Kropp og sinn by Fagbokforlaget

Egil W. Mar tinsen

Kropp og sinn boka beskriver hvordan aktivitet påvirker sinnet, og tegner opp det vitenskapelige grunnlaget for å anbefale fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser. For en inaktiv person er fysisk aktivitet en atferdsendring, og forfatteren beskriver mosjon og bevegelse som et element i kognitiv terapi. Boka integrerer teori og praksis. Målgruppen er studenter, helsepersonell og brukere. For å gjøre stoffet levende har forfatteren illustrert temaene med pasientfortellinger, dikt og utdrag fra litterære tekster.

ISBN 978-82-450-2497-5

,!7II2E5-acejhf!

fysisk aktivitet – psykisk helse – kognitiv terapi

Kropp og sinn er en enhet, og fysisk aktivitet styrker psykisk helse. Denne

Egil W. Martinsen er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Han er spesialist i psykiatri og godkjent veileder i kognitiv terapi. Hans medisinske doktorgrad fra 1989

fysisk aktivitet – psykisk helse – kognitiv terapi

Kropp og sinn Egil W. Mar tinsen

3. u tg ave

omhandler fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser, og han har mer enn 30 års erfaring som kliniker og forsker på dette fagområdet.

Kropp og sinn _KROPP OG SINN (3UTG).indb 1

2018-07-05 16:04:40

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 2

2018-07-05 16:04:43

fysisk aktivitet – psykisk helse – kognitiv terapi

Kropp og sinn Egil W. Mar tinsen

3 . u tg ave

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 3

2018-07-05 16:04:43

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2004 2. utgave 2011 3. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2497-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: Loop, Frank Brunner. Foto: Eva Brænd Piet Hein © gruk OM SJÆL OG LEGEME – (s. 33). Gjengitt med vennlig tillatelse av Piet Hein a/s, DK-Middelfart Copyright © Piet Hein

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 4

2018-07-05 16:04:43

Jeg løp meg ut av depresjonen

Jeg er gift, har to barn og bor utenfor Oslo. Jeg har fast jobb og bra økonomi. Det meste har vært i orden i livet mitt, inntil jeg fikk en konflikt på jobben som jeg ikke klarte å løse. Den vedvarte og eskalerte. Jeg ble nedfor, begynte å sove dårlig, ble sliten og gruet meg til å gå på jobb. Etter en stund oppsøkte jeg fastlegen, som sykmeldte meg og skrev ut resept på antidepressive medisiner. Dem sluttet jeg med fordi jeg ikke tålte bivirkningene. Jeg fikk henvisning til psykolog, samt en liste over psykologer jeg kunne ringe. Etter å ha møtt noen automatiske telefonsvarere ga jeg opp. Jeg ble gående hjemme og hvile og håpet at jeg skulle bli bedre. Men det gikk heller motsatt vei. Jeg gikk hele tiden og grublet over jobbproblemene og etter hvert også over andre problemer, og jeg ble mer og mer nedfor og pessimistisk. Så ringte jeg en tidligere kollega og fortalte hvordan det stod til. Han kjente en psykiater, og lovet å spørre om han kunne hjelpe meg. Psykiateren hadde ikke tid, men han spurte om jeg hadde forsøkt å trene, for det kunne være nyttig. Kollegaen min jogger tre ganger i uka, og jeg kunne være med ham. Jeg var litt usikker, for jeg følte meg ikke pigg. Men som ung gutt gikk jeg aktivt på ski og hevdet meg brukbart, så jeg sa ja takk, og neste kveld kom kollegaen og hentet meg. Jeg orket ikke å løpe så mye den første gangen, og måtte gå en del. Men formen kom seg ganske fort, og etter noen uker løp jeg lett fra kollegaen min. Jeg begynte å føle meg bedre på andre måter også. Jeg fikk igjen matlysten, sov bedre og fikk mer overskudd. De triste følelsene bleknet, og jeg begynte å tenke mer offensivt. Jeg søkte og fikk ny jobb, og sa opp den gamle, som jeg egentlig aldri hadde likt noe særlig. Nå føler jeg at jeg er på plass, og jeg er ganske sikker på at det er treningen som har hjulpet meg. Jeg hadde ikke klart å komme i gang alene, men nå er jeg ikke lenger avhengig av at noen henter meg. Jeg synes det er moro å løpe, og ikke tør jeg å slutte heller. For jeg vil ikke tilbake til der jeg var. Mann, 42

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 5

2018-07-05 16:04:43

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 6

2018-07-05 16:04:43

Forord

Jeg er glad Egil har skrevet boka du nå har i hendene. Han har, som få andre, fokusert på helheten i psykiatrisk behandling, og på betydningen av fysisk aktivitet i det daglige. Det fysisk, mentale og sosiale henger sammen, det nytter ikke å se den ene faktoren isolert fra de andre. Selv var jeg en pioner i å bruke fysisk aktivitet i behandlingen av pasientene ved Modum Bad. Da vi startet med treningen midt på 1970-tallet, var det liten forståelse for å se det mentale og fysiske som en helhet i psykiatrisk behandling. Etter en trang start ble etter hvert fysisk aktivitet en obligatorisk del av behandlingen. I dag er det ansatt idrettspedagoger i tre hele stillinger ved sykehuset, fordi aktiviteten virker positivt. Egils doktorgradsarbeid ble gjennombruddet. Der påviste han den positive effekten fysisk aktivitet har på mentale lidelser, spesielt depresjoner. Han er nysgjerrig og kreativ – egenskaper som er en forutsetning for å skape utvikling. Egil så mulighetene, og dokumenterte det med sitt arbeid. Dette har vært av stor betydning for å skape gode, helhetlige behandlingstilbud ved mange sykehus og institusjoner i Norge. Peter F. Hjorth definerte helse som «evnen til å fungere til tross for», og ikke det utopiske totale fravær av plager. Min opplevelse med treningen var nettopp at pasientene gjennom treningen lærte seg å se mulighetene. Fysisk aktivitet med moderat intensitet gir mestringsfølelse. Gruppetreningene på sykehuset var gode opplevelser for meg som trener, og jeg våger påstanden at det samme var tilfelle for pasientene og personalet som deltok. Ved siden av den fysiske gevinsten treningen ga, var det en åpenbar sosial effekt. Det er mye god helse i å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Og, pasientene fikk med seg et godt mestringsverktøy til livet utenfor sykehuset.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 7

2018-07-05 16:04:43

8 kropp og sinn

Jeg vil takke Egil for at han systematisk dokumenterte de åpenbare gevinstene ved fysisk aktivitet, og ikke minst relasjonen mellom det fysiske, mentale og sosiale. Arbeidet vil inspirere mange til regelmessig aktivitet. Vi kan mene at fysisk aktivitet er viktig, men en forutsetning for å gjøre det til en faktor i psykiatrisk behandling, er konkret dokumentasjon av effekten. Takk for ditt grensesprengende arbeid! Johan Kaggestad

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 8

2018-07-05 16:04:43

Innhold

Innledning ............................................................................................

Kapittel 1

Kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv .........................

Av Lisbet Borge

Forholdet mellom kropp og sjel ................................................................... Kropp og sjel i nyere tid ............................................................................. Kroppen i psykiatrien – oppdragelse, rekreasjon eller behandling? ...................... Kropp og sjel i et fenomenologisk perspektiv.................................................. Helhetlig helsefremmende perspektiv (salutogenese) ...................................... Avslutning .............................................................................................

19 22 24 27 30 32

Kapittel 2

Fysisk aktivitet og fysisk helse ................................................................. Innledning ............................................................................................. Fysisk aktivitet og trening .......................................................................... Fysisk form ............................................................................................. Fysisk aktivitetsnivå .................................................................................. Tre dimensjoner av fysisk aktivitet ................................................................ Friluftsliv ................................................................................................ Arbeid og kontakt med dyr......................................................................... Fysisk aktivitet i forebygging og behandling av kroppslige sykdommer ................ Hvor mye aktivitet skal til? ......................................................................... Kroppslige sykdommer og tidlig død ved psykiske lidelser ................................

34 34 34 35 36 36 36 37 39 40 41

Kapittel 3

Kognitiv terapi ...................................................................................... Psykiske lidelser påvirker hele mennesket ..................................................... Historisk utvikling .................................................................................... Egil Skallagrimson ...................................................................................

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 9

43 43 44 44

2018-07-05 16:04:43

10 kropp og sinn

Den kognitive grunnmodellen .................................................................... Negative automatiske tanker ...................................................................... ABC-modellen ........................................................................................ Metakognitiv terapi .................................................................................. Atferdsendring – atferdsaktivering og eksponering ......................................... Kognitiv miljøterapi .................................................................................. Kognitiv terapi ved kroppslige sykdommer ....................................................

45 47 47 51 52 53 53

Kapittel 4

Generelle virkninger av fysisk aktivitet ..................................................... Velvære ................................................................................................. Buffer mot stress ..................................................................................... Selvfølelse og kroppsbilde ......................................................................... Søvn ..................................................................................................... Muskelspenninger ................................................................................... Kreativitet og tenkning.............................................................................. Runner’s high .........................................................................................

54 54 54 55 55 55 56 57

Kapittel 5

Depresjon ............................................................................................. Begreper, deﬁnisjoner og forekomst............................................................. Depresjonssykdommene ........................................................................... Virksomme behandlingsmetoder ................................................................ Kan fysisk aktivitet forebygge depresjon? ...................................................... Fysisk aktivitet som behandlingsmetode ....................................................... Har forskjellige former for trening ulik psykologisk virkning? ............................. Dose – respons........................................................................................ Vurdering av intervensjonsstudiene ............................................................. De dypeste depresjonene .......................................................................... Depresjon hos barn og ungdom .................................................................. Bipolar lidelse ......................................................................................... Fysisk aktivitet som kognitiv terapi ...............................................................

58 58 58 60 62 63 69 71 72 73 74 75 76

Kapittel 6

Angst ................................................................................................... Deﬁnisjoner, begreper og forekomst ............................................................ Angstlidelser .......................................................................................... Virksomme behandlingsmetoder ................................................................ Kan fysisk aktivitet forebygge angstlidelser? .................................................. Fysisk aktivitet som behandlingsmetode .......................................................

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 10

81 81 82 83 85 85

2018-07-05 16:04:43

innhold 11

Panikklidelse og agorafobi ......................................................................... Sosial fobi .............................................................................................. Posttraumatisk stresslidelse ....................................................................... Generalisert angstlidelse ........................................................................... Meta-analyser ......................................................................................... Panikk og melkesyre ................................................................................. Har forskjellige former for fysisk aktivitet ulik virkning? ..................................... Kommentar ............................................................................................

87 89 90 90 90 91 97 97

Kapittel 7

Avhengighet og skadelig bruk av rusmidler .............................................. Deﬁnisjoner, begreper og forekomst ............................................................ Dokumenterte behandlingsformer .............................................................. Fysisk aktivitet som forebygging ................................................................. Fysisk form ............................................................................................. Fysisk aktivitet som behandlingsmetode ....................................................... Vedlikehold av aktivitet ............................................................................. Fysisk aktivitet i en kognitiv forståelse ........................................................... Kommentar ............................................................................................

99 99 101 103 103 103 104 106 108

Kapittel 8

Schizofreni............................................................................................ 109 Begreper, deﬁnisjoner og forekomst............................................................. Fysisk helse ............................................................................................ Dokumenterte behandlingsformer .............................................................. Fysisk aktivitet som forebygging ................................................................. Fysisk aktivitet som behandling................................................................... Kroppsoppfatning ................................................................................... Livskvalitet ............................................................................................. Fysisk aktivitet som kognitiv terapi ............................................................... Kommentar ............................................................................................

109 110 111 112 112 113 116 116 117

Kapittel 9

Spiseforstyrrelser .................................................................................. 118 Deﬁnisjoner, begreper og forekomst ............................................................ Dokumenterte behandlingsformer .............................................................. Fysisk aktivitetsnivå ved spiseforstyrrelser ..................................................... Fysisk aktivitet som behandling................................................................... Fysisk aktivitet som del av kognitiv terapi....................................................... Uheldige konsekvenser av overdreven fysisk aktivitet .......................................

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 11

118 119 120 120 121 123

2018-07-05 16:04:43

12 kropp og sinn

Kapittel 10

Andre tilstander .................................................................................... 126 ADHD ................................................................................................... Demens................................................................................................. Fibromyalgi ............................................................................................ Kreftsykdommer...................................................................................... Kronisk utmattelsessyndrom (ME) ............................................................... Langvarige smerter .................................................................................. Overvekt og fedme .................................................................................. Andre medisinsk uforklarlige symptomer ...................................................... Utbrenthet ............................................................................................. Fysisk aktivitet som kognitiv terapi ...............................................................

126 126 127 128 128 129 130 130 131 132

Kapittel 11

Negative konsekvenser av overdreven fysisk aktivitet ................................ 134 Idrett og spiseforstyrrelser ......................................................................... Megareksi eller muskeldysmorďŹ .................................................................. Treningsavhengighet og tvangspreget trening ............................................... Overtrenthetssyndrom ............................................................................. Kommentar ............................................................................................

134 135 136 139 141

Kapittel 12

Fysisk aktivitet og medikamenter ............................................................ 142 Psykofarmaka ......................................................................................... Antipsykotiske medikamenter .................................................................... Antidepressiva ........................................................................................ Stemningsstabiliserende medikamenter ....................................................... Beroligende medikamenter ....................................................................... Kommentar ............................................................................................

142 143 143 144 144 145

Kapittel 13

Hypoteser om virkningsmekanismer ....................................................... 146 Nevrobiologiske hypoteser ........................................................................ Antropologi ............................................................................................ Fenomenologi ........................................................................................ Psykologiske hypoteser ............................................................................. Kommentar ............................................................................................

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 12

146 148 148 149 154

2018-07-05 16:04:43

innhold 13

Kapittel 14

Motivasjon for fysisk aktivitet .................................................................. 155 Av Toril Moe

Pasienters holdninger til fysisk aktivitet ......................................................... Holdninger hos helsepersonell ................................................................... Motivasjonsteorier ................................................................................... Selvbestemmelsesteorien .......................................................................... Motivasjonssamtalen (MI).......................................................................... Mestringsorientert eller resultatorientert målperspektiv ................................... Motivasjonsklima..................................................................................... Fysisk aktivitet på institusjon ...................................................................... Valg av aktiviteter .................................................................................... Aktivitetsarenaer i lokalmiljøet ....................................................................

155 156 157 157 159 161 164 165 166 169

Kapittel 15

Praktiske erfaringer med trening for mennesker med psykiske lidelser ........ 172 Av Bjørnar Johannessen

Egen bakgrunn ....................................................................................... Endring av livsstil ..................................................................................... Hvordan komme i gang? ........................................................................... Vondter og plager .................................................................................... Legg til rette for opplevelser av mestring ....................................................... Diagnoser og trening ................................................................................ Fysisk aktivitet ved spiseforstyrrelser ............................................................ Hvilke treningsprinsipper bør vi arbeide etter? ............................................... Hvordan er aktivitetene lagt opp på Modum Bad? ........................................... Testing av fysisk form ................................................................................ Kommentar ............................................................................................

172 173 174 176 176 177 178 179 183 184 185

Litteratur .............................................................................................. 186 Stikkordregister .................................................................................... 207

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 13

2018-07-05 16:04:43

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 14

2018-07-05 16:04:43

Innledning

Psykiske lidelser er folkesykdommer. Omtrent halvparten av alle mennesker vil i løpet av livet få en psykisk lidelse, og en av tre vil til enhver tid ha behandlingstrengende psykiske plager. Dette innebærer at de aller fleste kommer i berøring med dette. Enten blir vi selv syke, eller vi opplever at familiemedlemmer eller venner blir rammet. De vanligste plagene er depresjoner, angstlidelser og misbruk eller skadelig bruk av rusmidler. Enda flere vil få stressreaksjoner og psykisk besvær, som ikke kvalifiserer til noen psykiatrisk diagnose. Psykiske helseplager medfører betydelige lidelser, både for den som rammes og for de nærmeste. I tillegg kommer sosial isolasjon og redusert funksjon i skole og arbeidsliv. Sammen med belastningslidelser i muskel–skjelettapparatet er psykiske lidelser den vanligste årsaken til sykmelding og arbeidsuførhet. Behandling av psykiske lidelser består vanligvis av samtalebehandling og medikamenter. Problemets omfang gjør det åpenbart at helsevesenet ikke kan hjelpe alle. Kapasiteten for samtalebehandling er langt mindre enn behovet, medikamenter kan ha ubehagelige bivirkninger, og disse metodene hjelper ikke alle. Mange er ikke klar over at de har psykiske lidelser som kan behandles, og lider derfor i stillhet. Det er fortsatt et stigma omkring psykiske plager, og mange vegrer seg for å søke hjelp. Derfor er det et stort behov for enkle, lett tilgjengelige strategier som mennesker selv kan benytte for å lindre psykisk smerte, mestre plager på en bedre måte eller i beste fall forebygge at psykiske lidelser oppstår. Fysisk aktivitet er en slik mulighet for hjelp til selvhjelp. I denne boka beskrives det vitenskapelige grunnlaget for å anbefale fysisk aktivitet til mennesker med psykiske lidelser. Jeg knytter også fysisk aktivitet opp mot en psykologisk teori;

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 15

2018-07-05 16:04:43

16 kropp og sinn

kognitiv teori. Jeg håper dette kan bidra til at boka kan være nyttig i praktisk arbeid, både for helsearbeidere og brukere. For å gjøre framstillingen mer levende har jeg tatt med både dikt, tekster og pasienthistorier. Målgruppen er i første omgang studenter og helsearbeidere som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. Men boka er skrevet slik at den kan leses uten forkunnskaper i psykiatri eller psykologi. Jeg håper og tror at annet helsepersonell, pasienter, pårørende, og alle som er interessert i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, vil kunne ha glede av å lese den. Denne utgaven er en fullstendig revisjon av den forrige, og den er oppdatert med aktuell litteratur. Jeg er takknemlig for god hjelp fra gode kolleger og venner, og følgende har bidratt i ett eller flere kapitler: Eivind Andersen Førsteamanuensis PhD, Universitetet i Sørøst-Norge Lisbet Borge Førsteamanuensis PhD, VID vitenskapelige høgskole, Oslo Solfrid Bratland-Sanda Førsteamanuensis PhD, Universitetet i Sørøst-Norge Maren Mikkelsen Ellingsen Psykologspesialist, Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus John Abel Engh Overlege PhD, DPS Vestfold Nord, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF Mats Hallgren Assistant Professor, PhD Department of Public Health Sciences, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 16

2018-07-05 16:04:43

innledning 17

Ingrid Amalia Havnes Overlege PhD Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus Anders Hovland Psykologspesialist, Solli DPS Førsteamanuensis PhD, Psykologisk institutt, Universitetet i Bergen Bjørnar Johannessen Helsesportspedagog, Avdeling for spiseforstyrrelser, Modum Bad, Vikersund Toril Moe Spesialrådgiver fysisk aktivitet, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus Øyvind Rø Forskningsleder PhD, Regional seksjon spiseforstyrrelser, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF Professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Oslo, april 2018 Egil W. Martinsen

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 17

2018-07-05 16:04:43

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 18

2018-07-05 16:04:43

For å forstå selve livet, må vi komme i bevegelse og stupe inn i det og berøre det helt personlig. Skard, 2008

Kapittel 1

Kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv Av Lisbet Borge

Synet på forholdet mellom kropp og sjel har endret seg gjennom filosofihistorien. På et tidspunkt oppstod den dualistiske forståelsen av forholdet mellom kropp og sjel som har preget forståelsen av psykiske lidelser. Moderne kroppsfenomenologi og et helsefremmende perspektiv gir et bedre grunnlag for en helhetlig forståelse av mennesket.

Forholdet mellom kropp og sjel Betydningen av fysisk aktivitet for helse og kroppens velvære har vært kjent langt tilbake i historien. I en kinesisk lærebok i medisin som er mer enn 5000 år gammel, står det skrevet: Resept på et langt liv: Riktig ernæring, hvile, følelsesmessig balanse, fysisk aktivitet.

Vår kultur har røtter i antikken, og kunnskap derfra kan gi oss en bedre forståelse av vår egen tid. Det kan derfor være interessant å se nærmere på hvordan en gjennom tidene har tenkt om forholdet mellom kropp og sjel. Antikkens

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 19

2018-07-05 16:04:44

20 kropp og sinn

grekere viet kroppen stor oppmerksomhet både i kunst og i vitenskap. I dialogen Symposium har Platon kroppen som utgangspunkt for erkjennelsen av det skjønne. Han sier blant annet: Mangelen på mosjon bryter ned ethvert menneskes gode form, mens bevegelse og metodisk fysisk aktivitet bevarer og forbedrer den. Platon, 400 f.Kr.

Arenaene for grekernes idrettsutøvelse kaltes gymnasium (av gresk: gymnos; naken). Atletene utøvde sine sportslige sysler i naken tilstand. Dette var ikke skambelagt, og her kunne de vise mennesket slik det var skapt. Kropp og identitet syntes å være ett. Filosofien og idretten var noe av kjernen i den greske kultur, og her fant menneskene (les: mennene) fram til egen identitet og fellesskap (Loland, 1989). For grekerne viste mennesket seg på det vakreste gjennom idretten. Dette synet på mennesket og kroppen gjaldt for den frie mann. Kvinner og slaver var ikke innlemmet i denne frie kroppskulturen. Romerne kjente også til den nære sammenheng mellom kropp og sjel, og virkeliggjorde tesen mens sana in corpore sano (en sunn sjel i et sunt legeme). Uttrykket er beskrevet av den romerske skalden Juvenal, som levde på slutten av det første og i begynnelsen av det andre århundre e.Kr. En filosof som blir omtalt hos Juvenal, er Cicero. Han har skrevet flere verk, og i ett av dem beskriver han kroppens naturlige tilstand. Det er den sunne og perfekte kropp som er idealet. Ciceros viktigste poeng er at mennesker alltid strever etter og har en indre trang til å oppnå en velfungerende kropp. Men for å oppnå en sunn sjel må mennesket streve etter visdom, sapientia, som skjer ved intellektuell aktivitet, og helst uten fornøyelser. Gode karakteregenskaper og høy moral ble sett på som det viktigste. En sunn sjel var en sjel som lot seg styre av fornuften. Mennesket skulle ha kontroll over sitt eget begjær (Vidén, 2008) Også legene i antikken var opptatt av denne tenkningen, blant andre Herodicus. Han baserte sin legevirksomhet på kraftig fysisk aktivitet, som var en av tre mulige utdannelser for greske leger på den tiden. Hippokrates, som vi kjenner som legekunstens far, ble etter hvert påvirket av Herodicus. Han var opptatt av fysisk aktivitet for både fysiske og psykiske plager. Idealet var det enhetlige, harmoniske mennesket.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 20

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 21

Det er ikke nok å spise for å holde seg frisk, man må også ha mosjon. Til tross for at mat og mosjon har forskjellige kvaliteter, er begge nødvendige for god helse. Hippokrates, 400 f.Kr.

I Hippokrates’ skrifter ble etter hvert psykhë (sjel) brukt som en samlebetegnelse på menneskelige trekk og menneskelig væremåte. Dette var knyttet til kroppsvæskene, men samtidig noe eget, en form for luft (Dahl, 2009). Sokrates overførte de samme argumentene for kroppspleie, trening og hygiene til det som hadde med omsorg for sjelen å gjøre, og forutsetter at kroppen og sjelen er to forskjellige ting. Kroppen er forgjengelig og tilhører denne verden, mens sjelen er evig og tilhører en annen verden. Denne forståelsen har bidratt til et dualistisk menneskesyn fordi det deler mennesket i to deler. Vi skal se litt nærmere på noe av denne utviklingen. Platon utviklet Sokrates’ ideer videre til idélæren, som består av en verden med abstrakte ideer, som kan gripes av tanken og er den sanne verden. Sjelen var finere og ble viktigere enn kroppen, som var dødelig. Ifølge Platon består et menneske av sjel og legeme, men sjelen kan eksistere uavhengig av kroppen. Aristoteles, som var elev av Platon, kritiserte hans syn. Aristoteles hevdet at kroppen og sjelen lever sammen og i samme virkelighet. Å ta vare på kroppen ble videreført av Aristoteles i tenkningen om den gylne middelvei. I sitt verk Den nikomakiske etikk (Stigen, 1999) skriver han at lykken ikke kan oppnås uten et virksomt og aktivt hverdagsliv. Kropp og sjel er det levende livet. Sjelen er ikke noe annet enn kroppens liv, og det var utenkelig for kroppen å klare seg uten psychë. Sjelen var der for at kroppen skulle virke og bevege seg, og den responderte på omverdenen gjennom kroppen. Denne tenkningen er sentral for den fenomenologiske forståelsen, som vi kommer tilbake til. Augustin (ca. 400 år e.Kr.) var derimot inspirert av Platons dualistiske tanker og utviklet Gudsstaten, med inndeling i en jordisk og en guddommelig stat. Det dualistiske menneskesynet ble videreført. Kroppen tilhørte det jordiske hvor begjæret styrte, og saligheten ble nådd kun gjennom forsakelse av kroppen og det sanselige. Dette synet rådet gjennom hele middelalderen, hvor det var sjelden å se helt eller delvis nakne kropper. Kroppen og sansene ble betraktet med dyp skepsis, og som kilde til synd.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 21

2018-07-05 16:04:44

22 kropp og sinn

Gjennom renessansen (fra ca. 1350-tallet) utviklet det seg en annen optimisme, grunnet en mer stabil økonomi i Europa. Det oppstod fornyet interesse for antikkens idealer om tro på enkeltmenneskets muligheter og menneksets forhold til naturen. Idealet var harmoni mellom kropp og sjel, og vi aner inspirasjonen fra Aristoteles. Leonardo da Vinci var en viktig kunstner og vitenskapsmann som representerte det nye menneskesynet. Mennesket ble nå fokusert som kroppsvesen (Loland, 1989), og da Vinci bidro til økt kunnskap om kroppen. I kunsten ble kropp og identitet knyttet sammen. Kroppen kunne igjen vises naken, men den var likevel preget av mer blyghet.

Kropp og sjel i nyere tid Descartes (1596–1650) la grunnlaget for den moderne vitenskapelige metode. Mens de fleste filosofene i oldtid og middelalder oppfattet sjelen som et uttrykk for samtlige livsfunksjoner, setter Descartes likhetstegn mellom sjel, bevissthet og tenkning. Tanken og viljen er helt utenfor kroppen, og den menneskelige kroppen ble betraktet som en maskin. Hans store tanke var ideen om det fullkomne menneske, og hans eksistensbevis var cogito ergo sum (jeg tenker, altså er jeg). Han endte med å dele verden i to substanser, som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den sansbare verden, res extensa, er den utstrakte substans som vi ikke kan stole på. Her inngår alle materielle ting, som det menneskelige legeme og den menneskelige natur. Siden denne instansen er upålitelig, må sann kunnskap ha forankring i en atskilt substans; den tenkende substans, res cogitans. Både sjel, ånd, tenkning, følelser og intuisjon hører hjemme her. Menneskets eksistens knyttes dermed først og fremst til tenkningen, ikke til den kroppslige eksistensen. Når menneskekroppen er en del av res extensa, innebærer det at den er underlagt fysikkens og mekanikkens lover, med klare årsak–virkning-kjeder. Kropp og sjel tilhører helt forskjellige verdener, og kan virke hver for seg. Han gir dermed ordet sjel en ny betydning. Descartes’ sjel kan bare erkjennes gjennom tanken. Senere filosofer som Locke (1632–1705) og Hume (1711–1776) beskrev bevissthetens innhold som tenkning og erkjennelse, og det skjer dermed ytterligere en intellektualisering av mennesket. Konsekvensen var at kroppen ble satt til side i menneskets relasjon til omverdenen (Stigen, 1991). Dette baner veien for det nye synet på mennesket og kroppen innen medisin og vitenskap, som blir dominerende i vår tid. Med utgangspunkt i den tenkende substans, res cogitans, utvikles psykologi, sosiologi og samfunnsvitenskap. Freud utviklet psykoterapien i en

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 22

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 23

årsak–virkning-tenkning ved å forsøke å forstå menneskets jeg som bestemt av vår barndom, og hvor ulike drifter bestemmer vår utvikling. Mennesket og kroppen blir oppfattet som passive av natur. Loland beskriver hvordan idrettspsykologien tar opp i seg det samme synet, gjennom at kroppens til dels ukontrollerbare mekanismer skal kontrolleres og manipuleres. Dermed utvikles et mekanistisk syn på kroppen som fører til et instrumentelt syn på idrett og fysisk aktivitet (Loland, 1989). Ole Berg viser hvordan kunnskapsutviklingen innen medisin er knyttet til et dualistisk og reduksjonistisk perspektiv, og hvordan det har bidratt til å opprettholde skillet mellom kropp, sinn og miljø (Berg, 1973). Fortsatt skiller mange klart mellom psyke og soma, og en positivistisk, naturvitenskapelig, teknologisk holdning dominerer samfunnskultur, politikk, næringsliv, medisinske og psykiatriske miljøer. Dette har ført til at sykdom blir klassifisert som organisk sykdom, som kan påvises i kroppen, og ikke med utgangspunkt i personens egne erfaringer med symptomer og plager. Dette dualistiske perspektivet har begrenset forklaringskraft, og samspillet mellom fysiske og psykiske dimensjoner gjør det både vanskelig og lite relevant å kartlegge klare årsak–virkning-kjeder (Heggdal, 2008). Årsak–virkning-tenkningen samsvarer med trekk ved vår vitenskapsbaserte kultur, der det skjer en rasjonalisering av alle livsområder, slik vi har sett i utviklingen av det medisinske kunnskapsområdet. For eksempel er idealet om et samspill mellom kropp og sjel i vår kultur blitt til en dyrking av kroppen. Den gamle tesen om en sunn sjel i et sunt legeme kan tolkes som at det viktigste er å holde kroppen i god form. Dette har ført til en overdreven fokusering på hva vi spiser og drikker, på kroppsvekt og slanking, fysisk trening og naturmedisin, og det finnes en hel industri som baserer seg på dette. Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer (1900–2002) var gjennom et langt liv opptatt av hvordan den moderne medisinske ekspertkunnskapen har ført til en innsnevring av alle våre livsområder. Vi er blitt vant til å tenke sykdom som biologiske funksjonsforstyrrelser som handler om menneskets kropp, men egentlig ikke om personen selv og hans eller hennes liv og kontekst. Drude von der Fehr hevder at de humanvitenskapelige fagene har en tendens til å se bort fra at mennesket er et biologisk vesen, som er skapt av naturen og som er en del av naturen. Naturvitenskapen har på sin side vanskelig for å innse at mennesker er medskapere av sin virkelighet, og at vitenskapen derfor på linje med alle andre tankebygninger er en konstruksjon gjort av mennesket selv. Derfor spør

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 23

2018-07-05 16:04:44

24 kropp og sinn

hun: Hadde det ikke vært til pasientenes fordel om de to vitenskapstradisjoner gikk sammen om å diskutere hva mennesket er, med tanke på å utvikle pasientbehandlingen i en sunnere retning (Fehr, 2016)? Dette perspektivet samsvarer med Gadamers syn. Han mener at helse ikke kan deles i kropp og sjel, somatisk og psykisk. Helse er en helhetstilstand, der vi finner vår mening i samklang med den verden vi lever i. Den franske filosofen Merleau-Ponty har også utfordret forståelsen av kropp og sjel som to atskilte deler. Han erstatter begrepet dualisme med begrepene dialektikk og livsverden, noe vi skal se nærmere på senere (Merleau-Ponty, 2012).

Kroppen i psykiatrien – oppdragelse, rekreasjon eller behandling? Historisk har fysisk aktivitet vært koblet til mental helse, spesielt depresjon, i den medisinske og filosofiske litteraturen. I sin bok Melankoliens anatomi konkluderer den britiske teologen og læreren Robert Burton (1632): I motsetning til fysisk aktivitet er dovenskap eller mangel på fysisk aktivitet en ulykke for kropp og sinn … en av de sju dødssynder og en enkeltstående årsak til melankoli. Robert Burton

Den store jødiske filosofen på 1200-tallet, Maimonides (1199; 1990), som også var livlege for sultanen i Egypt, skrev: Enhver som lever et passivt liv uten fysisk aktivitet … selv om han spiser god mat og tar vare på seg selv etter de rette medisinske prinsipper – alle hans dager vil være smertefulle og hans styrke vil avta. Den mest gunstige av alle typer fysisk aktivitet er gymnastikk til det punkt at sjelen jubler. Maimonides

Disse tankene nådde også de psykiatriske institusjonene. I Europa var det på 1700-tallet bygd store asyler, hvor mange pasienter ble holdt innesperret og bundet med lenker. Den franske legen Pinel (1745–1826), som var direktør for Hôpital de la Salpêtrière i Paris, ble en viktig person for de sinnssyke. Han var overbevist om at pasientene ble syke av mangel på frihet og frisk luft og

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 24

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 25

befridde dem derfor fra lenkene. Som alternativ gikk han inn for den strenge moralske behandling, hvor de gale ble oppdratt med militær disiplin, kroppslige anstrengelser og mekaniske straffer. De syke ble observert, og det utviklet seg et positivistisk sykdomssyn. Da den store oppbyggingen av asylene i Norge ble påbegynt på midten av 1800-tallet, ble institusjonene etablert i landlige omgivelser i tilslutning til gårdsdrift. Ifølge Herman Wedel Major (1814–54), som var Norges første psykiater, var det viktig å sysselsette de syke og i tillegg gi dem muligheter til å få frisk luft. Major var også talsmann for den moralske behandling, som innebar å innøve regelmessige vaner og selvkontroll hos pasientene. Et svært viktig element var arbeidstreningen (Ericsson, 1974). Å bruke kroppen gjennom arbeidstrening ble sett på som oppdragende, men det var også direkte helbredende. Fysisk aktivitet i form av gårdsarbeid var en viktig del av behandlingen for dem som var på institusjonene eller i privat omsorg på bondegårder i nærheten. På et tidspunkt begynte noen å stille spørsmål ved denne praksisen. Var gårdsarbeid god behandling, eller handlet det egentlig om å utnytte svake mennesker som billig arbeidskraft? Gårdsarbeidet ble lagt ned, og passivitet og inaktivitet ble konsekvensen. Etter hvert ble flere klar over ulempene med dette, og det ble en fornyet interesse for kroppslige sysler, denne gang i form av fysisk aktivitet. I løpet av 1930-årene ble fysisk aktivitet tatt med som en del av rekreasjonsterapien for mennesker med psykiske lidelser. En av yrkesgruppene som har sine ideer og sin begrunnelse fra den moralske behandling, er ergoterapi. Ness beskriver hvordan dette har inspirert ergoterapiutdanningen til å vektlegge aktivitetsperspektivet. Faget har tatt opp i seg både positivistisk og fenomenologisk kunnskap, og spesielt oppmerksomheten på «den levende kroppen» er nyttig med hensyn til mennesker med psykiske lidelser (Ness, 2002). Den manglende interessen for kroppen har sammenheng med at språket har vært betraktet som inngangsporten til behandling. Innen samtaleterapi har det vært ulike tradisjoner og holdninger i synet på kropp og sjel. Den viktigste inspirasjonskilden er psykoanalysen, som ble etablert av den østerrikske legen Sigmund Freud (1856–1939). Han forstod psykiske lidelser som et resultat av følelsesmessige konflikter. Selv om Freud var opptatt av den kroppslige dimensjonen gjennom begrepet libido, som betegnet den psykiske og seksuelle energien, utviklet han ikke noen form for kroppsterapi. Men han var likevel opptatt av fysisk aktivitet, blant annet sport, som tidsfordriv og avledning, for å unngå

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 25

2018-07-05 16:04:44

26 kropp og sinn

å tenke for mye på følelsesmessige problemer (Bredahl, 1997). Lenge var Freuds psykodynamiske teori den rådende psykologiske forståelsen av psykiske lidelser, og det ble andre som utviklet kroppsterapien. Wilhelm Reich utviklet vegetoterapien, som ble en viktig inspirasjon for flere, blant andre hans norske etterfølgere Nic Waal og Ola Raknes. Reich var opptatt av det kroppslige opplevelsesaspektet. Han mente at identitetsopplevelse og selvaktelse var direkte relatert til kroppsopplevelse. Med ham ble kroppen innlemmet i psykoterapien. Psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bürlow-Hansen var opptatt av sammenhengen mellom kropp og følelser (Braatøy, 1979). Deres felles utgangspunkt var erkjennelsen av sammenhengene mellom muskelspenninger, pust og følelser. Deres samarbeid la grunnlaget for utvikling av psykomotorisk fysioterapi, en behandlingsmetode som er utviklet i Norge (Gretland, 2007). I løpet av 1930-årene ble fysisk aktivitet en del av rekreasjonsterapien for pasienter på asylene (Campbell og Davis, 1940), mens den første oversiktsartikkelen i et medisinsk tidsskrift om fysisk trening som behandlingsmetode for psykiske lidelser kom noe senere (Layman, 1960). Fra slutten av 1960-tallet er dette blitt et eget forskningsfelt. For rekreasjon vender jeg meg til tre ting, og for en vidunderlig rekreasjon de gir! – min Schopenhauer, Schumanns musikk og til slutt ensomme spaserturer. Friedrich Nietzsche (referert i Levy, 1921)

I dag er fysisk aktivitet i økende grad anerkjent som en nyttig metode for hjelp til selvhjelp ved psykiske lidelser. Men likevel bekrefter nyere pasientundersøkelser at kroppen stadig blir lite fokusert og vektlagt i psykiatrisk behandling. Pasienter ønsker mer kunnskap om kroppen, og mener dette kan bidra til å gi innsikt om dem selv. Flere ønsker også mer fysisk aktivitet med vekt på personlig veiledning, undervisning og egentrening. Profesjonelle deler de samme erfaringene som pasientene. Betydningen av å bruke fysisk aktivitet i terapi bidrar til en holistisk framfor en fragmentert tilnærming og kan også bidra til hjelp til læring og livsstilsendring.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 26

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 27

Kropp og sjel i et fenomenologisk perspektiv En viktig inspirasjonskilde i nyere tid er utviklingen av en fenomenologisk forståelse. Fenomenologi betyr det som trer fram eller viser seg. Edmund Husserl (1869–1938) regnes som opphavsmannen til denne filosofiske retningen. Han hevdet at sann kunnskap oppstår i menneskets levde erfaringsverden. Dette ble knyttet til begrepet Lebenswelt, livsverden. Med dette menes den konkrete verden mennesker lever i og erfarer som en levd erfaring; menneskets hverdagserfaringer og aktiviteter i en sosial sammenheng. Å gå er opplevelsen hvor vi forstår kroppen vår i forhold til resten av verden. Kroppen er vår opplevelse av det som alltid er der, og kroppen i bevegelse opplever enheten i alle dens deler som det kontinuerlige «her» som beveger seg mot de forskjellige «der». Edmund Husserl

Nye kunnskaper innen kognitiv psykologi, nevrobiologi og utviklingspsykologi har modifisert den dualistiske forståelsen av mennesket. Kroppen som helhet spiller en viktig rolle for hvordan vi erfarer og fortolker verden (Damasio og Carvalho, 2013). Fenomenologene er kritiske til de tradisjonelle vitenskapers objektiviserende distanse til verden, og mener at med en dualistisk forståelse av mennesket mister livsverdenen sin betydning. Mennesket må forstås som en handlende og intensjonal helhet. Kroppen er selve utgangspunktet for vår oppfatning av verden. Vi ser, hører, kjenner og smaker. Kroppen er vår tilgang til verden, og derfor vil enhver forandring av kroppen føre til en forandring av vår opplevelse av verden (Duesund, 1995). Merleau-Ponty (1908–1961) er en av de få vestlige tenkere som tar utgangspunkt i at vår forståelse av verden bygger på vår kroppsforståelse. Hans sentrale begrep er den levde kroppen. Han hevder at vi ikke kan oppleve oss selv eller verden uten gjennom kroppen, som er både psykologisk og biologisk; erfarende, reflekterende, og meningssøkende; handlende, selvoverskridende, sosial og kontekstuell (Merleau-Ponty, 2012). Livet leves i og uttrykkes gjennom et kroppslig jeg som står i et sanselig samspill med verden. Han tar et oppgjør med oppdelingen i psyke og soma og retter oppmerksomheten mot menneskets væremåte og grunnbetingelser. Menneskets måte å erfare verden på forstås som helhetlig og ikke oppdelt. Å være meg innebærer å være i verden som kropp. Kroppen

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 27

2018-07-05 16:04:44

28 kropp og sinn

er noe vi er, ikke noe vi har. Kroppen er ikke et hylster for bevisstheten eller en åndløs materie. Kroppen er menings- og betydningsskapende i sin uttrykksform, og i kroppen finner vi fotfeste i verden. Kroppen forstås som vår tilgang til verden gjennom våre sanser, og denne sanseligheten er vår hovedforutsetning for å forstå den verden vi lever i. Det er gjennom kroppen vi blir kjent med oss selv, andre mennesker og omgivelsene. Merleau-Ponty hevder at kroppen alltid er meningssøkende. Vi har to veier å gå for å finne mening, refleksjonens eller integrasjonens vei. Når vi utøver en aktivitet, integreres våre vilkår og forutsetninger med vår evne til å handle. Dette er integrasjonens vei. Refleksjonen har også sitt fundament i den kroppslige verden, og dette er det motsatte av den dualistiske oppfatningen. Refleksjon og integrasjon faller ikke sammen i et hele, men vi kommer nærmest et sammenfall i bevegelsen, den fysiske aktiviteten. Vi kan fornemme en følelse av flyt og helhet. Begrepet tankegang antyder noe om en slik helhetsopplevelse. Når vi går, beveger tankene seg. Refleksjonen er fundert i den kroppslige verden og skaper mening (Duesund, 1995).

Kunsten å være i bevegelse Det er et dialektisk forhold mellom kropp og rom (Skard, 2008). Kroppen står i en levende sammenheng med våre omgivelser. Den er bevegelig og dynamisk og er knyttet til egne erfaringer, handlinger og aktiviteter. Perspektivet innebærer en form for praktisk kunnskap. Vi blir kjent med våre egne bevegelser, som gjør oss i stand til å kjenne oss selv, og dette kan knyttes til læring og kunnskapsutvikling. Kroppen blir dermed en viktig kunnskapskilde for oss selv og andre. Kroppen er et lærende subjekt. Innsikt og erfaring som sitter i kroppen, er en viktig inngangsport for læring. Når pasientene lærer gjennom egen kroppslig virksomhet, oppfattes kroppen på en annen måte, og blir bærer av en meningsfull aktivitet i egen livsverden. Dette kan oppfattes som genuin læring, som også kan være kroppslig læring. Kroppsforståelsen, som Merleau-Ponty bidrar med, åpner for en bredere forståelelse enn det rent språklige, som tradisjonelt har dominert i forståelsen av psykiske lidelser. Menneskelige erfaringer setter seg i kroppen. De lagres som gode og vonde minner, og det er kroppen som erkjenner dette først. Når kroppen er vår tilgang til verden, medfører dette at enhver forandring av kroppen fører til forandring av vår opplevelse av verden. Det er vår evne til å oppfatte,

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 28

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 29

fornemme og bevege oss som gjør oss i stand til å forstå våre omgivelser. Derfor er det viktig at vi utvikler denne evnen (Duesund, 1995). Samfunnets historie og vår egen livshistorie styrer våre tanker og handlinger som uttrykkes i kroppen. Dette er av sosiologen Bourdieu beskrevet som habitus, vårt forhold til kroppen (Bourdieu, Nicolaysen og Wacquant, 1995). Gjennom livet gjør vi erfaringer gjennom opplevelser og handlinger. De er både bevisste og ubevisste. Vi kan si at habitus bestemmer grunnlaget for hvordan en person handler og reagerer i en bevisst situasjon. Skard (2008) er inspirert av denne tenkningen når han skriver at habitus kan betraktes som en bevegelseskultur, en bevegelseskunnskap og struktur som fungerer som et orienteringsinstrument. Han er opptatt av kunsten å være i bevegelse og henviser i denne sammenhengen til begrepet taus kunnskap, som er blitt et anerkjent begrep i nyere vitenskapsfilosofi gjennom Polanyi (1891–1976). Kroppen har en grunnleggende funksjon i all erkjennelse og viten, og ikke all kunnskap er bevisst og kan uttrykkes gjennom språket (Polanyi, 1969) Den tause kunnskapen er en praktisk og personlig kunnskap, som kun er sann for den enkelte, og den formidler seg gjennom kroppslige uttrykk. Denne kunnskapen bør vektlegges mer hos helsearbeidere. Det kan bidra til en større bevisstgjøring av forholdet mellom kropp, følelser og tanker hos pasientene. Omgivelser og natur kan ha en positiv innvirkning både på kropp og sinn. Psykolog Aksel Inge Sinding, omtalt som vandrepsykologen, sier i Aftenposten (2015): «I terapi hjelper det å ha et felles ytre punkt, som en tavle å fokusere på, da blir det ikke så intenst som når man sitter og ser hverandre inn i øynene. Når man er ute og går, kan det felles ytre punktet lette på følelser som sinne, tristhet, skam og frykt.» Naturen kan på denne måten være en god terapeut, slik Line forteller i boka Å lytte til hakkespetter (Lillegraven, 2016). Line var plaget av kontinuerlige destruktive tanker, som hun tidligere ikke hadde klart å avlede, inntil hun lærte å høre på hakkespetten under en innleggelse på Modum Bad: «Jeg er blitt glad i naturen her og den friske luften. Å høre hakkespetten om morgenen har jeg blitt så vant til at det blir rart ikke å høre den mer. Det at jeg hører den istedenfor tankene mine, er så godt å kjenne på. Jeg har et valg. Jeg kan velge å høre på tankene eller hakkespetten. Jeg velger hakkespetten.» Det beste ved å gå er at da forandres samtidig vår innstilling til verden og våre tanker. Når vi sitter stille, forholder vi oss til verden som om den står stille, og dette er, ifølge Merleau-Ponty, ingen morsom verden. Fysisk bevegelse fører til bevegelse av tankene; tankegang. Å gå kan i seg selv løse mange problemer,

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 29

2018-07-05 16:04:44

30 kropp og sinn

og de løses på en måte det ikke går an å lese seg til. Bevegelse medfører endret perspektiv. Mange erfarer at å bevege seg gir fred i sjelen og god anledning til selvavklaring (Engelsrud, 2002). Personlig utvikling kan skje på andre måter enn å sitte og snakke sammen. Dette passer med et kjent sitat av en stor dansk filosof (Kierkegaard, 1995): Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå. Jeg går mig hver dag til det daglig velbefindende og går fra enhver sygdom. Jeg har gået mig til mine beste tanker, og jeg kender ingen tanke så tung at man ikke kan gå sig fra den. – Og når man slik fortsetter at gå, så går det nok. Søren Kierkegaard

Merleau-Ponty var svært interessert i kunst og mente at kroppen kunne sammenlignes med et kunstverk. Kroppen formidler gjennom sitt eget kroppslige språk, slik som mimikk, bevegelser og holdninger. Malerier formidler gjennom farger og uttrykk, musikken gjennom toner. I likhet med et kunstverk er kroppen en enhet av levende betydninger, og den må derfor oppfattes som en helhet. Mangeartede og helhetlige opplevelser bør være kroppsutfoldelsens primære mål. Allsidig bevegelse er en del av det gode liv. Da er mennesket kropp. Det er interessant å ta med denne tenkningen i et helsefremmende perspektiv.

Helhetlig helsefremmende perspektiv (salutogenese) En viktig inspirator for tenkning om utvikling av helse er sosiologen Antonovsky. Han mener at vi alle kan påvirke vår egen helse (Antonovsky og Lev, 2000). Begrepet salutogenese (saluto – av helse, og genese – opprinnelse eller tilblivelse) ble skapt gjennom hans forskning på hvilke faktorer som bidrar til helse, inspirert av hans dybdeintervjuer med kvinner som hadde gjennomlevd ekstreme opplevelser under Holocaust. Han undret seg over at disse kvinnene overhodet var i stand til å vise kjærlighet, leve normale liv, etablere gode relasjoner og ta seg av barn, familie og arbeid. Forskningen førte fram til hans teori om salutogenese. Den sentrale tesen i Antonovskys salutogeniske modell er opplevelse av sammenheng (sence of coherence). Dette kan forklare menneskets motstandskraft (evne til å møte utfordringer), som er avhengig av den enkeltes opplevelse av sammenheng. Dette er avgjørende for vellykket mestring av livets belastninger og vedlikehold av helse. Opplevelsen av sammenheng har tre komponenter: Vi må

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 30

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 31

forstå livssituasjonen (comprehensibility), vi må ha tro på at vi kan håndtere utfordringene (manageability), og vi må oppleve utfordringene som motiverende og finne mening i å forsøke å finne løsninger (meaningfulness). Gjennom å bli bevisstgjort egne muligheter blir vi også mer delaktig i vår egen utvikingsprosess. Det handler om å finne fram til egne mestringsstrategier (manageability) framfor å fokusere på årsaker og problemer (patogenese). Mennesker kan ha god mental helse til tross for store påkjenninger. Fysisk aktivitet kan ses på som en god ressurs ved at personen selv kan oppleve å ta i bruk egen mestring og finne mening gjennom aktiviteten. Å gjøre denne aktiviteten i samvær med andre kan styrke den indre opplevelsen av sammenheng. Pasienter med alvorlige rusproblemer og psykiske lidelser har fortalt om hvordan den fysiske aktiviteten hjalp dem i bedringsprosessen (Borge, Røssberg og Sverdrup, 2013). De forbedret sosial interaksjon gjennom et positivt fellesskap med andre og opplevde naturen som et rom med meningsfylte aktiviteter. Den fysiske aktiviteten hjalp dem med å tilegne seg bedre vaner, dempet russuget, ga opplevelse av frihet, men samtidig struktur i hverdagen, og bidro til motivasjon og håp. Andre pasienter har spesielt begrunnet virkningen av fysisk aktivitet med betydningen av den kulturelle og sosiale faktoren (Carless og Douglas, 2012). Disse erfaringene gir mening i lys av Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng. God helse avhenger av at man føler sammenheng i tilværelsen. Helse er et sammensatt fenomen som bestemmes av en helhetlig forståelse av fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle dimensjoner, som gjensidig påvirker og er avhengige av hverandre (Fugelli og Ingstad, 2014). Denne tenkningen kan settes i sammenheng med filosofen og hermeneutikeren Gadamers måte å betrakte helse på. Han mener at helse er en måte å være i verden på, i en meningsfull sammenheng med andre. I Den gåtfulla hälsan beskriver Gadamer at helse er en slags rytme, en serie bakgrunnsakkorder for hvordan livet kan utvikle seg (Gadamer, 2003). Vi legger ikke merke til helsen, fordi den befinner seg i bakgrunnen. På denne måten kan helsen skjule seg og være gåtefull for oss. Det er en tilstand som flyter, uten at vi tenker nærmere over det. Først når vi blir syke, tenker vi tilbake på tilstanden før vi ble syke. Likevel er det ikke helsen alene som bestemmer om vi blir lykkelige. Det finnes mer i livet, men helse har en avgjørende betydning for å gjøre andre prosjekter mulig. Når sykdommer oppstår, mener Gadamer at

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 31

2018-07-05 16:04:44

32 kropp og sinn

ikke alt skal overlates til de profesjonelle, men at hjelpen også skal være hjelp til selvhjelp. Vi må selv prøve å finne motivasjon og finne mening gjennom å søke løsninger (jf. Antonovsky). Helsen handler ikke bare om min kropp. Jeg må også leve denne kroppen i en verden sammen med andre. Helsearbeidere må også ha praktisk visdom, som integrerer den biologiske kunnskapen i en meningssøkende sammenheng, ut fra hva som er det gode liv for den enkelte. Ikke minst er det viktig at helsepersonell utnytter de helsefremmende mulighetene som ligger i å anvende pasientenes egen kunnskap og erfaringer om egen kropp. Ved å integrere fenomenologisk kunnskap i den biopsykososiale forståelsen, blir kroppens betydning for egen mestring og salutogenese tydelig. En pasient forteller om sin egen erfaring på følgende måte: At de behandler både det fysiske og det psykiske samtidig, det er for meg veldig fint. Det har styrket meg både fysisk og psykisk, og har gjort at tilfriskningen min har gått veldig fort. Borge et al., 2013

Vi må lytte til pasientene og invitere dem til å snakke om sine kroppslige erfaringer med et fenomenologisk utgangspunkt. Har de ikke ord, kan vi invitere dem til å samhandle om kroppslige aktiviteter. Dette gir nyttig erfaringslæring som kan øke selvforståelsen både hos terapeut og pasient. Gevinsten kan også bli større bevegelsesbevissthet, mestring, livsglede og livskvalitet. På den måten får vi oppmerksomhet på hele mennesket og bidrar til å stimulere egenaktivitet og engasjement ved å ta i bruk både kropp og sinn i en sosial og kulturell sammenheng.

Avslutning Helt siden antikken har spørsmålet om hva et menneske er og forholdet mellom kropp og sjel vært tema for ulike filosofer. Descartes påstod at det ikke eksisterer noen forbindelse mellom kropp og sjel, jeget er inne i meg og kroppen der ute. Dette menneskesynet, som skiller skarpt mellom kropp og sjel, har lenge vært dominerende i medisinsk tenkning. I de siste årene har kroppsfenomenologi, hermeneutikk og salutogenese bidratt til å forstå kropp og sinn i et mer helthetlig helsefremmende perspektiv.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 32

2018-07-05 16:04:44

kapittel 1: kropp og sjel i et filosofisk og helsefremmende perspektiv 33

Om sjæl og legeme Hvis dit sjæleliv er opslidt, bør du rekreeres kropsligt. Piet Hein

Faktaboks • Kropp og sjel ble betraktet som en helhet i de eldste kulturene vi kjenner, og den helsefremmende effekten av fysisk aktivitet er beskrevet for flere tusen år siden. • Kunnskapsutviklingen innen medisin er tradisjonelt blitt knyttet til det dualistiske perspektivet, som har bidratt til å opprettholde skillet mellom kropp, sinn og miljø. • Gjennom fenomenologien kom nye perspektiver på forholdet mellom kropp og sinn. Mennesket framheves som en intensjonal, handlende enhet. Kroppen er noe vi er, ikke noe vi har. • Med et helsefremmende perspektiv med vekt på salutogenese får vi oppmerksomhet på hele mennesket, ved å ta i bruk både kropp og sinn i en sosial og kulturell sammenheng.

_KROPP OG SINN (3UTG).indb 33

2018-07-05 16:04:44

Egil W. Mar tinsen

ISBN 978-82-450-2497-5

,!7II2E5-acejhf!

fysisk aktivitet – psykisk helse – kognitiv terapi

Kropp og sinn er en enhet, og fysisk aktivitet styrker psykisk helse. Denne

fysisk aktivitet – psykisk helse – kognitiv terapi

Kropp og sinn Egil W. Mar tinsen

3. u tg ave

omhandler fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser, og han har mer enn 30 års erfaring som kliniker og forsker på dette fagområdet.