Mat og måltidsglede i SFO (9788245041026)

Kathrine Marthinsen og Lene Meyer Barnes

mat og måltidsglede i sfo

Mat og måltidsglede har en viktig plass i hverdagen på SFO og er også trukket fram i den nasjonale rammeplanen for skolefritidsordningen. I denne boka skal vi se nærmere på hvordan vi kan spise mer næringsrik og bærekraftig mat på SFO, hva som skal til for å skape gode måltider i en travel SFO-hverdag, og hvordan vi kan få barna med på leken.

Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes

mat og måltidsglede i sfo ISBN 978-82-450-4102-6

Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes

mat og måltidsglede i sfo

Innhold Kapittel 1

Mat og måltidsglede i rammeplanen for SFO Hva sier rammeplanen?

6

7

En utdyping av rammeplanteksten

9

En jungel av temaer å utforske gjennom mat

11

Mat som verktøy for arbeidet med rammeplanen

11

Kapittel 2

Næringsrik og bærekraftig mat på SFO Bra mat for både kroppen og kloden

14

15

Næringsrik mat på SFO 16 Hva betyr bærekraft? 23 Hvordan kan vi få det til i praksis?

Målrettet samarbeid

25

29

Kapittel 3

Mat og måltidsglede i fellesskap

32

Positive matopplevelser med bra mat

33

Gode måltider kan skape gode matvaner Gode måltider kan skape gode fellesskap

34 36

Hvordan kan vi skape de gode måltidene på SFO? Vennskapskafé

39

Kapittel 4

Matlaging med barn

42

På safari i kjøkkenskuff og kjøleskap

43

Ulike måter å organisere matlagingen på Tema for matlagingsøkten

46

Hvordan kan vi få det til i praksis?

46

44

37

Innhold

Kapittel 5

Årshjulet

50

Et nytt tema hver måned Fleksibelt årshjul

51

52

August: Matglede i fellesskap September: Mat i sesong

53

57

Oktober: Bærekraftig mat på SFO November: Fra fjord til bord Desember: Matkultur

62

66

Januar: Bra for kroppen Februar: Matmot

59

70

73

Mars: Matlaging med barn April: Mat fra jord til bord Mai: Plast og resirkulering Juni: Matredding

77 81 84

86

Juli: Sommer-SFO

91

Mat som verktøy for rammeplanarbeidet på SFO Mer inspirasjon Litteratur

96

99

Forfatteromtale

101

93

3

30

Kapittel 2

Sett noen få, smarte mål Det er lettere å࣢lykkes med matserveringen hvis alle i࣢personalet jobber sammen mot et felles mål, og at disse er forankret i࣢ledelsen og i࣢SFOs egne planer.

Man trenger ikke sette seg for ambisiøse mål. Start med et enkelt og gjennomførbart mål som kan bygges videre på, litt etter litt. Start med et mål dere vil prioritere de neste tre til seks månedene, for eksempel å࣢kartlegge hvor mye brød som kastes, eller å࣢servere frukt og grønt til hvert måltid.

Hvis vi for eksempel vil sette et mål om å࣢servere mer frukt og grønt, kan det være lurt å࣢sette seg ned sammen og bli enige om at det er dette vi i࣢fellesskap ønsker å࣢satse på.

•

Hva skal vi gjøre?

•

Hvordan skal vi få det til?

•

Hva kan være utfordringer på veien, og hvordan kommer vi oss rundt de?

•

Hvordan skal vi måle det?

Alle trenger ikke være like engasjert, men alle bør være med på å࣢bidra til et felles mål. Involver gjerne barna i࣢målsettingen også, og la dem medvirke på de områdene som har betydning for deres egen hverdag. Barna vil garantert hjelpe dere med å࣢følge opp målene.

Næringsrik og bærekraftig mat på࣢SFO

Sett det gjerne som et kort punkt på agendaen til personalmøtene for å࣢sjekke at dere er på riktig vei, og evaluer om dere har nådd målet deres på slutten av perioden. Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva var lurt? Hvordan kan vi sørge for å࣢fortsette med det som var bra?

Refleksjonsspørsmål 1

Hva er dere allerede gode på med hensyn til helsefremmende mat og måltider på SFO? Er dette noe dere kan gjøre enda mer av?

2

Hvilke små og store grep kan dere gjøre for å࣢sørge for at maten vi serverer, er i࣢tråd med Helsedirektoratets kostråd?

3

Hva er det dere gjør allerede som bidrar til bærekraftige matvaner hos barna? Hva kan dere bli enda bedre på? Hvordan kan dere engasjere og involvere barna i࣢dette?

4

Hva er de viktigste utfordringene deres for å࣢redusere matsvinn?

5

Hvordan kan dere samarbeide med foreldre for å࣢tilrettelegge for at barna kan spise næringsrik og bærekraftig mat på SFO?

31

3

Mat og måltidsglede i࣢fellesskap

Positive matopplevelser med bra mat Mat og måltidsglede er viktig for oss alle, men det er spesielt viktig for barn ettersom gode matvaner etableres tidlig i࣢livet. Derfor er det viktig å࣢bruke måltidene til å࣢gi barna matglede og gode opplevelser med næringsrik og bærekraftig mat, og å࣢lære barna å࣢ta gode matvalg for framtiden. Samtidig er måltidet en unik og hverdagsnær arena som handler om mer enn å࣢bli mett. Måltidet er en hverdagsarena der SFO-personalet kan delta aktivt for å࣢legge til rette for matglede, deltakelse og fellesskapsfølelse. Et måltid kan være arenaen for mange av temaene som rammeplanen for SFO dekker, innenfor områder som kultur, fellesskap, inkludering, bærekraftig utvikling, naturglede og helse. Det er mange måter å࣢organisere et måltid på, men det

36

Kapittel 3

Gode måltider kan skape gode fellesskap Måltidet er en fantastisk arena for å࣢etablere gode matvaner for barna, men det er også en fin arena for å࣢rette oppmerksomheten mot det sosiale fellesskapet på SFO. Gå tilbake til den gode matopplevelsen du tenkte på i࣢sted. Hvem var du sammen med? Hva var det som gjorde den matopplevelsen fin? Var det en følelse av tilhørighet? Var det omgivelsene rundt deg? En god atmosfære i࣢rommet? Eller kanskje en morsom eller god samtale?

Det kan være mange faktorer som påvirker opplevelsen av å࣢delta i࣢et fellesskap rundt et måltid, og de gode matopplevelsene blir ofte forsterket når vi kan dele dem med andre.

Matkultur er fellesskap Matkultur er dyrket fram fra menneskers tradisjoner, kulturer, religioner og livssyn, det er noe et samfunn eller en gruppe mennesker har til felles. Og våre matvaner kan si noe om vår identitet og tilhørighet i࣢et fellesskap.

Matkulturen vår er i࣢stadig endring. Vi møter stadig nye impulser, nye kulturer, vi utveksler kunnskap og erfaringer som kan gjøre at en kultur endrer seg over tid. Det er ikke lenge siden taco og sushi var fremmede retter rundt bordene her i࣢Norge, men nå er det en del av vår matkultur. Noe bevares, og noe nytt legges til. Du har kanskje merket at matkulturen på SFO også har endret seg? Kanskje er det flere som spiser halal, flere som er vegetarianere, og flere forskjellige spennende retter i࣢matboksene.

Kanskje har dere utviklet deres egen matkultur på SFO? Er det noe som kjennetegner hva dere spiser og hvordan på deres SFO?

Mat og måltidsglede i࣢fellesskap

Maten vi spiser, kan si noe om fellesskapet vi er en del av, men det kan også tydeliggjøre forskjeller. Det er positivt om man på SFO kan legge til rette for at alle kan spise den samme maten som serveres, slik at alle kan oppleve å࣢være en del av fellesskapet.

Selv om det er viktig å࣢bidra til å࣢inkludere alle i࣢fellesskapet, er det også fint å࣢synliggjøre og feire mangfoldet av kulturer som er representert på SFO. Og i࣢mange kulturer har mat og måltider en viktig rolle i࣢høytider, feiringer og andre tradisjoner. Når vi legger til rette for å࣢utforske ulike kulturer gjennom mat, kan barna bli nysgjerrige på likheter og forskjeller. Barna kan lære å࣢respektere ulikheter og sette pris på mangfoldet.

Hvordan kan vi skape de gode måltidene på SFO? Delta aktivt i࣢måltidet Personalet har et viktig og profesjonelt ansvar for å࣢fremme gode matvaner og bør delta aktivt i࣢måltidene på SFO. For i࣢måltidet, som i࣢så mange andre situasjoner i࣢løpet av SFO-dagen, er personalet viktige rollemodeller for barna.

Vi har innflytelse på barnas matvaner gjennom hva vi selv spiser og drikker, hva vi formidler om mat og kosthold, og hvordan vi omgås andre rundt bordet. Vi kan bidra til å࣢inkludere alle i࣢fellesskapet rundt måltidet og i࣢samtalene rundt bordet.

SFO-måltidet er et viktig samlingspunkt i࣢hverdagen der barna kan glede seg over maten sammen med vennene sine. Mange barn vil ha mye å࣢fortelle om hva de har lekt og opplevd i࣢løpet av dagen. Her kan personalet anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for å࣢bidra til å࣢utvide samtalene under måltidet. Det er viktig at vi er bevisste på å࣢inkludere alle barna i࣢fellesskapet under måltidet og involvere dem i࣢samtalen, sånn at alle opplever å࣢være en del av flokken. Samtidig er det også viktig at barna selv får øve seg på å࣢skape god stemning rundt matbordet, og bidra til inkludering i࣢fellesskapet.

Formidle et sunt forhold til mat Det er viktig å࣢finne en balanse mellom å࣢fremme et sunt og næringsrikt kosthold for barn og det å࣢gi barn et avslappet og positivt forhold til mat.

Et࣢for stort søkelys på hva barna spiser kan også virke mot sin hensikt, ved at barna opplever negative følelser knyttet til mat. Det kan bidra til at barna blir uheldig opptatt av egen kropp og mat. Det er de voksne som har ansvaret for at maten som serveres er sunn, uten å࣢ha legge overdrevent vekt på det.

37

44

Kapittel 4

Det å࣢ta barna med i࣢matlagingen, og utforske jungelen av mat sammen, er både gøy og lærerikt. Barn er også mer interessert i࣢å smake på mat hvis de har vært med på å࣢lage den selv.

Det å࣢lære å࣢lage mat er noe vi alle har nytte av, og det er kunnskap som varer hele livet. Matlaging med barn handler om mer enn det å࣢lære å࣢følge en oppskrift. Det er også en arena for å࣢lære om språk, kultur og identitet, det lærer barna å࣢samarbeide, det legger til rette for lek og kreativitet, og gir barna en mulighet til å࣢oppleve mestring og matglede.

Grunnlaget for gode matvaner legges i࣢oppveksten, og derfor er det viktig at barn blir kjent med, og lærer seg å࣢like, den maten som er bra for både kroppen og kloden.

For mange av samfunnsutfordringene vi har i࣢dag er knyttet til mat, når det gjelder både helsen vår og hvordan vi tar vare på mennesker og natur.

Når vi tar barna med på kjøkkenet, har vi en naturlig anledning til å࣢utforske viktige temaer som hvor maten kommer fra, hvordan vi kan lage mat fra bunnen av, og hva slags råvarer som er bra for oss å࣢spise.

Mange barn er nysgjerrige på mat og vil gjerne slippe til mer på kjøkkenet, men dessverre har ikke alle barn like muligheter til det hjemme. Her har SFO en fantastisk mulighet til å࣢være med på å࣢utjevne de forskjellene ved gi barna en arena der de kan lære om mat, sammen med vennene sine.

Med god planlegging og litt prøving og feiling er det absolutt mulig å࣢få til en god opplevelse på kjøkkenet – for både deg og barna.

Ulike måter å࣢organisere matlagingen på Det kan for eksempel organiseres som en matklubb med samme gruppe barn som lager og spiser mat sammen på faste dager. Vi kan også fordele barna i࣢små grupper som rullerer på å࣢ha kjøkkentjeneste der de er med og hjelper til når vi har matservering, enten det er smøremåltid eller varmmatservering. Matlagingen kan også foregå utendørs, enten mens vi er på tur, eller på SFO når barna er ute og leker. Sett opp en utendørs matlagingsstasjon der barna kan komme bort puljevis og lage seg noe enkelt som potetlomper, fiskespidd eller pinnebrød.

Hvis man har lite tid, er det helt greit om de voksne gjør klart noe forhånd, og at barna blir med på den siste etappen. Barna kan for eksempel montere sitt eget fruktspidd eller lage sin egen fiskepakke, med råvarer som er skrelt

Matlaging med barn

og kuttet på forhånd. Vi kan også fordele matlagingen over flere dager, og for eksempel kutte grønnsaker en dag, som brukes i࣢en suppe neste dag.

Vi trenger ikke bruke langt tid eller lage fancy mat for å࣢gi barna en god matopplevelse. Vi trenger heller ikke gape over for mye på en gang. Start med en enkel rett og med en liten gruppe barn. Etter hvert som vi blir tryggere, kan vi utforske mer. Man må ikke nødvendigvis vite veldig mye om mat for å࣢ta barna med på matlagingen, for dette er jo en fin anledning til å࣢utforske maten sammen med barna, hvor prosessen er minst like viktig som resultatet. Oppdager vi noe underveis som vi lurer på men ikke vet svaret på, kan vi jo finne ut av det sammen med barna.

45

52

Kapittel 5

Fleksibelt årshjul Årshjulet er ment som et forslag, og det er helt opp til dere å࣢bestemme hvordan dere ønsker å࣢legge opp SFO-året. Dere velger helt selv hvordan dere ønsker å࣢sette det sammen.

Årshjulet

August: Matglede i࣢fellesskap I august kommer barna tilbake på skolen. I࣢tillegg til barna som er kjent fra før og som gjerne ikke har sett hverandre gjennom sommeren, kommer det en gjeng med førsteklassinger som kanskje synes skole og SFO kan være både nytt, spennende og litt skummelt.

Da er måltidet et ypperlig sted å࣢starte. Rundt måltidet kan barna bli kjent, skape relasjoner og bygge trygghet rundt faste måltidsrutiner. I࣢tillegg rommer måltidet så mye mer enn maten vi spiser. Det kan bidra til blant annet fellesskap, kulturutveksling, språkutvikling, trivsel, deltakelse, tilhørighet og vennskap.

Hva sier rammeplanen?

I rammeplanen står det at SFO skal legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å࣢utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner.

Barna skal få tilstrekkelig tid og ro til å࣢spise i࣢løpet av tiden de tilbringer i࣢SFO. Måltidet kan være medbrakt matpakke eller mat servert av SFO. Når mat blir servert i࣢SFO, bør SFO legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd, og dessuten legge vekt på bærekraftige matvaner og forbruk. SFO bør følge nasjonale føringer for måltider.

53

Kathrine Marthinsen og Lene Meyer Barnes

mat og måltidsglede i sfo

Mat og måltidsglede har en viktig plass i hverdagen på SFO og er også trukket fram i den nasjonale rammeplanen for skolefritidsordningen. I denne boka skal vi se nærmere på hvordan vi kan spise mer næringsrik og bærekraftig mat på SFO, hva som skal til for å skape gode måltider i en travel SFO-hverdag, og hvordan vi kan få barna med på leken.

Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes

mat og måltidsglede i sfo ISBN 978-82-450-4102-6