Foto: Kristian Hatt
Haakon Thaule-Hatt er kreativ leder i byrået Changemaker. Han er prosessleder for nytenkning, kreativitet og innovasjon og er opptatt av kommunikasjon som motiverer. Han holder foredrag med fokus på kreativitet, budskapsformidling og kommunikasjonskraft og har over 20 års erfaring fra reklamebransjen.
Derfor har vi skrevet denne boken. Den er skrevet for at du midt oppi din hektiske lærerhverdag skal ta et steg til siden og bare tenke på å være kreativ til elevenes beste. Kanskje er du den sprudlende typen som har massevis av påfunn og enda flere ideer? Eller kanskje er du den litt mer underfundige typen som trenger et litt puff for at undervisningen din skal skinne eller blomstre? Boken er for begge typer. Vi har noen tanker om kreativitet i undervisningen som vi gjerne vil dele med deg, tanker om å skape undring, oppnå større undervisningskraft og øke mestringsevnen til alle elever. I boken får du tips om hvordan du åpner elevenes øyne gjennom å knytte kreativiteten til faglig motivasjon og interesse. Boken gir deg eksempler, håndfaste råd og metodikk for utvikling av din egen kreativitet, uansett fag. Hilsen Cecilie og Haakon
www.fagbokforlaget.no
KREATIVITET I SKOLEN
Cecilie Pedersen Dalland har en ph.d. i pedagogikk. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder og oppgaveskriving. Hun har flere års erfaring som både veileder og sensor og ti års undervisningserfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.
Vi syns du har verdens viktigste yrke. Ingenting kan måle seg med at elever opplever mestring og læringsglede og får nye erfaringer. Vi er glad for at du har valgt dette yrket. Samtidig hender det kanskje at du kan bli litt lei, at du ikke får det helt til, at rammene for undervisningen blir litt trange?
Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
Hei du, lærer (og lærerstudent)
Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
KREATIVITET I SKOLEN
KREATIVITET I SKOLEN
Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
KREATIVITET I SKOLEN
Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2171-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
5
FORORD Skolen skal legge til rette for et kreativt læringsmiljø der oppfinnsomhet og skaperkraft står sentralt. Vi mener det er en tydelig sammenheng mellom elevenes opplevelse av hvor spennende og kreativ undervisningen er, og deres lærelyst og læringsutbytte. I boka argumenterer vi for at kreativitet og kreative innfallsvinkler er noe alle lærere bruker fra tid til annen, men at dette kan bli bedre dersom kreativitet får prege de faglige samtalene og måten lærerne tenker på om undervisning og læring. Da vil kreativitet bli en integrert del av skolens virksomhet i tråd med skolens visjon. I boka benytter vi en del eksempler og illustrasjoner. Med det ønsker vi å gi råd og tips om hvordan du og dine kolleger kan bli enda bedre kunnskapsformidlere og historiefortellere og få mest mulig ut av egne, kollegers og elevers kreative evner. Kreativitet i undervisningen er viktig. Derfor mener vi at både lærere og elever må gis nok tid, rom og muligheter til å utvikle egne kreative evner. Med denne boka ønsker vi å vise eksempler på hvordan kreative metoder og kreative innfallsvinkler kan skape gode læringsopplevelser i skolen. Oslo, 2017 Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
6
INNHOLD 1 KREATIVITET I SKOLEN? ..................................................................................................... 9
Dagens krav og forventninger til lærerne ����������������������������������������������������������������������������������������������������� 9 Krav til kreativitet i skolen ................................................................................................................................. 11 Ville du vært elev i din egen klasse? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 13 Alle har kreative evner ......................................................................................................................................... 17 Vil du være mer kreativ? ..................................................................................................................................... 18 Kapitteloversikt – gangen i boka ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 19 Kapittel 2 Hva er kreativitet? ............................................................................................................................................... 19 Kapittel 3 En god historieforteller ...................................................................................................................................... 19 Kapittel 4 Kreativitet som metode .................................................................................................................................... 20 Kapittel 5 Kreativitet og gruppesammensetning ..................................................................................................... 20 Kapittel 6 Kreativitet som innfallsvinkel ........................................................................................................................ 20 Kapittel 7 Kreativitet og motivasjon ................................................................................................................................. 20 Kapittel 8 Kan vi planlegge kreativitet? ......................................................................................................................... 20 Kapittel 9 Kreativitet og organisering av skolearealer .......................................................................................... 21 Kapittel 10 Læreren som (kreativ) forsker på egen undervisning ................................................................. 21 Kapittel 11 Kreative elever .................................................................................................................................................... 21 Kapittel 12 Avslutning ............................................................................................................................................................... 21 2 HVA ER KREATIVITET? . . ...................................................................................................... 23
Kreativitet kan læres ............................................................................................................................................ 25 Kreativitet = svar ........................................................................................................................................................................ 27
3 EN HISTORIEFORTELLER . . .................................................................................................. 31
Viktigheten av kreativitet i undervisningen ����������������������������������������������������������������������������������������������� 31 Bruken av gode historier ..................................................................................................................................... 33 Vekke interesse ............................................................................................................................................................................. 35 Kontraster ......................................................................................................................................................................................... 36 Gjentagelser ..................................................................................................................................................................................... 37 Kreativitet vs. etterforskning ........................................................................................................................... 39 Kreativitet som metode og som innfallsvinkel ����������������������������������������������������������������������������������������� 40 4 KREATIVITET SOM METODE .............................................................................................. 43
Høyre og venstre hjernehalvdel ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 43 Innta andres perspektiv ....................................................................................................................................... 44 En kreativ metode .................................................................................................................................................. 46 Fase 1 – Innsikt .......................................................................................................................................................................... 47 Fase 2 – Idéutvikling ............................................................................................................................................................... 48 Fase 3 – Gjennomføring ........................................................................................................................................................ 52 Ti råd for å kile ut gode ideer ............................................................................................................................. 53 Kreativ metode – Sjekkpunkter �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 55 5 GRUPPESAMMENSETNINGER ........................................................................................... 57
Ni råd for kreativt gruppearbeid ���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� 58 6 KREATIVITET SOM INNFALLSVINKEL . . ......................................................................... 61
Undring som grunnlag for kreativitet ������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 63 Kreative skriveoppgaver .......................................................................................................................................................... 67 Aurasma-koder ............................................................................................................................................................................ 67 Etisk problemstilling om mobbing ...................................................................................................................................... 68 Bilvraket i skolegården .............................................................................................................................................................. 69
Innhold
7
Kreativitet i skolen
8 7 KREATIVITET OG MOTIVASJON ....................................................................................... 73
Hva er motivasjon? ................................................................................................................................................ 76 Forventninger som grunnlag for motivasjon ���������������������������������������������������������������������������������������������� 77 8 KAN VI PLANLEGGE KREATIVITET? . . ............................................................................. 79
Kreativitet i undervisningsplanleggingen ��������������������������������������������������������������������������������������������������� 80 Planlegging av kreativitet i undervisningen ����������������������������������������������������������������������������������������������� 83 1 Motivasjon ............................................................................................................................................................................ 86 2 Informasjon .......................................................................................................................................................................... 88 3 Fagstoff ................................................................................................................................................................................. 89 4 Erkjennelse ........................................................................................................................................................................... 89 5 Læring ..................................................................................................................................................................................... 89 9 KREATIVITET OG ORGANISERING AV SKOLEAREALER .......................................................................................... 95
Kan miljø skape kreativitet? ............................................................................................................................. 95 10 LÆREREN SOM (KREATIV) FORSKER PÅ EGEN UNDERVISNING .................. 101 11 KREATIVE ELEVER . . .......................................................................................................... 109
Den kreative metoden og elever ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������ 111 Lede elevenes kreative arbeid ....................................................................................................................... 114 Viktigheten av å tenke nytt ............................................................................................................................. 115 12 AVSLUTNING ....................................................................................................................... 117 LITTERATURLISTE . . ...................................................................................................................... 121
9
1 KREATIVITET I SKOLEN? En lærer vi kjenner, går hver vår rundt i sin egen hage og trer grener fra ulike frukttrær inn i tomme glassflasker. Flaskene blir hengende på trærne helt til frukten er moden. Da skjærer læreren over grenene og tar flaskene med på jobb. Flaskene, som nå inneholder modne epler, plommer og pærer, benyttes som kreative grubleoppgaver i timene. Elevene får god tid til å undre seg over og diskutere hvordan læreren har klart å få eplene, plommene og pærene ned gjennom de tynne flaskehalsene. Målet med disse grubleoppgavene er ikke at elevene skal finne det korrekte svaret, altså at fruktgrenene blir lagt inn i flaskene etter at det har vært blomstringstid. Tvert imot. Målet er at de selv finner på ulike kreative og fantasifulle svar.
DAGENS KRAV OG FORVENTNINGER TIL LÆRERNE Det stilles tydelige og spesifikke krav til elevenes læring og faglige utvikling. Forventningene til lærerne er høye. Med innføringen av PISA-tester, skriftlig vurdering og Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) har vektleggingen av elevenes måloppnåelse blitt tydelig. I 2016 måtte for eksempel lærere og elever i Osloskolen forholde seg til 2770 veiledende mål (Klassekampen, 2016). I tillegg skal lærerne tilby en tilpasset undervisning, arbeide for et godt og trygt klasse- og læringsmiljø, ha en god relasjon til alle elever, formulere tydelige læringsmål, ha klare strukturer og rammer rundt undervisningen, ha gode faglige kunnskaper og kunne samarbeide med ledelse, kolleger, elever, foreldre og andre instanser.
Kreativitet i skolen
10 Fokuset på vurdering, kompetansemål og måloppnåelse er viktig. Det er helt avgjørende at lærere, elever og foreldre vet hva elevene kan, hva de ikke kan, hvordan de kan tilegne seg fagstoffet, og hvilke læringsstrategier elevene bør benytte for å tilegne seg kunnskapen. Utfordringen er at når oppnåelse av læringsmål og kompetansemål blir hovedfokus, kan det føre til utilsiktede konsekvenser som monotone og kjedelige undervisningsopplegg. Flere lærere vi har snakket med, hevder at de synes det er problematisk å benytte forskjellige oppgavetyper og varierte metoder i timene, rett og slett fordi de er redde for å «kaste bort» verdifull undervisningstid, tid de kunne brukt på å sikre at elevene «faktisk» lærer det de skal. Sir Ken Robinson (2006) hevder at vi har et skolesystem som dreper elevenes kreative evner. Hvis det er korrekt, har vi et problem. Både Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06, 2006), stortingsmeldingen «Fag – Fordyping – Forståelse, fornyelse av Kunnskapsløftet» (Meld. St. nr. 28, 2015–2016) og Ludvigsen-utvalget (NOU 2014:7, NOU 2015:8) fremmer at skolen må utvikle elevenes kreativitet. Elevene skal oppleve å bli nysgjerrige, engasjerte og interesserte, de skal lære å finne fleksible og kreative løsninger på ulike problemer, og de skal lære å lære. I den nye generelle delen til læreplanen, «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», beskrives de ønskede verdier og grunnsyn som all undervisning i skolen skal tuftes på. I kapittel 111.4 fokuseres det på at elevene skal oppleve skaperglede, engasjement og utforskertrang, samt på hvor viktig det er å utvikle skapende og kreative evner (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette er også nedfelt i opplæringslovas formålsparagraf. Også internasjonalt ser vi at man retter oppmerksomheten mer og mer mot kreativitet og problemløsning i opplæringen av elevene. Det internasjonale prosjektet «Education 2030» har som oppdrag å definere hva slags kompetanser
elever fra OECD-landene har behov for fram mot år 2030. Ett av syv kompetanseområder definert av «Education 2030» er kognitive kompetanser der kreativitet og problemløsning er integrert som underkompetanser (Meld. St. nr. 28, 2015–2016).
KRAV TIL KREATIVITET I SKOLEN Men hvordan står det til med kreativiteten i dag? Aslaug Furholt (2014) ved Høgskolen på Vestlandet påpeker at Norge ligger på sisteplass av 65 land når det gjelder tilbudet om kreative aktiviteter i skolen, og Rolf Vegar Olsen (2015) ved Universitetet i Oslo viser til at elevene får tilbud om mange kulturaktiviteter i skolens regi, men at disse aktivitetene ofte er organisert utenfor normal skoletid. Her ligger det en utfordring. Elevene må få oppleve kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver i selve undervisningen. Tilbudet om kreative aktiviteter skal ikke være tilknyttet ett bestemt fag eller være noe som gis utenom normal skoledag. I den nye generelle delen av læreplanen står det at lærerne skal både verdsette og stimulere til vitebegjær og skaperkraft og legge til rette for at elevene får utfolde sine skapende krefter gjennom hele grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette vet vi at mange lærere gjør, og at det fører til læring. Det presiseres videre at elevene skal få benytte ulike estetiske uttrykksformer, bruke vitenskapelige arbeidsmåter, samarbeide med andre og se nye løsninger og sammenhenger gjennom både tenkning og forskning. Det betyr at ledelsen må legge til rette for lærernes kreativitet i klasserommet og i undervisningen. Kreativitet skal ikke bare ivaretas innenfor de praktisk-estetiske fagene, som musikk og kunst og håndverk, men også brukes systematisk i de andre skolefagene. Ifølge Ludvigsen-utvalget (NOU 2014:7, NOU 2015:8) er nemlig kompetanse i å utforske og skape en fagovergripende kompetanse. Det betyr at kreativitet skal
1 Kreativitet i skolen?
11
Kreativitet i skolen
12 implementeres i alle fag. Ludvigsen-utvalget, som ble nedsatt i 2013, har vurdert dagens læreplan opp mot kompetanser som et framtidig samfunns- og arbeidsliv har behov for. Ifølge Ludvigsen-utvalget har samfunnet et stort behov for innovasjon og nyskaping, og de hevder derfor at skolen må bidra til å utvikle kreative elever. Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06, 2006) sier at opplæringen skal forberede elevene på et framtidig arbeidsliv bestående av yrker som ennå ikke er skapt. Vi vet rett og slett ikke hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves i et framtidig arbeidsmarked. Dagens elever vil møte et samfunn som er komplekst og i rask endring. Kravet om livslang læring, altså det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet, blir derfor en viktig kompetanse å lære elevene. Ludvigsen-utvalget har i sine rapporter rettet fokuset på fire kompetanseområder som de mener er helt sentrale i framtidens skole. Mens det første kompetanseområdet er fagspesifikt, er de tre andre fagovergripende og skal gjelde for alle fag (NOU 2014:7, NOU 2015:8): »» Kompetanseområde 1: Fagspesifikk kompetanse »» Kompetanseområde 2: Kompetanse i å lære »» Kompetanseområde 3: Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta »» Kompetanseområde 4: Kompetanse i å utforske og skape Under det fjerde kompetanseområdet, altså kompetanse i å utforske og skape, spesifiseres det at elevene skal få en undervisning der det legges opp til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Videre sier Ludvigsen-utvalget at kreative elever kan arbeide disiplinert, ta initiativ, delta i aktiviteter, se nye muligheter, utvikle nye løsninger, kommunisere både skriftlig og muntlig, ta hensyn til fellesskapet og samarbeide med andre. Ved samarbeid skal
elevene kunne reflektere kritisk, dele produkter, samt gi og motta tilbakemeldinger. For å kunne samarbeide på en hensiktsmessig måte må elevene lære hvor viktig det er med gjensidig avhengighet og respekt, og de må kunne regulere sine egne handlinger, tanker og følelser slik at de kan se verdien av både andres og egne forslag, løsninger og ideer (NOU 2015:8).
VILLE DU VÆRT ELEV I DIN EGEN KLASSE? Vi tror det er mange lærere som brenner etter å være kreative bare det blir tilrettelagt for det, og at kreativitet i klasserommet blir verdsatt. Derfor bør det være urovekkende når flere norske undersøkelser viser at mange elever kjeder seg på skolen (Bakken, 1998, 2015). Så mange som 65 % av elevene på ungdomstrinnet synes undervisningen er monoton og kjedelig (Bakken, 2015). Gül Øzerk (2015) kaller dette for akademisk kjedsomhet. Det betyr at elever har en negativ følelse for skole og skolefaglige aktiviteter. Denne kjedsomheten kan komme til uttrykk på mange måter i læringsog undervisningssituasjoner, som at elevene er mentalt fraværende, at de er passive, at de har en mangelfull innsats, eller at de har en urolig atferd. Noen av årsakene til at elever kjeder seg i undervisningssammenheng, kan være at de opplever en type fremmedgjøring til lærestoffet. Det vil si at lærerne tar for lite hensyn til elevenes kunnskaper, forutsetninger, erfaringer og interesser (Sørlie & Nordahl, 1998), og at aktiviteter, oppgaver og arbeidsmetoder utføres av elevene uten at de har noen klar forståelse av hvorfor disse skal gjøres. I tillegg viser forskning at det er liten bruk av varierte oppgavetyper og arbeidsmetoder i norske klasserom. Elever jobber individuelt med oppgaver mer enn halvparten av den tiden de er på skolen (Bergem, 2009; Dalland, 2007; Haug, 2006; Imsen, 2003; Klette, 2004, 2007).
1 Kreativitet i skolen?
13
Kreativitet i skolen
14 Mange lærere kjenner nok på en maktesløshet når det gjelder elever og deres kjedsomhet. Det er utfordrende å tilby en interessant, lærerik og spennende undervisning i et klasserom der en gjerne har opp mot 30 elever, alle med sine individuelle interesser, kunnskaper og preferanser. I tillegg kan det synes vanskelig å «få tid» til å prøve ut nye metoder og innfallsvinkler i undervisningen når det ytre presset på vurderinger og måloppnåelse av elevenes prestasjoner er så omfattende. Tenk tilbake til den tiden da du selv gikk på skolen: »» Husker du en favorittlærer? »» Hvorfor husker du akkurat denne læreren? »» Hva var det han eller hun gjorde i sin undervisning, som gjør at du har denne læreren som din favoritt? Vår hypotese er at favorittlærere ofte er lærere som er gode fagformidlere, som tar hensyn til elevenes evner og anlegg, som har en god lærer-elev-relasjon, som skaper trygge læringssituasjoner, som formidler gode historier, som benytter ulike undervisningsmetoder, og som har kreative innfallsvinkler til læring og kunnskap. Altså lærere som rett og slett gjør ting litt annerledes. Akkurat som du og kollegene dine ville gjort dersom dere fikk litt bedre rammer til det. De fleste elever ønsker nok en spennende, interessant og utfordrende undervisning med tydelige rammer og krav. Med utfordrende undervisning tenker vi på en undervisning som verken er for lett eller for vanskelig, altså en undervisning som ligger innenfor det som kalles elevenes utviklingssone (Vygotskij, Cole, John-Steiner, Scribner & Souberman, 1978). Denne utviklingssonen er selvfølgelig ulik fra elev til elev. Poenget er at elevene må oppleve at det tas hensyn til deres evner og anlegg. Nedenfor er det et eksempel på en lærer som tilrettelegger for en kreativ og spennende undervisning, samtidig
som hun fokuserer på en god tilpasset opplæring der elevene opplever å lykkes med arbeidet. Læreren, som underviser i samfunnsfag på barnetrinnet, lar elevene jobbe etter samme kompetansemål, men gir dem ulike oppgaver ut fra deres individuelle interesser, behov og mestringsevne. En høst hadde hun fokus på kompetansemålet: «… elevane skal kunne gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald». Hun bestemte at elevene skulle arbeide med eventyret «Askeladden som kappåt med trollet». Etter at de sammen hadde lest og bearbeidet eventyret, var målet at elevene skulle kunne gjengi eventyret med sine egne ord. Elevene fikk benytte ulike kreative uttrykksformer. Mens noen elever i klassen ville gjenfortelle eventyret skriftlig, ville andre gjenfortelle eventyret muntlig. Elevene fikk selv velge om de ville arbeide individuelt eller sammen med andre. I tillegg fikk de velge mellom ulike uttrykksformer, som skriftlig gjenfortelling, muntlig gjenfortelling, muntlig framføring, tegneserie, tegnefilm, dukketeater og skuespill. Selv om noen av elevene arbeidet rimelig selvstendig, mens andre fikk mer hjelp og rettledning av læreren, oppnådde alle elevene læringsmålet. Poenget er at selv om det er forskjell på å kunne gjenfortelle handlingen i et eventyr uten noen form for hjelp, og å gjenfortelle eventyret ved hjelp av bilder, nøkkelord eller støttesetninger, fikk trolig alle elevene en følelse av mestring.
Antakelig gjør du som denne læreren, i hvert fall av og til. Det er jo en sentral del av lærerens jobb å legge til rette for at elevene skal få utvikle sine evner i alle fag. Formodentlig kan du bruke enda flere kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver om fokuset på kreativitet blir en del av skolens og kollegiets pedagogiske tenkning og fokus. Det er viktig at du og dine kolleger sammen får tid og rom til å planlegge bruken av kreative innfallsvinkler og kreative metoder i undervisningen.
1 Kreativitet i skolen?
15
Kreativitet i skolen
16 Her er et annet eksempel på kreative oppgaver der fokuset ligger på tilpasset opplæring og mestringsfølelse: Mange ungdomsskoleklasser drar på tur med Hvite Busser. Hvite Busser er en norsk stiftelse som arrangerer klasseturer til tidligere konsentrasjonsleirer. Målet er å gi elevene kunnskap om andre verdenskrig, menneskeverd, demokrati og menneskerettigheter. Elevene får omvisning i konsentrasjonsleirer, og noen får også et tidsvitne som guide, altså en person som har opplevd andre verdenskrig og dens grusomheter. En slik tur gir elevene felles erfaringer, noe som igjen kan knytte dem mer sammen som klasse. Etter en slik tur er det mange klasser som inviterer foreldre og søsken til en «forestilling» eller presentasjon som omhandler elevens opplevelser og erfaringer. Men selv om elevene på mange måter har felles erfaringer fra en slik tur, er det likevel naturlig at de sammen skal lage en felles presentasjon? Hver enkelt elev har jo sin individuelle opplevelse av turen. Hva om hver elev fritt får benytte et selvvalgt medium å uttrykke seg gjennom? Elever som liker å ta bilder, kan få lage et «galleri», og elever som liker å uttrykke seg gjennom musikk, kan holde en konsert. Andre uttrykksformer kan være tegninger, malerier, skrevne tekster og collager. Noen elever ønsker kanskje å lage en film. Før selve turen kan elevene selv få velge hvordan de ønsker å formidle opplevelsene sine. Det er viktig at elevene på forhånd vet at det skal holdes en presentasjonskveld etter turen. Da kan de få god tid til å forberede seg godt. En elev som for eksempel har bestemt seg for å presentere fotografier fra turen, vil trolig ha spesiell interesse av å ta gode bilder under hele reisen. Tenk deg foreldre og søsken som får oppleve en slik presentasjonskveld. I et rom står elever og viser fram fotografier fra turen, i et annet rom viser noen elever en film de selv har laget, og i et tredje rom leser elever dikt og fortellinger. Vi tror dette kunne blitt en minnerik kveld, ikke bare for elevene som var med på turen, men også for foreldre, søsken og lærere.
Nå innebærer ikke det å være en kreativ lærer at du og kollegene dine blir tryllekunstnere som drar kaniner opp av hatten i hver eneste time. Det som er viktig, er at dere får brukt deres idérikdom, at dere har en godt fylt sekk bestående av mange ulike kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver som dere utveksler og benytter i undervisningen. Men det å bruke gode og kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver krever trening. Du må være trent i å vite hva som kan fungere i ulike situasjoner, og hva du skal benytte når. Når bør du for eksempel benytte kreative innfallsvinkler og tillate elevenes innfall, og når bør du benytte en kreativ metode? Kan du kombinere en spontan og improviserende væremåte med din faglige trygghet og energiske tilstedeværelse?
ALLE HAR KREATIVE EVNER Vår påstand er at alle lærere har kreative evner, slik alle elever har det, bare de får anledning til å vise det i trygge og tilrettelagte omgivelser. Alle kan tilegne seg kunnskap om kreativitet, noe som kan gjøre undervisningen mer virkelighetsnær, mer tydelig, mer spennende og mer forståelig. Målet med undervisningen er jo at elevene forstår lærestoffet, husker lærestoffet og kan benytte det de har lært. Mange lærere ønsker at elevene skal ha en indre drivkraft eller en indre motivasjon for å lære. Med mer fokus på kreativitet i undervisning mener vi at opplæringen kan føre til økt motivasjon for læring. Utfordringen er at kreativitet er et tema som det sjelden jobbes systematisk med, og det er heller ikke sikkert at lærerutdanningen har hatt tilstrekkelig fokus på dette. Hensikten med denne boka er derfor å tilby en kreativ metode og å gi deg og kollegene dine tips og eksempler på kreative innganger, slik at dere kan være mer kreative i undervisningen og tilby en undervisning som utvikler elevenes kreativitet.
1 Kreativitet i skolen?
17
Kreativitet i skolen
18 Tenk over disse spørsmålene før du leser videre: »» Hvor kreativ er undervisningen din? Mener du at du er en lite, middels eller meget kreativ person? »» Synes du at din egen kreativitet har et forbedringspotensial? »» Hva synes du om din egen undervisning? Har du anledning til å bruke kreative metoder, kreative innfallsvinkler og kreative læringsopplevelser i din undervisning? »» Legges det til rette for samtaler om kreativ undervisning i din personalgruppe? »» Er kreativitet noe ledelsen på din skole framelsker? »» Hva slags undervisning tror du elevene ønsker? »» Tror du at du har behov for å benytte flere kreative, spennende og fengslende innganger i undervisningen din? Når du har tenkt over disse syv punktene, kan vi stille deg spørsmålet: Ønsker du å få brukt mer av din kreativitet? For hvis du svarer ja til vårt spørsmål, kan vi i det følgende gi deg noen tanker og ideer om hvordan du kan gå fram for nettopp å kunne bruke mer av din kreativitet i undervisningen og skolehverdagen.
VIL DU VÆRE MER KREATIV? Elever lærer mye hvis undervisningen preges av engasjement og glød. Det er derfor viktig at du og dine kolleger utfordrer hverandre når det gjelder kreativitet. Ved å være kreative vil elevene få en mer variert undervisning, samtidig som dere skaper et større rom for læring. Tenk på hva elevene kan lære ved at du forsøker nye kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver, og ved at du lar dem få utforske, undersøke og gruble.
I denne boka utfordres du og kollegene dine til å tørre å gå fra det som kan synes å være et trygt undervisningsopplegg, til et opplegg dere aldri har forsøkt tidligere, men som fortsatt sikrer måloppnåelser i samsvar med ytre krav og forventninger. Dere bør tørre å leke med og utforske nye kreative metoder, innfallsvinkler og oppgaver. Dere bør sammen altså tørre å «gå på» usikker grunn. Dere vet rett og slett ikke helt hva resultatet av denne opplæringen blir. Det vi derimot vet, er at uten en kreativ undervisning vil det være vanskelig å utdanne elever som er nysgjerrige og fantasifulle, som kan tenke annerledes og nytt, som kan utvikle idérike løsninger, som kan samarbeide med andre, som kan reflektere kritisk, og som kan dele og motta tilbakemeldinger.
KAPITTELOVERSIKT – GANGEN I BOKA Nedenfor følger en kort oversikt over hovedpunktene i de neste kapitlene.
Kapittel 2 Hva er kreativitet? Her definerer vi hva kreativitet er. Vi beskriver kreativitet som fyrverkeri. Når du er kreativ, slår det gnister mellom nervecellene i hjernen. Vi avslutter kapittelet med hvor viktig det er å stille gode spørsmål. Stiller du gode spørsmål, kan du lettere få kreative svar.
Kapittel 3 En god historieforteller I dette kapittelet tar vi opp verdien av å benytte gode historier. Vi beskriver også forskjellen på kreativitet som metode og kreativitet som innfallsvinkel.
1 Kreativitet i skolen?
19
Kreativitet i skolen
20 Kapittel 4 Kreativitet som metode Her presenterer vi den kreative metoden. Metoden er inndelt i tre faser med påfølgende underpunkter. Alle faser og punkter blir beskrevet i detalj.
Kapittel 5 Kreativitet og gruppesammensetning I dette kapittelet gir vi deg tips for å få til et godt og kreativt gruppearbeid.
Kapittel 6 Kreativitet som innfallsvinkel I dette kapittelet beskriver vi hva vi mener med kreativitet som innfallsvinkel, og vi tar opp undring som grunnlag for å benytte kreative innfallsvinkler.
Kapittel 7 Kreativitet og motivasjon Å få elevene motiverte for læring er viktig. I dette kapittelet tar vi opp McClelland-Atkinson-teorien om prestasjonsmotivasjon for å vise hvordan noen elever opplever at redselen for å mislykkes overskygger lysten til å lykkes. Det å være oppmerksom på elever som er redde for å mislykkes med oppgaver, er helt sentralt, også når du arbeider med kreativitet.
Kapittel 8 Kan vi planlegge kreativitet? Vi har tatt oss den frihet å endre den didaktiske relasjonsmodellen og undervisningsprinsippene KAMVISE for å vise hvordan du som lærer kan planlegge for å benytte kreative innfallsvinkler, oppgaver og metoder i din undervisning. Vi beskriver en engelsktime på ungdomstrinnet og viser hvordan du kan gjøre endringer i et opprinnelig planleggingsoppsett eller en undervisningsplan, slik at du benytter flere kreative innganger og oppgaver.
Kapittel 9 Kreativitet og organisering av skolearealer På hvilke måter er klasserom, skolegård og lærerværelser innredet? I dette kapittelet beskriver vi hvor viktig det er at skolens arealer som klasserom, skolegård og personalrom gir inspirasjon til kreativitet.
Kapittel 10 Læreren som (kreativ) forsker på egen undervisning I dette kapittelet er fokuset på å reflektere over egen praksis. For å bli en mer kreativ lærer må du jobbe systematisk med deg selv, og dette krever refleksjon. Vi beskriver den «didaktiske praksistrekanten» og lanserer den «kreative planleggingssirkelen».
Kapittel 11 Kreative elever Her går vi gjennom hvordan du kan lære elevene dine opp i den kreative metoden som beskrives i kapittel 4. Vi beskriver dette steg for steg.
Kapittel 12 Avslutning Her oppsummerer vi de viktigste poengene som er tatt opp i de foregående kapitlene.
1 Kreativitet i skolen?
21
Foto: Kristian Hatt
Haakon Thaule-Hatt er kreativ leder i byrået Changemaker. Han er prosessleder for nytenkning, kreativitet og innovasjon og er opptatt av kommunikasjon som motiverer. Han holder foredrag med fokus på kreativitet, budskapsformidling og kommunikasjonskraft og har over 20 års erfaring fra reklamebransjen.
Derfor har vi skrevet denne boken. Den er skrevet for at du midt oppi din hektiske lærerhverdag skal ta et steg til siden og bare tenke på å være kreativ til elevenes beste. Kanskje er du den sprudlende typen som har massevis av påfunn og enda flere ideer? Eller kanskje er du den litt mer underfundige typen som trenger et litt puff for at undervisningen din skal skinne eller blomstre? Boken er for begge typer. Vi har noen tanker om kreativitet i undervisningen som vi gjerne vil dele med deg, tanker om å skape undring, oppnå større undervisningskraft og øke mestringsevnen til alle elever. I boken får du tips om hvordan du åpner elevenes øyne gjennom å knytte kreativiteten til faglig motivasjon og interesse. Boken gir deg eksempler, håndfaste råd og metodikk for utvikling av din egen kreativitet, uansett fag. Hilsen Cecilie og Haakon
www.fagbokforlaget.no
KREATIVITET I SKOLEN
Cecilie Pedersen Dalland har en ph.d. i pedagogikk. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder og oppgaveskriving. Hun har flere års erfaring som både veileder og sensor og ti års undervisningserfaring som lærer i grunnskolen i Oslo.
Vi syns du har verdens viktigste yrke. Ingenting kan måle seg med at elever opplever mestring og læringsglede og får nye erfaringer. Vi er glad for at du har valgt dette yrket. Samtidig hender det kanskje at du kan bli litt lei, at du ikke får det helt til, at rammene for undervisningen blir litt trange?
Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
Hei du, lærer (og lærerstudent)
Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt
KREATIVITET I SKOLEN