KULTURSKOLEN
Wenche Waagen KULTURSKOLEN
Læring og undervisning
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4731-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design ved forlaget
Omslagsdesign: Bård Gundersen
Bilde på s. 52: Per Kleiva, Installasjon Samisk bustad, anno 1980 © Per Kleiva / BONO 2024
Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokordningen for høyere utdanning.
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FORORD
Denne boka er først og fremst rettet mot deg som tar lærerutdanning med kunstfaglig bakgrunn, som har praksis i kulturskolen eller som ser for deg skoleslaget som en framtidig arbeidsplass. Innholdet dekker sentrale didaktiske spørsmål i kulturskolen om lærerkompetanse, undervisningsplanlegging, vurdering i kunstfag, strategisk læring, kunnskapsbegrepet i kulturskolen, elevmedvirkning og observasjon i praksis. Du vil finne ut at kapitlene har en innledning som knytter innholdet til forskriften for praktisk-pedagogisk utdanning. Dette er gjort fordi forskriften legges til grunn for utarbeidelse av studieplaner. Den fastslår at studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan gjennomføre inntil 50 % av praksisopplæringen i kulturskolen. Den femårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag kan også legge deler av praksisopplæringen til kulturskolen. Dette er en stor tillitserklæring til skoleslaget.
Alle kapitler avsluttes med studieoppgaver til drøfting og refleksjon. Å sette av tid til disse kan være en god måte å bearbeide det leste stoffet på. Det samme gjelder de korte visdomsordene under kapitlenes tittel. Poesi åpner rom for tankene våre.
Tyngdepunktet i praksiseksemplene er fra musikkopplæringen. Det skyldes at dette er mitt fagfelt og utgjør nasjonalt sett det desidert største kulturskoletilbudet. Eksemplene er imidlertid utformet på en måte som gjør det lett å overføre dem til teater og dans, så jeg håper noen får idéen om en tilsvarende bok for visuell kunst i kulturskolen. Innholdet vil også være av interesse for lærere og ledere som samhandler på tvers av faggruppene i kulturskolen, eller som er involvert i kulturskole–grunnskole-samarbeid.
Boka har vokst ut av min begeistring for kulturskolen som skoleslag og vissheten om at god kunstfagopplæring skaper innvendig produktive og emosjonelt utviklede mennesker. Kulturskolen er en lovpålagt samfunnsinstitusjon i alle kommuner og blir dermed den tredje dannelsesinstitusjonen for barn og unge i Norge i tillegg til skole
Forord og barnehage. Dette gjør skoleslaget til et landsdekkende, kunstfaglig demokratiseringsprosjekt der alle barn og unge som ønsker det, skal få solid opplæring gjennom et mylder av kunstneriske uttrykksformer.
Til grunn for innholdet i boka ligger mange års erfaring som lærer i didaktikk for utøvende musikkstudenter ved NTNU. Mitt samarbeid med kulturskolelærere som praksisveiledere har også satt sine spor. De har gjort meg kjent med kulturskolens indre liv og utgjør en profesjonsgruppe jeg har stor respekt for. En del av bakteppet er også mitt engasjement i utarbeidelsen av rammeplanen for kulturskolen, Mangfold og fordypning (2016).
Grunnmuren i bokprosjektet er et helhetlig syn på mennesket og idéen om at alle barn og unge har formsans og uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring. I kulturskolen utvikles ungenes fysiske, kognitive og emosjonelle potensialer. Her utvikler de normer for samvær, kommunikasjon, dømmekraft og samspill med andre, egenskaper som har overføringsverdi til alle livsområder. Og det skjer i et miljø som fremmer livsglede og trivsel. Det er all grunn til å slå ring om dette i vår tid.
Dette er en revisjon av boka som kom i 2011. I den nye utgaven har jeg en intensjon om å løfte fram profesjonskunnskapen til kulturskolelærere og formidle noe av deres erfaringsbaserte kunnskap. Rammeplanen har kommet etter den tid og er viet et eget kapittel. Samarbeid mellom kulturskole og grunnskole er forsøkt styrket i flere offentlige utredninger i senere år. Siste kapittel omtaler derfor denne aksen samt kulturskolen som praksisplass for høyere utdanning.
Kapittel 1 presenterer kulturskolens samfunnsmandat, basisverdier og historiske framvekst. Kapittel 2 gir en innføring i didaktisk planlegging og gjennomføring samt vurdering som et pedagogisk verktøy for læring. I kapittel 3 møter du et knippe tenkere som belyser de ulike kunnskapsformene som undervisning i kunstfag hviler på, blant annet den tause kunnskapen. Kapittel 4 løfter fram kulturskolelæreren som profesjonsutøver. Her presenteres noen sentrale undersøkelser av lærerkyndighet og de mange rollene som er knyttet til stillingen som lærer i kulturskolen. Kapittel 5 handler om rammeplanen. Kapittel 6 tar opp spørsmål som strategisk læring, øving, ulike refleksjonsverktøy og elevmedvirkning. Dette er tematikker som er aktualisert i forbindelse
med fagfornyelsen i grunnopplæringen. Kapittel 7 belyser kulturskoleopplæring på bakgrunn av sentrale læringsteorier. Kapittel 8 er todelt.
I første del møter du kulturskolen som praksisarena i høyere utdanning, mens andre del belyser forholdet mellom grunnskole og kulturskole. En varm takk til alle studenter som daglig tilfører meg noe nytt. Jeg inviterer herved leseren inn i boka.
Wenche Waagen Dosent i musikkdidaktikk, Institutt for musikk, NTNU
INNHOLD
KAPITTEL 6
KAPITTEL 7
KAPITTEL 8
Wenche Waagen er dosent i musikkdidaktikk, Institutt for musikk, NTNU, og merittert underviser siden 2018. Hun har vært sentral i utarbeidelsen av rammeplaner for kulturskolene, publisert forskningsartikler om skoleslaget og i en årrekke samarbeidet tett med kulturskolelærere om PPU-utdanningen for utøvende musikere ved NTNU.
Denne boka viser deg hva som skjer på innsiden av kulturskolen. Her står lærernes undervisning og elevenes læring i sentrum. Boka tar utgangspunkt i kulturskolens grunnverdier og drøfter undervisningsplanlegging, gode læringsprosesser, øving og vurdering i kunstfag samt elevmedvirkning. Den belyser videre hva kunnskap i kulturskolen er, ikke minst den kroppslige kunnskapen. Sentrale studier av lærerkompetanse blir løftet fram og kaster lys over lærerrollen i kulturskolen og læreren som profesjonsutøver. Boka avsluttes med et blikk på kulturskolen som praksisplass for høyere utdanning og samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole.
Boka inneholder oppgaver til drøfting etter alle kapitlene.
Bokas primære målgruppe er studenter med kunstfaglig bakgrunn som tar lærerutdanning, som har praksis i kulturskolen og som ser for seg skoleslaget som en framtidig arbeidsplass. Boka er også relevant for ansatte i kulturskolen og de som samarbeider med den innenfor frivillig musikk- og kulturliv, grunnskole, barnehage og videregående skole. Alle som er opptatt av undervisning i kunstfag, og som er nysgjerrige på de indre prosessene i kulturskolen, vil ha glede av utgivelsen.