Bodil Svendsen og
Julie Ane Ødegaard Borge (red.)
Metodelosen
Om valg av forskningsmetode i lærerutdanning
Metodelosen
Bodil Svendsen og Julie Ane Ødegaard Borge (red.)
Metodelosen
Om valg av forskningsmetode i lærerutdanning
Copyright © 2024 by
Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4907-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Hanne Sjøtrø Omslagsfoto: © Svetlana123/Shutterstock
Alle kapitlene er fagfellevurdert i henhold til Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for vitenskapelig publisering.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Søk mot lys
Hold i hand
Og du skal finne fram Inge Bremnes: «Mot lys»
Med masterkrav i lærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2014) skal studenter gjennomføre sitt eget selvstendige forskningsarbeid. Formålet med denne boka er å hjelpe leseren med å gjennomføre forskningsprosjektet sitt, enten det er en masteroppgave, en artikkel eller en ph.d.-avhandling. Vi har kalt boka Metodelosen, siden det å starte på et forskningsprosjekt kan sammenlignes med å begi seg ut i ukjent farvann. Med en los kan du styre unna skjær og komme trygt i havn.
I boka forteller vi – de to redaktørene og kapittelforfatterne – om egne erfaringer fra forskningsprosesser. En felles erfaring er at veien frem til sluttproduktet sjelden er ukomplisert. Vi prøver å gi innblikk hvorfor ting ble som de ble, hvordan vi tenkte underveis, hva vi gjorde, og hvilke utfordringer vi støtte på. Når vi skulle samle inn data, hvorfor valgte vi å gjøre det akkurat slik? Og hva fikk vi da få svar på? Og kanskje enda viktigere, hva fikk vi ikke svar på med metoden vi hadde valgt?
Problemstillingen styrer valg av metode. I utviklingen av ditt selvstendige forskningsprosjekt kan jo du nettopp velge problemstilling, og det kan være krevende å se hvilken metodisk tilnærming som best gir svar på denne. Kanskje blir det etter en stund klart at metoden eller problemstillingen må endres? Refleksjon rundt forholdet mellom problemstilling og forskningsdesign er et viktig tema i boken, og vi prøver å peke på noen felles utfordringer vi alle står overfor når det gjelder utvikling av forskningsdesign – uavhengig av fagområde.
Med forfatternes erfaringsdeling og råd får du også korte innføringer i de ulike metodene kapitlene tar for seg. Slik fungerer boka som en los med hensyn til hovedtrekkene i sentrale og mye brukte metoder i lærerutdanningsforskning.
I kapittel 1 «Skjær i sjøen» av Bodil Svendsen, blir du kjent med masterstudenten Mari, som nesten gav opp masteroppgaven sin, og ph.d.-studenten Gustav, som gav opp forskeløpet sitt. Gjennom narrativ metode bruker Svendsen samtaler med Mari og Gustav for å forstå
prosessene de var gjennom, og hvordan deres metodiske valg/feilvalg fikk store konsekvenser; begge brukte metoder som førte til en uhåndterlig datamengde.
I kapittel 2 beskriver Andreas Reier Jensen hvordan videoforskningsdesign også kan generere et overveldende stort materiale, dersom man ikke er tydelig på forskningsdesign og problemstilling fra starten. Problemstillingen for undersøkelsen han bruker som eksempel, er: Hvordan kommuniseres vurderingskriterier gjennom klassedialog i helklasseundervisning i samfunnsfag? Jensen gjør rede for de vitenskapteoretiske og metodologiske overveielsene som har styrt utformingen av videoundersøkelsen, og tar leseren gjennom den praktiske gjennomføringen av forskningsprosjektet. Han viser også fordeler og begrensninger ved videoforskning.
I kapittel 3 skriver Fredrik Mørk Røkenes om utvikling av problemstillingen. Han understreker betydningen av at du må finne ut hva som finnes av tidligere forskning på feltet, før du bestemmer problemstilling. Røkenes bruker arbeidet med egen doktorgrad som eksempel, der han ønsket å skrive om et tema han mente det ikke fantes tidligere forskning på. Veilederen spurte hvordan han kunne være så sikker på det. Dette fikk Røkenes til å skrive en litteraturgjennomgang. I dette kapittelet får du et innblikk i hva det er, og hvilke muligheter og utfordringer det kan gi.
I kapittel 4 presenterer Siv Yndestad Borgen og Ketil Langørgen et forskningsprosjekt der loggskriving viste seg å være avgjørende for gjennomføringen og resultatet. Med utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, kombinert med eget forskningsarbeid, diskuterer de bruk av logg som del av datamateriale.
I kapittel 5 introduserer Hilde Hoflundsengen og Sigve Høgheim ulike måter kvantitative studier kan designes på for å undersøke kausale sammenhenger. Dette gjør de med utgangspunkt i egen forskning omkring eksperimentelle forskningsdesign i henholdsvis skole og barnehage. Først beskrives eksperimentelle design, som særlig er rettet mot utprøving av tiltak, herunder randomiserte kontrollstudier (RCT) og kvasieksperimentelle design. Videre blir aspekter knyttet til «den svarte boksen» og implementasjonskvalitet beskrevet og drøftet.
I kapittel 6 presenterer Tony Burner doktorgradsavhandlingen sin som et eksempel på intervensjonsforskning, og hvordan forskningsdesignet er knyttet til bruk av blandede metoder. Burner drøfter fordelene og ulempene med forskningsdesignet og intervensjonene, gir
eksempler på hvordan data ble samlet inn og analysert, og drøfter fordeler og ulemper med å bruke blandede metoder versus rent kvalitative eller kvantitative metoder.
Kapittel 7 er skrevet av Julie Ane Ødegaard Borge og Mona Langø, som tar for seg et forskningsprosjekt der elever i ungdomsskolen ble bedt om å rangere klimatiltak og utvikle et eget klimatiltak i kommunen der de bor. Borge og Langø gjør rede for valg og bortvalg av metode i prosjektet: De vurderte ulike metodiske tilnærminger før de landet på kvalitativ metode, nærmere bestemt lydopptak av elevenes gruppearbeid, etterfulgt av intervju med de samme elevene. I kapittelet skriver de om muligheter og utfordringer knyttet til dette.
Ofte vil du ha mye datamateriale som skal analyseres, og det er mye å sette seg inn i for å få til en god analyse som nyttiggjør seg dataene dine. I kapittel 8 skriver Bodil Svendsen og Astrid Haugland om hvordan du ved bruk av konstant, komparativ analysemetode kan analysere data fra intervju.
Etterordet er skrevet av våre gode mentorer fra NAFOL, den norske nasjonale forskerskolen for lærerutdanning, som alle vi forfattere har vært del av. Takk, Anna-Lena Østern og Kari Smith, for deres bidrag til boka, og for all støtte og kunnskap dere har gitt oss – og for å ha loset oss til å bli de skoleforskerne vi er i dag! Takk også til vår særs dyktige forlagsredaktør, Kristin Eliassen, som hadde trua på bokprosjektet. Hun har vært en solid støtte underveis.
I denne boka forsøker vi altså å dele erfaringer fra egne forskningsprosjekter, med håp om å være en los for både master- og doktorgradsstudenter på veien mot målet. Hvert kapittel avsluttes med konkrete råd fra metodelosen.
Lykke til på ferden. Du er ikke alene!
Finn du håpet ser du veien
Og kjenne att alt ska bli bra Inge Bremnes: «Mot lys»
Bodil Svendsen
Julie Ane Ødegaard Borge Trondheim, 1. juli 2024
Bergen, 1. juli 2024
Innhold
1
2
7
Bak kulissene til forskningsprosjektet «Ungdommers perspektiv på klimatiltak» – en kvalitativ studie
Mona Langø
Som student i lærerutdanningen skal du gjennomføre egne, selvstendige forskningsarbeider. Metodelosen hjelper deg med å styre unna skjær i forskningsprosessen og komme trygt i havn, enten du skriver en masteroppgave, en artikkel eller en ph.d.-avhandling.
I boka forteller lærerutdanningsforskere om erfaringer fra egne forskningsprosesser, hvor veien frem til sluttproduktet sjelden har vært ukomplisert. Forfatterne gir innblikk i hvordan de håndterer utfordringer og gir råd om valg av metode.
Gjennom forfatternes erfaringsdeling og refleksjoner, får leseren også presentert hovedtrekk ved sentrale metoder i lærerutdanningsforskning. Blant disse er kvantitative metoder og eksperimentelle design, ulike former for kvalitative intervjuer, litteraturgjennomgang og intervensjonsstudier med blandede metoder.
Redaktører:
Bodil Svendsen og Julie Ane Ødegaard Borge.
Etterord av Anna-Lena Østern og Kari Smith.
Andre bidragsytere:
Siv K. Yndestad Borgen, Tony Burner, Astrid Haugland, Hilde Hofslundsengen, Sigve Høgheim, Andreas Reier Jensen, Mona Langø, Ketil Langørgen, Fredrik Mørk Røkenes.
