Lesepraksiser i barnehagen utdrag

Lesepraksiser i barnehagen

Boka retter seg mot studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen, men vil også være aktuell for alle ansatte i barnehagen.

Solstad | Jansen | Øines

I Lesepraksiser i barnehagen er det leseopplevelsen som står i sentrum. Her drøftes en rekke temaer knyttet til det å utvikle spennende lesepraksiser i barnehagen.

Hva er god barnelitteratur, hva bør finnes i hyllene i barnehagen, og hva slags tilgang bør barna ha til bøkene, er spørsmål som diskuteres. Boka presenterer bildebøker spesielt og gir eksempler på gode bøker som passer både for små og store barnehagebarn.

Her vises også eksempler fra praksis, og leseren får innblikk i hva som skjer når barna møter bøker og skaper samtaler om dem. Personalets jobb er å åpne veien inn i litteratur for alle barn og gi dem evner og muligheter til å leve seg inn i det som utspiller seg der. Forfatterne ønsker å gi leserne innsikt i og kunnskap om hva lesing kan være, og dessuten skape begeistring og lyst til å utforske og utvikle en egen lesepraksis med barn.

Trine Solstad er førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og har skrevet flere bøker og artikler om høytlesning i barnehagen og om barns møte med bildebøker.

Trine Solstad | Turid Thorsby Jansen | Anne Marie Øines

Lesepraksiser i barnehagen

Turid Thorsby Jansen er tidligere førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har undervist i barnehagepedagogikk i barnehagelærerutdanningen, og har bidratt i flere bøker om barnehageutvikling og barnehagelærernes rolle. Hun arbeider fortsatt med oppdrag i barnehagesektoren.

Inn i litteraturen på mange måter

ISBN 978-82-450-2044-1

,!7II2E5-acaeeb!

Anne Marie Øines er høgskolelektor i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og er opptatt blant annet av barnehagelæreres arbeid med flerspråklige og barnelitteratur i barnehagen.

Trine Solstad | Turid Thorsby Jansen | Anne Marie Ă˜ines

Lesepraksiser i barnehagen Inn i litteraturen pĂĽ mange mĂĽter

Trine Solstad | Turid Thorsby Jansen | Anne Marie Ă˜ines

Lesepraksiser i barnehagen Inn i litteraturen pĂĽ mange mĂĽter

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2044-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Klausine Røtnes

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boka bygger på et samarbeidsprosjekt mellom fagenhet for oppvekst i Tønsberg kommune, 38 barnehager, representert ved 51 barnehagelærere og 31 styrere i kommunen, og Høgskolen i Sørøst-Norge. Prosjektet dreide seg om høytlesing og bruk av bildebøker i barnehagen, og det ble gjennomført i 2015. Det er derfor svært mange som har bidratt til at boka har blitt til.

Uten prosjektdeltakerne selv kunne det ikke blitt noe prosjekt, ei heller bok. Derfor vil vi takke alle de entusiastiske og faglig dyktige barnehagelærerne som har deltatt i prosjektet sammen med barna, styrere og øvrig personale.

En spesiell takk til alle dem som var med på intervjurunden etter endt prosjekt. Takk til hver av dere for fortellinger, erfaringer og faglige refleksjoner som vi har lært av og forsøker å bringe videre i boka. En stor takk går også til Åse Marit Høiland, daværende leder av fagenheten for oppvekst. Vi har hatt gode samtaler og kreativt samarbeid. Takk likeledes til arbeidsgruppen som var med på å utvikle prosjektet, fagleder Thone Krauss i Slagen barnehage, pedagogisk leder i Fyllpå barnehage, Ida Marie Torp Lyngmo og styrer Ellen Rønning i Barkåker barnehage. Arbeidsgruppen hadde klare formeninger om hva de ønsket å oppnå, og vi hadde et godt og humørfylt samarbeid underveis i prosessen.

Vi takker også vår arbeidsgiver, Høgskolen i Sørøst-Norge, for gode arbeidsforhold i prosessen med å utvikle boka. Takk til superdyktige og raske Lars Harald Maagerø, som har transkribert samtlige intervjuer. Vi tør ikke tenke på hvordan arbeidsprosessen hadde vært uten denne hjelpen.

En helt spesiell takk går til vår gode kollega Mari Pettersvold, som har skrevet kapittel 8. Takk for interessante og utfordrende samtaler, og ikke minst for den støtten og interessen du har vist prosjektet. Vi er svært glade for at du ville bidra i boka med et blikk utenfra.

6

Lesepraksiser i barnehagen

En varm takk går også til vår tålmodige redaktør Jannike Sunde, for kloke kommentarer og gode råd, og for at du trodde dette kunne bli en bok.

Vi tre som har arbeidet sammen om denne boka, har hatt et spennende og lærerikt samarbeid. Det har vært morsomt å diskutere på kryss og tvers av fagene pedagogikk og språkfag, og vi ser på den tverrfaglige tilnærmingen til tematikken som en styrke. Forfatterne har utviklet boka i fellesskap, men har hatt ansvar for å skrive ut hver sine kapitler.

Vi håper prosjektdeltakerne som leser boka, kjenner seg igjen. Videre håper vi boka kan gi innsikt og inspirasjon til studenter og lærere i barnehagelærerutdanningen, men selvsagt også til alle som arbeider på barnehagefeltet, slik at kunnskapen kommer barna til gode.

Moss og Horten i august 2017 Turid Thorsby Jansen, Trine Solstad og Anne Marie Øines

Innhold Kapittel 1

Om bokas tema ......................................................................................................

11

Trine Solstad Høytlesing – i gamle og nye rammeplaner...................................................................

Høytlesing – langt mer enn språkstimulering ...............................................................

Innholdet i kapitlene i boka ...........................................................................................

11 13 15

Kapittel 2

Høytlesingsprosjektet ..........................................................................................

17

Trine Solstad Enda et prosjekt om høytlesing i barnehagen – hva var annerledes? ..........................

Forskning viser at det leses lite i skandinaviske barnehager .........................................

Teoretisk forankring i høytlesingsprosjektet..................................................................

Rammer og innhold ......................................................................................................

Innsamling og systematisering av materialet ...............................................................

17 18 20 22 26

Kapittel 3

Lesing som opplevelse og erfaring ................................................................

31

Trine Solstad Høytlesing som meningsskaping ..................................................................................

Samtaler om litteratur ...................................................................................................

Hva er samtaler, og hva er samtalens funksjon? ...........................................................

33 36 39

Kapittel 4

Bildeboka – den viktigste boka i barnehagen ...........................................

43

Trine Solstad Verdens beste bildebøker er norske! .............................................................................

Forsøk på å sirkle inn en definisjon ...............................................................................

Bilder som visuell kommunikasjon ...............................................................................

Arbeidsdelingen mellom ord og bilder .........................................................................

Et repeterende forhold mellom tekst og bilder?............................................................

Et motsetningsfylt forhold mellom tekst og bilde .........................................................

44 45 51 52 55 59

8

Lesepraksiser i barnehagen

Kapittel 5

Hva er bra for barn å lese? .................................................................................

65

Anne Marie Øines Utfordrende og kontroversielle bildebøker ...................................................................

Hva er en god bok? .......................................................................................................

Litteratur må berøre ......................................................................................................

70 77 79

Kapittel 6

Hvordan har lesepraksisen endret seg etter høytlesingsprosjektet? ........................................................................................

83

Anne Marie Øines Bokutvalget har endret seg ...........................................................................................

Gammel eller ny litteratur? ............................................................................................

Den estetiske lesingen utfordrer bokvalget ...................................................................

Bokskikken har endret seg.............................................................................................

Bildebøkene formidles på nye måter ............................................................................

Lesing – fra en disiplinerende til en frigjørende aktivitet? ............................................

83 84 86 87 89 91

Kapittel 7

Høytlesingsprosjektets implikasjoner for barnehage­ lærerprofesjonen ...................................................................................................

93

Turid Thorsby Jansen Innledning .....................................................................................................................

93 Noen teoretiske perspektiver ........................................................................................

94 Erfaringen fra høytlesingsprosjektet ..............................................................................

97 Høytlesingsprosjektet som profesjonskvalifiserende .................................................... 106 Avsluttende kommentarer............................................................................................. 108

Kapittel 8

Lesing i barnehagen – et bidrag til danning og demokrati .................

111

Mari Pettersvold Innledning ..................................................................................................................... 111 En bok kan bli så mye mer: pærer i hele barnehagen................................................... 113 Hva kan fortolkningsrammen som forsøkes etablert med multimodale lesepraksiser, bety for barn og barnehagelærere?....................................................................................... 115 Velkomstpraksis ............................................................................................................. 117 Diskusjon: Hvilke forbindelser kan det være mellom fortolkningsrammen som tilbys i multimodale lesepraksiser, til forskjell fra dialogisk lesing, og arbeidet med å fremme danning og demokrati i barnehagen? ........................................................................... 121

Innhold

Kapittel 9

Multimodal lesepraksis .......................................................................................

131

– å gå inn i litteraturen på mange måter Trine Solstad Multimodale tekster og multimodale lesepraksiser.......................................................

En økologisk modell for multimodal lesepraksis ...........................................................

Tekstene ........................................................................................................................

Leserommene ...............................................................................................................

Leserne ..........................................................................................................................

Leseprosessen ...............................................................................................................

Leseaktivitetene.............................................................................................................

Samtalene......................................................................................................................

Avslutning .....................................................................................................................

131 132 134 135 136 138 139 140 141

Litteratur ...................................................................................................................

143

Vedlegg

Brev til prosjektdeltakerne med intervjuguide ......................................... 153 Høytlesingspraksis i barnehagen – en bok om prosjektet ............................................ 153 Foto og andre illustrasjoner ..............................................................................

157

Stikkordregister ......................................................................................................

159

9

Kapittel 1

Om bokas tema Trine Solstad

Høytlesing – i gamle og nye rammeplaner Dette er en bok om høytlesing og bruk av bildebøker i barnehagen, og leseopp­ levelsen står i sentrum for framstillingen. Derfor vil vi starte med å reflektere over hva slags posisjon høytlesing har hatt og har i sentrale dokumenter, som har styrt og skal styre arbeidet i barnehagen, og også innholdet i barnehage­ lærerutdanningen.

Kravet til at barn skal bli lest for i løpet av barnehagedagen, har vært nær­ mest selvsagt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskaps­ departementet, 2011). Her heter det for eksempel at personalet må «skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kul­ turelle verdier som formidles» (ibid., s. 41). Omtalen av høytlesing og bruk av barnelitteratur har ikke hatt en like entydig og eksplisitt karakter i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Her heter det under § 2 Læringsutbytte: «Kandidaten har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale­, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale­, lese­, skrive­ og matematikkferdigheter.» Rammeplanen for utdanningen pålegger høgskolene å formulere egne programplaner med bestemmelser om faglig innhold. Derfor har det vært noe variasjon med hen­ syn til hvordan formuleringene i denne forskriften har blitt tolket i de enkelte institusjonene. Strengt tatt kan den tolkes slik at studiet på fagområdet språk, tekst og matematikk (STM) i barnehagelærerutdanningen først og fremst dreier seg om språk og språkutvikling, og om å gi studentene kunnskap om lesing som

12

Lesepraksiser i barnehagen

en teknisk ferdighet, forbundet med skolestart. Slik kan barnehagen fungere som en forberedelse til den systematiske leseopplæringen på skolen. Det er derfor bra at Kunnskapsdepartementet utvikler nasjonale utbyttebeskrivelser for arbeidet med de enkelte fagområdene i utdanningen. De nasjonale utbyt­ tebeskrivelsene bør kreve at studentene har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, moderne tekst­ og mediekulturer og sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner med særlig vekt på samisk fortellertradisjon. Det er også viktig at høytlesing blir løftet fram i disse beskrivelsene.

For å kunne utvikle kunnskap om barnelitterære tekster og barnelitterær mediekultur er det vesentlig å se tekstene i sammenheng med høytlesing og formidling, noe denne boka har til hensikt. I en slik sammenheng er det viktig å få fram de ulike tekstenes egenart og kvaliteter. Det må også drøftes hva som er god barnelitteratur, og hva vi skal lese for barn i barnehagen. Dessuten blir det vesentlig å reflektere over hvordan barn skal ha tilgang på bøker, og hvordan vi best kan formidle barnelitterære tekster for barn fra ett til seks år.

I denne boka vil vi legge vekt på at møtet med litteratur først og fremst skal være spennende, interessant, morsomt og tankevekkende. Når litteraturen fungerer slik for barna, vil barna etterspørre litteratur og høytlesing. Vår erfa­ ring er at de også «leser» for hverandre uten hjelp fra voksne, og de snakker mer med hverandre om bøkene som leses. Underveis i slike prosesser utvikler barn både sitt eget språk og andres.

Selv om det ikke er formulert eksplisitt i forskriften, har det vært lang tradisjon for å undervise i barnelitteratur, eventyr og fortellinger i barnehage­ lærerutdanningen. Det har vært helt i tråd med formuleringene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011). Høytlesing har vært en høyt vurdert aktivitet i rammeplanen. Høytlesing ble altså sett på som så viktig at det måtte skje hver dag for alle barn i barnehagen. Det ble også understreket at høytlesingen for det første skulle gi spenning og glede, og for det andre at det gjaldt ikke bare barna, men også personalet. Dette signaliserte indirekte et estetisk perspektiv på lesing, der selve opplevelsen i møte med litteraturen står i sentrum. Lesingen kobles derfor ikke i første rekke til et nytteperspektiv, for eksempel som verktøy for språkstimulering.

Høytlesing framstår i denne sammenhengen som en aktivitet med verdi i seg selv. Formuleringene i rammeplanen fra 2011 var dessuten en oppfordring

Kapittel 1: Om bokas tema

til personalet om å søke den litteraturen og de måtene å lese på som utløser glede og spenning i et fellesskap av barn og voksne, slik vi forstår det. Det er altså ikke nok at det leses – måten det gjøres på, spiller også en vesentlig rolle.

I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskaps­ departementet, 2017) er formuleringen om daglig høytlesing fjernet. Det kan oppfattes som en svakere forpliktelse til høytlesing i barnehagen. Barna skal oppleve glede og spenning gjennom høytlesingen. Det er kanskje litt søkt å peke på at personalet er fjernet fra formuleringen om hvem som skal ha glede av lesingen, men vår erfaring er at det virkelig svinger og setter noe i spill når de som leser for barn, er engasjerte og gleder seg sammen med barna. Faktisk er det en forutsetning for utvikling av gode lesepraksiser i barnehagen.

Vi mener formuleringene i rammeplanen innebærer en svekking av barne­ hagens arbeid med litteratur, fordi det ikke lenger er et mål at barn daglig skal oppleve lesing. I strekpunktet som indikerer hva barnehagepersonalet skal gjøre, er det dukket opp en ny formulering om at personalet skal «bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer» (ibid.). Dette er helt på linje med det vi kommer fram til i denne boka. Formuleringen kan imidlertid svekke interessen for høytlesing, og tolkes som at møtet mellom barna og den fysiske boka ikke er så viktig lenger (Dybvig, 2016). Vi mener det er viktig å holde fast ved det doble perspektivet som lå i rammeplanen fra 2011, om at høytlesingen både skal være språksti­ mulerende og bidra til spenning og glede. Våre erfaringer er at høytlesing med rom for samtaler barn imellom er en viktig kvalitet ved barnehagens lesepraksis. Det bidrar til at barn får være språklig aktive, samtidig som den litterære kompetansen utvikles integrert i leseopplevelsen.

Høytlesing – langt mer enn språkstimulering Høytlesing for barnehagebarn har ofte blitt omtalt ut fra et nytteperspektiv.

Felles for noen av forskerne som gjør det, er at de peker på høytlesingens språkstimulerende effekt og betydning for seinere leseferdighet på skolen (Aukrust, 2005; Beck & McKeown, 2001; Broström, de López & Løntoft, 2013; Damber, 2015; Gjems, 2016; Pantaleo, 2007). Det er hevet over tvil at høytle­ sing i barnehagen har en språkstimulerende effekt på barnas muntlige språk

13

14

Lesepraksiser i barnehagen

her og nå (Aukrust, 2005). Det er også grunn til å tro at høytlesing i barne­ hagealderen har en positiv effekt på barns seinere lesekompetanse på skolen (Aukrust & Rydland, 2009). I denne boka vil vi som nevnt ta til orde for at høytlesingen ikke ensidig må motiveres ut fra et språkstimulerende perspektiv.

Vi vil hevde at det ikke automatisk fører til glede og spenning ved høytlesingen og bidrar til fabulering og nyskaping barn imellom.

Som nevnt vil vi framheve høytlesing som en estetisk aktivitet, og undersøke hva som skjer i barns møte med bøker. Et estetisk perspektiv på lesing dreier seg om hva slags opplevelser litteraturen fører til. Det handler altså om hva litteraturen setter i spill hos leseren. En litterær tekst er i utgangspunktet noen blekkflekker på et papir, eventuelt noen fargefelt og former dersom teksten også består av bilder. Disse fargeflekkene forandrer seg til tegn og sekvenser av tegn når de møter leserens øye. En leser er den som kan skape mening med tegnene gjennom transaksjoner med dem (Rosenblatt, 2005).

Vi vil presenterer noen prinsipper som er prøvd ut i praksis i et stort lesepro­ sjekt der i alt 38 barnehager har deltatt med 57 barnehagelærere og 31 styrere og fagledere. Sammen med omtalen av dette konkrete høytlesingsprosjektet vil vi diskutere noen generelle temaer knyttet til barn, barnelitteratur og høytlesing.

Vi presenterer personalets erfaringer med leseprosjektet og hva det har betydd for barns tilgang på bøker i barnehagen. Videre vil vi vise hva det har hatt å si for hyppigheten av lesing, og for hvordan det leses i de ulike barne­ hagene. Høytlesing har hatt stor betydning som utgangspunkt for samtaler barn imellom og mellom barn og barnehagelærere, og som inspirasjonskilde til lek. Ikke minst har hyppigere høytlesing og samtaler om skrift og bilder i bøkene ført til at barna leker mer med utgangspunkt i bøkene.

Fokuset på høytlesing og litteratur fikk konsekvenser for personalet i barnehagen. Ikke bare har de utviklet nye måter å lese på og eksponere barn for litteratur på, men de forteller også om sine egne private opplevelser med det å bli lest for som barn. Lesing har fått fornyet interesse og betydning. En av faglederne i prosjektbarnehagene – vi kaller henne Inger – forklarer barne­ hagens nye filosofiske holdning til lesingen på denne måten: «Heraklit sa han steg ned i elven når han skulle oppleve den, mens Arne Næss gikk enda videre i opplevelsen og sa: ‘Jeg er elven.’ På samme måte kan jeg tenke på bildebøkene, lesingen og leken i barnehagen. Vi går ikke bare inn i boka, vi ‘er boka’».

Kapittel 1: Om bokas tema

Innholdet i kapitlene i boka I kapittel 2 presenterer vi høytlesingsprosjektet i Tønsberg kommune. Vi diskuterer behovet for mer høytlesing og bruk av bildebøker i lys av nyere forskning som viser at det leses lite i nordiske barnehager, og at nyere lit­ teratur og bildebøker er underrepresentert i barnehagene. Dette mener vi viser et behov for mer kunnskap om bildebøkenes kvaliteter, noe vi tar for oss i kapittel 4. Videre i kapittel 2 beskriver vi rammene og arbeidsformene i prosjektet. Kapittelet avsluttes med en kort gjennomgang av de metodene vi har benyttet for å samle inn materialet som boka bygger på.

Et poeng for oss er å løfte fram den estetiske lesingen, derfor dreier kapittel 3 seg om det. Her definerer vi høytlesing som meningsskaping fra barnas side.

Vi definerer samtaler om litteratur og forklarer hva samtalenes funksjon er i denne sammenhengen. Derfor bruker vi litt plass innledningsvis på disse perspektivene.

Vi tar utgangspunkt i bildebøker i høytlesingsaktivitetene, og hevder at bildeboka er den viktigste boka i barnehagen, og at norske bildebøker er blant de beste i verden. Det er ikke bare sterke overdrivelser, men noe vi har belegg for å mene. Bildebøker representerer en stor verdi for barn og personalet, men da må barna komme i kontakt med bøkene. Vi sirkler inn en definisjon av bildebøker i kapittel 4, og begrunner hvorfor vi mener de er sentrale for barn i barnehagealder. Motivet for den ganske grundige presentasjonen av bildebøker dreier seg om kravet til barnehagelærere om å introdusere moderne tekstkultur for barn. Det forventes at barnehagelærere både kjenner til et bredt utvalg for barn, og at de er i stand til å reflektere over bøkenes kvaliteter sammen med resten av personalet. Videre forventes det at de er i stand til å sette sammen et bredt og variert bokutvalg for barn. Derfor må de ha innsikt i bildebøkenes kvaliteter, slik at de kan begrunne valgene sine.

Bildebøker kommuniserer både gjennom skrift og bilder, og sagt på en annen måte er de multimodale. Multimodalitet presenteres nærmere i kapittel 9. Siden bildene spiller en sentral rolle i bøkene vi snakker om her, vil vi se på bildenes stil og hvordan tid og rom presenteres i bøkene. Vi vil kommentere det som er definert inn i bildene, og det som ikke er det. Noen bøker har nemlig tomrom (Iser, 1978, s. 182), som leseren selv må fylle med innhold. Vi har interessert oss for hva som skjer når barna selv får fylle tomrommene, og

15

16

Lesepraksiser i barnehagen

hvordan barnehagelærere har modellert en høytlesingspraksis som tar vare på barns initiativ og medvirkning.

I kapittel 5 spør vi hva gode bildebøker egentlig er, og hva som er godt for barn å lese. Vi diskutere hva slags type tematikk bildebøker kan ha, og hvor­ dan tematikken kan være tilpasset både barn og voksne lesere. Vi diskuterer hvordan noen bildebøker provoserer lesere. Men vi peker også på hvordan slike bøker virker dannende og tar opp viktige emner, som det er verdifullt at både barn og voksne får oppleve, erfare og snakke sammen om.

I kapittel 6 presenterer vi resultatet av prosjektet. Gjennom intervjuer med deltakerne finner vi fram til hva som endret barnehagenes lesepraksis. Vi lar barnehagelærere fortelle om hva prosjektet førte til, og hva som gjorde at praksisen i barnehagen ble endret. I kapittel 7 retter vi oppmerksomheten mot hvordan prosjektet også fikk konsekvenser for barnehagelærernes profesjo­ nelle bevissthet. Vi identifiserer noen forhold som bidro til dette. Det handlet blant annet om å gjenoppdage det pedagogiske arbeidet sammen med barn, og om å ha makt og kontroll over ny kunnskap.

I kapittel 8 har vi fått hjelp til å se høytlesingsprosjektet utenfra. Sosiolog og barnehageforsker Mari Pettersvold, som ikke har deltatt i prosjektet, reflek­ terer over at det å lese skjønnlitteratur kan åpne for å forstå mer av ens egen og andres verden. Spørsmålet er hvordan, og om det lar seg forene med de mange og andre forventninger til barnehagens oppgaver.

Kapittel 9 oppsummerer og beskriver hva vi har lært gjennom erfaringer med høytlesing og i det konkrete høytlesingsprosjektet vi har gjennomført.

Vår forståelse av høytlesing og det å utvikle en lesepraksis i barnehagen, har endret seg gjennom samarbeid med praksisfeltet. Vi forsøker å sette opp en modell for lesing i barnehagen, basert på de erfaringene og den kunnskapen vi har utviklet gjennom prosjektet. Videre definerer vi hva vi forstår med denne nye høytlesingspraksisen. Høytlesing er ikke noe som skjer bare når en lese­ kyndig person leser høyt for ett eller flere barn, det dreier seg om et spekter av teknikker som danner bro mellom boka og barna. Vi kaller dette multimodal lesepraksis, og vi vil forklare hva vi mener med det, og vise eksempler fra praksisfeltet. Vårt ønske er å gjøre dette på en måte som gir leseren innsikt og kunnskap om hva lesing kan være, og dessuten gjøre leseren begeistret og lysten på å utforske og utvikle en egen lesepraksis sammen med barn.

Lesepraksiser i barnehagen

Boka retter seg mot studenter og forskere i barnehagelærerutdanningen, men vil også være aktuell for alle ansatte i barnehagen.

Solstad | Jansen | Øines

I Lesepraksiser i barnehagen er det leseopplevelsen som står i sentrum. Her drøftes en rekke temaer knyttet til det å utvikle spennende lesepraksiser i barnehagen.

Hva er god barnelitteratur, hva bør finnes i hyllene i barnehagen, og hva slags tilgang bør barna ha til bøkene, er spørsmål som diskuteres. Boka presenterer bildebøker spesielt og gir eksempler på gode bøker som passer både for små og store barnehagebarn.

Her vises også eksempler fra praksis, og leseren får innblikk i hva som skjer når barna møter bøker og skaper samtaler om dem. Personalets jobb er å åpne veien inn i litteratur for alle barn og gi dem evner og muligheter til å leve seg inn i det som utspiller seg der. Forfatterne ønsker å gi leserne innsikt i og kunnskap om hva lesing kan være, og dessuten skape begeistring og lyst til å utforske og utvikle en egen lesepraksis med barn.

Trine Solstad er førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og har skrevet flere bøker og artikler om høytlesning i barnehagen og om barns møte med bildebøker.

Trine Solstad | Turid Thorsby Jansen | Anne Marie Øines

Lesepraksiser i barnehagen

Turid Thorsby Jansen er tidligere førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har undervist i barnehagepedagogikk i barnehagelærerutdanningen, og har bidratt i flere bøker om barnehageutvikling og barnehagelærernes rolle. Hun arbeider fortsatt med oppdrag i barnehagesektoren.

Inn i litteraturen på mange måter

ISBN 978-82-450-2044-1

,!7II2E5-acaeeb!

Anne Marie Øines er høgskolelektor i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun underviser i barns språk og litteratur i barnehagelærerutdanningen, og er opptatt blant annet av barnehagelæreres arbeid med flerspråklige og barnelitteratur i barnehagen.