Å analysere og tolke en tekst

Faglig utforsking – del og helhet

Tenk deg at du finner en maskinliknende gjenstand i skogen. Du aner ikke hvordan den virker, eller hva den brukes til. Du trykker på knapper, åpner og skrur på delene og prøver deg fram. Å utforske en skjønnlitterær tekst kan sammenliknes med å studere en ukjent maskin. For å forstå teksten må du se på sammenhengen mellom delene og helheten. Da vil du oppdage hvordan teksten virker på leseren. Hvis du vet noe om «bruksområdet» eller tiden teksten er laget i, kan det være lettere å finne ut hvordan den skal brukes eller forstås.

Hva vil det si å analysere og tolke en tekst?

Når du skal utforske en skjønnlitterær tekst, kan du bli bedt om å analysere, tolke eller sette teksten i kontekst. Det kan være forvirrende at det brukes flere ord for arbeid med skjønnlitterære tekster, men begrepene henger tett sammen.

Ordet analyse kommer fra gresk og betyr oppløsning. Vi tar for oss en tekst, deler den opp i mindre deler og gjør deretter greie for hver del.

Noen ganger vil du bli bedt om å tolke en tekst. I ordet tolkning ligger det at du skal lese en litterær tekst og forklare hvordan du forstår den. Du vil sikkert oppleve at du forstår og tolker en tekst annerledes enn andre elever i klassen, og flere av alternativene kan være like gode. Det som er viktig, er at tolkningen din må kunne begrunnes godt i teksten, for en tekst kan ikke bety hva som helst. Når du tolker litteratur, vil det si at du forklarer teksten for å komme fram til en helhetsforståelse av den.

• Analysere: Det konkrete håndverket du gjør for å «bevise» hvilket tema eller hvilken tolkning du har landet på. Du bruker fagbegreper til å vise hvilke deler, altså virkemidler, teksten er satt sammen av, og forklarer effekten av disse – hva de gjør med teksten.

Eksempel: «Et sentralt virkemiddel i Obstfelders dikt ‘Jeg ser’ er gjentakelse. Hele tolv ganger gjentas formuleringen ‘jeg ser’, og dette forsterker det undrende blikket til det lyriske jeg-et.»

• Tolke: Hva du ønsker å legge vekt på i analysen – hva du mener er tema i teksten(e), og hvilke temaer du vil vektlegge hvis du sammenlikner to tekster, altså hvilken retning du ønsker å gi analysen din (problemstilling). Du reflekterer over ulike betydninger teksten kan ha. Du argumenterer for tolkningen din ved å hente fram eksempler og sitater fra teksten (analyse) som

«beviser» det du påstår om teksten (tolkning).

Eksempel: «Det lyriske jeg-et føler seg utenfor samfunnet.

Både gjentakelser og kontraster i diktet underbygger denne følelsen av at han har ‘kommet på en feil klode’.»

• Sette tekst i kontekst: Den litterære epoken eller tradisjonen forfatteren skrev i, som du kan bruke kunnskap om for å styrke troverdigheten til tolkningen din.

Eksempel: «Modernistiske diktere som Obstfelder skrev om fremmedgjøring. Den moderne verden utviklet seg på en måte som gjorde menneskene fremmede for hverandre og det samfunnet de levde i, hevdet flere forfattere. I Obstfelders dikt er fremmedgjøringen selve grunntonen i diktet.»

Ingen fasitsvar

Det finnes ingen fasitsvar i litterær tolkning. Det er både befriende og frustrerende. Noen ganger hadde det vært greit å kunne slå fast at temaet du har formulert, er riktig. Andre ganger er det fint å kunne tenke ut og foreslå ulike tolkninger, uten at noe er feil eller riktig. I stedet for «riktig» svar, kan du tenke at det finnes gode begrunnelser, samt mindre relevante og dårlig begrunnede svar. Slik kan du bygge opp et godt svar:

• Tolkningspåstand: Du påstår noe om teksten du har lest, for eksempel fastslår temaet. • Begrunnelse: Du begrunner hvorfor tolkningspåstanden din er relevant.

• Eksempel: Du konkretiserer begrunnelsen din med eksempler og sitater fra teksten du analyserer og tolker.