Mikroøkonomi (9788245034721)

Før nå.

Det første du vil legge merke til når du blar i denne boken, er at den har et persongalleri. Tegningene, situasjonene og dialogene er ment å gi liv til teksten og skape en nærhet til teorien.

Mikroøkonomi. En αbc på 1-2-3 gir deg den kunnskapen du trenger på bachelornivå, og helt sikkert en inspirasjon til å lære mer.

ISBN 978-82-450-3472-1

mikroøkonomi

Boken dekker de mest sentrale temaene innenfor faget på en lettlest måte, men uten å kompromisse med den faglige metoden. Det er også utarbeidet en egen oppgavebok med utførlige løsningsforslag.

K JE TIL B J ORVATN

Det finnes mange lærebøker i mikroøkonomi på markedet. Men det finnes ingen mikroøkonomibok som forteller en historie, og som til og med har et snev av romantikk.

KJETIL

B JORVATN

e n αb c p å 1 -2-3

Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, hvor han også tok sin doktorgrad i 1996.

Hans forskningsinteresser ligger innenfor utviklingsøkonomi og adferdsøkonomi, og han har en omfattende publikasjonsliste i internasjonale tidsskrifter på disse områdene.

Bjorvatn har vunnet flere priser for sin undervisning, blant annet studentenes foreleserpris, Bronsesvampen, for sitt bachelorkurs i mikroøkonomi, senest våren 2020.

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3472-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Det har vært kjempegøy å skrive denne boken. Ikke minst fordi jeg har hatt så mange positive mennesker rundt meg, og de ønsker jeg å takke.

Jeg vil begynne med å takke min far, Bjarne Bjorvatn, for at han i en travel pensjonisttilværelse som smittevernoverlege ved Sørlandet sykehus stilte opp og laget alle tegningene i boken.

Jeg vil dernest rette en stor takk til NHH-studentene Maren Myrstad og Guido Cimadamore-Werthein for hjelpen med oppgaver og løsningsforslag og for nyttige innspill generelt.

Så vil jeg takke mine gode kolleger Alexander W. Cappelen, Erik Ø.

Sørensen og Bertil Tungodden for gode råd og oppmuntrende kommentarer i ulike faser av skrivingen.

Dernest vil jeg takke Sven Barlinn i Fagbokforlaget for at han umiddelbart tente på prosjektet og for utmerket samarbeid med Gosia og Hanna og resten av det svært kompetente teamet i Polen.

Og helt til slutt vil jeg rette en takk til den anonyme konsulenten for veldig nyttige tilbakemeldinger.

Kjetil Bjorvatn Norges Handelshøyskole, 13. desember 2020

Til Heidi og Elisabeth

Innledning Det finnes mange lærebøker i mikroøkonomi på markedet. De fleste er på engelsk, noen er på norsk. Noen er lange, andre korte. Noen er nokså matematiske, andre mer verbale. Noen er fulle av eksempler fra virkeligheten, andre presenterer bare teorien, nærmest som en formelsamling.

Men det finnes ingen mikroøkonomibok som forteller en historie, og som til og med har et snev av romantikk (med en lykkelig slutt). Før nå!

Det første du vil legge merke til når du blar i denne boken, er at den har et persongalleri. Her er de: Hovedroller:

Anne

Birger

Conrad

Biroller:

Audhild (Birgers mor)

Professor Bjoren

Konkurrenten

MIKROØKONOMI

10

Kanskje minner karakterene (tegnet av min far) deg om noen du kjenner?

Kanskje er det noen av situasjonene du synes er morsomme eller engasjerende? For eksempel som når Birger har mer penger enn vanlig, men ender opp med å kjøpe mindre frossenpizza enn det han pleier. Dette er en illustrasjon på et mindreverdig gode, et viktig tema i konsumentteorien.

Tegningene, situasjonene, og dialogene er ment å gi liv til teksten og skape en nærhet til teorien, som i en mer tradisjonell lærebok kan oppfattes som nokså tørr og abstrakt. Det er enklere å lære noe som er morsomt, og bilder kan være gode mentale knagger for å huske ting. Mindreverdige goder … skal vi se – ja, det var Birger og pizzaen! Karakterene og historiene har dermed et pedagogisk formål.

Det humoristiske blikket betyr imidlertid ikke at jeg tar lett på det faglige innholdet. Boken gir kortfattet introduksjon til de mest sentrale teoriene innenfor mikroøkonomi basert på standard matematisk og grafisk metode: en ABC på 1-2-3!

Jeg har valgt å ikke ta med case og anvendelser fra virkeligheten i boken, selv om jeg jo håper at personene og situasjonene jeg konstruerer, oppleves som realistiske. De beste anvendelsene er aktuelle, men hva som er aktuelt, avhenger av både tid og sted. Jeg overlater til den enkelte foreleser å krydre undervisningen med egne case fra egen virkelighet.

Boken består av tolv kapitler fordelt på fire deler. Del 1 omhandler konsumentteori, del 2 produsentteori, del 3 markedsteori, og del 4 markedsmakt og strategi. Det kan selvsagt være uenighet om hvilke temaer som bør dekkes i et grunnkurs i mikroøkonomi. Jeg har valgt å fokusere på det jeg selv dekker i mitt mikroøkonomikurs på NHH (7.5 studiepoeng), og forsøker å gjøre dette så bra som mulig.

Det er fire multiple choice-oppgaver i hvert kapittel. Disse skal fungere som sjekkpunkter på at du har forstått det du har lest, før du går videre i teksten. Løsningen finner du på slutten av kapittelet. Jeg har også utarbeidet en egen oppgavebok med utførlige løsningsforslag og anbefaler deg å jobbe med oppgavene til hvert kapittel før du går videre til det neste.

Matematikken er i stor grad samlet i «mattebokser» som gjør det enkelt å orientere seg i fremstillingen. Videre er sentrale begreper fremhevet i margnoter, med engelsk oversettelse og kort forklaring. Jeg bruker gjennomgående engelske forkortelser på nøkkelbegreper siden disse er så innarbeidet i faget. På denne måten vil du raskt kunne se koblingen mellom fremstillingen i denne boken og den man møter i en engelsk lærebok, som er en fordel for videre studier eller dersom du reiser på et utvekslingssemester til utlandet.

Mikroøkonomi er grunnlaget for all økonomisk teori. Denne boken vil gi deg verktøyet og forståelsen som du trenger for å analysere økonomiske

problemstillinger av relevans for enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter. Boken vil også gi deg et godt faglig utgangspunkt for mer avanserte og spesialiserte kurs innenfor økonomi, og forhåpentligvis også inspirasjon til å lære mer.

InnlednIng

Lykke til, og god fornøyelse!

11

Innhold del 1 konsumentteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 kapittel 1 Penger, priser og preferanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Budsjettlinjen: Valgmulighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Preferanser: nytte og indifferenskurver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Nyttemaksimering: Hvilken bruk av pengene gir mest glede? . . . . . . 28 Substitutter og komplementer: om paprika og skotøy . . . . . . . . . . . . . 33 Prisendringer og konsum: Anne sitter i kassen på butikken og observerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

kapittel 2 Mer om valget mellom goder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 2.2 Mer om hvordan pris påvirker etterspørsel: substitusjonseffekt og inntektseffekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 2.3 Inntektsendringer: normale og mindreverdige goder . . . . . . . . . . . . . . 49 2.4 Fungibilitet: En litt trist historie om moren til Birger som gjør så godt hun kan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 2.5 Giffen-goder: Birger overrasker igjen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

kapittel 3 Konsumenter i arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 3.2 Budsjettlinjen: mulighetsområdet for fritid og konsum . . . . . . . . . . . . 59 3.3 Nyttemaksimering og arbeidstilbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 3.4 Lønn og arbeidstilbud, substitusjonseffekt og inntektseffekt . . . . . . . 63 3.5 Arbeidsfri inntekt: Anne får penger fra bestefar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

kapittel 4 Andre valg og alternativ adferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 4.2 Sparing og fristelser: om mitt tålmodige og utålmodige jeg . . . . . . . . 75 4.3 Arbeidstilbud og tapsaversjon: Tap og vinn med samme sinn? . . . . . 82 4.4 Gaver og nestekjærlighet: Hvor mye skal Birgers mor gi sønnen? . . 86 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Innhold

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6

13

del 2 produsentteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 kapittel 5 Mennesker og maskiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 5.2 Teknologi: A4-ark kan produseres på ulike måter . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 5.3 Isokost: Hva koster det å produsere en milliard A4-ark? . . . . . . . . . . 101 5.4 Produktfunksjon og isokvant: En milliard ark på alle mulige måter . 103 5.5 Kostnadsminimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 5.6 Endring i relative faktorpriser: Conrad tenker på Kina. . . . . . . . . . . . 113 5.7 Andre produksjonsteknologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

MIKROØKONOMI

Kapitel 6 Hva koster det å produsere mer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

14

6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 6.2 Arbeidsbehov og kostnader på kort sikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 6.3 Faktorbehov og kostnader på lang sikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 6.4 Sammenligning av kostnadsfunksjoner på kort og lang sikt . . . . . . . 132 6.5 Kostnadsfunksjoner med andre produksjonsteknologier . . . . . . . . . 134 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

kapittel 7 Lønner det seg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7.2 Lønnsomhet definert: profitt og dekningsbidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 7.3 Profittmaksimering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 7.4 Tilbudskurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

del 3 markedsteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 kapittel 8 Tilbud og etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 8.2 Fra bedriftens tilbudskurve til markedets tilbudskurve . . . . . . . . . . . 161 8.3 Fra individuell etterspørsel til markedets etterspørsel . . . . . . . . . . . . 162 8.4 Markedslikevekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 8.5 Skift i tilbuds- og etterspørselskurvene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 8.6 Skatt og skatteinsidens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 8.7 Internasjonal handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

kapittel 9 Samfunnsøkonomisk effektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 9.2 Konsumentoverskudd og produsentoverskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 9.3 Frikonkurransemarkedet og samfunnsøkonomisk effektivitet. . . . . 179

9.4 Produksjonsskatt og ineffektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 9.5 Eksterne virkninger og miljøskatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 9.6 Internasjonal handel og samfunnsøkonomisk effektivitet . . . . . . . . . 185 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

del 4 markedsmakt og strategi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 kapittel 10 Monopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

kapittel 11 Oligopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 11.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 11.2 Tre oligopolmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 11.3 Cournot-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 11.4 Stackelberg-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 11.5 Bertrand-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234

kapittel 12 Spillteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237

12.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 12.2 Fangens dilemma: Om hvorfor det kan være vanskelig å oppnå det felles beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 12.3 Kyllingspillet: Når det er viktig å unngå kollisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 12.4 Kjærlighetsspillet: Birger og Anne på sin første date . . . . . . . . . . . . . . 243 12.5 Sekvensielle spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 12.6 Førstetrekksfordel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 12.7 Tomme og troverdige trusler: Anne og Birger mimrer om gamle dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

Innhold

10.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 10.2 Etterspørselselastisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 10.3 Grenseinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 10.4 Profittmaksimering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 10.5 Hvor mye makt har egentlig monopolisten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 10.6 Etterspørselselastisitet og monopolmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 10.7 Prisdiskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 10.8 Effektivitetstap ved monopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 10.9 Naturlig monopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

15

del 1 konsumentteori

I denne delen av boken blir vi kjent med studentene Anne og Birger. De går begge første året på Den økonomiske høyskolen, men der stopper likheten. For mens Anne har deltidsjobb og bruker pengene hun tjener på bolig, trening og kultur, så er Birger avhengig av gaver fra sin mor og bruker det lille han har på øl og frossen pizza.

Jeg bruker Anne og Birger til å studere konsumentenes valg. Dette valget er bestemt av penger, priser og preferanser. Vi antar at konsumentene maksimerer sin nytte gitt mulighetsområdet. Et sentralt spørsmål i analysen er hvordan endringer i mulighetsområdet, det vil si endringer i priser og inntekt, påvirker valget.

Kapittel 1 introduserer de to sentrale verktøyene i konsumentteorien, nemlig budsjettlinjen og indifferenskurven, og viser konsumentens valg basert på nyttemaksimering.

Kapittel 2 forklarer hvordan en prisendring både endrer prisforholdet mellom godene og kjøpekraften. Vi kaller disse to del-effektene for substitusjonseffekten og inntektseffekten. Retningen på den første er sikker, men den andre, inntektseffekten, avhenger av om det er normale eller mindreverdige goder. Vi skal studere det interessante spesialtilfellet av mindreverdige goder kalt Giffen-goder, hvor en prisøkning gir høyere etterspørsel.

Konsumentteorien er veldig fleksibel, og i kapittel 3 bruker vi den til å studere arbeidstilbudet som avveiningen mellom fritid og konsum.

Hvordan påvirkes arbeidstilbudet av økt lønn, og hvordan påvirkes det av en arbeidsfri inntekt, slik som et stipend eller en finansiell inntekt?

I kapittel 4 tar vi opp det nye og spennende temaet adferdsøkonomi.

Mens standard økonomisk teori legger til grunn at aktørene er rasjonelle (optimering basert på stabile preferanser) og fokuserer på egeninteresse (nytte basert på eget konsum), så utfordrer adferdsøkonomien disse grunnleggende antakelsene og ser på begrenset rasjonalitet (vi vingler i våre valg og gjør ofte feil) og utvidede preferanser (vi tenker ofte på andre).

Men igjen viser teorien sin fleksibilitet, og vi skal studere adferdsøkonomiske temaer som fristelser og nestekjærlighet ved bruk av standard mikroøkonomiske verktøy.

kapittel 1

Penger, priser og preferanser

Anne liker å bo godt, men vil samtidig ha råd til andre ting og funderer på hvor­ dan hun skal bruke pengene sine.

Anne har deltidsjobb i Lavprisbutikken og legger merke til at når det er tilbud på bacon, så kjøper folk mer egg og mindre pancetta – og hun lurer på hvorfor det er slik.

1.1 Innledning

MIKROØKONOMI

Anne er student på Den økonomiske høyskolen og studerer mikroøkonomi og andre spennende ting. Hun er en fornuftig person, med deltidsjobb i Lavprisbutikken og god orden på økonomien. Anne sitter på lesesalen og legger en plan for hvor mye hun skal bruke på bolig og andre ting som gir henne glede, slik som trening, mat og kultur.

20

Anne sitter på lesesalen og studerer boligannonser

k apIt tel 1 penger, prIser og preferanser

Inspirert av kurset i mikroøkonomi tenker hun ofte på hva folk rundt henne bruker pengene på, for eksempel på hva kundene i butikken har i handlekurvene sine. Spesielt interessant er det når det er tilbud på en vare: Hvordan påvirkes handlemønsteret av dette?

Dette kapittelet handler om konsumenters valg. En grunnleggende antakelse i mikroøkonomisk teori er at folk gjør så godt de kan med de pengene de har, og med de prisene som er i markedet. Konsumentteorien består dermed av tre sentrale komponenter: penger, priser og preferanser.

Vi begynner med å studere konsumentenes valgmuligheter, og hvordan endringer i priser og inntekt påvirker disse mulighetene. Deretter ser vi på preferanser og introduserer begrepet nytte, og viser hvordan konsumenten kan bruke sine penger til å skape mest mulig nytte for seg selv. Til sist skal vi se hvordan endringer i priser og inntekt påvirker konsumentens valg.

1.2 Budsjettlinjen: Valgmulighetene Anne liker å bo godt, gjerne i en romslig og velutstyrt leilighet ikke så langt fra studiestedet. Samtidig ønsker hun jo ikke å bruke alle pengene på bolig, hun vil ha noe igjen til andre ting: Hun liker å trene, spise godt og gå på kino.

Annes konsum av bolig (B) og andre ting, som vi skal slå sammen og rett og slett kalle for andre ting (A), er begrenset av hennes inntekt (I ).

Dessuten er det jo klart at hvor langt inntekten rekker, avhenger av prisen på de to godene, pA og pB, hvor vi kan tenke på pA som et gjennomsnitt av hva alle de andre tingene koster: Dersom for eksempel medlemsavgiften i treningsstudioet går opp, så går pA opp. Budsjettbetingelsen hennes er gitt ved: (1.1)

= I p A A + pB B

21

Budsjettbetingelsen

Hun illustrerer budsjettbetingelsen med en figur. På den horisontale aksen har hun bolig og på den vertikale aksen andre ting. Med utgangspunkt i de prisene og den inntekten som gjelder for tiden, tegner hun budsjettlinjen m1. Den gir grensen for hva hun kan konsumere, altså mulighetsområdet.

Anne kan velge hvilket som helst punkt på m1 linjen. Hun tenker hun velger b. Hva ville du valgt? Kanskje c om du prioriterer det å bo godt, eller a om bolig ikke er så viktig?

Budsjettlinje (engelsk: budget line): Budsjettlinjen viser alle mulige kombinasjoner av de to godene som konsumenten har råd til.

A

a b c

MIKROØKONOMI

Figur 1.1

m1

B

Budsjettlinjen

Budsjettlinjen viser alle mulige kombinasjoner av to goder A og B som konsumenten har råd til, gitt prisen på de to godene og de pengene hun har til disposisjon. Figuren gir et eksempel på en slik budsjettlinje, som vi kaller m1, og tre mulige konsumvalg: a, b og c.

Budsjettlinjen finner vi ved å omforme budsjettbetingelsen (1.1) på følgende måte:

22

= A

p I − BB pA pA

Budsjettlinjen

Uttrykket for budsjettlinjen viser hvor mye konsumenten kan kjøpe av gode A, som funksjon av inntekt, priser og konsumet av gode B. Nivået på budsjettlinjen bestemmes av skjæringspunktene på de to aksene, som viser det maksimale en konsument kan konsumere av hvert gode. Skjæringspunktet på den vertikale aksen finner vi ved å sette B = 0 i uttrykket for budsjettlinjen, som gir oss A = I/pA, og som vi kan kalle maksimalkonsumet av A, mens vi finner skjæringspunktet på den horisontale aksen ved å sette A = 0 som gir B = I/pB, maksimalkonsumet av B. En økning av inntekten fører til et parallelt skift av budsjettlinjen utover i diagrammet, mens en reduksjon i inntekt fører til et parallelt skift innover i diagrammet.

Helningen på budsjettlinjen finner vi ved å derivere uttrykket for budsjettlinjen med hensyn på B: (1.2)

−

∂A p B = ∂B p A

Helningen på budsjettlinjen

A

a d

b

m2 Figur 1.2

k apIt tel 1 penger, prIser og preferanser

Dette sier hvor mye vi må redusere konsumet av gode A når vi øker konsumet av gode B, gitt budsjettbetingelsen. Vi ser at helningen er brattere jo høyere prisen på gode B er i forhold til gode A. Dersom prisen på gode B er relativt høy, så betyr det at vi må oppgi relativt mye av gode A for å kunne øke konsumet av gode B, med de pengene som vi har til disposisjon.

Anta for eksempel at boligmarkedet endrer seg og det blir dyrere å leie bolig. Dette betyr høyere pB og en brattere budsjettlinje, som vist ved endringen fra m1 til m2 i figur 1.2. Legg merke til at skjæringspunktet på den vertikale aksen er som før. Hvorfor? Jo, fordi Anne i dette punktet ikke bruker penger på bolig, og derfor blir det heller ikke påvirket av endringer i prisen på bolig! Men det nye maksimalpunktet for konsum av bolig blir selvsagt lavere. Av punktene a–d i figuren har hun nå bare råd til d, men hun kan også velge et hvilket som helst annet punkt på m2-linjen.

23

c

m1

B

Skift i budsjettlinjen

En økning i prisen på gode B fører til at budsjettlinjen endres fra m1 til m2. Budsjettlinjen blir brattere, med et lavere maksimalkonsum av gode B, mens maksimalkonsumet av gode A er uendret. Punkt d er én mulig kombinasjon av de to godene langs m2.

Anne tenker: Hva skjer om jeg tjener mer penger, for eksempel om jeg jobber mer? Hun tegner figur 1.3 med en ny budsjettlinje, m3, som er en parallellforskyvning av m1. Nå tenker hun at hun ville valgt e, men hun har også råd til alle andre kombinasjoner av A og B langs den nye budsjettlinjen.

A

a d

e b

m2

MIKROØKONOMI

Figur 1.3

24

c

m1

m3

B

Flere budsjettlinjer

En økning i inntekt gir en parallellforskyvning av budsjettlinjen fra m1 til m3. Punkt e er én mulig kombinasjon av de to godene langs m3.

Se oppgave 1.1 Budsjettlinje

Vi ser at både prisendringer og inntektsendringer påvirker mulighetsområdet. Men hvilket punkt på budsjettlinjen vil Anne velge? Det avhenger av hennes preferanser.

1.3 Preferanser: nytte og indifferenskurver Anne ser på figur 1.3 og kjenner at hun ville vært like fornøyd med a, c og d. Og da følger det logisk at b må være bedre enn disse tre. Vi ser det tydelig dersom vi sammenligner b og d. Punkt b inneholder like mye A som d gjør, men mer B. Altså bedre!

Annes tanker rundt konsumkombinasjonene i figur 1.3 sier noe veldig viktig om preferanser i konsumentteorien. Ja, teorien legger faktisk til grunn at folk flest tenker som Anne! For det første antar vi at konsumentene for alle goder og godekombinasjoner faktisk kan si: «Jeg liker den bedre enn den» eller «Jeg liker de to like godt». Dette kalles fullstendighet. For det andre antar vi at mer er bedre enn mindre. Dette kalles ikkemetning. For det tredje antar vi at preferansene er logisk konsistente: Når Anne er like fornøyd med a, d og c, og foretrekker b fremfor d, så må hun også foretrekke b fremfor a og c, alt annet ville vært ulogisk! Vi kaller det transitivitet. Så når Anne er i stand til å vurdere de ulike punktene a, b, c, og d (fullstendighet); og hun tenker at b er bedre enn d fordi b gir henne mer av det ene godet og ikke mindre av det andre (ikke-metning); og at

dette må bety at hun også foretrekker b fremfor a og c (transitivitet), så har hun tilfredsstilt de tre grunnleggende antakelsene om preferanser i konsumentteorien.

Den gleden Anne føler ved å bo godt og ha det gøy, kaller økonomer for nytte. Og siden økonomer synes det er både gøy og nyttig med matematikk, bruker vi gjerne en nyttefunksjon for å uttrykke glede. Nyttefunksjonen U(A, B), hvor U står for det engelske utility, viser hvor mye glede konsumenten får av ulike kombinasjoner av godene A og B. Nyttefunksjon

k apIt tel 1 penger, prIser og preferanser

U = U(A, B)

Nyttefunksjon (engelsk: utility function): Uttrykker gleden man føler av å konsumere ulike kombinasjoner av goder.

Vi skal anta at Annes preferanser kan uttrykkes ved følgende nyttefunksjon: (1.3)

U(A, B) = A0.5B0.5

Balansert CD nyttefunksjon

Dette er et eksempel på en Cobb-Douglas (CD) nyttefunksjon, en funksjonsform som du kanskje kjenner igjen fra et tidligere kurs i matematikk eller økonomi, oppkalt etter de amerikanske økonomene Charles Cobb (1875–1949) og Paul Douglas (1892–1946). Jeg kaller det en balansert CD nyttefunksjon siden eksponentene til de to godene i funksjonsuttrykket er identiske. Vi skal bruke Cobb-Douglas funksjonsformen ofte i våre matematiske eksempler i konsument- og produsentteorien, som utgjør de to første delene av denne boken. Du møter en litt mer generell variant i matteboks 1.1, hvor eksponentene ikke nødvendigvis er like.

Anne er som sagt like fornøyd med punktene a, d og c. De gir henne samme nytte. Hun tegner en kurve mellom alle punkter som gir henne samme nytte. Vi kaller det for en indifferenskurve. Indifferenskurven som skjærer gjennom punktene a, d og c, gir hun navnet U2 som illustrert i figur 1.4.

Tilsvarende tegner hun indifferenskurven U1 som er kombinasjoner av de to godene som gir henne like mye glede som i punkt b, og vi vet at gleden her er høyere enn i U2. Og punktene langs indifferenskurve U3 gir selvsagt enda høyere nytte.

Det er vanlig å anta at indifferenskurvene krummer mot origo. Det bygger på en antakelse om at de fleste liker en viss balanse i konsumet.

For eksempel foretrekker Anne b fremfor c eller a, og de færreste hadde vel gått for ytterpunktene av budsjettlinjen! I matteboks 1.1 blir vi bedre kjent med egenskapene til indifferenskurven og ser spesielt på tilfellet med Cobb-Douglas preferanser. På slutten av kapittelet skal vi se på andre, og litt mer spesielle, tilfeller.

25

Indifferenskurve (engelsk: indifference curve): Viser kombinasjoner av to goder som gir samme nytte.

A

U3 U1 U2 a d

e b

m1 m2

MIKROØKONOMI

Figur 1.4

26

c

m3

B

Budsjettlinjer og indifferenskurver

En indifferenskurve er en illustrasjon på konsumentens preferanser. Alle kombinasjoner av de to godene A og B langs en indifferenskurve gir konsumenten samme nytte.

Kombinasjoner av A og B langs indifferenskurven U1 gir høyere nytte enn de langs U2, mens de langs U3 gir høyere nytte enn både U1 og U2.

Den marginale substitusjonsrate (engelsk: marginal rate of substitution): Viser helningen på indifferenskurven, det vil si hvor mye konsumenten er villig til å redusere A i bytte mot én ekstra enhet av gode B uten at nytten endrer seg.

Helningen på indifferenskurven har en sentral plass i konsumentteorien, og har derfor fått et eget navn: den marginale substitusjonsrate (MRS).

Den sier hvor mye man er villig til å oppgi av gode A dersom man får én enhet til av gode B, uten at nytten endrer seg. Som vi snart skal se, så trenger vi MRS for å forstå konsumentens valg, og det er derfor den er så viktig.

For å bli bedre kjent med helningen på indifferenskurven må vi introdusere begrepet grensenytte, på engelsk marginal utility og derfor forkortet til MU. Grensenytten av A sier hvor mye nytten øker dersom man øker konsumet av A med én enhet: (1.4)

∂U = MU A ∂A

Grensenytten av A

Tilsvarende kan vi formulere grensenytten av gode B som: Grensenytte (engelsk: marginal utility): Økningen i nytte som skyldes at konsumet av et gode øker med én enhet.

(1.5)

∂U = MU B ∂B

Grensenytten av B

For å forstå sammenhengen mellom grensenytte og helningen på indifferenskurven, ta som utgangspunkt punkt a i figur 1.4. Indifferenskurven er her bratt, noe som betyr at man er villig til å gi opp ganske mye av

gode A for å få én ekstra enhet av gode B. Dette må bety at nyttegevinsten av én ekstra enhet av B overstiger nyttetapet av å gi fra seg én enhet av A. Tilsvarende er indifferenskurven ganske flat i punkt c. Dette betyr at konsumenten er lite villig til å gi fra seg flere enheter A i bytte mot mer B, fordi grensenytten av B her er liten i forhold til grensenytten av A. For å beskrive helningen på indifferenskurven matematisk, så begynner vi med å totaldifferensiere nyttefunksjonen U(A, B) og finner at: ∂U ∂U dA + dB ∂A ∂B

Langs en indifferenskurve er nytten konstant, altså dU = 0, som vi kan sette inn i uttrykket ovenfor og finner at: ∂U ∂U dA + dB = 0 ∂A ∂B Siden grensenytten av A kan skrives som MUA og grensenytten av B som MUB, kan vi forenkle dette til: MUAdA = – MUBdB Vi kan fra dette finne helningen på indifferenskurven, det vil si den marginale substitusjonsraten, som: (1.6)

dA MU B − = MRS = dB MU A

Den marginale substitusjonsraten

Matteboks 1.1 tar utgangspunkt i en konkret nyttefunksjon og viser hvordan den marginale substitusjonsraten henger sammen med grensenytten og hvordan sammensetningen av konsumet påvirker disse sentrale størrelsene i konsumentteorien.

k apIt tel 1 penger, prIser og preferanser

= dU

27

Før nå.

Det første du vil legge merke til når du blar i denne boken, er at den har et persongalleri. Tegningene, situasjonene og dialogene er ment å gi liv til teksten og skape en nærhet til teorien.

Mikroøkonomi. En αbc på 1-2-3 gir deg den kunnskapen du trenger på bachelornivå, og helt sikkert en inspirasjon til å lære mer.

ISBN 978-82-450-3472-1

mikroøkonomi

Boken dekker de mest sentrale temaene innenfor faget på en lettlest måte, men uten å kompromisse med den faglige metoden. Det er også utarbeidet en egen oppgavebok med utførlige løsningsforslag.

K JE TIL B J ORVATN

Det finnes mange lærebøker i mikroøkonomi på markedet. Men det finnes ingen mikroøkonomibok som forteller en historie, og som til og med har et snev av romantikk.

KJETIL

B JORVATN

e n αb c p å 1 -2-3

Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, hvor han også tok sin doktorgrad i 1996.

Hans forskningsinteresser ligger innenfor utviklingsøkonomi og adferdsøkonomi, og han har en omfattende publikasjonsliste i internasjonale tidsskrifter på disse områdene.

Bjorvatn har vunnet flere priser for sin undervisning, blant annet studentenes foreleserpris, Bronsesvampen, for sitt bachelorkurs i mikroøkonomi, senest våren 2020.