Lungesykepleie (9788245033939)

Trine Oksholm og Christine Råheim Borge (red.)

Kompetanse hos helsepersonell er avgjørende for å hjelpe pasienter med ulike helseutfordringene knyttet til lungesykdommer. Kunnskap er også vesentlig for å sikre tilstrekkelig helsekompetanse for personer med lungesykdom.

Boken retter seg mot studenter på bachelor- og masternivå samt helsepersonell som jobber med lungesykdom i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Fagredaktørene og forfatterne har alle lang erfaring fra arbeid med denne målgruppen og jobber også med forskning og undervisning.

ISBN 978-82-450-3393-9

LUNGESYKEPLEIE

I boken presenteres kliniske tester, kartleggingsverktøy og sykepleiefaglig oppfølging i alle ledd av sykdomsforløpet. Ernæring, aktivitet, pårørende, helseveiledning og palliasjon omtales i egne kapitler.

Trine Oksholm Christine Råheim Borge (red.)

Denne boken tar grundig for seg kartlegging, oppfølging, behandling og sykepleietiltak av personer med lungesykdommer, som er en pasientgruppe som vil øke i takt med økende snittalder i befolkningen.

LUNGESYKEPLEIE

Trine Oksholm og Christine Råheim Borge (red.)

Lungesykepleie

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3393-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon: MilletStudio/Shutterstock Omslagsdesign ved forlaget Alle foto er trykket med tillatelse av NSF – Faggruppe for Lungesykepleiere.

Fotograf: Lasse Berre Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Sykepleiere som arbeider med lungesyke har i flere år hatt behov for en bok om lungesykepleie, som beskriver både teori, forskning og praksis. Denne boken er skrevet for å møte dette behovet. Vi håper at den kan være til glede både for sykepleierstudenter, sykepleiere som jobber med personer med lungesykdom eller som holder på med videreutdanning og mastergrad. Forfatterne bak boken har alle lang klinisk erfaring og de fleste har relevant forskningskompetanse, som gir grunnlag for å kombinere praktiske erfaringer med teori og forskning. Målet er at sykepleiere og annet helsepersonell skal føle seg trygge og ha kunnskap i møte med personer med lungesykdom, slik at de kan gi best mulig oppfølging og omsorg. Boken er kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering av sykepleiere i klinikk, lungespesialist og forskere.

Arbeidet med boken har tatt lang tid, men samtidig vært inspirerende og spennende.

I perioder der vi ikke har trodd at den ville bli ferdig, har vi fått ny motivasjon gjennom gode kollegaer som bekrefter behovet for boken gjennom erfaringer fra pasientmøter.

Vi takker familie, venner og kolleger som har oppmuntret oss til å stå på. Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for lungesykepleiere (NSF FLU) har bidratt med viktig faglig og økonomisk støtte som har vært viktig for å få fullført boken. I tillegg til medforfatternes som har vært sentrale i skrivingen har også Vivi Lycke Christensen og Hilde Lærum kommet med nyttige faglige bidrag. Til slutt vil vi takke forlagsredaktør Berit Gjendem som har kommet med mange nyttige forslag som har forbedret kvaliteten på boken og ledet oss gjennom prosessen til en bok vi nå er stolte av.

Trine Oksholm og Christine Råheim Borge

Innhold

Innledning.....................................................................................................

11

Av Trine Oksholm og Christine Råheim Borge

Hvordan påvirker lungesykdom livet?.......................................................................

Behov for sykepleie..............................................................................................

Oppbygging av boken .........................................................................................

12 13 13

Kapittel 1

Teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom ........................................

15

Av Christine Råheim Borge

Helse og helsefremming .......................................................................................

Sykepleieroppgaver og omsorg ..............................................................................

Tegn og symptomer .............................................................................................

Livskvalitet ........................................................................................................

Mestring ...........................................................................................................

Helsekompetanse ...............................................................................................

Oppsummering ..................................................................................................

15 16 18 19 22 23 25

Kapittel 2

Diagnostisering og kliniske undersøkelser ved lungesykdommer ..............

26

Av Christine Råheim Borge

Utredning og diagnostisering av lungesykdom ........................................................... Å få diagnosen....................................................................................................

Kliniske undersøkelser ved lungesykdom ..................................................................

Oppfølging før, under og etter kliniske tester..............................................................

Lungefunksjonstester...........................................................................................

Kutan prikktest ...................................................................................................

Induserte sputum- og ekspektoratprøver ..................................................................

Bronkoskopi ......................................................................................................

Kartlegging av lungefunksjon hos barn .....................................................................

26 27 27 28 33 46 48 49 51

8

lungesykepleie

Kapittel 3

Kartlegging av symptomer og kliniske tegn ................................................

52

Av Henny Torheim og Christine Råheim Borge

Kartlegging av symptomer og kliniske tegn................................................................

Luftveier ...........................................................................................................

Respirasjon .......................................................................................................

Sirkulasjon ........................................................................................................

Bevissthet og mental tilstand .................................................................................

Eksponering ......................................................................................................

Kartlegging av fatigue, angst, depresjon, kvalme og matlyst ..........................................

Kartlegging av symptomer og tegn hos barn og ungdom ..............................................

Dokumentasjon ..................................................................................................

52 55 55 64 68 68 69 74 75

Kapittel 4

Samhandling med og rundt pasienten.........................................................

77

Av Trine Oksholm

Politiske føringer .................................................................................................

Pasientmedvirkning .............................................................................................

Forutsetninger for samhandling og samarbeid ...........................................................

Utfordringer for samhandling .................................................................................

Samhandling i ulike faser av lungesykdom .................................................................

Overflytting mellom institusjoner eller mellom institusjon og hjem .............................................................................

Tiltak for å forbedre pasientoverflytting .....................................................................

78 79 80 81 82 87 90

Kapittel 5

Astma og kols ................................................................................................

91

Av Christine Råheim Borge

Astma ..............................................................................................................

Kartlegging og tiltak ved astma...............................................................................

Spesielle hensyn ved oppfølging av barn og ungdom med astma ........................................................................................

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) .....................................................................

Kartlegging og tiltak ved kols .................................................................................

Tiltak ved respirasjonssvikt ....................................................................................

91 93 99 101 105 109

Kapittel 6

Lungekreft.....................................................................................................

114

Av Trine Oksholm

Lungekreft.........................................................................................................

Kartlegging ved lungekreft ....................................................................................

Behandling av lungekreft ......................................................................................

Tiltak etter avsluttet behandling ..............................................................................

114 116 117 125

9

innhold

Kapittel 7

Infeksjonssykdommer ..................................................................................

130

Av Trine Oksholm

Lungebetennelse (pneumoni) ................................................................................

Covid-19 og andre koronavirus ...............................................................................

Tuberkulose .......................................................................................................

130 136 137

Kapittel 8

Cystisk fibrose og bronkiektasier .................................................................

140

Av Trine Oksholm og Christine Råheim Borge

Cystisk fibrose ....................................................................................................

Kartlegging og tiltak ved cystisk fibrose ....................................................................

Bronkiektasier ....................................................................................................

140 142 145

Kapittel 9

Sarkoidose, lungefibrose og lungetransplantasjon .....................................

147

Av Trine Oksholm

Sarkoidose ........................................................................................................

Lungefibrose......................................................................................................

Lungetransplantasjon ..........................................................................................

147 149 151

Kapittel 10

Pårørende til personer med lungesykdom ...................................................

153

Av Bente Nordtug og Trine Oksholm

Hvem er pårørende .............................................................................................

Omsorgsbelastning .............................................................................................

Sykepleieoppfølging av pårørende ..........................................................................

Grupper som kan trenge ekstra oppfølging ................................................................

Ekstra belastninger for pårørende ...........................................................................

154 154 155 160 161

Kapittel 11

Helseveiledning og mestring ved lungesykdom..........................................

162

Av Christine Råheim Borge

Helseveiledningstema ..........................................................................................

Opplæring og mestring i grupper og/eller individuelt...................................................

Stigmatisering....................................................................................................

Kommunikasjon og veiledningsteknikker ..................................................................

Veiledning ved lungesykdom .................................................................................

Inhalasjonslegemidler ved lungesykdom...................................................................

Legemidler på forstøver ........................................................................................

Egenbehandlingsplan ..........................................................................................

Psykososiale problemer ........................................................................................

Pustekontrolløvelser, hvilestillinger, avspenning og distraksjon .......................................

162 163 164 165 166 167 170 172 174 176

10

lungesykepleie

Slimmobilisering .................................................................................................

Røykavvenning...................................................................................................

Langtidsoksygenterapi .........................................................................................

Langtidsventilasjonsstøtte .....................................................................................

Digitale helsetjenester..........................................................................................

178 179 181 183 186

Kapittel 12

Ernæring til personer med lungesykdommer ..............................................

187

Av Kristine Nordkvelle og Trine Oksholm

Ernæringsutfordringer ved ulike lungesykdommer ......................................................

Kartlegging av risiko for underernæring og overvekt ....................................................

Ernæringstiltak til personer med lungesykdom ...........................................................

Tiltak ved underernæring ......................................................................................

Tiltak ved cystisk fibrose ........................................................................................

Tiltak ved akutt forverring av lungesykdom ................................................................

Tiltak ved overvekt ...............................................................................................

Tiltak ved slimplager ............................................................................................

Samhandling om pasienter med lungesykdommer ......................................................

187 188 192 192 195 196 196 197 197

Kapittel 13

Oppfølging av aktivitet hos personer med lungesykdom ............................

198

Av Trine Oksholm

Aktivitetens betydning .........................................................................................

Forhold som påvirker aktivitetsnivå ..........................................................................

Trening ved lungesykdom......................................................................................

Aktivitet ved ulike lungesykdommer.........................................................................

Planlegging av aktivitet ........................................................................................

Veiledning, støtte og opplæring ..............................................................................

Kartlegging og tiltak ved aktivitet ............................................................................

Problemer med aktiviteter i dagliglivet (ADL)..............................................................

Hjelp til personlig hygiene .....................................................................................

199 200 200 201 203 204 206 207 208

Kapittel 14

Palliasjon ved livets siste dager ....................................................................

211

Av Simen Alexander Steindal

Kartlegging av pasienters behov for palliasjon ............................................................

Kartlegging og tiltak til pasienter i livets siste dager .....................................................

Symptomlindring i livets siste dager.........................................................................

Etter dødsfallet ...................................................................................................

211 213 220 225

Referanser .....................................................................................................

226

Forfatteromtale .............................................................................................

254

Stikkord .........................................................................................................

256

Innledning

Av Trine Oksholm og Christine Råheim Borge

Det er mange personer i Norge med lungesykdommer, og omfanget forventes å øke i årene fremover (Kreftregisteret, 2020; Lung Health Institute, 2017). Årsaken til økningen er blant annet at mange fortsatt utsettes for utløsende årsaker som røyking, forurensing og yrkeseksponering.

Personer med lungesykdom kan oppleve lette plager, eller sykdommen kan være kompleks og vanskelig å følge opp. De kan i dagens helsevesen etter hvert få større ansvar for å mestre og følge opp egen sykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013).

Kompetanse blant helsepersonell er avgjørende for å kunne observere og sette i gang nødvendige tiltak, men det er også nødvendig for å gi personer med lungesykdom tilstrekkelig helsekompetanse. Dette betyr å hjelpe pasienten med å finne, forstå, bruke, huske og kommunisere helseinformasjon i tillegg til å finne frem i helsesystemet.

Helsekompetanse er viktig for at den enkelte skal kunne ta gode beslutninger om egen helse (Helsedirektoratet, 2019d). Helsekompetanse kan også gjøre pasienten tryggere og bidra til å redusere angst.

Bokens forfattere har erfart, og forskning viser, at gode observasjoner og sykepleieoppfølging kan gjøre det lettere for å leve med lungesykdommen (Steindal et al., 2019). Vi ønsket derfor å skrive en bok som kan bidra til bedre pasientomsorg ved å øke kompetansen på oppfølging av pasienter med lungesykdom. Mer kunnskap hos helsepersonell og pasient kan også redusere antall sykehusinnleggelser og reinnleggelser (Helsedirektoratet, 2019d). Reinnleggelser er både en belastning for pasienten og dyrt for samfunnet.

Bokens målgruppe er primært sykepleierstudenter og ferdigutdannede sykepleiere som jobber med pasienter med lungesykdom i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Masterstudenter som lærer om lungesykdommer, kan også ha glede av boken.

I dagens helsevesen forskyves helsepersonellets roller. Lege kan for eksempel delegere til en sykepleier å ta blodgass, og fysioterapeut kan sette i gang treningsøvelser som

12

lungesykepleie

sykepleier hjelper pasienten med å følge opp. Pasienter med komplekse behov skal også følges opp i samarbeid med tverrfaglig team (Helsedirektoratet, 2018b).

Boken inneholder derfor informasjon som kan tolkes som utdypende informasjon for en sykepleier om undersøkelser og oppfølging. Slik informasjon kan også være til nytte for flere yrkesgrupper (for eksempel fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer og legesekretærer og helsefagarbeidere) som jobber med personer med lungesykdom.

Vi har i boken valgt å utdype lungesykdommer som enten er hyppige, kroniske eller krever omfattende behandling. Sykdommene vi har tatt med, er kols, astma, lungekreft, lungebetennelse, tuberkulose, bronkiektasier, cystisk fibrose, sarkoidose og lungefibrose.

Hvordan påvirker lungesykdom livet?

Lungesykdom kan ramme alle. Personer med mild lungesykdom trenger ikke å ha andre symptomer enn hoste og ekspektorat i perioder og lett redusert lungekapasitet (Giæver, 2020).

Lungesykdommer gir ofte hyppige og svært ubehagelige symptomer fra luftveiene, som dyspné (tung pust), ekspektorat og hoste. Enkelte har disse symptomene daglig, andre kun i perioder med infeksjon og forverring av sykdommen (Giæver, 2020). For personer med lungetuberkulose kan mye hoste og ekspektorat ikke bare være plagsomt, men også skape frykt for å smitte andre. Flere med lungesykdom opplever stigma som kan ha grunn i smittefrykt eller feilaktige forestillinger om selvpåført sykdom (Cataldo & Brodsky, 2013; Halding et al., 2011; Kelly, 1999).

Enkelte med dyspné kan oppleve dette svært skremmende. Noen får angst og uro for dyspnéanfall og redsel for å dø. Enkelte isoleres på grunn av nedsatt fysisk funksjon og kan også oppleve depressive plager (Disler et al., 2014; Yohannes & Alexopoulos, 2014). Pasienter med lungekreft kan være redde for residiv.

Sykdommer som astma og kols er preget av et svingende forløp hvor sykdommen i perioder forverres og antall symptomer øker (Sundh et al., 2013). Dette kan gjøre hverdagen uforutsigbar for personen, siden akutte forverringer kan føre til nye sykehusinnleggelser (Giæver, 2020).

Flere lungesykdommer som cystisk fibrose, sarkoidose, lungefibrose og kols, er progredierende, det betyr at det skjer en gradvis forverring av sykdommen. Selv om pasienten spiser sunt, trener aktivt og er flink til å forebygge infeksjoner, kan lungefunksjonen gradvis reduseres (Giæver, 2020). Det å vite at sykdommen gradvis vil øke symptombyrden, kan være tungt for personen med lungesykdom å leve med.

Personer med langtkommen lungesykdom har også mange symptomer, noe som påvirker deres livskvalitet (Giæver, 2020). For personer med alvorlig sykdom kan sykdommen prege store deler av livet. Enkelte klarer aktiviteter i dagliglivet (ADL), som

innledning

er gjøremål de utfører daglig, som av- og påkledning, matlaging, spising, rydding og personlig hygiene. Mange vil også lære å regulere sykdommen gjennom tilpasset livsstil og behandling (Ehnfors et al., 2015).

Behov for sykepleie Sykepleiere har mange funksjons- og ansvarsområder. De skal identifisere og observere behov og sette i gang med tiltak som er helsefremmende og forebyggende, de skal behandle og lindre plagsomme symptomer, observere kliniske unormale tegn og hjelpe personen undervisning, veiledning og rehabilitering. Dette krever organisering og samarbeid med pasienten og annet tverrfaglig helsepersonell (Kristoffersen et al., 2011).

Personer med lungesykdoms behov for sykepleie vil være ulik avhengig av fase av lungesykdommen. I tidlig fase er det viktig å oppfordre personer med langvarige luftveissymptomer til å få disse utredet. Tidlig diagnostisering kan dempe sykdomsutviklingen og øke sannsynligheten for overlevelse. Etter diagnostisering med lungesykdom er hovedoppgaven for sykepleier vanligvis å veilede og motivere personen for livsstilsendring og gi opplæring i sykdommen. Enkelte kan også ha behov for oppfølging av behandling og utvikling av behandlingsplaner. Ved langtkommen lungesykdom vil sykepleiers oppgaver være å sikre personen best mulig livskvalitet ved å ivareta grunnleggende behov, dempe symptomer og støtte opp om aktiviteter i dagliglivet. Pasienter med langtkommen sykdom kan ha behov for korte eller lengre opphold på institusjon eller hyppig hjelp fra hjemmesykepleien. Dagen bør planlegges sammen med pasientene slik at de orker det som er viktig for dem, for eksempel å møte venner og familie.

Oppbygging av boken Boken starter med en teoridel for å avklare forfatternes bruk av begreper i boken.

Deretter beskrives sykepleiers funksjon og ansvar ved ulike undersøkelser for å diagnostisere lungesykdom. Videre kommer en generell del hvor vi skriver om kartlegging og observasjon av ulike symptomer og kliniske tegn som kan oppstå hos personer med lungesykdom.

Personer med lungesykdom blir ofte overført mellom ulike deler av helsevesenet, derfor er god samhandling tema for kapittel 4.

Deretter følger kapitler om oppfølging av personer med astma og kols, lungekreft, infeksjonssykdommer/pneumoni og tuberkulose, cystisk fibrose og bronkiektasi og sarkoidose, lungefibrose og lungetransplantasjon. Her beskrives sykepleiers ansvar for oppfølging av behandlingen og hvilke observasjoner som er sentrale ved ulike lungesykdommer. Sykdommene vil ofte behandles på forskjellig måte i ulike stadier, og

13

14

lungesykepleie

boken beskriver hvilket ansvar sykepleier kan ha i ulike faser. Det finnes mange ulike behandlinger for lungesykdommer, og vi har valgt å beskrive de tiltak og behandlinger som er hyppigst brukt.

Kapittel 10 handler om sykepleierens ansvar for pårørende. Alvorlig lungesyke personer vil ofte trenge mye hjelp fra pårørende, og godt samarbeid og god oppfølging må til for å unngå at pårørende blir utslitt. Videre skal sykepleiere gjennom helseveiledning hjelpe pasienter med å mestre sin lungesykdom. Dette blir beskrevet i kapittel 11. Personer med ulike lungesykdommer har ofte utfordringer både med ernæring og nedsatt aktivitet, og dette tas derfor opp spesielt i de neste kapitlene. Siste kapittel dreier seg om sykepleierens funksjon og ansvar i palliativ fase av lungesykdom.

For å konkretisere hvordan sykepleier kan følge opp personer med lungesykdom, presenterer boken flere caser. I faktabokser kommer vi med definisjoner og forslag om hva som bør kartlegges, og hvilke tiltak som bør iverksettes i ulike sammenhenger og situasjoner. Vi har valgt å skrive om hver sykdom for seg, slik at boken kan brukes som oppslagsverk. Siden flere symptomer og tiltak er aktuelle for flere tilstander vil disse omtales flere steder.

Kapittel 1

Teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom Av Christine Råheim Borge

Kunnskap om helse og hva som kan være helsefremmende faktorer i oppfølgingen av pasienter, vektlegges i faglitteratur, forskning (Gammersvik & Larsen, 2012; Tveiten, 2016; Vågan, 2020) og helsepolitiske dokumenter (Helse og omsorgsdepartementet, 2019; Helsedirektoratet, 2019d). I litteraturen brukes et mangfold av teorier og modeller. Hvilken tilnærming en velger, er avhengig av om den aktuelle pasienten trenger forebyggende, akutt, kronisk palliativ og/eller rehabiliterende behandling.

Dette kapittelet presenterer kort utvalgte teorier og modeller slik at leseren lettere vil forstå begreper som benyttes i denne boken.

Helse og helsefremming Oppfølging av pasienter innebærer å følge opp og hjelpe pasienter med tiltak som kan føre til bedre helse (International Classification for Nursing Practice [ICNP], 2019).

Hvilken oppfølging som blir gitt, må vurderes og tilrettelegges for den enkelte person og ulike sykdomsforløp.

Helse er et vidt og omfattende begrep som kan være vanskelig å definere. Helse for én er ikke det samme for en annen. Mæland (2009) beskriver at helse på den ene siden er fravær av sykdomstegn og symptomer, og på den andre siden en opplevelse av styrke, robusthet og motstandskraft. Helse kan derfor være både fravær av sykdom og en helseressurs (Mæland, 2009).

Verdens helseorganisasjons definisjon av helse Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity. (Verdens helseorganisasjon, 2020c)

16

lungesykepleie

kapittel 1

Helse omhandler altså flere aspekter av en sykdom. En person kan ha en diagnose og likevel føle velvære og oppleve å ha god helse. Helse beskrives som en subjektiv opplevelse, og personen selv må derfor fortelle hvordan han/hun opplever sin helse. Det gjør at helse kan være vanskelig å måle. Det gjøres likevel stadig flere forsøk på å måle helse i forskning og klinikk. Spørreskjema som kartlegger ulike dimensjoner av helse, brukes da som objektive mål.

Sykepleiere og annet helsepersonell har et ansvar i å støtte opp om helsefremmende faktorer som kan føre til at den enkelte bevarer og/eller bedre sin helse (Norsk sykepleierforbund, 2017). Dette betyr at sykepleier hjelper personen med mestringsprosesser ut fra den enkeltes behov og omgivelser (ICNP, 2019). Dette kan for eksempel være helsefremmende tjenester som helseveiledning om riktig bruk av inhalasjonslegemidler, hjelp til egenmestring, forebygging av sykdom/forverring ved tiltak som hjelp til røykeslutt og råd om trening og kosthold. Sykepleier bør kartlegge personens helse og håndtering av denne. Videre må sykepleier sette i gang tiltak ut fra personens behov, og samtidig planlegge, prioritere og ta beslutninger sammen med personen (ICNP, 2019). En slik prosess kan involvere flere aktører og kreve samarbeid og samhandling på tvers av profesjoner og helsetjenester (Norsk sykepleierforbund, 2017).

Sykepleieroppgaver og omsorg Sykepleie beskrives som helsefremmende aktiviteter.

Virginia Henderson definerer sykepleie slik Det er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredfull død), noe han/hun ville ha gjort uten hjelp dersom han/hun hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å gjøre dette på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig. (Kirkevold 1998, s. 73)

Ulike sykepleieteorier og modeller vektlegger ulike forhold når det gjelder hva sykepleiere skal observere og kartlegge, og hvilke tiltak som bør iverksettes.

Sykepleieprosessen ble utviklet på 1950-tallet som et rammeverk for kartlegging, vurdering, planlegging, dokumentasjon og samhandling med pasienten i oppfølging av helse (Dahl, 2002; Ehnfors et al., 2015). Behov for sykepleietiltak vil være forskjellig ved ulike lungesykdommer og i ulike faser av sykdommen.

teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom

Sykepleieprosessen 1 Kartlegge/datasamle/vurdere ressurser og behov eller problem 2 Definere problem / sykepleiediagnose i lys av sykepleie 3 Definere mål / ønsket resultat for sykepleien 4 Velge tiltak/intervensjoner for å nå målene 5 Evaluere sykepleieplan/tiltak (Enfhors et al. 2015; Kirkevold, 2018)

Ved kartlegging identifiseres ikke bare kliniske tegn, symptomer og problemer pasienten har, men også hvordan disse påvirker pasientens dagligliv. Ett eksempel kan være at pasienten opplever et symptom som tung pust ved aktivitet. Videre kan pasienten uttrykke vansker med å handle mat grunnet tung pust. Det kartlegges hvilke behov pasienten har som krever handling. For at sykepleier skal kunne hjelpe pasienten på en god måte, bør også pasientens ressurser identifiseres. Dette kan være pasientens nettverk, kunnskaper og muligheter, for eksempel det å bruke internett til å handle mat.

Kartleggingen fra sykepleier gjennomføres ved hjelp av objektive vurderinger, tester og observasjoner samt kommunikasjon med pasienten.

God sykepleie handler ikke bare om å kunne kartlegge og sette i gang med tiltak.

Det legges også vekt på sykepleierens væremåte. Syke mennesker trenger omsorg, og Martinsen (2003) vektlegger omsorgens betydning i sykepleien og beskriver den som et tredimensjonalt fenomen bestående av relasjon, handling og det moralske (Kirkevold, 2014; Martinsen, 2003). Omsorg er relasjonell fordi vi er sårbare, født hjelpeløse og avhengige. Omsorg vises gjennom sykepleierens holdning til situasjonen (Martinsen, 2003).

Det vil si at sykepleier må møte den andre med respekt. Hvilken holdning en sykepleier har i møte med pasienten, kan påvirke pasienten og gi utslag på hvordan det kartlegges og hva som blir kartlagt, hvilke mål som bestemmes og hvilke tiltak som settes i gang.

Har sykepleier for eksempel en negativ holdning til en som røyker, kan pasienten trekke seg tilbake og unngå kommunikasjon som omhandler plager som kan relateres til dette (for eksempel slim og hoste). Det vil da være vanskelig å etablere en felles forståelse eller et moralsk universalprinsipp hvor begge parter tar ansvar for hverandre.

Omsorgens andre dimensjon er konkret praktisk handling. Her kreves det at sykepleier har kunnskap til å kunne gjøre faglige og etiske vurderinger (Kirkevold, 2014; Martinsen, 2003). I denne boken ønsker vi å formidle forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som kan gi sykepleiere og annet helsepersonell kunnskap om god gjennomføring av observasjon og kartlegging og tilhørende riktige tiltak for å ivareta pasienter med lungesykdommer på best mulig måte. Omsorg for pasienten er derfor en viktig del av all kartlegging av kliniske tegn og symptomer.

Videre er handling, altså hvilket tiltak som bestemmes, en vesentlig del av omsorgen.

Uten handling blir omsorg til føleri og sentimental omsorg. Hvilke handlinger som

17

18

lungesykepleie

kapittel 1

iverksettes, og hvordan, er situasjons-, kontekst-, kultur- og profesjonsbetinget. En handling skal være riktig begrunnet, men kan likevel oppleves krenkende. Det moralske er derfor omsorgens tredje dimensjon, som viser til sykepleiers væremåte i relasjonen og til måten handlingen blir utført på (Kirkevold, 2014; Martinsen, 2003). Dette kan handle om hvilken makt sykepleier eller pasient utøver i en situasjon, for eksempel at sykepleier viser lite forståelse for smerter/ubehag som pasienten opplever ved å ta en blodgass. Alle tre omsorgsdimensjonene må være til stede for at omsorg skal være til stede (Kirkevold, 2014; Martinsen, 2003). Sykepleier kan møte pasienter med lungesykdom i ulike faser av en sykdom som krever omsorg. En pasient med nyoppdaget astma kan trenge en mer balansert omsorg hvor sykepleier hjelper pasienten med å forstå sykdommen og behandlingen ut fra pasientens behov. Hos en som har en langtkommen lungekreft i siste stadium, kan det være mer behov for omsorg i form av pleie og stell.

Tegn og symptomer Kartlegging av kliniske tegn og symptomer er en sentral del av sykepleie til personer med lungesykdom. Kliniske tegn kartlegges ofte gjennom konkrete metoder, sertifiserte verktøy eller observasjoner som for eksempel å telle respirasjonsfrekvens eller å se etter om pasienten er cyanotisk. Symptomer kartlegges ofte gjennom spørsmål om opplevelse av plager.

Begrepet symptom stammer fra gresk symptoma og betyr «tilfeldighet» (Det Norske Akademis ordbok, 2020). Symptomer beskrives som et subjektivt fenomen relatert til følelser eller kognisjon som kan komme av både biologiske, psykologiske og sosiologiske endringer i et liv (Dodd et al., 2001). Subjektive symptomer som tung pust og hoste kan oppstå på grunn av fysiologiske forandringer (Giæver, 2020). Psykologiske faktorer som angst kan også føre til at pasienten synes det er vanskelig å puste (Bailey, 2004). Et symptom kan oppstå som en konsekvens av et annet symptom, for eksempel ved at tung pust kan føre til isolasjon og depresjon (Disler et al., 2014).

Et tegn beskrives som noe objektivt, som en unormal indikasjon på sykdom som kan observeres av andre, men også av personen selv (Dodd et al., 2001). Et tegn kan være for eksempel en observasjon av blå lepper og lav oksygenmetning i blodet. Blå lepper kan observeres både av helsepersonell og av personen selv som opplever dette.

Tegn kan altså observeres av andre, i motsetning til symptomer, som er subjektivt.

Et symptom kan ha sammenheng med flere andre symptomer. Videre kan ett eller flere symptomer ha sammenheng med biopsykososiale faktorer. Det er utviklet forskningsbaserte symptommodeller for å forstå slike sammenhenger mellom symptomer og biopsykososiale faktorer i møte med pasienter. Et eksempel på en slik symptommodell er Symptom Management Model (Dodd et al., 2001). Modellen viser at erfaring med symptomer, mestringsstrategier og konsekvenser av symptomer kan ha en sammenheng, mens ulike faktorer som miljø, helse og sykdom kan påvirke alt dette. For eksempel er

teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom

det vist at tung pust er det symptomet hvor det er påvist størst sammenheng med andre symptomer som angst, depresjon, søvnvansker, utmattelse og smerte hos personer med kols. Lav utdannelse har dessuten sammenheng med flere av symptomene, og røyking viste sammenheng med depresjon (Borge et al., 2010). Hos personer med lungekreft ser en at tung pust, utmattelse og smerte er fremtredende flere måneder etter kirurgiske inngrep, hvor de som har mest plager, også har flere andre sykdommer i tillegg til vesentlige symptomplager før inngrepet (Oksholm et al., 2015a, 2015b).

I denne boken er vi opptatt av at sykepleier skal ha kunnskap om kartlegging av kliniske tegn og symptomer ved ulike lungesykdommer. Siden flere tegn og symptomer kan være felles ved de ulike lungesykdommene, har vi valgt å beskrive kartleggingen av disse i et eget kapittel (kapittel 3). Det gis eksempler på hvordan kartleggingen skal gjennomføres i ulike faser ved hjelp av både fysiske tester og ulike spørreskjema for å få informasjon om ulike symptomer.

Livskvalitet Livskvalitet er nært beslektet med begrepet helse. Det er et komplekst begrep som omhandler ulike dimensjoner ved helse: fysiske, psykologiske og sosiale. I tillegg er det et normativt begrep som omfatter eksistensielle faktorer som meningen med livet.

Livskvalitet oppstod som begrep i politiske debatter på 1960-tallet og ble da målt ut fra økonomi og velferd (Wahl & Hanestad, 2004). Etter hvert ble begrepet knyttet opp mot medisin og fikk virkelig gjennomslag på 1980-tallet (Post, 2014). I dag brukes livskvalitet som et mål på bærekraft innen helsepolitikk (Nes et al., 2018) og i medisin (Post, 2014).

Det omtales som et subjektivt mål på en persons egen opplevelse og et objektivt mål på økonomi, levekår og utdannelse.

Innen medisin og helsefag finnes det flere definisjoner på livskvalitet. Mange av definisjonene har med seg dimensjoner som lykke og tilfredshet i livet (Post, 2014).

Siri Næss skriver om livskvalitet som individuell erfaring. Livskvalitet er å være lykkelig, tilfreds og ha det godt, og å ha gode følelser og positive vurderinger av eget liv (Næss, 2006). Verdens helseorganisasjon beskriver et bredere syn hvor flere forhold rundt personen spiller inn på opplevelsen av livskvalitet. Dette kan være kulturelle faktorer som hvor de bor, hvilke mål og forventninger de har til livet, hva de opplever som viktigst i livet, og hvilke bekymringer de har (Verdens helseorganisasjon, 2020b).

Verdens helseorganisasjons definisjon livskvalitet Quality of life is an individual’s perception of their position in life in the context of the culture and value systems in which they live and in relation to their goals, expectations, standards and concerns. (Verdens helseorganisasjon, 2020b)

19

20

lungesykepleie

kapittel 1

Verdens helseorganisasjons definisjon inneholder på denne måten flere helserelaterte aspekter ved et individs erfaringer av fysisk, psykologisk, sosial, åndelig, økonomisk og politisk art.

Spilker har skrevet om livskvalitet på ulike nivåer (Spilker, 1996; Wahl & Hanestad, 2004). Det første nivået består av sykdomspesifikk livskvalitet, hvor personens opplevelse av plager, symptomer og helse i relasjon til en spesiell sykdom er i fokus. I dag finnes det flere sykdomsspesifikke måleverktøy for livskvalitet til bruk ved ulike sykdommer.

Eksempler er COPD Assement Test (CAT) for pasienter med kols (Jones et al., 2009).

Det andre nivået er helserelatert livskvalitet, som defineres ut fra hvordan en person vurderer sin egen fysiske og psykiske helse (Spilker, 1996). For å måle helserelatert livskvalitet brukes generiske skjema som omhandler disse dimensjonene. Generisk betyr at skjemaet kan brukes til å måle flere sykdommer, altså at det ikke gir informasjon om bare én bestemt sykdom. To mye brukte er SF 36 eller SF 12, som blant annet gir informasjon om fysisk og psykisk helse (Busija et al., 2011).

Det tredje nivået, global livskvalitet, handler om hvorvidt en person opplever å være tilfreds og lykkelig i livet. Spilker beskriver dette som velvære (Spilker, 1996).

Nivåene er ikke hierarkisk, selv om modellen til Spilker kan oppfattes slik. Én dimensjon kan være mer fremtredende på ett tidspunkt, og en annen på et annet tidspunkt. Eksempel på dette kan være at personer med lungesykdom kan oppleve mange plager som gir en nedsatt sykdomsspesifikk livskvalitet, men likevel kan oppleve å være tilfredse og lykkelige i øyeblikk hvor de er sosiale eller for eksempel leser en bok eller hører på et musikkstykke de setter pris. Dimensjonene for livskvalitet kan på denne måten ha et fluktuerende mønster hvor helse og livskvalitet bytter plass og endres over tid (Borge et al., 2016). Dette er et velkjent mønster innen flere kroniske sykdommer, for eksempel ved kols, hvor en person kan oppleve at sykdommen i perioder gir mer plager enn i andre perioder (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease [GOLD], 2021; Paterson, 2001).

Global livskvalitet Helserelatert livskvalitet Sykdomsspesifikk livskvalitet Figur 1.1 Nivåer av livskvalitet (utviklet fra Spilker, 1996).

teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom

Det er utviklet flere livskvalitetsmodeller som beskriver forholdet mellom ulike faktorer ved livskvalitet, deriblant Spilkers nivåer (Bakas et al., 2012). Livskvalitetsmodeller som dette bør tolkes som et forslag til hvordan noe henger sammen. Her viser vi til behandlingen av de mest brukte teoretiske modellene for livskvalitet i Bakas et al. (2012).

Eksempler på livskvalitetsmodeller

Modell

Fokus

Wilson & Cleary (1995)

Biologiske faktorer, symptomer, funksjon, generell helse og generell livskvalitet henger sammen. Individuelle faktorer som symptomforsterkning, personlighet og motivasjon og preferanser kan påvirke livskvaliteten. Miljømessige egenskaper som psykisk, sosial og økonomisk støtte i tillegg til ikke-medisinske faktorer kan også påvirke livskvaliteten.

Ferrans & Powers (Ferrans et al., 2005)

Bygger på Wilson & Cleary sin modell, men forenklet.

Verdens helseorganisasjon (Verdens helseorganisasjon, 1980)

Gir en beskrivelse av helsen og helsetilstander samtidig som målet er å gi et standard språk som kan brukes på tvers av disipliner. Modellen viser at helse har sammenheng med funksjonsevne og aktiviteter og at dette kan personens deltakelse.

Miljøfaktorer og personlige faktorer kan virke inn på dette. (e-helse, 2006)

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)

Å måle subjektiv livskvalitet kan være nyttig for å vurdere den individuelle pasientens opplevelse av sin tilstand, slik at kliniske tiltak kan diskuteres og iverksettes sammen med pasienten (Moum, 2000). I dagens helsevesen møter vi flere som blir eldre, og som har kroniske sykdommer. Det gjennomføres rehabilitering, medisinske og psykososiale tiltak og palliativ oppfølging og behandling. Ved å måle livskvalitet hos pasientene kan helsepersonell få innsikt i pasientens opplevelser og dermed målrette oppfølgingen.

Slik kan behandlingsforløp og oppfølging utarbeides med pasientens opplevelser i sentrum (Regjeringen, 2014). Det er blant annet vist at personer med langtkommen kols opplever dårligere livskvalitet enn pasienter med lungekreft (Habraken et al., 2009).

I flere år har helsevesenet gitt personer med kreft palliativ oppfølging, og i dag ser vi at det er behov for slik oppfølging også ved andre tilstander som kols (NOU 2017: 16).

Videre kan måling av livskvalitet være nyttig for å observere hvordan livskvalitet endres over tid i en befolkning, og om det er forskjell mellom ulike grupper (Moum, 2000). Livskvaliteten i den norske befolkningen har for eksempel ligget stabilt siden 2005, og høyere enn i andre skandinaviske land. Dette settes i sammenheng med at personer i Norge har trygg økonomi og opplever god sosial støtte (Folkehelseinstituttet, 2019a).

Ut fra teorier om livskvalitet kan sykepleier bedre forstå hva slags livskvalitet som er målt, når de leser litteratur. I tillegg kan sykepleier bruke ulike standardiserte

21

22

lungesykepleie

kapittel 1

livskvalitetsspørreskjema (instrumenter) til å måle livskvalitet og følge opp pasienten.

I denne boken gis i hovedsak eksempler på sykdomsspesifikke livskvalitetsmål for å kartlegge pasientens opplevelse av sykdomsplager ved lungesykdom. Videre vil vi henvise til litteratur om hvordan ulike lungesykdommer skåres ved måling av livskvalitet.

Mestring Sykepleiere og annet helsepersonell har et lovpålagt ansvar for å gi opplæring i mestring av sykdommer i alle deler av helsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013).

Det er da avgjørende å ha kunnskap om hvilke tiltak som kan hjelpe, og i hvilke deler av helsetjenesten disse tiltakene gjennomføres (Helsedirektoratet, 2019d).

Mestring viser til en persons evne til å håndtere oppgaver og utfordringer i livet (Lerdal & Fagermoen, 2011). I et helsepolitisk perspektiv og for den individuelle pasient er det et mål at man skal lære seg å leve med og mestre sin sykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Mestring av egen sykdom er med på å sikre pasientforløp av god kvalitet og styrker pasientens rolle ved å trekke dem mer aktivt inn i alle ledd av behandlingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013).

Self-management, på norsk egenmestring, er et begrep som brukes mye i litteraturen om det å mestre sin egen sykdom. Egenmestring handler om hvordan et individ klarer å mestre symptomer, behandling og fysiske og psykososiale utfordringer ved å leve med en kronisk sykdom (Barlow et al., 2002).

Definisjon self-management Self-management refers to the individual’s ability to manage the symptoms, treatment, physical and psychosocial consequences and lifestyle changes inherent in living with a chronic condition.

Efficacious self-management encompasses ability to monitor one’s condition and to effect the cognitive, behavioral and emotional responses necessary to maintain a satisfactory quality of life. Thus, a dynamic and continuous process of self-regulation is established. (Barlow et al., 2002, s. 178)

Selve forandringsprosessen ved mestring gjennomføres ved mestringstiltak for å støtte pasienten, såkalt self-management support. Dette er tiltak som sykepleier kan iverksette alene og/eller i samarbeid med andre relevante yrkesgrupper. Personer med lungesykdom trenger ofte støtte og hjelp til egenmestring. Dette skjer gjennom informasjon, veiledning og motivasjon slik at personen opplever å ha kontroll tiltak (Bourbeau & Nault, 2007; deSilva, 2011). Tiltak kan bli gitt enkeltvis og som en portefølje av teknikker og metoder hvor pasienten kan velge oppgaver som fører til god helse. En slik porteføljeoppfølging kan kreve flere møter mellom sykepleier og pasient, som også kan styrke relasjonen mellom partene (Bodenheimer et al., 2005)

teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom

I en norsk studie kom det frem at deltakelse i mestringskurs og rehabilitering kan legge til rette for egenmestring, men mangel på kompetanse og fleksibilitet blant helsepersonell hindrer samarbeid. Sykepleiere og annet helsepersonell må derfor legge til rette for en stabil og kompetent oppfølging av personer med lungesykdommer (Halding et al., 2018).

Egenmestring er nært beslektet med flere mestringsteorier. Her kan nevnes et annet mye brukt begrep, empowerment, som handler om en persons prosess rundt å ta kontroll over viktige aktiviteter i eget liv (Castro et al., 2016). Helsepersonell kan stimulere empowerment-prosessen gjennom samhandling og motivasjon og utvikling av egenmestring med mål om maksimal helse og velvære (Castro et al., 2016). En rekke egenmestringstiltak kan således bli gitt enkeltvis og som en portefølje av teknikker og metoder (eksempel mestringskurs) (Bodenheimer et al., 2005; Castro et al., 2016). Ønsket bak denne boken er å øke kunnskapen om hvordan en pasient med lungesykdom kan lære seg å mestre sin sykdom. Det vil bli gitt eksempler på ulike opplærings- og mestringstiltak som ofte gis til personer med lungesykdom. Videre vil omsorg og pleie også bidra til at pasienter kan klare å hjelpe seg selv. I denne boken henviser vi til forskningslitteratur som baserer seg på ulike begreper for mestring og komplekse teorier.

Eksempler på mestringsteorier

Teori

Fokus

Self-efficacy (mestringsforventning) (Bandura, 1977)

Hvordan forventning om mestring kan påvirke egne tanker og atferd

Sense of coherence (opplevelse av sammenheng) (Wolff & Ratner, 1999)

Salutogenese (tilblivelse av helse) Ressurser og ferdigheter er i samspill med omgivelsene

Coping (mestring) (Lazarus & Folkman, 1984)

Mestring er kontinuerlig skiftende kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å takle spesifikke ytre og/eller indre krav som oppleves som belastende eller overstiger egne ressurser og truer personlig velvære

Illness perception (sykdomsopplevelse) (Leventhal et al., 1980)

Handler om selvregulering av helse og sykdom hvor symbol på sykdom er en primær årsak til handling og opptreden.

Helsekompetanse Det er lansert flere oversettelser av det engelske begrepet health literacy, som helsefremmende allmenndannelse, helseinformasjonsforståelse og helserelatert kompetanse

23

24

lungesykepleie

kapittel 1

(Pettersen & Jenum, 2014). I en strategi fra Helsedirektoratet har man valgt å oversette det med helsekompetanse. Helsepersonell skal hjelpe personer med en sykdom til helsekompetanse (Helsedirektoratet, 2019d). Helsekompetanse er personer sin evne til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjerder relatert til egen helse. (Helsedirektoratet 2019d). Begrepet handler om å finne frem til rett helseinformasjon, forstå helseinformasjonen, bruke helseinformasjonen, finne frem til rette personer i helsevesenet og generelt finne frem i helsevesenet (Helsedirektoratet, 2019d).

Helsekompetanse har de siste årene vært på agendaen både internasjonalt (Kickbusch et al., 2013) og nasjonalt (Helsedirektoratet, 2019d). Noe av bakgrunnen for dette er erkjennelsen om at pasienter trenger mer enn informasjon. Et budskap må kommuniseres på en slik måte at den som mottar informasjonen, gjør positive helseendringer eller helsevalg. Internasjonal forskning viser blant annet at lav utdannelse, dårlig økonomi og flere fysiske og psykisk plager har sammenheng med lav helsekompetanse. Videre er det vist sammenheng mellom lav helsekompetanse og høy andel innleggelser på sykehus og høy andel helseøkonomiske kostnader (Kickbusch et al., 2013).

Nasjonalt er det vist at 33 prosent av befolkningen har lavt nivå av generell helsekompetanse. De som er over 65 år, skårer generelt lavere på digitale ferdigheter. Flere rapporterte også at de hadde vanskelig for å finne frem i helsesystemet (cirka 20 prosent) og å kommunisere om helse med helsepersonell (cirka 12 prosent) (Le et al., 2021) Dette viser at et mål for sykepleie må være å støtte pasienter til god helsekompetanse, og denne hjelpen bør tilpasses den enkelte. Dette forutsetter at helsepersonell har nødvendig kunnskap, ferdigheter og kommunikasjonsevner og en imøtekommende holdning (Coleman, 2011). I dette arbeidet vil det være behov for å møte pasienter på flere nivåer, altså ikke bare gi informasjon, men også sørge for at personen forstår informasjonen og bruker den. Det kan også være behov for å hjelpe personer med å finne frem til nødvendig informasjon, for eksempel om hvor nødvendig helsehjelp finnes, og hva som er riktig og god nettinformasjon.

Nutbeam har delt helsekompetanse inn i tre nivåer som forklarer dimensjoner av helsekompetanse (Nutbeam, 2000).

Nivåer av helsekompetanse • Nivå 1: Funksjonell helsekompetanse: lese- og skriveferdigheter • Nivå 2: Interaktiv helsekompetanse: evne til å oppsøke rett behandling, finne helseinformasjon og ha dialog med helsepersonell • Nivå 3: Kritisk helsekompetanse: evne til å evaluere helseinformasjon kritisk (Nutbeam, 2000)

Mye av helsekompetanselitteraturen har dreid seg om funksjonell helsekompetanse: Hvordan personer klarer å lese og skrive (Kickbusch et al., 2013). I tillegg kan det se ut

teorier til støtte ved oppfølging av lungesykdom

til å være økende interesse for interaktiv helsekompetanse i form av kommunikasjon og samvalg, men i mindre grad hvordan en person oppsøker og finner helseinformasjon.

Hvordan en person vurderer helseinformasjon, altså kritisk helsekompetanse, er også lite beskrevet i litteraturen. Et samspill mellom de tre nivåene gjør det lettere å ta gode helsevalg som gir minst sykdomsplager og god livskvalitet (Nutbeam, 2000).

I Norge er det flere miljøer som forsker på helsekompetanse (Bakker et al., 2019; Dahl et al., 2020; Larsen et al., 2019; Le et al., 2021; Stømer et al., 2019). Flere av studiene bruker Ophelia-prosessen (Optimalisering av helsekompetanse), som er en prosess for å finne utfordringer med helsekompetanse og designe og teste ut intervensjoner rettet mot helsekompetanse. Prosessen bygger på en forståelse av kjerneområder som bør kartlegges og interveneres innen helsekompetanse (Beauchamp et al., 2017). Dette er kunnskap om hvordan pasienter og helsepersonell finner helseinformasjon, om kommunikasjon, om ferdigheter, om kognisjon og om evne til å ta imot informasjon fra og orientere seg i helsevesenet (Jordan et al., 2010).

Sørensen har beskrevet mange av de samme komponentene i helsekompetanse i en begrepsmodell. Denne modellen presenterer det å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon innenfor tre områder: helsevesenet, sykdomsforebygging og helsefremming. Det vil si at en persons helsekompetanse kan skifte fokus innenfor disse områdene avhengig av hvilke behov og mål den enkelte har (Sorensen et al., 2012).

Helsekompetanse gir pasienter og helsepersonell mulighet til å ta sunne valg i tråd med prinsippet om samvalg. Dette handler om å la pasienten få pålitelig informasjon om egen sykdom delta i drøfting og avgjørelser rundt undersøkelser og behandlingsmetoder (Helsedirektoratet, 2019d).

I dagens helsevesen, hvor effektivitet tillegges stor verdi, trengs løsninger som sikrer at pasienter forstår informasjonen godt. Det forventes i stadig større grad at pasientene skal klare seg selv (Osborne, 2012). Helsepersonell trenger derfor å følge opp alle komponentene i helsekompetanse.

Oppsummering Sykepleiere og annet helsepersonell skal hjelpe pasienter til god helse. Dette innebærer å legge til rette for helsefremmende aktiviteter som sørger for mestring av helseutfordringene for å dempe personens symptomplager og styrke livskvalitet og helsekompetanse. Gode observasjoner og kartlegging med tilhørende tiltak og god kommunikasjon og omsorg er avgjørende sykepleieoppgave i møte med pasienter. Likeledes er pasientens medvirkning og individuelle mål vesentlig for varig helsefremming.

25

Trine Oksholm og Christine Råheim Borge (red.)

Kompetanse hos helsepersonell er avgjørende for å hjelpe pasienter med ulike helseutfordringene knyttet til lungesykdommer. Kunnskap er også vesentlig for å sikre tilstrekkelig helsekompetanse for personer med lungesykdom.

Boken retter seg mot studenter på bachelor- og masternivå samt helsepersonell som jobber med lungesykdom i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Fagredaktørene og forfatterne har alle lang erfaring fra arbeid med denne målgruppen og jobber også med forskning og undervisning.

ISBN 978-82-450-3393-9

LUNGESYKEPLEIE

I boken presenteres kliniske tester, kartleggingsverktøy og sykepleiefaglig oppfølging i alle ledd av sykdomsforløpet. Ernæring, aktivitet, pårørende, helseveiledning og palliasjon omtales i egne kapitler.

Trine Oksholm Christine Råheim Borge (red.)

Denne boken tar grundig for seg kartlegging, oppfølging, behandling og sykepleietiltak av personer med lungesykdommer, som er en pasientgruppe som vil øke i takt med økende snittalder i befolkningen.

LUNGESYKEPLEIE