Kva heiter det?

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-02086-4

,!7II2B1-acaige!

ORDLISTE bokmål/nynorsk 3. utgåva

Nils Martin Hole har lang erfaring som norsklærar og har tidlegare gitt ut arbeidsboka Nynorsk som sidemål og minigrammatikken Nynorsknøkkelen.

Kva heiter det?

Mange av dei som har nynorsk som sidemål i grunnskolen eller i vidaregåande skole kan ha god hjelp av Kva heiter det?. Erfaringar viser at også mange elevar som har vakse opp i område med språkblanding har problem med nynorsk, sjølv om det er hovudmålet deira. Også dei vil finne mange gode råd og tips i boka. Det same gjeld alle dei som må eller bør meistre nynorsk i det daglege arbeidet sitt.

Nils Martin Hole

Kjenner du deg usikker når det gjeld ordval og ordlegging på nynorsk?

Då kan denne vesle boka truleg hjelpe deg.

?

Kva heiter det

ORDLISTE bokmål/nynorsk

3. utgåva Nils Martin Hole

Nils Martin Hole

Kva heiter det?

Ordliste bokmål–nynorsk 3. utgåva

Copyright © 1997 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgåva 2007 3. utgåva 2015 ISBN: 978-82-11-02086-4 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er verna etter åndsverklova.

Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Kva heiter det? er ei god hjelp for deg dersom du kjenner deg usikker i nynorsk ordval og ordlegging. Mange som har nynorsk som sidemål i grunnskole eller vidaregåande skole, kan derfor ha god hjelp av boka. Men erfaringar viser at også mange elevar med nynorsk som hovudmål, som har vakse opp i område med språkblanding, har problem med hovudmålet sitt. Mange rundt om i landet må eller bør dessutan meistre nynorsk i det daglege arbeidet sitt. Også for dei kan boka vere til god nytte.

«Kva heiter det på nynorsk?» er spørsmålet mange elevar, studentar og andre stiller seg når dei skal skrive. Slike opplysningar om ordval finn du i ordboka, men i tillegg gir boka hjelp om bøyingsformer og ordlegging/uttrykksmåte i nynorsk.

Mange elevar gir uttrykk for at dei synest det er godt å uttrykkje seg på nynorsk.

Det kan komme av at nynorsk ligg nær opp til norsk talemål, men sjølvsagt også av at nynorsk er ei levande, klangfull og vakker språkform, med eit rikt ordtilfang.

I ordbokdelen finn du • oppslagsord på bokmål, med ordklassenemning • synonym på nynorsk (1–4), med rettleiing om bøying av substantiv, verb og adjektiv • teksteksempel, med rettleiing om bruken av orda og om nynorsk ordlegging I rettleiinga finn du opplysningar om • oppføringa i boka • forkortingar som er brukte • verbbøying • substantivbøying

• adjektivbøying • genitiv på nynorsk • nynorsk ordlegging

Bergen, februar 1997 Nils Martin Hole Andre utgåva var utvida med mange nye oppslagsord og teksteksempel.

Hosanger, august 2007 Nils Martin Hole Tredje utgåva av boka har fått endå nokre nye oppslagsord og teksteksempel. Ho følgjer dessutan den nye rettskrivinga for nynorsk frå august 2012.

Hosanger, juni 2015 Nils Martin Hole

Innhald Forord .......................................................................................................

3

Rettleiing ...................................................................................................

7

Oppføringa i boka . ................................................................................

7

Forkortingar som er brukte ...................................................................

7

Rettskrivinga .........................................................................................

8

Verb .......................................................................................................

8

Svake verb .......................................................................................

8

Sterke verb ......................................................................................

8

Samsvarsbøying av perfektum partisipp .........................................

9

Substantiv .............................................................................................

9

Adjektiv ................................................................................................

10

Samsvarsbøying ..............................................................................

10

Gradbøying ......................................................................................

10

Genitiv ..................................................................................................

10

Ein del valfrie ordformer ......................................................................

11

Nynorsk ordlegging ..............................................................................

12

Lengda på setningar/ytringar ...........................................................

12

Aktiv/passiv uttrykksform ...............................................................

12

Laust/fast samansette verb ..............................................................

12

Verbal uttrykksmåte ........................................................................

12

Ordbokdel .................................................................................................

13

Rettleiing Oppføringa i boka oppslagsord på bokmål synonym på nynorsk, med bøyingsmønster teksteksempel, med rettleiing om bruken av orda og om nynorsk ordlegging

adgang s

tilgjenge -t høve -t rett -en inngang -en – Publikum hadde ikkje tilgjenge til rettssalen.

– Alle fekk inngangskort ved porten.

– Reglane gjev rett til bærplukking i utmarka. benåde v

tilsvarande bokmålsuttrykk i parentes

gje/gi nåde – gjev/gir – gav – gjeve/gitt sleppe fri – slepp – slapp – sloppe ta(-ke) til nåde – tek/tar – tok – teke/tatt – Fangen slapp fri etter berre fire år …

(– ble benådet …) velsignelse s

tilrådd uttrykksmåte på nynorsk

velsigning -a godkjenning -a lykke -a – Faren gav si godkjenning til giftarmålet …

(– gav sin velsignelse …)

Skriv heller: – godkjende giftarmålet.

Forkortingar som er brukte

adj = adjektiv adv = adverb det = determinativ el. = eller fl = fleirtal gl = gammal inf = infinitiv int = interjeksjon konj = konjunksjon

pf pt = perfektum partisipp prep = preposisjon pres = presens pret = preteritum pron = pronomen s = substantiv sub = subjunksjon v = verb

bibringe bibringe v gje(ve)/gi – gjev/gir – gav – gjeve/gitt melde -r -lde -ldt – Han måtte gje leiinga opplysningar om misnøya mellom arbeidarane ...

(– bibringe ledelsen misnøyen ...) bidra v hjelpe -te medverke -a støtte -a – skulle hjelpe til med å bake kake til basaren ... bidrag s gåve -a hjelp -a tilskot -et bidrag -et – Regjeringa lova eit tilskot på 20 millionar kroner ... bielv s sideelv -a -ar/-er -ane/-ene – Sideelvane førte også med seg store mengder grus ... bierverv s sjå bibeskjeftigelse bifall s fagning -a -ar -ane applaus -en medhald -et tilslutnad -en – fekk medhald i kritikken sin ...

– Framlegget fekk sterk tilslutnad ... bifalle v støtte -a samtykk(j)e -te – Styret støtta framlegget frå formannen ... bilag s vedlegg -et – Skrivet frå kommunen hadde tre vedlegg ...

56 – Det tok lang tid å gå gjennom alle vedlegga til rekneskapen ... bilde s bilete/bilde -t foto -et teikning -a -ar -ane – Biletet var i stort format ... bilgodtgjørelse s bilgodtgjersle -a – søknad om bilgodtgjersle ... billedhogger s bilethoggar -en skulptør -en bildehoggar -en billedlig adj biletleg figurleg symbolsk overført – ei symbolsk tolking av diktet ... billig adj rimeleg billeg/billig simpel – Du skal få bilen rimeleg ...

– simple vitsar ... (– billige vitser ...) billighetserstatning s skadevederlag -et skadeerstatning -a -ar -ane – Familien fekk betalt eit lite skadevederlag ... bisetning s undersetning -a -ar -ane (tidl.) leddsetning -a -ar -ane merknad -en -er/-ar -ene/-ane – I ein merknad kom det fram at ... bisette v bisetje/-sette -set -sette -sett – I går vart han bisett, i ein vakker og verdig seremoni ... bisettelse s bisetjing/-setting -a -ar -ane

57 – bisetjinga vert på fredag ... bistand s stønad -en -er/-ar -ene/-ane støtte -a hjelp -a bistand -en – Organisasjonen gir hjelp til fattige land i ... bistå v støtte -a hjelpe -r -pte -pt – Vi må også i framtida hjelpe u-landa med ... bitt s bit -et – Det er godt bit i ljåen ...

– Utpå kvelden blei det godt bit på fisken ... bitterhet s misnøye -a harm(e) -n forbitring -a -ar -ane – Det var stor misnøye i bygda med ...

Skriv heller: Bygdefolket var svært misnøgde med ... bivirkning s biverknad -en -er/-ar -ene/-ane sideverknad attåtverknad – Medisinen hadde alvorlege biverknader ... bivåne v vere vitne til – er – var – vore sjå på – ser – såg – sett – Dei var vitne til heile basketaket ... bjelle s bjølle -a – hengje bjølla på katten ... bjerk s bjørk -a blek adj bleik

blotte svak – Laget gjorde ein svak innsats ...

(– blek innsats ...) bli v verte -vert – vart – vorte bli -blir – blei – blitt – I dette området har om lag 2500 vatn vorte fisketomme ... blikk s aug(n)ekast -et blikk -et blindhet s blinde -a blindskap -en uforstand -en – Han famla rundt i blinde ... blive v drukne -a blive – bliv – bleiv – blive – Mannen hennar bleiv på havet under lofotfisket ... blomst s blom(e) -(e)n blomster -en -strar -strane bløming -a -ar -ane – Frukttrea stod alt i full bløming ...

(– i full blomst ...) blomstrende adj blomstrande blømande – Småjenta stod der med raude, blømande kinn ... blott adj, adv berre rein – Stykket var berre til underhaldning.

(– blott til lyst.)

– den reine galskap ...

(– den blotte galskap ...) blotte v avdekk(j)e -r -kte -kt kle(de) av -r -dde -dd/-dt

B

holde det å halde seg godt – held – heldt – halde slitestyrke -n – Matvarene heldt seg lenge ...

(– hadde lang holdbarhet ...) holde v halde – held – heldt – halde – Kong Halvdan var ein klok mann og heldt på sanning og rettferd ... holden adj velståande halden -e -ne rik – dei velståande bøndene fekk reiskap med seg i grava ... holdning s haldning -a -ar -ane – viktig å skape gode haldningar til arbeid ... holdningsløs adj karakterlaus prinsipplaus viljelaus vinglete – var usikker og viljelaus ... holdningsskapende adj som skaper haldningar haldningsskapande – skulen må arbeide med å skape haldningar mot ...

(– drive holdningsskapende arbeid ...) hos prep hjå hos – det var godt å vere heime att hjå mor og far ... hosliggende adj hosligg(j)ande vedligg(j)ande – høvet mellom den hosliggjande kateten og hypotenusen ...

140 hovedforhandling s hovudforhandling -a -ar -ane hovudførehaving -a -ar -ane – Hovudforhandlingane tok til dagen etter ... hovedinnhold s hovudinnhald -et – Hovudinnhaldet i talen var at ... hovedperson s hovudperson -en – Hovudpersonen er bondeguten Daniel Braut ... hovedsakelig adj, adv hovudsakleg for det meste i hovudsaka vesentleg – I Noreg er det hovudsakleg tre artar som ... hovedstrømning s hovudstraumdrag -et hovudretning -a -ar -ane – oversyn over hovudstraumdraga i norsk litteratur på seksti- og syttitalet. hovedtrekk s hovuddrag -et grunndrag -et viktig drag grovt drag – prøvde å gje att handlinga i grove drag ... hukommelse s minne -t – Minnet hennar er ikkje så godt som før ... hul adj hol innhol skålforma – Skjermplantane har ein innhol stengel ...

141 hule s hòle -a holrom -met søkk -et – overnatta i ei snøhòle ... hule v hòle ut -a grave – grev – grov – grave lage hòl -a – tok han til med å hòle ut emnet til ei skål ... hun, henne pron ho, henne – Han gav henne /ho ein klem ...

(– gav henne en klem ...) hurtighet s fart -en snøggleik -en tempo -et – måtte trene ekstra for å få opp farten i løypa ... husgeråd s husgeråd -et kjøkenutstyr -et innbu -et husinventar -et – flink til å lage husgeråd i tre ... husholdning s hushald -et husstell -et – arbeidet var å stå for hushaldet ... huske v hugse -a minnast – minnest – mintest – minst kom(m)e i hug – kjem – kom – kom(m)e – eg minnest så vel dette land ... huslig adj husleg – er roleg, snill og husleg ... husundersøkelse s husundersøking -a -ar -ane

hverken/verken politiransaking -a -ar -ane – fekk ha eit vitne til stades under husundersøkinga ... hva pron kva det – Kva vil du gjere ...?

– Etter det eg har høyrt, ...

(Etter hva jeg har hørt, ...)

– Anten du trur det eller ikkje, ...

(Hva enten du tror det eller ikke, ...) hvelv s kvelv -en el. -et båtkvelv -en el. -et brann– og innbrotsikra rom – klamra seg fast til båtkvelven ... hvem pron kven – Kven svarar på kva i kommunen? hver det kvar – Kvar ny dag er ei gåve ...

– i alle fall ... (– i hvert fall ...) hverandre pron kvarandre einannan – fint for elevane å bli fort kjende med kvarandre ... hverdag s kvardag -en yrkedag -en – om kvardagane kjem avisa ut med fire sider lokalstoff ... hverdagslig adj kvardagsleg daglegdags keisam kjedeleg – alle sine kvardagslege gjeremål ... hverken/verken konj verken korkje

H

spillfekteri – Per vart glad då han fekk spele heile andre omgangen ... spillfekteri s lureri -et falskspel -et bløff -en humbug -en – Alt saman var berre lureri ... spillopper s skøyarstrek -en prette -a pek -et – Småjenta fann på mange skøyarstrekar med den vesle kattungen ... spilloppmaker s skøyarfant -en prettemakar -en – Ho er ein retteleg prettemakar ... spise v ete – et – åt – ete – dei åt middag klokka tolv i den tida ... spisebord s matbord -et – Da dei hadde sete tre timar ved matbordet, ... spiselig adj etande – Frukta var ikkje lenger etande ... spiserør s matrøyr -et – Eplebiten sette seg fast i matrøyret ... spisesal s matsal -en – Etterpå var alle samla til festmiddag i matsalen ... spiseseddel s matliste -a meny -en matseddel -en – Matlista hang ved disken ...

222 spisested s serveringsstad -en kafé – kafeen kafeteria -en kro -a – Dei fann seg eit roleg hjørne i vegkroa. spisestue s matstove -a matstovemøblement -et – og det vert servert herleg villsausuppe i matstova ... spisevegring s matvegring -a -ar -ane slankesjuke -a el. -n anoreksi -en – Anoreksi har vore omtala innan lækjevitskapen heilt sidan 1600-talet ... spissfindighet s pirk -et ordkløyveri -et formalisme -n pedanteri -et – sjølv om dette berre er formelt pirk, ...

(– er en formell spissfindighet ...) splittelse s deling -a -ar -ane splitting -a -ar -ane usemje -a kløft -a – ei djup kløft mellom folkegruppene ... (– en dyp splittelse ...) sportslig adj sportsleg – det var ikkje særleg sportsleg gjort ... spre v spreie -r -dde -dd/-tt strø utover -r -dde -dd/-tt breie -r -dde -dd/-tt skape -te

223 – Ho hadde ei velsigna evne til å spreie glede og humør rundt seg ... spredning s spreiing -a -ar -ane utbreiing -a -ar -ane – Neste veke kan vi ta til med gjødselspreiinga ... sprekhet s spenst en sprekleik -en kåtskap -en kraft -a – og han hadde fått att noko av styrken og spensten ... sprekkdannelse s sprekkdanning -a -ar -ane sprekk -en – han fann mange sprekkar i muren ...

(– mange sprekkdannelser i muren ...) sprenge v spreng(j)e -r -gde -gt knuse -te bryte (opp) – bryt – braut – brote – Politiet måtte bryte opp døra ... spurv s sporv -en – Det var som å skyte sporvar med kanonar ... spydighet s spit -et fleip -en slengmerknad -en -er/-ar -ene/-ane – og kom med slengmerknader heile tida ... (– spydigheter ...) spøke v spøk(j)e -te skjemte -a fjase -a – Den mannen er ikkje til å spøkje med ... spøkefull adj spøk(j)efull lystig

stakket humørfylt skjemtsam – i ein skjemtsam tone ... spøkelse s skrømt -et spøk(j)else -et – Dei sa at eit skrømt vandra rundt i huset ... spørre v spørje -spør -spurde -spurt få vite -får -fekk -fått frette -a el. -tte -tt – møttest på butikken kvar dag for å frette nytt. stabelavløpning s sjøsetjing/-setting -a -ar -ane – sjøsetjinga gjekk heilt som planlagt ... stadfestelse s stadfesting -a -ar -ane sanning -a godkjenning -a -ar -ane – Han gav ei skriftleg stadfesting ...

Skriv heller: Han stadfeste skriftleg ... stadighet s fastleik -en støleik -en vilje -n – Han synte stor vilje og fastleik ...

(– stadighet ...)

– Han kom på vitjing både tidt og ofte ... (– til stadighe ....) stahet s vrangvilje -n trass -en uvilje -n tverrskap -en – guten var sta og trassig ...

(– full av stahet ...) stakket adj kort liten – lita – lite – små

S

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-02086-4

,!7II2B1-acaige!

ORDLISTE bokmål/nynorsk 3. utgåva

Nils Martin Hole har lang erfaring som norsklærar og har tidlegare gitt ut arbeidsboka Nynorsk som sidemål og minigrammatikken Nynorsknøkkelen.

Kva heiter det?

Mange av dei som har nynorsk som sidemål i grunnskolen eller i vidaregåande skole kan ha god hjelp av Kva heiter det?. Erfaringar viser at også mange elevar som har vakse opp i område med språkblanding har problem med nynorsk, sjølv om det er hovudmålet deira. Også dei vil finne mange gode råd og tips i boka. Det same gjeld alle dei som må eller bør meistre nynorsk i det daglege arbeidet sitt.

Nils Martin Hole

Kjenner du deg usikker når det gjeld ordval og ordlegging på nynorsk?

Då kan denne vesle boka truleg hjelpe deg.

?

Kva heiter det

ORDLISTE bokmål/nynorsk

3. utgåva Nils Martin Hole