Line Hansen Hjellup, Silje Kristoffersen og Trine-Merete Thorkildsen
LESELYSTHÅNDBOKA
Bedre sammen om lesing!
Line Hansen Hjellup, Silje Kristoffersen og Trine-Merete Thorkildsen
LESELYSTHÅNDBOKA
Bedre sammen om lesing!
Forord
Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. 1 Hvor har leselysten forsvunnet? Hvorfor har så mange ungdommer sluttet å lese bøker? Og hvorfor leser også yngre barn mindre enn før? Som lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen føyer vi oss inn i rekka over dem som bekymrer seg for leseutviklingen vi har sett de siste årene. Det har skjedd en endring i lesevanene, både på skolen og hjemme. Leselyst kan være et mål i seg selv, men leselyst kan også bidra til å nå så mange andre mål, både i skolesammenheng og i livet generelt. For å bli god til å lese kreves det mengdetrening. Kanskje er det her det har glippet? Hvis vi ikke har leselyst, har vi heller ikke lyst til å trene på lesing, i alle fall ikke nok til å bli en god leser. Noen sier at vi må øve i 10 000 timer for å bli god i en ferdighet, om det er svømming, håndball eller lesing. For å nå et så høyt mengdetreningsnivå må vi gå sammen om lesing, både på skolen og hjemme. I denne leselysthåndboka presenterer vi mange praktiske, strategiske og organisatoriske leselysttiltak på lokalt nivå i klasserommet, på skolebiblioteket og på skolen og også på kommunalt/regionalt nivå. Vi har helt konkrete forslag til opplegg og ferdige leselystprosjekter som læreren kan flytte rett inn i klasserommet. Vi har også konkrete forslag til hvordan både skolebibliotekarer, skoleledere og skoleeiere kan prioritere for å skape leselyst for elevene. Vi har tro på at hvis vi står sammen om lesing, kan det skapes en unik kraft slik at barn og unge får lyst til å lese og oppdager leseglede som varer livet ut.
God lesing, og lykke til!
Line Hansen Hjellup, Silje Kristoffersen og Trine-Merete Thorkildsen
Innhold
Innledning 6
Nasjonal leselyststrategi som inspirasjon til utvikling på kommunalt og lokalt nivå 7
Del 1
Leselyst i klasserommet 8
Tiltak 1 Sett av tid til lesekvarten på timeplanen 10
Tiltak 2 Finn rett bok til rett elev 12
Tiltak 3 Ha fristende litteratur tilgjengelig i klasserommet 14
Tiltak 4 Formidle fristende litteratur jevnlig 16
Tiltak 5 Vær en god rollemodell og engasjer deg i elevenes lesing 22
Tiltak 6 Les høyt for elevene dine 23
Tiltak 7 Ha et ekstra søkelys på guttene 27
Tiltak 8 Sett i gang aktiviteter som kan fremme leselyst 30
Del 2
Leselyst i samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar 36
Tiltak 1 Bruk skolebiblioteket aktivt 37
Tiltak 2 Planlegg bibliotektimen 38
Tiltak 3 Lag spennende leselystprosjekter for hele skolen 43
Høytlesingsprosjekt (1.–10. trinn) 47
Mengdelesingsprosjekter (1.–10. trinn) 57
Forfatterskap (1.–4. trinn) 61
Bok & film (5.–10. trinn) 62
Bokbad (6.–10. trinn) 68
Tiltak 4 Bruk leseklubb som leselysttiltak 70
Del 3
Leselyst i skolebiblioteket 74
Tiltak 1 Sørg for en oppdatert boksamling 75
Tiltak 2 Driv skolebiblioteket sammen med elevene 78
Tiltak 3 Samarbeid med folkebiblioteket 84
Del 4
Leselyst på skole- og skoleledernivå 86
Leselyst – et skoleansvar? 87
Lesevaner – tid for lesing på timeplanen 88
Del 5
Leselyst på kommune- og skoleeiernivå 92
Leselyst – et kommunalt ansvar? 93
Kommunal leselystplan 95
Skolebibliotekutvikling på regionalt nivå 98
Forfatteromtale 101
Sluttnoter 102
FØR lesingen
Hvordan bør vi lese høyt for elevene?
Du må være engasjert!
En høytleser slår dørene til teksten opp på vidt gap og slipper elevene inn i tekstens univers. Du må vurdere om boka som skal leses høyt, skal formidles slik at teksten og elevenes opplevelse av den ikke forstyrres av lesestopp med forklaringer og analyser, eller om boka skal leses med ulike typer lesestopp for å slippe elevene inn i teksten på den måten. Begge deler er mulig. Av og til kan teksten i seg selv stå i fokus, mens andre ganger kan en strategisk lesing av boka prioriteres.
Før du begynner å lese en bok, kan det være lurt å skape nysgjerrighet og forventninger. Hva slags type bok er dette, tro? Hvilken sjanger? Hvem er forfatteren, og hvem har illustrert boka? Det kan være en fordel at du som lærer har lest boka først eller har skummet litt gjennom den, slik at det blir enklere å lese og leve seg inn i teksten. Man trenger ikke å være skue spiller for å engasjere elevene, men det kan være en fordel å variere stemme bruken og tilpasse innlevelsen etter handlingen. Få elevene aktivt med inn i boka. Stopp eventuelt opp og sjekk at alle er med. Forklar ord og uttrykk der det er nødvendig. Skap undring og spør elevene hva de tror kommer til å skje videre. Dersom det er en bildebok som leses høyt, må elevene også ha mulighet til å se bildene eller illustrasjonene underveis i lesingen: Bildebok = tekst + bilde.
Høytlesingsstrategier
En strategisk høytlesing kan planlegges og gjennomføres i tre lesefaser: før lesingen, underveis i lesingen og etter lesingen. På denne måten øker vi sannsynligheten for at elevene blir engasjert og aktivt med i boka og får en god høytlesingsopplevelse. Vi har laget en enkel oppskrift som kan støtte læreren i høytlesingen:
Skape forventinger Se på bokas framside:
Bilde: Hva ser vi her? Hva kan denne handle om?
Tittel: Hva heter boka? Hvorfor det? Hva kan den handle om?
Hente fram elevenes bakgrunnskunnskaper
Prate om ord og begreper
Hva kan elevene fra før? Har de hørt/sett/lest noe lignende?Forfatter og illustratør: Har dere lest noe fra denne forfatteren tidligere? Eller kjenner dere igjen denne illustratøren?
Er det noen ord eller begreper man må skape forståelse for før man leser boka?
UNDERVEIS i lesingen
Sikre at alle er med Lesestopp – forståelse: Hva har skjedd nå? Hvem er med i fortellingen? Hvor skjer det? Hvorfor? Hvordan?
Skape undring og refleksjon
Stoppe opp ved nye ord og begreper
ETTER lesingen
Lesestopp – undring og refleksjon: Hva tror du skjer videre nå? Kunne dette skjedd i virkeligheten? Er det noe dere legger merke til?
Lesestopp – ord og begreper: Her er et nytt/rart/ukjent ord – hva betyr det? Dette ordet bruker vi ofte – hva betyr det? Hva viser denne illustrasjonen?
Oppsummering Hva likte du best? Dårligst? Hvorfor? Har vi lært noe?
Bearbeiding Dersom man vil bearbeide leseopplevelsen og være i boka litt lenger, kan man dramatisere, tegne, leke, forme …
Tiltak 7 Ha et ekstra søkelys på guttene
Hva liker guttene i klassen din å gjøre på fritiden? Hvordan kan du hjelpe guttene til å finne bøker de har lyst til å lese? Tall fra både PIRLS og PISA viser at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder både leseferdigheter og interesse for lesing – i guttenes disfavør. Dessverre er det også sånn at flere gutter enn jenter dropper ut av videregående skole. Dette kan og må vi gjøre noe med, og vi kan starte med å skape leselyst.
til skolebibliotekaren. Det er mange kompetansemål i norskfaget som er helt i tråd med en bibliotektime, og derfor bør dette være et grep som kan fungere godt i praksis. På tross av dette har vi møtt skepsis og motstand fra flere norsklærere, særlig på skoler med svak lesekultur. Vi har vi undret oss over dette og gjort en enkel analyse for å finne ut hvorfor det er motstand mot å bruke skolebiblioteket aktivt i norskundervisningen. Svarene vi fikk, var entydige: Norsklærerne følte seg usikre på skolebiblioteket, særlig på skolebibliotek der litteraturen var organisert etter forfatterens etternavn og Dewey. De syntes det var vanskelig å hjelpe elevene med å finne bøker de ønsker å lese. De opplevde at mange elever også syntes det var vanskelig å finne fristende bøker, noe som førte til at de trengte hjelp av læreren samtidig. I tillegg syntes norsklærerne at skolebiblioteket som undervisningsrom kunne være utfordrende, at det fort kunne oppstå kaos og uro. Oppsummeringen vi har gjort av den enkle analysen, er at motstanden hos norsklærerne ikke ligger i formålet med bibliotektimen, altså hvordan undervisningen kan skape leselyst hos elevene, men i usikkerhet og en følelse av å ikke strekke til, mest fordi skolebiblioteket som rom ikke er lagt til rette for målgruppa eller norsklæreren. For å lykkes med bibliotektimen må skolen og skolebiblioteket ta ansvar for å legge til rette for at bibliotektimen kan gjennomføres på skolebiblioteket med god kvalitet. Kanskje må man gjøre noen endringer slik at skolebiblioteket som rom fungerer best mulig for målgruppa, og at norsklæreren opplever mestring, noe som er en forutsetning for å lykkes med undervisningen. Vi vil trekke fram to grep:
• Litteraturen på skolebiblioteket må organiseres etter målgruppas behov slik at både elever og lærere finner litteratur som frister til lesing. Dette kan du lese mer om i del 3.
• Lage en struktur på bibliotektimen som passer til skolebibliotekets fysiske rom.
Struktur på bibliotektimen
God struktur på bibliotektimen vil kunne oppleves som et støttende stillas for undervisningen i skolebiblioteket. Skolebibliotekaren og skolens norsklærere bør samarbeide og lage en struktur på bibliotektimen som passer til skolebibliotekets fysiske rom. Kan man samle hele klassen til undervisning på skolebiblioteket? Er rommet egnet til dette, eller må man ominnrede eller kanskje bruke klasserommet til deler av bibliotektimen?
Sammen bør man komme fram til en «oppskrift» som kan gjennomføres på alle trinn og for alle klasser. Formålet med bibliotektimen, altså leselyst, må inn i oppskriften, og planleggingen av bibliotektimen må ha hovedfokus på hvordan undervisningen kan skape leselyst hos elevene. Oppskriften må gjøres kjent og bli en del av skolens lesekultur. Sett bibliotektimen på dagsorden i det profesjonelle læringsfellesskapet på skolen. Kanskje kan man også gjennomføre en bibliotektime sammen i praksis der skolebibliotekaren er læreren og lærerne er elevene? En modellering av bibliotektimen er også et støttende stillas for lærerne slik at de blir tryggere i undervisningen på skolebiblioteket. Vi har truffet norsklærere som aldri har hatt undervisning på skolebiblioteket, de har bare sendt elevene inn på egen hånd eller når skolebibliotekaren er til stede der. Flere har også uttrykt at det ofte blir kaos når de er på skolebiblioteket sammen med elevene. En strukturert bibliotektime kan forhåpentligvis snu den negative opplevelsen. En grundig gjennomgang av litteraturen og organiseringen av litteraturen på skolebiblioteket kan også være både lurt og nødvendig for at lærerne skal føle at de har litt oversikt, slik at de kan veilede elevene i valg av rett bok.
En universell «oppskrift» som er like enkel som den er effektiv, kan være utgangspunkt for å tilpasse skolens egen bibliotektimeoppskrift.
Gjennomføring
• Kick-off og introduksjon av forfatteren.
• Presentasjon av forfatterskapet og utstillingen i klasserommet.
• Leseoppdrag til elevene: lese et mangfold av forfatterens bøker både på skolen og hjemme.
• På skolen: samtale om forfatteren og bøkene som elevene leser. Læreren leser også bøker av forfatteren høyt for elevene.
• Aktuelle oppgaver som kan gjøres i prosjektperioden:
– Presentere forfatteren gjennom å lage et intervju av forfatteren
– Velge en serie og presentere den
– Velge en bok og presentere den
– Skrive brev eller e-post til forfatteren, og kanskje får man svar?
– Prøve seg som forfatter selv eller i fellesskap i klassen
– Kan man få til et fysisk eller digitalt møte med forfatteren?
Bok & film (5.–10. trinn)
I Bok & filmprosjekter presenteres et bredt utvalg barne og ungdomslitteratur som er filmatisert. Elevene velger seg hver sin boktittel, og når boka er lest, går de på «kino» for å se tilhørende film. Det kan være lur t å ha flere eksemplarer av samme tittel slik at elevene kan samle seg i grupper når de skal «gå på kino». Bok & film prosjekter oppdateres og fornyes når det lanseres nye filmer basert på bøker. Det er viktig å følge med på kino og filmmarkedet for å være oppdatert på nyheter. Noen ganger blir også eldre litteratur filmatisert, og bøkene kan få nytt liv igjen.
Bok & filmprosjekter har vært populære i flere år, men noe har skjedd med elevenes utholdenhet. Å se film på skolen var tidligere en belønning, og elevene leste bøker med stor iver og motivasjon for å kunne se tilhørende film etterpå. Vi merket endringen like etter pandemien: « Må vi se en hel film?» Det tok faktisk litt tid før vi skjønte at elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon har endret seg, og at en vanlig langfilm føles uoverkommelig for flere elever. YouTube og TikToksnutter på 2–3 minutter har overtatt elevenes fokus og konsentrasjonsspenn i stor grad. Så hva nå? Skal vi gi opp Bok & filmprosjektene? Blir det umulig for elevene å finne leselyst når de både skal lese en bok og se en hel film? Vi synes det er en ur ovekkende tendens, og vi har et dilemma. Skal vi følge samfunnsutviklingen og tilby
elevene korte tekster og korte filmsnutter, eller skal vi stå i det og støtte elevene i både boklesingen og filmvisningen? Inntil videre velger vi å stå i det. Vi har sett og erfart hvor mye leseglede et Bok & film prosjekt kan gi. Kanskje vi må gå en liten omvei og lese en filmatisert bok felles i klassen og deretter se filmen også i fellesskap? Kanskje kan trenden snu, eller vi kan på tr oss av trenden klare å motivere elevene slik at Bok & film prosjektene igjen kan skape leselyst?
Til felleslesing av samme bok trengs det et klassesett av boka. Her er et samarbeid med folkebiblioteket uunnværlig. Hvis du bestiller et klassesett i god tid, får du bøker nok til alle elevene og deg selv. Vi har god erfaring med å lese filmatiserte bøker og se filmen som en avslutning på leseprosjektet. Høytlesingsprosjektet vi presenterer først i denne delen av boka, kan også leses i fellesskap, i en veksellesing mellom høytlesing fra lærer og elevenes stillelesing. Dersom det er stort sprik i elevenes lesetempo og leseferdighet, må man legge til rette slik at alle elevene opplever mestring.
Vi har lagd felleslesingsopplegg til tre filmatiserte bøker som kan passe på 5.–10. trinn. Oppleggene går over en uke, men dette kan selvsagt justeres ved behov. Vær oppmerksom på at aldersgrensa for filmene kan variere mellom dvd/Blu-ray og strømmekanaler.
Les boka, se filmen! Lars er LOL av Iben Akerlie
Boka anbefales for 9–12 år.
Filmen har ingen aldersgrense.
Gjennomføring
Dag 1:
• Dele ut boka, se på framsiden, lese teksten på baksiden av boka (i fellesskap).
• Skrive opp tittel og forfatter i leseprosjektboka.
• Kjenner dere til andre bøker som Iben Akerlie har skrevet?
• Refleksjonsskriving om tittelen i 2–3 minutter: «Jeg tror at boka heter Lars er LOL fordi …»
• Samtale i fellesskap over tittel, framside (farger og bilder) og baksideteksten: Hva forteller dette oss? Hva tror dere boka handler om?
§ 11-2 Skolebibliotek
Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle språkferdigheitene, leseferdigheitene og evna til å tenke kritisk hos elevane, og til å jamne ut sosiale forskjellar.
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller eit anna bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen.
Det er en lang tradisjon i norsk skole for å gi elevene lekser selv om pendelen om leksefri skole svinger jevnlig. I opplæringsloven § 10 6 står det: «Elevane kan bli pålagde å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser).» Fritidslesing, der elevene leser i en bok de selv har valgt, kan være en slik pålagt oppgave, gjerne gitt som lesekvarten. I Lindesnes kommunes tiltaksplan for språk, lesing og skriving er ett av tiltakene at alle elever fra 1. til 10. trinn skal sette av et kvarter til fritidslesing hver dag. For at den pålagte fritidslesingen skal oppleves motiverende for alle elever, må en rekke faktorer være til stede, faktorer som vi skriver utdypende om i kapittel 1 og 2. I tillegg bør skolen ta ansvar for å støtte foreldrene til å danne en god lesekultur i hjemmet.
Hjemmet har stor betydning for elevenes engasjement og innsats i skoleog leksearbeidet. Skal vi lykkes med et felles løft for leselyst, vil det kreve engasjement over tid både fra hjemmet og fra skolen. Leselyst bør være en fast programpost på ethvert foreldremøte og på enhver utviklingssamtale. Leselyst bør også komme tydelig fram via kommunikasjonsplattformer og på lekse- og ukeplaner. Man kan for eksempel anbefale gode høytlesingsbøker eller interessante fagartikler til foresatte eller informere om hva som gir leselyst i klasserommet for tiden.
Årshjul
for leselyst
For å danne en kultur for lesing på skolen må lesing settes på dagsorden på flere arenaer over tid, for eksempel i klasserommet, i hjemmene, på skolebiblioteket, på foreldremøter og i profesjonsfellesskapet, og leselysttiltak bør synliggjøres og systematiseres. Å lage et årshjul for leselyst der man får fram det kollektive arbeidet, kan være en måte å løfte fram satsingen på. Her er et eksempel på et årshjul:
Årshjul
August
September
Oktober
November
Desember
Profesjonsfellesskapet Foreldrene Elevene
• Gjennomgang av den kommunale leselystplanen
• Lesekvarten
• Lesekvarten
• Lesekvarten
• Leseprosjektforberedelse
• Lesekvarten
• Leseprosjektgjennomføring
• Lesekvarten
• Leseprosjektevaluering
• Leselyst står på agendaen på alle foreldremøter
• Leselyst løftes fram på alle utviklingssamtaler
• Fellessamling med fokus på leselyst
• Lesefest på SFO
• Leselyst løftes fram på alle elevsamtaler
• Lesebesøk mellom førskolebarn og 4. trinn.
• Leseprosjektuker for alle trinn (felles kickoff)
• Lesebingo i juleferien
Januar
Februar
• Lesekvarten
• Lesekvarten
Mars • Lesekvarten
• Leseprosjektforberedelse
April
Mai
Juni
Tips til rektor:
• Lesekvarten
• Leseprosjektgjennomføring
• Lesekvarten
• Leseprosjektevaluering
• Lesekvarten
• Ta eierskap til den kommunale leselystplanen
• Foreldremøte i forbindelse med overgang barnehage/ skole. Leselyst står på agendaen
• Felles foreldremøte med leselyst som tema
• Leselyst løftes fram på alle utviklingssamtaler
• Førskoleforeldremøte. Leselyst står på agendaen
• Forfatterbesøk
• Lesefest på SFO
• Lesebesøk mellom førskolebarn og 4. trinn.
• Leseprosjektuker for alle trinn (felles kickoff og leselotteri)
• Førskoledag og besøk på skolebiblioteket
• Sommerles
• Driv skolebasert utviklingsarbeid med utgangspunkt i den kommunale leselystplanen
• Sett lesekvarten hyppig på agendaen
• Sats på skolebiblioteket
• Lag et årshjul for leselyst
• Få foreldrene med på laget (foreldremøter, utviklingssamtaler, leseinfo, …)
Forfatteromtale
Line Hansen Hjellup er lærer og skolebibliotekar på Spangereid skole i tillegg til å være ansatt som rådgiver for språk, lesing og skriving i oppvekstetaten. Hun er forfatter av tre bøker om leseglede og skolebibliotekbruk. Hun er en ettertraktet foredragsholder som har reist land og strand rundt for å engasjere til leseglede og bruk av skolebiblioteket. Line mener at lesing er all kunnskapens mor, og at skolebiblioteket er skolens viktigste rom.
Silje Kristoffersen er lektor og skolebibliotekar på Furulunden skole og har erfaring fra både barne- og ungdomstrinn. Hun er lidenskapelig opptatt av å fremme leseglede blant elevene. Hun har spesialisert seg i lesing og skriving, noe som gjør henne i stand til å utvikle kreative og engasjerende undervisningsmetoder. Silje ønsker å inspirere elevene til å oppdage bøkenes verden, og hun tror på at leselyst kan være en vei til både læring og personlig vekst.
Trine-Merete Thorkildsen er lektor og skolebibliotekar på Laudal skole. Hun har spesialkompetanse innen begynneropplæring. Hennes arbeid fokuserer på å legge et solid grunnlag for lesing og skriving, og hun brenner for å skape positive leseropplevelser for de yngste elevene. Trine-Merete mener at tidlig leseglede er avgjørende for elevenes framtidige utvikling og læring.
Alle tre forfatterne jobber i Lindesnes kommune, har utdanning som pedagoger og skolebibliotekarer.
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5235-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Rolf Steinar Bergli
Foto i materien: Rolf Steinar Bergli
Takk til Vigmostad & Bjørke, Samlaget, Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Kagge for at vi har kunnet gjengi forsidene til de ulike barne- og ungdomsbøkene.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
I denne håndboka om leselyst presenterer vi praktiske, strategiske og organisatoriske leselysttiltak både på lokalt nivå i klasserommet, på skolebiblioteket, på skolen og på kommunalt og regionalt nivå. Her er det mange konkrete forslag til opplegg og ferdige leselystprosjekter som læreren kan flytte rett inn i klasserommet. Det er også konkrete forslag til hvilke tiltak skolebibliotekarer, skoleledere og skoleeiere kan sette i verk for å skape leselyst for elevene.
ISBN 978-82-450-5235-0