Klart det! A

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3

HVORDAN har du det?

KLART DET! 67

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET MOTSTAND: Det kan gå hardt for seg

på demonstrasjoner mot nedleggelse av sykehus. Dette bildet er fra en av demonstrasjonene mot nedleggelse av Rjukan sykehus i 2013. Da gikk folk mann av huse for å vise sin motstand mot myndighetenes planer.

Helse i hver krone?

En stor del av skattepengene våre går til å finansiere helsetjenester. Men hvordan bør myndighetene bruke disse pengene?

Helse og distrikts­politikk Det er mange utfordringer knyttet til helsepolitiske spørsmål. Blant annet kommer hensynet til distriktene noen ganger i konflikt med helsepolitiske hensyn og ønsker. Hvis folk skal bo i distriktene, bør de ha krav på eller mulighet til de samme helsetjenestene som folk i og rundt de store byene?

Stadig oftere dukker det opp ønsker om å slå sammen sykehus som ikke er så store eller legge ned sykehus eller enkelte avdelinger ved et sykehus. Det kan bli ganske dramatisk hvis man, i all slags vær, må kjøre i timevis for å komme til nærmeste sykehus. I tillegg dreier ofte diskusjonene seg om avdelinger som lokalbefolkningen slett ikke synes de kan unnvære, som for eksempel fødeavdelinger.

SAMORDNING: Det finnes ikke nok utdannet helse­personell i Norge til å ha spesialiserte tjenester overalt.

Både av den grunn og av økonomiske årsaker skjer det stadig en samordning av fagmiljøer: Uni­versitets­sykehuset i Bergen er spesialister på brann­skader, og de vanskeligste kreft­tilfellene behandles på Radium­hospitalet i Oslo.

68 KLART DET!

Eldrebølgen Mange steder i den vestlige verden blir befolkningen stadig eldre samtidig som de holder seg friske. Det er selvsagt en positiv utvikling. Likevel kan det være en utfordring for helsevesenet at folk blir så gamle. Når de til slutt trenger tilsyn, er det stadig oftere snakk om pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, Alzheimer eller andre psykiske

tilstander. Livsforlengende behandling har blitt så god at behovet for plasser på alders- og sykehjem har økt enormt.

I takt med økningen har det har blitt rettet fokus på standarden innenfor eldreomsorgen, både når det gjelder alders- og sykehjemmene og på tjenesten som ytes innen hjemmesykepleien.

Det er ikke tvil om at denne utviklingen også representerer en utfordring for norsk økonomi.

Pensjonssystemet fra 1960-tallet var ikke utviklet med tanke på at innbyggerne skulle ha utbetalinger i opptil 30 år etter at de gikk av med pensjon. Derfor har pensjonssystemet i Norge blitt revidert. Mange er misfornøyde med revisjonen.

De mener at den fører til at de må arbeide lengre for å få en like god pensjon som de som er pensjonister nå har. Mange av dagens 40-åringer sier at dagens 60-åringer har «trukket opp stigen etter seg».

«Det kan være en utfordring for helsevesenet at folk blir så gamle.»

Men hvis du må velge …?

Det finnes mange viktige og nødvendige behov innen helsesektoren. Det er omsorg av eldre, forskning på og behandling av livstruende sykdommer, behandling av psykiatriske sykdommer og mye annet. Likevel må man noen ganger foreta prioriteringer: Hva er det viktigste av det viktige? Mange mener at hjelp til røykestopp, KLART DET! 69

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET MOTSTAND: Det kan gå hardt for seg

på demonstrasjoner mot nedleggelse av sykehus. Dette bildet er fra en av demonstrasjonene mot nedleggelse av Rjukan sykehus i 2013. Da gikk folk mann av huse for å vise sin motstand mot myndighetenes planer.

Helse i hver krone?

En stor del av skattepengene våre går til å finansiere helsetjenester. Men hvordan bør myndighetene bruke disse pengene?

Helse og distrikts­politikk Det er mange utfordringer knyttet til helsepolitiske spørsmål. Blant annet kommer hensynet til distriktene noen ganger i konflikt med helsepolitiske hensyn og ønsker. Hvis folk skal bo i distriktene, bør de ha krav på eller mulighet til de samme helsetjenestene som folk i og rundt de store byene?

Stadig oftere dukker det opp ønsker om å slå sammen sykehus som ikke er så store eller legge ned sykehus eller enkelte avdelinger ved et sykehus. Det kan bli ganske dramatisk hvis man, i all slags vær, må kjøre i timevis for å komme til nærmeste sykehus. I tillegg dreier ofte diskusjonene seg om avdelinger som lokalbefolkningen slett ikke synes de kan unnvære, som for eksempel fødeavdelinger.

SAMORDNING: Det finnes ikke nok utdannet helse­personell i Norge til å ha spesialiserte tjenester overalt.

Både av den grunn og av økonomiske årsaker skjer det stadig en samordning av fagmiljøer: Uni­versitets­sykehuset i Bergen er spesialister på brann­skader, og de vanskeligste kreft­tilfellene behandles på Radium­hospitalet i Oslo.

68 KLART DET!

Eldrebølgen Mange steder i den vestlige verden blir befolkningen stadig eldre samtidig som de holder seg friske. Det er selvsagt en positiv utvikling. Likevel kan det være en utfordring for helsevesenet at folk blir så gamle. Når de til slutt trenger tilsyn, er det stadig oftere snakk om pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, Alzheimer eller andre psykiske

tilstander. Livsforlengende behandling har blitt så god at behovet for plasser på alders- og sykehjem har økt enormt.

I takt med økningen har det har blitt rettet fokus på standarden innenfor eldreomsorgen, både når det gjelder alders- og sykehjemmene og på tjenesten som ytes innen hjemmesykepleien.

Det er ikke tvil om at denne utviklingen også representerer en utfordring for norsk økonomi.

Pensjonssystemet fra 1960-tallet var ikke utviklet med tanke på at innbyggerne skulle ha utbetalinger i opptil 30 år etter at de gikk av med pensjon. Derfor har pensjonssystemet i Norge blitt revidert. Mange er misfornøyde med revisjonen.

De mener at den fører til at de må arbeide lengre for å få en like god pensjon som de som er pensjonister nå har. Mange av dagens 40-åringer sier at dagens 60-åringer har «trukket opp stigen etter seg».

«Det kan være en utfordring for helsevesenet at folk blir så gamle.»

Men hvis du må velge …?

Det finnes mange viktige og nødvendige behov innen helsesektoren. Det er omsorg av eldre, forskning på og behandling av livstruende sykdommer, behandling av psykiatriske sykdommer og mye annet. Likevel må man noen ganger foreta prioriteringer: Hva er det viktigste av det viktige? Mange mener at hjelp til røykestopp, KLART DET! 69

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

C1

Brødre i blodet (utdrag) av: Ingvar Ambjørnsen

UT PÅ TUR, ALDRI SUR! Økt fokus på trening og kosthold er medvirkende årsaker til at stadig flere eldre holder seg friske til de har passert minst midten av 80-årene.

fertilitets­hjelp og fedmebehandling er oppgaver som ligger utenfor det offentliges ansvar. Andre mener at alle som har behov for hjelp, må få det. De peker på at man kan få livsstilssykdommer selv om man har hatt en livsstil som slett ikke skulle tilsi at man fikk sykdommen. Det er dessverre mulig å få lungekreft uten å ha røykt en eneste sigarett i sitt liv.

SPØRSMÅL PÅ S. 23 I ARBEIDSBOKA

fakta forebygging

yndighetene bruker mye M penger på å forebygge helseproblemer. n Kampanjer mot røyking, informasjon om mat og ernæring og tilrettelegging av mulighet for trening i arbeidstida er eksempler på tiltak som myndighetene støtter. n På helsedirektoratet.no finnes det alltid oppdaterte råd om ernæring. n

70 KLART DET!

Hundre år før min tid malte Edvard Munch et bilde som heter «Aften på Karl Johan». Jeg kan huske det var avbildet i en eller annen lærebok på ungdomsskolen. Og at det gjorde et voldsomt inntrykk på meg allerede da. Maleriet viser en mengde mennesker som strømmer oppover Karl Johan i retning Slottet. De er bleke, nærmest litt grønnlige i ansiktene, og øynene er store og tomme. Det er som om de nylig har stått opp fra graven. Og ute i den tomme gaten, på vei i motsatt retning av alle de andre, ser vi en mørkkledd skikkelse. Som med så mange av de andre maleriene av Munch, får jeg en ensomhetsfølelse når jeg ser på det, det gjør nesten vondt i magen. Jeg tror det må ha vært mitt første møte med Munchs verden, og nettopp derfor virket synet kanskje ekstra rystende på meg. Inntil da hadde jeg trodd at malerier var noe man hengte på veggen for å pynte opp litt. At de kunne gjøre noe med en, var helt ukjent for meg. Men på en underlig måte kjente jeg meg igjen i dette bildet. Jeg visste at det var jeg som var på vei ned gaten, bort fra de andre, bort fra hovedstrømmen. Jeg hadde selve stemningen under huden, så å si. Naturligvis ble bildet gjort til latter i klassen.

Spøkefuglene holdt frem Munchs fargevalg, og påpekte at folk ikke så slik ut i virkeligheten. Mange år senere, da jeg leste en artikkel om Munch på kultursidene i Arbeiderbladet, viste det seg at det samme hadde Munchs samtidige sagt. Jeg holdt på å begynne å gråte da jeg leste det, for med ett forsto jeg hvor alene han måtte ha vært. I den samme artikkelen var det dessuten trykt enkelte sitater fra malerens dagbøker.

Et av dem omhandlet nettopp det nevnte maleriet, «Aften på Karl Johan». Munch skriver at han nettopp har hatt en ulykkelig kjærlighetsaffære. Ensom og forlatt driver han nedover gaten, bort fra fellesskapet. Han skriver at alt med ett ble så stille rundt ham. Virkeligheten løste seg opp på en måte, og de bleke ansiktene stirret på ham.

Både med disse ordene, og med selve maleriet, beskrev han det jeg ikke hadde kunnet beskrive, men som jeg så ofte hadde følt selv. Kulissene rundt meg hadde vært annerledes, det er så. Men min opplevelse av virkeligheten hadde vært besnærende tett opp til den store kunstnerens. Det kunne komme over meg på veien til butikken, med mors trillebag i den ene hånden og handlelappen i den andre. En følelse av at stillheten senket seg rundt meg, og at menneskene på gangstiene mellom blokkene ble fordreide i ansiktene.

Jeg fikk det for meg at de ville meg noe vondt, at de var ute etter meg på en eller annen måte. Nå er det ikke til å komme bort fra at det ofte var akkurat det de var også, vi

Ingvar Ambjørnsen: Brødre i blodet (Cappelen 1996)

KLART DET! 71

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

C1

Brødre i blodet (utdrag) av: Ingvar Ambjørnsen

UT PÅ TUR, ALDRI SUR! Økt fokus på trening og kosthold er medvirkende årsaker til at stadig flere eldre holder seg friske til de har passert minst midten av 80-årene.

fertilitets­hjelp og fedmebehandling er oppgaver som ligger utenfor det offentliges ansvar. Andre mener at alle som har behov for hjelp, må få det. De peker på at man kan få livsstilssykdommer selv om man har hatt en livsstil som slett ikke skulle tilsi at man fikk sykdommen. Det er dessverre mulig å få lungekreft uten å ha røykt en eneste sigarett i sitt liv.

SPØRSMÅL PÅ S. 23 I ARBEIDSBOKA

fakta forebygging

yndighetene bruker mye M penger på å forebygge helseproblemer. n Kampanjer mot røyking, informasjon om mat og ernæring og tilrettelegging av mulighet for trening i arbeidstida er eksempler på tiltak som myndighetene støtter. n På helsedirektoratet.no finnes det alltid oppdaterte råd om ernæring. n

70 KLART DET!

Hundre år før min tid malte Edvard Munch et bilde som heter «Aften på Karl Johan». Jeg kan huske det var avbildet i en eller annen lærebok på ungdomsskolen. Og at det gjorde et voldsomt inntrykk på meg allerede da. Maleriet viser en mengde mennesker som strømmer oppover Karl Johan i retning Slottet. De er bleke, nærmest litt grønnlige i ansiktene, og øynene er store og tomme. Det er som om de nylig har stått opp fra graven. Og ute i den tomme gaten, på vei i motsatt retning av alle de andre, ser vi en mørkkledd skikkelse. Som med så mange av de andre maleriene av Munch, får jeg en ensomhetsfølelse når jeg ser på det, det gjør nesten vondt i magen. Jeg tror det må ha vært mitt første møte med Munchs verden, og nettopp derfor virket synet kanskje ekstra rystende på meg. Inntil da hadde jeg trodd at malerier var noe man hengte på veggen for å pynte opp litt. At de kunne gjøre noe med en, var helt ukjent for meg. Men på en underlig måte kjente jeg meg igjen i dette bildet. Jeg visste at det var jeg som var på vei ned gaten, bort fra de andre, bort fra hovedstrømmen. Jeg hadde selve stemningen under huden, så å si. Naturligvis ble bildet gjort til latter i klassen.

Spøkefuglene holdt frem Munchs fargevalg, og påpekte at folk ikke så slik ut i virkeligheten. Mange år senere, da jeg leste en artikkel om Munch på kultursidene i Arbeiderbladet, viste det seg at det samme hadde Munchs samtidige sagt. Jeg holdt på å begynne å gråte da jeg leste det, for med ett forsto jeg hvor alene han måtte ha vært. I den samme artikkelen var det dessuten trykt enkelte sitater fra malerens dagbøker.

Et av dem omhandlet nettopp det nevnte maleriet, «Aften på Karl Johan». Munch skriver at han nettopp har hatt en ulykkelig kjærlighetsaffære. Ensom og forlatt driver han nedover gaten, bort fra fellesskapet. Han skriver at alt med ett ble så stille rundt ham. Virkeligheten løste seg opp på en måte, og de bleke ansiktene stirret på ham.

Både med disse ordene, og med selve maleriet, beskrev han det jeg ikke hadde kunnet beskrive, men som jeg så ofte hadde følt selv. Kulissene rundt meg hadde vært annerledes, det er så. Men min opplevelse av virkeligheten hadde vært besnærende tett opp til den store kunstnerens. Det kunne komme over meg på veien til butikken, med mors trillebag i den ene hånden og handlelappen i den andre. En følelse av at stillheten senket seg rundt meg, og at menneskene på gangstiene mellom blokkene ble fordreide i ansiktene.

Jeg fikk det for meg at de ville meg noe vondt, at de var ute etter meg på en eller annen måte. Nå er det ikke til å komme bort fra at det ofte var akkurat det de var også, vi

Ingvar Ambjørnsen: Brødre i blodet (Cappelen 1996)

KLART DET! 71

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

snakk sammen vordan tolker du Edvard Munchs maleri?

H Hvordan vil du beskrive Elling i utdraget over? Hva ”feiler” det Elling? n Hva vet du om det psykiatriske behandlingstilbudet i Norge? n I hvor stor grad synes du mennesker med psykiske lidelser kan, og bør, inkluderes i samfunnet? Gjør rede for synspunktene dine. n n

Se filmen Elling (2001)

Kjør debatt! et er altfor lett å bli sykmeldt i Norge.

D Det bør bli flere private sykehus i Norge. n Røykere bør stille bakerst i behandlingskøene på sykehusene. n Å være utbrent er ikke en sykdom. n Alternative behandlingsmåter bør finansieres av det offentlige. n Leger er arrogante og altfor lite flinke til å snakke med pasientene sine og lytte til dem. n Folk som bor på landet kan ikke forvente å ha de samme helsetjenestene som folk i byene. n Eldreomsorgen i Norge må privatiseres for å bli bedre. n Pensjonsalderen bør heves til 70 år. n n

hadde for eksempel en lei guttegjeng som pleide å holde til nede ved senteret, og som elsket å tvinge hodet mitt ned i trillebagen. Men også ellers, når ingen fare truet, falt jeg ut av sammenhengen, og ble paralysert av angst. Det hendte også at jeg rett og slett stilte meg tvilende til min egen eksistens. Eller kanskje rettere: At jeg følte jeg var i ferd med å forsvinne for meg selv. Løse meg opp. I slike tilfeller hendte det ofte at jeg forsøkte å skade meg selv. Det vil si, det var det de utenforstående trodde. Selv min egen mor var ute av stand til å forstå at når jeg pisket meg selv med rognekvister, eller slo meg i ansiktet med flat hånd, så var det for å gjenvinne kontakten med meg selv. Og jeg var ikke i stand til å forklare meg på fornuftig vis. Bare gråt og løsrevne setninger.

72 KLART DET!

ordforklaringer kjenne seg igjen (-te): å føle at en har hatt det slik eller vært et sted tidligere ha noe under huden (hadde, hatt): å virkelig vite hvordan noe kjennes gjøre til latter (gjorde, gjort): le av, lage morsomheter om Munchs samtidige: de som levde samtidig som Munch med ett: i det samme, samtidig, plutselig løse seg opp (-te): forsvinne, bli borte, bli til ingenting tett opp til: her; veldig lik, nesten det samme som Det kunne komme over meg …: Det kunne skje, jeg kunne få den følelsen få noe for seg (fikk, fått): å innbille seg, å tenke at noe er på en slik måte stille seg tvilende til (-te): å tvile på være ute av stand til (var, vært): ikke klare (eller orke), ikke være i stand til

Slik jeg ser det, er det viktig å legge vekt på at …

Noen hevder at …, men andre peker på at …

Jeg er ikke enig i det fordi …

KLART DET! 73

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

snakk sammen vordan tolker du Edvard Munchs maleri?

H Hvordan vil du beskrive Elling i utdraget over? Hva ”feiler” det Elling? n Hva vet du om det psykiatriske behandlingstilbudet i Norge? n I hvor stor grad synes du mennesker med psykiske lidelser kan, og bør, inkluderes i samfunnet? Gjør rede for synspunktene dine. n n

Se filmen Elling (2001)

Kjør debatt! et er altfor lett å bli sykmeldt i Norge.

D Det bør bli flere private sykehus i Norge. n Røykere bør stille bakerst i behandlingskøene på sykehusene. n Å være utbrent er ikke en sykdom. n Alternative behandlingsmåter bør finansieres av det offentlige. n Leger er arrogante og altfor lite flinke til å snakke med pasientene sine og lytte til dem. n Folk som bor på landet kan ikke forvente å ha de samme helsetjenestene som folk i byene. n Eldreomsorgen i Norge må privatiseres for å bli bedre. n Pensjonsalderen bør heves til 70 år. n n

hadde for eksempel en lei guttegjeng som pleide å holde til nede ved senteret, og som elsket å tvinge hodet mitt ned i trillebagen. Men også ellers, når ingen fare truet, falt jeg ut av sammenhengen, og ble paralysert av angst. Det hendte også at jeg rett og slett stilte meg tvilende til min egen eksistens. Eller kanskje rettere: At jeg følte jeg var i ferd med å forsvinne for meg selv. Løse meg opp. I slike tilfeller hendte det ofte at jeg forsøkte å skade meg selv. Det vil si, det var det de utenforstående trodde. Selv min egen mor var ute av stand til å forstå at når jeg pisket meg selv med rognekvister, eller slo meg i ansiktet med flat hånd, så var det for å gjenvinne kontakten med meg selv. Og jeg var ikke i stand til å forklare meg på fornuftig vis. Bare gråt og løsrevne setninger.

72 KLART DET!

ordforklaringer kjenne seg igjen (-te): å føle at en har hatt det slik eller vært et sted tidligere ha noe under huden (hadde, hatt): å virkelig vite hvordan noe kjennes gjøre til latter (gjorde, gjort): le av, lage morsomheter om Munchs samtidige: de som levde samtidig som Munch med ett: i det samme, samtidig, plutselig løse seg opp (-te): forsvinne, bli borte, bli til ingenting tett opp til: her; veldig lik, nesten det samme som Det kunne komme over meg …: Det kunne skje, jeg kunne få den følelsen få noe for seg (fikk, fått): å innbille seg, å tenke at noe er på en slik måte stille seg tvilende til (-te): å tvile på være ute av stand til (var, vært): ikke klare (eller orke), ikke være i stand til

Slik jeg ser det, er det viktig å legge vekt på at …

Noen hevder at …, men andre peker på at …

Jeg er ikke enig i det fordi …

KLART DET! 73

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

Leddsetninger (del 1) I minigrammatikken, side XX-XX kan du lese om setningsledd. Et setnings­ledd kan bestå av ett eller flere ord, eller det kan være en setning. En slik setning kaller vi en leddsetning. En leddsetning er altså et setningsledd i en helsetning, og leddsetninger være alle setningsledd utenom verbalet: s­ ubjekt, objekt, predikativ eller adverbial. Noen leddsetninger er hele setningsleddet mens andre er en del av setningsleddet. Leddsetninger innledes vanligvis av en subjunksjon.

1 Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger Leddsetninger som er adverbial i helsetningen, kaller vi adverbiale ledd­ setninger, og i denne leksjonen arbeider vi spesielt med denne typen leddsetninger.

Vi deler subjunksjonene som innleder leddsetninger inn etter hvilken betydning adverbialet har. Sier det noe om tid? Årsak? Betingelse? Ut fra dette kan vi sette opp en oversikt: SUBJUNKSJONER Tid da, når, mens, idet, etter at, før

Årsak fordi, ettersom Motsetning selv om, til tross for at

Hun var over 40 år da hun fikk barn.

Hun sukket høyt idet bruden kom inn.

De reiser til Nord-Norge når ferien begynner.

Ingen får snakke mens kongen taler.

Etter at de hadde tatt ferge, måtte de kjøre i to timer for å komme til sykehuset.

Du må ta disse tablettene før du spiser frokost.

Han sluttet ikke å røyke selv om /til tross for at legen hadde anbefalt det.

Helsetjenestene samordnes for at / så fagmiljøene skal bli bedre.

Følge/ så (adjektiv) at, slik at resultat

Eksemplene var så gode at han forsto alt.

Myndighetene må gjøre endringer slik at alternativ behandling også blir gratis.

Betingelse hvis, dersom, om, med mindre

74 KLART DET!

1A Ulik stilistisk verdi Selv om flere av de forskjellige subjunksjonene betyr det samme, har de ulik stilistisk verdi: Subjunksjonene for årsak er fordi og ettersom. Den mest vanlige er fordi, og vi bruker ettersom helst i formelle sammenhenger og skriftlig. Det samme gjelder selv om / til tross for at og hvis/dersom. Det er fordi, selv om og hvis som er de mest brukte subjunksjonene.

2 Ordstilling i leddsetninger Ordstillingen i leddsetninger skiller seg fra ordstillingen i helsetninger ved at setningsadverbialet står foran verbet. Leddsetninger har altså ikke en regel om verb på plass 2 slik som helsetninger har (V2-regelen). Vi kan sette opp et skjema for ordstilling i helsetninger og et skjema for ordstilling i leddsetninger (se i minigrammatikken side XX-XX). Skjemaet for leddsetninger ser slik ut: FORFELT

SUBJEKT

SETNINGSADVERBIAL V1

… fordi

de

ikke

… da Etter at

V2

SLUTTFELT

rakk

fram til syke­huset i tide.

hun

fikk

barn.

de

hadde

tatt

ferge, …

Noen ganger, og særlig muntlig, bruker vi inversjon i leddsetninger. Det vil si at vi setter et tidsledd eller noen ganger et stedsledd først i leddsetningen. Da blir ordstillingen i leddsetningen den samme som i en helsetning med tidsledd eller stedsledd først:

Hun fødte i bilen fordi /ettersom de ikke rakk fram til sykehuset i tide.

Hensikt for at, så

Sammen- som, slik som, som likning om, enn, jo … jo

Grammatikk

Grammatikk

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

Hun trener fremdeles like mye som hun gjorde før.

Hun vil bli lege slik som moren hennes (er).

Han snakker til pasientene sine som om de var barn.

Helsetilbudet i byene er bedre enn (det er) på landet.

Jo mindre du røyker, jo bedre effekt vil du få av treningen din.

Han må gjennomgå denne behandlingen hvis / dersom han skal bli frisk.

Han blir ikke frisk med mindre han gjennomgår denne behandlingen.

Han blir hjemme i morgen fordi da er det ikke noen møter.

= Han blir hjemme i morgen fordi det ikke er noen møter da.

Hun sier at i morgen kommer hun ikke på jobb.

= Hun sier at hun ikke kommer på jobb i morgen.

Subjunksjoner og adverb Noen subjunksjoner betyr omtrent det samme som noen av adverbene. Det gjelder særlig betydningsparene fordi/derfor og selv om / likevel.

De skal gifte seg fordi de elsker hverandre.

= De elsker hverandre. Derfor skal de gifte seg.

Han er uten arbeid selv om han har søkt en rekke ledige stillinger.

= Han har søkt en rekke ledige stillinger.

Likevel er han uten arbeid.

KLART DET! 75

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

Leddsetninger (del 1) I minigrammatikken, side XX-XX kan du lese om setningsledd. Et setnings­ledd kan bestå av ett eller flere ord, eller det kan være en setning. En slik setning kaller vi en leddsetning. En leddsetning er altså et setningsledd i en helsetning, og leddsetninger være alle setningsledd utenom verbalet: s­ ubjekt, objekt, predikativ eller adverbial. Noen leddsetninger er hele setningsleddet mens andre er en del av setningsleddet. Leddsetninger innledes vanligvis av en subjunksjon.

1 Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger Leddsetninger som er adverbial i helsetningen, kaller vi adverbiale ledd­ setninger, og i denne leksjonen arbeider vi spesielt med denne typen leddsetninger.

Vi deler subjunksjonene som innleder leddsetninger inn etter hvilken betydning adverbialet har. Sier det noe om tid? Årsak? Betingelse? Ut fra dette kan vi sette opp en oversikt: SUBJUNKSJONER Tid da, når, mens, idet, etter at, før

Årsak fordi, ettersom Motsetning selv om, til tross for at

Hun var over 40 år da hun fikk barn.

Hun sukket høyt idet bruden kom inn.

De reiser til Nord-Norge når ferien begynner.

Ingen får snakke mens kongen taler.

Etter at de hadde tatt ferge, måtte de kjøre i to timer for å komme til sykehuset.

Du må ta disse tablettene før du spiser frokost.

Han sluttet ikke å røyke selv om /til tross for at legen hadde anbefalt det.

Helsetjenestene samordnes for at / så fagmiljøene skal bli bedre.

Følge/ så (adjektiv) at, slik at resultat

Eksemplene var så gode at han forsto alt.

Myndighetene må gjøre endringer slik at alternativ behandling også blir gratis.

Betingelse hvis, dersom, om, med mindre

74 KLART DET!

1A Ulik stilistisk verdi Selv om flere av de forskjellige subjunksjonene betyr det samme, har de ulik stilistisk verdi: Subjunksjonene for årsak er fordi og ettersom. Den mest vanlige er fordi, og vi bruker ettersom helst i formelle sammenhenger og skriftlig. Det samme gjelder selv om / til tross for at og hvis/dersom. Det er fordi, selv om og hvis som er de mest brukte subjunksjonene.

2 Ordstilling i leddsetninger Ordstillingen i leddsetninger skiller seg fra ordstillingen i helsetninger ved at setningsadverbialet står foran verbet. Leddsetninger har altså ikke en regel om verb på plass 2 slik som helsetninger har (V2-regelen). Vi kan sette opp et skjema for ordstilling i helsetninger og et skjema for ordstilling i leddsetninger (se i minigrammatikken side XX-XX). Skjemaet for leddsetninger ser slik ut: FORFELT

SUBJEKT

SETNINGSADVERBIAL V1

… fordi

de

ikke

… da Etter at

V2

SLUTTFELT

rakk

fram til syke­huset i tide.

hun

fikk

barn.

de

hadde

tatt

ferge, …

Noen ganger, og særlig muntlig, bruker vi inversjon i leddsetninger. Det vil si at vi setter et tidsledd eller noen ganger et stedsledd først i leddsetningen. Da blir ordstillingen i leddsetningen den samme som i en helsetning med tidsledd eller stedsledd først:

Hun fødte i bilen fordi /ettersom de ikke rakk fram til sykehuset i tide.

Hensikt for at, så

Sammen- som, slik som, som likning om, enn, jo … jo

Grammatikk

Grammatikk

LEKSJON 3: HVORDAN HAR DU DET

Hun trener fremdeles like mye som hun gjorde før.

Hun vil bli lege slik som moren hennes (er).

Han snakker til pasientene sine som om de var barn.

Helsetilbudet i byene er bedre enn (det er) på landet.

Jo mindre du røyker, jo bedre effekt vil du få av treningen din.

Han må gjennomgå denne behandlingen hvis / dersom han skal bli frisk.

Han blir ikke frisk med mindre han gjennomgår denne behandlingen.

Han blir hjemme i morgen fordi da er det ikke noen møter.

= Han blir hjemme i morgen fordi det ikke er noen møter da.

Hun sier at i morgen kommer hun ikke på jobb.

= Hun sier at hun ikke kommer på jobb i morgen.

Subjunksjoner og adverb Noen subjunksjoner betyr omtrent det samme som noen av adverbene. Det gjelder særlig betydningsparene fordi/derfor og selv om / likevel.

De skal gifte seg fordi de elsker hverandre.

= De elsker hverandre. Derfor skal de gifte seg.

Han er uten arbeid selv om han har søkt en rekke ledige stillinger.

= Han har søkt en rekke ledige stillinger.

Likevel er han uten arbeid.

KLART DET! 75