Medborgerskap BM (9788211042514) by Fagbokforlaget

i det samfunnet vi er en del av. Det handler om deltakelse i politiske spørsmål og om å la sin stemme bli hørt i hvordan samfunnet skal styres og utvikles. Medborgerskap handler også om å oppfylle samfunnets krav og forventninger om oppførsel, utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Dette idealet om at vi er aktive, engasjerte medborgere er ikke alltid lett å oppfylle. Noen velger frivillig å stå utenfor i deler av eller hele livet. Andre igjen havner på utsiden som et resultat av forhold og situasjoner de ikke ønsker. Uavhengig av årsak er utenforskap et forhold som må forstås og forklares.

Formålet er å gi elevene grunnlag for å forstå det samfunnet vi alle er en del av, og for å finne sin plass i dette samfunnet. Boka dekker læreplanen for samfunnskunnskap Vg1/Vg2.

edelinn b. gjerde er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun er lektor ved Metis videregående skole og underviser i samfunnskunnskap og rettslære.

ISBN 978-82-11-04251-4

SAMFUNNSKUNNSKAP Vg1/VG2 BM

kjetil evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har også bred erfaring fra undervisning i den videregående skole.

MEDBORGERSKAP

Denne læreboka har som ambisjon å gi en forståelse for de samfunnsforholdene enkeltmennesket må forholde seg til på sin vei gjennom livet. Dette gjelder ikke bare veien fra barndommen, via ungdomstiden og over i voksenlivet. Det gjelder også politisk engasjement i spennet fra lokaldemokratiet til internasjonale forhold.

KJETIL EVJEN • EDELINN B. GJERDE

MEDBORGERSKAP handler om å være et fullverdig medlem og deltaker

KJETIL EVJEN • EDELINN B. GJERDE

MEDBORGERSKAP SAMFUNNSKUNNSKAP

VG1/VG2 BM

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04251-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Layout, sats og illustrasjoner: Melkeveien designkontor as Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: serts / Getty Images Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

KJETIL EVJEN OG EDELINN B. GJERDE

MEDBORGERSKAP SAMFUNNSKUNNSKAP VG1 / VG2

BOKMÅL

IN HO LD

Innhold Forord

DEL 1

Medborgerskap

a Samfunn, gruppe og individ b Medborgerskap og statsborgerskap c Hvorfor og hvordan påvirke? d Det norske demokratiet e De politiske partiene f Valg og valgkamp g Etter valget – hva skjer nå? h Lokaldemokratiet – kommuner og fylkeskommuner i Når valget er over – hvordan påvirke? j Økonomi, velferd og politisk uenighet

DEL 2

Finn din plass i samfunnet – sosialisering identitet og kultur k Sosialisering, identitet og personlighet l Sosiale avvik, utenforskap og kriminalitet m Kulturer i møte med enkeltmennesket n Det norske kulturelle fellesskapet

DEL 3

Livsmestring og livsfaser – fra barn til voksen

o Livsfaser – muligheter og utfordringer p Barndommen – den første sosialiseringen q Ungdomstid og aktive livsvalg r Unge voksne, utdanning, personlig økonomi og livsvalg s Livet som voksen – yrkeslivet og økonomisk uavhengighet

DEL 4

8 13 18 28 39 50 57 66 75 82

96 106 119 125

133 135 140 150 156 167

En verden av stater i samarbeid og konflikt

186

Stikkordsregister

246

t Den suverene staten u Politiske og kulturelle fellesskap v Internasjonale samfunn og internasjonal politikk w En verden i konflikt x Internasjonale avtaler og organisasjoner y Fungerer samarbeidet?

Følgende temaer dekkes bredere på den digitale ressursen: Den digitale medborgeren og Metode og skriving

188 191 202 210 221 240

N O D

FORORD Det samfunnet vi alle er en del av endrer seg hele tiden, og kommer også til å fortsette å endre seg i fremtiden. Sjelden er likevel samfunnsendringene så raske og omfattende som det som preget både 2020 og 2021. Denne boka har blitt til under en pandemi som vi vet kommer til å prege verden i mange år fremover, selv om vi enda ikke vet hvordan den kommer til å prege verden! Samfunnskunnskap som fag handler derfor ikke bare å få kunnskap om hvor dan samfunnet fungerer, men også om å utvikle de ferdigheter og få de verktøy som trengs for å forstå og forklare det samfunnet som kommer. Vi har valgt å bruke medborgerskap som inngang til faget. Dette er fordi at uavhengig av hvordan verden ser ut om en generasjon eller to, så vil vi uansett hele tiden være nødt til å forholde oss til hverandre som nettopp medborgere. Selve boken er delt inn i fire deler. I den første delen behandles demokratiet og det politiske system og formålet er å gi leserne de verktøyene og den kunnskapen som trengs for å bli aktive medborgere i det norske demokratiet. I den andre delen av boken tar vi for oss hva som former oss som mennesker, hvordan kultur og identi tet skapes gjennom sosialisering. Her presenteres begrepsapparatet som trengs for å forstå det samfunnet som er rundt oss. Den tredje delen av boken handler om livsmestring og livsfaser. Denne delen bygget opp rundt de utfordringene og de valg en av samfunnets medborgerere må forholde seg gjennom livet, fra en er barn, gjennom ungdomsår med viktige livsvalg og gjennom voksen- og yrkeslivet. Den fjerde delen av boken handler om den store og uoversiktlige verden som omgir oss. Formålet her er at leseren skal forstå sin plass, og Norges plass, i det verdensammfunnet av stater, nasjoner, religioner og andre større og mindre fellesskap. Et verdenssamfunn preget av store konflikter og store felles utfordringer, men også av samarbeid og fremtidshåp. Til denne læreboken er det også en digital tilleggsdel. I den vil du finne både tilleggstoff og fordypningsoppgaver. I tillegg vil det være en selvstendig del som handler om den digitale medborgeren. Her vil temaer som falske nyheter, person vern, algoritmer og digitalisering av samfunnet bli diskutert i et selvstendig kapittel. Dette er temaer som er i rask endring, og krever hyppigere oppdateringer enn det en lærebok gir oss muligheter til. Vi ønsker lykke til med skoleåret, og god lesning!

1 MEDBORGERSKAP

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Alle vi som er en del av det norske samfunnet, er på en eller annen måte avhengig av hverandre. Helt overordnet kan vi si at det er det denne boka og dette faget handler om: hvordan vi lever sammen i samfunnet, og hvordan ulike samfunn fungerer sammen. Det handler også om deg som menneske og menneskene du lever sammen med i ulike grupper og samfunn. Det er både fint og vanskelig. De fleste har nok en eller annen gang kjent på følelsen av at en helst ville slippe det å være avhengig av andre, men også å ha ansvar for andre. I andre situasjoner er vi glade for den hjelpen vi kan få fra kjente og ukjente rundt oss. Mange vil også ha glede i nettopp det å kunne hjelpe andre. Når et samfunn blir rammet av kriser, blir denne følelsen av gjensidig avhengighet satt på prøve. Og den kanskje største testen på hvor godt et samfunn fungerer, er hvordan det reagerer når det nettopp blir satt på en alvorlig prøve. Koronapandemien som rammet verden i 2020, er nettopp en slik krise som satte hele samfunnet på prøve. Både enkeltmennesker, politikere og organisasjoner måtte finne nye måter å forholde seg til hverandre på. Denne typen kriser kan både styrke og svekke et samfunn, alt etter hvor godt vi klarer å håndtere de utfordringene som kommer. Det som er klart, er at mange har blir oppmerksom på hvor avhengige vi er av hverandre og det samfunnet vi alle er en del av. Medborgerskap handler om å være en del av et samfunn og finne sin plass i samfunnet. Det er noe som ikke alltid er like lett for alle, og forskjellige mennesker har forskjellige forutsetninger og muligheter for å delta. Respekt for andre menneskers meninger og livsvalg er derfor også viktig for å finne sin plass i fellesskapet.

17. mai 2020. En nesten folketom Karl Johans gate som vanligvis ville vært fylt opp med tusenvis av mennesker i barnetoget. Og hva er konsekvensene for samfunnet på lengre sikt?

MEDBORGERSKAP

SAMFUNN, GRUPPE OG INDIVID Mennesker har alle steder og til alle tider søkt sammen. Det er mange grunner til dette. Mennesker ønsker å tilhøre et fellesskap og søker derfor sammen. Grunnlaget for forskjellige fellesskap er derfor en viktig del av å forstå hvordan samfunnet fungerer. For at gruppen skal klare seg over tid, er det viktig å rekruttere nye medlemmer. Dette kan skje både ved at barn blir født, og ved at utenforstående blir inkludert i fellesskapet. Derfor er både familieliv og integrering viktige funksjoner i et samfunn. Gruppen trenger også å sørge for at nye medlemmer tilpasser seg de lover og regler som gjelder for fellesskapet, og de tradisjoner og ritualer som knytter fellesskapet sammen. Derfor er det så viktig å forstå hvorfor kultur, normer og verdier er sentrale i et samfunn, og hvordan disse blir lært gjennom sosialisering. For at gruppen skal overleve, er det også nødvendig å organisere produksjon av ressurser for å sørge for mat, et sted å bo og annet gruppen har behov for. Men det er også viktig å fordele de ressursene som produseres. Derfor er arbeidsliv, og politiske spørsmål knyttet til fordeling av ressurser en del av faget. Innenfor en gruppe trengs det også metoder for å ta avgjørelser og lage regler på vegne av fellesskapet. Derfor er demokrati og kunnskap om hvordan en som enkeltperson kan påvirke demokratiet, også viktig. Til sist er også beskyttelse viktig, medlemmene av samfunnet må beskyttes både fra hverandre og utenforstående. Derfor er både rettsstaten, og spørsmålet om hvorfor samfunnet straffer lovbrytere, tema. Rollen politiet og militæret har, og samfunnets plass i en større verden er også en viktig del for å forstå samfunnet. Det er dette samfunnet og samspillet mellom alle funksjonene i samfunnet og alle enkeltmenneskene som lever der, som er hovedtema i denne læreboka i samfunnskunnskap. Et samfunn vil alltid bestå av enkeltmennesker, eller individer. I faget samfunnskunnskap er det samfunnet som helhet som er det sentrale. På samme tid er individet den grunnleggende og på mange måter den viktigste byggesteinen i samfunnet. Derfor har også individet en stor plass i faget.

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

For å forstå samfunnet må vi studere både enkeltmennesket og fellesskapet. Vi må derfor bruke både mikro- og makroperspektivet.

Å studere et samfunn Når vi skal studere hvordan et samfunn fungerer, kan vi bruke to perspektiver. På den ene siden kan vi ta utgangspunkt i det enkelte menneske. Et samfunn er summen av alle individene, og det kan derfor være riktig å studere nettopp enkeltmennesker. Skal vi for eksempel forstå årsaker og konsekvenser av kriminalitet er det naturlig å starte med å intervjue en som sitter i fengsel, eller en som har blitt utsatt for en kriminell handling. Dette blir gjerne omtalt som mikroperspektivet. Et annet utgangspunkt er å begynne med samfunnet som helhet. Her er tanken at det er samfunnet i seg selv, ikke alle enkeltmenneskene, det er verdt å studere, og metodene blir derfor annerledes. Statistikk er et vanlig verktøy for å forstå samfunnet med dette utgangspunktet. Ved å samle inn statistikk over hvem som utfører kriminalitet og hvem som er ofre for kriminalitet, er det mulig å få ny kunnskap. Dette utgangspunktet blir ofte kalt makroperspektivet. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av disse to perspektivene for å hente inn kunnskap om samfunnet og for å forstå det. Kombinasjonen av kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, og teorier om hvordan samfunnet kan fungere, er det som driver vår forståelse for samfunnet videre. Et samfunn kan virke ganske komplisert og vanskelig å forstå. Men det er viktig å ha kunnskap om og forståelse av det samfunnet vi lever i, for å kunne være en aktiv medborger i det. Det er viktig at flest mulig blir aktive og deltakende medlemmer av samfunnet.

SAMFUNN, GRUPPE OG INDIVID

Kunnskap om samfunnet og forståelse for hvordan det fungerer, er viktig for at du Dette er Norge 2020 skal klare deg i det samfunnet du er en del av. Det er i din interesse å få kunnskap om hvordan det fungerer, engasjere deg i samfunnet og ønske å påvirke utviklingen i det. Det er også i samfunnets interesse at du gjør det. Det er naturlig å ta utgangspunkt i det norske samfunnet. Det er det norske samfunnet med sine lover, regler og systemer som er rammen for oss og de mulighetene og begrensningene vi har. Norge kan forstås på flere måter. Vi kan se på det geografisk, altså som det landet som strekker seg fra nord til sør og øst til vest. Vi kan se på staten med storting, regjering, politi og militære. Vi kan også se på Norge som et samfunn som består av alle de individer som bor innenfor grensene. Disse forskjellige utgangspunktene vil påvirke hvordan vi forstår Norge.

Det norske samfunnet Vi kan ha som utgangspunkt at det norske samfunnet inkluderer alle mennesker som bor innenfor landets grenser. Det er dette samfunnet de fleste av oss forholder oss til hver eneste dag. Det er også dette samfunnets regler, lover og tradisjoner vi følger eller i noen tilfeller bryter. Men det er ikke alltid slik at det er samfunnet forstått som alle som bor innenfor landegrensene, som er det naturlige utgangspunktet. Ofte er det mer lokale forhold som det er viktig å sette seg inn i og forstå. Det norske samfunnet består av mange lokalsamfunn. Et lokalsamfunn kan være en bygd, en bydel, en grend eller en gate. Kommunen er gjerne rammen for litt større lokalsamfunn, men kommuner kan variere svært mye i hvor store de er, og er derfor svært forskjellige. Noen samfunn kan også gå på tvers av landegrenser. Det klareste eksempelet på dette er religiøse samfunn som ofte ikke er begrenset av statsgrenser. Det samme gjelder små og store kulturelle fellesskap som for eksempel ulike folkegrupper. Samfunnet skal legge til rette for at vi skal kunne leve et godt liv. For å oppnå dette legger samfunnet til rette for at vi får muligheter, men det legger også begrensninger på hva vi kan og ikke kan gjøre. Viktige spørsmål er også i hvilken

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

grad samfunnet kan bruke makt for å sikre fellesskapets beste, og hvor mye frihet og plass enkeltmennesker og grupper skal få som ikke er enige med de lover, regler, normer og verdier som flertallet oppfatter som rett.

Mye forskning i Norge gjøres om byene. Det forskes for eksempel på helsetilstanden i befolkningen, områder med utfordringer, folketall, flytting, skole og utdanning, inntekt og sosiale forhold.

Repetisjonsoppgaver 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva er et samfunn? Hvilke funksjoner har et samfunn? Hva betyr å ha et mikroperspektiv på studiet av samfunnet? Hva betyr å ha et makroperspektiv på studiet av samfunnet Hvilken rolle har enkeltmennesket, eller individet, i samfunnet? Hva mener vi med begrepet storsamfunnet? Hva skiller et storsamfunn fra et lokalsamfunn?

Fordypningsoppgaver 8. Det er den norske staten som legger grunnlaget for det livet vi lever. Hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om staten Norge? Hvilken rolle har staten i et samfunn? 9. Hvilke typer samfunn kan krysse landegrenser?

SAMFUNN, GRUPPE OG INDIVID

10. Hva menes med at det er i storsamfunnets interesse at du og alle andre lever et godt liv? 11. Hvilke typer kunnskap er nyttig for å kunne klare seg i samfunnet? 12. Hva menes med at vi alle er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn? 13. Hvordan har koronakrisen påvirket det norske samfunnet? Tror du noen av disse endringene vil bli varige? 14. Drøft påstanden om at vi alle er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn. Er det alltid slik, og bør det alltid være slik?

Drøftingsoppgaver 15. Hvorfor er det slik at mennesker til alle tider har søkt sammen i større samfunn? Diskuter mulige forklaringer. 16. Balansen mellom hvilke muligheter samfunnet skal gi enkeltmennesket, og hvilke begrensninger samfunnet bør legge på enkeltmennesket, er et av de viktigste spørsmålene vi må ta stilling til. Diskuter om vi har funnet den balansen i det norske samfunnet. 17. Hvordan påvirker koronakrisen det norske samfunnet? Tror du noen av disse endringene vil bli varige? 18. Drøft påstanden om at vi alle er gjensidig avhengige av hverandre i et samfunn. Er det alltid slik, og bør det alltid være slik?

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

MEDBORGERSKAP OG STATSBORGERSKAP Medborgerskap handler om å være en del av et samfunn og finne sin plass i det. Det er noe som ikke alltid er like lett for alle, og forskjellige mennesker har forskjellige forutsetninger og muligheter for å delta. En måte å forstå hva vi legger i medborgerskap, er å forklare et annet begrep: statsborgerskap. Et statsborgerskap kan vi se på som en kontrakt mellom enkeltmennesket og staten. Det norske passet er et fysisk bevis på denne kontrakten. Som statsborgere har vi en rekke rettigheter og plikter overfor staten. Vi har plikt til å gå på skole opp til en viss alder, vi har verneplikt, og vi har plikt til å betale skatt på inntekt. Disse tre pliktene, skoleplikt, verneplikt og skatteplikt er en del av avtalen mellom oss og staten. Som et eksempel er det å gå på skole i ti år en plikt, det er noe du må gjøre. Fra og med videregående og videre inn på høyere utdanning det en rettighet, det er noe du har rett til å gjøre. Vi kan si at medborgerskap er noe mer komplisert enn statsborgerskap, siden det ikke handler om enkeltmenneskenes forhold til staten, men enkeltmenneskenes forhold til hverandre. Er du norsk statsborger, trenger du pass hvis du skal til land som ikke Å være en medborger betyr at du har et forhold til Norge har avtaler om passfrihet alle de andre enkeltmenneskene rundt deg i det med, men de fleste har nok med passet når de skal reise utenlands. fellesskapet vi kaller samfunnet. En merkbar utvikling de siste tiårene er at vi har fått et samfunn som har gitt oss færre plikter og flere rettigheter. Det lages hele tiden nye lover som gir oss flere rettigheter. I tillegg er vi knyttet til internasjonale avtaler som også sikrer nye rettigheter. FNs barnekonvensjon er et slikt eksempel. Den fikk status som norsk lov i 2003. Det betyr at den går foran nasjonale lover som gjelder barn.

MEDBORGERSKAP OG STATSBORGERSKAP

Integrering i samfunnet For å forstå alle menneskers plass i samfunnet og hvorfor noen faller utenfor, kan vi bruke begrepet integrering. Begrepet blir som regel benyttet i forbindelse med innvandring, men også til å beskrive i hvor stor grad vi alle sammen i varierende grad er en del av samfunnet. Å være godt integrert øker mulighetene for å være en god medborger. Det gjør det mulig ikke bare å ta imot alt det samfunnet tilbyr deg, men det blir også lettere å påvirke det samfunnet du er en del av. Som elev på en videregående skole i Norge er du i utgangspunktet godt integrert. De fleste bor hjemme med familien. Skolen, venner og fritidsaktiviteter skaper stort sett forutsigbare rammer rundt livet. Som elev blir du fulgt opp av samfunnet. Lærere, helsesykepleiere og andre ansatte har en viktig rolle. Det blir registrert om du er til stede eller ikke, hvor godt du gjør det i alle fag. Både offentlige organer og private organisasjoner bruker skolen som arena for å nå frem til ungdommen med informasjon, formaninger og holdningskampanjer. Samfunnet, og skolen forventer at du har en rolle som en aktiv medborger, og oppfordrer deg til å delta. Det er likevel langt fra alltid slik at du og de rundt deg har den samme entusiasmen for å oppfylle denne forventningen. Det kan være mange grunner for at en velger å ikke engasjere seg, for eksempel den livsfasen en er i, eller at en har mer personlige bekymringer som oppleves som viktigere. Mange er jo rett og slett ikke interessert i samfunnsmessige og politiske spørsmål.

Alle nye statsborgere inviteres til å delta i en seremoni for å markere at de har fått norsk statsborgerskap. Her taler statsministeren under statsborgerseremonien i Oslo rådhus.

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Tillit til hverandre og tillit til samfunnet Medborgerskap handler altså om enkeltmenneskenes forhold til hverandre. Det å ha tillit til andre er viktig i forholdet mellom mennesker. Forskning har vist at en høy grad av tillit mellom mennesker er en fordel for alle. Det norske samfunnet er et samfunn hvor vi har høy til tillit til hverandre. Det betyr at vi stort sett tenker positivt om de andre i samfunnet, selv dem vi aldri har møtt. Denne tilliten er gjensidig, noe som betyr at de andre medlemmene i samfunnet i utgangspunktet også har tillit til deg. Det betyr at inntil en har opplevd noe som tilsier noe annet, så tar innbyggerne i det norske samfunnet for gitt at de fleste vil hverandre vel, selv de som ikke kjenner hverandre. Vi skiller gjerne mellom horisontal tillit – tillit mellom medborgere, og vertikal tillit – tillit mellom enkeltmennesket og staten.

Gårdsbutikk med selvbetjening. Selvbetjening bygger på tillit. Noen mener at den store tilliten nordmenn har til eget samfunn, er viktigere for økonomien enn oljen i Nordsjøen.

I Norge er det også slik at vanlige mennesker har høy tillit til det offentlige og statens institusjoner, slik som politi, helsevesen og forsvaret. Vi stoler også stort sett på de som styrer over oss, alle politikerne og andre som arbeider på offentlige kontorer. Tillit er på mange måter olje i samfunnsmaskineriet. Det gjør at alt i samfunnet flyter bedre, tar kortere tid og sparer samfunnet for store ressurser. Høy tillit i samfunnet er derfor et gode som vi alle har interesse av å opprettholde. Dette ble spesielt merkbart når vi sammenligner hvordan det norske tillitssamfunnet

MEDBORGERSKAP OG STATSBORGERSKAP

forholdt seg til koronakrisen. Et klart flertall av befolkningen fulgte de pålegg og regler som myndighetene presenterte, rett og slett fordi vi stoler på at politikerne gir gode og fornuftige råd som også er basert på faglige anbefalinger. Myndighetene kunne igjen stole på at folk stort sett fulgte de anbefalingene som ble gitt, og trengte ikke å bruke makt for å opprettholde reglene. Sannsynligvis gjorde dette oss bedre rustet til å håndtere den krisen som oppsto. Dette er en sterk kontrast til land med lavere tillit til myndighetene, hvor regler ikke ble fulgt, hvor folk protesterte mot myndighetene, og hvor løsningen ble at myndighetene satte inn politi og militære for å tvinge folk til å holde seg innendørs. Nå er det fullt mulig å ha for mye tillit, og spesielt overfor staten og myndigheter er det viktig også å ha et kritisk blikk og ikke alltid akseptere at staten vet best. Heldigvis er det slik at vi har ganske god mulighet for å påvirke nettopp hvordan denne staten vi hele tiden må forholde oss til, blir styrt. Det er gjennom demokratiet vårt vi har mulighet til å påvirke hvordan samfunnet vårt blir styrt. Det store spørsmålet blir da både hvorfor og hvordan vi kan påvirke?

Røde Kors hjelpekorps på oppdrag vinterstid. Rundt 63 prosent av befolkningen (over 15 år) gjør frivillig arbeid i løpet av et år.

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Repetisjonsoppgaver 1. 2. 3. 4.

Hva er medborgerskap, og hva betyr det å være en medborger? Hva er statsborgerskap, og hva betyr det å være en statsborger? Hva menes med å være integrert i samfunnet? Hva menes med at vi som innbyggere i et land både har rettigheter og plikter? 5. Hva menes med påstanden om at Norge er et tillitssamfunn?

Fordypningsoppgaver 6. Hva menes med at det er en kontrakt mellom staten og innbyggerne i et land? 7. Et samfunn prøver å balansere de rettighetene et individ har, og de pliktene et individ har. Vurder din egen situasjon som skoleelev. Er det en god balanse mellom dine rettigheter og plikter? 8. Hvorfor er tillit viktig i et samfunn? 9. Forklar hvordan det er mulig å bruke begrepet integrering for å forstå andre menneskers plass i samfunnet. 10. Hva er forskjellen på horisontal og vertikal tillit? 11. Hva betyr begrepet generalisert tillit, og hva skiller det fra den tilliten du har til venner og familie? 12. Hva menes med påstanden om at «tillit er olje i samfunnsmaskineriet»?

Drøftingsoppgaver 13. Er det slik at vi utgangspunktet alltid skal ha tillit til offentlige institusjoner som politi, brannvesen og domstoler? Drøft denne påstanden. 14. Både for lite tillit og for mye tillit i et samfunn kan i noen situasjoner være problematisk. Diskuter eksempler på begge deler. 15. Hva menes det med påstanden: Vi får gradvis et samfunn som gir oss flere rettigheter og færre plikter. Diskuter videre om dette er en positiv eller negativ utvikling. 16. Drøft følgende påstand: Det norske tillitsamfunnet gjorde oss bedre i stand til å takle koronakrisen i 2020 og vil også gjøre oss bedre i stand til å takle framtidige kriser.

MEDBORGERSKAP OG STATSBORGERSKAP

2 FINN DIN PLASS I SAMFUNNET – SOSiALiSERinG IDENTITET OG KULTUR

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Vi tilbringer mesteparten av livet i fellesskap med andre. Vi lever i et samfunn, og vi er både avhengige av og blir påvirket av omgivelsene rundt oss. Det betyr at vi også hele tiden må tilpasse oss de menneskene som er rundt oss, samtidig som vi prøver å finne vår egen plass i det samme fellesskapet. Denne balansen mellom ønsket om å være en del av noe større samtidig som en skal finne plass til seg selv, er ikke alltid like lett. For at samfunnet skal fungere godt, er det viktig å legge til rette for at vi har et godt liv sammen. Men samfunnet setter også grenser for hva vi kan og ikke kan gjøre. Det norske samfunnet er på mange områder ganske fritt og gir oss mange muligheter, mens det på andre områder stiller ganske strenge krav til oss, krav som det forventes at vi oppfyller. Fra du var et lite barn og gjennom ungdomstiden, handler det mye om nettopp tilpasning til andre. Både hjemme, i barnehagen og gjennom barne- og ungdomsskolen må du i stor grad forholde deg til de rammene som samfunnet gir. Noe kan være irriterende, føles frustrerende og unødvendig. Mange ganger har du nok tenkt at du helst vil gjøre det du selv ønsker. Likevel har du stort sett tilpasset deg, ofte uten å reflektere eller tenke så mye over det du gjør. Noen ganger har du kanskje utfordret disse rammene selv og fått det du oppfatter som negative reaksjoner. De neste kapitlene handler om nettopp dette, om hvordan individet formes av samfunnet, og hvordan individet finner sin plass i samfunnet. De aller fleste greier dette helt fint, mens andre enten på grunn av eget valg eller andre forhold ikke klarer det like godt.

Ungdomstiden er for de fleste en spennende tid, men også en utfordrende periode i livet.

FINN DIN PLASS I SAMFUNNET

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET Når et barn blir født, er det uten noen form påvirkning fra omgivelsene. I den første levetiden hermer barnet etter de voksne rundt seg, både i reaksjonsmønster og humør. Selv om barn lærer av andre, vil mennesker likevel være forskjellige og leve på ulike måter. Grunnen til dette er at barn har ulike oppvekstsvilkår og blir formet forskjellig fra sine foreldre. Den formingen som skjer, kaller vi sosialiseringsprosessen. Sosialisering handler om at enkeltmennesker lærer det som er de aksepterte normene, verdiene og atferdsmønstrene. Fortalt på en annen måte handler sosialisering om at enkeltmennesket blir formet av samfunnet til å passe inn i samfunnet.

Normer og sosialisering En viktig del av et individs sosialiseringsprosess er å bli kjent med normer og regler i samfunnet. Normer er grunnleggende holdninger som et samfunn eller en gruppe har til ulike situasjoner eller handlinger. Bak de grunnleggende holdningene er det et sett av verdier som er viktig for å forstå hva som er riktig og galt. Formelle og uformelle normer Vi kan si at regler er formelle normer som er nedskrevet og vedtatt av myndighetene, for eksempel lovregler. En uformell norm er uskrevne regler om hva som er akseptabel oppførsel, og hva som ikke er det, for eksempel regler for skikk og bruk. Disse handler om folkeskikk og hvordan en skal kommunisere med og oppføre seg overfor andre mennesker. Dette er uskrevne regler, og de kan endre seg fra miljø til miljø. Et eksempel på skikk og bruk er at en ikke raper ved middagsbordet. Bryter man reglene for skikk og bruk, er det de personene som er i nærheten, som reagerer på dette. De kan rynke på nesen eller gi en muntlig tilbakemelding på at de ikke var enige i det som skjedde nå.

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Køkulturen endret seg våren 2020. Det er uformelle normer som i stor grad har regulert vår oppfatning av hvordan vi står i kø. Men vi har også sneket i køen og pustet hverandre i nakken. Med pandemien kom det også formelle normer som endret mye. Kanskje det blir en varig endring som endrer de uformelle normene om hvordan vi oppfører oss i en kø?

Andre eksempler på uformelle normer er etikk og moral. Etikk er knyttet til holdninger og forventninger vi har til hverandre. Etikk handler om å kunne skille rett og galt, mens moral handler om en klarer å følge reglene. Alle vet at det å drepe er galt, og derfor dreper vi ikke hverandre på grunn av uenigheter eller misnøye. De etiske reglene er ofte ganske like våre formelle normer, rettsreglene. Rettsreglene har som formål å være forutsigbare for folk. Tanken er at vi ikke må kunne alle rettsreglene vi har i landet vårt for å opptre lovlydig, men at vi skal kunne vite hva som er rett og galt ut fra en etisk rettesnor. Slik vil samfunnet bli mer forutsigbart. Rettsreglene skiller seg fra etikk- og moralregler ved at samfunnet kan bruke makt dersom noen bryter rettsreglene. Vi forholder oss til mange normer i det daglige. Selv om vi ikke tenker så mye over det, er det vi kaller normsendere viktige, og et moderne samfunn består av en rekke normsendere. Det vil si personer som på bakgrunn av sin autoritet eller rolle kan påvirke innflytelsen en norm vil få i en gruppe eller i et samfunn. Sosialisering er en prosess som varer hele livet. Vi tar til oss kunnskap, ferdigheter og holdninger så lenge vi lever. Vi tar også på oss nye roller og blir preget av nye situasjoner. Hva som påvirker og former oss når, har vi delt inn i primærsosialisering og sekundærsosialisering.

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET

Primærsosialisering I den første delen av sosialiseringsprosessen er det foreldre som er de klart viktigste. Det er i familien at barnet først blir kjent med hva som er riktig og galt, og hva som er fornuftig i ulike situasjoner. Det å lære et språk er en viktig start. Det er nemlig gjennom språket vi tenker, snakker om og forholder oss til det som skjer rundt oss. Dersom vi ikke har et språk som kan beskrive en situasjon, kan det være vanskelig å forstå det som skjer. Språket er viktig for all senere læring og tilpasning til samfunnet. Primærsosialiseringen er viktig for at barnet skal lære hva som er akseptert å gjøre i samfunnet. Å lære barnet hvordan det skal oppføre seg overfor andre mennesker, er en viktig del av sosialiseringen. Noe så enkelt som når du skal si takk, og når du skal unnskylde noe, er det først og fremst foreldrene dine som lærer deg.

Barnetegning av rollene i en familie.

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer et barn hvordan det skal samhandle med andre i samfunnet, og hvilke skikker og verdisyn som gjelder. Også et forhold som tro og livssyn vil ofte være knyttet til den første sosialiseringen. Det vi lærer hjemme, vil påvirke våre holdninger til det som foregår rundt oss. Frem til barn er rundt 12 år, er det foreldrene som driver primærsosialiseringen, og det er deres meninger som barnet legger mest vekt på.

Sekundærsosialisering Når vi blir litt eldre, er det en annen form for sosialisering som blir viktig. Den kalles ofte sekundærsosialisering. Den skjer i stor grad utenfor familien og er ikke i like

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

stor grad direkte rettet mot det enkelte barn. Den handler i stor grad om hvordan omgivelsene rundt oss påvirker. Barn og unge møter nye situasjoner og måter å være på som former dem som mennesker. Ved å følge med på hva andre mennesker gjør, får vi en forståelse av hva som er riktig og galt. Vi lærer å tilpasse oss ulike grupper, både store og små. Eksempler kan være klassen og venner. Barnehage og skole er viktige i sekundærsosialiseringen. Foreldrene mister mer og mer innflytelse over barn og unge når de blir eldre. For eksempel blir påvirkning fra venner og andre personer i omgivelsene viktige. I dag ser vi at også såkalte influensere får betydning for sosialiseringsprosessen til unge mennesker.

Ulike fritidsaktiviteter er viktige i sekundærsosialiseringen. Et barn får viktige impulser gjennom møter med «de andre». Det er også en del av sosialiseringen hvor foreldrene ikke er så involvert. Barna møter nye forventninger til rollen som for eksempel lagspiller

Roller og rolleforventninger Gjennom sekundærsosialiseringen lærer vi hvilke forventninger som er knyttet til ulike roller. Med roller mener vi et sett med forventninger som rettes mot en person. Forventningene kan være knyttet til kjønn, økonomisk status, alder, religion eller hvor vi kommer fra. Sosialiseringen former oss til å opptre i ulike roller etter hvilke forventninger som er knyttet til denne. I løpet av en dag vil du være innom mange ulike roller. Hjemme er du barnet/ungdommen i huset, på fotballbanen er du en god

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET

forsvarsspiller, og på skolen er du en av mange elever i klassen. Til rollene er det knyttet ulike forventninger til hvordan du skal opptre. Hjemme kan det være en rolleforventning at du skal høre på det foreldrene dine sier, og at du skal ha det ryddig på rommet ditt. På skolen har læreren en rolleforventning om at du som elev skal delta i undervisningen, og at du har gjort lekser. Det kan oppstå rollekonflikter når du blir satt i en situasjon hvor disse rollene møtes, og du ikke vet om du skal oppføre deg slik som det forventes av den ene eller den andre rollen. Derimot vil du oppleve at dersom du oppfører deg slik som rolleforventningene er, kan du bli møtt med nøytrale eller positive reaksjoner fra omgivelsene. Når vi har ulike roller, kan vi også oppleve krysspress. Krysspress oppstår i de situasjonene hvor det er to eller flere personer som har ulike forventninger til deg. Hvordan du ønsker å løse denne situasjonen, kan være avhengig av hvilke forpliktelser og bindinger du har til de ulike personene i situasjonen. En typisk utfordring kan være når du er på en fest. Der kan venner ha en forventning om at det skal drikkes alkohol, men foreldrene dine har en klar forventning om at det ikke er greit. Sosial kontroll – reaksjoner på oppførsel Alle forventningene vi møter, kan i noen tilfeller bli styrt av det vi omtaler som sosial kontroll. Sosial kontroll er de rammene eller begrensningene for individuell atferd som bestemmes av for eksempel nære relasjoner eller formell myndighet. Formålet med sosial kontroll er å få personer til å oppføre seg på en måte som er regnet som positiv eller negativ. Måten en får frem den ønskede atferden på, er ved å reagere positivt eller negativt på det en person gjør. Vi skiller mellom uformell og formell sosial kontroll. Den uformelle sosiale kontrollen kjennetegnes ved at for eksempel venner reagerer på måten du oppfører deg på, enten ved å smile eller å ta avstand fra handlingene du gjør. Denne typen uformell sosial kontroll har en funksjon i samfunnet fordi den gjør at vi tilpasser oss hverandre. Men i noen tilfeller kan den uformell sosiale kontrollen være så omfattende at det grenser mot det ulovlige. Den formelle sosiale kontrollen kan være når politiet håndhever lover og regler, for eksempel ved å pålegge en person å måtte forlate et område. Under pandemien ble fenomenet sosial kontroll spesielt tydelig i samfunnet. De som ikke fulgte myndighetenes smittevernråd, fikk klar beskjed fra naboer og venner om at de var usolidariske, og de opplevde at folk rundt tok avstand fra dem. Det ble også utført formell sosial kontroll ved at politiet bøtela dem som ikke overholdt karanteneregler.

100

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Sosialisering, identitet og personlighet Selv om det er forventninger til alle mennesker i et samfunn som setter grenser for oss, har alle en egen identitet. Det er noe som gjør at ikke alle er like, selv om vi kan ha like interesser både innenfor for eksempel fritidsaktiviteter og mote. Identitet er noe som skiller oss fra andre personer. Identiteten din kan også være knyttet til livssyn, for eksempel det å være muslim, kristen eller ikke å ha en religiøs tro. Hvor du kommer fra, kan spille inn. Det har også mye å si om du ser på deg som en som kommer fra en by, en bygd eller en forstad.

I en undersøkelse om forbruksmønstre blant ungdom svarte en som ble intervjuet: Jeg tror mange unge føler et ønske om å være en del av en tilværelse, og da blir det ofte at merket gjør at du blir sosialt akseptert. Hvis man helst ikke vil skille seg ut, så er det nok smart å gå med merkeklær.

Det vi kaller personlighet, er de stabile særtrekkene til en person. Det kan være egne tanker, følelser og atferd. Hvordan du reagerer i ulike situasjoner, om du blir trist eller sint når noen gjør noe vondt mot deg, er avhengig av hvilket reaksjonsmønster du har lært deg gjennom sosialiseringsprosessen. Derfor kan to personer som opplever det samme, ha helt ulik oppfatning av den. Det er kun du som kan høre dine innerste tanker og følelser En del av personligheten er utviklingen av selvet, av å være et «jeg». Det er hvordan en person betrakter seg selv og hvilken selvtillit han eller hun har. Disse vurderingene av en selv er ofte gjort ved at en vurderer hva en tror at andre mennesker mener om hvordan en er. Basert på det en tror andre mener, endrer vi

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET

101

både oppfatningen av oss selv og hvordan atferden vår er sammen med andre. Et eksempel på dette er om du prøver å si eller gjøre noe morsomt. Hvis omgivelsene begynner å le, kan du fortelle til deg selv at du er en morsom person. Slik lager vi en egen oppfatning av vår egen personlighet. I barndommen er det foreldrenes reaksjoner et barn er mest opptatt av. Videre i ungdomsårene er det flere og flere som ser etter reaksjoner fra nære venner og det vi kaller opinionsledere. Kjønn og kjønnsidentitet Noen ganger er det ulike forventninger fra samfunnet, familien eller venner som er knyttet til kjønn. Kjønnsrollene er med på å bestemme hvordan tankemønsteret, våre holdninger og interesser er forventet å være basert på om du er født gutt eller jente. Hva en ser på for eksempel filmer og sosiale medier, kan få betydning for hvordan en skal oppføre seg som gutt eller jente, mann eller kvinne. Tradisjonelt har kvinner blitt beskrevet som emosjonelle, omsorgsorienterte og passive. Menn har tradisjonelt blitt beskrevet som rasjonelle, pågående og aktive. Når et barn blir født, får kjønnsrollene betydning for sosialiseringen hvis vi har ulike forventninger til kjønnet. Da blir barnet behandlet forskjellig ut fra hvilket kjønn det er, og vi opprettholder de tradisjonelle beskrivelsene av kjønnsrollene. Hvordan kjønnsrollene påvirker oss i oppveksten, kan få betydning for vår identitet. Kjønnsidentitet dannes ved at det stilles ulike forventninger, og at barn får ulike reaksjoner på handlingene sine alt etter om de er født gutt eller jente. Barnet vil også følge med på samspillet mellom far og mor og slik bli lært opp til at det er forskjellige forventninger til de ulike kjønnene. I Norge er det fokus på at det skal være likestilling mellom kjønnene. Storsamfunnet er opptatt av at hvilket kjønn en er født med, ikke skal få betydning for de videre Kjønnsroller i endring. Plakat fra andre verdenskrig i USA. Kvinnene måtte inn i en mulighetene i livet. Likevel ser vi store rekke nye yrkesroller i og med at mange forskjeller på både utdanningsvalg, menn var soldeter. Det førte nok ikke til de store endringene da krigen var over. Men fra yrkesvalg og lønn mellom kvinner og 1980-årene og framover har det blitt store menn. endringer.

102

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

Sosialisering og selvfølelse Hvordan sosialiseringsprosessen for et individ har vært, og erfaringene det har gjort i voksenlivet, kan få innvirkning på selvfølelsen. Selvfølelse handler i stor grad om hvordan vi aksepterer den vi er, hvilken verdi vi gir oss selv. I barndommen kan barnet lære om sin egen verdi gjennom foreldrenes bevisste eller ubevisste atferd og reaksjonsmønster. Det handler om hvordan far og mor oppfører seg overfor hverandre, og hvilke roller de inntar i familielivet og i samhandling med andre. Dersom det er stort sett mor som lager middag, kan dette gjøre at datteren i huset selv tenker at dette blir hennes oppgaver i egen husholdning senere i livet. Slik vil de kjønnsrollene og den egenverdien foreldrene viser gjennom sin atferd, påvirke barna og deres egen selvfølelse videre i livet. Hvordan foreldrene oppdrar barna sine, er en annen faktor som påvirker selvfølelsen. Forhold som foreldrenes utdanning, livssyn og kultur vil ofte ha betydning for hva foreldrene mener er viktig og riktig i barneoppdragelsen. Noen foreldre vektlegger at barnet skal være lydig. Det blir kanskje gitt få forklaringer på hvorfor noe er bra eller dårlig, og barnet får kun en kort beskjed som reaksjon på atferden sin. Andre foreldre vil kanskje legge mer vekt på å få barnet til å forstå hvorfor en atferd er god eller dårlig. Det er selvsagt mulig at dette kan fremkalle skyldfølelse og dårlig samvittighet hos barnet. Likevel bærer denne oppdragelsen preg av at barnet får en opplæring i å være selvstendig. Barnet blir mer trygg på selv å ta avgjørelser. Det er mye som påvirker et barns selvfølelse. Men det som er sikkert, er at trygghet, støtte og opplæring de første leveårene er viktig.

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET

103

Omslag i rosa og blått. Sannsynligvis ikke helt tilfeldig. Det er mange forhold som påvirker selvfølelsen til et barn.

Vi har tidligere vært inne på at språket er et viktig grunnlag i sosialiseringen, blant annet hvordan ordforrådet er utviklet. På skolen vil språkforståelsen være viktig for hvilke forutsetninger barnet har for å lære. Både lærebøker og lærere bruker språket til å kommunisere med elevene. Da kan barn som har gode språkferdigheter, få et forsprang ved at de forstår mer hva lærebøkene og lærerne formidler. I skolen opplever elevene at de får tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og det sammenlignes med andre. Dette kan få en innvirkning på selvbildet og selvfølelsen til både barn og unge.

Repetisjonsoppgaver 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva er sosialisering, og hva er en sosialiseringsprosess? Forklar forskjellen på formelle og uformelle normer. Hva er etikk og moral, og hva er forskjellen? Hvilken funksjon har rettsregler i et samfunn? Hva betyr begrepene rolle, rolleforventning og krysspress? Hva er en opinionsleder? Hva betyr begrepet sosial kontroll?

Fordypningsoppgaver 8. Hva lærer et barn gjennom sosialiseringsprosessen? 9. Hvordan er primærsosialisering og sekundærsosialisering med på å forme oss som mennesker?

104

MEDBORGERSKAP – SAMFUNNSKUNNSKAP – VG1/VG2

10. Hva betyr begrepene kjønn og kjønnsidentitet? Hvordan er dette med på å forme oss som mennesker? 11. Forklar sammenhengen mellom sosialisering, identitet og personlighet. 12. Hva er forskjellen på formell og uformell sosial kontroll? Gi eksempler på begge deler. 13. Hvilken påvirkning har språk på sosialiseringsprosessen?

Drøftingsoppgaver 14. Norge er kjent som et likestilt samfunn, men ikke på alle områder. Diskuter hvordan gamle holdninger til kjønn- og kjønnsroller kan endres og gjøre samfunnet mer likestilt. 15. Selvfølelse og hvordan en ser seg selv, er viktig: Drøft hva som påvirker selvfølelsen, og hva vi kan gjøre for å styrke den. 16. Begrepet sosial kontroll er som oftest, men ikke alltid, negativt ladet. Diskuter innholdet i dette begrepet, og gi eksempler på situasjoner hvor begrepet kan forstås enten positivt eller negativt. 17. Pandemien og koronakrisen førte til at vi med ett endret måten vi forholdt oss til hverandre på. Diskuter hvordan normer, sosialisering og sosial kontroll endret seg på forskjellige stadier i krisen.

SOSIALISERING, IDENTITET OG PERSONLIGHET

105

Formålet er å gi elevene grunnlag for å forstå det samfunnet vi alle er en del av, og for å finne sin plass i dette samfunnet. Boka dekker læreplanen for samfunnskunnskap Vg1/Vg2.

edelinn b. gjerde er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun er lektor ved Metis videregående skole og underviser i samfunnskunnskap og rettslære.

ISBN 978-82-11-04251-4

SAMFUNNSKUNNSKAP Vg1/VG2 BM

kjetil evjen er universitetslektor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har også bred erfaring fra undervisning i den videregående skole.

MEDBORGERSKAP

KJETIL EVJEN • EDELINN B. GJERDE

MEDBORGERSKAP handler om å være et fullverdig medlem og deltaker

KJETIL EVJEN • EDELINN B. GJERDE

MEDBORGERSKAP SAMFUNNSKUNNSKAP

VG1/VG2 BM