Måten vi forstår og bearbeider disse konfliktene på, blir ofte ikke analysert og evaluert. Denne boken gir ingen oppskrift på konflikthåndtering, men den utforsker flere perspektiver som hver for seg og sammen utgjør konstruktive og verdifulle bidrag til fagfeltet. Den tar opp grunnleggende temaer som språk, makt og etikk, og vi får innblikk i hvordan konflikter kan utspille seg på forskjellige arenaer, for eksempel i ulike offentlige tjenester. Videre presenteres også konkrete løsningstilnærminger og konflikthåndteringsverktøy. Boken er en vitenskapelig antologi, men også relevant og nyttig for både praktikere og studenter.
ISBN 978-82-450-4470-6
ELLEN SYRSTAD OG ASTRID KLEPPE FLACKÉ (RED.)
KONFLIKT KONFLIKT
Førsteamanuensis Ellen Syrstad og førstelektor Astrid Kleppe Flacké er begge ansatt på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Begge har også lang arbeidserfaring fra praksisfeltet. Syrstad har sin praksiserfaring hovedsakelig fra barnevernsfeltet, mens Flacké har arbeidet en årrekke i familievernet.
ELLEN SYRSTAD OG ASTRID KLEPPE FLACKÉ (RED.)
Konflikter manifesterer seg i menneskelige relasjoner. Alle som jobber med mennesker, vil derfor stå overfor små eller store konflikter i sitt daglige virke. Noen kan være enkle å håndtere, mens andre er innfløkte og kan tære hardt på tid, krefter, helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare for de direkte involverte, men også for de som møter konfliktene i sitt arbeid.
FORSTÅELSE OG HÅNDTERING I MØTE MED FA M I L I E R
ELLEN SYRSTAD OG ASTRID KLEPPE FLACKÉ (RED.)
KONFLIKT FORSTÅELSE OG HÅNDTERING I MØTE MED FA M I L I E R
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-4470-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forfatterfoto: Max Magnus Schweiger Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord Alle som arbeider med mennesker, vil møte konflikter. Konflikter er både uunngåelig og nødvendig, og verden er full av eksempler på viktige endringer som aldri ville ha skjedd om ikke noen hadde mot til å si fra og ta opp kampen. Konflikter kan være konstruktive, men de kan også være destruktive og ødeleggende. Boken belyser flere sentrale temaer knyttet til forståelse og håndtering av konflikter mellom mennesker, med et håp om at leserne vil få økt innsikt i et felt som ofte er krevende. Vi håper boken kan bidra til å øke lysten og iveren til å gå inn i konflikter fremfor å unngå dem. Konflikthåndtering kan gi uante muligheter, bidra til vekst og utvikling, og med gode redskaper, flere innganger og perspektiver kan konflikthåndtering være både givende og meningsfullt arbeid. I arbeidet med mennesker er konflikter uunngåelig. Boken retter seg mot både studenter og praktikere som jobber med mennesker på ulike måter. Vi som er redaktører for boken, har driftet og videreutviklet videreutdanning i konfliktarbeid og mekling ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo siden 2017. Utdanningen har røtter tilbake til 2003 og ble etablert av tidligere kollega, psykolog og jurist, og en nestor innenfor fagfeltet, Grethe Nordhelle. Hun bidrar i boken med et eget kapittel der hun deler fra sine erfaringer. De andre kapitlene i boken er fagfellevurderte, og vi takker fagfellen for et grundig arbeid. Vi har på konfliktutdanningen knyttet til oss flere gode fagpersoner som har satt sitt preg på konfliktfeltet. Vi vil takke for godt samarbeid og for alle de gode bidragene flere av disse personene har bidratt med i denne boken. Dette er for oss en lenge etterlengtet bok. Sammen har vi hatt ambisjoner om å utvikle en bok som favner en bredde innenfor forståelse og håndtering av konflikter mellom mennesker. Stor takk til Fagbokforlaget og redaktør Nikolai Fjeld for et knirkefritt samarbeid, der det som måtte oppstå av konflikter, ble forebygget på en forbilledlig måte. Oslo, 14. desember 2023 Ellen Syrstad og Astrid Kleppe Flacké
Innhold
Kapittel 1 Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Astrid Kleppe Flacké
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfliktbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdet i konflikten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er involvert i konflikten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfliktens dynamikk og intensitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alvorlige og langvarige konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikt eller vold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Partenes konfliktstil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikthåndtereren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Makt og maktskjevhet i konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 16 18 22 22 24 26 27 29 31 31
33
Ellen Syrstad
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presentasjon av case . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er makt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Posisjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å reflektere over egen maktposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vitneposisjonsmodellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt som støtte eller som kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikt mellom parter i formelt likestilte posisjoner: Per og Kari . . Konflikt mellom parter i formelt skjeve maktposisjoner: Karis møte med familier i barnevernet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33 34 35 37 39 40 40 41 42
8
Konflikt
Konflikt mellom samarbeidspartnere: Karis samarbeid med familievernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og implikasjoner for praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Arbeid med par i konflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
44 46 47
51
Sari Lindeman og Lennart Lorås
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Særtrekk ved parforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
51
Parforholdets mulige omkostninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
Parforholdet AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
Seksualitet og intimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
54
Nye konflikttemaer, stabile mønstre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
55
51
Individuelle og relasjonelle faktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
Rammer for systemisk arbeid med par . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
Enighet er oppskrytt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
58
Tillit og forpliktelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
58
Stoppe eskaleringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59
Forstå, endre og tåle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61
Begrensninger ved parterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende kommentarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
62 63
Kapittel 4 Er det personen eller situasjonen som er krevende? . . . . . . . . . . . . . . . . .
67
62
Grethe Nordhelle
En farlig person. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Person–situasjon-debatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En krevende person? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva handler konflikten egentlig om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva handler aggresjonen egentlig om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fallgruver i sakkyndighetsarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En diagnostisk forståelse av konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den fundamentale attribusjonsfeil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
67 68 70 72 75 76 77 78
Innhold
Manipulerende adferd og den fundamentale attribusjonsfeil. . . . . . . Oppsummerende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
80
Kapittel 5 Hva kan man lære av skilte foreldre som ikke er i konflikt?. . . . . . . . . . Foreldres beskrivelser av arbeidet bak samarbeidende foreldreskap
83
79 81
Trine Eikrem og Kari Sjøhelle Jevne
Formål med kapittelet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrerollen i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver på foreldreskap i to hjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . For barnas skyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
Videreføre etablerte foreldrepraksiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
88
83 85 86 87
Skjerming av barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
90
Å håndtere sine egne følelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
92
Gjensidig respekt for hverandre som foreldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
94
Tillit og balanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
94
Symmetri og hengivenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
95
Emosjonelt arbeid og rom for feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
95
Hva kan vi lære om konflikter av lavkonfliktforeldre?. . . . . . . . . . . . . . .
96
Begrensninger ved studien og kunnskapshull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
97
Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tips til profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
98 100
Kapittel 6 Foreldrekonflikter og offentlige tjenester – et samspill? . . . . . . . . . . . . .
103
98
Bård Bertelsen og Ella Kopperud
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonell etnografi – å forske fra folks hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . .
103
Høykonfliktbegrepet som forskningsproblematikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
105
Konflikt og bekymring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepet høykonflikt og utviklingen av styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldres arbeid i høykonfliktsaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
107
104
109 111
9
10
Konflikt
Profesjonelles vurderingsarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjon og fortvilelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
114 116
Vær snill med dyrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
117
«Objektiv kunnskap». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
118
Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
119
Kapittel 7 Foreldrekonflikter i barnevernet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121
125
Cecilie Sudland
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjennetegn ved, årsaker til og konsekvenser av fastlåste foreldrekonflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De juridiske og faglige rammene for barneverntjenestens arbeid med fastlåste foreldrekonflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av tillit og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer knyttet til å etablere en arbeidsallianse og skape endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor helhetlig rettet bør tiltaksarbeidet være?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnets posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan barneverntjenesten hjelpe familier med fastlåste konflikter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Konflikt som kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et eksempel fra barnevernet
125 126 127 130 132 135 137 140 141
147
Hilde A. Aamodt og Alicja Olkowska
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyseblikk – iakttagelse av konfliktens iakttagelse. . . . . . . . . . . . . . . . Et eksempel fra barnevernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av intervjuutdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikt som kommunikasjonssystem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
147 148 150 151 153 155 155
Innhold
Kapittel 9 Meklingstriangelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et meklerverktøy for å bidra til økt refleksivitet i møte med foreldrekonflikter og motstridende idealer i skilsmissemekling
157
Jan Stokkebekk
Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Meklers posisjon og posisjoneringsteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
158
Meklingstriangelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
164
Meklingstriangelet som et refleksivt verktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
170
Bevegelse 1: Er partene klare for å mekle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
170
161
Bevegelse 2: Hva med barna? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
171
Bevegelse 3: Likestilte parter?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
172
Bevegelse 4: Eksperten om barnas behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173
Veiledning før andre meklingstime. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
174
Refleksjoner fra meklingen vurdert ut fra meklingstriangelet. . . . . . . . . .
174
Tredje meklingstime. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
175
Avslutning og oppsummering av meklingstriangelet. . . . . . . . . . . . . . . . Tips til profesjonelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
175
Kapittel 10 Konflikter i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
178 179
185
Tor-Johan Ekeland
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
185
For å forstå konflikter må vi forstå mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
186
Relasjon og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturelle vilkår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
187 188
Press på selvfølelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
188
Individualisme og avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
189
Frihet og fellesskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
190
Verdighetskonflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
191
Profesjonenes rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
191
Når en konflikt oppstår: En ikke-manualiserbar sjekkliste. . . . . . . . . .
193
Hvem er aktørene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
193
Hva er temperaturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
194
11
12
Konflikt
Hva er laveste effektive håndteringsnivå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
195
Hvilke muligheter byr situasjonen på?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
196
Avslutning – dialogens mulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
198
Kapittel 11 Konflikthåndtering blant minoritetsfamilier med muslimsk bakgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
201
197
Gunhild Odden, Paulo Rocha og Gerd Marie Ådna
Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksisterende forskning på tematikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepsavklaring og teoretisk forankring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
203
Transnasjonale familieliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
203
Kulturbegrepet og akkulturasjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
204
201 202
Mangfold og interseksjonalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
205
Metode og utvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke utfordringer og konflikter kan minoritetsfamilier møte på?. .
205 206
Familiemessige forventninger på tvers av landegrenser . . . . . . . . . . . . . . .
206
Flerkulturell oppdragelse, oppvekst og aldring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
208
Ekteskap hvor partene har ulik botid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
209
Hvordan løser minoritetsfamilier utfordringer og konflikter?. . . . . . .
211
Familiens rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
211
Det utvidede nettverkets rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
212
Religiøse lederes rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
213
Religiøst lederskap og veiledning er mer enn gode imamer. . . . . . . . . . . .
214
Det offentlige tjenesteapparatets rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
215
Oppsummering, drøfting og implikasjoner for praksisfeltet . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
219
Kapittel 12 Hva er etikk i møte med konflikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
223
217
Tone Grøver og Inger-Margrete Svendsen
Innledning – etikk og konflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikkens egne konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ta kompleksiteten inn over oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunntemaer i konflikt – den avgjørende tilliten . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
223 224 225 227
Innhold
Et skritt tettere på tillitens kompleksitet – å miste eller bevare seg selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk, intimitet og fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skam, og etisk skam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver på makt – og det ærefulle ansvaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skille intensjon og handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontekst, forståelse og aksept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er det så vanskelig å være forbundet med oss selv og våre etiske valg? Bevissthet rundt følelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epilog – det gode i mennesket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 13 Selvivaretakelse i arbeidet med konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
229 230 230 231 233 235 238 240 241
243
Knut Andersen
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode menneskemøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
243
Fellesskap med andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
244
Å være til hjelp for andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
245
Å bli kjent med seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
245
Farefulle menneskemøter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
245
Sentrale begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
246
244
Belastningspsykologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
249
Empati og medfølelse – en nødvendighet og en sårbarhetsfaktor. . . . . . .
250
«Catch 22» – ikke ta med jobben hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
251
Å være involvert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
252
Hva kan være til hjelp for hjelperen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
252
1: Ivaretakende lover og regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
253
2: Institusjonalisering – ivaretakende strukturer på systemnivå . . . . . . . .
253
3: Ivaretakende kollegafellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
255
4: Ivaretakende selvbevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
255
Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
258
Oversikt over forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
263
258
13
Kapittel 1
Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
Astrid Kleppe Flacké
Innledning Der det er konflikt, er det noe viktig som står på spill. Noe som er verdt å kjempe for, slåss for, og for noen kan det til og med være verdt å gå i krigen for. Det handler ofte om noe som oppleves som verdifullt. Det kan være materielle goder som store pengesummer eller et kaffeservise fra barndomshjemmet, landområder, politiske posisjoner eller verdier – som tid sammen med felles barn foreldrene må dele seg imellom. Konfliktbegrepet blir brukt på alt fra relativt enkle interesse motsetninger til alvorlige væpnede konflikter og krig. Konflikter kan utspille seg på det indre plan, der ulike interesser og behov vanskelig lar seg forene, eller mellom ulike personer, grupper, miljøer eller organisasjoner. Vi opplever konfliktfulle situasjoner hver dag. De fleste håndterer vi enkelt og greit, mens andre kan oppta det meste av vår tid og våre krefter. I dette kapittelet, som i boken ellers, er det snakk om konflikter i nære relasjoner. Alle profesjonsutøvere som har med mennesker å gjøre, vil oppleve konflikter. Det kan være mennesker som oppsøker hjelp fordi de er i konflikt, eller en kan selv bli involvert i konflikt med kollegaer, samarbeidspartnere eller noen en skal hjelpe. Begrepet konflikt blir ofte brukt med en selvfølge om en felles forståelse, men når noe blir selvfølgelig, kan det være en fare for at en tror en forstår, men at en i realiteten snakker forbi hverandre. En annen fare når noen er i konflikt er at en raskt blir handlingsorientert. Erfaring fra klinisk praksis og dialog med studenter har vist meg at de fleste av oss har en tendens til å bli aktivert til handling når noe er konfliktfylt, og at det ikke alltid blir brukt god nok tid til analyse
16
Konflikt
og refleksjon. I møte med det konfliktfylte er det optimale, ifølge Barsky (2014), at en har en høy grad av overveielse i forkant av en intervensjon, at en har en høy grad av bevissthet under en intervensjon og at en reflekterer i etterkant. Intensjonen med kapittelet er å presentere noen begreper og dele noen tanker som kan være til hjelp i en slik prosess. I dette innledningskapittelet vil jeg trekke inn elementer fra de ulike kapitlene i boken for å gi en oversikt over innholdet og vise sammenhengen mellom de ulike bidragene.
Konfliktbegrepet Selve ordet konflikt kommer fra det latinske ordet conflictio, som betyr sammenstøt. Konflikt forbindes ofte med noe negativt, men uten konflikter hadde vi hatt lite utvikling og fremgang. Konflikter bygger ofte på sentrale behov og gir informasjon om noe som er viktig. Demokrati, menneskerettigheter og andre sosiale reformer har ikke kommet av seg selv, men er drevet frem ved konflikt (Blandhol, 2021, s. 17). Nils Christie (1977) har argumentert for at konflikter bør brukes, heller enn å forvitre. Konflikter kan drepe, men for lite konflikter kan lamme. Christie skildrer hvordan fagfolk i sin iver etter å hjelpe fjerner konflikten fra den som eier den, og fjerner på den måten muligheten for at konflikten kan bli nyttig for de som opprinnelig var involvert. Hva mennesker opplever som konfliktfylt varierer, og det finnes ingen entydig definisjon. Konfliktdefinisjonene er mange, og inkluderer ulike dimensjoner ut fra hvilken kontekst en opererer i. I denne sammenhengen handler det om konflikter i mellommenneskelige relasjoner i familie, nettverk, nærmiljø, på arbeidsplasser og i og mellom ulike hjelpeinstanser. Barsky (2017) kaller det sosiale konflikter, og definerer det som konflikter der to eller flere personer har ulike oppfatninger, verdier, posisjoner eller interesser, enten ulikheten er ekte eller ikke. Flere av bidragsyterne i denne boken bruker Ekelands (2022) definisjon av konfliktbegrepet. I tillegg til de forutsetningene Barsky nevner, legger Ekeland inn forutsetninger som handler om spenninger, følelser og maktutøvelse. Jeg opplever derfor hans definisjon som nyttig i denne boken, da mange av temaene handler om de kompliserte konfliktene der akkurat disse dimensjonene viser seg å være viktige. Ekelands definisjon beskriver ulike forutsetninger som handler om forskjeller, avhengighet, maktforhold, interesser og behov og spenninger og følelser, og er formulert slik:
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
Vi kan snakke om konflikt når forskjeller mellom mennesker som er avhengige av hverandre, oppleves som uforenlige og truende i forhold til egne behov og interesser, og når det skapes spenninger og følelser fordi en av partene opplever at den andre benytter makt for å påvirke situasjonen til egen fordel (Ekeland, 2022, s. 91).
I en konflikt er situasjonen ofte at en av partene forsøker å påtvinge den andre noe mot denne sin vilje, og den som har mest makt, får sin vilje gjennom. Makt kan innebære kraft og evne til å få gjennomført noe viktig, for eksempel om noen blir utsatt for urettferdighet eller overgrep. I denne sammenhengen, der vi skal si noe om hva konflikt er, er situasjonen stort sett at noen bruker makt for å få gjennomført egen vilje på bekostning av andre. Makt blir altså problematisk når den blir misbrukt. Makt kan være av ulik art. Den kan for eksempel være i kraft av å være fysisk sterkere, ha tilgang til mer økonomisk kapital eller å ha et psykologisk overtak. Enkelte iverksetter makten, men det kan også være nok å inneha muligheten til å utøve makt. I min praksis som familieterapeut og mekler har jeg både vært vitne til og hørt historier der et blikk eller en liten kommentar har bidratt til at den andre blir taus. Weber (2010, s. 51) definerte i sin tid makt som muligheten til å påtvinge andres adferd sin vilje, og Ekeland legger den definisjonen til grunn. Du kan lese mer om dette i Ellen Syrstads kapittel Makt og maktskjevhet i konflikter. Hun skriver at makt er komplekst og kan være vanskelig å forstå og å få øye på. Av den grunn er det viktig å ha kunnskap om makt og maktens former i konflikt. Makt har også stor betydning i konflikthåndtering og i relasjonen mellom mennesker generelt. Syrstad utforsker begrepet makt, knytter begrepet til partenes posisjonering i en konflikt, for deretter å se på hvordan makt kan oppleves ulikt av de som utsettes for den (kapittel 2). Forskjeller er livsnødvendige og stort sett positivt, men det er her snakk om de brysomme og urimelige forskjellene, som for eksempel lønnsforskjeller for typiske manns- og kvinneyrker. Og det skal lite til av forskjellsbehandling på en arbeidsplass eller i en søskenflokk før det kan skape grunnlag for konflikt. Avhengighet handler om at det den ene gjør eller ikke gjør, får konsekvenser for det den andre kan eller ikke kan gjøre. Den kan være av ulik art, både psykologisk, økonomisk og praktisk. Både forskjeller og avhengighet kan være positive faktorer i en relasjon, og en kan oppleve at en utfyller hverandre. En relasjon der avhengig het så absolutt er til stede, er parforholdet. Sari Lindeman og Lennart Lorås skriver om dette i kapittelet Arbeid med par i konflikt. Her får vi flere eksempler
17
18
Konflikt
på at parrelasjonen er en betydelig kilde for emosjonell støtte og kjærlighet, men også en arena hvor alle sidene av vår personlighet vises og hvor både styrker og sårbarheter blir synlig. Parforholdet blir derfor også en arena for både store og små uenigheter (kapittel 3). Interesser og behov er en annen forutsetning for konflikt. Mens interesser handler om noe vi ønsker oss, er behov gjerne forbundet med noe dypere, noe vi trenger. I en kartlegging av en aktuell konflikt vil det være viktig å høre hva partene selv opplever som viktig. Noe som kan fremstå som noe ubetydelig for en person, kan være av helt grunnleggende betydning for en annen. Bak en konflikt vil det alltid ligge noen interesser og noen behov (Rosenberg, 2006). Det er ikke sikkert disse interessene og behovene alltid er så synlige. For eksempel kan det skjule seg mer dyptliggende behov bak en anklage om at husarbeidet er skjevt fordelt enn at den ene parten føler at han/hun vasker mer enn den andre. Bak en slik anklage kan det for eksempel skjule seg et behov for å bli sett, bli anerkjent og bli respektert. Å hjelpe parter til å uttrykke og se hvilke dyptliggende behov som kan ligge bak noe som blir uttrykt som en anklage, kan være av stor verdi. Det er stor forskjell på Du gjør aldri noe i dette huset, du, det er alltid jeg som vasker, og et utsagn som Jeg trenger at du tar meg på alvor når jeg spør om du kan hjelpe til med husvasken. En siste forutsetning handler om spenninger og følelser. Spenninger og følelser kan være kraftfulle drivere for at en konflikt skal eskalere, men kan også være til god hjelp for at den skal dempes. Om vi tenker på det engelske ordet for følelser, emotions, gir det assosiasjoner til motion, eller bevegelse på norsk. Følelser skaper bevegelse. Som konflikthåndterer er det derfor relevant å kartlegge spenningsnivået og hvilke følelser som er aktivert i en konflikt.
Innholdet i konflikten Konflikter har ulik opprinnelse og ulikt innhold. En konflikt kan starte med en kommentar eller hendelse som en både kan tid- og stedfeste. Andre ganger vet en verken når konflikten startet eller hva som utløste den. Jeg husker godt en far som oppsøkte hjelp på familievernkontoret for å få gjenopprettet den gode relasjonen han en gang hadde hatt til sin voksne sønn. Han fortalte nøyaktig hvor han stod og hva han sa den gangen på hytteturen sommeren for tre år siden. Han hadde irritert seg over at sønnen og kjæresten ikke hadde hjulpet til med verken matlaging, rydding eller vedlikeholdsarbeid på hytta de to ukene de hadde vært der på besøk. Spenningsnivået hos faren hadde steget utover sommeren, og det
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
endte med at han sa fra på en måte som ble oppfattet som anklagende og uforsonlig. Far fortalte at hans gjentatte forsøk på dialog ble møtt med avvisning. Sønnen og kjæresten kom på besøk senere, men snakket kun med moren, mens faren ble oversett og ignorert. I den andre enden av skalaen har jeg erfart en arbeidslivskonflikt som har fortsatt selv om de som har vært mest involvert, har skiftet jobb. Når den startet og hva det egentlig dreide seg om, var det vanskelig å få tak på. De ansatte beskrev det som «noe som sitter i veggene». Innholdet i konflikter endrer seg ofte over tid, og det er ikke uvanlig at det konflikten startet med, på et senere tidspunkt nærmest kan være glemt. Hva en konflikt handler om, kan altså være mer eller mindre opplagt, og ofte er det innfløkt å få tak på hva det er. Flere betegnelser og karakteristikker er brukt både i faglitteratur og dagligtale. En kan skille mellom konflikter som utspiller seg inn i den enkelte, og konflikter mellom personer (Kjelland-Mørdre et al., 2020). En personlig konflikt er en tilstand eller kamp som utspiller seg på det indre plan, hvor to eller flere ønsker eller motiver er til stede hos et menneske (Kjelland-Mørdre et al., 2020, s. 30). Det er for eksempel ganske vanlig å kjenne på motsetninger i rollen som profesjonsutøver. Som saksbehandler i NAV kan en oppleve konflikt når en skal vurdere en søknad om økonomisk ytelse, en klassisk intrarollekonflikt. Det kan være stort sprik mellom de økonomiske satser en person har rett på om en skal følge normen, og de behovene en erfarer at en familie har i en gitt situasjon. Konflikten en opplever i rollen som kontrollør og hjelper i barnevernet, er et annet eksempel på en intrarollekonflikt. Mens en i en intrarollekonflikt opplever motstridende ønsker, behov og forventninger i en rolle, opplever en i en interrollekonflikt motstridende ønsker, behov og forventninger fordi en innehar ulike roller (s. 31). Det kan for eksempel være at en møter de samme foreldrene en har møtt i rollen som saksbehandler, på et foreldremøte i barnehagen til egne barn. Blandhol (2021) har etter en gjennomgang av flere typer kategoriseringer som er gjort i konfliktlitteraturen, identifisert fire grunnleggende konflikttyper; interessekonflikter, meningskonflikter, verdikonflikter og identitetskonflikter. Mens en i en interessekonflikt kan ha uforenlige mål, er en i en meningskonflikt uenige om en sak. Og mens det i verdikonflikter er viktige verdier som står på spill, er det hvem en er og relasjonen mellom de involverte det handler om i en identitetskonflikt. Ekeland (2022) opererer med tre typer, kategorisert etter innhold; fordelingskonflikter, verdikonflikter og pseudokonflikter. Erfaringsmessig er disse nyttige samle kategorier i en kartleggingsfase, så kan en heller bruke mer spesifikke betegnelser
19
20
Konflikt
om en finner det nyttig. Fordelingskonflikt handler gjerne om knapphetsgoder som for eksempel penger, tid, land og makt. Det kan være goder begge eller alle parter i en konflikt ønsker seg og som man dermed knives om. Erfaringsmessig er det heller ikke slik at det alltid er knapphet på et gode som utløser konflikt. Konfliktnivået kan være like høyt der det er store materielle verdier som skal fordeles. I noen situasjoner kan det da grense opp mot det som kalles verdikonflikter. Verdier er orienteringspunkt i alle menneskers liv, men de blir ikke alltid gitt uttrykk for. Det er heller ikke alltid en er like bevisst hvilke verdier som er viktigst for en selv. Noen er åpne og tilgjengelige, mens andre er skjulte og kommer gjerne frem når noe viktig står på spill (Aalen-Leenderts, 2014). Fra min praksis i familievernet erfarte jeg ofte at foreldrepar hadde levd greit med ulik kulturell og religiøs bakgrunn, men fikk utfordringer når de skulle ta stilling til viktige spørsmål i barnas liv. Det kunne være spørsmål som om det nyfødte barnet skulle døpes, slik kun en av foreldrene ønsket, eller om en av foreldrene skulle få ta barnet med på koran skole. En episode som sitter sterkt i min hukommelse, er faren som møtte opp på skolegudstjenesten og leide de to barna sine ut. Andre foreldre klarte å få til dialog og finne gode løsninger tross ulikhetene. Det som for enkelte er uforenlige verdivalg, kan for andre bety en barndom med mangfold. Den siste kategorien til Ekeland (2022) er pseudokonflikt: Dette omhandler konflikter som gjerne ikke har noe fast innhold. Slike konflikter kan oppstå som en konsekvens av misforståelser. Om misforståelsen ikke blir oppklart, kan det for eksempel begynne å gå rykter, som igjen kan eskalere og skape splid. Å få en oversikt over innholdet i konflikten er grunnleggende i en konfliktkartlegging, da det har betydning for rollen du får som konflikthåndterer. Er det ulike verdier som står på spill, kan det handle om å bidra med hjelp til å se ulike perspektiv og finne måter å leve med ulike syn og verdivalg. I en fordelings konflikt kan det handle om hjelp til å finne gode praktiske løsninger, mens en i en pseudokonflikt kan tenke seg at det er viktig å hjelpe de involverte til å oppklare misforståelser. Som konflikthåndterer vil en erfare at det kan oppleves som en forenkling å kategorisere konflikter etter ulike typer. Det er ofte mer komplisert å finne kjernen i innholdet, og ulike typer konflikter er ofte vevd inn i hverandre. En konflikt som har startet som uenighet om fordeling av goder, kan lett utvikle seg til spørsmål om verdier og bli mer innfløkt. En konflikthåndterer kan likevel bistå i en ryddeprosess til å skape orden i noe som ofte kan oppleves som kaotisk. Det er også viktig å utforske hvilke faktorer som er med på å opprettholde en konflikt. Har for eksempel noen interesse av at konflikten skal fortsette?
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
Og hva med triggere? Begrepet trigger kjenner vi særlig fra traumefeltet, der det er snakk om inntrykk i nåtid som ligner på et opprinnelig traume og som signaliserer til kroppen som igangsetter reaksjoner. Inntrykkene kommer via ulike sanser, både syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Her er det ofte snakk om ubevisste prosesser det kan være viktig å få tak på for å forstå hva som skjer. Dette er prosesser som også vil kunne bidra til at noen reagerer på en måte som både kan virke uforståelig for en selv og andre og som kan utløse en konflikt og bidra til at den eskalerer. Grethe Nordhelle skriver i sitt kapittel i denne boken at emosjonene trigges særlig i en personlig konflikt der mye står på spill. Hvis partene er flinke til å røre hverandres triggerpunkter, vil emosjoner naturlig nok være langt mer fremtredende enn i andre situasjoner. Nordhelle ser på det komplekse spørsmålet om hva som styrer menneskets adferd. Her fins det, som hun skriver, ingen absolutte sannheter, men svaret kommer an på en analyse av en rekke faktorer. Hun viser at et viktig ledd i denne forståelsen er spørsmålet om hvorvidt det er personligheten eller situasjonen som styrer en persons adferd. Dette er et interessant spørsmål som ofte ikke er enkelt å svare på, fordi det ofte ikke er et absolutt svar. Likevel er det en konkret vurdering vi må gjøre i enhver konfliktsituasjon for å forstå hva konflikten handler om. Nordhelle skriver at konflikthistorien kan gi oss mye verdifull informasjon om den nåværende konflikten og at en korrekt forståelse er en forutsetning for korrekte metodiske tiltak (kapittel 4). Like viktig som å utforske hva som opprettholder en konflikt, er å se på hvilke faktorer som er med på å dempe eller løse den, noe kapittelet til Trine Eikrem og Kari Sjøhelle Jevne, Hva kan man lære av skilte foreldre som ikke er i konflikt?, er et eksempel på. I sin undersøkelse om foreldres beskrivelser av arbeidet som ligger bak samarbeidende foreldreskap, viser de at bak begrepet «lavt konfliktnivå» ligger det hardt arbeid og en grunnleggende tillit. Det disse foreldrene beskriver, kan være til hjelp for profesjonelle som møter foreldre som er i konflikt (kapittel 5). En annen innfallsvinkel er å etterspørre kontekstuelle faktorer. Hvilke ramme betingelser er gjeldende? Når spenningsnivået er høyt i en konflikt, kan det være lett å glemme at et fenomen blir uforklarlig så lenge ikke observasjonsområdet er tilstrekkelig vidstrakt til at det omfatter den sammenhengen fenomenet inntreffer i (Watzlawick et al., 2014). Grunnleggende faktorer ved livssituasjonen til mennesker har stor betydning for hvordan en har det selv og sammen med de en omgås. Det kan handle om alt fra tilgang på barnehageplass, helsehjelp, boforhold og faktorer som rentenivå og strømpriser.
21
22
Konflikt
Hvem er involvert i konflikten? Det er viktig med tanke på hvor og hvordan en skal intervenere å få oversikt over hvem som er involvert og hvilken rolle ulike parter har i en konflikt. Det kan være få involverte og lett å få oversikt, men konflikter som har levd en stund, har gjerne flere mer eller mindre aktive aktører. En kan også ha aktører som er mindre åpenbare, og de kan også være usynlige. En kan være berørt av en konflikt uten å ha en aktiv rolle. I denne sammenhengen er det sentralt å kartlegge hvem som er direkte involvert, men også hvem som har sentrale roller i å bidra til at konflikten opprettholdes eller eskalerer, og ikke minst; hvem som er viktige bidragsytere på ressurssiden for at konflikten skal reduseres eller opphøre. Coleman, Deutsch og Marcus (2014) skiller i sin Handbook of Conflict Resolution mellom fem kategorier: Konflikter som gjelder en person (intrapersonlige konflikter), konflikter mellom to eller flere personer (interpersonlige konflikter), konflikter internt i en gruppe (intragruppekonflikter), konflikter mellom to eller flere grupper (intergruppekonflikter) og konflikter mellom nasjoner (internasjonale konflikter). For å vite på hvilket nivå en skal intervenere, er det viktig å få en slik oversikt over hvor konflikten befinner seg. Det er ikke alltid opplagt hvor det er, da det ikke er vanntette skott imellom. En konflikt kan utspille seg på flere nivåer, og den beveger seg mellom disse kategoriene. Når en person i en familie strever med indre konflikter, kan det lett utvikle seg til interpersonlige konflikter, altså konflikter med andre i familien, og omvendt. Dette kan være en måte å få oversikt over de involverte på, men også å få oversikt over maktforhold, støttespillere og ressurser det går an å spille på. Ulike personer kan også ha ulik grad av involvering, for eksempel kan noen være direkte involvert, andre mer indirekte. Et eksempel på noen som ofte er indirekte involvert, kan være partner eller andre nære familiemedlemmer eller venner til en person som er i konflikt. På samme måten som med innholdet i konflikten kan det også være innfløkt å få oversikt over hvem som er involvert i en konflikt. Poenget er å få en oversikt over sentrale aktører som enten bidrar til at konflikten vokser eller kan ha en viktig rolle for å dempe eller løse konflikten.
Konfliktens dynamikk og intensitet Som konflikthåndterer er det nyttig informasjon å vite litt om bakgrunnen for konflikten, og på hvilket intensitetsnivå konflikten befinner seg. Konflikter er ulike, de befinner seg innenfor ulike kontekster og ulike personer er involvert. Derfor kan det være vanskelig å si noe generelt om konflikter og konflikters
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
forløp. Likevel er det noe som ofte går igjen som felleselementer i en konflikts dynamikk (Barsky, 2017). Det er disse felleselementene Glasl (1999) bygde på da han utviklet konflikttrappen.
7. Polarisering 6. Åpen fiendtlighet 5. Fiendebilder 4. Samtale reduseres 3. Problemet vokser 2. Personifisering 1. Uoverensstemmelse
Figur 1.1
Konflikttrappen
På det første trinnet er konfliktnivået lavt. En har en uoverensstemmelse (trinn 1), men samtalen er saklig og kan være både stimulerende og utviklende. På neste trinn går en fra å holde seg til saken til å bruke personkarakteristikker (trinn 2). En anklager en partner for aldri å ta oppvasken og får gjerne til svar at den andre er akkurat like pedantisk som svigermor. En når ikke frem med slik argumentasjon, og om en ikke skifter spor, går en ofte ett trinn opp. En opplever et behov for støtte og trekker andre inn i konflikten (trinn 3). En kan dra inn andre i familien eller nettverket, og noen tar kontakt med advokat. I situasjoner der foreldre er i konflikt om omsorg og samvær for felles barn, kan en innimellom oppleve at en sender bekymringsmelding til barnevernet på den andre forelderen. På det neste trinnet reduseres samtalen (trinn 4). En har problemer med å lytte til hverandre og unngår å snakke sammen. Om konflikten får utvikle seg ytterligere, blir fiendebildene tydeligere (trinn 5), en har gitt opp dialogen og bruker destruktive angrep mot hverandre. Her er det en glidende overgang til neste trinn, åpen fiendtlighet
23
24
Konflikt
(trinn 6), der en går inn for å skade hverandre. Om en kommer helt til det siste trinnet, polarisering (trinn 7), er det vanskelig å være i samme rom. Er det på en arbeidsplass, kan det bli aktuelt med sykemelding eller at en finner seg en ny jobb. I foreldretvistsaker ser vi at foreldre ber om separate meklingssamtaler eller unngår hverandre når barna skal fra den ene til den andre. I en separat meklingssamtale kom det frem at far kjørte barna til et buss-skur i synsavstand til huset til barnas mor når han skulle levere dem tilbake. Barna måtte gå den siste delen av turen alene. I en annen familie leverte de barna på en bensinstasjon til et avtalt tidspunkt, og den andre hentet dem når den andre forelderen var på betryggende avstand. I en konfliktanalyse kan det være nyttig å spørre seg hvor på trappen selve konflikten befinner seg. Det kan være en pekepinn på konfliktens intensitet. Er det for eksempel slik at partene i konflikten fortsatt snakker sammen, og med hvilket språk og med hvilket toneleie? En slik intensitet vil også kunne være retningsgivende for konflikthåndtererens rolle, hvor styrende han/hun skal og bør være i konflikten, eller hvor mye partene selv skal styre. Er konfliktnivået svært høyt, vil en samtale de to partene imellom ofte bli destruktiv og avstanden mellom dem kan øke. I slike situasjoner er det behov for en stram struktur fra konflikthåndtereren sin side (Ekeland, 2010).
Alvorlige og langvarige konflikter Alvorlighetsgraden og varigheten av en konflikt har betydning for hvordan en håndterer den, og blir derfor en viktig del av analysen. Peter Coleman (2014) bruker begrepet uløselige konflikter om konflikter som vedvarer, nettopp fordi de med tiden virker umulige å løse. Han beskriver at de fleste uhåndterlige konflikter har blitt nettopp det som følge av eskalering, fiendtlig samhandling og sterke følelser som med tiden har endret konflikten. Konflikten trigges, viktige saker kan bli involvert, noe som bidrar til å gjøre den uhåndterlig. Ofte blir begrepet høykonflikt brukt om saker der en konflikt trappes opp, blir alvorlig og varer over tid. Men begrepet er ikke uproblematisk. I kapittelet til Bård Bertelsen og Ella Kopperud, Fra foreldrekonflikter og offentlige tjenester – et samspill?, skriver forfatterne at begrepet høykonflikt, og selve diskursen om konflikt og enighet, inviterer både profesjonelle og foreldre inn i en ramme der bestemte handlinger er nødvendige og forventet. Dermed innskrenkes også mulighetsrommet for alternative handlinger og hendelsesforløp. Med utgangspunkt i forskningstradisjonen kalt institusjonell etnografi, tydeliggjør de hvordan
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
høykonfliktbegrepet har fått plass i sentrale autoritative dokumenter, som for eksempel forskrifter og veiledere for profesjonell praksis i familievernet, barne vernet og domstolene. Slike dokumenter legger føringer for hvordan foreldre og profesjonelle samhandler i situasjoner der foreldreskap etter samlivsbrudd står på spill. De tydeliggjør hvordan bruken av høykonfliktbegrepet bringer med seg en risiko for at andre anliggender, som bekymringer for omsorgssvikt i form av for eksempel vold og rusmisbruk, settes til side (kapittel 6). Dette er et viktig perspektiv å ta med når jeg nå skal se nærmere på begrepet. Høykonfliktbegrepet kommer opprinnelig fra familiemeklingsfeltet (Nordhelle, 2016), men blir også brukt på andre områder, som for eksempel i arbeidskonflikter. Det fins ingen presis definisjon, men flere beskriver kjennetegn som karakteriserer disse konfliktene. Nordhelle (2016) beskriver noen kjennetegn på de sakene som ofte blir kalt høykonfliktsaker. Kjennetegnene hun har identifisert, er emosjonell intensitet, fastlåsthet og varighet i konflikten. Dette ligner på de tre kjennetegnene Johnston beskriver i disse sakene; en holdning preget av fiendtlighet og negative følelser, en taktikk preget av unngåelse, sinne og tvang og typiske temaer det krangles om. Helland og Borren (2015) har gjennomgått et omfattende materiale for å utvikle kunnskap om hva som kjennetegner par i konflikt, og i særdeleshet par med høyt konfliktnivå. Målet har vært å danne et felles grunnlag for forståelse av begrepet. De skriver at sakene er ulike, men finner fire ulike nivåer av kjennetegn: konfliktadferd, konfliktstil, konfliktmønstre og kommunikasjonsmønstre. Konfliktadferd er de konkrete handlinger som hver av partene utfører i en konflikt, mens konfliktstil er summen av den enkelte partners typiske konfliktadferd. Konfliktmønster er partenes typiske samhandlingsmønster under konflikter. Kommunikasjonsmønster beskriver samhandling på et bredere plan (Helland & Borren, 2015). Det som er lettest tilgjengelig for terapeuter, er partenes konflikt adferd, da det er det en lettest ser eller blir fortalt om. Konfliktadferd innbefatter konflikttaktikk, som for eksempel kritikk, defensivitet, utestengelser, aggressiv adferd og triangulering, der for eksempel barn blir trukket inn i konflikten. På det emosjonelle plan kan en oppleve sinne, forakt, fiendtlighet og aggresjon. Feiloppfatninger og misoppfatninger skjer lett, og partene opplever ofte at den andre har fordreide oppfatninger og misoppfatninger (Helland & Borren, 2015). I en undersøkelse av meklingssamtaler der foreldre er i konflikt og som ble karakterisert som saker med høyt konfliktnivå (Gulbrandsen, 2013), fant forskerne at samtalene ofte er preget av skiftende temaer og høyt emosjonelt trykk med kaos,
25
26
Konflikt
i form av hyppige avbrytelser og eskalerende følelsesuttrykk, grunnleggende mistillit, fravær av anerkjennelse, samt angrep og forsvar. Temaene er knyttet til samlivsbruddet, uforenlige måter å se og forholde seg til barnet på, hvordan de skal organisere omsorgen, økonomi og ulike innspill fra familie og nettverk (Gulbrandsen et al., 2018). Poenget med å kartlegge konfliktadferd, konfliktstil, konfliktmønstre og kommunikasjonsmønstre er å hjelpe partene i en konflikt til å se hvor de kan gjøre justeringer dersom de ønsker å komme inn på bedre spor. Når det handler om konflikter mellom foreldre, kan de bli så alvorlige at en av foreldrene eller andre melder bekymring til barnevernet. Cecilie Sudland viser i sitt kapittel, Foreldrekonflikter i barnevernet, at også barneverntjenesten står overfor flere utfordringer og dilemmaer når kontaktpersonene skal bistå barn og deres foreldre i familier med fastlåste foreldrekonflikter. Ifølge Sudland representerer familier med fastlåste konflikter en sammensatt gruppe som har behov for å bli møtt med ulike tilnærminger og mål. Hun skriver at arbeidet med parter i konflikt innebærer lange prosesser, og det er ikke sikkert konfliktene vil la seg løse (kapittel 7). Et annet kapittel i boken med eksempel fra en barnevernkontekst er Hilde A. Aamodt og Alicja Olkowskas kapittel, Konflikt som kommunikasjon. Gjennom et eksempel fra intervju med en mor som er fratatt omsorgen for sine barn, spør de etter hvordan konflikter skapes, og hvordan man kan forstå at noen konflikter vokser seg langt ut over konfliktens opprinnelige grenser og temaer. Konteksten for kasuset er barnevernet, men analysen er relevant for en utforskning av fenomenet konflikt mer generelt (kapittel 8).
Konflikt eller vold? Som profesjonsutøvere i ulike hjelpeyrker kategoriserer vi ofte problemene som de vi skal hjelpe opplever. Hvordan problemet blir kategorisert har betydning for hvordan vi forstår situasjonen, hvordan de vi skal hjelpe blir sett på og hvilken hjelp de blir tilbudt. Bredal og Stefansen (2022) har sett på hvordan barneverntjenesten forstår og håndterer voldsutsattes omsorgspersoners situasjon etter samlivsbrudd med en voldelig partner. Det empiriske grunnlaget er kvinner som er utsatt for vold fra en mannlig partner, og de har sortert erfaringer de voldsutsutsatte kvinnene har ut fra en foreldrekonflikt og en voldstilnærming. I materialet finner vi beskrivelser der kvinner har fått stempel som «konfliktdrivere» fordi de har nektet samvær. De beskriver situasjoner der kvinner har erfart at ekspartner har klart å skape en virkelighetsforståelse ut fra fordreide fakta og
Kapittel 1: Konflikt, konfliktanalyse og konflikthåndtereren
undergraving av kvinnenes troverdighet. Med en foreldrekonflikttilnærming blir volden forstått som en påstand i en konflikt mellom jevnbyrdige parter. I de sakene der barneverntjenesten har hatt en voldstilnærming, vurderer de enten mor ut fra i hvilken grad hun klarer å beskytte barna ved å regulere far eller en tilnærming der volden blir forstått som risiko for kvinnen og barna, og hun får hjelp til å ha mindre kontakt med far. I den første voldstilnærmingen kan mors posisjon være svekket i konflikten mellom foreldrene. I den andre voldstilnærmingen, som fremstår som den ideelle, får den voldsutsatte status som voldsutsatt og omsorgsperson.
Partenes konfliktstil Thomas og Kilmann (1974) har utviklet en modell der de kategoriserer fem ulike konflikthåndteringsstiler, basert på hvordan en reagerer i konfliktsituasjoner. Når vi skal se på dette, er det viktig å være oppmerksom på at relasjonsaspektet er grunnleggende i all kommunikasjon (Watzlavick et al., 2014) Konfliktstilene må altså ikke forstås som absolutte størrelser, da relasjonen har stor betydning for hvordan en reagerer og handler i ulike situasjoner. Modellen har to dimensjoner der den ene handler om gjennomslagskraft; hvor mye en person forsøker å fremme sine egne behov. Den andre dimensjonen handler om samarbeidsvilje; hvor mye en forøker å imøtekomme den andres behov.
fremme egne behov
høy
lav
konkurranse
samarbeid
kompromiss
unngåelse
ettergivelse
samarbeidsvilje
Figur 1.2 Thomas og Killmanns konflikthåndteringsstiler
høy
27
Måten vi forstår og bearbeider disse konfliktene på, blir ofte ikke analysert og evaluert. Denne boken gir ingen oppskrift på konflikthåndtering, men den utforsker flere perspektiver som hver for seg og sammen utgjør konstruktive og verdifulle bidrag til fagfeltet. Den tar opp grunnleggende temaer som språk, makt og etikk, og vi får innblikk i hvordan konflikter kan utspille seg på forskjellige arenaer, for eksempel i ulike offentlige tjenester. Videre presenteres også konkrete løsningstilnærminger og konflikthåndteringsverktøy. Boken er en vitenskapelig antologi, men også relevant og nyttig for både praktikere og studenter.
ISBN 978-82-450-4470-6
ELLEN SYRSTAD OG ASTRID KLEPPE FLACKÉ (RED.)
KONFLIKT KONFLIKT
Førsteamanuensis Ellen Syrstad og førstelektor Astrid Kleppe Flacké er begge ansatt på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Begge har også lang arbeidserfaring fra praksisfeltet. Syrstad har sin praksiserfaring hovedsakelig fra barnevernsfeltet, mens Flacké har arbeidet en årrekke i familievernet.
ELLEN SYRSTAD OG ASTRID KLEPPE FLACKÉ (RED.)
Konflikter manifesterer seg i menneskelige relasjoner. Alle som jobber med mennesker, vil derfor stå overfor små eller store konflikter i sitt daglige virke. Noen kan være enkle å håndtere, mens andre er innfløkte og kan tære hardt på tid, krefter, helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare for de direkte involverte, men også for de som møter konfliktene i sitt arbeid.
FORSTÅELSE OG HÅNDTERING I MØTE MED FA M I L I E R