Masteroppgaven i GLU (9788245027068) by Fagbokforlaget

For å vise de ulike vurderingene studenten må gjøre i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av forskningsarbeidet, er boken delt inn i flere deler. Vitenskapsteori, forskningsspørsmål, litteratursøk, forskningsetikk, metode, forskningsdesign, analyse og formidling er sentrale temaer som blir tatt opp.

Sigve Høgheim er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Han har undervisningserfaring i forskningsmetode og design på bachelor- og masternivå og har publisert flere internasjonale vitenskapelige artikler innenfor pedagogisk psykologi.

Sigve Høgheim

MASTEROPPGAVEN I GLU

Masteroppgaven i GLU er rettet mot studenter i grunnskolelærerutdanningene som skal skrive masteroppgave, men den kan også være nyttig ved andre FoU-prosjekter eller for studenter i nærliggende studier.

Sigve Høgheim

I forbindelse med masteroppgaven skal lærerstudenten gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. For noen kan det høres overveldende ut. I denne innføringsboken gis det en bred beskrivelse av forskningsprosessen som ligger til grunn for et masterprosjekt, fra start til slutt.

ISBN 978-82-450-2706-8

,!7II2E5-achagi! Masteroppgaven i GLU (9788245027068) OMSLAG.indd All Pages

1/29/2020 4:09:14 PM

Sigve Høgheim

MASTEROPPGAVEN I GLU

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2706-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © sumkinn / Shutterstock

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Denne boken er skrevet til studenter som skal gjennomføre et eget forskningsarbeid som del av utdanningen sin. Boken henvender seg til lærerstudenter, men den kan også være nyttig for studenter i nærliggende studier. Hensikten med boken er å gi en grunnleggende innføring i forskningsprosessen som ligger til grunn for masteroppgaven, men innholdet er relevant også for andre FoU-prosjekter. Ett av hovedmålene med boken er å gi innsyn i både teori og praktiske refleksjoner som du som forsker må vurdere i ditt eget prosjekt. Jeg vektlegger derfor ikke bare det metodiske arbeidet som mange forbinder med forskning, men også arbeid knyttet til forskningsspørsmål, litteratursøk, forskningsetikk og formidling. Husk at forskning er en kreativ prosess, og du må ikke nødvendigvis følge en gitt oppskrift i ditt eget arbeid. Vær kritisk, ta valg og stå inne for avgjørelsene i forskningen din! Denne boken er ikke utfyllende, og du bør oppsøke ytterligere litteratur for å gå i dybden av temaene som tas opp her. Forskning og metode er et stort felt, men her får du en pekepinn om relevante emner for videre utforsking. I slutten av kapitlene er det også tips til litteratur som kan være verdt å undersøke videre. Jeg vil understreke at boken er skrevet ut fra ett perspektiv på forskning, men det finnes flere nyttige og nyanserte rammeverk du kan bruke for å rette fokus mot ulike sider ved forskningsarbeidet som denne boken ikke omtaler eller går i dybden på. Jeg ønsker å takke kollegaene mine ved Høgskulen på Vestlandet i Sogndal for mange givende samtaler om temaene i boken. Jeg vil også takke redaktør Roald Valle for hans tålmodighet, interessante samtaler og verdifulle innspill til boken. Til slutt vil jeg rette en særlig takk til min kone Bettina og barna våre, Edvard og Sam, for all støtte og oppmuntring. Lykke til med forskningen din! Sogndal, januar 2020 Sigve Høgheim

INNHOLD

DEL I INNFØRING ..................................................................................................... 13 KAPITTEL 1

EN INNFØRING I FORSKNING OG VITENSKAP ...................................... 15 Forskning .................................................................................................................................................................................15 Vitenskap og vitenskapsteori ................................................................................................................................17 Metode .......................................................................................................................................................................................27 Perspektivet i denne boken .....................................................................................................................................32 Oppsummering ...................................................................................................................................................................33 Litteraturtips .........................................................................................................................................................................34

DEL II FORBEREDELSE ............................................................................................ 37 KAPITTEL 2

FORSKNINGSSPØRSMÅL ............................................................................ 39 Hva er et forskningsspørsmål? .............................................................................................................................39 Hva kan man spørre om? ...........................................................................................................................................41 Hvordan komme fram til et forskningsspørsmål? ................................................................................43 Noen praktiske øvelser ................................................................................................................................................54

Masteroppgaven i GLU

Spørsmål og metode ......................................................................................................................................................58 Oppsummering ...................................................................................................................................................................60 KAPITTEL 3

LITTERATURGJENNOMGANG ................................................................... 61 Innhold i litteraturgjennomgangen....................................................................................................................62 Forskjeller mellom kvantitative og kvalitative undersøkelser ....................................................63 Litteratursøket i en tradisjonell litteraturgjennomgang..................................................................64 Litteraturgjennomgang som metode ..............................................................................................................72 Oppsummering ...................................................................................................................................................................75 Litteraturtips .........................................................................................................................................................................76

DEL III PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING .................................................... 79 Hva planlegger vi for?...................................................................................................................................................80 KAPITTEL 4

FORSKNINGSETIKK ...................................................................................... 85 Forskningsetikk ..................................................................................................................................................................86 Noen etiske retningslinjer rettet mot forskningsdeltakere ..........................................................88 Noen etiske retningslinjer rettet mot forskerkollegiet .....................................................................92 Forskningsetikk og samfunnet .............................................................................................................................93 Juridisk støtte i vurderingsprosessen ............................................................................................................94 Oppsummering ...................................................................................................................................................................95 Litteraturtips .........................................................................................................................................................................95 KAPITTEL 5

KONFIRMERENDE FORSKNING ................................................................. 97 Metodene.................................................................................................................................................................................98 Hypoteser ................................................................................................................................................................................99 Begrepsvaliditet og måling ................................................................................................................................... 101 Indre validitet og design ......................................................................................................................................... 111 Ytre validitet, populasjon og utvalg .............................................................................................................. 121 Statistisk validitet ......................................................................................................................................................... 125 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 126 Litteraturtips ..................................................................................................................................................................... 127

Innhold

KAPITTEL 6

EKSPLORERENDE FORSKNING ...............................................................129 Metodene............................................................................................................................................................................. 130 Begrepsvaliditet og indikatorer ........................................................................................................................ 138 Indre validitet og forskningsdesign .............................................................................................................. 140 Ytre validitet og utvalg ............................................................................................................................................. 154 Statistisk validitet – kanskje noe for eksplorerende forskning? .......................................... 159 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 160 Litteraturtips ..................................................................................................................................................................... 161 KAPITTEL 7

REFLEKSJONER OM GJENNOMFØRING ...............................................163 Planlegging av forskning ........................................................................................................................................ 163 Pilotering .............................................................................................................................................................................. 164 Noen refleksjoner rundt gjennomføring av forskning................................................................... 166 Subjektive og objektive metodiske tilnærminger ............................................................................. 168 Mixed methods ............................................................................................................................................................... 170 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 172 Litteraturtips ..................................................................................................................................................................... 172

DEL IV ANALYSE .......................................................................................................175 KAPITTEL 8

ANALYSE AV TALLDATA ...........................................................................177 Statistikk ............................................................................................................................................................................... 177 Verktøy................................................................................................................................................................................... 178 Forarbeidet ......................................................................................................................................................................... 180 Deskriptive analyser ................................................................................................................................................... 181 Slutningsstatistikk........................................................................................................................................................ 190 Signifikanstesting ......................................................................................................................................................... 193 Et «kart» ................................................................................................................................................................................. 195 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 198 Litteraturtips ..................................................................................................................................................................... 198

Masteroppgaven i GLU

KAPITTEL 9

ANALYSE AV TEKSTDATA ........................................................................199 Verktøy................................................................................................................................................................................... 201 En generell tilnærming til dataanalyse ...................................................................................................... 201 Reliabilitet i analyse av tekst .............................................................................................................................. 215 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 217 Litteraturtips ..................................................................................................................................................................... 218

DEL VI FORMIDLING ................................................................................................221 KAPITTEL 10

FORMIDLING OG SKRIVING .....................................................................223 Når begynner skrivingen av masteroppgaven? ................................................................................. 223 Masteroppgavens bestanddeler ...................................................................................................................... 224 Det å (skulle) skrive .................................................................................................................................................... 238 Veileder – en av masterstudentens viktigste ressurser ............................................................. 242 Oppsummering ............................................................................................................................................................... 244

BIBLIOGRAFI ................................................................................................245 STIKKORDREGISTER ..................................................................................249

DEL I

INNFØRING Denne delen av boken består av ett kapittel og gir en innføring i de overordnende begrepene og tankesettet innen forskning, vitenskap og metode. Hensikten med denne delen er å gi et fundament til å forstå det bakenforliggende tankesettet innenfor vitenskapelig forskning. Det kommende kapittelet gir også en innføring i noen av de grunnleggende begrepene som kommer til å bli gjentatt gjennom boken. Det kan til tider være tungt å lese om vitenskapstenkning, men om man står fast på noe underveis, kan det være lurt å stille seg spørsmålet: Hva har dette å si for meg som en kommende forsker? Hva skal jeg bruke denne informasjonen til? Forskning er en praksis, det er noe man gjør, men man jobber like mye med hodet som med hendene. I denne delen av boken skal vi forberede hodet for det praktiske arbeidet med forskning.

KAPITTEL 1

EN INNFØRING I FORSKNING OG VITENSKAP Det heter at man i masteroppgaven i GLU skal skaffe seg inngående og avansert kunnskap gjennom sitt eget forskningsarbeid med grunnlag i vitenskapsteori og metode (UHR, 2016a, 2016b). Men hva betyr egentlig alle disse begrepene – forskning, vitenskap, kunnskap og metode? I dette kapittelet skal vi gjøre oss kjent med de mer overordnede begrepene innenfor utdanningsforskning.

I dette kapittelet skal vi se nærmere på følgende: Forskning Vitenskap Kunnskap Sannhet Metode for forskning

Forskning I masteroppgaven skal man gjøre sitt eget forskningsarbeid. For noen høres dette kanskje overveldende ut, å skulle forske, men forskning er nok kjent for de fleste, om man er ny innenfor temaet eller ikke. Vi forsker nemlig nesten daglig, men vi gjør det som regel ubevisst uten så mye ettertanke og refleksjon. Se for deg at du er i kantinen på skolen en formiddag. Du legger merke til at flere studenter har samlet seg i en gruppe, og at det er en del liv og røre blant studentene. Du spør deg selv: Hva er det som skjer her? Og her begynner du å forske! For å få svar på spørsmålet ditt må du ta et valg om hva du skal gjøre for å få mer kunnskap om situasjonen du ser. Du kan for eksempel

Masteroppgaven i GLU

spørre noen andre i kantinen om de vet noe, men det er ikke sikkert de vet noe mer enn deg. Du kan ende opp med å måtte spørre mange for å komme fram til et svar eller ende opp med et svar som ikke stemmer overens med hva som faktisk foregår. En mer praktisk løsning er nok å gå bort til gruppen og vurdere situasjonen selv. Når du gjør dette, bruker du sansene dine til å samle inn informasjon om situasjonen: hva studentene gjør, hva som blir sagt, hvordan ting blir sagt, og veldig mange andre sider ved situasjonen. Etter å ha observert situasjonen tolker du informasjonen du får gjennom sansene, og kommer fram til at studentene har samlet seg rundt et bord der en studentorganisasjon deler ut gratis kaffe og kake til alle studenter på campus. I situasjoner som beskrevet her, der man stiller et spørsmål, samler inn informasjon og bruker informasjonen til å komme fram til et svar, har man i utgangspunktet forsket. Forskning kan defineres som en prosess for å samle inn og analysere informasjon for å øke vår kunnskap om et tema eller emne (Cresswell, 2012). Forskning kan derfor ses som en målrettet praksis: det er noe man gjør (praksis) for å skape kunnskap om noe (mål). Og dette har nok de fleste vært med på før. Bare tenk på hvor mange ganger du har stilt deg selv et spørsmål og arbeidet for å komme fram til et svar. Og tenk bare hvor mange ganger man gjør dette på jobb eller i praksis. Hvordan kan jeg skape ro i klasserommet? Hvordan kan jeg gjøre timene mine mer interessante? Hvordan kan jeg gjøre fagstoff mer forståelig for elevene mine? Dette betyr i prinsippet at alle kan forske, fordi vi allerede har gjort det. Mange ganger.

Forskningsprosessen Selv om forskning er noe man gjør, er ordet «forskning» for bredt til at det kan kokes ned til én enkelt aktivitet. Man gjør ganske mye forskjellig på veien fra spørsmål til svar. Det å forske består av mange aktiviteter og arbeid som bygger på hverandre mot en felles målsetting om å skape kunnskap. Det er nettopp derfor forskning defineres som en prosess, som viser til noe som utvikler seg gjennom flere trinn. Forskningsprosessen er et begrep som fanger bredden i det man faktisk gjør når man forsker. Nesten all forsking går gjennom den samme trinnvise utviklingen. Innledningsvis kan vi si at forskning består av tre trinn: spørsmål, aktivitet og svar.

1. Spørsmål

Figur 1

2. Aktivitet

Den grunnleggende forskningsprosessen

3. Svar

En innføring i forskning og vitenskap

Forskning begynner ved å stille et spørsmål (trinn 1). Dette kalles ofte for et forskningsspørsmål eller en problemstilling og markerer startstreken for vår søken etter kunnskap. Som regel springer slike spørsmål ut fra et problem eller en utfordring vi har, enten det er for vår egen del eller innenfor faget vårt. Når spørsmålet er klart for oss, må vi gjøre noe, en aktivitet, for å skaffe informasjon om det vi spør om (trinn 2). Jeg kaller dette en aktivitet for å understreke at man faktisk må gjøre noe for å få tak i informasjonen. Vi må oppsøke og på en eller annen måte registrere informasjonen vi skal bruke for å få svar på spørsmålet vårt. På dette trinnet må vi ta flere valg: Hvilken informasjon trenger jeg for å få svar på spørsmålet mitt? Hvor kan jeg finne denne informasjonen? Det som er helt essensielt og som understreker hvorfor vi kaller forskning en prosess, er at det må være en bro mellom spørsmål og aktivitet. Vi skal nemlig bruke informasjonen til å komme fram til et svar (trinn 3). Dette innebærer at vi må tolke og analysere informasjonen. Det er veldig sjelden at et svar ligger i informasjonen vi samler inn, uten at vi trenger å gjøre noe mer med den. Ta for eksempel situasjonen fra kantinen. Når vi observerer en situasjon, får vi masse informasjon om det som skjer, hva folkene gjør, hvordan de gjør det, men det gir oss lite informasjon om hvorfor ting skjer og hva som ligger bak handlingene. På bakgrunn av det vi observerer, kan vi anta, men dette kommer vi fram ved å analysere informasjonen. Vi gir mening til informasjonen og trekker deretter en slutning (også kalt en konklusjon) om hva vi mener foregår. De tre stegene i forskningsprosessen – spørsmål, aktivitet og svar – henger nøye sammen: spørsmålet legger føringer for aktiviteten fordi forskjellige aktiviteter gir ulik informasjon, som igjen kan gi ulike svar. Grunnen til at forskning sikkert allerede er kjent for de fleste av oss, er at de tre stegene i forskningsprosessen – spørsmål, aktivitet og svar – er de samme vi går gjennom i helt vanlig problemløsing i hverdagen. Det betyr ikke at dagligdags problemløsing og vitenskapelig forskning er identiske, men de bygger på samme underliggende poeng om forskning som vi tar med oss videre: forskning er å samle og bruke informasjon til å generere kunnskap.

Forskning: Å samle inn og bruke informasjon til å genere kunnskap Forskningsprosess: En beskrivelse av hva man gjør når man forsker

Vitenskap og vitenskapsteori Når vi skal forske som en del av utdanningen vår, der vi skal skape kunnskap som en del av et fagfellesskap, bør vi ha et reflektert forhold til kunnskap.

Masteroppgaven i GLU

Vitenskap kommer fra det latinske ordet scientia8 som betyr nettopp kunnskap. Et helt sentralt spørsmål innenfor vitenskapsteorien er hvordan vi kan eller bør gå fram for å få sikker kunnskap om verden. Når vi snakker om vitenskap, er det fort gjort å tenke at dette dreier seg om metoder og framgangsmåter, men det er bare én side ved vitenskap. Vitenskap kan vi si består av to deler: (1) vitenskapsteori som gir ulike perspektiver på kunnskap, og (2) metoder som er den praktiske siden ved det å skape kunnskap. Og skal man forstå den praktiske siden, bør man kjenne til de bakenforliggende tankene om kunnskap som vi kan finne i vitenskapsteoriene. Vitenskapsteori er svært nær (om ikke lik) filosofi og kan til tider være tungt å forstå. Det vi må ha i bakhodet, er at vitenskap som filosofi henger sammen med vitenskap som praksis. Vårt syn på kunnskap kan påvirke hvilken informasjon vi ser på som nødvendig for å skape kunnskap, som igjen henger sammen med framgangsmåten vi bør bruke for å skaffe denne informasjon. Målet med vitenskapsteori er å bygge bro mellom metode og sikker kunnskap, og da må vi problematisere både ordet «sikker» og ordet «kunnskap». Tenk på en oppfatning du har om verden som du ser på som kunnskap. Dette kan for eksempel være din oppfatning av klimaendringer og menneskers påvirkning, hvem som er den beste fotballspilleren i verden, eller hvilket kosthold som er det sunneste. Hvor kommer egentlig denne kunnskapen fra? Og hvorfor ser du på dette som kunnskap? Dette er nok spørsmål vi ikke stiller oss så ofte når vi løser problemer vi møter til daglig, men for å forstå hva som innebærer å forske vitenskapelig, er dette viktige refleksjoner.

Innenfor vitenskapstenkning har man en standarddefinisjon av kunnskap: en begrunnet sann oppfatning (eller justified true belief) (Kvernbekk, 2002). Kunnskap er altså en oppfatning som vi selv tror på, men det er selvfølgelig ikke nok at vi selv tror på noe for at det skal kalles kunnskap. Oppfatningen må også være begrunnet, noe som betyr at det må være en form for bevis eller argument som ligger til grunn for det vi tror på, noe som tilhører epistemologien. For at vi skal kalle noe kunnskap, må oppfatningen vår også være sann, det vil si at vi har noe å vurdere oppfatningen ut fra. For å få et overblikk over noen sentrale elementer for å vurdere «begrunnet» og «sann» vi se nærmere på to filosofier knyttet til kunnskap: epistemologi (begrunnelse) og ontologi (sannhet).

Faktisk så stammer ordet vitenskap fra det tyske ordet wissenschaft, men det er en oversettelse av scientia.

En innføring i forskning og vitenskap

Kilder til kunnskap Kunnskap kan komme til oss fra flere kilder, men hva er det egentlig som skal få status som kunnskap? Og hva er det som er noe annet, som en mening eller en antakelse? Dette er spørsmål knyttet til en filosofisk gren som kalles epistemologi. Epistemologi er nok ikke et ord vi bruker til vanlig, men vi kan oversette det til noe litt mer gjenkjennelig, som erkjennelsesteori eller teori om kunnskap (Johnson & Christensen, 2014). Ordet epistemologi kommer fra de greske ordene epistêmê og logos, som betyr henholdsvis nettopp kunnskap og teori om. Erfaring. At erfaringene våre er en kilde til kunnskap, er nok opplagt for de fleste av oss. «Learning by doing» og «learning by burning» er slagord som er kjent for mange lærere. Ifølge empirismen er dette den eneste sikre måten å få kunnskap om verden på. Empirisme, som også er kjent som erkjennelseslære, er ideen om at all kunnskap kommer til oss fra verden gjennom sansene våre: gjennom syn, lukt, lyder, berøring og smak. Oppfatninger som ikke kan spores tilbake til et sanseinntrykk, blir dermed noe annet enn kunnskap. En av de mest kjente tenkerne innenfor denne retningen, John Locke, så for seg at alle mennesker var født som blanke tavler, tabula rasa, som etter erfaring med verden ble fylt med kunnskap om ting og hvordan de henger sammen. Uten reell erfaring forble «tavlen», eller sinnet, blank, noe som framhever betydningen av erfaring kunnskap. Typisk empirisk kunnskap er den som springer ut fra vår erfaring med verden. «Jeg vet at det er slik, fordi jeg har sett det.» Påstanden viser til at noe er sanset, og som derfor er kunnskap. Vi har nå kommet til et begrep som brukes mye innenfor forskning, men som ikke må blandes sammen med empirisme: empiri. Empiri betyr at noe er sanset eller erfart, men sier ikke noe om at det vi har sett, er sikker kunnskap eller ikke. Empirisk informasjon er informasjon som vi har skaffet oss gjennom sansene. Så hva har empirisme å si for kunnskap? Dersom kunnskap er noe som bare kan komme til oss gjennom sansene, betyr det at kunnskap ligger et eller annet sted «der ute», og vår oppgave er å bruke sansene og fange den. Empirisme i sin rene form medfører at ting vi ikke kan sanse, heller ikke kan kalles for kunnskap. Og innenfor pedagogikk og didaktikk er det mange slik fenomener: læring, motivasjon, engasjement, psykisk helse, dette er bare eksempler på ting som vi ikke direkte kan sanse, men som vi likevel vil hevde vi har og trenger kunnskap om. En sentral utfordring ved empirismen og dens syn på kunnskap finner vi i spørsmålet: Er sansene våre egentlig feilfri? Resonnering. Hva om det finnes en usynlig demon som bruker all sin makt til å villede oss til å tro at verden ser ut som den gjør, men at den faktiske verden er noe helt annet? Dette spørsmålet stilte filosofen René Descartes for

Masteroppgaven i GLU

å illustrere et poeng om at vi ikke skal ta for gitt at sansene våre er fri for feilkilder. Descartes tilhørte den filosofiske retningen rasjonalisme, som hevdet at resonnering er den primære kilden til kunnskap. Resonnering handler om å tenke gjennom og over sanseinntrykk: skape en forståelse av hva man sanser, og å trekke logiske slutninger som gir kunnskap om verden ut over det vi kan sanse her og nå. Resonnering utelukker ikke sanseinntrykk, men rasjonalistene argumenterer for at vi kan skape kunnskap og trekke slutninger som går over sanseinntrykkene. Det er to grunnleggende måter å resonnere på, etter hvorvidt vi trekker en slutning om noe spesifikt eller noe generelt. Når vi trekker en slutning om noe spesifikt basert på noen generelle forutsetninger, kalles det deduktiv resonnering. Vi kan framstille deduktiv resonnering slik: Hvis A er lik B (generell forutsetning) og B er lik C (spesifikk observasjon), må A være lik C (slutning). Et eksempel på deduktiv resonnering er:

Generell forutsetning: Alle bøker om forskningsmetode (B) er spennende (A). Spesifikk observasjon: Denne boken (C) handler om forskningsmetode (B). Slutning: Altså er denne boken (C) spennende (A).

Selv om de fleste vil være enig i at eksempelet over er helt sant, så viser det en mulig svakhet ved deduktiv resonnering. Slutningen vi trekker, er avhengig av den generelle forutsetningens gyldighet. Selv om deduktiv resonnering kan være nyttig for å forstå hendelser og situasjoner, må vi være kritiske til forutsetningen før vi trekker en bastant slutning. Slutningen er bare så gyldig som forutsetningen er. En huskeregel for deduktiv resonnering er at man kan se på det som en ovenfra-og-ned-tenkning der vi deduserer (utleder) fra det generelle til det spesifikke. Dersom vi trekker en slutning fra det spesifikke til det generelle, kalles det for induktiv resonnering. Dette er en type nedenfra-og-opp-tenkning der man trekker en sannsynlig slutning om noe generelt basert på spesifikke hendelser. Denne typen resonnering gjør vi nesten hele tiden. Du har sikkert lagt merke til at vi hvert år går gjennom fire årstider: vinter, vår, sommer og høst. Vi kan derfor, basert på våre tidligere observasjoner, anta med rimelig sikkerhet at vi også dette året skal gjennom fire årstider. Fordi vi ikke kjenner framtiden, kan vi selvfølgelig ta feil, men det er en sannsynlig slutning å trekke. Den kjente empiristen David Hume mente at siden induktiv resonnering handler om sannsynlige slutninger, er det ikke kunnskap. Vi kan ikke ta for gitt at framtiden alltid vil være lik fortiden. Som et eksempel: Dersom man

En innføring i forskning og vitenskap

gjennom hele sitt liv bare har sett fugler som kan fly, kan man med induktiv resonnering anta at alle fugler kan fly. Dette er kunnskap fram til den dagen man ser en pingvin, en struts eller en kalkun, som alle er fugler som ikke kan fly. Dette poenget med induktiv resonnering som løftes fram, er at vi ikke kan trekke feilfrie slutninger, men det er et nyttig verktøy for å forstå og forutsi verden rundt oss. Vi må bare ha i bakhodet at induktive slutninger aldri er bevis for noe – det er antakelser.

Epistemologi: Teori om kunnskap Empirisme: Synet om at all kunnskap kommer til oss gjennom sansene Empiri: Noe som er sanset eller erfart Rasjonalisme: Synet om at kunnskap skapes gjennom logisk tenkning (resonnering) Deduktiv resonnering: Å trekke en slutning om noe spesifikt basert på en generell forutsetning (ovenfra og ned) Induktiv resonnering: Å trekke en generell slutning basert på én eller flere spesifikke observasjoner (nedenfra og opp)

Skillet mellom empirisme og rasjonalisme handler om hva som kan få status som kunnskap, eller rettere sagt, hvilket bevismateriale (begrunnelse) som må ligge til grunn for kunnskap. Empirister argumenterte for at bare sanseinntrykk kan kalles kunnskap, men rasjonalister mente at logisk tenkning som strekker seg over sanseinntrykkene, er kunnskap. Tar man et steg tilbake og tenker mer generelt på dette skillet, kan det se ut til å være et skille mellom objektiv kunnskap (empirisme) og mer subjektiv kunnskap som åpner for menneskets fortolkning av det som sanses (rasjonalisme). Og som vi ser, er det feilkilder ved begge perspektiver, både ved sansene og ved vår evne til å resonnere.

Hvordan ser verden ut? I definisjonen av kunnskap som «en begrunnet sann oppfatning» handler epistemologiske spørsmål om hva vi kan se på som begrunnelse for kunnskaper. Kriteriet om sannhet, derimot, kan vi knytte til det som kalles for ontologi, som er en filosofi om hva som eksisterer, og hva vi egentlig kan skaffe oss informasjon om. Vi kan kalle dette for verdenssyn, for det er i utgangspunktet det ontologi handler om: Hva og hvordan er verden? Hvilket verdenssyn vi har, er med på påvirke hvordan vi vurderer om en oppfatning som er sann eller usann.

Masteroppgaven i GLU

I utdanningsforskning er det spesielt tre overordnende ontologiske perspektiver som dominerer: realisme, konstruktivisme og pragmatisme, som har hver sine sannhetskriterier (Pring, 2005). Realisme er et perspektiv som tar utgangspunkt i at det finnes en objektiv virkelighet som eksisterer uavhengig av mennesket, og som kan bli utforsket. Forskning blir dermed å finne eller greie ut om den objektive virkeligheten og all kunnskap man skaper, kan være sann eller ikke. Realisme betyr ikke at vi nødvendigvis kan få objektiv kunnskap om verden, men at det finnes en verden «der ute» som vi kan forske på. Et sannhetskriterium innenfor realisme er korrespondanse teorien (Bridges, 1999). Ordet «korrespondanse» betyr overensstemmelse, som i denne sammenheng knyttes til vår oppfatning og faktiske forhold. En sann oppfatning må derfor være i tråd med virkeligheten, mens en falsk oppfatning er i strid med virkeligheten. På motsatt side av realisme har vi perspektivet som her kalles for kon struktivisme, som sikkert er et ord som er kjent for lærerstudenter. Ordet har samme betydning innenfor læringsteorier som i vitenskapstenkning, nemlig at virkeligheten er konstruert av menneskers opplevelser og sosiale relasjoner. Innenfor dette perspektivet finner vi Guba og Lincoln (1989) som argumenterer for at det ikke finnes noen objektiv virkelig, men snarere flere «skapte», sosiale virkeligheter. Konsekvensene av et slikt perspektiv er at vi ikke lenger har én virkelighet som vi forsker på, men mange virkeligheter. Faktisk vil det være like mange virkeligheter som det er mennesker og menneskelige relasjoner, som vi må anta er et ganske høyt tall. Forskning må derfor ta utgangspunkt i å finne om menneskers oppfatninger av virkeligheten og kunnskapene som skapes, er likestilte. Den ene oppfatningen er like gyldig som den andre. Et sannhetskriterium som knyttes til konstruktivismen, er konsensusteorien (Bridges, 1999). Konsensusteorien sier at en oppfatning er sann dersom det er enighet om den, enten universelt eller blant spesifikke mennesker. Vurderingen av om en oppfatning er sann, knyttes til om det er en sosial enighet om den eller ikke, og innen konstruktivisme kan det derfor være mer flytende grenser for en sann versus en usann oppfatning. Realisme og konstruktivisme har begge sine kritikere. Realismens syn på den «objektive virkelighet» er problematisk fordi vi som forskere ikke har direkte tilgang til den. Som forskere tar vi med oss vår forståelse inn i forskningsfeltet, som igjen er et resultat av vår oppfatning av virkeligheten – ikke virkeligheten i seg selv. På den andre siden, om man antar at virkeligheten utelukkende er sosialt konstruert, så må man konstruere virkeligheten i forhold til noe. Hvis det ikke finnes en virkelighet «der ute», hvordan kan man da skape en sosial virkelighet?

En innføring i forskning og vitenskap

Det tredje perspektivet er pragmatisme9, der John Dewey er en sentral skikkelse. Pragmatismen har ikke en like uttalt oppfatning av virkelighet som innenfor realismen og konstruktivismen, men ser heller på oppfatninger som et instrument for vår handling med verden. En oppfatnings betydning knyttes til dens evne til å forutsi og kontrollere vår samhandling med verden rundt oss. En pragmatisk sannhetsvurdering knyttes derfor til om en oppfatning er brukbar eller nyttig, enten praktisk der man skal gjøre noe, eller teoretisk for å forstå noe. Noen vil hevde at dette er en feil forståelse av pragmatismen – at det heller er slik at en sann oppfatning vil være nyttig (Bridges, 1999). Så her er det altså rom for tolkning. Som vi ser, er ikke pragmatismen knyttet til en objektiv virkelighet eller flere sosiale virkeligheter. Det som kanskje er mer aktuelt i pragmatismen. er en situert virkelig. Skal vi vurdere om noe er brukbart i klasserommet, for eksempel, er dette helt avhengig av vår forståelse av brukbart, noe som kan være avhengig av vår forståelse av hva som er målet med praksis i klasserommet (læring, prestasjoner, motivasjon og mye mer). De tre ontologiske perspektivene vi har sett på, viser at man kan ha ulike oppfatninger om verden man forsker på: enten en objektiv verden (realisme), flere sosiale virkeligheter (konstruktivisme) eller situerte erfaringer (pragmatisme). Og dette har følger for hvordan man går fram for å skape kunnskap, og ikke minst hvordan man vurderer kunnskapen man sitter igjen med. Det er sjelden slik filosofi kommer tydelig til uttrykk når man gjennomfører et forskningsarbeid, men man ser den gjerne i argumentasjon om hvorfor man har valgt å gå fram på en gitt måte, eller hvordan man vurderer slutningene man trekker fra forskning. Hvilket perspektiv man skal ta utgangspunkt i, om i det hele tatt, er opp til deg som forsker. Noen forfattere mener at man bør bestemme seg for et ontologisk perspektiv før man skal forske (Guba & Lincoln, 1989), selv om det er andre som ser på dette som lite nyttig for oss som forskere. White (2009), for eksempel, argumenterer for at slike filosofiske debatter blir overdrevne og har lite kobling til forskningsarbeidet man selv skal utføre. Når det er sagt, så mener jeg det er en klar fordel å kjenne til disse perspektivene når man selv skal forske. Det betyr ikke nødvendigvis at man må ta et valg om ontologisk perspektiv før man forsker, men heller at man er kjent med hvilke verdenssyn som finnes, og hvilken betydning dette kan ha for kunnskapen som skapes. For dette blir nemlig aktuelt når vi skal vurdere kunnskapen vi skaper, men ikke nødvendigvis for planleggingen av forskningen.

Dette kalles også for instrumentalisme.

Sigve Høgheim

MASTEROPPGAVEN I GLU

Sigve Høgheim

ISBN 978-82-450-2706-8

,!7II2E5-achagi! Masteroppgaven i GLU (9788245027068) OMSLAG.indd All Pages

1/29/2020 4:09:14 PM