vg1 Ideen bak boka Denne versjonen av Intertekst Vg1 er skrevet til lĂŚreplanreform LK2020. I boka vektlegges de praktiske arbeidsmĂĽtene i faget, derfor er hele ti av 17 kapitler redskapskapitler. Disse skal kunne brukes direkte i klasserommet og uavhengig av hverandre. Dette er praktisk nĂĽr du jobber med spesifikke sjangre eller emner. Bakerst i boka finner du nyttig oppslagsstoff.

4

Språk I denne utgaven har vi jobbet spesielt mye med å gjøre språket lettfattelig. Som i forrige utgave er noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk. I tillegg har vi utviklet lettlest­utgaven Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst (kommer juli 2020).

Struktur – Vg1 DEL 1 – R edskapsdel – verktøykasse

Kap 1 – Skrivetips

Kap 2 – Munnlegtips

Kap 3 – Lesetips

Del 1 - Redskapsdel Kapitlene om de grunnleggende ferdighetene muntlig, lesing og skriving er praktisk lagt opp, med tankekart, skjemaer og over­ sikter som forbereder eleven til de spesifikke redskapskapitlene.

Omfattende øvingsverktøy for lesing, skriving og muntlig fram­ føring finnes i nettressursen.

DEL 2 – Retorikk, argumentasjon og sakprosaanalyse

Kap 4 – Retorisk analyse

Kap 5 – Drøftende artikkel

Kap 6 – Debattinnlegg

Del 2, 3 og 4 – Skolesjangrene, trinn for trinn Kapitlene inneholder trinn-for-trinnveiledning med idémyldringsskjema, disposisjon, skriveramme og eksempeltekster.

DEL 3 – Å skrive og analysere skjønnlitteratur

Kap 7 – Å skrive novelle

Kap 8 – Å analysere novelle

Kap 9 – Å lese og analysere dikt DEL 4 – Kortsvar

Kap 10 – Kortsvar DEL 5 – Tekst i samfunn

Kap 11 – Kulturmøte i tekstar

Kap 12 – Folkehelse og livsmeistring

Kap 13 – Demokrati og medborgerskap

Kap 14 – Bærekraftig utvikling DEL 6 – Språk i samfunn

Kap 15 – Særtrekk ved norsk språk

Kap 16 – Språkkontakt og språkendringar

Kap 17 – Samisk i møte med norsk Tekstsamling Oppslagsdel

Del 5 – Tekst i samfunn I denne delen vektlegges muntlig refleksjon, men også skriftlig.

Del 6 – Språk i samfunn I denne delen legger vi vekt på språklig endring og språkholdninger.

Tekstsamling Tekstsamlingen er fyldigere enn i forrige utgave.

5

9

Å lese og ­analysere dikt I dette kapittelet skal du lære • å lese, forstå og tolke dikt • å skrive diktanalyse

Viktige fagomgrep • motiv • tema • komposisjon • kontrast • gjentaking • positive og negative ord • Språklege bilde (samanlikning, metafor, symbol) • vers, verselinje • strofe • rim, rytme og klang • allusjon

Prøvekapittel – Intertekst

Før du les • Kva tenkjer du på når du høyrer ordet «dikt»? Skriv ti stikkord.

• Kva for språklege verkemiddel kjenner du til? Lag ei liste og samanlikn med ein medelev.

Sjangertrekk – dikt •

leik og eksperimentering med språket

•

kan ha rim, rytme og klang

•

ofte delt inn i strofer

•

språklege bilde

•

positive og negative ord

•

gjentakingar og kontrastar

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 7

Dikt er gjerne korte tekstar, i motsetning til noveller og romanar, og innhaldet tek gjerne utgangspunkt i ei stemning eller ein følelse som forfattaren kretsar omkring. Ofte prøver dikta å setje ord på noko som det ikkje er så lett å finne ord for. Det kan vere følelsar, impulsar og flyktige inntrykk som manglar god forklaring i ordboka. Dikt er historisk sett ein sjanger der dei personlege følelsane har stått i fokus.

Det finst også mange dikt om konkrete ting. Og vi finn dikt som fortel historier, slik også novella gjer. Likevel er det som regel lett å forstå når du har eit dikt framfor deg. Dikta har som regel strofer, ufullstendige setningar, språklege bilde osv. Kombinasjonen av forma, verkemiddelbruken og innhaldet vil som regel signalisere tydeleg: Eg er eit dikt.

I dette kapittelet skal du lære å lese, analysere og tolke dikt.

Motiv, tema og verkemiddel i dikt Når vi jobbar med dikt, er det lurt å kunne kjenne att verkemidla som blir brukte. Verkemidla gir dikta andre språklege kvalitetar enn normal prosa. Dei gir dikta ekstra dimensjonar og er viktige for tolkinga, dei er byggjesteinane som gjer dikta til dikt. Dette er nokre av dei viktigaste og mest brukte verkemidla i dikt.

8 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Motiv Vi kan sjå for oss motivet enten som ei handling eller som eit bilde når vi les diktet.

Når vi les diktet «Prøvehopperen», ser vi for oss ein skihoppar, og heile diktet held seg i hoppbakken. Dette er motivet i diktet. Når du skal finne motivet i eit dikt, skal du prøve å «sjå» kva diktet handlar om; kva det er «bilde av» i diktet.

Prøvehopperen Prøvehopperen er min helt han som lander på kulen han som faller på hoppkanten han som aldri bli plassert Prøvehopperen han som kjører opp sporet eller ikke tør sette utfor Lars Saabye Christensen

Ofte er motivet nokså konkret, som her. Men det kan også vere mindre konkret. Sjå for eksempel på diktet «timing» (på side 000). Her er motivet ein samtale mellom to personar. Viss vi skal sjå for oss det diktet, så er det to personar vi ser.

I motivet finn vi ofte ein metafor. Prøvehopparen må vi forstå som eit bilde på ein mennesketype eller på ein situasjon som vi til tider kan finne oss sjølve i: Ein prøvehoppar kan aldri vinne hopprennet, han er ikkje den beste, tvert imot.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Motivet i diktet ‘Prøvehopperen’ er ein hoppar i hoppbakken.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 9

10 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Tema Som du ser i diktet Prøvehopperen, så kan vi tolke prøvehopparen (motivet) som eit bilde på eit modig, men usikkert og feilbarleg menneske som gjer sitt beste og står til teneste for andre – og som derfor er heltemodig. Her finn vi også temaet i diktet. Kanskje kan vi seie at temaet i diktet er kvardagsleg heltemot.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Temaet i diktet ‘Prøvehopperen’ er kvardagsleg heltemot.»

Ordval: Positive og negative ord Positive og negative ord skaper ei bestemt stemning i diktet, noko som er viktig for korleis diktet kan tolkast.

Løvetannens bønn Blås på meg barn!

Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol – som brenner i gressets grønne himmel med alle de undrende øyne.

La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er.

Harald Sverdrup

Diktet Løvetannens bønn er forma som ei bøn frå løvetanna til eit barn.

Løvetanna ber barnet om å blåse på seg og beskriv løvetannfrøa som «stigende stjerner». Løvetanna beskriv seg sjølv om ei «gul sol» i «gressets grønne himmel». Sverdrup skaper positiv stemning med desse positivt ladde orda. På den måten blir løvetanna, som elles er nokså forhatt, beskrive som positiv. Og det er berre barnet, som ikkje veit kva ugras er, som kan setje pris på løvetanna.

Vidare kan vi også tolke løvetanna som ein metafor for andre forhatte fenomen, som berre den fordomsfrie kan sjå noko positivt i.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Formuleringane Stigende stjerner og min gule sol er eksempel på positivt ladde ord. Desse skaper ei lys og positiv stemning i diktet.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 11

Kontrast Kontrast er eit forsterkande verkemiddel: Ei sorg blir større når ho blir sett opp mot ei stor lykke.

Timing – Er det ikke litt for tidlig å si at du elsker meg, sa hun.

– Er det ikke litt for seint å be meg om å la være, sa han

Trygve Skaug

I dette diktet blir «for tidlig» og «for seint» sette opp mot kvarandre og illustrerer at dei to personane i diktet er på ulike stadium i kjærleiken sin.

Kontrastar kan vi finne på ordnivå, som kjærleik/hat, krig/fred osv.

Vi kan også finne det i valet av motiv, dersom eit dikt først beskriv eit svært positivt motiv, for så å gå over til eit dystert, negativt motiv.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Kontrast er eit viktig verkemiddel i dette diktet. For tidlig og for seint blir sett opp mot kvarandre og understrekar konflikten mellom dei to personane.»

Gjentaking Gjentaking er også eit forsterkande verkemiddel. Ord, frasar eller motiv som blir gjentekne, er spesielt viktige.

Gråter du? neida, jeg bare fikk noe i øyet er du forkjøla? neida, jeg bare fikk noe i halsen er du forelska? neida, jeg bare fikk noen i hjertet

Ida Lórien Ringdal

Dette diktet er bygd opp rundt gjentakingar: Tre spørsmål, med nokså like svar: «neida, jeg bare …». Dei tre svara liknar vanlege

12 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

bortforklaringar når vi ikkje vil innrømme kva som er gale. Overraskinga kjem i det siste svaret, der diktar-eget seier ho ikkje er forelska, «jeg bare fikk noen i hjertet».

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Gjentaking er eit viktig verkemiddel i dette diktet, ettersom heile diktet er bygd opp rundt ei formulering som blir gjenteken tre gonger.»

Samanlikning Godnatta Godnatta til uroen innunder huden og alle urolige tanker som gnisser og gnager og suser og summer fram og tilbake Jeg skulle ønske jeg kunne vrenge tankene av meg som en genser og legge dem på stolen.

Gro Dahle

I dette diktet finn vi ei samanlikning – eit ønske om at tankane var like lette å «vrenge» av seg som genseren. Ved hjelp av samanlikningsordet «som» blir tankane samanlikna med ein genser.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Gro Dahle samanliknar her tankane sine med ein genser.

Ho skulle ønskje tankane var like lette å «vrenge» av seg som ein genser.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 13

Metafor Her bruker ein ikkje samanlikningsord.

Eg fylgjer fingeravtrykka dine tilbake til den eg var før svevnen min vart ein kolibriveng prøver å kjenne etter kvar du har planta denne uroa

Marianne Clementine

I diktet høyrer vi at svevnen har blitt ein «kolibriveng». Dersom du har sett ein kolibri, så veit du at han kan stå stille i lufta mens vengene går så fort opp og ned at du nesten ikkje kan sjå det, det er som om vengene berre vibrerer. Slik har søvnen til «eg» blitt – uroleg og dirrande.

Legg merke til at det ikkje blir brukt noko samanlikningsord her; det står ikkje «svevnen min er som ein kolibriveng».

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «I dette korte diktet finn vi ein viktig metafor. Svevnen blir skildra som «ein kolibriveng», og vi forstår derfor at ho søv uroleg som den vibrerande kolibrivengen.»

14 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Symbol Symbol er knytt til kulturen vår og har ofte opphav i religion eller mytar. Andre kulturar har andre symbol. Tydinga av symbola er nokså fastlagt og kjende. Derfor veit svært mange at ein kross symboliserer kristendommen, at ei due symboliserer fred, osv.

Fargane våre kan også ha symbolsk tyding. Raudt kan symbolisere både kjærleik og fare, svart symboliserer både sorg og død, grønt symboliserer håp, mens gult symboliserer sjukdom og død.

Navnløs Mørkets tåge sænker sig over trær, over plæner, bladene har ingen farver, græsset har intet grønt.

Lygternes blus er mørkets gule pupiller – gule pupiller, som vider sig ut så sælsomt.

Ingen er der, som ler eller sukker i parkens gange.

Jeg hoster. Min hosten lyder som spøgelsesharken.

Jeg går. Mine skridt er som spøgelsesskridt.

Men i parkens møreste gang, hvor lygter ei brænder, Sidder skjult mellem trærne på en ensom bænk en skjøge.

Der er slør for de blege kinder, sort slør – bag det sorte slør er der øine som sælsomt glimter. […]

Sigbjørn Obstfelder

I dette diktet ser vi at fargane får ei viktig tyding. Forfattaren skildrar eit dystert landskap, ein park med mørke og tåke, der han til slutt finn ei «skjøge», altså ein prostituert. Lyktene er som «gule pupiller»; det gir assosiasjonar til sjukdom. Det finst heller «intet grønt» – håpets farge.

Framfor ansiktet til den prostituerte heng det eit «sort slør» som varslar sorg eller død.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «I dette diktet speler fargane ei viktig rolle. Dei blir symbol på det manglande håpet (grønt), sjukdom (gult) og død (svart).»

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 15

Personifikasjon Lykka Det er med lykka som med ville dyr i skogen: Den blir tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når du ikke lenger jager etter den Hans Børli

Her får lykka, eit abstrakt fenomen, eigenskapar som berre levande vesen har. Lykka «nærmer seg leirplassen din», som om det var ein levande skapning.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Begrepet lykke blir personifisert i dette diktet. Lykka blir framstilt som ein sky skapning som, lik eit dyr, blir «tillitsfull» og nærmar seg når ein ikkje jagar etter ho.»

Besjeling Huset sier Huset sier: Bli! Og veien sier: Gå!

Og jeg blir, og jeg går.

Jeg lyder to stemmer.

For når jeg blir, vil alltid en del av meg gå.

Og en del vil alltid bli, om jeg går til verdens ende.

Annie Riis

I diktet Huset sier har huset og vegen fått evna til å snakke.

Besjeling og personifikasjon er svært like verkemiddel, forskjellen ligg i om det er ein konkret ting (vegen, huset) eller eit abstrakt fenomen (lykka, jf. ovanfor) som får menneskelege eigenskapar.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «I diktet Huset sier finn vi besjeling av huset og vegen. Både huset og vegen kan snakke og kommanderer diktar-eget.»

16 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Allusjon Trosbekjennelse Jeg tror på Andersen nede på hjørnet og på Bråten i fjerde Jeg tror på et menneske med hverdag i øynene og hverdag i stemmen en mann med slitte bukser og bussbilletter i lommene en kvinne på vei fra butikken med plastposer fylt av brød og melk og frossenfisk Jeg tror på kjærligheten mellom dem tvers gjennom hverdagen solid og grå som stein Tore Coward

I dette diktet får vi assosiasjonar til truvedkjenninga som blir brukt i kyrkja: «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte ­himmel og jord». Ved å bruke «Jeg tror» tre gonger, nett som truved­kjenninga, forstår vi at truvedkjenninga ligg bak dette diktet som ein referanse vi må forstå for å ha fullt utbytte av diktet.

I dette diktet trur ikkje diktar-eget på ein gud, men på menneska som lever livet sitt midt i kvardagen. Det oppstår ein effektfull kontrast mellom den opphavlege truvedkjenninga og innhaldet i dette diktet.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «I diktet Trosbekjennelse finn vi ein tydeleg allusjon til den kristne truvedkjenninga. Tittelen er i seg sjølv ein allusjon, og vidare ser vi at diktet har den same oppbygginga som den kristne truvedkjenninga.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 17

Allitterasjon og assonans, rim og rytme Med allitterasjon kan vi skape rytme og forsterke enkeltorda.

Vi er perfekt men verden æ’kke det Øyne blankere enn arkene sånn de egentlig så ut Før alle slagene og sparkene Jeg er bare en gutt Alene med alle tankene som aah Vi er perfekt men verden æ’kke det Asjetter til elefantene Sier vi samme tinga helt til vi begge er vant til det Blir det til slutt noe sant i det Cezinando

Her finn vi allitterasjon for eksempel i formuleringa «slagene og sparkene». Teksten har også assonans, for vi finn mange ord som enten startar med a eller har a i hovudstavinga. Det skaper ein klang som er effektfull. Det kan også danne halvrim, altså ord som nesten rimar på kvarandre, som «tankene» og «elefantene».

Vi finn også vanleg rim her, i «arkene» og «sparkene», men som det er vanleg i moderne rapptekstar, står ikkje nødvendigvis rimorda i slutten av kvar setning.

I dei to siste linjene finn vi også rim med fleire stavingar, som er svært vanleg i rapp: «vant til det» og «sant i det».

Rim, allitterasjon og assonans skaper rytme og klang som tiltaler oss. Dei kan også understreke kva for ord som er viktige i ein tekst. I moderne lyrikk finn vi lite rim. Men i popmusikk/ songlyrikk er det eit svært vanleg og effektfullt verkemiddel.

Slik kan du bruke omgrepet når du skriv: «Vi er perfekt har, som dei fleste songtekstar, både rim og ryt­ me. Det finst både einstava og fleirstava rim, for eksempel «vant til det – sant i det». Allitterasjon finn vi i «slagene og sparkene», mens alle ord med vokalen a skaper ein effektfull assonans.»

18 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Å analysere dikt Å analysere betyr å undersøkje diktet grundig. Å tolke betyr å finne meininga med diktet. Det finst ingen absolutt fasit for korleis eit dikt skal tolkast, men ei tolking skal vise ein grunngitt lesemåte. For sjølv om det ikkje finst ein fasit, er ikkje alle tolkingar like gode. Derfor må vi også analysere diktet – altså undersøkje dei ulike delane av diktet. Du må bruke eksempel frå teksten for å underbyggje og argumentere for tolkinga di. Samtidig må du vite at du forstår heilskapen i teksten og ikkje berre lausrivne strofer.

Framgangsmåte – diktanalyse Sidan alle dikt er ulike, må nødvendigvis alle diktanalysar bli ulike.

Likevel er det mange fellestrekk i måten du kan løyse det på. Denne skriveramma viser deg skjelettet til sjangeren diktanalyse: Overskrift Overskrifta skal gi informasjon til lesaren om kva teksten handlar om. Den kan derfor vere så enkel som «Analyse og tolking av diktet …». Du kan også velje noko meir kreativt som passar til diktet og tolkinga.

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 19

Innleiing I innleiinga presenterer du diktet: kven som har skrive det, når det kom ut og eventuelt andre opplysningar om forfattaren eller diktet som kan kaste lys over diktet. Presenter også ei kort, førebels tolking av diktet. Det betyr at du bør ha forstått hovudtrekka i diktet før du skriv innleiinga. Du kan også skrive innleiinga til slutt.

Hovuddel Oppbygging •

Motiv: Finn ut kva som er motivet i diktet, det vil seie kva det er «bilde av». Gi att dette så konkret og tydeleg som mogleg.

Kanskje er det fleire motiv i diktet.

•

Form: Dersom det er eit dikt med rim og rytme, beskriv du dette her. Dersom det er noko anna karakteristisk med forma på diktet, for eksempel om det er eit figurdikt, så er det naturleg å skrive det her. Er det eit forteljande dikt? Gjer greie for slikt.

•

Strofeinndeling: Er det eit dikt med strofisk form? Beskriv korleis strofene er bygde opp. Kanskje har dei ulike strofene litt ulikt fokus, motiv og tema? Dette gjer du greie for her. Form og strofeinndeling kan du eventuelt slå saman til eitt avsnitt dersom det ikkje blir for omfattande.

•

Presentasjon av diktar-eg: Mange dikt har eit «eg». Det kallar vi eit diktar-eg. Gjer greie for kven dette «eg» er. Finst det andre personar i diktet? Vender diktar-eget seg til andre personar?

Verkemiddel •

Her gjer du greie for dei viktigaste verkemidla i diktet. Gjentakingar, kontrastar og språklege bilde er dei vanlegaste verkemidla – sjå spesielt etter dei.

•

Det viktigaste i denne delen er å forklare kva effekt verkemiddelet har. Unngå oppramsing av verkemiddel.

Tolking •

Her summerer du opp det du har komme fram til, og presenterer ei tolking av diktet som heilskap. Tittelen på diktet bør kommenterast og eventuelt tolkast, enten her eller i innleiinga.

Vis til motivbruk og verkemiddelbruk – her finn du nøkkelen til å forstå og tolke teksten.

20 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Hugs å bruke eksempel!

•

Generelt for hovuddelen gjeld det å bruke sitat for å under­ byggje det du skriv. Sørg også for å flette saman sitata med resten av teksten.

Avslutning Her oppsummerer du det du har skrive i hovuddelen med nye ord, og rundar av teksten.

Før du skriv: Korleis lese dikt?

Når vi skal forstå tekstar, bruker vi leseteknikkar. Vi vekslar mellom å lese heile teksten og å fokusere på detaljar. Vi zoomar inn og ut til bildet gradvis blir meir komplett. Av og til er det enkelt, andre gonger tek det litt tid.

Det er nyttig å notere direkte i diktet når vi jobbar med det. Kopier over på eit ark viss du må.

Fase 1 Nærlesing Slå opp Noter

Strek under ord som du ikkje forstår. Marker med spørsmålsteikn eller kommentarar. Slå dei opp, prøv å finne ut kvifor nettopp dette ordet er brukt.

Lag dine eigne hypotesar om kva diktet handlar om – skriv dei ned, gjerne med piler til viktige ord.

Noter ned om diktet skaper ein følelse – uhygge, glede, sorg osv. – og peik på ord eller setningar som er med på å skape denne følelsen.

Prøv å teikne diktet. Kva ser du for deg når du les diktet? Kva er motivet i teksten?

Les diktet på nytt – gjenta fase 1 og korriger eventuelt den fyrste lesinga og notata dine.

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 21

Fase 2 Teste ideen din om diktet

Kven si stemme møter vi i diktet? Er det eit lyrisk eg her? Er det ein mottakar i diktet?

Finn ut meir om forfattaren. Kan dette hjelpe deg vidare? Noter nye innsikter på arket.

Studere oppbygging og kontekst Finne ­verkemiddel

Finn ut meir om konteksten rundt diktet. Når kom det ut?

Leit etter verkemiddel – kan dei underbyggje ideen din om diktet?

• Positive og negative ord?

• Gjentakingar? Kan tyde på at noko er veldig viktig.

• Kontrastar? Kan understreke eit poeng.

• Metaforar? Kva for bilde blir brukt? Positivt eller negativt? Samanheng?

• Samanlikningar? Kva blir samanlikna? Positivt eller negativt? Samanheng?

• Allusjonar til andre tekstar eller kunstverk?

Kva er samanhengen?

• Rim, rytme og linjedeling? Dette kan understreke viktige poeng.

• Allitterasjon og assonans? Skaper vellyd og kan også understreke noko viktig.

Formulere

Les diktet igjen. Har noko meir falle på plass?

motiv og

Oppsummer med nokre få ord: Motivet i teksten er …. Eg trur teksten handlar om … fordi ….

tema

22 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

Eksempel på lesing av dikt: «eg må finne fleire stemmer» av Marianne Clementine, frå diktsamlinga Bilydar, 2012.

Eit diktar-eg. Kva finn eg ut om henne?

Pratar til eit «du»

eg må finne fleire stemmer om eg skal kunne leve med deg ei til kvart nyfødde soveromsmørker

Kva vil det seie å «ommøblere» nokon «innanfrå»?

Kva er eit nyfødd soveromsmørker?

ei til å seie nei kvar gong du prøver å ommøblere meg innanfrå ei til å seie ja kvar gong du spør meg om det eigentleg er noko poeng i alt dette

Gjentaking: Fire ulike stemmer

«Stemmer» – kvifor treng ho fleire av dei?

ei til å rope at kjærleiken er ingen leik for faen

Kontrast: éi stemme skal seie ja og éi stemme skal seie nei.

Kraftig slutt. Kontrast, ordspel med «leik»

Oppsummering av notata •

Vi finn eit diktar-eg som pratar til eit «du», som diktar-eget

•

Diktar-eget treng fleire «stemmer».

•

Stemmene skal brukast til fire ulike situasjonar:

tydelegvis lever saman med.

•

Det «nyfødde» soveromsmørkret, til å seie nei, til å seie ja, til å rope

•

Positivt ladde ord: «nyfødd soveromsmørker». «Nyfødd» gir assosiasjon til noko som er skjørt og treng omsorg. Soverommet er stort sett ein positiv stad. Ein stad der kjærastar kviskrar til kvarandre?

•

Negativt ladde ord: ommøblere. Gir negative assosiasjonar – «du»-et prøver å endre på diktar-eget, mot hennar vilje.

•

Verkemiddel: Gjentaking og kontrast

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 23

Forslag til disposisjon – diktanalyse Så er det på tide å skrive ein fullstendig diktanalyse. Det finst fleire måtar å disponere ein diktanalyse på, men vi skal bruke dette oppsettet: Innleiing •

Presentasjon av diktet, presentasjon av tema

Hovuddel •

Motivet i diktet

•

Form, strofeinndeling

• Verkemiddel •

Positive og negative ord, metaforar

• Kontrastar • Gjentakingar •

Utbygging av tema

Avslutning • Oppsummering Kildeliste

Eksempeltekst – diktanalyse

Analyse og tolking av «eg må finne fleire ­stemmer» Innleiing

Diktet «eg må finne fleire stemmer» står i diktsamlinga Bilydar av Marianne Clementine, som kom ut på forlaget Oktober i 2012. Diktet har i og for seg ingen tittel, men den første linja fungerer som ein tit­ tel for diktet. Her presenterer diktar-eget prosjektet sitt: Ho skal finne fleire «stemmer», altså fleire måtar å snakke på. I diktet forklarar ho kva for fire stemmer ho treng.

Hovuddel Form, strofeinndeling

Diktet er bygd opp av verselinjer med ulik lengd, utan rim og fast rytme. Nokre av verselinjene inngår i strofer på to og tre linjer som heng saman innhaldsmessig, slik som tredje strofe: «ei til å seie nei/ kvar gong du prøver å/ ommøblere meg innanfrå.» Mot slutten av diktet finn vi to verselinjer som står aleine, kvar for seg. Innhaldet

24 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

i desse linjene heng eigentleg saman med strofa før og etter, men mellomrommet gjer at ein stoppar litt opp i lesinga og derfor blir overraska over at samanhengen likevel er der. Slutten av diktet illus­ trerer dette: «Ei til å rope at/ Kjærleiken er ingen leik/ for faen.»

Vi møter eit diktar-eg som snakkar til eit «du». Denne personen må vere kjærasten til diktar-eget, sidan ho treng stemmene til å «kunne leve med deg». Det blir aller tydelegast i den siste strofa, der vi også ser at forholdet mellom dei to kanskje ikkje er så enkelt.

Verkemiddel

Vi finn ord som er både positivt og negativt ladde i diktet. For­ muleringa «kvart nyfødde soveromsmørker» vil nok for dei fleste gi positive assosiasjonar, sjølv om ordet «mørkt» også gir negative assosiasjonar. Noko som er «nyfødd», er skjørt og må behandlast forsiktig. Vi ser for oss eit mørkt soverom, som kanskje rommar både noko trygt og noko ukjent, der ein må bruke ei spesiell «stemme» for å ikkje øydelegge eit forhold mellom to menneske. Kanskje er det kviskrestemma ho leiter etter?

I neste strofe finn vi eit meir negativt ladd uttrykk: «ommøblere meg innanfrå». Å bli ommøblert innanfrå er ein metafor for at kjær­ asten prøver å forandre diktar-eget. Dette ønskjer ho ikkje og leiter derfor etter den stemma som kan seie nei til slik «ommøblering».

Vi finn også gjentaking i dette diktet. Formuleringa «ei til å» blir gjenteken fire gonger, i tydinga «ei stemme til å…». Diktar-eget treng altså fire nye stemmer. To av dei har vi alt sett på: Den eine skal kvis­ kre på soverommet, den andre skal seie nei til indre «ommøblering».

Den tredje stemma skal seie «ja» når kjærasten spør om det «er noko poeng/ i alt dette». Og den fjerde stemma skal rope «kjærleiken er ingen leik/ for faen».

Utbygging av tema

Dei fire stemmene fortel om ein god del om forholdet mellom diktar-eget og kjærasten. Det at diktar-eget treng fleire stemmer, tyder i seg sjølv på at kommunikasjonen ikkje er så enkel. Ho øn­ skjer å ta vare på dei nære stundene i «soveromsmørkret». Men ho føler også at ho blir «ommøblert» innanfrå, altså at kjærasten prøver å forandre henne. Dette ønskjer ho ikkje. Likevel svarer ho ja når kjærasten spør «om det eigentleg er noko poeng i alt dette». Det at kjærasten kjem med eit slikt negativt spørsmål, tyder også på at det er eit litt komplisert forhold. Siste strofe understrekar det vanskelege: «kjærleiken er ingen leik/ for faen». Ein skulle kanskje tru at kjærlei­ ken var ein slags «leik», men det er tydelegvis ikkje det diktar-eget

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 25

erfarer. Kontrasten og ordspelet i denne siste strofa oppsummerer temaet i diktet på ein fin måte: kjærleiken er komplisert.

Marianne Clementine skriv i dette diktet om noko som opptek

Avslutning

dei fleste, nemleg kjærleiken. Ho beskriv han som komplisert: Kjærleiken kan lett bli øydelagd, du kan miste deg sjølv og du må kjempe for han om han skal vare. Vi må kviskre, og vi må rope. Det er ingen leik, sjølv om ordet kan få oss til å tru det.

Kildeliste Clementine, Marianne (2012): "eg må finne fleire stemmer".

Frå: Bilydar [diktsamling].

Test deg sjølv 1

Skriv di eiga liste over viktige verkemiddel, der du definerer begrepa med dine eigne ord, viser med eksempel osv.

2

Lag fem metaforar, for eksempel slik: Femåringen kom inn i rommet. Den vesle sporven sa ingenting.

3

Lag fem samanlikningar, for eksempel slik: Sjefen røykte og dampa som ei fabrikkpipe i ein russisk industriby.

4

Forklar forskjellen mellom ein metafor og ei samanlikning.

5

Kvifor blir kontrastar ofte brukte i dikt?

6

Forklar kva negativt og positivt ladde ord gjer med ein tekst.

7

Skriv ei strofe der du bruker allitterasjon og assonans.

8

Forklar kva som er forskjellen mellom personifikasjon og besjeling.

9

Lag tre synonym til kvart av desse orda, som enten er positivt eller negativt ladde: hus, bil, mann, kvinne, lege, pc, fabrikk.

10 Forklar forskjellen på tema og motiv.

Jobb med stoffet 1

Les diktet 12 år av Yahya Hassan på s. 000. Kva er motivet i dette diktet? Kva er tema?

2

Les diktet Banke, banke på av Yahya Hassan på s. 000. Kva for verkemiddel synest du er viktigast i dette diktet?

26 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst

3

Les diktet (trø forsiktig) av Jon Fosse på s. 000. Kommenter

4

Les diktet Det sies at uklart sagt er uklart tenkt av Gro Dahle på

samanhengen mellom form og innhald i dette diktet. s. 000. Kva for språklege bilde finn du i dette diktet?

5

Les diktet Jeg gir deg ordene mine av Gro Dahle på s. 000.

6

Les diktet Den kroppen der av Trygve Skaug på s. 000.

Kva er motivet i dette diktet? Kva vil du seie er tema?

Kva for verkemiddel synest du er viktigast i dette diktet?

7

Les diktet Faren min sa: om det gikk an av Athena Farrokhzad på side 000. Kommenter forma i dette diktet.

I eit nøtteskal Ei tolking av dikt startar alltid med ei grundig lesing av diktet.

I denne fasen bør du streke under ord du ikkje forstår, notere spørsmål og kommentarar, peike på verkemiddel og diskutere med medelevar. Dette skjer i fleire rundar til du meiner du har ei god forståing av innhaldet i diktet. Du må heile tida zoome inn på detaljar og zoome ut på heilskapen for å forstå diktet. Nokre dikt er enkle, andre tek litt meir tid å forstå.

Neste fase er å oppsummere i punkt korleis du forstår diktet, kva for verkemiddel som er brukte, osv. Så kan du ta i bruk skriveramma for dikttolking. Ein god struktur er viktig i ei tolking, så sørg for at teksten har ei god innleiing og ei god avslutning.

I hovuddelen fokuserer du på korleis form og innhald speler saman: Kva er motivet, og kva er temaet? Kva for verkemiddel finn du, og kva effekt har dei?

Skriveramma er meint som ei hjelp til å byggje opp teksten.

Dersom du følgjer henne, vil du ha ein grei struktur på teksten din. Men innhaldet må basere seg på di forståing av diktet. Og hugs også at skriveramma ikkje er ei «skrivetvangstrøye» – det er lov å ta sjølvstendige val.

K A P I T T E L 9 • Å lese og analysere dikt 27

Intertekst essens – lettlestversjon av Intertekst Intertekst essens er en lettlestversjon av Intertekst, tilrettelagt for elever som følger «Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge». Boka passer også for elever som skal opp i ordinær eksamen i norsk, men som har behov for ekstra støtte i opplæringen.

28

Prøvekapittel – Intertekst essens

Intertekst essens følger strukturen til Intertekst, men bare det mest sentrale fagstoffet er beholdt. Det betyr at elevene kan jobbe samtidig med det samme fagstoffet i klasserommet – på forskjellig nivå.

I dette særtrykket viser vi kapitlene som handler om å lese og forstå dikt.

I Intertekst essens har «Å lese og analysere dikt» blitt til «Å lese og snakke om dikt». Mens elever som følger ordinær læreplan skal «lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk», skal elever som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid «lese nyere egnet norsk og noe oversatt skjønnlitteratur, samtale om innhold, tema og språklige virkemidler og vurdere tekstene ut fra egne erfaringer og referanserammer». Vi har derfor lagt vekt på tema, motiv og de viktigste språklige virkemidlene, i tillegg til at elevene skal forstå innholdet i diktet og snakke om det ut ifra egne erfaringer.

For elever som skal opp til ordinær eksamen, vil «pluss-sidene» gi en kort innføring i hva de trenger å kunne for å stå til eksamen. I dette tilfellet er det snakk om å analysere og tolke dikt, samt å kunne skrive diktanalyse på enkleste nivå.

Foruten å tilpasse boka til to læreplaner, har vi tilrettelagt språket. Teksten kortes ned og vi lar være å bruke vanskelige ord, med mindre det dreier seg om faguttrykk elevene må kunne. Intertekst essens finnes på begge målformer. Tekstsamlingen er halvert, og vi har valgt ut tekstene som er mest egnet for målgruppa. Tekstene vil også, så langt det lar seg gjøre, bli oversatt til bokas målform. Tekstene vil være innlest i nettressursen.

Intertekst essens kommer i løpet av sommeren 2020. Digital utgave til vurdering vil være tilgjengelig i juni.

NB: Intertekst essens er under arbeid, og endringer vil derfor forekomme.

29

9

Å lese og snakke om dikt I dette kapittelet skal du lære • å lese dikt • å snakke om dikt Pluss-sidene • å skrive diktanalyse Viktige fagord • strofe • verselinje • motiv • tema • positive og negative ord • kontrast • gjentakelse • språklig bilde • rim

Prøvekapittel – Intertekst essens

Før du leser • Hva tenker du når du hører ordet dikt? Skriv ti stikkord.

• Pleier du å lytte til teksten når du hører på musikk?

Sjangertrekk – dikt •

teksten er kort

•

deles inn i verselinjer og strofer

•

har ofte en dypere mening

•

kreativt språk

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 31

Form: verselinje og strofe Dikt er gjerne korte tekster. Ofte setter de ord på noe som det ikke er så lett å sette ord på, som en følelse eller stemning. Men det finnes også mange dikt som er mer konkrete, og f.eks. forteller en historie eller skildrer en gjenstand.

Vi kjenner ofte igjen dikt på formen. I stedet for lange setninger, er det ofte få ord etter hverandre. Ord som står på en linje, kalles verselinje. I stedet for lange avsnitt, er det ofte få verselinjer som står sammen. Verselinjer som står sammen kalles strofer.

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Diktet til Synne Lea har to strofer. Den første strofa har to verselinjer, den andre strofa har tre verselinjer»

strofe

Si fra

verselinje

om du trenger en venn.

Hvis jeg var deg,

strofe

ville jeg ropt på meg.

Synne Lea

32 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Motiv og tema Motivet er det konkrete som diktet handler om.

Okei folkens bare å få rydda kalenderen og pulten og gata og sjøen og fjellet og skogen det er ikke tid til mere plast nå Trygve Skaug

I diktet «Okei folkens» kan vi se for oss at noen ber oss om å sette av plass i kalenderen, og at vi rydder plastsøppel, som ligger overalt. Dette er motivet i diktet. Når du skal finne motivet i et dikt, bør du prøve å «se» hva diktet handler om, hva det er et «bilde av» i diktet.

Tips: Det kan hjelpe å tegne diktet for å finne motivet.

I motivet finner vi ofte språklige bilder. Vi kan forstå diktet «Okei folkens» som et bilde på klimakrisen: Hvis vi skal redde verden, må vi sette av tid i kalenderen nå. Vi har ikke tid til å vente.

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Motivet i diktet ‘Okei folkens’ er en oppfordring om at vi setter av tid til å rydde opp i plastsøppelet i verden.»

Temaet er det diktet handler om på et overordnet nivå. I «Okei folkens» står det at vi må «rydde» tid i kalenderen for å rydde søppel. Det er et bilde på at vi må sette av tid til å ordne opp i miljøproblemene på jorda.

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Temaet i diktet ‘Okei folkens’ er miljøproblemene på jorda.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 33

34 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Virkemidler i dikt Et virkemiddel er et grep vi bruker for å få fram temaet i teksten.

Hvis vi kjenner igjen virkemidlene, er det lettere å snakke om diktet.

Her kommer en noen av de viktigste virkemidlene i dikt.

Positive og negative ord Positive og negative ord er ord som skaper en bestemt følelse eller stemning i diktet.

Godnatta til uroen innunder huden og alle urolige tanker som gnisser og gnager og suser og summer.

Fram og tilbake Gro Dahle gnisser – gnis mot hverandre gnager – gnisse mot noe så lenge at det skaper sår, eks. gnagsår. suser – lager svak, brusende lyd summer – lager en svak lyd

I dikt finner vi ofte ord som er det vi kaller negativt eller positivt ladde.

De skaper vonde eller gode følelser hos den som leser diktet. I diktet til Gro Dahle beskriver hun hvordan hun sier god natt til «uroen» som er «innunder huden». Ordet uro er et ord som gir en negativ følelse. Vi kan liksom kjenne på kroppen hvordan det føles når vi går og tenker på noe vanskelig.

Hun understreker stemningen ved å bruke flere negativt ladde ord, som «urolige», «gnisser» og «gnager». De negative ordene viser at de urolige tankene plager oss – de «gnisser» og «gnager» på oss fra innsiden. Vi forstår hvorfor hun ønsker å si «godnatta» til følelsen. Hun vil sovne slik at hun kan slappe av.

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Ordene ‘uro’, ‘urolige’, ‘gnisser’ og ‘gnager’ er eksempel på negativt ladde ord. Vi forstår at hun har lyst til si ‘godnatta’ til disse ubehagelige følelsene.»

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 35

Kontrast Kontraster er viktige ord, personer og handlinger som er ulike. Det er motsetninger, som svart–hvit, kjærlighet – hat, krig -– fred eller glad– trist. Kontraster forsterker hverandre og gjør noe tydeligere og sterkere: Mørke blir satt opp mot lys. Sorg blir satt opp mot lykke. timing (engelsk) – det rette tidspunktet for noe

Timing – Er det ikke litt for tidlig å si at du elsker meg, sa hun.

– Er det ikke litt for seint å be meg om å la være, sa han.

Trygve Skaug

I diktet til Trygve Skaug blir «for tidlig» og «for seint» satt opp mot hverandre. «Hun» og «han» har en ulik oppfatning av forholdet sitt.

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Kontrast er et viktig virkemiddel i diktet. For tidlig og for sent blir satt opp mot hverandre og understreker kontrasten mellom de to personene.»

Gjentakelse Gjentakelse er viktige ord, eller fraser som blir gjentatt. Gjentakelse er et virkemiddel som virker forsterkende. Ord som blir gjentatt, er viktige for å forstå teksten.

Gråter du? neida, jeg bare fikk noe i øyet er du forkjøla? neida, jeg bare fikk noe i halsen er du forelska? neida, jeg bare fikk noen i hjertet Ida Lórien Ringdal

36 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

I dette diktet er det tre spørsmål med ganske like svar som begynner med: «neida, jeg bare …». Vi svarer ofte slik når vi ikke vil innrømme at noe er galt. Dikter-jeget nekter for at hun er forelsket, men sier samtidig at «jeg fikk noen i hjertet». Hjertet er et kjent symbol på kjærlighet, så kanskje er hun forelsket likevel?

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «Gjentakelser er et viktig virkemiddel i dette diktet. Diktet består av tre spørsmål, og svaret starer alltid med "«neida, jeg bare.."»

Språklige bilder Et språklig bilde er et ord eller uttrykk som blir brukt som et bilde på noe annet. Vi bruker ofte språklige bilder når vi snakker sammen. Hvis en person har flyktet fra landet sitt og mistet kontakten med familie og venner, kan han si: «Jeg har brent alle broer.» Han har ikke egentlig brent noe, men bruker dette som et bilde på at det ikke finnes noen vei tilbake.

Språklige bilder er et vanlig virkemiddel i dikt. Det får oss til å

se noe på en ny måte. Vi skal se på tre ulike typer språklige bilder – sammenligning, metafor og symbol.

I en sammenligning bruker vi ordet som for å vise hvordan noe er eller ser ut. Hvis vi sier at noen er sint som en veps, ser vi for oss en veldig sint person.

Sammenligningsord: som eller lik

En metafor er en sammenligning der vi ikke bruker sammenligningsord. Hvis noen hjelper oss, sier vi gjerne: Du er en engel. Hvis noen roter og søler, sier vi kanskje: Du er en gris. Metaforer gjør at vi kan si mye uten å bruke mange ord.

Et symbol er en ting eller en handling som betyr noe mer enn bare tingen/handlingen. Hjertet kan symbolisere kjærlighet. Svart kan bety sorg og død. Ulike kulturer kan ha ulike symboler.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 37

Mitt hjerte (første strofe) Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har verken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko det har verken sang eller barnetro Det har ingen ro Jens Bjørneboe

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «I diktet "‘Mitt hjerte‘ er det flere eksempler på språklige bilder.

Hjertet er et symbol på livet eller sjelen til mennesket. I diktet finner vi også viktig metafor. Hjertet blir beskrevet som et «foreldreløst barn». Vi forstår at han eller hun føler seg urolig og alene i verden..»

Rim Rim er et eller flere ord som har samme lyd eller klang. Det finnes flere ulike typer rim. Vi skal se nærmere på enderim og bokstavrim.

Frøet (første strofe) Jeg ligger bare her og gror og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått Her er så fredelig og godt.

Inger Hagerup

I enderim står ordene som rimer til slutt på linjene. I første strofe av diktet «Frøet» av Inger Hagerup ser vi eksempel på dette. Ordet «jord» rimer på «gror», og «godt» rimer på «vått».

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «I diktet ‘Frøet’ finner vi eksempel på enderim. Ordet ‘jord’ rimer på ‘gror’, og ‘godt’ rimer på ‘vått’. Diktet er skrevet for barn, og enderimene gjør at diktet er gøy å lese.»

38 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Når ord som har trykk, begynner på den samme konsonantlyden, kaller vi det bokstavrim, eller allitterasjon: «Som om ikke det er byrde nok å bære» Fra «Styggen på ryggen» , OnklP og de fjerne slektningene

Slik kan du bruke begrepet når du skriver «I sangteksten ‘Styggen på ryggen’ finner vi flere eksempler på enderim. For eksempel b: byrde nok å bære»

Rim skaper rytme og klang. Det høres fint ut, skaper sammenheng og kan understreke viktige ord. I moderne dikt finner vi få rim, men i sangtekster er det et vanlig virkemiddel.

Å jobbe med dikt Vi leser dikt fordi det får oss til å tenke. Kanskje ser vi noe på en ny måte eller kjenner igjen en følelse. Når vi jobber med dikt, må vi undersøke teksten nøye. Hva er motivet og temaet? Hvilke virkemidler blir brukt? Hva får de fram? Er det en følelse eller en stemning?

Det finnes ofte flere måter å forstå et dikt på. Derfor er det viktig at

du sier hvorfor du forstår diktet slik du gjør. Bruk eksempler fra teksten og forklar hva du mener.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 39

Hvordan lese dikt? Bruk leseskjema Del 1 Nærles

Strek under ord du ikke forstår. Slå opp ordene.

Hva betyr de?

Noter

Hva tror du at diktet handler om? Skriv ned tankene dine. Tegn gjerne piler bort til viktige ord.

Får du en følelse når du leser diktet? Det kan være uhygge, glede, sorg osv. Skriv ned ordene.

Prøv å tegne diktet. Hva ser du for deg når du leser diktet? Hva er motivet i teksten?

Les diktet på nytt og gjenta del 1. Ser du noe nytt? Hvis du forstår noe på en annen måte, rett opp i notatene dine.

Du finner nedlastbart skjema på nettsiden.

Del 2 Sjekk om du har forstått diktet

Er det et «jeg» som snakker i diktet? Snakker diktet til noen?

Finn virkemidler

Let etter virkemidler.

• Finner du positive og negative ord?

• Er det noen gjentakelser?

• Er det kontraster i diktet?

• Finner du noen språklige bilder?

• Rimer noen av ordene på hverandre?

Si noe om motiv og tema

Finn ut mer om den som har skrevet diktet.

Er forfatteren kjent for å skrive om et spesielt tema?

Les diktet igjen. Forstår du diktet bedre? Skriv noen få setninger: «Motivet i teksten er … Jeg tror teksten handler om … fordi …»

40 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Eksempel på lesing av dikt Diktet «Jeg tar deg i nakken» er skrevet av Trygve Skaug. Det er hentet fra boka «Ikke slipp», som kom ut i 2020.

Hvem snakker dikter-jeget til?

Hvem er «deg»?

Et dikter-jeg.

Hvem er «jeg»?

Jeg tar deg i nakken og holder deg igjen så du

Hva betyr det å ta noen i nakken og holde dem fast?

ikke faller i vannet ikke tar på stekeplata ikke klemmer deg i døra Gjentakelse: «ikke» blir gjentatt mange ganger.

Hva forsterker det?

ikke havner under t-bane ikke sykler rett ut i veien ikke blir så innmari fort voksen

Overraskende slutt

Tegning av diktet

Oppsummering av notatene •

Vi finner et dikter-jeg som snakker til et «du». Er det en voksen (forelder) som snakker til et barn?

•

Dikter-jeget vil ta noen i nakken og holde fast.

•

Virkemidler: gjentakelser. Ordet ikke blir gjentatt seks ganger.

•

Overraskende slutt: De første fem gangene handler det om

Det virker forsterkende. å ikke gjøre noe farlig. Den sjette gangen handler det om at barnet ikke skal bli voksent.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 41

Notatark for fagsamtale Før du skal ha en fagsamtale med læreren din om diktet, er det lurt å ta notater. Disse notatene vil hjelpe deg å svare på spørsmålene du får under fagsamtalen. Notatene er for din egen del, så du kan skrive stikkord.

Tittel

Ingen tittel. Første linje kan brukes som tittel.

Forfatter

Trygve Skaug, artist, musiker og forfatter

Hvilken

Ikke slipp

samling er diktet fra?

2020

Når kom samlingen?

Motiv

En (forelder?) som «tar» noen (et barn?) i nakken og holder fast slik at vedkommende ikke skal skade seg eller bli voksen

Tema

Kjærlighet og redsel

Form

En strofe, ni verselinjer, ikke rim Siste verselinje har bare ett ord.

Dikter-jeg

Ja, i første verselinje

42 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Virkemidler

Ta og holde fast: positivt eller negativt. Kan

Positivt og

være begge deler.

negativt ladde ord

Ikke: ofte negativt, ikke kjekt når noen nekter deg noe.

Kontraster

Kontrast mellom voksen og barn?

Gjentakelser

Ordet ikke blir gjentatt seks ganger.

Forsterkende.

Foreldre sier ofte nei.

Språklige

Ta i nakken: Her menes nok ikke å gripe barnet

bilder

i nakken på ordentlig, men det er et bilde på et ønske om å passe på og kontrollere.

Mer om

Kjent tema, nesten alle foreldre er redde. Barn

temaet

vil alltid være barn i foreldrenes øyne.

Egne

Strenge foreldre, sier ofte nei.

erfaringer og tanker

Noen ganger føler jeg at de ikke vil at jeg skal

om temaet

bli voksen.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 43

Fagsamtale Her er et eksempel på en fagsamtale mellom elev og lærer om diktet til Trygve Skaug.

Lærer:

Elev:

Hva heter diktet?

Det har ikke noen tittel, men første linje er: «Jeg tar deg i nakken».

Hvem har skrevet

Forfatteren heter Trygve Skaug.

det?

Vet du noe mer

Han skriver dikt og sangtekster. I tillegg er han

om forfatteren?

artist. Han har gitt ut flere diktbøker og har en egen nettside. Han publiserer diktene sine på Instagram.

Hvor er diktet

Diktet er fra boka Ikke slipp. Boka kom ut i

hentet fra, og når

2020.

kom det ut?

Hva er motivet i

En person «tar» noen i «nakken» og «holder»

diktet?

fast for å passe på at det ikke skjer noe farlig, og for at den som blir holdt fast ikke skal bli voksen.

Hva tror du diktet

Jeg mener at temaet kan være kjærlighet og

handler om? Hva

redsel.

er temaet?

Noen ganger er vi så glade i noen at vi vil holde dem fast. Vi passer på at det ikke skjer noe. Så er vi redd for at de forsvinner hvis vi slipper dem.

44 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Hva kan du si om

Det er et kort dikt. Det er bare én strofe med

formen på diktet?

ni verselinjer. Det passer akkurat som et Instagram-oppslag.

Er noen av

Den siste linjen har bare ett ord. Det forsterker

verselinjene ulik

ordet, og det er også litt overraskende. Først

de andre?

snakker forfatteren om aktiviteter som kan være farlige, som å brenne seg eller å bli påkjørt. Det å bli voksen er jo noe annet.

Finner du

Det er ikke eksempel på rim i diktet, men ordet

eksempel på rim?

«ikke» blir gjentatt mange ganger. Det virker litt på samme måte som rim.

Er det et dikter-jeg

Ja, diktet åpner med: «Jeg tar deg i nakken».

i diktet?

Hvem er det?

Jeg ser for meg at dikter-jeget er en voksen, kanskje en far eller en mor.

Er det positivt

Dikter-jeget sier: «Jeg tar deg i nakken og

og/eller negativt

holder deg fast». Det å bli holdt fast kan være

ladde ord i diktet?

både bra og dårlig. Du får ikke lov til å gjøre det du har lyst til. Samtidig er det bra å bli passet på. I noen sammenhenger er det bra, som hvis du gjør noe farlig. Hvis du blir holdt fast slik at du ikke skal bli voksen, er det negativt.

Ordet ikke er negativt ladet. Ofte sier voksne «ikke» til barna sine. Barna føler at de voksne bestemmer over seg.

Er det noen

Kontraster er ikke et så sentralt virkemiddel i

kontraster i diktet?

dette diktet, men man kan si at det er en kontrast mellom det å være barn og det å bli voksen. Da kan ikke foreldrene bestemme lenger.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 45

Finner du noen

Ordet ikke blir gjentatt flere ganger.

gjentakelser i diktet?

Hva slags virkning

Det virker forsterkende. Vi ser for oss at dikter-

har gjentakelsene?

jeget har passet på barnet sitt mange ganger.

Det er et stort ansvar å være foreldre. Mye jobb!

Hva med språklige

Diktet er ganske konkret, men jeg tror å holde i

bilder?

nakken er et språklig bilde. Dikter-jeget vil nok ikke gjøre det på ordentlig, for da får barnet vondt, men det menes her at forelderen ønsker å ha kontroll. Vi sier jo at vi tar oss selv i nakken når vi ønsker å skjerpe oss!

Hva tror du

Foreldre er veldig glad i barna sine, og vil

forfatteren ønsker

gjerne passe på dem. De er redde for at det

å vise oss?

skal skje noe. Så kan det være vanskelig å slippe barna sine ut i verden når de er eldre.

Det kan føles skummelt, tror jeg.

Har du kjent på

Ja, det er mange ting jeg ikke har fått lov

dette selv?

til. De har passet på så jeg ikke slår meg, for eksempel. Så tror jeg at foreldrene mine har hatt lyst til å holde meg igjen. De liker ikke alltid at jeg skal bestemme selv.

Noen ganger føler jeg at de ikke vil at jeg skal bli voksen, men jeg skjønner dem også, for når jeg ser på de yngre søsknene mine, er jeg litt sånn selv. Jeg er redd for at det skal skje noe med dem.

46 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Test deg selv 1 2 3 4

Hva er et dikt? Hvordan er et dikt forskjellig fra andre typer tekster?

Hva er forskjellen på en strofe og en verselinje?

Forklar forskjellen mellom begrepene tema og motiv.

Forklar hva et negativt ladd ord gjør med en tekst? Hva gjør et positivt ladd ord?

5 Hvorfor bruker vi ofte kontraster i dikt?

6 Forklar forskjellen mellom en metafor og en sammenligning.

7 Lag fem metaforer, for eksempel slik: Han er en kald fisk. Hun er en engel.

8 Lag fem sammenligninger, for eksempel slik: Du er som en fest.

9 Hva er forskjellen på enderim og bokstavrim?

10 Skriv en liste over viktige virkemidler. Forklar begrepene med egne ord. Lag eller finn eksempel.

Jobb med stoffet 1

2 3

Les diktet «Det sies at uklart sagt er uklart tenkt» av Gro Dahle på s. 000.

Jobb med oppgavene som hører til teksten.

Les diktet «Den kroppen der» av Trygve Skaug på s. 000.

Jobb med oppgavene.

Velg et dikt fra tekstsamlingen. Bruk leseteknikken og gå gjennom punktene i Notatark for fagsamtale. Ha en fagsamtale med læreren din.

I et nøtteskall Dikt er korte tekster som setter ord på følelser og stemninger.

Teksten er delt inn i strofer og verselinjer. Vi bruker begreper som motiv og tema. De vanligste virkemidlene er positivt og negativt ladde ord, rim, gjentakelser, kontraster og språklige bilder.

Når du skal jobbe med dikt, er det lurt å lese diktet nøye. Strek under ord du ikke forstår. Skriv ned spørsmål og kommentarer.

Gjenta flere ganger til du har forstått innholdet i diktet.

Bruk Notatark for fagsamtale når du skal snakke om et nytt dikt.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 47

Pluss-sider For deg som skal opp til ordinær eksamen i norsk (NOR01-06)

Til ordinær skriftlig eksamen i norsk må du også kunne skrive om dikt.

Her kan du se hvordan du kan gå fram for å skrive diktanalyse.

Framgangsmåte – diktanalyse I en diktanalyse undersøker vi diktet. Vi prøver først å finne ut hvilke virkemidler forfatteren har brukt. Så prøver vi å forklare hva virkemidlene gjør for temaet i diktet. Det kaller vi å tolke. Siden alle dikt er ulike, er alle diktanalyser ulike. Det er likevel lurt å følge noen punkter når du går gjennom diktet: Overskrift Overskriften gir informasjon om hva teksten handler om. Skriv gjerne: «Analyse og tolking av diktet ...». Du kan også lage en annen overskrift som passer.

Innledning I innledningen presenterer du diktet: •

Hva er tittelen?

•

Hvem har skrevet det?

•

Hvor er diktet hentet fra, og i hvilket år kom det ut?

•

Hva mener du at diktet handler om?

Hoveddel Oppbygning •

Motiv: Hva er motivet i diktet? Hva er det «et bilde av»? Beskriv det så klart og tydelig som du kan.

•

Strofeinndeling: Er det strofer i diktet? Hvor mange verselinjer har strofene? Dersom det ikke er like mange verselinjer i hver strofe, kan du skrive det. Er det forskjellige motiv og tema i de ulike strofene? Forklar.

48 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

•

Hvis det er rim i diktet, beskriver du dette her

•

Presentasjon av dikter-jeg: Mange dikt har et «jeg». Det kaller vi et dikter-jeg. Forklar hvem du tror jeget er. Er det andre personer i diktet? Snakker dikter-jeget til noen?

Virkemidler •

Her skriver du om de viktigste virkemidlene i diktet. De mest vanlige er gjentakelser, kontraster og språklige bilder.

•

Det viktigste du gjør, er å forklare hva virkemidlene gjør med diktet. Ikke bare si at virkemidlene er der. Hvorfor blir for eksempel et ord gjentatt? Eller hvorfor blir noe satt opp mot hverandre? Hva viser det oss?

Tolkning •

Her kan du gjenta det viktigste du har kommet fram til.

Hvordan forstår du diktet? Hva mener du diktet «sier» til oss?

Forklar og vis hvordan motivet og virkemidlene bygger opp under temaet i diktet. Husk å bruke eksempler!

Avslutning Oppsummer det du har skrevet i hoveddelen, med nye ord. Si gjerne noe om temaet. Er det et tema mange kan kjenne seg igjen i?

Husk: I hoveddelen må du bruke sitat for å støtte opp under det du skriver. Pass også på å flette sammen sitatene med resten av teksten.

Se gjerne på «Slik kan du bruke begrepet i teksten» og gjør det på samme måte.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 49

Før du skriver: Bruk leseskjema på side 40.

Eksempel på lesning av dikt: «Byrje på ny» av Ruth Lillegraven fra diktsamlingen Eg er eg er eg er, Samlaget 2016.

Tittel. Hva forteller tittelen oss?

Byrje på ny av og til får eg lyst til å vere ny i verda

Språklig bilde: metafor. Ønsket om å være en spire er en metafor, for her er det ikke noe sammenligningsord.

Hva betyr det å vokse gjennom den «mørke molda»?

Hva er en skorpe?

ikkje sakne, sørgje eller skamme seg men vere som våren vere ei lita spire som ligg nede i jorda strekkjer seg oppover

Negativt ladde ord Språklig bilde: sammenligning. Dikter-jeget vil «vere som våren».

gjennom mørke molda ei lita spire som bryt skorpa og kikar opp faldar seg ut og seier hei, verda her er eg

50 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Et dikter-jeg. Hva kan jeg finne ut om henne?

Snakker til «verda».

Hva menes med å folde seg ut her?

Prøvekapittel – Intertekst essens

Tegning av diktet

Oppsummering av notatene •

Vi finner et dikter-jeg som snakker til «verda».

•

Dikter-jeget vil «vere ny i verda».

•

Språklige bilder: Jeget sammenligner seg med våren og vil

•

Positivt ladde ord: «våren», «spire», «falde seg ut». Får oss til å

«vere ei lita spire» som «strekkjer seg oppover». tenke på nytt liv og nye muligheter. Vi kan våkne til live etter en lang og mørk periode.

•

Negativt ladde ord: «sakne», «sørgje», «skamme seg». Dikter-jeget vil ikke lenger kjenne på disse vonde følelsene.

•

Virkemidler: gjentakelser, språklige bilder og positive/negative ord.

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 51

Eksempeltekst – diktanalyse Her er et eksempel på hvordan du kan skrive diktanalyse:

Tittel

Innledning Presentasjon og tema

Analyse og tolkning av «Byrje på ny» av Ruth Lillegraven Diktet «Byrje på ny» er skrevet av Ruth Lillegraven og står i dikt­ samlingen Eg er eg er eg er, som kom ut i 2016. Tittelen på diktet, «Byrje på ny», sier oss noe om temaet: Dikter-jeget ønsker å få en ny start på livet.

Hoveddel Motiv og oppbygning

Motivet er et dikter-jeg som vil være en spire som vokser opp av jorda, og som møter verden med et «hei». Diktet er bygget opp av 15 verse­ linjer. Noen av verselinjene står sammen i strofer på to og tre linjer.

Andre verselinjer står alene, som sjette linje: «men vere som våren».

Vi møter et dikter-jeg i første strofe: «av og til får eg / lyst til å vere /

Dikter-jeg

ny i verda». Dette er et tydelig ønske om å få en ny start. Dikter-jeget med å si «hei, verda / her er eg». Det betyr nok at dikter-jeget er klar for verden igjen.

Det er både positive og negative ladde ord i diktet. I andre strofe finner vi «sakne», «sørgje» og «skamme seg». Dette er følelser vi tenker på som triste og negative. Dikter-jeget åpner med at hun

Positive og negative ord

ønsker «å vere / ny i verda», og samtidig være uten disse følelsene.

Hun vil ikke bare begynne på ny, men legge noe bak seg. Ordene «våren» og «spire» er positive. Våren er en årstid der naturen våkner til liv etter vinteren. En spire er et eksempel på nytt liv. Uttrykket å folde seg ut er det motsatte av å være inneklemt i noe. Dikter-jeget ønsker kanskje å bli trygg nok til å vise hvem han eller hun er.

52 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Prøvekapittel – Intertekst essens

Det er flere eksempel på språklige bilder i diktet. I sjette verse­linje finner vi en sammenligning: «vere som våren». Dikter-jeget vil Språklige bilder

kjenne at hun våkner til live etter en mørk og kald periode. Videre sier hun at hun vil «vere ei lita spire». En spire kan symbolisere det å begynne på nytt, med blanke ark.

Temaet i diktet er et ønske om å være «ny i verda». I andre strofe kommer det fram at dikter-jeget ikke lenger vil «sakne, sørgje / eller skamme seg». Vi forstår at hun har vært plaget med negative følelser som hun vil legge bak seg. Da må hun jobbe seg gjennom «mørke

Mer om temaet

molda», som en liten spire. Hun må også komme gjennom «skor­ pa». En skorpe er ofte hard. Det kan bety at det er litt jobb å komme gjennom den og opp i lyset. Dikter-jeget vil ikke bare opp i lyset, hun vil også folde seg ut. Hun vil vise alle hvem hun er. Hun vil ikke gjemme seg vekk lenger. I siste verselinje avslutter dikter-jeget med å snakke direkte til verden. Hun ønsker å ta plass og si fra om at hun finnes.

Avslutning Oppsummerende tolkning

Diktet handler om noe mange kan føle på: ønsket om å kunne begynne på nytt og legge vekk triste og vonde følelser. Det handler også om å åpne seg opp og tørre å ta plass. Å ta sjansen på å si: «Hei, verda, her er eg».

Kilder

Kildeliste Lillegraven, Ruth (2020): "Byrje på ny" [dikt]. Fra: Eg er eg er eg er [diktsamling].

Eriksen m.fl. (2020): Intertekst Vg1 [fagbok].

K A P I T T E L 9 • Å lese og snakke om dikt 53

Test deg selv 1

Hva vil det si å analysere et dikt?

2

Hva betyr verbet å tolke?

3

Hva skal du ha med i innledningen til analysen? Skriv noen

4

Hva skal du ha med i hoveddelen i analysen? Skriv noen stikkord.

5

Hva skal du ha med i avslutningen?

stikkord.

Jobb med stoffet 1

Les diktet «12 år» av Yahya Hassan på s. 000. Jobb med oppgavene

som hører til.

2 Les diktet «(trø forsiktig)» av Jon Fosse på s. 000. Jobb med oppgavene som hører til.

3 Velg et dikt du har lyst til å jobbe med. Les diktet ved å følge punktene presentert på s. 000. Sammenlign notatene dine med en medelev. Bruk skriverammen og skriv en analyse av diktet.

I et nøtteskall Når du skal analysere et dikt må du lese diktet nøye. Strek under ord du ikke forstår. Skriv ned spørsmål og kommentarer. Finn virkemidler og diskuter med medelever. Gjenta det samme flere ganger, til du har forstått innholdet i diktet. Noen dikt er enkle, andre tar det mer tid å forstå.

Bruk skriverammen for diktanalyse. Hvis du følger rammen, vil du få en god struktur. Husk å si hva som er din forståelse av diktet.

Du kan også velge å skrive analysen på en annen måte.

54 INTERTEKST VG1 • DEL 3

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Layout og omslagsdesign: Björk Bjarkadottir (Blæst Design) Illustrasjon s. 2, 4 og 28: Helene Brox Bilder: s. 7, 31 © ALBERTO GHIZZI PANIZZA/SCIENCE PHOTO LIBRARY/ Getty Images; s. 8, 32 © Donald Iain Smith/Getty Images; s. 10, 34 © Eric Raptosh Photography/Getty Images; s. 14 © Berit Roald/Scanpix Norway/NTB scanpix; s. 19, 39 © Denise Taylor/Millennium/NTB scanpix Spørsmål kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst Vg1 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram.

I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget.

De tverrfaglige emnene er ivaretatt, og hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling.

I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst.

I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka.

Intertekst Vg1 er også tilgjengelig som digital bok.

56 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 3