Mer norsk dekker alle domenene i læreplanen og tar for seg aktuelle tema fra dagligliv og samfunn. I arbeidsboka gjennomgås grammatikk, ordforråd og tekster i stigende vanskegrad. Alle leksjoner omfatter både oppgaver i tekstproduksjon og samtale- og diskusjonsoppgaver. Verket følger en tydelig progresjon og øver spesielt mot Norskprøve 3.
Gölin Kaurin Nilsen | Ingeborg Gjerseth
Mer norsk er et nytt læreverk med et friskt uttrykk, rettet mot voksne innvandrere som ønsker å øke sin kompetanse innenfor norsk språk og samfunn. Verket er utviklet for deltakere på spor 2 og 3 og dekker nivå B1 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Gölin Kaurin Nilsen Ingeborg Gjerseth
B1
Gölin Kaurin Nilsen og Ingeborg Gjerseth har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for innvandrere. Nilsen har også revidert den siste utgaven av Ny i Norge og er forfatter av Norsk nå! og Nøkler til Norge. Læreverket består av: • Tekstbok • Arbeidsbok • Lydbok • Øvinger i lytteforståelse • Lærerveiledning • Lærer-CD • Digital læringsressurs: www.fagbokforlaget.no/mernorsk
ARBEIDSBOK
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01451-1
,!7II2B1-abefbb!
B1
ARBEIDSBOK
Gรถlin Kaurin Nilsen Ingeborg Gjerseth
arbeidsbok Norsk og samfuNNskuNNskap for voksNe iNNvaNdrere
b1
Copy right © 2012 by Fagbok forlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2012 ISBN: 978-82-11-01451-1 Grafisk produk sjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustratør: Goedele Teirlinck
Foto: s. 35: © Dreamstime/Santos06 s. 43: © Opplysningskontoret for egg og kjøtt/Astrid Hals s. 71 (ø): © Leger Uten Grenser s. 71 (n): © Leger Uten Grenser/Olga Overbeek s. 77: © NAV s. 116: © Vinmonopolet s. 119: © iStockphoto/Joan Vicent Cantó Roig s. 141 (1): © iStockphoto/xyno s. 141 (2): © Dreamstime/Frofoto s. 141 (3): © ScanStockPhoto/Ganna Poltoratska s. 141 (4): © iStockphoto/morkeman s. 141 (5): © Dreamstime/Sascha Preußner s. 141 (6): © iStockphoto/Rich Legg s. 141 (7): © iStockphoto/SimplyCreativePhotography s. 141 (8): © Getty Images Norge/Vetta s. 141 (9): © ScanStockPhoto/Marek Slusarczyk s. 143: © Foto: Espen Grønli/Norsk Oljemuseum s. 156: © Forlaget Oktober, Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg, EXIL DESIGN
Spørsmål om denne boken kan ret tes til: Fagbok forlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materia let er vernet et ter åndsverk loven. Uten uttryk kelig samtyk ke er eksemplarfremstilling bare til latt når det er hjem let i lov el ler av ta le med Kopinor.
Forord Oppgavene i arbeidsboka er nær knyttet til tekstene i tekstboka. Overskrifene fra tekstboka brukes også her i arbeidsboka slik at det skal være lett å finne fram. Før man begynner på oppgavene i arbeidsboka, er det naturlig å arbeide med snakk sammen-oppgavene i tekstboka. Oppgavene i arbeidsboka og på nettressursen danner en helhet som utfyller hverandre. I arbeidsboka er det lagt vekt på oppgaver som trenger tilbakemelding fra lærer, eller som legger opp til diskusjoner mellom deltakerne. Oppgaver hvor man ikke trenger tilbakemelding fra læreren, slik som drilloppgaver, tekstbearbeiding i form av flervalgsoppgaver, fyll ut-oppgaver og liknende, er lagt til nettressursen. Til hver leksjon er det en grammatikkdel og en skrivedel. Disse delene kommer etter oppgavene til tekstene i tekstboka. Grammatikkoppgavene legger opp til at stoffet skal bearbeides gjennom diskusjoner, samtaler om oppgaver og felles repetisjon av det grammatiske temaet. Til slutt i hver leksjon knyttes leksjonens vokabular og grammatikk sammen i tekstproduksjon. For å skrive gode tekster er det viktig med modeller, og derfor er det en eksempeltekst i hver leksjon. Til hver leksjon er det også et skrivetips som fokuserer spesielt på en del av skriveprosessen. Det er fire ikoner som går igjen i oppgavene i arbeidsboka. Disse er:
Snakk sammen for å løse oppgaven Bruk skriveboka Gjør oppgaven på datamaskin Nyttig tips
Lykke til! Ingeborg Gjerseth Gölin Kaurin Nilsen
INNhold leKsjoN 1 veNNskap ����������������������������������� 7 Sagt om vennskap �������������������������������������� 7 Noen intervjuer ������������������������������������������ 7 Anders (35) og Tom (35) ���������������������������� 8 Astrid (55) og Harald (57) �������������������������� 9 Maja (19) og Hanne (19) �������������������������� 10 Glemte minner ����������������������������������������� 11 Til slutt … ������������������������������������������������ 12 Grammatikk ��������������������������������������������� 13 Skriv ��������������������������������������������������������� 18 leKsjoN 2 familieN ������������������������������������ 19 Sagt om familie ���������������������������������������� 19 Familien ��������������������������������������������������� 19 Kurt blir grusom ��������������������������������������� 21 Hva påvirker barnet? �������������������������������� 22 Når mor og far ikke strekker til ����������������� 22 Fakta: Barnevernet ������������������������������������ 23 Gråt og glede ������������������������������������������� 23 To historier ����������������������������������������������� 23 Gammel – eldre – eldst ����������������������������� 24 Til slutt … ������������������������������������������������ 26 Grammatikk ��������������������������������������������� 27 skriv ��������������������������������������������������������� 29 leKsjoN 3 Bolig og Bomiljø ������������������� 31 Sagt om bolig ������������������������������������������ 31 Hei! ���������������������������������������������������������� 31 Mange bor alene �������������������������������������� 32 Husholdning og forbruk ��������������������������� 33 Boligmarkedet: Petter kjøper bolig ����������� 34 Fakta: Boliglån ������������������������������������������ 35 Bomiljø før og nå �������������������������������������� 35 Visning ����������������������������������������������������� 37 Til slutt … ������������������������������������������������ 38 Grammatikk ��������������������������������������������� 39 Skriv ��������������������������������������������������������� 44 leKsjoN 4 likestilliNg ����������������������������� 46 Sagt om likestilling ����������������������������������� 46 Verdenserklæringen om menneskerettigheter �������������������������� 47 Norge – et likestilt samfunn? �������������������� 47 Kjønnsroller ���������������������������������������������� 48 Mor streiker ���������������������������������������������� 49 Lønn som fortjent? ����������������������������������� 50 Vi har fått barn – men hvem skal være hjemme? ��������������� 52 Til slutt … ������������������������������������������������ 53 Grammatikk ��������������������������������������������� 54 Skriv ��������������������������������������������������������� 56
leKsjoN 5 i fellesskap ������������������������������ 58 Sagt om fellesskap og menneskeverd ������� 58 Ensomhet ������������������������������������������������� 58 Medborger og medmenneske ������������������ 59 Fakta: Statsborger ������������������������������������ 60 «Mange bekker små gjør en stor å» ���������� 61 Mobbing �������������������������������������������������� 62 På vegne av venner ���������������������������������� 64 Til slutt … ������������������������������������������������ 66 Grammatikk ��������������������������������������������� 67 Skriv ��������������������������������������������������������� 70 leKsjoN 6 velferdsstateN ����������������������� 72 Sagt om demokrati og velferdsstat ����������� 72 Velferdsstaten Norge �������������������������������� 72 Takketale til bestefar! �������������������������������� 74 Folketrygden �������������������������������������������� 76 Fakta: Nav ������������������������������������������������ 77 Pensjon ���������������������������������������������������� 77 Einar Gerhardsen �������������������������������������� 77 Hvordan finansieres velferdsstaten? ���������� 78 Til slutt … ������������������������������������������������ 80 Grammatikk ��������������������������������������������� 81 Skriv ��������������������������������������������������������� 83 leKsjoN 7 utdaNNiNg ������������������������������ 85 Sagt om utdanning ���������������������������������� 85 Saynab – Min historie ������������������������������� 85 Obligatorisk grunnskole ���������������������������� 87 Tanker om skolen i Norge ������������������������� 89 Videregående skole ���������������������������������� 90 Fakta: Lærlinger ���������������������������������������� 91 Livet på videregående skole ���������������������� 91 Grunnskole og videregående utdanning i voksen alder �������������������������� 92 Videreutdanning �������������������������������������� 93 Universiteter og høyskoler ������������������������ 95 Fakta: Lånekassen ������������������������������������� 96 Godkjenning av utenlandsk utdanning ����� 97 Til slutt … ������������������������������������������������ 97 Grammatikk ��������������������������������������������� 98 Skriv ������������������������������������������������������� 101 leKsjoN 8 arBeid ������������������������������������� 103 Sagt om arbeid �������������������������������������� 103 Janteloven ���������������������������������������������� 103 Stilling ledig ������������������������������������������� 104 CV og jobbsøknad ���������������������������������� 105 Fakta: Arbeidssøking ������������������������������� 106 Rett til, plikt til – og mulighet for ������������ 106 Fakta: Arbeidstid ������������������������������������ 108
Fakta: Tariffavtaler ���������������������������������� 108 Fakta: Fagforeninger ������������������������������� 108 Fakta: Arbeidsgiverorganisasjoner ����������� 109 Nordmenn og arbeid ����������������������������� 109 Hva er HMS? �������������������������������������������110 Til slutt … �����������������������������������������������113 Grammatikk ��������������������������������������������114 Skriv ��������������������������������������������������������115 leKsjoN 9 medier og massekommuNikasjoN ���������������������������117 Sagt om medier ��������������������������������������117 Oldemor leser fremdeles avisa … �������������117 … men farmor sender MMS … ���������������119 … og far bruker bare Internett ���������������� 120 Radioen under krigen ����������������������������� 121 Har dere TV? ������������������������������������������ 123 Fakta: Lisens ������������������������������������������� 124 Mamma, kan jeg få komme på Facebook? ����������������������������� 125 Halfdan jobber som journalist i ei lokalavis ����������������������������� 126 Fakta: Aviser ������������������������������������������� 127 Vær Varsom-plakaten ����������������������������� 128 Til slutt … ���������������������������������������������� 129 Grammatikk ������������������������������������������� 130 Skriv ������������������������������������������������������� 132
leKsjoN 10 Norge før og Nå ���������������� 134 Tidslinjen ������������������������������������������������ 134 Min barndoms verden ������������������������������134 Innvandring og utvandring før … ����������� 136 Brev fra Amerika ������������������������������������� 138 … og innvandring og utvandring nå ������ 138 Nordmenn på Gran Canaria ������������������� 138 Norge i krig �������������������������������������������� 140 Naturressurser i Norge ��������������������������� 141 Norges oljehistorie ��������������������������������� 142 Nordmenn flest er positive til oljå ����������� 144 Fakta: Oljefondet ������������������������������������ 144 Til slutt … ���������������������������������������������� 146 Grammatikk ������������������������������������������� 147 Skriv ������������������������������������������������������� 148 leKsjoN 11 kulturelle uttrykk ������������ 150 Sagt om nordmenn �������������������������������� 150 Typisk norsk? ������������������������������������������ 150 Fakta: Kultur ������������������������������������������� 151 Fakta: Folkediktning ������������������������������� 152 Fakta: Norske nobelprisvinnere i litteratur ���152 Faderen �������������������������������������������������� 152 Berlinerpoplene �������������������������������������� 153 Mitt lille land ������������������������������������������ 154 Grammatikk ������������������������������������������� 154 Skriv ������������������������������������������������������� 155
leKsjoN 1 veNNskap Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til vennskap og møter • å samtale om hvordan du holder kontakt med venner og familie • grammatikk: substantiv og adjektiv • å skrive sammenhengende tekster om egne erfaringer og opplevelser knyttet til vennskap eller minner
Sagt om vennskap oppGave 1.1: sitatene
Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?
Noen intervjuer oppGave 1.2: ord
a
og uttrykk
sett strek Sett strek mellom ordene som til sammen danner et uttrykk.
bli ta vare stille B
• • •
setninger Lag setninger med uttrykkene.
• • •
på spørsmål kjent
8
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Anders (35) og Tom (35) oppGave 1.3: riktig
ord
Les teksten i tekstboka. Lukk tekstboka og fyll ut teksten med riktig ord. anders og tom har vært siden de var små� de lekte sammen, gikk på skole sammen og var mye sammen i hele oppveksten� da de ble voksne,
de på forskjellige steder� anders studerte i Bergen,
og tom studerte i polen� men de etter studiene flyttet de
ikke kontakten likevel� til trondheim� de finner alltid raskt
igjen når de er sammen, og de kan om alt� anders synes også at tom er en
oppGave 1.4: hva
sammen lytter�
betyr det?
Sett kryss ved riktig forklaring. a
Han trenger et godt råd�
Han har lite penger� Han må få veiledning� Han er flink til å lytte�
b de har vokst fra hverandre�
de har ikke de samme interessene lenger� de er ikke like høye nå� de har blitt voksne�
c
de har vokst opp sammen�
de er like høye� de liker de samme tingene� de har vært sammen i barndommen�
d de har mistet kontakten�
strømmen har gått� de snakker ikke sammen lenger� de har blitt eldre�
e
det var et godt forslag� det var fin musikk� det var en fin tid�
det var et godt innspill!
9
l e K sj o N 1 veNNsk ap
oppGave 1.5: hva
er feil?
I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a
(1)
i polen han studerte medisin�
b
(1)
de kan snakker om absolutt alt�
c
(1)
Han er god lytter�
d
(1)
de er veldig god venner�
e
(2)
de to menn ikke har vokst fra hverandre�
f
(2)
Nå de er tilbake til trondheim�
g
(1)
etter noen minutter finner tonen sammen�
Astrid (55) og Harald (57) oppGave 1.6: spørsmål
Svar på spørsmålene til teksten. a
Hvor ble Harald og astrid kjent?
b
Hva likte astrid ved Harald da hun traff ham?
c
Hva liker Harald spesielt godt ved astrid?
d
Hvilket yrke har astrid?
e
Hvor lenge bodde astrid og Harald i finnmark?
f
Hvorfor reiser de ofte til Nord-Norge?
g
Hvor mange barn har astrid og Harald?
oppGave 1.7: ord
a
og uttrykk
sett strek Sett strek mellom ordene som til sammen danner et uttrykk. legge få flytte spørre
• • • •
• • • •
til merke til om vite
10
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
B
setninger Lag setninger med uttrykkene.
oppGave 1.8: hva
er feil?
I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a
(1)
etterpå de flyttet til finnmark�
b
(1)
kan vi sette seg her?
c
(1)
vi har bodd her siden tre år�
d
(1)
de ville sitte og så på solnedgangen�
e
(1)
lyset er helt spesiell nordpå�
f
(2)
de fremdeles liker godt reiser på tur sammen�
Maja (19) og Hanne (19) oppGave 1.9: riktig
ord
Les teksten i tekstboka. Lukk tekstboka og fyll ut teksten med riktig ord. maja og Hanne er veldig
venner� de har gått på skole sammen
1� klasse� på barneskolen men
på ungdomsskolen� de har vært
4� klasse� de har de
siden
interessene og har alltid vært mye sammen
på fritiden også� Nå har de sammen, og de har vært at de
de i samme klasse,
til å fortsette å være venner
gått tre år på videregående sammen� de tror av livet�
11
l e K sj o N 1 veNNsk ap
oppGave 1.10: hva
a
betyr uttrykkene?
ordforklaring Finn ut hva disse uttrykkene betyr. hele tiden: det hendte: lenge om gangen: kommer til å:
B
setninger Lag setninger med uttrykkene.
Glemte minner oppGave 1.11: Glemte
minner
a
les høyt Les teksten høyt for hverandre. Finn rimordene. Lytt til sangen.
B
Hva har «han», hovedpersonen i sangen, glemt? Diskuter: Hvorfor tror dere «jeg» gjentar så mange ganger at han har glemt? Hvem tenker han på? Hva husker han om henne? Hvilket forhold tror dere det var mellom «jeg» og «hun»? Får dere noe inntrykk av hvem som avsluttet forholdet mellom dem? Hvilken «diagnose» vil dere gi «jeg»?
12
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
tankekart vennskap
Til slutt ‌
Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.
interesser
felles minner egenskaper bli kjent
gjore ting sammen
vokse opp
V EN N S KA P
sammen
holde kontakt utvikle seg
glemme
ta vare pa hverandre
huske
l e K sj o N 1 veNNsk ap
13
Grammatikk substantiv og adjektiv I denne leksjonen skal dere arbeide spesielt med substantiv og adjektiv. Begynn med å lese om substantiv og adjektiv på sidene 109–113 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to med oppgavene i arbeidsboka. Diskuter og snakk sammen om oppgavene: Hvilken regel bruker dere? Hvorfor må svaret være slik eller slik? Finnes det alternativer? Hvordan bøyer vi en bror? Kan dere gradbøye liten, stor, gammel og ung? Hvordan er reglene for bruk av superlativ (den fineste, det høyeste …)? Osv. Etterpå kan dere gjøre oppgavene med substantiv og adjektiv til leksjon 1 på nettressursen. Oppgavene på nettressursen er individuelle oppgaver.
oppGave G1: substantiv?
Sett strek under substantivene i teksten.
Fra:
Rigmor Sande
Til:
Anne Pedersen
Emne: Kjære Anne
Hei sann! Hvordan går det? Jeg har det bra. Jeg trives på lærerskolen her i Bergen, men jeg liker ikke været. Det regner nesten hver dag! Jeg blir deprimert av det. I går var jeg i byen. Jeg kjøpte nytt regntøy. Jeg trenger det! Jeg kjøpte nye støvler også. De er veldig stilige, synes jeg. Men de var dyre! Jeg tar bussen til universitetet hver dag nå. Ja, jeg kjøpte sykkel i august. Jeg vet det. Men været! Jeg ser ut av vinduet hver morgen og tenker: Skal jeg sykle i dag? Men så regner det. Eller det blåser. Og så tar jeg bussen … Jeg liker å studere språk. Det er spennende. Nå studerer jeg spansk. Til neste år skal jeg studere engelsk. I kveld skal jeg på kino. Jeg må jo slappe av litt også, vet du! Vi snakkes! Stor klem fra Rigmor
14
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G2: Ubestemt
eller bestemt form?
Sett inn substantivene til venstre i riktig form i setningene til høyre. a
far
espen er
til even, maria og leif�
b
oppgave
er du sikker på at det er hennes
c
menneske
Han kjenner utrolig mange
d
venn
e
ord
det er dine
f
klokke
Hvor er
g
bord
Hvor mange
h
spørsmål
Har dere flere
i
spørsmål
læreren besvarer alltid alle
? �
dine er utrolig hyggelige� � jeg synes at ola er veldig grei! di? trenger dere til festen? ? våre�
oppGave G3: artikkel?
Skal det være ubestemt artikkel i setningene? Hva synes dere høres mest riktig ut? + artikkel
– artikkel
jeg er gift med en fantastisk mann�
jeg er gift med fantastisk mann�
de har gått på en skole sammen i alle år�
de har gått på skole sammen i alle år�
skal vi gå i kantina og drikke en kaffe?
skal vi gå i kantina og drikke kaffe?
kan du spille en tennis?
kan du spille tennis?
ola er en prest�
ola er prest�
Han skal bli en lege når han blir stor, sier han�
Han skal bli lege når han blir stor, sier han�
dette har vært en deilig ferie!
dette har vært deilig ferie!
Han går i en barnehage�
Han går i barnehage�
oppGave G4: ord
for mengder
Sett inn mengdesubstantivet i riktig form. Er det flere alternativer? a
kaffe
vil du ha melk i
b
vann
Hva vil du ha å drikke –
c
vann
du må drikke mer
�
d
melk
Æsj, denne
er sur!
e
sukker
har jammen blitt dyrt� Nå koster det 15 kroner kiloet�
f
salt
kan du sende meg
?
g
smør
jeg har sluttet å bruke
på brødet�
h
kaffe
jeg synes at smaker utrolig godt�
? eller saft?
fra ecuador
15
l e K sj o N 1 veNNsk ap
oppGave G5: adjektiv?
Sett strek under adjektivene i teksten.
Til:
Ole Olsen
Fra:
Even Andvik
Emne: Ny bil
Hei! Hvordan går det? Vi har det bare bra. I går kjøpte vi ny bil. Ja, du vet, kona og jeg har jo hatt en lang diskusjon om det, men endelig ble vi enige. Den gamle bilen er for liten. Vi trenger noe større nå med tre små barn og en stor hund, så nå har vi kjøpt en praktisk stasjonsvogn. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, må jeg si. Jeg fant bilen på Internett. Den er brukt, selvfølgelig. Vi har ikke råd til helt ny bil. Men den er fra 2010, og den har gått bare 58 000 kilometer. Vi fikk den for 138 000, og det er garanti i to år. Jeg liker fargen også, selv om det ikke betyr så mye. Den er mørkeblå, og det er svarte skinnseter. Den har også flere morsomme funksjoner enn den gamle bilen. Ja, jeg synes at vi har gjort et godt kjøp. Hva mener du? Hilsen Even
oppGave G6: Bøy
substantiv og adjektiv
I skjemaet under står noen av substantivene og adjektivene fra teksten i oppgave G5. Fyll ut. Finn flere substantiv og adjektiv som står sammen i teksten, og bøy dem i skjemaet. eNtall
Ubestemt form en ny bil
Flertall
Bestemt form den nye bilen
Ubestemt form nye biler
en lang diskusjon den gamle bilen tre små barn
Bestemt form de nye bilene
16
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G7: den
hyggelige læreren er fransk
Arbeid sammen to og to. Lag en setning hver med ordene til venstre. Se på eksemplet. lærer – hyggelig – fransk
Den hyggelige læreren er fransk. Den franske læreren er hyggelig.
kjole – fin – billig gutt – snill – flink skjørt – ny – dyr dame – flott – engelsk vindu – stor – ny Etterpå: Hvordan blir setningene i flertall? oppGave G8: rett
form
Sett inn adjektivene til venstre i riktig form i setningene til høyre. a
stor
Huset deres er veldig
� men så har de fire barn
og venter nummer fem, så de trenger b
søt
Har du sett den
c
gul
ola har kjøpt tre nye,
d
enkel
Noen av disse oppgavene er veldig
e
god
de har alltid vært
f
vakker
Han maler fantastisk
g
ny
vil du ha det
h
flott, skyfri
for en en
plass�
hunden til naboen? hagestoler til terrassen� , synes jeg�
venner� bilder� skjørtet mitt? jeg liker det ikke� dag å gifte seg på! sola skinner fra
himmel�
17
l e K sj o N 1 veNNsk ap
oppGave G9: Uregelrette
adjektiv
Fyll ut tabellen. posItIv
KomparatIv
sUperlatIv
god billigere enkel mest åpen størst hyggelig
oppGave G10: Gradbøying
Sett inn adjektivene til venstre i riktig form i teksten til høyre: komparativ eller superlativ. Husk å bøye superlativene riktig. a
stor
petter har kjøpt ny bil� den nye bilen er den gamle�
enn
b
stygg
lurer du på hvor ola bor? Han bor i det i gata�
huset
c
ung
jeg er den
d
søt
tja, jeg synes at eva er
enn ada�
e
hyggelig
alle sier at geir er den
læreren på skolen�
f
god
Hva sier du? skal vi gå ut og spise en i kveld? jeg spanderer�
g
trøtt
jeg er
h
varm
for en dag! det må være den
i
kald
for en dag! Blir det
j
spennende
ola synes at den tredje filmen i star Wars-serien er den �
i vennegjengen�
middag
i dag enn jeg pleier å være� dagen hittil i år! nå, så flytter jeg!
18
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først.
Skriv stikkord før du begynner. Husk overskrift og avsnitt! a
en god venn Skriv en tekst om en god venn. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Beskriv vennen: Hvordan er personen? Hva liker han eller hun? Hvorfor liker du denne personen? Hva har personen betydd for deg?
B
minner Skriv en tekst om minner. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Du kan for eksempel skrive om en opplevelse eller en hendelse du husker godt. EksEmpE
ltEkst
(oppgavE
Min venn Ask
a)
Da jeg var liten, hadde jeg en god venn. Han het Ask. Vi vokste opp sammen. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Ask var en morsom gutt. Han var livlig og fant alltid på mye rart. Han hadde en fantastisk fantasi og laget sine egne historier. Det var aldri kjedelig å være sammen med Ask. Vi bodde ved siden av hverandre. Foreldrene mine var venner med foreldrene til Ask. Da jeg var 13 år, fikk faren min jobb i en annen by. Vi måtte flytte. Det var en vanskelig tid. Vi besøkte hverandre i feriene, men etter hvert mistet vi kontakten. Jeg savner Ask og lengter tilbake til den tiden da vi var små. Jeg har prøvd å søke etter navnet hans på Facebook, men jeg finner ham ikke. Jeg lurer på hvor i verden han er nå, og hva han gjør. Jeg håper han har det bra.
leKsjoN 2 familieN Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til familie • å samtale om egne erfaringer, forventninger og meninger knyttet til barndom, barneoppdragelse, oppvekst, voksenliv og alderdom • å gjengi innholdet i ulike tekster, muntlig og skriftlig • å skrive brev og sammendrag • grammatikk: ordstilling • å skrive sammenhengende tekster om familie eller barneoppdragelse
Sagt om familie oppGave 2.1: sitatene
Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?
Familien oppGave 2.2: spørsmål
Les teksten og diskuter disse spørsmålene. a
Hva tenker du på når du hører ordet familie?
b
Hvordan holder du kontakten med din familie?
c
Hvordan vil du beskrive en kjernefamilie?
d
Hvordan vil du beskrive en typisk norsk familie?
20
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 2.3: ord
a
og uttrykk
sett sammen Hvilke ord hører sammen? Skriv inn ord på skrivelinjene slik at de til sammen danner et uttrykk. Velg fra boksen. kontakten
B
B
for
og vondt
på godt
å være opptatt
rive i
å inngå
å holde
å ha ansvar
setninger Lag setninger med uttrykkene.
oppGave 2.4: hva
a
partnerskap
betyr det?
ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. a
fosterbarn:
b
adoptivbarn:
c
surrogatmødre:
d
stesøsken:
e
halvsøsken:
setninger Lag en setning med hvert av ordene.
stykker
av
21
l e K sj o N 2 familieN
Kurt blir grusom oppGave 2.5: spørsmål
Svar på spørsmålene til teksten. a
Hvilket yrke har kurt?
b
Hvilket yrke har anne-lise?
c
Helena er datteren til kurt og anne-lise� Hvorfor kalles hun først «den tynne Helena» og så «den tykke Helena»?
d
Hvorfor tisser Bruse-kurt så mye?
e
Hvem er Bud?
oppGave 2.6: sammendrag
Fortell hverandre hva teksten handler om. oppGave 2.7: hva
å overdrive
betyr det?
å være gal etter
a
finn uttrykkene Finn disse uttrykkene i teksten.
B
setninger Lag nye setninger med uttrykkene.
å være misunnelig på
å bli nødt til
å gidde
22
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Hva påvirker barnet? oppGave 2.8: slekt
Skriv inn hva vi kaller disse slektningene. a
min mors mor er min
�
b
min fars far er min
�
c
min brors kone er min
�
d
min søsters mann er min
�
e
søsteren til min mor er min
�
f
Broren til min far er min
�
g
sønnen til min bror er min
�
h
datteren til min søster er min
�
i
min onkels far kan være både min
og min
�
j
min tantes mor kan være både min
og min
�
Når mor og far ikke strekker til oppGave 2.9: verb
Sett inn verbene på rett plass i teksten. Husk å bøye verbene i riktig tid. ta
hjelpe
dra
mene
det er ikke alltid foreldre klarer å barnevernet de
klare
plassere
pass
godt på barna sine� da kan
foreldrene� Noen ganger
foreldre at
seg bra, men samfunnet kan være uenig� Barnevernet kan over ansvar for barn i en kort periode� Hvis barna ikke kan tilbake til sine foreldre, kan barnevernet
fosterhjem�
dem i et
23
l e K sj o N 2 familieN
Fakta: Barnevernet oppGave 2.10: påstander
Er dette riktig eller feil? Sett kryss. riktig
feil
Barnevernet er en offentlig etat� Barnevernet hjelper kun barn� Hvis du er bekymret for et barn, bør du ikke kontakte barnevernet� alle som ønsker det, kan melde fra om saker til barnevernet� Hjelpetiltak og omsorgstiltak er det samme� støttekontakt er en form for omsorgstiltak� Besøkshjem er en form for hjelpetiltak�
Gråt og glede oppGave 2.11: Beskriv
dem
a
Beskriv mor.
b
Beskriv far.
c
Mener dere dette diktet gir en god beskrivelse av fedre og mødre? Hvorfor / hvorfor ikke?
oppGave 2.12: rim
og diktlesing
a
Det er flere rim i diktet, for eksempel: skade – sjokolade. Kan dere finne flere rim i diktet?
b
Kan dere finne andre norske ord som rimer på hverandre?
c
Les diktet høyt for hverandre og framfør diktet (med innlevelse) for resten av gruppen.
To historier oppGave 2.13: pronomen
Fortell historien om Lilly (37), men skift pronomen fra jeg til hun. da lilly var liten, hendte det at hun fikk juling, eller ris, som de kalte det hjemme hos henne� det begynte gjerne med at faren hennes truet med det en stund, …
24
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 2.14: hva
er feil?
I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a
(1)
Hjemme hos oss mor var problemet�
b
(1)
foreldre mine ble skilt da jeg var 8 år gammel�
c
(2)
far flyttet i en andre by�
d
(1)
jeg har en søster eldre�
e
(1)
mange vintre jeg frøs�
f
(1)
Hvorfor ikke lærerne sa noe?
g
(2)
Han måtte flytter til å bo hos faren sin�
Gammel – eldre – eldst oppGave 2.15: hva
a
B
betyr det?
ordforklaring Finn ut hva disse ordene/uttrykkene betyr. a
forventet levealder:
b
å nyte:
c
en pensjonisttilværelse:
d
en utfordring:
e
å ha behov for:
f
en sykehjemsplass:
setninger Lag setninger med noen av ordene/uttrykkene.
25
L e k sj o n 2 Familien
oppgave 2.16: Hvem
mener hva?
Skriv inn hvem som kan si dette: Ragnhild, Olav eller John.
«Hvis jeg må ha pleie, vil jeg helst ikke bli stelt av ukjente.»
oppgave 2.17: Min
«Det er vanskelig å vite hvordan situasjonen vil bli.»
«Det er viktig for meg at mine nærmeste har gode minner fra mine siste leveår.»
alderdom
Skriv en kort e-post. Skriv til en venn og fortell hva du ønsker for deg selv når du blir gammel.
oppgave 2.18: samtale
Diskuter disse spørsmålene. a
Hva skal til for at et familieliv skal fungere?
b
Skilsmissetallene i norge er nokså høye. Hva tror dere er årsaken til det?
c
er barnehage bra eller dårlig for de minste barna? Begrunn synspunktene dine.
d
Finnes det alternativer til barnehage?
e
Hva mener dere om alders- og sykehjem?
26
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Til slutt ‌
Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen. tankekart familie
samliv oppvekst husholdning
omsorg
kjernefamilie
FA M I L I E barnevern
arv
fosterhjem
samlivsbrudd
alderdom
27
l e K sj o N 2 familieN
Grammatikk ordstilling Riktig ordstilling er viktig på B1-nivået. I denne leksjonen skal dere arbeide med set ningsledd. Setningsleddene er de forskjellige delene en setning består av. Det er viktig å kunne skille setningsledd fra hverandre. Da er det lettere å lage riktige setninger. Begynn arbeidet med å lese om setningsledd på side 127 i minigrammatikken. Gjør oppgavene her sammen to og to, og husk å snakke om og diskutere svarene. Hva er subjektet – og hvorfor? Hvordan fant du svaret? Hvor kan adverbialer med tid og sted stå? Vanlig ordstilling på norsk er: Subjekt (S) – verbal 1 (v) – adverbial (a) – verbal 2 (V) – indirekte objekt (IO) – direkte objekt (O) – adverbial (A) Pettersen (S) har (v) aldri (a) gitt (V) kona (IO) blomster (O) på en lørdag (A). Når dere er ferdige med oppgavene, repeterer dere sammen: Hva er et subjekt, og hvordan finner du det? Hvilke ordklasser kan være subjekt? Er subjekt et obligatorisk eller valgfritt setningsledd? Still slike spørsmål til hverandre om alle setningsleddene. Til slutt kan dere gjøre flere oppgaver på nettressursen. Da arbeider dere individuelt.
oppGave G1: setningsledd
Hva heter det markerte setningsleddet? Skriv inn rett svar. a
jeg kjøper blomster�
b
gustav spiser middag med familien�
c
anne og even skal gifte seg til sommeren�
d
du har ikke besøkt bestemor denne uken�
e
petter gir eva ei av bøkene sine�
f
Hvor bor du?
g
den gamle mannen i nabohuset har ingen venner�
Subjekt
kan dere lage flere setninger til hverandre? merk av setningsledd� er dere enige om hvilket setningsledd det er? dere kan også se på en tekst sammen og finne setningsledd i teksten�
28
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G2: spørsmål
Når vi bruker hv-spørsmål, ønsker vi ofte informasjon om et spesifikt setningsledd. Hvilket setningsledd ønsker vi informasjon om i disse spørsmålene? Se eksemplene. hvor er du? hvem fikk jobben? a b c d e f g
jeg er hjemme� petter fikk jobben�
setningsledd: adverbial setningsledd: subjekt
hvor bor du? jeg bor i oslo�
setningsledd:
hvem lager mat hjemme hos dere? mannen min lager mat�
setningsledd:
hvilket bord vil du sitte ved? jeg vil sitte ved et vindusbord�
setningsledd:
hvilken ost vil du ha? jeg vil ha brunost�
setningsledd:
hvem kjøpte bilen? ola kjøpte bilen�
setningsledd:
hvordan går det? det går bra�
setningsledd:
hvorfor gråter du? jeg gråter fordi hunden min er død�
setningsledd:
oppGave G3: verbalet
på plass 2
Flytt adverbialet (A) fra slutten av setningen til begynnelsen av setningen. Se eksemplet.
Om to uker drar naboene på ferie.
a
Naboene drar på ferie om to uker�
b
Han har arbeidet på fabrikken i mange år�
c
det finnes mange måter å leve sammen på i dag�
d
sønnen min skal begynne på skolen til høsten�
e
kusinen min er på tv av og til�
f
foreldrene mine skilte seg for fire år siden�
g
olav har vært pensjonist i to år�
29
l e K sj o N 2 familieN
oppGave G4: jeg
spiser alltid frokost
Arbeid sammen to og to. En er A, og en er B. A leser setningene i kolonne 1 høyt. B lukker boka, lytter til A og gjentar setningen med alltid på rett plass. A kontrollerer. Etterpå bytter dere. jeg spiser frokost�
jeg spiser alltid frokost�
jeg drikker jus til frokost�
jeg drikker alltid jus til frokost�
Han leser ikke� likevel klarer han eksamen�
Han leser ikke� likevel klarer han alltid eksamen�
kommer du til å elske meg?
kommer du alltid til å elske meg?
petter kan svarene�
petter kan alltid svarene�
vi har bodd i stavanger�
vi har alltid bodd i stavanger�
arbeider han så mye?
arbeider han alltid så mye?
ragnhild tenker på andre�
ragnhild tenker alltid på andre�
de prøver å gjøre det som er riktig�
de prøver alltid å gjøre det som er riktig�
Bjørnen går i hi når vinteren kommer�
Bjørnen går alltid i hi når vinteren kommer�
slekta kommer på besøk om sommeren�
slekta kommer alltid på besøk om sommeren�
du vil visst være best, du!
du vil visst alltid være best, du!
Han har lyst på mer popkorn�
Han har alltid lyst på mer popkorn�
Barn prøver å unnskylde foreldrene sine�
Barn prøver alltid å unnskylde foreldrene sine�
Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig?
Du skal velge én av oppgavene. Hvilken oppgave vet du mest om? Studer oppgaveteksten nøye.
30
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
a
familie Skriv en tekst om familie. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Først kan du for eksempel si litt om hvordan familier vanligvis lever i ditt opprinnelsesland. Etterpå kan du si noe om familieliv i Norge: Hva gjør en vanlig familie? Hvem jobber? Hvem passer barn? Hvem lager mat? Hva gjør familier i ferier? Prøv å sammenlikne: Hva er likt? Hva er ulikt?
B
Barneoppdragelse Skriv en tekst om barneoppdragelse. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Først kan du for eksempel si litt om hva som påvirker barn. Du kan gjerne gi eksempler på egne erfaringer. Etterpå kan du si dine meninger om hvordan en god barneoppdragelse bør være. Begrunn synspunktene dine.
EksEmpE
ltEkst
(oppgavE
Barneoppdragelse
B)
Barn blir påvirket av ulike faktorer. Når de er små, er foreldre og nær familie viktigst. Når barna blir eldre, blir venner og fritidsinteresser viktigere. Da jeg var liten, syntes jeg alltid at mine foreldre var strengere enn foreldrene til vennene mine. Jeg fikk ikke være ute lenge om kveldene, jeg fikk ikke se alle de TV-programmene jeg ville, og jeg fikk heller aldri overnatte hos venner. Nå er jeg glad for at jeg hadde foreldre som satte klare grenser. Jeg var misfornøyd noen ganger, men jeg følte meg alltid trygg. For meg var det viktig at hverdagene var forutsigbare. Jeg visste at det ikke hjalp å mase. Folk har ulike meninger om barneoppdragelse, men de fleste er vel enige om at trygghet og kjærlighet er viktig.
leKsjoN 3 Bolig og Bomiljø Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til bolig og bomiljø • å samtale om egen bolig og planer og ønsker for bolig og bomiljø • å diskutere boforhold i Norge: pris, boligmarked, boutgifter og bosted • å samtale om boforhold før og nå • å svare skriftlig på en e-post og skrive en boligannonse • grammatikk: verb • å skrive sammenhengende tekster om bolig og boligpriser
Sagt om bolig oppGave 3.1: sitatene
Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? oppGave 3.2: By
og land
Finn to bilder av steder du er glad i. Fortell om stedene.
Hei! oppGave 3.3: ett
ord – mange betydninger
Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a
marianne har pakket ut av kasser i hele dag�
lisa sitter i kassa på rimi�
b
du må ikke bekymre deg� det går nok bra!
for et bråk� Nå er det nok!
c
det er ikke vits i å bruke så mye penger på møbler nå�
marianne kan mange gode vitser�
d
man venner seg til alt, sier mariannes mor�
jeg tror at marianne vil få mange nye venner etter hvert�
32
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 3.4: svar
fra Kjell
Skriv et svar fra Kjell til Marianne.
Til:
Marianne
Fra:
Kjell
Emne:
Hei, Marianne!
Hilsen Kjell
Mange bor alene oppGave 3.5: hva
a
betyr det?
antonymer Hva betyr omtrent det motsatte? Skriv inn et antonym ved siden av ordet i tabellen. Velg fra boksen.
mange ingen alene etter
alle
B
kortere
fĂĽ
sammen
før
finn ordet Hva betyr omtrent det motsatte? Skriv inn et synonym ved siden av ordet i tabellen.
lengre
mann vanlig flere barn ofte mest øke
33
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
Husholdning og forbruk oppGave 3.6: preposisjoner
Sett inn riktig preposisjon i teksten. Let i teksten i tekstboka hvis du er usikker. jeg er ikke enig i at vi skal bruke penger
dette nå�
det siste året har forbruket fete meieriprodukter som smør, fløte og rømme gått kraftig opp� Hvor mange prosent statens budsjett brukes skole og utdanning? Han har flyttet fem ganger vi fikk oppvaskmaskin
oppGave 3.7: hva
løpet
tre år!
1984�
er feil?
I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a
(1)
Hva vi bruker penger på?
b
(1)
de bruker omtrent 10 prosent av budsjett sitt på mat�
c
(1)
men bruker vi ikke bare penger på mat�
d
(2)
før i tiden spiste folk ikke så mange kjøtt�
e
(2)
familien olsen har fått også ny bilen�
f
(2)
for eksempel husholdningene bruker mye penger for bolig nå�
g
(2)
Nå nesten alle har oppvaskmaskinen�
34
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Boligmarkedet: Petter kjøper bolig oppGave 3.8: spørsmål
Svar på spørsmålene til teksten. a
Hvor gammel er petter?
b
Hvor arbeider petter?
c
Hva har petter nettopp gjort?
d
Hvorfor ville petter kjøpe sitt eget sted og ikke leie?
e
Hvor kommer petter fra?
f
Hvorfor vil han bo i byen?
g
Hvor stor er leiligheten som petter har kjøpt?
h
Hva betalte petter for leiligheten?
i
Hvor mange bød på leiligheten?
j
Når kan petter tenke seg å flytte ut på landet igjen?
oppGave 3.9: hva
a
synonymer Hva betyr omtrent det samme? Skriv inn et synonym ved siden av ordet i tabellen. Velg fra boksen. enkelt
B
betyr det?
kanskje
nettopp
tilfreds
ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. en investering: å stifte familie: en budrunde: å delta:
C
setninger Lag setninger med noen av ordene/uttrykkene i a eller b.
nok fornøyd lett akkurat
35
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
oppGave 3.10: setninger
Skriv setningene riktig. Begynn med det markerte ordet. petter – kjøpt – ny bolig – har – akkurat leide – en leilighet – tidligere – han I 10 år – spart – han – penger – har bo – vil – i sentrum – han – Nå kjøpt – har – han – en leilighet – i første etasje han – heldigvis – budrunder – slapp om noen år – vil – flytte – kanskje – han – ut på landet – igjen
Fakta: Boliglån oppGave 3.11: hva
a
betyr det?
ordforklaring Forklar disse ordene/uttrykkene for hverandre med deres egne ord. fast jobb
B
egenkapital
BsU
lånekalkulator
lånebeløp
sum
Hva mener dere? Diskuter disse spørsmålene, og dra gjerne inn egne erfaringer: er det vanskelig eller lett å få lån i Norge? er dere kunder i en bank? Hvilken? Hvilke produkter bruker dere? Hvilket inntrykk har dere av norske banker?
Bomiljø før og nå oppGave 3.12: jenny
Skriv en kort tekst om Jenny: alder, familie, barndom og oppvekst.
36
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 3.13: ord
a
og uttrykk
sett sammen Hvilke ord hører sammen? Skriv inn ord ved siden av ordene i tabellen slik at de til sammen danner et uttrykk. Velg fra boksen.
å se å passe å være hjemme
på tilbake på sammen enn med
B
å bo annerledes
setninger Lag setninger med uttrykkene.
oppGave 3.14: setninger
Skriv setningene en gang til, men begynn med uttrykket. a
Boligforholdene var annerledes enn i dag� da jenny vokste opp,
b
var boligforholdene annerledes enn i dag.
det var alltid nok å gjøre� på barnehjemmet
c
det var tydelige skiller mellom by og land� for 150 år siden
d
det var store økonomiske forskjeller i samfunnet� på den tiden
37
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
Visning oppGave 3.15: lag
spørsmål
Lag spørsmål til svarene. a
? anne vil gjerne ha en lys og fin bolig�
b
? Nei, anne bor alene�
c
? de har ett barn�
d
? Hun er 58 år�
e
? de har bodd i rekkehus�
f
? de skal se på en leilighet like utenfor byen�
oppGave 3.16: en
fin bolig
Lag en samtale om denne boligen. En er A, og en er B. a
Du har funnet denne boligen på Internett, og du har vært på visning. Er det et rekkehus, en enebolig eller en leilighet? Hvordan ser det ut rundt boligen? Er boligen en del av et borettslag, eller er det en selveierbolig? Ligger boligen i nærheten av skole, transport og butikk? Hva koster boligen? Bruk fantasien.
B
A forteller at han eller hun har vært på visning i en bolig. Visste du at A ville kjøpe ny bolig? Hva er du interessert i å vite om boligen? Still spørsmål til A, diskuter boligen med ham eller henne. Hvilke råd vil du gi til A?
oppGave 3.17: Boligannonse
Arbeid sammen to og to. Les noen boligannonser på nettet (for eksempel www.finn.no) eller i avisa. Finn et bilde av en bolig og lag en boligannonse til bildet. Vis annonsen til de andre i klassen. Hvem klarer å selge boligen sin først?
38
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Til slutt ‌
tankekart bolig Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.
39
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
Grammatikk verb Dere har helt sikkert arbeidet mye med verb på A1- og A2-nivået. Nå skal dere repetere noe av det som dere har lært før, og arbeide med noen flere måter å bruke verbet på. Les først om verb på sidene 113–116 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to og gjør oppgavene her. Diskuter svarene underveis, og prøv å formulere reglene med deres egne ord: Husker dere reglene for bøying av de regelrette verbene? Når bruker vi presens perfektum, og når bruker vi preteritum? Hva er et partisipp? Når bruker vi passiv, og hvordan kan vi lage det? Etter at dere har gjort oppgavene, lager dere 5 spørsmål til hverandre om verb. Diskuter svarene, og spør læreren hvis dere er usikre. Til slutt kan dere gjøre flere oppgaver på nettressursen. Da arbeider dere individuelt.
oppGave G1: Finn
verbet
Se på teksten på side 27 i tekstboka: «Og hva mener megleren?». Finn verbene i teksten. Hvilken tid er de bøyd i? Hvor mange verb står i infinitiv? Hvorfor har eller har ikke infinitiven å? oppGave G2: verbbøying
tommelfingerregel: regelrette verb med 1 konsonant til slutt i stammen bøyer vi med -te i preteritum� regelrette verb med 2 (eller flere) konsonanter til slutt i stammen bøyer vi med -et i preteritum�
a
verbets stamme Hva er stammen i disse verbene?
kjøpe
fikse
like
mene
ønske
betale
flytte
pusse
lete
vise
håpe
tjene
tenke
øke
Stam m impe en = rativ
40
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
B
Bøying Hvordan bøyes verbene? INFINItIv
oppGave G3: rett
preseNs
preterItUm
preseNs perFeKtUm
tid
Sett inn rett tid i dialogene under. å gå (uv) kan du
ut med fido nå?
Nei, jeg
tur med fido i dag�
Når gjorde du det? jeg
en lang tur med fido etter skolen�
å snakke (v1) skal du
med lars i dag?
Nei, jeg
med lars�
Når gjorde du det? jeg
med lars i går ettermiddag�
å skrive (uv) skal du
en e-post til mora di i dag?
Nei, jeg
til mor�
Når gjorde du det? jeg
en e-post til mor i formiddag�
41
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
å lese (v2) vil du
avisa nå?
Nei, jeg
den�
Når leste du den? jeg
den etter middag� Bare ta den du!
å spille (v2) skal dere
fotball i dag?
Nei, vi
fotball� vi er ferdige�
Når spilte dere da? vi
fra klokka tre til klokka fem�
Hvem
dere mot?
et lag fra våland� vi vant! å hente (v1) kan du
ove i barnehagen i dag?
jeg
allerede
ove�
sier du det! Når gjorde du det da? jeg
ove klokka tre�
å arbeide (v1) må du
i hagen i dag?
Nei, jeg
i hagen� jeg er ferdig�
så fint! Når arbeidet du da? jeg
i hagen hele søndag�
oppGave G4: Fra
presens til preteritum
Fortell denne historien til hverandre i preteritum. petter vil kjøpe leilighet� før han begynner å gå på visninger, har han vært i banken� Han har fått en låneramme på 2,5 millioner� petter har spart penger på Bsu-konto i 10 år, så han har en god egenkapital� det hjelper! Han går på mange visninger� Han vil gjerne ha en lys og moderne leilighet, men den trenger ikke å være stor� til slutt bestemmer han seg for en liten leilighet i første etasje i en tomannsbolig�
42
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G5: Fra
preteritum til presens
Fortell denne historien for hverandre i presens.
petter skulle kjøpe møbler til den nye leiligheten� først sjekket han annonser på internett for å se om han kunne finne noen billige møbler der� Han fant en brukt salong og en nesten ny komfyr� Han fikk hjelp av en kamerat til å hente møblene� seng hadde han fra før� Han trengte også en sofa, et spisebord og noen stoler� foreldrene hans hadde lovet at han skulle få med seg det gamle, fine skapet etter bestefaren� petter var glad for det� Han ville ikke at den nye leiligheten skulle se ut som en katalogside fra et boligmagasin�
oppGave G6: «det
a
kom en jente gående …»
presens partisipp Lag presens partisipp av verbene.
B
sykle
skrike
lese
leve
skrive
øke
løpe
se
setninger Bruk noen av partisippene i A til å lage setninger.
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
oppGave G7: mors
kjøttkaker
a
finn passivene Les teksten og finn passivene.
B
fra passiv til aktiv Skriv noen av setningene fra oppskriften i aktiv. Se eksemplet.
Løken kuttes i biter. Du må kutte løken i biter.
43
44
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G8: Kokte
a
poteter
perfektum partisipp Lag perfektum partisipp av disse verbene?
B
steke
male
bruke
finne
bake
skade
setninger Bruk noen av partisippene i A til å lage setninger.
Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig?
Sett inn et bilde. Søk gjerne på Internett. Bruk for eksempel www.google.com.
a
min bolig Skriv en tekst om boligen din. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Beskriv boligen du bor i nå, og en bolig du har bodd i tidligere. Beskriv også nærområdet rundt disse to boligene. Sammenlikn de to boligene og nærområdene. Hvilket sted likte du best å bo? Hvorfor? Begrunn svaret ditt. Sett gjerne inn to bilder som kan illustrere teksten din.
45
l e K sj o N 3 Bolig og Bomiljø
B
Boligpriser (leserbrev) Skriv et leserbrev om boligpriser. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Hva er et leserbrev? Hvilke kjennetegn har et leserbrev? Hvor kan du finne eksempler på leserbrev?
C
By og land Skriv en tekst om å bo i byen og på landet. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Du kan for eksempel skrive om boligpriser, natur, jobbmuligheter og kulturtilbud. Sammenlikn forholdene i en by med hvordan det er på mindre steder. Hva er positivt, og hva er negativt? Begrunn synspunktene dine. Sett gjerne inn noen bilder.
EksEmpE
ltEkst
(oppgavE
Boligpriser
B)
Nå må snart politikerne gjøre noe med boligprisene i de store byene! Det er umulig for oss unge å skaffe en egen bolig. Med dagens regler må man ha minst 15 % av kjøpesummen i egenkapital. Hvis politikerne ikke gjør noe for å regulere prisene nå, så kommer de bare til å stige og stige. De som ikke har råd til å kjøpe, blir tvunget til å flytte ut av byene eller leie for resten av livet. Denne situasjonen skaper et nytt klasseskille. Folk uten høy inntekt, single, aleneforsørgere og arbeidsledige blir presset ut av markedet. Hilsen fortvilet leietaker
leKsjoN 4 likestilliNg Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til likestilling og kjønnsroller • å diskutere ulike sider ved temaet ved å uttrykke synspunkter og personlige meninger og utveksle erfaringer • å argumentere for ulike måter å fordele oppgaver på når det gjelder barn og hjem • å skrive e-post hvor du uttrykker egne meninger og begrunner dine synspunkter • grammatikk: adverb • å skrive sammenhengende tekster om likestilling, kjønnsroller eller menneskerettigheter
Sagt om likestilling oppGave 4.1: sitat
(Wikipedia)
I sitatet fra Wikipedia står det at likestilling handler om rettferdighet og makt. Det står videre at alle skal ha like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder. Diskuter sitatet: Mener dere dette er realistisk? Hva må til for at dette skal skje i praksis? Det står også at reell likestilling innebærer lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til å føle seg trygg med hensyn til overgrep, og respekt for menneskeverd. Hva forutsetter dette? Hvem bestemmer hva som er rettferdig? Hvem passer på at folk føler seg trygge? Hvem tar ansvar for at folk respekterer menneskeverd? oppGave 4.2: likestilling
Diskuter disse påstandene: 1
vi har full likestilling i Norge!
2
menn bør bytte bleier, og kvinner bør skifte dekk på bilen!
3
det er vanskelig å få jobb når man ikke har et norsk navn!
47
l e K sj o N 4 likestilliNg
Verdenserklæringen om menneskerettigheter oppGave 4.3: artikkel
1
Diskuter innholdet i Artikkel 1: Hva menes med «brorskapets ånd»? oppGave 4.4: artikkel
2
Diskuter innholdet i Artikkel 2: I Artikkel 2 står det at mennesker ikke skal bli diskriminert på grunn av for eksempel kjønn, religion eller nasjonal opprinnelse. Har dere selv vært vitne til eller opplevd diskriminering? Gi gjerne eksempler på diskriminering, både av enkeltpersoner og grupper. Hvordan kan vi hindre at slike situasjoner oppstår, og hva kan vi gjøre hvis de først oppstår?
Norge – et likestilt samfunn? oppGave 4.5: påstander
Er dette riktig eller feil? Sett kryss. rIKtIG
FeIl
det er ledig stilling hos en optiker� det er mange søkere� even er utdannet optiker� du må ha optikerutdanning for å få stillingen� sabah kom til Norge for 17 år siden� Både even og sabah kommer til intervju� sabah får jobben� Butikken mener det er viktig å kunne godt norsk�
oppGave 4.6: lag
spørsmål
Lag spørsmål til svarene. a
? vi har to lover om likestilling i Norge�
b
? lovene kalles likestillingsloven og diskrimineringsloven�
c
? den skal fremme likestilling mellom kvinner og menn�
d
? den skal blant annet sørge for at mennesker ikke blir diskriminert på grunn av sin tro�
48
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 4.7: ordstilling
Skriv om setningene. Begynn med det markerte leddet. a
det er to søkere til jobben�
b
i Norge har vi to lover om likestilling�
c
vi har full likestilling i Norge�
d
i dag gjør både menn og kvinner husarbeid�
e
i gamle dager var det vanlig at kvinner passet barna og menn jobbet ute�
f
etter en lang arbeidsdag er det godt å sette seg i sofaen�
g
på mandag begynner jeg i den nye jobben�
h
i går var det mange møter på kontoret vårt�
Kjønnsroller oppGave 4.8: Gutter
og jenter
Les teksten og diskuter disse spørsmålene: Behandler vi gutter og jenter ulikt? Hvorfor? På hvilken måte? Er det forskjell på hva gutter og jenter kan/bør gjøre? Er menn og kvinner ulike fra fødselen av, eller blir vi ulike etter hvert som vi vokser opp og blir formet av omgivelsene?
49
l e K sj o N 4 likestilliNg
Mor streiker oppGave 4.9: spørsmål
Svar på spørsmålene til teksten. a
Hva heter moren i teksten?
b
Hvilket yrke har hun?
c
Hva heter de fire barna?
d
Hva heter farens treningskamerat?
e
Hvem har far planlagt å dra på jakt med?
f
Hva er det moren planlegger å gjøre?
g
Hvordan reagerer faren da han får høre om planen hennes?
h
Hva synes du om teksten? likte du den? Hvorfor / hvorfor ikke?
i
Hva tror du forfatteren ønsker å fortelle med teksten?
oppGave 4.10: verb
Det er mange nye verb i teksten «Mor streiker». Her er noen av dem (i infinitiv):
å oppfatte
å snøfte
å stønne
å skjenne
å glippe
å gløtte
å administrere
å minke
å droppe
å rasjonalisere
å rynke
å innrette
å slippe
å akte
å overtale
a finn ordet Finn verbene i teksten.
B Hva betyr de? Finn ut hva verbene betyr.
C Bøying Bruk ordbok og bøy verbene.
50
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave 4.11: hva
a
betyr det?
ordforklaring Sett strek til riktig forklaring.
• avslappende • stressende • yrkesaktiv • i ett kjør •
hjemmeværende
B
• • • • •
uten stans travel ikke i lønnet arbeid behagelig i arbeid
Bruk ordene Sett inn riktig ord eller uttrykk fra første kolonne i A-oppgaven. da min mormor var ung, var mange kvinner
�
med to små barn, full jobb og et stort hus kan hverdagen være før var jeg det er
�
, men nå er jeg hjemmeværende� å ha ferie!
jeg har aldri et ledig øyeblikk� det går
for tiden!
oppGave 4.12: e-post
Skriv én av disse to oppgavene. a Skriv en e-post til moren og fortell hva du synes om saken. b Skriv en e-post til faren og gi ham noen gode råd for hvordan han kan gjøre morens hverdag lettere.
Lønn som fortjent? oppGave 4.13: spørsmål
Snakk sammen om spørsmålene til teksten: Hva gruer Anne seg til? Anne er snart ferdig med sykepleierutdanningen. Hvilken jobb drømmer hun om? Hvilken utdanning har Konrad? Hva sier Anne om lønnen til sykepleiere og ingeniører? Hvilken jobb er viktigst: sykepleier eller ingeniør? Hvorfor? Diskuter!
51
l e K sj o N 4 likestilliNg
oppGave 4.14: hva
sier anne?
Skriv om fra direkte til indirekte tale. a
«jeg har eksamen på fredag», sier anne�
b
«jeg hadde glemt det», svarer konrad�
c
«jeg gruer meg til å lete etter jobb», sier anne�
d
«jeg trodde du hadde jobb allerede», sier konrad�
e
«jeg har lyst til å arbeide på en fødeavdeling», sier anne�
f
«det blir verre for meg», sier konrad�
g
«tenk på hva du kommer til å tjene!» sier anne�
h
«ingeniører tjener 200 000 mer enn sykepleiere», sier anne�
i
«det er så urettferdig», sier anne�
Anne sier at hun har eksamen på fredag.
oppGave 4.15: ett
ord – mange betydninger
Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a
mannen var høy�
julen er en høytid�
Hesten spiser høy�
b
oppgaven var lett�
den bagen var lett�
det er ikke lenge til flyet letter�
c
det kan ikke stemme!
vi stemmer ved valget�
det var mange nydelige stemmer i dette koret�
d
stort sett blir det riktig�
Har du sett bagen min?
sett deg ned!
e
dette er helt urettferdig!
Hun er min helt!
jeg vil gjerne ha et helt brød�
52
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Vi har fått barn – men hvem skal være hjemme? oppgave 4.16: Hvem
mener hva?
Skriv inn hvem som mener eller kan si dette: Roar, Anne-Lise, Steffen eller Kristina.
«Fedre bør ikke tvinges til å være hjemme.»
«Fedrekvoten er stor nok.»
«For oss er det praktisk at fedrekvoten utvides.»
«Det er positivt at kvinner har fått ammepauser.»
oppgave 4.17: preposisjoner
Sett inn preposisjoner som passer i teksten. Vi har fått barn, og jeg skal være hjemme jeg meg
8 måneder. Det gleder
. når jeg er ferdig med min permisjon, skal mannen
min være hjemme 4 måneder. Han vil helst vente til datteren vår blir så stor at hun kan spise litt vanlig mat. Heldigvis får jeg ammepauser. Vi bor nærheten
jobben min, så da tar det kort tid
å svippe hjemom. Vi er på jakt etasje
ny leilighet. Den vi har, ligger
en tomannsbolig. Det er skikkelig upraktisk. Det er ikke
bare enkelt å få vogn og varer med seg en leilighet
andre
trappene. Helst vil vi ha
første etasje eller en blokkleilighet med heis.
53
l e K sj o N 4 likestilliNg
Til slutt …
WRPW WDQNHNDUW
Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.
54
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
Grammatikk adverb I denne leksjonen skal dere arbeide med adverb. Adverbene har mange funksjoner, og vi deler dem i flere undergrupper. Begynn med å lese om adverb på side 117 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to. Lukk boka og snakk sammen om det dere har lest: Hva er et adverb? Hvilke undergrupper av adverb har vi? Hvordan lager vi adverb av adjektiv, og hvilken gruppe adverb tilhører disse ordene vanligvis? Hva er et setningsadverb? Hvilket setningsledd blir et adverb vanligvis? Gjør oppgavene sammen og diskuter svarene underveis. Etterpå kan dere gjøre oppgaver med adverb på nettressursen.
oppGave G1: Finn
adverbene
Se på teksten på side 31 i tekstboka: «Eva forteller». Finn adverbene i teksten. Hvilken gruppe adverb hører de til? oppGave G2: hjem
eller hjemme?
Sett inn riktig stedsadverb i setningene. a her – hit
kom
! det er mye å gjøre
b hjem – hjemme ola bor
fremdeles� til helgen kommer den eldste
søstera hans hun har snakket om å flytte studiene� c ut – ute
Blir du med
i dag�
på besøk� Hun studerer i oslo� men når hun er ferdig med i dag? vi skal på kino og etterpå på
kafé� det er jo så varmt i dag, så kanskje vi kan sitte d inn – inne
mamma, kan ivar få være det er så stygt vær ute!
hos meg?
?
55
l e K sj o N 4 likestilliNg
oppGave G3: adjektiv
eller adverb?
Sett kryss ved riktig alternativ. adjeKtIv
adverB
a for en kald dag! b anna smilte vakkert, og ivan ble øyeblikkelig forelsket� c du snakker godt for deg! d så gode kjøttkaker har jeg aldri smakt før! e lille gunn kom gråtende nedover gata� f jo da, jeg innrømmer at han har et vinnende smil� g stjernene lyser så fint� det er en vakker kveld� h Han synger fryktelig falskt�
oppGave G4: tidsadverb
Sett inn tidsadverb som passer i tekstene. Noen av adverbene kan du bruke flere ganger. først a
etterpå
så
seinere
eva har flyttet mye�
seint
tidlig
da
bodde hun i Bergen� da hun var seks
år, flyttet familien til Bodø� de bodde der i nesten tre år�
flyttet
de tilbake til Bergen� flyttet eva til kristiansand for å studere� traff hun pedro� pedro er argentiner, så etter studiene flyttet de til argentina� b
det er fredag� oskar har mye å gjøre� heten, og
skal han rydde i leilig-
skal han handle� Han venter gjester klokka åtte, og
alt må være klart� Han skal lage mat� brød, og skal de få kaker og kaffe� c
skal de få fiskesuppe�
jeg liker ikke at folk kommer for vil heller komme for en avtale�
skal gjestene få rekesmørpå kvelden
� det er frekt, synes jeg� jeg enn å komme for
til
56
M E R N O R S K A R b E i dS b O K
oppGave G5: derfor
– likevel
Sett inn derfor eller likevel i den andre av setningene. Se eksemplet. Han liker ikke å gå på ski� Han reiser på fjellet sammen med familien�
Han liker ikke å gå på ski. Likevel reiser han på fjellet sammen med familien. a
petter har kjøpt ny leilighet� Han trenger flere møbler�
b
Naboen ble skilt i fjor� Han ser etter en ny og litt mindre leilighet nå�
c
Naboen ble skilt i fjor� Han kommer til å bli boende i det store huset�
d
den nye senga er altfor hard� vi kommer ikke til å bytte den�
Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Hvordan bruker du adverb?
Husk å begynne med en kort innledning. a
likestilling Skriv et leserbrev om likestilling. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Få med hva du selv mener om likestilling i Norge, om likestilling mellom kvinne og mann og mellom etnisk norske og mennesker med utenlandsk opprinnelse. Begrunn synspunktene dine.
57
l e K sj o N 4 likestilliNg
B
kjønnsroller før og nå Skriv en tekst om kjønnsroller før og nå. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Hvorfor har rollene endret seg? Er det positivt eller negativt? For hvem? Begrunn synspunktene dine.
EksEmpE
ltEkst
(oppgavE
Likestilling
a)
Før var alt mye bedre. Da kunne man komme hjem fra jobb, slenge beina på bordet og få ferdig middag. Da fiksa kjerringa opp, og vi mannfolk kunne ta livet med ro mellom 17.00 og leggetid. Da var rollene klare. Vi skulle være harde og tøffe og damene snille og oppvartende. Nå skal plutselig alle gjøre alt. Mannfolka skal være myke og følsomme, og kvinnfolka vil ha eget verktøyskrin! Nå er det bare stress. Først skal vi ut og tjene penger til hus og mat, og så rekker vi så vidt å sluke maten før vi må følge barna på fotball, ballett og svømming. Når det er slutt, må vi hjem og lage kveldsmat, legge unger, og så må vi pinadø vaske klærne selv. Alt dette gjør vi mens kjerringene skal ta videreutdanning, gå til frisøren, realisere seg selv … Nå har det gått for langt! Det var mye bedre før. Hans Hansen
Mer norsk dekker alle domenene i læreplanen og tar for seg aktuelle tema fra dagligliv og samfunn. I arbeidsboka gjennomgås grammatikk, ordforråd og tekster i stigende vanskegrad. Alle leksjoner omfatter både oppgaver i tekstproduksjon og samtale- og diskusjonsoppgaver. Verket følger en tydelig progresjon og øver spesielt mot Norskprøve 3.
Gölin Kaurin Nilsen | Ingeborg Gjerseth
Mer norsk er et nytt læreverk med et friskt uttrykk, rettet mot voksne innvandrere som ønsker å øke sin kompetanse innenfor norsk språk og samfunn. Verket er utviklet for deltakere på spor 2 og 3 og dekker nivå B1 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Gölin Kaurin Nilsen Ingeborg Gjerseth
B1
Gölin Kaurin Nilsen og Ingeborg Gjerseth har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for innvandrere. Nilsen har også revidert den siste utgaven av Ny i Norge og er forfatter av Norsk nå! og Nøkler til Norge. Læreverket består av: • Tekstbok • Arbeidsbok • Lydbok • Øvinger i lytteforståelse • Lærerveiledning • Lærer-CD • Digital læringsressurs: www.fagbokforlaget.no/mernorsk
ARBEIDSBOK
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01451-1
,!7II2B1-abefbb!
B1
ARBEIDSBOK