Ulike typer kortsvar

Til eksamen er det som regel slik at kortsvarsoppgavene tar utgangspunkt i et tekstvedlegg. Dette må du først lese og forstå. Et svar på en slik oppgave viser derfor både lese- og skrivekompetanse.

Ryddig struktur

Et kortsvar skal ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. Den tredelte strukturen gjør det enkelt å lese teksten, siden dette er en struktur vi kjenner igjen fra andre fagtekster. I innledningen setter du leseren inn i sammenhengen. I avslutningen avrunder du teksten slik at fagstoffet ikke blir hengende i løse luften.

En ryddig struktur viser at du er opptatt av hva en leser skal få ut av teksten din.

Ulike typer kortsvar

Tekstvedlegget kortsvarsoppgaven tar utgangspunkt i, kan være en skjønnlitterær tekst, en sakprosatekst, en sammensatt tekst eller et språklig eksempel. Det betyr at du først må lese og forstå tekstvedlegget.

I en skjønnlitterær tekst blir man gjerne bedt om å kommentere virkemidler eller beskrive fortellemåte. Man kan også bli bedt om å gjøre greie for den kulturhistoriske konteksten og hvordan den kommer til uttrykk i teksten. Det innebærer å kommentere periodetypiske trekk i teksten, som for eksempel romantiske trekk eller naturalistiske trekk.

I en sakprosatekst handler det om å presentere hovedsyn og gjøre greie for argumentasjon eller appellformer. Også her kan man bli bedt om å kommentere virkemiddelbruken.

I en sammensatt tekst kan man bli bedt om å peke på viktige virkemidler – visuelle og språklige – og å kommentere appellformene som er brukt.

Dersom tekstvedlegget er et språklig eksempel, kan du bli bedt om å kommentere ulike sider av tekstvedlegget ved å bruke fagbegreper og kunnskaper om språk.