Metodelosen (9788245049077)

Bodil Svendsen og

Julie Ane Ødegaard Borge (red.)

Metodelosen

Om valg av forskningsmetode i lærerutdanning

Bodil Svendsen og Julie Ane Ødegaard Borge (red.)

Metodelosen

Om valg av forskningsmetode i lærerutdanning

Copyright © 2024 by

Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-4907-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Hanne Sjøtrø Omslagsfoto: © Svetlana123/Shutterstock

Alle kapitlene er fagfellevurdert i henhold til Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Søk mot lys

Hold i hand

Og du skal finne fram Inge Bremnes: «Mot lys»

Med masterkrav i lærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2014)

skal studenter gjennomføre sitt eget selvstendige forskningsarbeid. Formålet med denne boka er å hjelpe leseren med å gjennomføre forskningsprosjektet sitt, enten det er en masteroppgave, en artikkel eller en ph.d.-avhandling. Vi har kalt boka Metodelosen, siden det å starte på et forskningsprosjekt kan sammenlignes med å begi seg ut i ukjent farvann. Med en los kan du styre unna skjær og komme trygt i havn.

I boka forteller vi – de to redaktørene og kapittelforfatterne – om egne erfaringer fra forskningsprosesser. En felles erfaring er at veien frem til sluttproduktet sjelden er ukomplisert. Vi prøver å gi innblikk hvorfor ting ble som de ble, hvordan vi tenkte underveis, hva vi gjorde, og hvilke utfordringer vi støtte på. Når vi skulle samle inn data, hvorfor valgte vi å gjøre det akkurat slik? Og hva fikk vi da få svar på? Og kanskje enda viktigere, hva fikk vi ikke svar på med metoden vi hadde valgt?

Problemstillingen styrer valg av metode. I utviklingen av ditt selvstendige forskningsprosjekt kan jo du nettopp velge problemstilling, og det kan være krevende å se hvilken metodisk tilnærming som best gir svar på denne. Kanskje blir det etter en stund klart at metoden eller problemstillingen må endres? Refleksjon rundt forholdet mellom problemstilling og forskningsdesign er et viktig tema i boken, og vi prøver å peke på noen felles utfordringer vi alle står overfor når det gjelder utvikling av forskningsdesign – uavhengig av fagområde.

Med forfatternes erfaringsdeling og råd får du også korte innføringer i de ulike metodene kapitlene tar for seg. Slik fungerer boka som en los med hensyn til hovedtrekkene i sentrale og mye brukte metoder i lærerutdanningsforskning.

I kapittel 1 «Skjær i sjøen» av Bodil Svendsen, blir du kjent med masterstudenten Mari, som nesten gav opp masteroppgaven sin, og ph.d.-studenten Gustav, som gav opp forskeløpet sitt. Gjennom narrativ metode bruker Svendsen samtaler med Mari og Gustav for å forstå

prosessene de var gjennom, og hvordan deres metodiske valg/feilvalg fikk store konsekvenser; begge brukte metoder som førte til en uhåndterlig datamengde.

I kapittel 2 beskriver Andreas Reier Jensen hvordan videoforskningsdesign også kan generere et overveldende stort materiale, dersom man ikke er tydelig på forskningsdesign og problemstilling fra starten. Problemstillingen for undersøkelsen han bruker som eksempel, er: Hvordan kommuniseres vurderingskriterier gjennom klassedialog i helklasseundervisning i samfunnsfag? Jensen gjør rede for de vitenskapteoretiske og metodologiske overveielsene som har styrt utformingen av videoundersøkelsen, og tar leseren gjennom den praktiske gjennomføringen av forskningsprosjektet. Han viser også fordeler og begrensninger ved videoforskning.

I kapittel 3 skriver Fredrik Mørk Røkenes om utvikling av problemstillingen. Han understreker betydningen av at du må finne ut hva som finnes av tidligere forskning på feltet, før du bestemmer problemstilling. Røkenes bruker arbeidet med egen doktorgrad som eksempel, der han ønsket å skrive om et tema han mente det ikke fantes tidligere forskning på. Veilederen spurte hvordan han kunne være så sikker på det. Dette fikk Røkenes til å skrive en litteraturgjennomgang. I dette kapittelet får du et innblikk i hva det er, og hvilke muligheter og utfordringer det kan gi.

I kapittel 4 presenterer Siv Yndestad Borgen og Ketil Langørgen et forskningsprosjekt der loggskriving viste seg å være avgjørende for gjennomføringen og resultatet. Med utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, kombinert med eget forskningsarbeid, diskuterer de bruk av logg som del av datamateriale.

I kapittel 5 introduserer Hilde Hoflundsengen og Sigve Høgheim ulike måter kvantitative studier kan designes på for å undersøke kausale sammenhenger. Dette gjør de med utgangspunkt i egen forskning omkring eksperimentelle forskningsdesign i henholdsvis skole og barnehage. Først beskrives eksperimentelle design, som særlig er rettet mot utprøving av tiltak, herunder randomiserte kontrollstudier (RCT) og kvasieksperimentelle design. Videre blir aspekter knyttet til «den svarte boksen» og implementasjonskvalitet beskrevet og drøftet.

I kapittel 6 presenterer Tony Burner doktorgradsavhandlingen sin som et eksempel på intervensjonsforskning, og hvordan forskningsdesignet er knyttet til bruk av blandede metoder. Burner drøfter fordelene og ulempene med forskningsdesignet og intervensjonene, gir

eksempler på hvordan data ble samlet inn og analysert, og drøfter fordeler og ulemper med å bruke blandede metoder versus rent kvalitative eller kvantitative metoder.

Kapittel 7 er skrevet av Julie Ane Ødegaard Borge og Mona Langø, som tar for seg et forskningsprosjekt der elever i ungdomsskolen ble bedt om å rangere klimatiltak og utvikle et eget klimatiltak i kommunen der de bor. Borge og Langø gjør rede for valg og bortvalg av metode i prosjektet: De vurderte ulike metodiske tilnærminger før de landet på kvalitativ metode, nærmere bestemt lydopptak av elevenes gruppearbeid, etterfulgt av intervju med de samme elevene. I kapittelet skriver de om muligheter og utfordringer knyttet til dette.

Ofte vil du ha mye datamateriale som skal analyseres, og det er mye å sette seg inn i for å få til en god analyse som nyttiggjør seg dataene dine. I kapittel 8 skriver Bodil Svendsen og Astrid Haugland om hvordan du ved bruk av konstant, komparativ analysemetode kan analysere data fra intervju.

Etterordet er skrevet av våre gode mentorer fra NAFOL, den norske nasjonale forskerskolen for lærerutdanning, som alle vi forfattere har vært del av. Takk, Anna-Lena Østern og Kari Smith, for deres bidrag til boka, og for all støtte og kunnskap dere har gitt oss – og for å ha loset oss til å bli de skoleforskerne vi er i dag! Takk også til vår særs dyktige forlagsredaktør, Kristin Eliassen, som hadde trua på bokprosjektet. Hun har vært en solid støtte underveis.

I denne boka forsøker vi altså å dele erfaringer fra egne forskningsprosjekter, med håp om å være en los for både master- og doktorgradsstudenter på veien mot målet. Hvert kapittel avsluttes med konkrete råd fra metodelosen.

Lykke til på ferden. Du er ikke alene!

Finn du håpet ser du veien

Og kjenne att alt ska bli bra

Inge Bremnes: «Mot lys»

Bodil Svendsen

Julie Ane Ødegaard Borge Trondheim, 1. juli 2024

Bergen, 1. juli 2024

Innhold

1

2

7

Bak kulissene til forskningsprosjektet «Ungdommers perspektiv på klimatiltak» – en kvalitativ studie

Ane Ødegaard Borge og Mona Langø

8

Skjær i sjøen – opplevelser av valg og feilvalg

Førsteamanuensis

Bodil Svendsen, NTNU

Det er ikke alltid bra å tenke at du skal samle inn så mye datamateriale som overhodet mulig – da blir det faktisk veldig vanskelig å holde fokus på hva det var som skulle undersøkes.

Gustav

Endelig skal du skrive mastergradseller doktorgradsavhandlingen, stolt over å ha kommet dit hen at du skal få bruke masse tid på å fordype deg i temaene du synes er aller mest spennende i akademia. Du er i gang med et forskerløp, og har håp og forventninger om fremtiden. Du leser bøker og forskningsartikler, setter deg inn i metode og analyser, og har en veileder som skal veilede deg gjennom en krevende tid for å bli den gode forskeren du alltid har drømt om. Men så blir det ikke helt som du hadde tenkt

deg, det er så mange valg som må tas underveis, og du blir usikker på hva du egentlig skal finne ut, og hvordan. Situasjonene hvor du må velge, er som skjær i sjøen som stadig dukker opp, og motivasjonen og energien tappes for hvert skjær du møter. Dette er faktisk mer vanlig enn det du er klar over, men få snakker om hvordan konsekvenser av valg og feilvalg oppleves i forskerløpet. Du vil i dette kapittelet få kjennskap til opplevde skjær i sjøen i forskerutdanningen.

Innledning

Du vil i dette kapittelet bli kjent med masterstudenten Mari, som nesten gav opp masteroppgaven sin, og ph.d.-studenten Gustav, som gav opp forskeløpet sitt. Du får kjennskap til deres historier, og tanker rundt hva kan vi lære av den prosessen de begge har vært gjennom. Kapittelet forteller historiene til Mari og Gustav gjennom bruk av narrativ metode. Ved bruk av narrativ metode belyser jeg deres erfaring gjennom fortelling som sjanger (Mertova & Webster, 2020). Jeg bruker samtalene med Mari og Gustav for å forstå deres opplevelser og deres erfarte konsekvenser av metodiske feilvalg i forskerutdanningen.

Kapittelet er altså tenkt som et bidrag for å gi deg noen tanker om hva du bør tenke på i eget forskerløp, slik at du gjør gode valg for deg selv. Problemstillingen i denne narrative studien er hvordan oppleves konsekvenser av valg og feilvalg i forskerløpet?

Å studere historier fra livet – opplevelser, minner og erfaringer – er en god metode for å få kjennskap til den enkeltes indre verden (Lieblich et al., 1998; Mertova & Webster, 2020). Med det som utgangspunkt vil Maris og Gustavs egne fortellinger om konsekvenser av deres metodevalgspeile hvordan hendelser kan ha påvirket deres handlinger. Fortellinger vil «provide us with access to people’s identity and personality. […] [S]tories imitate life and present an inner reality to the outside world» (Lieblich et al., 1998:7). I dagligtale oversettes «narrativ» ofte med «historie eller fortelling». Et narrativ er en gjenfortelling som knytter etterfølgende hendelser sammen, og er den logiske strukturen for å formidle en fortelling i en eller annen form (tekst, musikk, levende bilder, maleri, tale, og lignende. Narrativ forskning handler om å innhente, analysere og tolke beskrivende fortellinger. Når vi forteller historier, formidles erfaringer samtidig som historiene kan skape mening, forståelse og innsikt (Riessman, 2008; Mertova & Webster, 2020).

Gjenfortellingen vil slik bidra til å gi mening til historiene som Mari og Gustav forteller (Riessman, 2002; Freeman, 2015; Mertova & Webster, 2020).

Bakgrunn

I 2015 rettet Forskning.no i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (ph.d.). De som får muligheten til å ta graden, er faglig sterke, og ph.d.-prosjektene blir grundig vurdert av etablerte forskere. Likevel blir én av tre aldri ferdig. Forskningen disse har gjort underveis, er oftest tapt. Forskning.no (2015) undersøkte to kull med doktorgradskandidater i ulike fag og institusjoner. Kullene startet i henholdsvis 2006 og 2008. Det ble funnet store forskjeller mellom universitetene i gjennomføringsgrad på samme fag. Dette tyder på at det er forskjeller mellom fagmiljøer ved de ulike universitetene.

Det kan være ulike årsaker til frafall både i master- og ph.d.-løpet, og i dette kapittelet vil jeg se nærmere på konsekvensene av feil forskningsdesign og metodevalg i forhold til studiens problemstilling. Dette lagde skjær i sjøen for Mari og Gustav. De hadde samtaler med meg som forsker på slutten av prosjektperioden sin, hvor Mari hadde igjen 3 uker til innlevering av masteroppgave, og Gustav hadde igjen 1 år av doktorgraden sin. Mari skrev masteravhandling i lektorløpet, mens Gustav skrev sin ph.d.-avhandling innen profesjonsstudier.

Samtalene med Mari og Gustav varte rundt en time og var ustrukturerte, da jeg ønsket at de selv skulle føre samtalen og ville gi dem rom til å styre hva de selv ønsket å fortelle. Mari og Gustav var tydelige på at de gjennom forskerløpet sitt har hatt gode relasjoner til sine veiledere, men at metodiske valg de selv gjorde, ble utfordringen for videre utvikling av egen forskning.

Gjengivelsen av historiene deres er gjennomlest og samtykket av begge. De ønsker at deres historier løftes frem for å belyse hvordan valg og bortvalg med hensyn til metode hadde konsekvenser for prosjektene deres.

Metode og data

Narrativ forskning er kvalitativ, og det handler om å få innsikt i personers opplevelser og å få tilgang til deres historier (Elliott, 2005; Holstein & Gubrium, 2012; De Fina, 2015). Den er personsentrert, belyser individets subjektivitet og gir innblikk i individuelle erfaringer og meninger. Narrativ metode og analyse skiller seg fra andre forskningsdesign ved

at det brukes fortellinger som empirisk forskningsmateriale for menneskelig erfaring (Pinnegar & Daynes, 2007; Georgakopoulou, 2015).

Ifølge narrativ teori fødes vi inn i en historieverden der vi lever vårt liv gjennom dannelsen og utvekslingen av narrativer (Sørly & Blix, 2017).

I narrativer tilegner vi aktørene (oss selv og andre) intensjoner og en utøvende kraft, og skaper forståelse ved å trekke kausale slutninger mellom hendelser («[…] det skjedde fordi at han […]»).

Jeg vil i denne studien ha fokus på Maris og Gustavs egne ord og meninger. Hendelser som denne studien søker etter, innebærer alt av opplevelser og situasjoner som Mari og Gustav har erfart i sitt forskerløp. Det de selv husker og mener har hatt betydning i deres historie, er aktuelle hendelser. Det handler om å lytte til det som formidles, gjenskape det som blir fortalt, og finne frem til meningsfulle forklaringer på deres handlinger og valg (Riessman, 2008; Freeman, 2015). Slik vil jeg som forsker ha mulighet til å se etter sammenhenger, utfordringer og konsekvenser av metodevalg som Mari og Gustav opplevde i sin forskerkarriere.

Jeg vil videre se på narrativene til Mari og Gustav og sette disse i et holistisk bilde, dette for å utforske meningen som en rød tråd i teksten. Deretter vil jeg presentere en kategori fra gjennomlesingen.

Maris historie

Mari gleder seg til å bli lærer og har siden hun selv gikk videregående, hatt en drøm om å bli ungdomsskolelærer. Hun har alltid vært skoleflink og likt å utfordre seg selv faglig. Hun hadde gledet seg til å skrive masteroppgave og var veldig motivert for dette. Hun bestemte seg for å observere læring hos elever som arbeidet utforskende i klasserommet, ved bruk av film- og lydopptak. Dette viste seg å være et uheldig valg for hennes studie, da det ble et veldig omfattende materiale og vanskelig å hente ut data som faktisk kunne si noe om elevenes læring i arbeid med utforskende arbeidsmåter. Hun innså for seint at hun heller burde brukt spørreskjema og intervjuer for å få tak i elevenes opplevde læring. For Mari ble det altfor vanskelig å bearbeide mange timer med film, samt å få med seg hva elevene sa, grunnet tidvis dårlig lydkvalitet. Dette innså hun ikke før hun hadde brukt altfor mye tid på å gå gjennom opptakene. Dette gjorde at hun nesten gav opp sin master fordi hun ikke hadde data som lot seg analysere. I samråd med en erfaren veileder kom hun frem til at hun kunne skrive ferdig

oppgaven med et kritisk blikk på eget metodevalg. Det ble travelt, og hun arbeidet, som hun selv sier, nesten døgnet rundt med en master som ikke hadde noen empiriske funn, men som ble en kritisk analyse av eget metodisk valg istedenfor det hun opprinnelig hadde tenkt å skrive om. Mari er i etterkant fornøyd med at hun ikke gav opp masteren selv om det ikke ble slik hun hadde tenkt. Hennes opplevelse fra masterskrivingen har lært henne at metodevalg må gjøres grundig, og problemstillingen bør være styrende for det metodiske valget som skal gjøres. Hun understreker at det er en dyrekjøpt erfaring at man ikke må prøve å finne ut av for mye i en master.

Gustavs historie

Gustav gav opp sin doktorgrad etter 3 år. Han mener det er tabubelagt å snakke om doktorgrader som ikke blir ferdig. Videre sier han at når man bestemmer seg for å skrive en doktorgradsavhandling, synes man at man er både kapabel for oppgaven og har stor tro på prosjektet. Han sier selv at han samlet inn data uten å koble innsamlingsmetode til problemstilling og forskningsspørsmål. Gustav forteller at det ble et stort datamateriale som han mistet oversikten over med hensyn til å få hentet frem relevante funn. Her ser vi at Gustav og Mari sitter med samme erfaring når det gjelder datainnsamling. Han hadde samlet inn data både gjennom spørreskjema, gruppeintervjuer, video og observasjoner. Det viste seg at det ble altfor mye data å analysere, og han synes det ble en umulig oppgave blant annet å velge sitater som representerte alle nyansene i datamaterialet. Sitater skal være troverdige, vise respekt for informanten og formidle mangfoldigheten i resultatene på en sannferdig måte, og valget om å samle inn empiri ved hjelp av så mange metoder gjorde at han ikke klarte å samle trådene i eget materiale.

I tillegg forteller Gustav at i hans forskningsprosjekt lå det visse forventninger til funn. Han mener at med disse spesifikke forventningene til utfallet av analysene, ble det vanskelig å ikke la seg påvirke da han skulle analysere datamaterialet. Gustav er tydelig på at hans forventninger påvirket hans tolkninger av deltakernes utsagn, det var vanskelig å unngå å tolke data slik at de «passet» med hypotesen. Den ustrukturerte datainnsamlingen og mangel på fokus førte til at han ikke maktet å samle prosjektet og få fremdrift nok til å kunne gjennomføre sin ph.d. Han gav derfor opp etter 3 år i prosjektet.

Analyse

Narrativ analyse er en vitenskapelig metode som blir brukt for å avdekke mening i ulike fortellinger, og i dette tilfellet er det muntlige fortellinger som er utgangspunktet for analysen. For å analysere samtalene med Mari og Gustav brukte jeg meningsstrukturering gjennom narrativer. Dette betyr at samtaleanalysen ligger et sted mellom den opprinnelige fortellingen som blir fortalt av Mari og Gustav, og den endelige historien som jeg presenterer for deg i denne teksten. Transkripsjonen av samtalen og oppfatningen av den som en samling uttalelser kan føre til at fortellingen blir fragmentert, til enkeltavsnitt, setninger eller ord. Mari og Gustav gir en fortelling til meg som forsker, og selve transkripsjonen kan ha form som en fortellende tekst (Kvale, 2001; Georgakopoulou, 2015).

Meningsstrukturering gjennom narrativer

I denne studien har jeg valgt å benytte lesninger av transkripsjoner fra samtalene med fokus på flere steg, der første steg består av en holistisk lesning av et bestemt utvalg politiske dokumenter som omhandler forskningsspørsmålet. Dette betyr at lesningen gjøres for å få en forståelse av hele fortellingen, før jeg startet kategoriseringen. Ved kategorisering fokuseres det på innholdet man søker i fortellingen, og man deler den i enkeltelementer. Etter dette har analysen vært rettet mot å skrive frem narrativet fra transkripsjonene ut fra min egen tolkning.

Ved å fokusere på fortellingen blir transkripsjonen mer lettlest, ettersom de fortalte erfaringene til Mari og Gustav er i fortellende form. Nettopp ved å ha en fortellende tilnærming vil jeg bidra til å skape en enhetlig ramme rundt samtalene og analysen.

En samtaleanalyse kan betraktes som en fortelling – en fortsettelse av historien som Mari og Gustav fortalte. En narrativ analyse av det som ble sagt, fører til at en ny historie blir fortalt – en historie som videreutvikler temaene i samtalene. Målet er å gi mening til det Mari og Gustav forteller. Mari og Gustav forteller en historie og velger selv hvordan den skal fortelles, hva som skal inkluderes, og hvilke ord de skal bruke for å beskrive og formidle. Dette gir Mari og Gustav mulighet til å sette sitt preg på det som formidles av meg som forsker.

Jeg betegner min gjenfortelling av Maris og Gustavs hendelser og handlinger som et narrativ. Dette er basert på Elliott (2005) som mener

at et narrativ kan organiseres som «a sequence of events into a whole so that the significance of each event can be understood through its relation to that whole. In this way a narrative conveys the meaning of events» (s. 3). Ved å sortere hendelser vil opplevelser kobles sammen, og det dannes et mønster som viser hvordan tidligere hendelser kan ha satt spor og påvirket etterfølgende situasjoner. Slik kan det være mulig å se hvordan enkeltstående hendelser kan ha hatt innvirkning på den videre utviklingen, ved å se hendelsene i relasjon til helheten slik som i denne studien.

Kategorisering

Narrativ som meningsdanning betyr at man forteller noe som skal forme et budskap, noe som betyr noe, eller for å forklare noe. Jeg vil videre presentere kategorisering som viser meningsstrukturering fra samtalene. Tabell 1.1 viser en forenklet oversikt over tolkningsprosessen. Den viser et eksempel fra en kategori. Merk at tabellen ikke viser sammenheng mellom suksess, men den er fortolkning skjematisk oppsatt.

Tabell 1.1 Meningsstrukturering og kategorisering.

Narrativ

Mari Film, lyd og observasjon brukt som data

Ser at hun burde valgt spørreskjema med et fokusgruppeintervju for å ha relevante data

Et prosjekt uten brukbare data

Gustav Film, lyd, observasjon, spørreskjema og intervju – dette var lite gjennomtenkt i lys av problemstilling og forskningsspørsmål

Mye data, finner ikke et mønster

Er forventningspåvirket, klarer ikke å være objektiv med hensyn til eget datamateriale

Meningsstruktur Kategorisering Konsekvens

Ikke tenkt godt nok over hva hun trengte for å finne svar på egen problemstilling

Delvis gjennomtenkt hva som trengtes av data, ikke vært kritisk nok til å gjøre et utvalg av datainnsamlingsmetoder

Feil metodevalg i datainnsamling

Endret masteroppgavens problemstilling til å omhandle kritisk blikk på eget metodevalg

Gjennomført forskerløpet

Uheldig metodevalg i datainnsamling Avbrutt forskerløp

Opplevelsene fra Mari og Gustav kan ikke generaliseres, men de gir likevel noen erfaringer vi kan ta lærdom av. I denne studien var problemstillingen hvordan oppleves konsekvenser av valg og feilvalg i forskerløpet? Ut fra samtalene med Mari og Gustav syntes det som at begges forskningsprosjekter kunne hatt et annet utfall dersom de hadde vært mer bevisste på hva de skulle finne, ut og hvordan de skulle gå frem for å finne ut av det. Dette er kanskje en av de vanligste «feilene» som gjøres når man skal velge hvilken datainnsamlingsmetode som skal brukes i et forskningsprosjekt.

Det er mye du kan ønske å finne ut av, men både en master og en ph.d. legger begrensninger for hva du kan ha som mål å finne ut av.

Derfor vil problemstillingen være viktig å bruke som en veileder slik at du ikke samler inn for mye data. Da kan det bli vanskelig å navigere i eget materiale, og det vanskeliggjør jobben med å finne den røde tråden i prosjektet ditt.

Hva kan vi lære av feilvalgene?

Det å velge riktig metode i forskning er avgjørende for å sikre at studien er pålitelig, gyldig og gir relevante og gode resultater. Validitet handler om hvor godt en studie måler det den faktisk prøver å måle. Pålitelighet refererer til hvor stabile og konsistente resultatene er over tid og i ulike kontekster.

Valg av forskningsdesign og metode kan påvirke generaliserbarheten av forskningsresultatene. Noen metoder, som for eksempel eksperimentelle studier, kan gi større muligheter for å trekke generelle konklusjoner og generalisere funn til en bredere faglig innretning. Andre metoder, som for eksempel kvalitative studier, fokuserer mer på kontekstuelle og situasjonsbestemte funn. Ved å velge riktig metode kan du sikre at forskningsresultatene er generaliserbare i ønsket grad.

Mari og Gustav fikk erfare at det finnes ulike metoder som passer til ulike forskningsformål. De opplevde viktigheten av å fokusere på problemstillingen når data skal samles. Problemstillingen avgjør hvilket forskningsdesign som er mest hensiktsmessig. For eksempel kan en kvalitativ tilnærming være mer hensiktsmessig når du ønsker å forstå komplekse fenomener i dybden, mens en kvantitativ tilnær-

ming kan være mer egnet for å samle inn og analysere store mengder kvantifiserbare data.

Feil metodevalg kan gi både bias og feilkilder i forskningen. Om du ikke tar hensyn til forskningsdesignets mulige begrensninger eller tar i bruk upassende målemetoder, kan dette påvirke resultatenes pålitelighet og nøyaktighet. Bias kan oppstå ved at dine antagelser, fordommer eller preferanser påvirker datainnsamlingen, analyseprosessen eller tolkningen av data. Ved å velge riktig metode kan du sikre at forskningsformålet blir ivaretatt godt. I Maris tilfelle ble det vanskelig å svare på problemstillingen om elevers læringsutbytte gjennom observasjon, og andre metoder for datainnsamling hadde egnet seg bedre. Det er vanskelig å observere en læringsprosess, og lettere å be elevene fortelle eller gi respons gjennom et spørreskjema. I Gustavs tilfelle ble det feil metodevalg fordi han ikke hadde en avgrenset problemstilling, og dessuten forventninger til funn i prosjektet som definerte hva slags metode det ville være hensiktsmessig å velge. Forskningsdesignet inkluderer aspekter som utvalg av deltagere, datainnsamlingsmetoder og analysemetoder. Bevisst metodebruk vil bidra til å utvikle et forskningsdesign som passer til forskningsspørsmålet, og vil gi relevante og pålitelige funn.

Etikk

Valg av metode har etiske konsekvenser. Mari og Gustav opplevde at forskningsdesign og metodisk tilnærming som ikke er godt gjennomtenkt, kan medføre store skadevirkninger og etisk uforsvarlig forskning. De erfarte at noen forskningsspørsmål kan kreve sensitive data eller deltagelse av sårbare grupper, og de hadde ikke gode nok rutiner for dette. Det er viktig å ta hensyn til personvern, konfidensialitet og velferd når forskningsdesign planlegges. Ifølge den narrative etikken spiller fortellinger en avgjørende rolle for hvordan vi oppfatter og vurderer det som skjer rundt oss, og for hva vi selv velger å gjøre i en konkret situasjon. Eksempler på dette kan være fortellinger vi selv lever ut, og de som blir formidlet gjennom andre eller kulturen vi tilhører. I noen situasjoner må vi selv avgjøre hva som er riktig og galt, og Gustav opplevde dette som van-

skelig. Etikk skal gjøre oss oppmerksomme og reflekterende, samtidig som den hjelper oss til å finne gode løsninger.

Analyse av fortellinger tar utgangspunkt i hvordan menneskene bak fortellingene skaper mening til egne erfaringer gjennom måten de uttrykker seg på. Mari og Gustav beskriver sine erfaringer og tanker innenfor en kontekst som er meningsfylt for dem. Min forståelse som forsker er preget av den faglige bakgrunnen for undersøkelsen, og jeg vil dermed kunne ha et annet perspektiv som strukturerer analysen og tolkningen av datamaterialet. Dette reiser det som kalles et etisk dilemma, fordi analysen av Maris og Gustavs fortellinger tar utgangspunkt i deres forståelse av situasjonen samtidig som tolkningen og presentasjonen av funnene representerer min tolkning av deres forståelse (Thagaard, 2018). Et etisk dilemma er en situasjon som handler om å foreta valg mellom to ubehagelige alternativ, og er preget av tvil og usikkerhet. Ved å la Mari og Gustav lese gjennom min fortolkning av deres fortellinger oppstår det muligheter for å korrigere feilaktige antagelser og slik unngå etiske dilemmaer i fortolkningsprosessen.

Avsluttende kommentar

Forskningsdesign og valg av metode(r) presentert i forskning bør inneholde en oversikt over hvilke metoder som er brukt, samt hvorfor, hvordan og eventuelt i hvilket omfang de er brukt. Du må tydelig beskrive hvordan du har gått frem for å samle inn data, slik at du ikke kommer i en situasjon som Mari og Gustav, hvor det ble vanskelig å tydeliggjøre hvorfor data ble samlet inn. Du må videre beskrive hvordan du har svart på problemstillingen, det vil si hvilke data som er innhentet, hvordan du har innhentet data, og hvordan du har analysert dem. Ikke underslå forskningens svakheter, men vis at du er klar over dem ved å si noe om hvilken innvirkning de kan ha hatt på analysen. Dette gir inntrykk av at du har tenkt godt gjennom grunnlaget for konklusjonene.

Som student i lærerutdanningen skal du gjennomføre egne, selvstendige forskningsarbeider. Metodelosen hjelper deg med å styre unna skjær i forskningsprosessen og komme trygt i havn, enten du skriver en masteroppgave, en artikkel eller en ph.d.-avhandling.

I boka forteller lærerutdanningsforskere om erfaringer fra egne forskningsprosesser, hvor veien frem til sluttproduktet sjelden har vært ukomplisert. Forfatterne gir innblikk i hvordan de håndterer utfordringer og gir råd om valg av metode.

Gjennom forfatternes erfaringsdeling og refleksjoner, får leseren også presentert hovedtrekk ved sentrale metoder i lærerutdanningsforskning. Blant disse er kvantitative metoder og eksperimentelle design, ulike former for kvalitative intervjuer, litteraturgjennomgang og intervensjonsstudier med blandede metoder.

Redaktører: Bodil Svendsen og Julie Ane Ødegaard Borge.

Etterord av Anna-Lena Østern og Kari Smith.

Andre bidragsytere:

Siv K. Yndestad Borgen, Tony Burner, Astrid Haugland, Hilde Hofslundsengen, Sigve Høgheim, Andreas Reier Jensen, Mona Langø, Ketil Langørgen, Fredrik Mørk Røkenes.