Intertekst vg2 utdrag by Fagbokforlaget

Intertekst Vg2 Norsk språk og litteratur for Vg2 studieforberedende program Intertekst er et nyskrevet læreverk som dekker målene i den reviderte læreplanen. De grunnleggende ferdighetene er vektlagt gjennom hele verket og i enkeltkapitler. Boka er en fellesspråklig utgave med mange modelltekster og en god balanse mellom skjønnlitterære tekster og sakprosa.

Komponenter: Vg1 – Studiebok og tekstsamling Vg2 – Studiebok og tekstsamling Vg3 – Studiebok og tekstsamling

Digitale komponenter for brett og pc: • Nettsted med interaktive oppgaver, lærerressurs og utvidet tekstsamling • Digital bok med notatfunksjon, lyd og interaktive oppgaver intertekst.portfolio.no

www.fagbokforlaget.no

Ove Eide Karen Marie Kvåle Garthus Bjørn Helge Græsli, Anne-Marie Schulze og Ragnhild Hagen Ystad

Intertekst Vg2 Norsk Vg2 Studieforberedende utdanningsprogram

Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 3. opplag 2016 ISBN: 978-82-11-01620-1 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Tove Nilsen Omslagsdesign: Tove Nilsen Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Foto og illustrasjoner: side 478 Intertekst Vg2 er en del av læreverket Intertekst. Verket dekker revidert læreplan av 2013 for norsk i studieforberedende utdanningsprogram. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf. 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst Vg2! Kapitlene i boka følger samme struktur som vg1-boka, med førlesningsoppgaver, underveisspørsmål, oppgaver inndelt etter vanskelighetsgrad og sammendrag til slutt. I tillegg finner du egne oversiktssider med viktig lærestoff og tidslinjer. Intertekst er nyskrevet etter læreplanrevisjonen 2013. Digitalbok og nettsider gir ekstraoppgaver, bredere tekstutvalg og multimediestoff.

Del 1 Retorikk i praksis Her forklarer vi de retoriske grunnbegrepene, og knytter disse opp mot de nye læreplanbegrepene teksttyper og tekstfunksjon. Elevene lærer å bruke den retoriske arbeidsformen og får skrivetips knyttet til ulike sjangere. Digitale medier, med blant annet bruk av presentasjonsverktøy, blir også gjennomgått i denne delen.

Del 2 Litteratur og verdier Et kapittel om fortellemåter og verdier i gamle og nye tekster er utgangspunktet for denne delen. Her ser vi på analyseredskaper så vel som de tradisjonelle folkediktingssjangerne, før de litteratur- og kulturhistoriske epokene blir gjennomgått. Læreplanens mål om forestillinger om det norske er ivaretatt i et eget kapittel, der problemstillingene er nær knyttet til debatten i dag.

Del 3 Språk og kultur Språkdelen legger vekt på både språklig endring og ideologi. Norrønt og moderne norsk blir forklart i spennet mellom eldre bergkunst og nyere graffiti, mens kapittelet om 1800-tallet ser på språkdebatten i lys av nasjonal identitet og modernisering.

Del 4 Tekstsamling Tekstsamlingen har gode og eksemplariske tekster fra alle epoker, både skjønnlitteratur og sakprosa. Oppgavene legger vekt på sammenlignende perspektiv og tar godt vare på de grunnleggende ferdighetene. Lykke til med norskfaget og Intertekst! Forfatterne Mars 2014

Innhold Innledning

DEL 2 – LITTERATUR OG VERDIER

STUDIEDEL

4. Folkedikting, mytar og samtidstekstar – verdiar 108 og forteljemåtar

DEL 1 – RETORIKK I PRAKSIS 10 Hva er muntlig kommunikasjon? 12 Retorikk – kunsten å overtale 13 De retoriske grunnbegrepene 16 Den retoriske arbeidsformen – fem faser 21 Eksempel: Argumenterende tale 22 Lytte, vurdere og veilede 34 Diskutere og drøfte 38

Å lese tekstar – tre lesemåtar Forteljemåte i folkedikting, mytar og samtidstekstar Eventyrlover Eventyrtypar Verdiar i mytar, folkedikting og moderne tekstar Dei viktigaste typane av segner Balladar – den forteljande folkevisa Dei viktigaste balladetypane

2. Skriftlig kommunikasjon

5. Middelalderen – perioden 500–1500

1. Retorikk og muntlig kommunikasjon

Tekstfunksjoner Teksttyper og sjangre Skriveprosessen Tekstbinding og struktur Kildebruk- og henvisning Elevtekst: Diktanalyse Elevtekst: Novelleanalyse Elevtekst: Kreativ tekst

3. Digitale tekster Digitale medier Virkemidler i digitale tekster Analyse av digitale tekster Innblikk: Retorisk analyse Bruk av presentasjonsverktøy

42 44 46 62 64 66 72 78 82 88 90 91 95 96 98

Tanker og tendenser i middelalderen Norrøn mytologi Vår eldste litteratur Norrøn litteratur Den eldre Edda – om guder og helter Skalder og skaldediktning Snorre Sturlason Islandske ættesagaer og sagastilen Noen viktige europeiske verk fra middelalderen Oversikt: Middelalderen

110 114 116 116 120 122 122 122

136 140 142 144 146 146 154 155 156 159 163

6. Fra renessanse til barokk 166 – 1500- og 1600-tallet 1500-tallet: Renessansen – mennesket i sentrum 170 Humanismen – fokus på enkeltmennesket 173 Boktrykkerkunsten – en medierevolusjon 173 Mar tin Luther og reformasjonen 175 Norsk renessansehumanisme 176 1600-tallet – Barokk, kontraster, dødsangst og hekseprosesser 180 Brukslitteratur – salmer og leilighetsdiktning 183 Thomas Kingo 184 Dorothe Engelbretsdotter – «Nordens største Poetinde» 185 Petter Dass 187 Oversikt: Renessansen 190 Oversikt: Barokken 1600-tallet 191

7. Opplysningstid og klassisisme – 1700-talet

194 196

Fornufta vinn fram Litterære straumar frå Europa: det klassiske idealet 199 Ludvig Holberg: Den fornuftige komediediktaren 200 Ei borgarleg offentlegheit veks fram 202 Humoristen Holberg 202 Johan Herman Wessel og Norske Selskab 205

Carl Michael Bellman Oversikt: Opplysningstida 1700-talet

205 207

8. Medium og sakprosa 1700–1850

210 Sakprosa – eit nytt omgrep 212 Sakprosa frå 1700-tallet 213 Ei borgarleg offentlegheit 214 Den kritiske fornufta: Holberg 215 Religiøs forkynning 217 Lærdomskulturar utanfor hovudstaden 218 Folkeopplysar og romantikar: Wergeland 220 Fram mot 1850 221

9. Romantikken og nasjonalromantikken 1800–1850 224 Romantikken Reaksjon på fornuften Den gotiske romanen Norge etter 1814: Politikk og romantikk Henrik Wergeland Johan Sebastian Welhaven Patriotene og Intelligenspartiet Nasjonalromantikken Det var en gang to brødre Per, Pål og Espen Askeladd Maurits Hansen Oversikt: Romantikk og nasjonalromantikk

226 227 233 234 236 240 242 245 247 248 250 251

10. Førestillingar om det norske TEKSTSAMLING 254 – frå 1700-talet til i dag Kva er norsk kultur? 257 Samtidstekster 1700-talet og det norske 1814 – eit vendepunkt Nasjonsbygginga på 1800-talet Nye tankar om det norske 1990-åra Nye blikk på det norske

258 263 264 273 275 276

DEL 3 – SPRÅK OG KULTUR 11. Norrønt og moderne norsk 284 – likskapar og skilnader Teikn i stein og på mur Runetida: urnordisk Frå runetid til norrønt Norrønt Frå norrønt til moderne norsk

286 288 288 290 293

12. Norsk språkhistorie på 1800-talet – språk er meir 296 enn rettskriving Når slutta dansketida? 1700-talet: eit språkleg bakteppe 1814 – vendepunktet Krav om fornorsking Fornorsking i praksis: Asbjørnsen og Moe Fornorsking: Knud Knudsen Eit nytt språk: Ivar Aasen Knudsen og Aasen: Ei oppsummering Landsmålet fram mot 1900 6

299 299 300 302 304 305 307 312 313

317

318 318 Siv Jensen 318 «Morna, Jens!» (tale) 318 Helle Skjervold 320 «‘Selfie’» er årets engelske nyord» (reportasje) 320 Tomas Drefvelin 322 «Gå rundt grøten» (stripe) 322 Monteringsanvisning (informativ tekst) 323 Rosablogg (blogg) 324 Eirin Eikefjord 325 «Frukt og avsky» (kommentar) 325 Olav Brostrup Müller 326 «På vinnerlaget» (kronikk/kåseri) 326 Alexander Gjersøe 328 «Eva Haddeland» (nekrolog) 328 Jon Hustad 330 «Ikkje min kulturminister» (kronikk) 330 Are Kalvø 333 «Ny grunnlov» (kåseri) 333 Edvard Hoem 337 «Ein munnfull av det beste» (spalte/debatt) 337

Sakprosa

Skjønnlitteratur Merethe Lindstrøm «Hester om natten» (novelle) Kjell Askildsen «Spikeren i kirsebærtreet» (novelle)

339 339 339 344 345

Frode Grytten «Guten med den blå gitaren» (novelle) Erik Bye «Blå salme» (salme) Dimmu Borgir «Når sjelen hentes til helvete» (rocketekst) Rolf Jacobsen «Anderledeslandet» (dikt) Øyvind Rimbereid Frå Solaris korrigert (dikt) Solefald/Cornelius Jakhelln «Norrøn livskunst» (rocketekst) Frode Fjellheim «Frå fjell» (joik) Laleh «sjung» (sangtekst) Karpe Diem «Identitet som dreper» (rap) Yahya Hassan «BARNDOM» (dikt) «PARABOL» (dikt)

347

Historiske tekster

365

Middelalderen (500–1500-tallet) Glittertind «Rolandskvadet» (ballade/ rocketekst) Den eldre Edda «Håvamål» (læredikt, utdrag) «Trymskvida» (gudedikt) Snorre Sturlason Den yngre Edda

347 351 351 352

«Balder døyr» (lærebok, utdrag) 374 Soga om Gisle Sursson (saga, utdrag) 376 Sigurd Fåvnesbane (saga, utdrag) 381

Folkediktning 352 354 354 356 356 357 357 359 359 360 360 361 361 363 363 364

365 365 365 367 367 369 374 374

386 Asbjørnsen og Moe 386 «Kvitebjørn kong Valemon» (folkeeventyr) 386 «Jenten som skulle akte mødommen sin» (folkeeventyr) 392 «Deildegasten på Vasen» (sagn) 394 «Meistar-Jo» (sagn) 395 «Liti Kjersti» (ballade) 397 «Draumkvedet» (ballade, utdrag) 400 Nick Cave 403 «Where the wild roses grow» (sangtekst) 403 «Sirenene syng» (utdrag fra eposet Odysseen) 406 «Tsjudene og veiviseren» (samisk sagn) 407 «Bussjåførens bragd» (nyere vandrehistorie) 410 «UFO-historie» (moderne sagn) 410

Fra renessanse til barokk (1500–1600-tallet) William Shakespeare «Sonette 130» (dikt) Absalon Pederssøn Beyer «Om Norges rike» (historieverk, utdrag)

412 412 412 413 413 7

Dorothe Engelbretsdotter «Aftensalme» (salme) Petter Dass «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» (salme) Thomas Kingo «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (salme)

Opplysningstid og klassisisme (1700-tallet) Gerhard Schøning Norges rikes historie (historieverk, utdrag) Claus Frimann «En birkebeinersang» (vise) Ludvig Holberg «Innledning til biografien om Zenobia og Katarina den store» (essay) Erasmus Montanus (komedie, utdrag) Johan Herman Wessel «Smeden og bakeren» (dikt) Carl Michael Bellman «Fredmans Epistel nr. 35» (dikt/vise)

Romantikk og nasjonalromantikk (1800–1850) Ivar Aasen «Om skriftspråket vårt» (artikkel) «Gamle Noreg» (dikt)

415 415 417 417 418 419

420 420 420 422 422 423

423 425 430 430 433 433

436 436 436 440

Johan Sebastian Welhaven «I Kivledal» (dikt) «Digtets Aand» Henrik Wergeland «Skolemesterens fortellinger» (opplysningsskrift, utdrag) «Meg selv» (dikt) «Til min gyldenlakk» (dikt) Aasmund Olavsson Vinje Ferdaminne: «Frå Folldalen» (reiseskildring) Ferdaminne: «Ved Rundarne» (dikt) Maurits Christopher Hansen «Luren» (novelle) Bjørnstjerne Bjørnson «Faderen» (novelle) Jørgen Moe «Fanitullen» (dikt) Hans Christian Andersen «Tepotten» (eventyr) Mary Wollstonecraft Shelley Frankenstein (roman, utdrag) Johann Wolfgang von Goethe «Alvekongen» (dikt)

Emneregister Forfatterregister Kildeliste Bildeliste Kompetansemål Vg2

441 441 443 445 445 447 451 452 452 455 455 456 461 461 463 463 466 466 468 468 471 471 473 475 476 478 480

Del 1 Retorikk i praksis

Retorikk og muntlig kommunikasjon Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne

•

forklare sentrale retoriske begreper som kairos, aptum, etos, patos og logos

•

bruke appellformene etos, patos og logos hensiktsmessig i diskusjoner og presentasjoner

•

bruke kunnskaper om retorikk til å forklare argumentasjon i sakprosatekster

•

lytte til og kunne gi relevante, saklige og utviklende tilbakemeldinger til andre

•

lage og framføre presise og reflekterte presentasjoner av norskfaglige emner med verktøy fra retorikken

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Førlesning • • •

Hvor mange ulike former for muntlig kommunikasjon kan du komme på? Hva kan du om retorikk fra før? Lag et tankekart. Hva legger du i uttrykket «å ha ordet i sin makt»?

Hva er muntlig kommunikasjon? Krangelen er den mest avanserte form for kommunikasjon. (Gro Dahle)

monolog dialog

Muntlig kommunikasjon innebærer å uttrykke ideer og meninger med verbalspråket. Men den består også av andre elementer som kroppsspråk og tonefall. Selve ordet betyr «gjøre felles». Derfor finnes det alltid minst to par ter i en kommunikasjonssituasjon: én eller flere avsendere (den/de som sier noe) og én eller flere mottakere (den/de som lytter). Noen ganger går kommunikasjonen bare én vei. Da kaller vi det mono log, Andre ganger går den to veier, da kaller vi det dialog. Dersom du vil oppnå noe med det du sier, må du tilpasse språket ditt til den aktuelle situasjonen (konteksten eller kairos). Vi kan si at: 1 2

Måten du uttrykker deg på, avhenger av de ulike situasjonene og aktivitetene ytringen din inngår i. Språket er ikke isolert fra andre handlinger. Vi kombinerer språklige handlinger med andre, ikke-språklige handlinger som gester og mimikk.

Monolog eller dialog?

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Sender

Mottaker

Får en idé

Foretar en vurdering

Formidler budskapet til mottakeren Tilbakemelding

Kommunikasjonsmodellen.

For å kunne forholde oss til muntlige tekster på en hensiktsmessig måte, er det viktig å være bevisst på hvilken funksjon teksten har. I skolesammenheng lytter vi ofte for å skaffe oss ny infor masjon eller kunnskap. Mange tekster er infor mative – de skal gi oss informasjon om noe. Andre er appellative – de ønsker å få oss til å handle. Ekspressive tekster uttrykker følelsene til den som snakker, og tekster med en estetisk funksjon har som mål å være vakre. Kan du tenke deg eksempler på muntlige tekster som fyller disse ulike funksjonene?

Retorikken er en av de eldste beskrivelsene av muntlig kommunikasjon. Vi bruker den som utgangspunkt for å forklare, forstå og skape effektiv og hensiktsmessig kommunikasjon. Her skal vi først se på en del sentrale retoriske begreper før vi beskriver den klassiske, retoriske arbeidsformen. Deretter ser vi på ulike typer muntlig kommunikasjon og hvordan du kan lykkes med å lytte til og veilede andre.

Retorikk – kunsten å overtale Hans tale er glattere enn smør, men han har strid i sinne. Hans ord er bløtere enn olje, men de er dragne sverd. (Bibelen, Salmene 55.22)

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Hva er effektiv kommunikasjon i disse situasjonene?

Hvordan går du fram når du skal spørre om noe du ikke tror du får lov til? Uansett hvordan du gjør det, benytter du deg av retoriske virkemidler. En definisjon av retorikk er at det er «hensiktsbestemt og virkningsfull kommunikasjon». Altså handler det om språk i bruk, eller å bruke språk for å nå et mål. Da snakker vi om retorikk som språklig praksis, dvs. måten vi velger å uttrykke oss på når vi skal kommunisere med andre. I tillegg er retorikk et fag som oppsto i Hellas i antikken. Å kunne uttrykke seg målrettet og virkningsfullt var avgjørende, for borgerne som ville gjøre seg gjeldende i politkken. De studer te derfor «det overbevisende språket» og formidlet det i under visning og skriftlige tekster. Noen av de første retoriker ne var de greske filosofene Protagoras, Platon og Aristoteles. Cicero og Quintillan var viktige romerske retorikere. Finn ut mer om Platon og Cicero.

Sitatet fra Salmenes bok gir et negativt bilde av «glatt tale» og «bløte ord». Retorikk var da også omdiskutert allerede i antikken. Retoriske grep kan både klargjøre og tilsløre. De kan altså brukes til både sannhet og løgn. Som det heter: «Pennen er mektigere enn sver-

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

det.» Adolf Hitler skrev i Mein Kampf at «det brede lag av en befolkning er mer mottakelige for retorisk påvirkning enn noen annen makt». Retorikken vektlegger mottakeren: For å møte mottakerens behov må man ha et avklart forhold til sannhet og usannhet. Filosofen Platon påpeker en motsetning mellom dem som bruker retorikken som et middel for å forføre og overbevise, uten å bry seg om hva som er sant og ikke, og dem som ønsker å bruke retorikken for å snakke sant på en elegant og virkningsfull måte. Ærlig retorikk søker å være åpen og klargjørende. Den uærlige retorikeren farer derimot med det som på engelsk kalles «bullshit». Det en «bullshitter» sier, kan bestå av både sannhet og løgn. Om noe er sant eller ikke, blir uvesentlig så lenge målet aldri er å opplyse eller belyse, men bare å oppnå fordeler for egen del. Politiske taler og uttalelser blir av og til avskrevet som «tom retorikk». Joseph Goebbels forsynte Adolf Hitler med propagandaen som fikk en hel verden ut i krig. Vi skal i hovedsak se på hvordan kunnskaper om retorikk kan hjelpe oss med å oppnå effektiv og hensiktsmessig kommunikasjon med god sammenheng mellom innhold og form. Retorikken hjelper oss dessuten med å forstå og analysere ulike tekster og situasjoner der vi er mottakere. Forklar med egne ord forskjellen mellom ærlig og uærlig retorikk.

Hitler holder tale på NSDAPs par tidag i Nürnberg, 1936. Kairos for denne talen var massemønstring med flere tusen tilhørere. Alt var nøye regissert – fra scenedekorasjoner til publikums bevegelser og oppstilling.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

De retoriske grunnbegrepene Bevissthet om retorikk og retoriske grep kan gjøre oss til bedre og mer reflekter te språkbrukere. Begrepene vi ser på i denne delen, beskriver og forklarer ulike sider ved muntlig kommunikasjon. Men de er like relevante for alle teksttyper og kommunikasjonsfor mer. Du kan blant annet lære om kairos og aptum og appellfor mene etos, patos og logos. De mest sentrale begrepene du bør kjenne til: • kairos - konteksten • aptum - det som passer seg • etos - avsenderens troverdighet • patos - mottakerens følelser • logos - argumentenes holdbarhet

Konteksten – kairos Retorikken understreker hvor viktig det er å vektlegge konteksten (situasjonen og tilhørerne) for å lykkes med en tekst. Innimellom opplever vi at tekster «bommer» på sitt publikum. Da er de lite vellykkede, selv om tekstene i seg selv ikke er dårlige. Eksempel 1

ÅPEN BARNEHAGE ER DESSVERRE STENGT I DAG Alle ansatte er på kurs. Sees på tirsdag!

Eksempel 2 En tohjulssykkel er prinsipielt stabil i bakover- og foroverretningen. Når sykkelen ikke ruller, er stabilitet i sideretningen ikke gitt, og det kan være vanskelig å holde balansen. Når sykkelen ruller, kan rytteren ved hjelp av styret bestemme nøyaktig hvor kontaktpunktet med bakken – sideveis i forhold til kroppens posisjon – skal være. (fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sykkel)

Plakaten i eksempel 1 skal infor mere, men en del vil merke seg motsetningen mellom «åpen» og «stengt», noe som gjør teksten ufrivillig morsom. For dem som kjenner konteksten – foreldre og ansatte – vil imidlertid plakaten fungere greit. 16

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Den andre teksten beskriver måten fysiske lover påvirker sykling på. Den er vellykket for lesere som ønsker en slik redegjørelse, men kan virke overdrevent detaljert for andre. For et barn som vil lære å sykle, er ikke denne teksten god. De ønsker helt andre beskjeder, gjerne «du må se framover», «hold far ten oppe!» eller «nå klarer du det fint!». Kan du komme på noen du mener er dyktige eller dårlige til å kommunisere? Hva gjør at de lykkes eller mislykkes? kairos: tiden og stedet for talen

Begrepet kairos betyr «(det rette) tidspunkt» og refererer til talesituasjonen, altså tiden og stedet en tale framføres på. Tanken er at du må kjenne, vurdere og forstå situasjonen for å kunne utfor me vellykkede tekster. Slik kan du bruke begrepet kairos i analyser: – Taleren har åpenbart vurdert kairos nøye ettersom talen er så vellykket. – Jeg har vurdert framføringens kairos og kommet fram til at jeg må passe spesielt på … – Fordi standupar tisten har feilvurdert kairos, …

Det som passer til situasjonen – aptum aptum: «passende»

Når du har skaffet deg oversikt over kairos, gjelder det å bruke denne kunnskapen til å lage en tekst som er utformet i tråd med dette. Vi tilpasser uttrykksmåten vår bevisst og ubevisst til situasjonen, og god kjennskap til kairos gjør tilpasningen bedre. Aptum betyr «passende» og innebærer at talens bestanddeler må passe til situasjonen, og at de må passe sammen. Noen eksempler på hvordan aptum er relevant i ulike situasjoner: • Publikums kunnskaper og for ventninger påvirker hva taleren må ta med. • Finnes det for ventninger om en bestemt sjanger eller måte å snakke på? Det skapte mye oppmerksomhet da en flyvert sang sikkerhetsreglene, istedenfor å lese dem opp, slik det vanligvis gjøres. • Tidspunktet for framføring kan også være viktig: Er tilhørerne opplagte eller trøtte? • Hvilken motivasjon har publikum – har de valgt å høre på eller lese, eller må de fordi de har fått beskjed om det?

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Slik kan vi fortsette, og det blir etter hvert mange hensyn å ta. Mye kan vi ikke engang vite noe sikkert om. Derfor må vi kanskje prioritere enkelte hensyn foran andre. Vi kan komme til å måtte bryte for ventninger om en underholdende tale for å si noe som er ubehagelig, men sant. Uansett må den som taler være komfortabel i situasjonen, og skape en tekst han eller hun kan stå inne for og legge fram med overbevisning og troverdighet. Slik kan du bruke begrepet aptum i analyser: – Teksten oppfyller kravet til aptum ved å … – Det er ulike måter å møte kravet til aptum på, for eksempel … – Fordi …, kan vi si at teksten bryter med for ventningene til aptum.

Beskriv kort hvordan du går fram for å forberede en muntlig presentasjon. Hvilke hensyn tar du til aptum?

De retoriske appellformene – patos, etos og logos Retorikken peker på tre ulike appellfor mer avsenderen kan bruke for å overbevise mottakerne: etos, logos og patos. Vi tar utgangspunkt i disse når vi skal analysere eller lage tekster. Du kan lese mer om det å analysere og lage skriftlige tekster i kapittel 2. Bruk av digitale medier til formidling finner du mer om i kapittel 3.

Mottakerens følelser – patos Hvis du ønsker å få den som lytter til å engasjere seg følelsesmessig i det du snakker om, kan bruk av virkemidler som skaper patos, være effektivt. Patos beveger et publikum til engasjement og handling ved å vekke positive og negative følelser og reaksjoner. Husk at patos Patos er utgangsi seg selv ikke er et virkemiddel (taleren bruker ikke patos) – det punktet for ordet «patetisk», som før beer en virkning som kan skapes med ulike virkemidler. tød lidenskapelig eller Noen av virkemidlene som ofte bidrar til patos i en tekst, gripende. I dag brukes er å nevne eller uttrykke følelsen man ønsker å vekke («Jeg blir «patosfylt» i den betydningen, mens «patetisk» glad når jeg hører at ...»), bruke gjentakelser (som Barack brukes om noe som Obamas «Yes, we can» fra valgkampen i 2008), skildre situasjo vekker medlidenhet og/eller forakt. ner som vekker følelser («Tenk på de stakkars fattige barna»), eller at man bevisst velger ord og stil (for eksempel slang eller høytidelig språk).

patos: appell til mottakerens følelser

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Feiringen av Obamas valgseier i 2008. «Yes, we can», var slagordet han gjentok ofte i talene sine.

Slik kan du bruke begrepet patos i analyser: – Taleren bruker ulike virkemidler for å skape patos … – Talen er patosfylt fordi … – Talens patosappell oppstår/styrkes som et resultat av … – Taleren skaper appellfor men patos ved å … / fordi …

Skriv en kort tekst på ett avsnitt som skal være starten på en patosfylt bursdagstale til en god venn. Bruk ulike virkemidler som kan skape patos. Les den opp for en medelev.

etos: appell basert på avsenderens troverdighet

Avsenderens troverdighet – etos Mens patos handler om å skape følelser i mottakeren, er etos orientert mot avsenderen. Tekster har ikke etos, men kan bidra til å styrke eller svekke talerens etos, eller troverdighet. Etos er likevel ikke noe som ligger fast: Virkemidler som brukes for å skape etos i én situasjon, trenger ikke å virke på samme måte i en annen kontekst.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Måten du framstår på (trygg og overbevisende), språket som brukes (klart og presist), og evnen til å få publikum til å føle at du vil dem vel, kan skape tillit og høy etos. Etos kan også være knyttet til egenskaper taleren tar med seg inn i situasjonen, som personlig integritet, yrkesstatus, eksper tise eller andre kvalifikasjoner. Slik kan du bruke begrepet etos i analyser: – Taleren bruker ulike virkemidler for å bygge opp sin etos, for eksempel … – Taleren har høy/lav etos fordi … – Talerens etos oppstår/styrkes som et resultat av …

Kommer du på eksempler på personer du mener framstår med høy etos? Hva kan være grunner til at du oppfatter dem slik?

logos: appell til for nuften

Argumentenes holdbarhet – logos Den siste appellformen kalles logos. Logos tar utgangspunkt i fornuft og argumentasjon og bygger på fakta og etterprøvbar bevisførsel. En kan også drøfte eller tilbakevise mulige motforestillinger og påstander, som her: «Jeg har påvist åpenbare feil i de tre rappor tene finansiert av regjeringen.» Det er en styrke for teksten både å vise at man kan underbygge egne påstander med argumenter og fakta, og at man kjenner til innvendinger mot sitt eget syn. Det er med på å bygge opp talerens etos. Slik kan du bruke begrepet logos i analyser: – Teksten har mye logosargumentasjon … – Gjennom saklige argumenter får teksten en tydelig logosfunksjon … – Taleren benytter logosappell for å overbevise …

I hvilke yrker tror du logosappell er særlig viktig?

Den retoriske arbeidsformen – fem faser Noter kort hvordan du går fram for å lage en muntlig presentasjon.

Den som skal skrive en tekst, trenger vanligvis ikke å tenke på at teksten skal måtte huskes eller framføres. Det påvirker både komposisjonen, virkemidlene og arbeidsformen. Den som skal formidle noe muntlig, må ha en annen tilnærming, for en overbevisende framføring er ofte avgjørende. Vi skal se på framgangsmåten den retoriske skolen lær te opp sine studenter til å bruke for å framføre taler på en overbevisende måte. Derfor snakker vi her om å forberede en tale. Prinsippene i den retoriske arbeidsfor men for taler kan imidler tid overføres til arbeid med andre typer muntlige og skriftlige tekster. Vi ser på disse arbeidsfasene: 1 2 3 4 5

Å finne – inventio Å ordne – dispositio Å formulere – elocutio Å huske – memoria Å framføre – actio

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Eksempel: Argumenterende tale I det følgende vil vi fokusere på hvordan du kan bruke arbeidsfasene i en argumenterende, muntlig tale med tittelen «Norsk påvirkes positivt av andre språk». Se for deg presentasjonens kairos. Hvilke faktorer må du ta hensyn til?

1 Å finne – inventio Dette er den første forarbeidsfasen. Da utforsker du emnet og lister opp ideer og argumenter knyttet til temaet. I denne fasen er det viktig å være bevisst på hva formålet med teksten er. Ikke minst bør Å presskrive er å skrive den retoriske situasjonen kartlegges: Hva er framføringens kaialt du kan og tenker om et tema. Skriv ros? Hvordan påvirker det tekstens aptum? Noen mulige aktienkeltord, setninger, viteter i denne fasen er idémyldring, presskriving, å kartlegge fraser eller hva du vil – alt er lov. hva man allerede kan, og å finne informasjon. inventio: å finne

Din presentasjon: Presskriv i to minutter om temaet (påvirkning av norsk språk). Les gjennom etterpå, og finn ut hva du kan en del om, og hva du trenger å lære mer om.

plausibelt: troverdig, rimelig

I en argumenterende tale eller presentasjon må du tenke på hva slags argumentasjon og bevisførsel som kan bygge opp under dine påstander i teksten. Vi skal se på noen viktige punkter: Når du skal velge ut momenter og sette sammen foredraget, må du vurdere argumentenes relevans og holdbarhet. Argumenter er relevante hvis de har betydning for saken. Er de ikke relevante, bidrar de ikke til å styrke talen. Å bruke lite relevant argumentasjon kan tyde på at du mangler bedre argumenter eller ikke har forstått saken godt nok. Et eksempel på et irrelevant argument kan være dette: «Norsk språk kommer til å dø ut fordi språket ubuh døde ut i 1992.» Et argument er holdbart hvis det er sant, og hvis det ikke kan bevises, må det være plausibelt. Står det seg godt overfor motargumenter? Holdbare argumenter er godt underbygde og vanskelige å imøtegå. Det avhenger blant annet av kvaliteten på kilden som er brukt. Statistikk fra SSB er mer pålitelig enn tilfeldige avstemninger på Internett. Kilder som sitater og referanser er vanlige å bruke. Det er viktig ta stilling til om kildene er sterke eller svake, troverdige eller upålitelige.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Du må også vurdere om disse kildene faktisk støtter argumentene dine, eller om du bruker dem feil. Det kan i så fall slå tilbake på deg selv. Hva kjennetegner en troverdig kilde? Hvordan kan vi avsløre dårlige kilder?

Analogier, sammenligninger og eksempler kan også benyttes for å begrunne eller argumentere for et standpunkt. I Bibelen bruker Jesus lignelser for å underbygge sitt syn eller forklare sammenhenger. For å understreke Guds kjærlighet til menneskene brukes for eksempel lignelsen om den bortkomne sønn. Analogier og eksempler er effektive fordi de kobler nye ting sammen med noe som er kjent, og gjør det enklere å forstå noe komplisert. Vil det være holdbart å påstå at «det norske språket står i fare for å forsvinne fordi ungdom bruker mye slang» (eksempelargument)? Hvorfor / hvorfor ikke?

Fakta og statistikk er et tredje grunnlag for logosargumentasjon. Hvis du kan vise at påstander og meninger du framfører, er basert på en sann forståelse av verden, vil dette være overbevisende og vise at du kan mye om emnet. Det øker din troverdighet. Din presentasjon: Undersøk temaet språkpåvirkning. Bruk presskrivingen som utgangspunkt. Finn ut hva du trenger å vite mer om.

2 Å ordne – dispositio dispositio: ordne, styre

I den andre forarbeidsfasen skal du strukturere stoffet på en hensiktsmessig måte – du lager en disposisjon. Dette ble kalt dispositio, som kan oversettes med å ordne. Ifølge den romerske forfatteren Cicero er det like viktig for en taler å ordne talen som for en hærfører å stille opp troppene sine riktig! Komposisjonen av teksten må ta utgangspunkt i hva formålet med den er (kairos). Den klassiske retorikken utviklet en grunnmodell for oppbygningen av en tale. Den følger et grunnmønster du sikkert kjenner fra før: Innledning, hoveddel og avslutning. Denne tradisjonelle tredelingen gjelder ikke bare taler, men også de fleste skriftlige tekster du skal skrive på skolen. Vi skal nå ta for oss disse delene i forbindelse med din presentasjon, og se på hvilke appellformer som preger dem.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Argumenter (hoveddel)

Konklusjon Innledning

Femavsnittsmetoden Femavsnittsmetoden er en skrivemetode som følger strukturen i dispositio. 1 2 3

Skriv først én setning med hovedbudskapet. («Et viktig tema i dag er …») Skriv deretter tre momenter som underbygger hovedbudskapet – hvert moment i én setning. Skriv en avslutning med å lage en setning som sammenfatter det hele.

Når de fem setningene er formulert, kan du utvikle dem til avsnitt. De tre avsnittene i midten kan for eksempel utvikles til en hoveddel med drøfting. Når man har fått til en start, er det alltid lettere å fylle ut mer og utvikle teksten. Denne modellen kan også brukes i utformingen av muntlige tekster. Se for deg en hånd der hver finger tilsvarer en del: Tommelen er innledningen, de tre fingrene i midten er tre argumenter (hoveddelen), og lillefingeren er konklusjonen.

Innledning Formålet med innledningen er å antyde temaet, skape interesse for det og vinne velvilje og troverdighet hos tilhørerne. Her er orienteringen mot lytteren, samtalepartneren eller publikumet, avgjørende. For å fange publikums interesse må den som taler sannsynliggjøre at resten av talen vil være noe som tilhøreren opplever som verdifullt. Dette er med på å bygge opp talerens etos. 24

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Din presentasjon: Hva vil være en god strategi for å framstå som en troverdig og interessant taler? Hva bør du unngå?

Ulike innledninger til det samme temaet: A: Velkommen til dette foredraget, som skal handle om hvordan norsk språk påvirkes av andre språk. B: Er du av dem som er bekymret for at engelsk og andre språk ødelegger det norske språket? Jeg vil argumentere for at påvirkningen faktisk er positiv for det norske språket. C: Anglisismeordboka, fra 1997, inneholder over 4000 oppslagsord. Det er over sju ganger så mange som ble registrert i 1945, og antallet ord av engelsk avstamning fortsetter å øke. D: «Jeg tenker ikke på nynorsk, ikke på bokmål heller. Ganske ofte tenker jeg på engelsk», har forfatteren Ragnfrid Trohaug sagt. Det er mulig vi alle sier det om noen år, hvis vi fortsetter å impor tere så mange ord og uttrykk fra andre språk. E: Nå skal jeg snakke litt om hvordan andre språk påvirker norsk. Dette synes sikkert ikke alle er så interessant, så jeg skal prøve å bli fort ferdig. F: «Mamma, can you drive meg til mallen, please? Jeg need en ny sweater for par tyet.» Slik kan vi se for oss at vi snakker om 20 år – men er det sannsynlig? Eller vil språket se ut omtrent som nå, men med enkelte nye ord fra andre språk?

Hvilke retoriske appellformer legger hver av disse innledningene opp til? Hvilken innledning liker du best selv?

For å avklare konteksten og gi alle tilhørerne nødvendig bakgrunnsinformasjon bør du også gi en kort saksframstilling. Til talen om norsk språk kan den for eksempel begynne slik:

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

a) Norsk har alltid tatt til seg ord fra fremmede språk. Det begynte allerede med innføringen av kristendommen ... b) Som dere kanskje kjenner til, har Språkrådet i flere år jobbet for å begrense bruken av engelske ord i norsk.

Saksframstillingen bør være klar og oversiktlig og inneholde nødvendig informasjon, ikke uvesentlige detaljer. Tenk at denne delen skal hjelpe mottakeren til å få mest mulig ut av det du skal si videre. Ofte må du endre denne delen etter hvert som du jobber med presentasjonen – det kan hende du endrer, flytter eller fjerner en del, eller at noe i kairos forandrer seg. Din presentasjon: Utarbeid et utkast til en passende innledning.

Diskusjonsdelen – argumentatio Etter innledningen kommer hoveddelen, argumentatio. Det finnes flere måter å bygge opp hoveddelen på. I en redegjørelse for emner som har en klar kronologisk struktur, kan det fungere godt å presentere den nettopp kronologisk (for eksempel en oversikt over historiske epoker). En argumenterende tale derimot, slik som presentasjonen om norsk språk, vil ha en drøftende eller argumenterende oppbygning. Du legger da fram argumenter og motargumenter og drøfter dem. Appellfor men logos er sentral i denne delen. Argument

Motargument

Begrunnelse/kilder

Påvirkning holder språket levende

Støtte med eksempler

Norsk er et ganske stort språk og tåler derfor påvirkning godt

Kilde: «Norsk et sterkt språk», ostlendingen.no Det blir stadig flere utenlandske ord på norsk

Kilder: Anglisismeordboka, Språkrådets nettsider

Engelsk blir enerådende på enkelte områder (domenetap)

Språkrådets nettsider

«Sale» – mer attraktivt enn «salg»?

Det kan være nyttig å sette opp argumentene i et slikt skjema, slik at du får klar struktur på oppbygningen. Her kan du også ta med begrunnelse for argumentene og kilder. Ved å ta opp og drøfte motargumentene bygger man også opp sin egen troverdighet. Din etos blir altså styrket. Din presentasjon: Fyll inn flere argumenter og motargumenter i skjemaet.

Konklusjon – conclusio Kjenn slutten eller konklusjonen din! Alt som kommer foran, bør peke fram mot den og tjene en hensikt. Avslutningsvis er det vanlig å oppsummere de viktigste punktene kort og understreke hovedbudskapet. Det er ikke uvanlig at det bygges opp til en avsluttende patos-appell. Slik avsluttet for eksempel USAs president Barack Obama talen han holdt da han ble gjenvalgt i 2012: Med deres hjelp og Guds hjelp vil vi fortsette vår reise framover og minne verden om grunnen til at nettopp vi lever i det beste landet på vår klode.Takk, Amerika. Gud velsigne dere, Gud velsigne disse forente stater. Ditt foredrag: Lag en foreløpig konklusjon på foredraget der du oppsummerer argumentene og tar stilling til påstanden.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

I en argumenterende tale er det ikke så vanlig med patosappell i avslutningen. Men man kan gjerne være litt mer subjektiv her enn i hoveddelen, for eksempel uttrykke ønske eller håp eller en annen personlig vurdering. Etter å ha gått gjennom disposisjonen, skal vi se på den tredje retoriske arbeidsfasen, nemlig elocutio.

3 Å formulere – elocutio Denne tredje forarbeidsfasen tar for seg den språklige utformingen. Det er verdt å legge merke til hvor stor vekt retorikken legger på forarbeidet til en tale. Kvaliteten på innholdet og framføringen blir mye høyere hvis du tar deg god tid til forarbeidet. Utfordringen i elocutio er å gi ideene fra inventio og dispositio en hensiktsmessig språkdrakt. Taleren bør ta hensyn til de retoriske idealene: • • • •

hensiktsmessighet

korrekthet klarhet språklig utsmykning

Det er viktig å være oppmerksom på hvilken effekt valgene dine vil få for tekstens aptum. Du kan velge forskjellige språklige stilnivå, for eksempel formelt eller ufor melt språk, presise fagord eller et hverdagslige ord. Det er viktig at stilen er utfor met i forhold til hva du skal for telle, hvem du skal snakke til, og hva du vil oppnå. Kor rekthet oppfylles ved at formelle krav til sjanger og situasjon oppfylles. Uttrykk som «mine damer og herrer» eller «jeg vil gjerne få takke» bør med i talen når det for ventes. En utelatelse vil i alle fall bli lagt merke til. Klarhet er et ideal det er verdt å merke seg spesielt. Det er vanskelig å uttrykke seg klart og med presisjon. Den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal uttrykte det slik: «Dette brevet ble lengre enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kor tere.» Den gode talen bruker et nøyaktig språk, presise ord og relevant fagterminologi. Det tar ofte tid, og krever at du har gjort et grundig forarbeid og kjenner temaet du skal snakke om godt.

Malala Yousafzai, pakistansk menneskerettsforkjemper, ble verdenskjent etter at hun ble skutt i hodet av Taliban-tilhengere. Hun overlevde, og ble i 2013 nominert til Nobelprisen, bare 16 ĂĽr gammel. Her taler hun til FN om barn og unges rett til utdanning.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

«I forbindelse med måltidssituasjoner er relasjonell kommunikasjon gjennom konversasjonshandlinger av vesentlig betydning.» 2. «Det er viktig å snakke sammen under måltider.» Hvilken av disse to setningene synes du er klarest? Hvorfor?

Til slutt må du vurdere om språklig utsmykning har en plass i talen din. Balanse er et stikkord her: For lite blir kjedelig, og for mye kan oppfattes som forstyrrende. Du må også være bevisst på at språk som du synes er vakkert eller spesielt, kanskje ikke oppfattes slik av andre. Virkemidler som overdrivelser, underdrivelser og metaforer er vanlige måter å smykke språket på. Du kan for eksempel si «Språkrådet graver sin egen grav med kampanjen mot anglonorsk» (metafor) eller «Klesbransjen er ikke akkurat kjent for å ta vare på norsken» (underdrivelse). Men du bør generelt være forsiktig med slike virkemidler i en argumenterende tale. Les artikkelen «Frukt og avsky» på side 325. Hva slags metaforer og underdrivelser er brukt der? ironi: det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige oppfatning likevel kommer fram

Et annet virkemiddel vi kan trekke fram er ironi. Da sier man én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. «Ja, det klar te du fint!» kan du få høre når du har gjort en tabbe. Ironi kan være vanskelig å mestre, både som avsender og mottaker, og krever både god språklig kompetanse og evne til å tolke tekster nyansert. Det er ofte lettere å oppfatte ironi når vi hører eller ser avsenderen. Tonefallet, kroppsspråket og mimikken hjelper oss da til å forstå om det er ironisk ment. Prøve å gjøre disse to utsagnene ironiske ved å omformulere dem eller si dem på en bestemt måte: Han er skikkelig flink. Her er det rotete.

Ironi brukes blant annet i uttrykkene «å være selvironisk» og «skjebnens ironi». Kan du forklare eller finne ut hva uttrykkene innebærer?

I skriftlige tekster er ikke alltid ironi like lett å oppdage. Ironi kan være en del av forfatterens måte å argumentere på, for eksempel for å latterliggjøre en meningsmotstander eller et motargument. Vi må kjenne kommunikasjonssituasjonen og forfatterens holdninger, samt ha kunnskap om emnet, for å kunne tolke teksten rett.

Gwyneth Paltrow holder takketale etter å ha vunnet Oscar i 1999. Også kroppsspråket kan bidra til det retoriske uttrykket. Sammenlign dette bildet med bildet av Malala på side 29. Hvilken appellform passer best for å beskrive de to talernes uttrykk?

4 Å huske – memoria memoria: å huske

Nå har vi sett på forberedelsen og utarbeidelsen av talen og går videre mot framføringen. Den fjerde arbeidsformen, memoria, kan oversettes med å huske. Den handler om at taleren bør lære talen utenat. Dette er med på å styrke talerens etos gjennom en balansert og selvstendig framføring. Tidligere var utenatlæring av for eksempel dikt og salmevers en vanlig øvelse i skolen, og det arrangeres fortsatt mesterskap i å huske lange tekster og tallsekvenser rett.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Tenk etter om du er god til å huske ting utenat. Hva husker du lettest?

I dag er vi mest opptatt av at man må kunne det man skal presentere så godt at man er trygg og oppleves som troverdig. Noen talere løser denne utfordringen ved å bruke skjermer som viser teksten som skal framføres. En annen løsning kan være å bruke stikkordskort eller minneteknikker for å huske hovedpunktene i teksten. Det finnes en rekke ulike teknikker for å lære taler, fakta og mye annet utenat. De fleste av dem var kjent og ble brukt allerede i antikken. En vanlig metode er å prøve å se for seg sentrale momenter i talen på ulike punkter langs en kjent rute, for eksempel skoleveien. Andre foretrekker å lage visuelle framstillinger som tegninger eller tankekart. Det er også vanlig å bruke visuell støtte som presentasjonsverktøy (les mer på side 98). Du må finne ut hvilke metoder som fungerer best for deg. Din oppgave: Øv på framføringen din, og prøv ut ulike måter å huske det du skal si på.

5 Å framføre – actio Framføringen bør være kronen på verket, slutten på en lang prosess med grundig forarbeid. En tale eller presentasjon står og faller med framføringen. Vanligvis er det kanskje denne delen av talen vi bruker mest energi på å glede eller grue oss til? Actio omfatter både gestikulering, ansiktsbevegelser (mimikk) og gestikulere: bruke bevegelser stemmeføring. Det er mye å tenke på: tilhører ne, rommet, lyd/lys/hjelfor å uttrykke følelser pemiddel, tid på dagen, innstillingen til publikum og mye annet. Her kommer aptum inn igjen: Hva passer i situasjonen? Stemmen din bør ha passe styrke og bære i hele rommet. UtHvis du kan talen bør være tydelig og tempoet tilpasset hvor vanskelig innbruke mikrofon, bruk den. Det er holdet er. Øyekontakt med tilhørerne er avgjørende for å oppbedre både for rettholde interessen deres, for å fange opp hvordan de reagerer tilhører ne og for på det du sier, og for å bli klar over om noen har innspill eller stemmen din. spørsmål. I tillegg er det viktig at kroppsspråket passer til innholdet. Her ser vi hvordan ringen sluttes: Da du vurder te kairos (talesituasjonen) innledningsvis, var det nettopp disse aspektene du måtte tenke gjennom. Og nå, etter mange og gode forberedelser, skal du prøve å framføre en tekst som er «hensiktsbestemt og virkningsfull». actio: å framføre

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Din presentasjon: Øv – og framfør! Lykke til!

Noen konkrete råd for framføring – actio: • Sjekk at du har alt du trenger, at du har en reser veløsning hvis det tekniske ikke fungerer, og om du kanskje bør bruke mikrofon. • Bruk klær som passer til temaet og situasjonen. • Tenk på kroppsspråket og unødige bevegelser og lyder. Ha ikke noe i munnen, stå rolig, og unngå å fikle med ark eller hjelpemidler. • Unngå unødige oppstarts- og pauselyder som «eeh» og «mm». I en presentasjon har de ingen hensikt og kan virke irriterende på tilhøreren. • Det kan være lurt å få noen til å filme deg når du øver på å holde talen eller presentasjonen. • Unnskyld aldri deg selv, og gjør aldri det du skal snakke om, uviktig. • Ha øyekontakt med alle i rommet. • Vær bevisst på når du stiller og når du tar imot spørsmål. Avklar i begynnelsen om du synes det er greit med spørsmål under veis eller bare til slutt. • Bryt opp talen med noe som aktiviserer publikum. • Bruk gjerne humor, men som et virkemiddel, ikke et mål. • Øv!

Føy til dine beste råd til listen!

I oppgavene til slutt i kapittelet finner du flere forslag til muntlige taler og presentasjoner du kan prøve deg på. Du finner også øvingsoppgaver som gir deg muligheten til å øve på muntlige ferdigheter. I neste kapittel skal vi se mer på hvordan den retoriske tenkemåten, de retoriske begrepene og den retoriske arbeidsformen kan brukes i skriftlig tekstarbeid.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Lytte, vurdere og veilede Naturen har gitt menneskene én tunge, men to ører, for at vi skal høre dobbelt så mye som vi sier. (Ordtak) I denne delen skal vi over i rollen som tilhører. Det viktigste her er å gi relevante og saklige tilbakemeldinger på ulike muntlige tekster. Hvordan synes du selv det er best at de som hører på, oppfører seg når du framfører noe i klassen?

Høre og lytte Hvis vi sier at «å høre» innebærer å oppfatte lyd og tale, peker det mot en fysisk side av hørsel. «Å lytte», derimot, brukes gjerne om den aktive for tolkningen av lyd og tale. Den som lytter, forsøker aktivt å forstå og for tolke det han eller hun hører. Et eksempel kan være forskjellen på å høre at det er musikk på radioen, og å lytte for å finne ut hva teksten handler om. Gå sammen med en medelev. Den ene av dere skal fortelle om noe som har skjedd den siste uken. Den andre skal prøve å lytte til historien, men samtidig fokusere på tallene 5361226 for å kunne gjengi dem etterpå. Hvordan påvirket talloppgaven lyttingen din?

Å vurdere andre Hvordan skal vi så vurdere andres presentasjoner? Ofte kan du gå ut fra et vurderingsskjema eller en momentliste som læreren deler ut. I så fall bør du se gjennom den før foredraget begynner, og legge merke til hva du skal lytte og se etter. Hvis du ikke har et slikt hjelpemiddel, kan det være greit å ta utgangspunkt i spørsmålene under. De er basert på det du lær te om retorikk i forrige del av kapittelet.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Forberedelse og innhold (inventio): • Har presentasjonen et klart avgrenset tema, og holder den som presenterer seg innenfor dette temaet (er innholdet relevant)? • Er innholdet faglig korrekt? • Har den som presenterer funnet og brukt gode kilder? • Er kildene tydelig oppgitt i presentasjonen og kildeoversikten? Struktur (dispositio): • Brukes de retoriske appellformene (etos, logos, patos) hensiktsmessig i presentasjonen? • Kommer problemstillingen eller temaet for presentasjonen tydelig fram? • Har presentasjonen en tydelig struktur, slik at det er klart for lytteren når taleren skifter til et nytt moment eller en ny del? Brukes virkemidler for å gjøre overgangene klare? • Oppsummeres presentasjonens påstander og argumenter? Er det en konklusjon som besvarer problemstillingen? Utforming og ordvalg (elocutio): • Er språket tilpasset publikum og tema? • Brukes relevante fagbegreper? • Er stilen passende, og er den gjennomført i hele presentasjonen? • Brukes digitale verktøy på en måte som gjør presentasjonen klarere? Framføringen (memoria og actio): • Kan personen innholdet godt nok til å frigjøre seg fra manus og eventuelle støttende presentasjonsverktøy? • Er stemmebruken behagelig, og er den tilpasset presentasjonens tema og innhold? • Er uttalen klar, og er tempoet passende? • Brukes kroppsspråk på en hensiktsmessig måte?

Hva vil du si er viktigst for at en presentasjon eller framføring er god?

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Å veilede andre Det er utfordrende å veilede andre for at de skal kunne bli dyktigere i muntlig kommunikasjon. Når vi skal gi tilbakemeldinger til eller veilede andre, kan det være lett å henge seg opp i det som ikke er bra. Vi skal ikke være redde for å peke på det som kan forbedres, men gode veiledere gjør gjerne mer enn det. Her har vi laget en oversikt over ulike momenter som kan bidra til at den du veileder, kan få best mulig utbytte av kommentarene dine. Hva mener du er viktig å tenke på når du veileder andre?

1 Fokusere på det positive Hvis man bare får negativ tilbakemelding på det man gjør, vil det ikke oppleves som særlig hyggelig. Sjansen er stor for at den som blir kritisert, enten går i forsvarsposisjon og ikke bryr seg om noe av det du sier, eller at vekommende blir over veldet av alt det negative og ikke klarer å gjøre noe med noe av det. Får man mye negativ kritikk, er det lett å glemme at en faktisk har fått til mange ting også. Derfor er det lurt å peke på det som den du veileder, har fått til og gjort bra. Da øker sjansen for at hun lettere tar imot det du synes kan forbedres også!

Tidligere Rosenborgtrener Nils Arne Eggen var opptatt av det han kalte «godfotteorien». Den sier blant annet at det du alt er flink til, skal du øve mer på.

To stjerner og et ønske: «Jeg likte at innledningen din fikk meg interessert i temaet, og at bildene på presentasjonen illustrer te poengene dine. Jeg savnet enda flere eksempler i siste halvdel av hoveddelen.»

2 Ikke ta opp for mye Det kan lett bli slik at du har mange ting du synes du bør ta opp, særlig hvis du sitter med et omfattende vurderingsskjema eller en sjekkliste. Prøv å begrense deg, for det er ikke lett å rette på mange ting på en gang. Ta tak i det viktigste. En vanlig vurderingsform er «to stjerner og et ønske». Det vil si at du trekker fram to ting du syntes funger te særlig godt, og i tillegg kommer du med noe du savner, eller noe som kunne vært bedre.

3 Bruke kriteriene Hvis det er satt opp en liste eller en oversikt over hva som skal vurderes, og hvilke kriterier du skal vurdere etter, bør du holde deg til den. Det føles urettferdig hvis du etter foredraget kritiserer ting som ikke skulle vurderes!

4 Være konstruktiv, informativ og bruke eksempler Når du skal peke på det som ikke funger te, er det nyttig hvis du kan uttrykke det slik at fokuset ligger på hvordan det kan bli bedre, ikke at det ikke var bra. Målet med veiledning er jo nettopp å hjelpe den vi veileder videre, ikke å vise fram hvor god du er. Tilbakemeldinger er best hvis du klarer å beskrive, heller enn å bedømme. Hvis du i tillegg kan gi eksempler på hva du mener, er det lettere å bruke tilbakemeldingen din. Vurder forskjellen på disse to tilbakemeldingene: A: Du var dårlig til å strukturere presentasjonen. B: Noen av overgangene var vanskelige å oppfatte, for eksempel da du gikk fra innledningen til hoveddelen av presentasjonen.

Målet på evnene dine som veileder er om du klarer å hjelpe den andre videre. Det utgjør dessuten en annen del av godfotteorien: Øv på det du er god til – og gjør dem rundt deg gode! Hvordan ønsker du selv å bli veiledet?

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

Hva er den sentrale appellformen her? Tror du debattantene følger rådene på neste side?

Diskutere og drøfte

diskutere: «riste fra hverandre», utveksle meninger om, debattere

Til slutt skal vi se på noen sentrale elementer i den faglige samtalen. Enten denne finner sted på skolen eller i arbeidslivet, for ventes det saklighet, faglig basert innhold, holdbar argumentasjon og bruk av relevante fagbegreper. I alle diskusjoner går deltakerne ut fra at man holder seg til saken eller temaet. Alle innspill må ha med saken å gjøre, ellers brytes kommunikasjonen ned. Det kreves gode fagkunnskaper for å vite hva som er saklig relevant, og hva som ikke er det. Det hjelper også å bruke presise fagbegreper, som hindrer misforståelser. Både når vi drøfter og når vi diskuterer, handler det om å legge fram påstander, argumenter og fakta. Målet er å legge fram sitt eget syn og kanskje også lære mer eller overbevise andre om noe. Uansett betinger slike samtaler at man kan en del om saken. Diskusjoner basert på løs synsing og egne erfaringer kan fort bli kjedelige – en lærer i alle fall sjelden mye av dem. Det finnes gode prinsipper for denne typen kommunikasjon. Hvis alle holder seg til dem, vil diskusjonen som regel bli interessant.

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Vær konstruktiv Ikke gå ut fra at den du snakker med, er dum eller tar feil. Prøv heller å forstå, og still oppklarende spørsmål hvis du er usikker. Mange diskusjoner ødelegges av at de som diskuterer, går inn for å misforstå hverandre eller få andre til å framstå i et dårlig lys. Hold deg til saken Det er lov å være uenig med andre, men unngå fristelsen til å angripe noen personlig. Hva du synes om vedkommende, er ikke saklig relevant. Vi bruker ofte et fotballuttrykk: «å ta ballen, ikke spilleren …» Sammenlign uttrykkene: «Det er skikkelig teit å si at …» og «Jeg mener det ikke er riktig/relevant å bruke det argumentet, fordi …» Respekter taletid Selv om du har mye du vil si, må du ha respekt for tiden du får tildelt. Andre vil også si det de mener. Vis at du har lyttet Gjenta gjerne de andres poenger: «Som Chris sa i stad, er det slik at …» eller «Hvis jeg forstår deg rett, mener du at …» Forsterk andres gode poenger Vis respekt for andre ved å berømme dem når de for tjener det: «Jeg synes Tina hadde et godt poeng i stad, som jeg gjerne vil si meg enig i, og legge til at …» Vær presis Mange misforståelser kan unngås hvis du uttrykker deg klart med en tydelig påstand og eventuelt et godt eksempel. Begrunn påstandene dine. Inviter til dialog Diskusjoner kan fort minne om skyttergravskriger hvis de som snakker sammen, bare er ute etter å få sagt sitt. Husk at alle har et ansvar for at samtaler og diskusjoner skal drives framover. Still spørsmål og inkluder passive deltakere.

Tenk gjennom den forrige diskusjonen du deltok i. Hvordan ville den ha blitt forandret hvis alle som sa noe, begynte med å si noe anerkjennende om det den forrige taleren sa? («Jeg ser at du har et godt poeng der, men …») 39

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON

OPPGAVER Oversikt 1 2 3 4 5 6 7

Beskriv de ulike arbeidsfasene i retorikken. Forklar begrepene kairos, aptum, etos, patos og logos. Gi eksempler på relevante argumenter i en diskusjon, om det bør være lov med andre flagg enn det norske på 17. mai. Hva er holdbar argumentasjon? Hvorfor er det viktig å være mottakerbevisst når man skal lage en tekst? Velg ut viktige fagbegreper i dette kapittelet, og lag et begrepskart eller en ordliste av dem. Ranger de ulike rådene du finner for god veiledning etter hvor viktige du synes de er. Diskuter med sidemannen.

Innsikt 1

2 3

4 5

a) Diskuter med en medelev hva det vil si å være en god retoriker. b) Finn eksempler på situasjoner i hverdagen der kunnskaper om retorikk er nyttig. Hvordan kan du gjøre denne setningen klarere: «Etterforskningen av saken må gjennomføres med stor hurtighet og grundighet.»? Finn et videoklipp med en tale, debatt eller annen muntlig tekst på Internett, for eksempel en tale av Siv Jensen, Malala Yousafzai eller Barack Obama. Vurder bruken av retoriske virkemidler og om det er tatt hensyn til aptum og kairos. Lag en tale eller presentasjon om å holde en tale. Øv sammen med en medelev som vurderer og veileder. Framfør deretter for klassen eller i en gruppe. Lag et foredrag eller en tale alene eller med medelever. Bruk den retoriske arbeidsformen. Gjør opptak av eller framfør foredraget for klassen på en retorisk overbevisende måte. Medelever vurderer og veileder. Bli enige om egnede temaer. Gå sammen i par. Diskuter et tema som opptar dere. Tren på å diskutere respektfullt ved å gjengi meningsinnholdet i det den andre sier, din reaksjon og så reise klare spørsmål: A: «Jeg mener at …, fordi …» B: «Du sa at … Da tenkte jeg at … Og derfor spør jeg …?» A: «Slik jeg forstår det, lurer du på … Det jeg mener, er at … Hva mener du om saken?» osv. Tren på å improvisere muntlige innlegg om ulike temaer basert på den retoriske modellen: Innledning, tre argumenter (for det første …, for det andre …, for det tredje …), konklusjon (Derfor mener jeg at …, For å oppsummere …).

RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON 1

Utsikt 1

2 3

Sammenlign den retoriske arbeidsmetoden som er beskrevet her, med måten du jobber på når du skal skrive. Hva er likt/ulikt? Hva kan du lære av retorikken? Få noen til å ta video av deg mens du holder en tale, framføring eller foredrag i et annet fag. Vurder hva du lykkes med, og hva du kan forbedre. Finn informasjon om ulike minneteknikker på Internett, og prøv ut en eller flere. Øv deg på å bruke dem sammen med en klassekamerat. Hvilken teknikk passer best for deg? Oppsummer et tema du har jobbet med i norsk eller et annet fag, med tjue stikkord. Gå sammen i par. Begge bruker stikkordene til å forklare temaet for den andre. Fjern deretter ti av stikkordene, gå sammen i nye par, og forklar på nytt. Fjern deretter fem til, og bruk disse til å forklare for en tredje medelev. Diskuter hvordan dere opplevde denne prosessen. Hva kan dere lære av den?

I et nøtteskall Retorikk har «hensiktsbestemt og virkningsfull kommunikasjon» som mål. For å oppnå dette må den som lager teksten, være bevisst på kairos, dvs. situasjonen teksten skal brukes i. Situasjonen påvirker måten teksten bør utformes på, og retorikken peker på arbeidsfaser man bør gjennomføre for å lage en vellykket tekst. I ulike faser jobber avsenderen av teksten med å innhente kunnskaper, disponere teksten, utforme den språklig, øve den inn og framføre den. Vi kan benytte tre ulike retoriske appellformer: etos, patos og logos. Den første handler om å bygge opp talerens troverdighet. Patos er å påvirke mottakerens følelser, mens logos er å bruke fornuft og saklige argumenter for å overbevise. Alle tre brukes daglig i ulike muntlige og skriftlige tekster. I muntlige tekster som presentasjoner og diskusjoner kan kunnskaper om retorikk og retoriske appellformer gjøre kommunikasjonen klarere og mer målrettet. I tillegg kan vi bli bedre til å vurdere muntlige tekster og gi meningsfull veiledning til den som snakker. Vi kan dessuten bruke kunnskaper om retorikk til å vurdere argumentasjonen i andres tekster.

Skriftlig kommunikasjon Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne

•

forberede, skrive og revidere ulike teksttyper

•

skrive tekster med klar hensikt, god sammenheng og struktur

•

bruke et variert ordforråd og uttrykke deg presist og korrekt

•

bruke kunnskap om retorikk til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster

•

vurdere og referere til kilder i aktuelle faglige situasjoner

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Førlesing • • •

Hvor mange ord tror du at du i gjennomsnitt skriver hver dag? Hvilken type tekst skriver du oftest? Skriver du ulikt for ulike mottakere? Forklar!

I Vg2 og Vg3 skal du skrive stadig mer avansert i alle fag. Du skal forberede deg på studier og jobb der det er viktig å for mulere seg presist og kunnskapsrikt til mange ulike publikum. Dette kapittelet byr på kunnskaper om og trening i å skrive «kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster», som det står i læreplanen. I slutten av kapittelet finner du finner modelltekster som viser hva som kjennetegner de ulike teksttypene du skal lære å skrive.

Tekstfunksjoner Menneskets beherskelse av språket er det viktigste. Ved siden av å kysse er dette den mest spennende form for kommunikasjon. (Oren Arnold) Vi så i forrige kapittel at alle tekster er tenkt å ha en eller annen funksjon: Vi vil oppnå noe med dem. Noen tekster fyller funksjonen sin effektivt, mens andre lykkes dårlig. Skriver du for eksempel et kjærlighetsbrev som om du skulle søke om å få sommerjobb, er det ikke sikkert jenta eller gutten blir særlig sjar mert: «Jeg søker med dette om å få forlenget min nåværende rolle som din kjæreste. Jeg opplever oppgavene knyttet til dette som både givende og positivt utfordrende, og jeg tror jeg fortsatt kan bidra i samarbeidet på en konstruktiv måte.» Det er vanlig å skille mellom fem hovedfunksjoner: 1 kontaktskapende funksjon 2 infor mativ funksjon 3 appellativ funksjon 4 ekspressiv funksjon 5 estetisk funksjon

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

1 «Unnskyld meg, konduktør?» Når vi bruker den kontaktskapende funk sjonen, er formålet å få kontakt med andre, for eksempel et publikum eller en samtalepartner. Denne funksjonen fylles ofte av faste fraser som «Hei!», «Velkommen!», «Mine damer og herrer!», «Vi må snakke sammen» eller «Du!». 2 «Toget går klokken 13.25.» Den infor mative funksjonen brukes når tekster henviser til faktiske forhold. Denne funksjonen finner vi blant annet i tekster som inneholder objektive, saklige opplysninger. Ar tikler, forelesninger, beskjeder og instruksjoner er typiske eksempler. 3 «Ta toget!» Den appellative funksjonen brukes for å påvirke eller overbevise mottakeren til refleksjon eller handling. Denne funksjonen er vanlig i reklame, politiske taler og propaganda.

Landeveiskunst fra Østerdalen, signert Inge Iversen og Linda Bakke. Hundre slike gevir er satt opp for å bedre trafikksikkerheten i distriktet! Hvilken språkfunksjon vil du knytte et slikt «trafikkskilt» til?

4 «Jeg elsker tog!» Den ekspressive funksjonen handler om å gi uttrykk for følelser eller holdninger. Ekspressive tekster har gjerne et subjektivt, personlig preg som er vanlig i lyrikk, kåserier og ulike meningsytringer. 5 «Der går et stille tog igænnem kampens bulder med bøn på alle sprog.» (B. Bjørnson) Den estetiske funksjonen finner vi ofte i ulike for mer for kunstnerisk språkbruk som sangtekster og skjønnlitteratur, men også i reklamer og som tilleggsfunksjon i tekster med andre hovedfunksjoner. Det estetiske kan ligge både i det språklige (uttrykke seg med språklig eleganse eller poetiske virkemidler) og i det innholdsmessige (beskrive noe for å formidle det estetiske ved det).

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Tekster har disse funksjonene i ulik grad – oftest vil én av dem være viktigst. Den samme teksten kan også fylle ulike funksjoner i ulike kontekster. «Det regner!» kan fungere som informasjon, uttrykk for glede eller skuffelse, eller som en oppfordring til å kle seg på en bestemt måte. Hvordan ville du uttalt «Det regner!» i de ulike kontekstene ovenfor?

De ulike funksjonene tekster kan ha, kan vi knytte til den retoriske situasjonen, kairos. Ulike situasjoner vil kreve ulike tekster. For at teksten skal fylle sin funksjon, kan vi utfor me den på ulike måter. De ulike tekstene skal møte krav, tilfredsstille et publikum eller oppleves som relevante for en målgruppe. Denne hensikten må du tenke gjennom før du begynner å skrive. Den bør være synlig i teksten du skriver, gjennom valget av blant annet virkemidler, ord og stil (aptum). Hva mener du bør kjennetegne tekster som skal ha en appellativ funksjon overfor ungdommer?

Teksttyper og sjangre Det er vanlig å forbinde tekster med bestemte sjangre, som novelle, kåseri, ar tikkel eller essay, ut fra om de deler typiske kjennetegn med sjangeren. Vi kan imidler tid også snakke om visse typer tekster ut fra hvilken funksjon de har. Ved å fokusere på tekstfunksjoner og teksttyper framfor sjangre teksttype: Hvilken form har vektlegger vi hva teksten gjør, istedenfor hvilke virkemidler den bruker. teksten, og hvilke virkemidler er Vi er opptatt av for målet eller hensikten med teksten. Hva er det du vil brukt? oppnå med teksten din? Vi kan si at du utfører en kommunikasjonshand ling når du skriver for å nå et mål ved å tilpasse teksten din til mottakeren, formålet og mediet. Teksttypene kjennetegnes av at de har en bestemt effekt, men den effekten kan oppnås på mange måter. Du kan for eksempel velge å skrive innenfor en sjanger, blande sjangre eller bryte bevisst Du finner sjangermed ett eller flere sjanger trekk. Sjangrene er derfor ikke irrelekurs på nettsidene til Inter tekst. vante – de er viktige verktøy i arbeidet med å nå dette målet. Formålet med denne delen av kapittelet er at du skal kunne gjenkjenne og skrive mange ulike teksttyper. Du skal også bli bevisst på hvilke virkemidler som skaper dem, og bruke slike virkemidler når du skriver selv. tekstfunksjon: Hva er hensikten med teksten?

Hva tror du formålet er med slike graffititekster?

Vi har tre hovedtyper tekster: 1 kreative tekster 2 infor mative tekster 3 argumenterende og resonnerende tekster

Disse typene møter du overalt i samfunnet, og du skal også skrive slike tekster selv. «Kreativitet er å finne opp, eksperimentere, vokse, ta sjanser, bryte regler, gjøre feil og ha det gøy.» (Mary Lou Cook)

Kreative tekster

Å skrive kreative tekster dreier seg mer om hvordan vi skriver enn om hvilken sjanger vi skriver innenfor, eller om det er skjønnlitteratur eller sakprosa vi skriver. Vi kan finne kreativitet i alt fra romaner til kor te tekstmeldinger, selv om vi kanskje oftest forbinder skjønnlitterære tekster med det. Mange tror at evnen til å skrive kreativt eller være kreativ er medfødt. Imidler tid er de fleste kreative og banebrytende oppfinnelser, kunstverk og uttrykk resultatet av hardt arbeid og mye prøving og feiling. Kreativitet kan altså læres og er gjerne resultatet av grundig forarbeid. 47

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Oppfinneren av lyspæren, Thomas Edison, hadde mye å si om kreativitet og genialitet, blant annet dette: «Genialitet er 1 prosent inspirasjon and 99 prosent perspirasjon (svette).»

Kreative tekster er et samlebegrep for tekster som benytter kreative grep. De overrasker oss eller bryter med for ventningene. Du må vite en del om hva leseren for venter og kan, for å kunne overraske. Det kan dreie seg om å sette sammen to ulike ideer på en original måte, bruke et uventet virkemiddel eller bruke et uvant eksempel for å illustrere et poeng på en ny måte. Det er mange måter å være kreativ på – her er noen eksempler:

Humor Ulike former for humor kan ofte være et kreativt grep. Det er mange måter å være morsom på i en tekst, og oftest fungerer det best når humoren bidrar til budskapet i teksten ellers. Humor brukt på feil sted til feil tid kan gjøre teksten dårlig og upassende, istedenfor kreativ på en positiv måte. Finn tegneseriestriper på Internett. Gå sammen i grupper og forklar humoren i dem. Finner dere noen fellestrekk?

N he

Flu Hartberg: Fagprat.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Språklige virkemidler Gode formuleringer og spennende ordvalg kan løfte en ganske ordinær tekst mange hakk. Problemet med en del språklige grep er at de bare er kreative en stund. Etter at de har vært brukt noen ganger, går de over til å bli vanlig språkbruk eller til og med klisjeer. Virkemidlene under er derfor best når du lager dem selv. Les ordspillet til Nielsen under, og margteksten til venstre. Diskuter hva som menes med de to uttrykkene.

Ordtaket som Nielsen spiller på, heter «Når nøden er størst, er hjelpen nærmest».

En klisjé?

Ordspill er en lek med ord som høres eller ser like ut, eller som har flere betydninger. De brukes både i litterære tekster og i hverdagsspråket. Ordspill er kjernen i mange vitser, reklamer, revytekster og kåseri: «Når nøden er størst, er hjelpen nær mest bor te.» (Nils Fredrik Nielsen) «Hun tenkte alltid på den / selv om ingen andre så den / Hun drev etter min vurdering / med kvisemaksimering.» (Dag Evjenth) Aforismer er kor te uttrykk for et tankevekkende poeng: «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gammel.» «Vi har alt, men det er også alt vi har, ...» (Ole Paus) Paradokser er uttrykk som ser ut til å være selvmotsigelser, men likevel har noe sant ved seg: «Og jeg husker ikke heller / At hun sa hun elsket meg» (fra De Lillos: «Glemte minner»)

«Evig eies kun det tapte» (Henrik Ibsen) Metaforer er ord og uttrykk som brukes i overført betydning uten at en bruker «som» eller «lik»: «Han er et vandrende leksikon», «en fjordarm», «… Radioen snakker / Med seg selv …» (Gene Dalby)

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Eufemismer er omskrivninger av virkeligheten når vi ikke vil omtale noe direkte: «Han har en livlig fantasi» istedenfor «Han lyver», eller «Han-du-vet» eller «Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt» istedenfor «Voldemort» i Harry Potter-bøkene.

1 2

Finn eksempler på ordspill i avisoverskrifter. Vurder om du synes ordspillene fungerer godt. Lag deretter titler med ordspill til andre saker. Finn eller lag eufemismer for de følgende frasene: «Hun er død», «Han kastet opp», «De er gamle».

Grafisk form I en del tekster kan den grafiske for men på teksten være et virkemiddel. Både reklameplakater og dikt er eksempler på dette, som her:

Nesten kvalt av egne ekko Kaver jeg meg fri og kaster stein mot speil og faller knust til marken på alle kanter rundt meg

Skriv et figurdikt (som diktet av Jan Erik Vold over) eller en annen formtekst. Som inspirasjon kan du finne flere eksempler på Internett.

Synsvinkel I romanen Boktyven, av Markus Zusak, er for tellerstemmen uvanlig. Det er en personifisert Døden som for teller historien. Romanen Hvis en reisende en vinter natt av Italo Calvino henvender seg til og handler om deg, altså den som leser boka. Dette bryter med for ventningen om en 1. person-(jeg) eller 3. person-for teller (han/hun/den/det). Lignende grep kan vi finne i filmer og tv-serier.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Velg en kort tekst i tekstsamlingen med 1. person- (jeg) eller 3. personforteller (han/hun). Skriv den om til 2. person (du). Hva blir effekten av endringen? I hvilke teksttyper er det vanlig å bruke 2. person?

Overraskelsesmomenter I kreative tekster er altså det uventede og nyskapende viktig. I kortteksten «En nesten pinlig affære» (i Vg1-boka) ser det ut til at for tellerstemmen tilhører en mobber, men i de siste setningene innser vi at han/hun egentlig var den som ble mobbet. Vi kan altså oppleve at for telleren er upålitelig, og at noe vi trodde i star ten av teksten, viser seg å være usant. Setningsstruktur Hvis du veksler mellom kor te og lange setninger, kan du skape spennende effekter. Hva skjer hvis du bryter med for ventningene til mottakeren? I romanen Ulysses, av James Joyce, er det en «setning» på 4391 ord. Også Jon Fosses skrivestil kan minne om tankestrøm-teknikken til Joyce: Så får kleda turka litt òg, seier han og Asle kler av seg og spreier kleda sine utover golvet og Alida breier kvitelen til sides og Asle kjem opp i senga til henne og han legg seg inntil henne og ho kjenner kor kald og våt han er og ho spør om det gjekk godt og han seier at jo, jo det gjorde jo og han spør om ho har sove og ho seier at ho trur det og han seier at no kan dei kvila ei lita stund og så må dei ta med seg mat, så mykje dei berre kan, og kanskje nokre setlar òg, om det går å finna det nokon stad, og så må dei gå i båten og segla av garde før det blir lyst og morgon og ho seier at ja, dei får gjera det slik han meiner er best, seier ho og så ligg dei der og ho ser Asle sitja der med fela og ho står der og luttar og ho høyrer songen frå si eiga fortid, og ho høyrer songen frå si eiga framtid, og ho høyrer far Aslak syngja, og ho veit at alt er bestemt og slik skal det vera og ho legg handa over magen sin og barnet sparkar til og ho tek handa til Asle og legg den over magen og ungen sparkar endå ein gong og så høyrer ho Asle seia at nei, dei bør dra no medan det er mørkt, det er nok det beste, seier han, og han er så trøytt, seier han, at viss han no sovnar kan han sova djupt og lenge, men det kan han jo ikkje, dei må opp og koma seg i båten, seier Asle og han set seg opp i senga Fra Jon Fosse: Andvake (2007)

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Skriv en tankestrømstekst uten punktum og stor bokstav der alle «setningene» flyter inn i hverandre. Velg tema selv eller få et av læreren.

Det finnes en rekke andre måter å skape kreative tekster på. Kanskje kan klassen lage en liste over ulike virkemidler eller eksempler på skriftlige tekster, musikk eller filmer som dere opplever som kreative? 1

2 3

Gå sammen to og to. Skriv en kreativ tekst om å bli voksen. Planlegg teksten ved å prøve å komme på ting dere synes er rart, interessant, morsomt eller vanskelig ved å bli voksen. Kanskje har dere vært i en situasjon som sier mye om dette? Prøv ut ulike måter å framstille det du kommer fram til på. Reflekter over grepene dere tar. Les «Frukt og avsky» av Eirin Eikeland på side 325 eller utdraget fra «Ny grunnlov» av Are Kalvø på side 333. Finn eksempler på kreativitet i teksten. Prøv å beskrive en hverdagslig ting som tannbørsten din eller rommet du sitter i, på ulike måter. Eksperimenter med ordvalg, form, bildebruk, detaljrikdom og synsvinkel. Hvordan ser stua ut sett ovenfra, for eksempel? Skriv en novelle, et kåseri eller et dikt der temaet, motivet eller hovedpersonene er knyttet til skriving.

Informative tekster Å skrive gode, infor mative tekster er ikke enkelt. Det vet alle som har prøvd å finne ut av en bruksanvisning eller monteringsbrosjyre. Informative tekster har som formål å forklare en sak eller et tema så klart som mulig. Det krever at man er presis og unngår å ta med opplysninger som kan for virre. Et viktig kjennetegn ved informative tekster er at de er objektive, det vil si at skribentens mening er mindre relevant enn i andre teksttyper. Andre eksempler på informasjonstekster er tabeller, oppskrifter, redegjørelser, fagtekster og rappor ter. I skolen er redegjørelsen, fagartik kelen, utgreiingen og rapporten informasjonstekster du kan bli bedt om å skrive. Det samme gjelder resymeet, sammendraget, som er en sentral del av alle analysetekster. Rappor ter har gjerne en del faglige kriterier for hva som skal være med. De kan variere fra fag til fag. Redegjørelsen er mer universell. Å «gjøre rede for», «greie ut om», «forklare» eller «beskrive» vil du komme borti i mange sammenhenger. En god redegjørelse gir nødvendig bakgrunn for og innsikt i et tema eller en problemstilling. Det kan være nødvendig å definere begreper

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Informativ tekst.

eller avgrense hva redegjørelsen vil ta opp. Deretter går du objektivt gjennom sakens fakta. Til slutt oppsummerer du de viktigste punktene. Kjennetegn på informative tekster • objektiv framstilling • formell stil • grundig framstilling uten overflødige detaljer • presist og korrekt språk • oversiktlig struktur • kan ha illustrasjoner, tabeller og grafiske framstillinger • har gjerne referanser og kildehenvisninger

På neste side ser du tre eksempler på informative tekster: instruks, tekstmelding og oppslag.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Instruks informativ overskrift kort innledning om for målet med teksen underoverskrifter kan bidra til klarhet presis og kortfattet beskrivelse

liste med stikkord

Håndvask Håndvask utføres i situasjoner hvor hendene er blitt synlig forurenset. Mål Håndvask har som mål å fjerne de påførte mikrobene fra hendene. Når Håndvask utføres først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller forurenset med proteinholdig materiale, eller synlig forurenset med blod eller andre kroppsvæsker, ved situasjoner som: • • • •

presis beskrivelse av hvordan aktiviteten skal utføres oversiktlig struktur

kontakt med kroppsvæsker, ekskrementer, slimhinner, eller hud som ikke er intakt, samt sårbandasjer bruk av hansker måltider/håndtering av næringsmidler toalettbesøk

Hvordan • hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk, kunstige negler. Det er en fordel at armbånd og klokke også tas av. • hender og håndledd fuktes med vann, og såpe doseres fra dispenser • såpen fordeles slik at alle flater på hendene blir fuktige, vær spesielt nøye med fingre/fingertupper • gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 sekunder, helst 60 sekunder • skyll såpen grundig av under rennende lunkent vann • tørk huden grundig med engangs håndtørkepapir • håndbetjente kraner stenges med det brukte håndtørkepapiret • ved bruk av kremsåpe gnis denne direkte inn i tørr hud og bearbeides i ca. 30 sekunder, helst 60 sekunder, før den skylles av • håndvask i minst 30 sekunder kan gi mikrobereduksjon opptil 99 %

Tekstmelding kortfattet, informativ beskjed

Møtes utenfor kinoen klokka 8. Jeg har billetter. Snakkes.

som

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Oppslag

informativ overskrift

Forsinkelser ved enkelte lufthavner

kortfattet bakgrunn presist, formelt språk

På grunn av værforholdene kan det oppstå forsinkelser i flytrafikken ved enkelte av Avinors lufthavner. Hold deg orientert om egen flygning på Avinor.no – eller ved å kontakte ditt flyselskap.

opplysninger om hvor man kan finne mer informasjon

Fra Avinors nettsider

1 2

Sammenlign teksteksemplene over. Hvilke fellestrekk ser du i språket? Velg en hverdagsaktivitet (for eksempel å sykle, stå på ski, lage frokost, spille et dataspill eller laste ned en app), og skriv en mest mulig informativ redegjørelse for hvordan man utfører den. Målet er at en som er helt ukjent med denne aktiviteten, skal kunne utføre den. Sammenlign med medelever. Bruk en rapport eller fagtekst fra et annet fag. Lag en oversikt over hvilke elementer i teksten som er informative, og hvordan du kunne ha gjort dem enda klarere. Skriv et informativt blogginnlegg om det norske skolesystemet for utenlandske ungdommer som skal være utvekslingsstudenter her neste år.

Argumenterende og resonnerende tekster

resonnement: opprinnelig et ord fra latin (ratio) som betød tenkning, forståelse, motiv og årsak.

Hvordan kan du overbevise andre? Vi finner argumentasjon i ulike former overalt, blant annet i taler, reklamer, aviser og blogger. Drøftinger, essay, kåseri, dokumentarer og leser innlegg er eksempler på sjangre som kan høre inn under denne teksttypen. Argumenterende og resonnerende tekster har ofte en del til felles med informative tekster. Men i motsetning til dem åpner argumenterende tekster for subjektive meninger. Tekstene har ofte til hensikt å overbevise leseren om at forfatterens ståsted er det rette. I argumenterende tekster tar du gjerne stilling til et spørsmål, en påstand eller et tema og prøver å forklare og begrunne oppfatningen. Argumentasjonen utgjør et resonnement av påstander og argumenter som fører til en konklusjon:

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

A B A B

«Det er din tur til å kjøre.» (påstand) «Men jeg kjør te forrige gang.» (argument) «Jeg kjørte de to gangene før det, og er tom for bensin.» (motargumenter) «OK. Men neste gang er det deg.» (konklusjon)

Kvaliteten på drøftingen er avhengig av om du klarer å begrunne og argumentere godt for ditt syn, imøtegå andres synspunkter og peke på relevante eksempler. Du kan også innta en nøytral posisjon og gå gjennom argumenter for ulike syn på saken for å gjøre deg opp en mening. Kjennetegn på argumenterende tekster: • legger fram argumenter for å utforske en problemstilling • kan ha både subjektive og objektive elementer • grundig framstilling uten overflødige detaljer • klart og presist språk • oversiktlig struktur • kan ha illustrasjoner, tabeller og grafiske framstillinger • har gjerne referanser og kildehenvisninger

Eksempel på argumenterende tekst (leserinnlegg): overskrift med problemstilling kort bakgrunn/ utdyping av problemstillingen argument 1: påstand, etos-appell

argument 2: underbygging egen mening: utdyping

Forby reklame som er retusjert Fotomanipulasjon er blitt mer og mer vanlig og går ut på å forandre fotomodeller til det perfekte, noe som er uoppnåelig. En datamaskin som lager en kvinne, gir et ideal det er umulig å nå opp til. Fotomodeller blir gjort ugjenkjennelige. Og når unge jenter er i den mest sårbare alderen, er dette livsfarlig, det samme gjelder gutter. Presset for å være brun med «six-pack» for gutter og timeglassfiguren for jenter kan bli for stor. Medier som tv, motereklamer og moteblad forteller oss hvordan vi burde sett ut for å være pen. Etter min mening blir dette helt feil. Vi må åpne øynene og se det unike i oss alle, men dette er ikke så enkelt når vi hver dag får det gnidd inn, at vi ikke er bra nok, kun fordi vi ikke ser like ut.

Fra en av Rød Ungdoms aksjoner mot retursjert reklame, der de setter klistremerker på reklameplakater.

argument 3: logos-appell, statistikk

Når så mye som én av tre norske jenter sier de får dårlig selvtillit av å se på motereklame, og halvparten av jentene på videregående skole synes de er for tjukke, må vi begynne å våkne og se at dette vil gi forferdelige konsekvenser.

argument 4: logos-appell, statistikk

Den største effekten så langt er spiseforstyrrelser, langt over 50 000 norske kvinner har en eller annen type spiseforstyrrelse. Jeg tror dette kan skyldes at kroppsformen din er noe av det eneste og kanskje nærmeste du kan endre på, for å oppnå det «perfekte idealet» de aller fleste lever opp til. Ikke mange tør å legge seg under kniven selv om mange ønsker det.

patos-appell

For å få fram at vi alle er vakre som vi er, er det viktig at vi står sterkt sammen mot retusjering.

eksempel på aksjon mot problemet, informativ funksjon

Rød ungdom gjorde en kjempeinnsats mot retusjert reklame da de i fjor aksjonerte gatelangs på nattetid og klistret lapper på moteplakater der budskapet var «Denne reklamen er retusjert, og gir et feil bilde av hvordan modellen ser ut». Rundt 8000 lapper ble klistret, og over 1000 deltok.

patos-appell: Det nytter, du kan bidra.

Du føler kanskje at du som én person ikke kan gjøre mye, men når vi står sammen, er vi sterke og kan gjøre dette forbudt. Tbrox (16) Leserinnlegg hentet fra Adresseavisa.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

OPPGAVER 1

3 4 5

6 7 8

Sett opp argumenter i en tabell for og mot at 16-åringer skal få muligheten til å få førerkort. Vurder hvilken appellform hvert argument kan knyttes til, argumentenes relevans og holdbarhet, og hvordan du kan underbygge dem. Øv på å bruke strukturerende, innledende fraser som disse i egne tekster: Jeg mener at …, Jeg vil argumentere for …, Forskningen viser at …, Mitt første argument er at …, Jeg vil også påpeke at …, Til tross for disse argumentene …, Dette argumentet er sterkt/svakt fordi …, Imidlertid bør vi merke oss at …, Det virker derfor mest sannsynlig å anta …, Selv om dette er et godt poeng … Bruk femavsnittsmetoden (se side 24) til å lage et innlegg for eller mot skoleuniformer. Skriv en kort argumenterende tekst der du forsvarer eller kritiserer ungdommers bruk av sosiale medier. Skriv en tekstmelding der du argumenterer for at du skal få slippe å være med i tantes 50-årsdag. Den skal feires samme dag som noen venner har invitert deg med på kino, og dagen før du skal ha en viktig prøve på skolen. Vurder argumentene i teksten «Forby reklame som er retusjert». Er de relevante og holdbare? Opprett en nettbasert diskusjon, og diskuter et tema dere blir enige om. Øv på å begrunne påstander og å kommentere andres innlegg saklig. Gå inn i kommentarfeltet under en sak i en nettavis. a) Vurder argumentasjonen i innlegg der. b) Vurder hvordan tilfeller av dårlig argumentasjon kunne vært forbedret. c) Diskuter om kommentarfeltet bør være åpent for anonyme innlegg, eller om det bør være et krav om å bruke fullt navn.

Litterær analyse Analyser av skjønnlitteratur (poesi, dramatikk og epikk) og sakprosa ser nærmere på hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken effekt de har. Den litterære analysen er en måte å tenke og skrive på som du vil ha glede av i en rekke ulike sammenhenger. Ubevisst bruker vi verktøyene som er viktige i slike analyser, hver dag. Vi analyserer det vi leser, ser og hører, for å avdekke hva den egentlige meningen er ved å studere konteksten og virkemidlene. Analysen baserer vi på det vi allerede vet, andre tekster vi kjenner til, og kunnskapen vår om språklige og litterære virkemidler.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Det kan være hensiktsmessig å tenke at analysen skal peke på de mest interessante trekkene ved teksten. Spørsmålene under kan være et godt utgangspunkt for å finne fram til virkemidler av særlig betydning.

Skjønnlitterær analyse 1

En innledning kan ha med: • Informasjon om teksten (forfatter, når den ble skrevet osv.) • En vurdering av hvordan teksten ble mottatt i samtiden • En antydning om hovedtemaet i teksten

I hoveddelen kan du besvare et utvalg av disse spørsmålene: • Kort sammendrag av den ytre handlingen • Hvor og når foregår handlingen? Er det av betydning? • Hvilke egenskaper har de viktigste personene i teksten? Hvordan utvikler personene seg, og hvorfor? (gjelder først og fremst romaner) • Har noen av personene bestemte roller eller funksjoner (f.eks.: hjelper, outsider, en som har viktige opplysninger)? • Finnes det påfallende ord eller formuleringer i teksten? Kan du finne noen symboler i teksten, noe som står for noe annet? • Hvilken fortellerstemme og synsvinkel brukes? • Blir noe for talt med tilbakeblikk eller hopp inn i framtida? • Er slutten åpen eller lukket? • Ved lyrikk: Hvordan er strofene bygd opp? Hva slags språklige virkemidler brukes? (brudd, metaforer, sammenligninger, gjentakelse, kontrast)? • Hva handler etter din oppfatning teksten om? Hva er tekstens tema? Husk å bruke eksempler og sitater fra teksten.

En konklusjon bør bestå av: • Oppsummering av hovedpunktene i analysen • Svar på eventuelle spørsmål eller vurdering av påstander som ble presentert i innledningen Det bør være en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Kristian Skylstad (f. 1982): Famous, 2009.

I slutten av dette kapittelet (side 72–81) finner du kommenterte analyser av skjønnlitterære tekster.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Analyse av sakprosatekst 1

En innledning kan inneholde følgende elementer: • en vurdering av tekstens kairos og hovedsynspunkt • et kort sammendrag av teksten (kan eventuelt plasseres i hoveddelen) • en antydning av formålet med teksten og hvem som er målgruppen • en vurdering av hvilken type tekst det er

I hoveddelen bør disse elementene være med: • vurdering av tekstens hovedargumenter og forklaring av hva slags argumentasjon det er snakk om, og hvilke retoriske virkemidler som er brukt • vurdering av om kravene til aptum er oppfylt • vurdering av hvilke appellfor mer teksten benytter (etos/patos/logos) Bruk eksempler og sitater til å underbygge analysen din med.

Konklusjonen bør bestå av: • oppsummering av de viktigste punktene i analysen • svar på eventuelle spørsmål eller vurdering av påstander som ble presentert i innledningen • kort vurdering av om teksten er vellykket ut fra det du skrev i innledningen Det bør være en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen.

Du finner eksempel på analyse av reklamefilm på side 96.

Skriv en kreativ tekst om været inspirert av dette bildet.

Skriveprosessen Ein må skrive nokså mye for å sjå kva ein ikkje skal skrive. (Arnljot Eggen)

En god tekst kommer sjelden av seg selv. Vanligvis er skriving hardt arbeid. Når du skal skrive selv, må du «bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler», slik læreplanen uttrykker det i Vg3. Det vil synes godt i tekstene dine om du er godt kjent med ulike teksttyper og virkemidler, og om du har gjort aktive valg i skriveprosessen. Vi ser nå på hvordan noen av de retoriske arbeidsfasene kan være hensiktsmessige å bruke også når du skal skrive. Les gjer ne denne delen parallelt med at du arbeider med en skriveoppgave. Hvordan pleier du å jobbe når du skal skrive tekster? Har du en plan eller en strategi du vanligvis følger?

Å finne – inventio En viktig del er forarbeidet, det vi i kapittel 1 kalte inventio. Mye av det som ble nevnt der, passer like godt her. Gå gjerne tilbake dit for en grundigere oversikt. Her nøyer vi oss med noen enkle tips:

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

• • • •

Skriv ned alt du allerede kan om temaet. Kartlegg hva du ikke vet. Gjør grundige undersøkelser, og finn gode kilder. (Les mer om kildebruk på side 66–71.) Samle på sitater, formuleringer, kilder og annet du kan få bruk for. Lag en tidsplan for arbeidet med teksten, og sett av tid til flere gjennomlesinger til slutt, gjerne med litt tid mellom hver.

Å ordne – dispositio

På nettsidene til Intertekst finner du eksempler på disposisjoner.

Å planlegge en tekst handler altså i stor grad om å gjøre nødvendig forarbeid. Et nyttig verktøy kan være disposisjonen. En disposisjon er et stikkordspreget «skjelett» for teksten som du utvider gradvis, og du legger til nye momenter der de passer inn. Utdyp, stryk og flytt på ting, helt til du mener at alt er på rett sted. Så kan du begynne å skrive. Disposisjonen er viktig for at teksten din skal bli logisk oppbygd og ha en god struktur. Noen ganger tror vi at momenter vi har med, er veldig gode. Da er det viktig å tørre å stryke dem når vi aner at de likevel forstyrrer.

Å formulere – elocutio Arbeidsfasen elocutio kan brukes om å gi teksten din en språkdrakt, selve «skrivingen». Mange tror at de ikke kan begynne å skrive før de har teksten «ferdig tenkt» i hodet, og at det handler om å skrive perfekte setninger etter hverandre. De utsetter skrivingen i påvente av inspirasjon, at en skikkelig god idé skal dukke opp og gjøre skrivingen lett. Andre tenker at teksten ikke blir bedre av å jobbe videre med den, og leverer førsteutkastet. I virkeligheten skriver de fleste erfar ne tekstforfattere teksten sin om igjen mange ganger. En god tekst er gjerne knadd, justert og endret flere ganger. Forfatteren John Green gir dette rådet: En måte å komme seg gjennom «veggen» på, er å overbevise deg selv om at det du gjør i førsteutkastet, ikke betyr noe. Ingen skal se førsteutkastet ditt. […] Uansett hva du gjør, kan det fikses. Bare få ordene ut. Få ned historien på en eller annen måte, og så fikser du den [etterpå]. Du kan ha stor nytte av å lese din egen tekst høyt. Da legger du bedre merke til ting som kan forbedres, enn når du leser stille. Du kan også

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

ha nytte av å jobbe med teksten på papir. Kanskje ser du lettere ord, setninger eller avsnitt som bør flyttes, strykes eller omfor muleres, enn når du leser på skjerm. Hvordan bearbeider du tekster?

Tekstbinding og struktur God tekstbinding er viktig for at teksten skal oppleves som lettlest og strukturert. Det er ulike språklige forbindelser mellom setninger, for eksempel ved hjelp av: • •

pronomen som «den» og «det» (peker tilbake i teksten) tekstsammenbindere som «derfor», «fordi», «ikke desto mindre», «for det første», «på den andre siden», «derimot», «til tross for», «likevel», «dessuten»

Det er viktig å variere mellom disse uttrykkene. En vanlig svakhet ved tekster er at det er uklart hva et pronomen (f.eks. «den» eller «det») peker tilbake på. Som lesere leter vi alltid etter den nærmeste mulige kandidaten.

Emnesetninger Hvis du legger fram argumenter, bør det komme tydelig fram når du går fra ett argument til et annet. Begrepet emnesetning eller temasetning er nyttig i denne sammenhengen. Det betyr at hvert avsnitt starter med en setning som definerer innholdet i avsnittet. Du kan tenke deg at den er en slags «overskrift» for avsnittet. Derfor er det viktig å ha med nøkkelordet for avsnittet i denne setningen. Hvis avsnittet for eksempel handler om patosappell, bør nettopp dette nøkkelordet med i emnesetningen. Når du leser gjennom oppgaven til slutt, vil emnesetningene være med og gi en tydelig, rød tråd i teksten. Virkemidler, ordvalg og formkrav – aptum Vi har flere ganger nevnt betydningen av aptum. Du må vurdere hvilke virkemidler som for ventes og passer seg. Ikke alle virkemidler passer i alle sammenhenger. Har du valgt en bestemt sjanger, følger det med en del for ventninger. Det er lov å bryte dem, men du bør gjøre det med en hensikt.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Et presist språk er avgjørende. I politikken og diplomatiet er man svært nøye på hvilke ord som brukes – eller ikke brukes. Ordene «invasjon» og «fredsbevarende operasjon» kan brukes om den samme handlingen, men de vekker ganske ulike assosiasjoner. Invasjonshær eller fredsbevarende styrker? Norsk patrulje i Afghanistan, 2005.

Hva er uklart i den andre teksten i forhold til den første?

1/4 del av Oreo-kjeksene legges for seg i seg i en skål og brekkes opp i småbiter. Ta resten av kjeksene, putt dem i en pose og smuldre dem opp til veldig små biter. Smelt smør, hell det over kjekssmulene i en bolle, og bland det godt til det kan smøres ut i en form. Bruk en 24 cm rund form.

Lag små biter og smuler av en del av Oreo-kjeksene. Smelt smør og hell over smulene, bland og smør det ut i en rund form. Bland kremosten og melis til det blir kremete. Sett en stund i kjøleskapet.

Miks kremosten med melis med en miksmaster så det blir en luftig og kremete masse. Bland krem med sukker, og bruk ca. halvparten av den stivpiskede kremen til å røre forsiktig inn i den ferdige ostemassen. Smør massen over kakebunnen, og legg oppi halvparten av kjeksbitene du har satt til side. Sett i kjøleskap 30 minutter.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

I de to oppskriftene på forrige side ser vi tydelig hvordan det samme innholdet kan uttrykkes med ulike grader av presisjon. Det er et mål at du skal kunne vurdere hvilke ord og uttrykk som passer best i ulike situasjoner. Et velutviklet ordfor råd gjør at du kan uttrykke deg mer presist om ulike temaer. Med formkrav mener vi språklige krav til korrekt grammatikk. En måte å korrekturDu bør både kjenne til og mestre regler for rettskriving på lese din egen tekst på kan være å lese den begge målformene. Stoler du på stavekontrollen i tekstbehandsetning for setning lingsprogrammet? Stavekontrollen er bare veiledende – til syvbaklengs. Da vil du ende og sist er det du som må sørge for at teksten er korrekt. nok finne feil som du overser når du leser I offentlige dokumenter, rappor ter og andre for melle teksovenfra og ned. ter tar det seg dårlig ut med rettskrivnings- og grammatikkfeil. I mindre formelle tekster er det lavere krav til språkføringen. Likevel ser vi ofte at mange irriterer seg over språkfeil i diskusjonsfora på Inter nett eller i sosiale medier. Hvilke strategier bruker du for å unngå skrivefeil i tekster du skriver?

Kildebruk og -henvisning I kapittel 4 har vi gjennomført kildehenvisninger slik du for ventes å gjøre det. Ellers i boka følger vi vanlig lærebokpraksis med å oppgi kildene i en egen oversikt.

Dårlig eller uredelig omgang med kilder i skole- eller jobbsammenheng kan få store negative konsekvenser. Kildene du finner fram til og bruker aktivt i tekstene dine, skal alltid oppgis på en oversiktlig og etterrettelig måte. Da viser du at du bruker andres tekster på en selvstendig måte. Korrekt kildebruk viser dessuten at du har respekt for andres arbeid.

Rettskrivning er viktig!

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Elever

Lærere

Sms-språket mitt varierer med mottaker Jeg bruker alltid ordliste Jeg skriver dialekt Jeg mikser engelsk, tall, tegn og bokstaver Jeg skriver «vanlig» norsk 0

Er denne statistikken tilstrekkelig pålitelig og informativ uten kildehenvisning? Hva trenger vi å vite for å kunne nyttiggjøre oss tallene og eventuelt bruke dem i en oppgave?

Vi begynner med å forklare litt om bakgrunnen til at vi skal oppgi kilder.

Åndsverkloven Litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk kalles åndsverk. De er beskyttet av åndsverkloven, som gir opphavspersonene eierskap over det de har skapt. Du kan bruke andres åndsverk internt, for eksempel i en presentasjon i et klasserom. Det gjelder både tekst, musikk, bilder og filmer. Men du har ikke lov til å offentliggjøre presentasjonen, for eksempel på YouTube, uten å spørre om tillatelse. Sitatretten gir imidlertid rett til å sitere fra et verk uten tillatelse. Det er altså ikke noe problem å ha med utdrag av en tekst du analyserer, for eksempel en novelle, i en oppgave du legger ut på nettet. Uansett må du huske på å oppgi kilde. Creative Commons Creative Commons (CC) er et system som gjør det enkelt for opphavspersonen å dele eneretten til verket. Bruker du Creative Commonsbilder i en presentasjon, kan du altså fritt dele det videre. Men vær klar over at kravet om å oppgi kilde fortsatt gjelder. Hva er fordelene og ulempene med å beskytte «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske menneskeskapte verk» mot fri kopiering?

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Hvordan oppgi kilder? Det finnes ulike systemer for kildehenvisning. Inntil du begynner på høyere studier eller begynner å jobbe, er det ikke avgjørende hvilket du bruker. Det viktigste er at du a) har en kildeliste til slutt i teksten med infor masjon, og b) viser hvor i teksten du har brukt disse kildene. Kildehenvisninger under veis og litteraturlisten henger derfor nøye sammen. Det er viktig at du viser hvor i teksten du har brukt en kilde, og at det er mulig å finne fram til den. Hvordan gjengi kilder og vise til dem Eksempel: Tekst i kilden: «Elevane ser likevel ut til å planlegge meir i samskriving enn i individuell skriving. Planlegginga er dels ei avklaring i forkant av skrivinga, men først og fremst finn vi at elevane planlegg i ulike avbrot undervegs. Samskriving ser ut til å motivere for planlegging. Det fell naturleg å planlegge litt før ein startar å skrive saman.»

a) Indirekte/med egne ord Å omformulere det en annen forfatter har skrevet, kalles å parafrasere. Da skriver du teksten i kilden om til ditt eget språk. Kildehenvisningen kan stå i parentes, som her, eller skrives inn i en fotnote. Skriv forfatternavn, årstall og sidetall i parentesen. Det er nok til at leseren finner igjen teksten i kildelista for mer utfyllende infor masjon.

Omfor mulert: Ifølge Alf Gunnar Eritsland motiveres elever til å planlegge tekstarbeidet bedre når de samskriver. Særlig skjer planleggingen under veis i skrivearbeidet, mener han (Eritsland 2008: 66).

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Vi bruker hakeparentes, altså [ ], når vi legger til noe eller forandrer noe i et sitat, og [...] når vi utelater noe.

b) Direkte sitat – kort I direkte sitat gjengir du ordrett det en annen forfatter har skrevet. Sitater som er tre linjer eller kor tere, skrives direkte inn i teksten og framheves med anførselstegn.

Eksempel: Ifølge Alf Gunnar Eritsland er elevene flinke til å planlegge når de skriver sammen: «Samskriving ser ut til å motivere forplanlegging» (Eritsland 2008: 66). Han observerer at dette skjer både i forkant av skrivingen og underveis.

c) Direkte sitat – langt Dersom sitatet er lengre enn tre linjer, er det vanlig å sette sitatet i et eget avsnitt med innrykk, mindre skrift og enkel linjeavstand, i motsetning til halvannen i teksten for øvrig. Bruk ikke kursiv eller anførselstegn. Det er ikke vanlig å oversette sitater på bokmål til nynorsk eller motsatt.

Eksempel: Eritsland mener at samskriving er særlig velegnet til planlegging av tekst: Elevane ser [...] ut til å planlegge meir i samskriving enn i individuell skriving [...] Samskriving ser ut til å motivere for planlegging. Det fell naturleg å planlegge litt før ein startar å skrive saman. (Eritsland 2008: 66f)

Din tekst fortsetter.

NB: Husk at alle sitater må kommenteres både før og etter sitatet. Du må vise hva du vil med sitatet. Det er også mulig å sette kildehenvisningene i fotnoter. Det vi ellers ville skrevet mellom parenteser i teksten, skrives i en fotnote nederst på siden. Dette har vi gjort i kapittel 4. På neste side ser du hvordan du kan sette opp en kildeliste.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Kilde

Kan føres slik

Kommentar

Bok med én forfatter

Eritsland, Alf Gunnar. Samskriving. Ny veg i skriveopplæringa. Samlaget, 2008.

Hele verk skal stå i kursiv (bøker, aviser, tidsskrifter, bilder, teaterstykker, filmer). Deler av verk skal stå i «anførselstegn» (dikt, avisartikler, noveller, deler av samlinger).

Bok med flere forfattere

Garthus, Karen Marie Kvåle, mfl. Intertekst. Norsk Vg1 studieforbere dende utdanningsprogram. Fagbokforlaget, 2013.

Er det flere enn tre forfattere, skriver vi bare første forfatter, deretter mfl. (med flere). To (eller tre) forfattere skrives slik: Moum, Tommy og Kristin Fossum. Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk. Cappelen Damm, 2011.

Enkelttekst fra samling (f.eks. artikkel, dikt, novelle)

Løiten, Tore Marius. «‘Fant det på nettet!’ – kildebruk på veien til akademisk skriving.» I Flyum, Karl Henrik og Frøydis Hertzberg (red.) Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole, s. 179– 198. Universitetsforlaget, 2011.

Red. står for redaktør, altså den/de som har ledet arbeidet med å samle eller velge ut tekstene i samlingen.

Artikkel i trykt avis/tidsskrift

Bø, Gunnar. «Makelaus blome i norsk litteratur». Dag og Tid, 8. november, 32–33. 2013.

Artikkel i elektronisk avis/tidsskrift

Tjernshaugen, Karen og Robert Gjerde. «Slik blir Røe Isaksens nye Skole-Norge.» Aftenposten. no. 25.10.2013. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/ Slik-blir-Roe-Isaksens-nye-SkoleNorge-7350639.html

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Kilde

Kan føres slik

Kommentar

Artikkel uten forfatter på nettside (f.eks. Wikipedia)

Wikipedia. «Norsk språkhistorie (1400–1800)». Lest 15.08.2013. http://no.wikipedia.org/wiki/ Norsk_spr%C3%A5khistorie_ (1400-1800).

Ettersom slike kilder kan forandres fort, er det viktig å skrive hvilken dato du leste kilden.

Artikkel med forfatter på nettside (f.eks. blogg)

Rottem, Øystein. «Tarjei Vesaas». Store norske leksikon. Lest 01.09.2012. http://snl.no/Tarjei_ Vesaas.

Husk dette: • Hele verk skal stå i kursiv (bøker, aviser, tidsskrifter, bilder, teaterstykker, film). • Deler av verk skal stå i «anførselstegn» (dikt, avisartikler, noveller, deler av samlinger) • Sitater skal stå i «anførselstegn» (ikke kursiv) – med mindre de er på mer enn tre linjer. Da skal anførselstegnet sløyfes og teksten rykkes inn (se side 69).

Kildeliste Bø, Gunnar. «Makelaus blome i norsk litteratur». Dag og Tid, 8. november, 32–33. 2013. Eritsland, Alf Gunnar. Samskriving. Ny veg i skriveopplæringa. Samlaget, 2008. Garthus, Karen Marie Kvåle, mfl. Intertekst. Norsk Vg1 studieforberedende utdannings program. Fagbokforlaget, 2013. Løiten, Tore Marius. «‘Fant det på nettet!’» - kildebruk på veien til akademisk skriving.» I Flyum, K.H. og Frøydis Hertzberg (red.) Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole, s. 179–198. Universitetsforlaget, 2011. Rottem, Øystein. «Tarjei Vesaas». Store norske leksikon. Lest 01.09.2012. http://snl.no/ Tarjei_Vesaas. Solberg, Erna. «Debatten», 31. mai. NRK. 2013. Tjernshaugen, Karen og Robert Gjerde. «Slik blir Røe Isaksens nye Skole-Norge.» Aftenposten.no. 25.10.2013. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/ Slik-blir-Roe-Isaksens-nye-Skole-Norge-7350639.html. Wikipedia. «Norsk språkhistorie (1400–1800)». Lest 15.08.2013. http://no.wikipedia.org/ wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1400–1800).

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Diktanalyse av Shouwmika Ramalingham, elev på Vg2 Tekstene som er analysert står på side 415 og 358.

Oppgavetekst Tekster: «Aftensalme» (1678) og «Når sjelen hentes til helvete» (1996). Tolk og sammenlign diktene. Begge tekstene formidler en dødslengsel. Hvordan kommer denne til uttrykk, og hvorfor tror du noen finner døden fascinerende? Svaret skal skrives som en artikkel. Lag overskrift selv. Teksten blir vurdert etter i hvilken grad du • svarer på det oppgaven spør etter • skriver en helhetlig tekst med tredeling, rød tråd og gode emnesetninger (se side 64) • peker på sentrale virkemidler i tekstene og knytter disse opp mot oppgavetemaeta • forklarer hvordan virkemidlene virker på leseren (funksjon) • underbygger tolkningen med relevante sitater • har et variert, formelt og korrekt språk, med presis bruk av fagbegreper

Analyse av diktene «Aftensalme» og «Når sjelen hentes til helvete» introduksjon av tekstene, sjangrene og forfatterne

Lyrikk og poesi har i alltid vært en kortfattet måte å formidle sterke følelser og synspunkter på. Salmen «Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdotter og sangen «Når sjelen hentes til helvete» av Dimmu Borgir er ingen unntak. «Aftensalme» sto på trykk for første gang i Engelbretsdotters første diktsamling, Sjælens Sang-Offer (1678), mens Dimmu Borgirs sang er hentet fra albumet Stormblåst fra 1996. Engelbretsdotter skrev brukslitteratur med det formål å anvende kristen tro, med undertemaer som synd, tilgivelse og Gud. Dimmu Borgir er derimot

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

innføring i oppgavens hva

innledende emnesetning med nøkkelord som speiler hele avsnittet: motiv og tema

bruk av fagbegreper: komposisjon, lyrisk jeg, brudd osv. undersøkelse av virkemidler

virkemidlenes funksjon (effekt) forklares i lys av oppgavetemaet

en Spellemannpris-vinnende1 norsk Black Metal-gruppe som fronter satanisme og harselerer med tro. Dødslengselen er et gjennomgående tema i begge tekstene. Men hvordan kommer den til uttrykk, og hvorfor finner noen døden fascinerende? Mens hovedtemaene i tekstene er relativt like, er motivene forskjellige, fordi temaene vinkles på ulike måter. I «Aftensalme» ber fortelleren Gud å ta vare på både henne og hennes kjære. Et ønske om et bedre liv er et tydelig motiv i denne salmen. Videre ber hun om å unngå Satans klør, om det å be om at et bedre liv på jorda er for mye å be om. Hovedtemaet er dødslengsel, hvor det å dø og komme til Guds rike i himmelen blir sett på som et bedre alternativ enn et forbedret liv på jorda. I «Når sjelen hentes til helvete» er det på det konkrete planet en sjel som blir fraktet til helvete. Motivet er hvordan forholdene er i helvete, og hvordan alle former for gudeskikkelser blir krenket. Hovedtemaet er også her, dødslengsel, men her fremstilles helvete som det ideelle stedet å havne etter døden, hvor mennesket er overordnet gudeskikkelser. Begge tekstene formidler med andre ord en idé, og oppfordrer leseren til å ta stilling til livet etter døden. Den største ulikheten mellom «Aftensalme» og «Når sjelen hentes til helvete», er komposisjonen og formen. Originalt har Engelbretsdotters salme tittelen «Afften-Psalme», og selve tittelen på teksten forteller leseren at den har en religiøs funksjon. Salmer blir brukt i kirken for å forsterke den kristne tro gjennom sang. «Det lyriske jeg-et» i salmen er Dorothe Engelbretsdotter selv, i og med at den bygger på mange av hennes egne erfaringer med døden. Salmen sjonglerer mellom «jeg» og «du», slik at salmen får en dialogform. Diktet er tradisjonelt og har en fast form, særlig med tanke på den faste rytmen enderimene i hver strofe gir salmen. Dette er ikke tilfeldig, og grunnen til denne faste formen er at under barokkperioden kunne få personer lese eller skrive, så sang med fast rytme og melodi gjorde det enklere å lære seg salmene utenat. «Når sjelen hentes til helvete» har derimot en modernistisk form, og et moderne innhold. Dette er spesielt synlig i de to første verselinjene, hvor det er et klart brudd i forhold til mønsteret resten av sangen har. «Følg / Følg etter […]», lyder de to første verselinjene. Dette bruddet fremhever oppfordringen Black Metalgruppen har til lytterne. «Det lyriske jeg» er et «vi», og diktet formidler dermed en fellesskapsfølelse. Ordvalget er med på å forsterke temaet ved at «gud» og «kristi» ikke er skrevet med store forbokstaver, mens «Ondskapens hall» og

Wikipedia: «Dimmu Borgir»

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

«Mørkets Allmektighet» har store forbokstaver. Den uventede forskjellen i store og små bokstaver forsterker dermed diktets nedvurdering av himmelen, og oppvurdering av helvetet.

sitatbruken knyttes til oppgavetemaet (døden/dødslengsel)

allusjoner påpekes

sentrale begreper («himmel» og «helvete») tolkes

Begge tekstene inneholder mange språklige virkemidler som har som funksjon å uttrykke døden og dødslengselen. De aller fleste språklige bildene finnes i «Aftensalme», hvor det finnes metaforer i nesten alle strofer. «Timeglasset renner ut» i strofe tre og «Jeg har med min vandringsstav» i strofe seks er kun to av mange metaforer som symboliserer at livet nærmer seg slutten. Kontrastene liv og død kommer fram i nesten alle strofene, og blir gjerne framstilt ved hjelp av metaforer om livet i den øverste verselinjen, og en metafor om døden i andre verselinje. Dette er spesielt synlig i strofe to: «Solen har oss alt forlatt./ Nær oss er den mørke natt.», som inneholder de overveldende kontrastene «solen» og «mørke natt». Salmens funksjon er å forsterke den kristne tro, og akkurat derfor er «[…] Adams barn […]» fra strofe åtte en allusjon fra Bibelen. Besjelingen «Døden oss i hælen går […]» i strofe fire indikerer et av barokkens største temaer, nemlig livets forgjengelighet. Selv om disse virkemidlene kanskje later til å uttrykke dødsangst, endrer dette seg raskt etter strofe ti. Engelbretsdotter henvender seg da direkte til leseren før hun så henvender seg til Gud, og ber om at hun og hennes kjære får oppleve fred og lykke i himmelen. I strofe tjueen: «Verden og dens ting forgår. / Jeg til herlighet oppstår!» og strofe tjueto: «Gud skal ved basuners lyd / kalle meg til evig fryd!», er døden overdrevent positivt skildret, i tillegg til at fortellerens følelser tar overhånd. «Gud skal ved basuners lyd […]» er i tillegg et symbol på musikk og feiring, som igjen gjenspeiler denne enorme lykkefølelsen hun mener hun vil oppnå i himmelen. I Dimmu Borgirs sang er det ikke like mange språklige virkemidler, men det har mye å gjøre med at sangen kun er på tre strofer, sammenlignet med «Aftensalme»s tjueto strofer. Likevel har Black Metal-gruppen brukt kreative, men subjektive metaforer for å skildre helvete. «[…] Ondskapens hall […]» og «[…] Mørkets Allmektighet […]» i første strofe er begge metaforer for helvete, men her skildres det som et mektig og nærmest flott sted. Den allmenne oppfatningen av helvete er dystrere og forbundet med skam, og derfor har de en provoserende virkning. Den andre strofen starter med verselinjen «På kristi flesk vi spytter![…]» som er en direkte krenkende uttalelse om det hellige. Mennesket og Gud er også her motsetninger, liksom i barokken, men her er mennesket overlegent og har makten. «Et symbol på godhetens bortgang! / Et skuespill der endes!» sender ut et signal om at godhet er falsk, og at det å tro

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

på Gud kun er et skuespill hvor du narrer deg selv. Helvete blir derfor sett på som stedet hvor man virkelig kan være seg selv, og det fryktelige i helvete blir den nye godheten. Mens Engelbretsdotter ber om å få unngå Satan og helvete, mener Dimmu Borgir at helvete er den nye himmelen.

tekstene sammenholdes med perioden det ble skrevet i

forfatteren trekkes inn fordi det er relevant for tolkningen

diskusjon av oppgavespørsmålet «hvorfor tror du noen finner døden fascinerende?»

Dødslengselen og døden er temaer som er felles for begge tekstene, men de blir vinklet på ulike måter, og det gir tekstene forskjellig undertone. Dette kan henge sammen med tekstforfatternes egne liv og den litterære epoken tekstene ble skrevet i. De to siste strofene i «Aftensalme» skildrer dødslengselen sterkt, som nevnt ovenfor. Døden er tydelig det ideelle valget for å oppnå et fullkomment liv uten nød og uro, og fortelleren har tydelig opplevd så mye vondt at hun er villig til å dø for å oppleve noe godt igjen. Dette gjenspeiler Engelbretsdotters personlige liv, og er også med på å forsterke teorien om at «det lyriske jeg» i denne salmen er salmedikteren selv. Hun mistet nemlig syv av sine ni barn, og til slutt sin ektemann. Hun har dermed måttet gjennomgå flere sørgeperioder, og har opplevd å få «solen» i sitt liv frarøvet av døden flere ganger. Engelbretsdotter har opplevd menneskelivets og det verdsliges forgjengelighet så mange ganger at hun oppfordrer leseren til å sette sin lit til Gud, og håpe på at livet uten sorg og nød vil oppnås i himmelen. Det er imidlertid ikke slik at kun salmedikteren opplevde disse grufulle hendelsene. Sult, nød og krig var utbredt under barokken, og dermed var dette å søke trøst og støtte hos Gud noe publikum kunne relatere seg til. Denne salmen, som tematiserer dødslengsel, reflekterer altså troens sentrale rolle og samlende funksjon i datidens samfunn. Strofe syv og åtte tematiserer dette med å øve bot. Det var en utbredt tanke på 1600-tallet at alle som opplevde krig, sult eller nød, opplevde denne ulykken fordi de ble straffet av Gud for tidligere ugjerninger. Dette viser dermed til at mennesket alltid er syndig og alltid vil ha noe å angre over. Her har tekstene en slående likhet, for i «Når sjelen hentes til helvete» fremmes det også et syn om at mennesket synder hele tiden. Utfallet er likevel forskjellig, hvor Dimmu Borgir tyr til helvete og Engelbretsdotter øver bot. Dimmu Borgir har i tillegg hentet mye inspirasjon fra klassisk musikk fra barokken, og har dermed mye av det overdrevne og svulstige ved seg. Barokken og samtidslyrikken har dermed fellestrekk som kontraster, overdrivelser og språklig eksperimentering. «Aftensalme» og «Når sjelen hentes til helvete» viser begge døden som noe fascinerende. De viser begge hvordan døden kan vinkles på ulike måter og hvordan vinklingene avviker fra allmenne forståelser av dødsbegrepet. Dimmu Borgir viser dette spesielt godt ved å omgjøre det mørke helvetet til en praktfull

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

himmel, og endrer betydningen av hva som er profant og hellig. Ingen vet hva som skjer etter døden, og det å berette om sine egne tolkninger om hvordan livet er etter døden gjennom sang og dikt har alltid eksistert og vil alltid eksistere. konklusjon med oppsummering av funnene

sluttpoeng som avrunding

Til tross for ulike motiv og vidt forskjellige litterære epoker, har salmen «Aftensalme» og sangen «Når sjelen hentes til helvete» et klart hovedtema felles, nemlig dødslengsel og døden. Den siste fasen av livet blir i begge tekstene skildret som en portal til en bedre hverdag og et bedre liv. Definisjonen på et godt liv er det som fører til at tekstene vinkles på ulike måter. Dødslengsel og døden er skummelt og vemodig for de fleste, men både «Aftensalme» og «Når sjelen hentes til helvete» prøver å friste leseren med et bedre liv etter døden.

Kildeliste Dimmu Borgir (1996). «Når sjelen hentes til helvete». [sang] Fra: Stormblåst [album]. Engelbretsdotter, Dorothe (1678). «Aftensalme» [salme]. I: Sjælens Sang-Offer [salmebok]. Jansson, B.K. mfl. (2007). Tema VG2 [Lærebok i norsk]. Samlaget. [ss. 147, 152 og 153] Langvik-Johannessen, Kåre. «Barokk – litteratur» [leksikonartikkel]. I: Store norske leksikon. www.snl.no/barokk/litteratur [Lest: 19.11.13] «Dimmu Borgir». Wikipedia. www.no.wikipedia.org/wiki/Dimmu_Borgir [Lest: 20.11.13] «Sjælens sang-offer». NDLA. [lærebokartikkel]. www.ndla.no/nb/ node/46262?fag=27 [Lest: 19.11.13] «Stormblåst». Wikipedia-brukere. www.no.wikipedia.org/wiki/Stormblåst [Lest: 20.11.13]

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Til diskusjon 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Dekker besvarelsen hele oppgaven? Se på oppbygningen av analysen. Har den en tydelig, rød tråd? Er avsnittene logisk bygd opp, med bare ett tema i hvert avsnitt? Rommer nøkkelordet i hver emnesetning hele avsnittet? Gir emnesetningene til sammen en god oversikt over analysedelen? Undersøkes novellens tema og virkemidler godt? Forklares effekten av virkemidlene? Brukes sitater korrekt og i tilstrekkelig grad? Underbygger de tolkningen? Flyter språket godt? Er det nøytralt og korrekt? Vurder kildehenvisninger og kildeliste. Er de korrekt satt opp og brukt? Er det noe ved besvarelsen som kunne ha vært bedre?

En fullstendig tilbakemelding på diktanalysen finner du på Interteksts nettsider.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Novelleanalyse av Celine Grimnes, elev på Vg1 Teksten som er analysert står på side 347.

Oppgavetekst Analyser novellen «Guten med den blå gitaren» av Frode Grytten. Besvarelsen blir vurdert etter i hvilken grad du • skriver en helhetlig tekst med en tydelig rød tråd, fungerende avsnitt og gode emnesetninger (se side 64) • peker på sentrale virkemidler i teksten og knytter disse opp mot novellens hovedtema • forklarer hvordan virkemidlene virker på leseren (virkemidlenes funksjon) • underbygger tolkningen hele veien med relevante sitater • har et variert, presist og korrekt språk

Analyse av novellen «Guten med den blå gitaren» introduserer verk, forfatter og diktning, samt gjennomgangstemaer

antyder hva vi kan vente oss i denne novellen

gjengir novellens ytre handling

Novellen «Guten med den blå gitaren» er skrevet av forfatteren Frode Grytten. Han vokste opp på Odda, et sted som har påvirket skrivingen hans i stor grad. Grytten skriver hovedsakelig på nynorsk, noe som også er tilfellet i denne novellen. Tekstene er enkle med få fremmedord og få ladde ord. Gjennomgående temaer i novellene hans er melankoli, humor og lykke, noe som gjelder også for denne novellen. Den ble gitt ut som en del av novellesamlingen Popsongar i 2001. Mange av novellene herfra tar utgangspunkt i sanger. Grytten bruker også artister som forbilder for hovedpersonen, noe som er tilfellet også i denne novellen, der forbildene er The Rolling Stones og The Stone Roses. Handlingen dreier seg rundt en ung gutt med store drømmer. Gutten jobber som reklamemaskot for et kjøpesenter. Jobben består i hovedsak i å ha på seg forskjellige kostymer og dele ut flyers til forbipasserende. En dag dør en mann rett for øynene på ham, mens han selv befinner seg inni et Duracell-kaninkostyme. Gjennom resten av teksten leser vi om tankene hans om fremtiden i

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

et langt tankereferat fra hovedpersonen. Avslutningen og vendepunktet inntreffer der gutten tar av seg kostymehodet, og går ut i regnet uten å stanse, vekk fra kjøpesenteret.

forklarer novellens komposisjon, og viser forskjellen på indre og ytre handling

påstanden om guttens selvsikkerhet vises gjennom sitat

setter den gamle mannens død i forbindelse med hovedtemaet

peker på sentrale symboler og setter dem i sammenheng med hovedtemaet

emnesetningen starter avsnittet og viser hva avsnittet skal handle om: miljøet

Handlingsforløpet er et tankereferat med kronologisk forløp, fra mannens død til gutten går ut i regnet. Tankereferatet preger teksten i stor grad. Hvis man ser på den fysiske handlingen, er spenningskurven flat, om ikke synkende. Ser man derimot på hovedpersonens indre utvikling, har novellen en typisk spenningskurve for noveller. Den bygger seg opp gjennom hele novellen, før den blir brutt ved et vendepunkt. Teksten har 1. persons synsvinkel. Den har altså en jeg-forteller, noe som gir oss et godt innsyn i hovedpersonens tanker. Han er svært selvsikker, og starter med å si: «Ein dag er eg rock’n’roll-stjerne, det er bare sånt du veit. Du bare har det inni deg […] Eg har alltid sagt at eg skal vere rik og berømt før eg fyller tjuefem». Senere sier han at han liker jobben, fordi ingen kan se at det er ham. Han vil ikke vise svakhet. Han er redd for å feile, og for at andre skal se det. Som resultat av den indre reisen, innser han at måten andre ser ham på, ikke er viktig lenger. Dette blir vist ved at han tar av seg kaninhodet og går ut. Det sies at de siste fem sekundene man lever, får man en reprise av livet. I novellen dør en mann. I stedet for å høre om den gamle og hans liv, får vi guttens tanker om fremtiden. Man kan si at han har tatt over reprisen, og byttet den ut med en trailer for fremtiden. Vi ser det han vil ha og tankene hans om fremtiden. Etter hvert går det opp for gutten hvor mye det er å strekke seg etter, og hvor mye han er nødt til å gjøre for å rekke fram. Han kan ikke lenger sitte og vente. Han må handle. Kaninhodet og gitaren er viktige symboler. Han har mareritt hvor han er iført kanindrakten sammen men en gjeng andre av samme slag. De går evig fra rom til rom. Det viser at det ikke er riktig for ham å gjøre som alle andre. Han må bryte løs og gå sin egen vei. Gitaren derimot er det som roer ham ned etter marerittet. Dette kan vise til at musikken er en trøst for ham, eller at det er musikken han bør satse på. Han må videre i livet. Han må ta av seg drakten, og ta fram gitaren. Miljøet er ikke mye skildret, men har fortsatt betydning. Alt foregår på et kjøpesenter, et hverdagslig sted for enhver mann. Det viser også at man kan dø når som helst, hvor som helst. Det virker som om gutten innser dette mot slut-

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

ten, at han må ta grep for å leve livet han vil ha. Når det gjelder hans personlige miljø, må vi lese mellom linjene for å innhente informasjon. Gutten virker som en tøff type, og vil ikke vise svakhetene sine for dem han kjenner. Dette forteller en del om hvor han kommer fra. Det virker som om det ikke er rom for å feile. Han vil heller holde seg på den trygge siden. Han holder seg til jobben, selv om han ikke liker den.

utdyper sentrale virkemidler

kommenterer språk og budskap

Tankene gutten får når han ser den sjanglende mannen før han siger sammen, forteller også mye om personen. Han tror først at han er full, noe som ville vært rart ettersom det er morgen. Dette kan vise til hvordan gutten misforstår. Han ser ikke ting som de er, virkeligheten. Dette kan være et frampek mot hvordan livet hans vil bli. Han har store forventninger til fremtiden, men tenker ikke realistisk, og ser ikke hva som egentlig forgår. Novellen er skrevet lett og ledig med få fremmedord og ladde ord. Ved å gjøre dette, kommer budskapet klarere frem. Gjennom teksten virker det som om Grytten vil vekke leseren. Ikke bare dennes interesse for selve teksten, men også en oppvekker for livet vi lever. Nordmenn har en svært nextopisk tankegang. Det handler om at vi alltid venter på det neste, «det neste er det beste». Dette vises i teksten gjennom klokken på MTV. Gutten snakker om hvordan man sitter og teller ned med klokken. Det er fortsatt en sang på, men man teller ned til den neste. Det viser at vi ikke nyter øyeblikket vi er i, men venter på det neste som skal skje. Det at gutten tar av seg hodet og går ut i regnet kan være et bilde på endring og fornyelse. De skitne gatene er livet han har, et mørkt liv han ikke vil ha. I slutten har han brutt ut, og regnet skyller bort skitten. Han har valgt å gå sin egen vei, og leve livet som han selv vil.

nøkkelordet «tema» viser hva avsnittet skal handle om, og temaet drøftes i resten av avsnittet

Temaene i denne teksten kan være flere, blant annet ungdom, uvitenhet, fremtid og valg. Teksten kan handle om at vi må følge drømmene våre. Vi må bryte løs fra tøylene vi holdes fast av, og gå vår egen vei. Ellers kan det dreie seg om forventninger og nedbrytingen av dem. Gutten har store forventninger, forventninger som virker absurde og utenfor rekkevidde. Han trenger å komme ned på jorden og se på livet han har. Vi må se på forutsetningene våre, og ikke bli nedbrutt når vi feiler. Ellers kan budskapet være en sammensetning av alle de overgående temaene. Faktumet at vi må handle for å få resultatene vi vil ha. Vi må leve i øyeblikket, ikke la øyeblikket byttes ut for en ventetid på det neste som skal skje.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Analysen rundes av

Personlig likte jeg novellen svært godt. Den er annerledes enn hva jeg pleier å lese. Den er lett og ledig, samtidig melankolsk og humoristisk, og med en dypere mening, slik jeg ser det. Temaene i teksten snakker også til meg. Jeg tror alle kunne hatt godt av å være mindre dømmende, og ta sjanser og leve livet i hvert øyeblikk vi har.

Til diskusjon 1 2 3 4 5 6 7

Se på oppbygningen av analysen. Har den en tydelig, rød tråd? Dekker nøkkelordet i hver emnesetning hele avsnittet? Gir emnesetningene til sammen en god oversikt over analysedelen? Er avsnittene logisk bygd opp, med bare ett tema i hvert avsnitt? Undersøkes novellens tema og virkemidler godt? Forklarer den effekten av virkemidlene? Brukes sitater korrekt og i tilstrekkelig grad? Underbygger de tolkningen? Flyter språket godt? Er det nøytralt og korrekt? Vis med eksempler. Teksten er skrevet av en Vg1-elev. Hvilke tips vil du gi eleven for å utvikle seg videre?

En fullstendig tilbakemelding på novelleanalysen finner du på Interteksts nettsider.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Kreativ tekst av Sarmad Ahmed, elev på Vg2 Utdrag fra Erasmus Montanus står på side 225.

Oppgavetekst Rasmus Berg forsøker på en måte å bli en annen – blant annet ved å oversette navnet sitt til latin – og han distanserer seg med dette fra røttene sine. Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over selvfremstilling og ønsket om å være en annen. Besvarelsen din blir vurdert etter i hvilken grad du • svarer på det oppgaven spør etter • viser at du kan skrive en selvstendig kreativ tekst • kan skrive helhetlig tekst med en rød tråd og med relevante digresjoner • har en undrende, prøvende tilnærming til temaet • har et variert og korrekt språk

Mitt ideelle-meg er mitt reelle-meg åpner med egen erfaring

innleder til temaet teksten handler om

Jeg er aldri helt fornøyd med det jeg har. Tenk deg om. Du er heller aldri helt fornøyd med det du har. Behovet for det Abraham Maslow kalte for selvrealisering1 – ønsket om å virkeliggjøre mål, realisere medfødte eller senere ervervede evner, og å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer - er evigvoksende. Det virker ikke som at vi noen gang når det punktet da vi alle setter oss ned og tenker: «nå er det nok, nå er jeg fornøyd». Denne realiseringen av oss selv er i tillegg ikke kun for våre egne behov, vi skal også legge det frem for hele verden. Det er nok det sistnevnte som har blitt viktigst i dagens samfunn. Vi strever etter oppmerksomhet, status, respekt og andres misunnelse, selv om det krever hvite løgner både her og der. Hva er grunnen til

NDLA 2013

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

at vi tar oss bryet med å fremstille oss som noe vi nødvendigvis ikke er? Hvorfor ønsker vi å være andre personer enn oss selv? Hadde man hatt svaret på disse spørsmålene, hadde nok verden vært et mye bedre sted. Likevel kan man rette søkelyset mot visse faktorer.

trekker inn faktastoff og viser til kilde bruker ironi og humor

utdyper temaet

bruker et friskt språk

bruker sekundærteksten

stiller spørsmål og får leseren til å reflektere

I løpet av de siste femten årene har verden blitt oppslukt av et revolusjonerende fenomen, nemlig sosiale medier. En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå i 2012, viste at hele 63 prosent av landets befolkning regelmessig bruker disse plattformene. Spør du meg, bør disse sidene bannlyses. Ikke mis forstå meg, jeg synes det er ganske givende å få informasjon om hva du spiser til middag, og på hvilket tidspunkt du hopper i dusjen. Men samtidig som disse mediene har sin fremmarsj, vokser konseptet om at vårt ideelle-selv kolliderer med vårt reelle-selv. Det er nemlig slik at vi tenker på våre profiler på sosiale medier som legitime fremstillinger av oss selv. Er de virkelig det? Det bildet du har som profilbilde, viser det den gjennomsnittlige deg? Hver eneste treningsøkt, hvert sunne måltid og hver eneste fest, alt skal dokumenteres. Dagene da vi ligger under dyna og spiser potetgull, nevnes sjelden. Vi skal vise verden at vi lever det perfekte liv. Det er dette som er så farlig. Vårt ideelle-selv blir ikke bare brakt frem, det blir også bygget opp og satt i live. Gjennom «likes» og bildekommentarer bygges selvtilliten og selvbildet vårt opp, til de grader at det skjer en krysning mellom realiteten og idealet, der vårt ideelle-selv til en viss grad blir en del av oss. Hvorfor er dette et problem? Jo, fordi når vi står opp dagen derpå og stirrer realiteten i speilet, da går vi på en smell. Så kan man ikke legge all skylden på Facebook heller, da. For behovet om å fremstille seg selv som perfekt og bedre enn andre har vel eksistert i hundrevis av år. I stykket Erasmus Montanus, skrevet av Ludvig Holberg i 1723, møter vi bondesønnen Rasmus Berg. Han har blitt påkostet utdannelse i storbyen, og da han kommer tilbake til bygda, har han oversatt navnet sitt til latin. I tillegg tvinger han sin yngre bror til å kalle ham «monsieur». På denne måten distanserer han seg fra sine røtter, og blir på et vis en ny person, til tross for at han kun har vært borte i et par år. Han er derfor et soleklart eksempel på hvordan vårt ideelle-selv kan ta overhånd over den vi egentlig er. Men hva om han har forandret seg? Hva om «den han egentlig er» er denne lærde mannen? Blir det fortsatt riktig å si at Erasmus Montanus fremstiller seg selv som mye bedre enn de andre i bygda? Kanskje han faktisk er bedre?

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

Ser vi på en annen karakter i Erasmus Montanus, bygdens klokker Peter Degn, kommer budskapet mitt litt tydeligere frem. Peter Degn er ikke som andre kirkemenn. Han lyver, lurer og svindler for å tjene gull og respekt fra menneskene i bygda, og har fått alle til å tro at han kan latin, noe han overhodet ikke kan. I møtet med Erasmus Montanus ser Peter Degn sitt ideale – en veltalende, utdannet mann med høy status. Hans reelle-selv, den han virkelig er, lever ikke opp til dette idealet. Det er derfor han tyr til løgn og bedrageri, ikke kun for sin egen realisering, men også for at omverden skal beundre ham. Dette er noe vi potensielt fortsatt gjør i dagens samfunn, noe som også forklarer ønsket om å være andre enn oss selv. Litt ironisk er det, at vi i dagens samfunn, der man drukner i selvtillit, ikke er fornøyde nok med livene våre. Det virker som om det har blitt en norm at alt kjedelig er dumt. Vi vil at livene våre skal glitre. trekker inn et filosofisk tema: lykken

knytter avslutningen sammen med tittelen og innledningen

I vinter var jeg og familien min på besøk i hjemlandet vårt. Jeg må si jeg følte meg relativt malplassert der jeg gikk med mine merkeklær, langs gatene der kloakksystemet rant i kanaler på bakkenivå ved siden av. Man skulle tro at det var i disse øyeblikkene en er aller mest fornøyd. Likevel var jeg ikke det. Jeg er jo født privilegert, og har aldri gjort noe for å fortjene livet mitt. Å stå der som selveste Bill Gates, gjorde meg ikke mer lykkelig. For livet handler i bunn og grunn om en søken etter lykken. Det å ha en indre tilfredstillelse som gir deg livslyst og gjør deg blid. Hvordan oppnår man lykken? Det er det ikke noe enkelt svar på, og det er ikke mye en kan gjøre. Personlig lever jeg etter filosofien til den norske lyrikeren Hans Børli. Han sa en gang: «Dette er det vanskeligste av alt; å være seg sjøl- og synes at det duger»2. Mitt ideelle-meg er mitt reellemeg. Jeg ønsker å være meg selv. Det er mitt ideale. Kildeliste Børli, Hans: Tankestreif. [Aforismer, skisser og notater i kladdebokform, utgitt posthumt]. Aschehoug. [1991]. Holberg, Ludvig: Erasmus Montanus. [Roman.] Aschehoug. [1884]. Nasjonal digital læringsarena. «Maslows behovspyramide». [Digitalt lærings middel]. http://ndla.no/nb/node/85351. [Lest: 03.02.2014] Statistisk Sentralbyrå. «Bruk av IKT i husholdningene, 2013, 2. kvartal». [statistikk fra offentlig institusjon for statistikk.] http://www.ssb.no/ikthus/. [Lest: 03.02.2014]

Børli 1991

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Til diskusjon 1 2 3 4 5 6 7 8 9

På hvilke måter skiller denne teksten seg fra en informativ artikkel? Er teksten kreativ i språket og oppbygningen? Hvilken kreativ sjanger minner denne mest om: essayet, kåseriet eller novellen? Finnes det trekk fra flere av disse? Har teksten en tydelig, rød tråd? Brukes sitater og sekundærlitteratur for å vise fagkunnskap? I hvilken grad får teksten leseren til selv å reflektere, uten å gi ferdige svar (som i artikkelen)? Flyter språket godt? Er det korrekt? Kommenter kildehenvisning og kildeliste. Kunne teksten ha vært enda mer kreativ? Foreslå måter dette eventuelt kunne vært løst på.

En fullstendig tilbakemelding på den kreative teksten finner du på Interteksts nettsider.

2 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

OPPGAVER Oversikt 1 2 3 4 5 6 7

Hva er de fem tekstfunksjonene? Hva er forskjellen på teksttype og sjanger? Hva kjennetegner informative tekster? Hva kjennetegner argumenterende tekster? Hva bør med i en retorisk analyse av en sakprosatekst? Lag en liste over fordelene ved å ha et godt ordforråd. Lag en oversikt over grammatikkregler du mener at du mestrer og ikke mestrer på nynorsk og bokmål. 8 Forklar begrepene tekstbinding og emnesetninger. 9 Forklar begrepene åndsverkloven, sitatrett og Creative Commons. 10 Vurder din bruk av kilder i eget tekstarbeid.

Innsikt 1

2 3 4

6 7 8 9

Velg en av tekstene i tekstsamlingen. Lag en disposisjon for en analyse av teksten. Jobb videre med den så langt du kan, før det er naturlig å begynne å skrive. Skriv gjerne teksten også. Presskriv i tre minutter om ett eller flere av de følgende ordene: julegave, mobiltelefon, sult, lørdagsgodt, tv, musikk. Planlegg og skriv en tekst sammen med en medelev. Bruk verktøy for å skrive sammen på Internett. Gjør avtaler om arbeidsfordelingen. a) Les en tekst skrevet av en medelev. Let etter tekstens sterke sider og tydeligste forbedringsområder. b) Gi medeleven muntlig tilbakemelding. c) Snakk sammen etterpå om hvordan det oppleves å veilede og å bli veiledet. d) Bruk disse erfaringene til å prøve på nytt. Diskuter det følgende sitatet med en medelev: «Du må skrive når du ikke er inspirert. Skriveprosessen kan være magisk, [men] oftest handler det om å sette et ord etter et annet» (Neil Gaiman). Velg et av sitatene i dette kapittelet som du er spesielt enig eller uenig i. Bruk femavsnittsmetoden. Presenter muntlig for klassen. Lag deg en sjekkliste over hvordan du bør gå fram når du skal skrive tekster. Pass på å få med ting du ofte glemmer eller synes er vanskelig. Skriv en kreativ, informativ tekst om været i Norge. Skriv en resonnerende tekst om nordmenns forhold til svensker.

SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2

Utsikt 1

3 4 5 6 7

Finn fram til en tekst du har skrevet i et annet fag. Les og vurder teksten med norskfaglige øyne. Diskuter i gruppe hvor bevisst dere er på å skrive språklig korrekt i andre fag. Velg et av bildene i boka, og skriv en liten historie med utgangspunkt i det. Lag en digital, sammensatt tekst der du kombinerer bildet, lyd/musikk, din egen opplesning av teksten og eventuelt andre elementer. Velg en av tekstene i tekstsamlingen. Skriv den om til en annen teksttype. Vurder hvilke av momentene i listen for skjønnlitterær analyse som kan brukes i en analyse av en film eller en tv-serie. Finn to lederartikler og to leserinnlegg i to ulike aviser. Sammenlign språk og argumentasjon. Lag en informativ veileder for elever som skal skrive sin første naturfagrapport. Skriv et leserinnlegg om en sak du er opptatt av, og få den publisert! Lag et galleri i klasserommet av alle publiserte innlegg. Det er lov å utfordre en annen klasse til duell! Opprett en blogg der dere publiserer kreativ kortprosa. Markedsfør bloggen aktivt på sosiale medier. Sett dere et mål for antall treff på bloggen – klarer dere å nå det?

I et nøtteskall Arbeidet med å produsere tekster er basert på kunnskaper om tekst og språk, kunnskaper om det du skal skrive om, og en bevisst skriveprosess. For å utvikle deg som skriver må du skrive ofte og bruke tilbakemeldinger for å bli enda dyktigere. Du må være bevisst på formålet med teksten og utforme den med en hensiktsmessig struktur. Du bør også kjenne til de ulike funksjonene tekster kan ha, og hva som kjennetegner noen av de vanligste teksttypene. Et bredt og presist ordforråd er nødvendig for å kunne skrive variert og nyansert. Du må også mestre ulike stilnivåer og kunne skrive med så få grammatikk- og rettskrivningsfeil som mulig. Videre må du finne, vurdere, bruke og oppgi kilder på en måte som viser at du kan lese og anvende andres tekster i eget arbeid.

Komponenter: Vg1 – Studiebok og tekstsamling Vg2 – Studiebok og tekstsamling Vg3 – Studiebok og tekstsamling