Møter med Kina

ISBN 978-82-450-2207-0

MØTER MED KINA

Boken formidler historisk analyse i fortellingens form. Her presenteres nye sider av kjente størrelser som general Munthe og misjonæren Marie Monsen. Ikke minst løftes nye og hittil ukjente historier fram. Ingeniør Skappel søkte å skape et globalt finansimperium gjennom en skandinavisk-kinesisk bank. Norges første Kinamisjonær Anna Jakobsen, trosset alt og alle for å gifte seg med Cheng Xiuqui. Gjennom fortellinger om mennesker som levde transnasjonale liv, hendelser som risopprøret i Changsha i 1910 og varer som medisintran, kaster boken nytt lys over hvordan enkeltindivid utnytter teknologiske nyvinninger og transnasjonale handlingsrom i håp om å nå nye mål. Noen lykkes. Andre ender i fallitt. Alle erfarer mer enn de kunne forestille seg. Slik gir boken ny kunnskap ikke bare om norsk migrasjon og norsk-kinesisk historie, men også om globalisering som historisk fenomen.

brautaset, gregersen og hestad skeie (red.)

Møter med Kina handler om møter mellom mennesker på tvers av geografiske, kulturelle og språklige grenser. Ukjent for de fleste, flyttet en rekke nordmenn til Kina mellom 1890 og 1937. Noen var misjonærer. Andre reiste for å drive handel eller arbeide i det kinesiske tollvesenet. For første gang samles historien til enkeltpersoner fra diplomati, næringsliv og misjon i en felles historie om norsk migrasjon til Kina.

brautaset, gregersen og hestad skeie (red.)

KINA møter med

Norsk diplomati, næringsliv og misjon 1890–1937

[start smuss]

MØTER MED KINA

[start tittel]

Camilla Brautaset, Malin Gregersen og Karina Hestad Skeie (red.)

KINA møter med

Norsk diplomati, næringsliv og misjon 1890–1937

[start kolofon] Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2207-0 Satt hos: Type-it AS, Trondheim Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Type-it AS, Trondheim Omslagsfoto: Forfatteren William Coucheron-Aamot og hans kinesisklærer He Chaoqun i Yichang, 1892. Bildet er hentet fra Coucheron-Aamots bok Gjennem de gules land (1895).

Kart på forsats er hentet fra The Times Atlas, 1922.

Kapittel 12, 14 og 17 er oversatt fra svensk av Hilde Strømsnes.

Kapittel 8 og 16 er oversatt fra engelsk av Vegard Storsul Opdahl.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Kinesiske navn og skrifttegn i Møter med Kina Noen sentrale hendelser i kinesisk historie

11 12

DEL 1 PERSPEKTIV

1 Møter med Kina: En introduksjon

Camilla Brautaset, Karina Hestad Skeie og Malin Gregersen

17

DEL 2 DIPLOMATI

2 Opium, traktater og tolkninger

39

Norske utenriksstasjoner i Midtens rike Camilla Brautaset

3 Norges første statsbesøk?

55

4 Når det personlige blir utenrikspolitikk

65

5 Mer enn en Shanghai gentleman

77

Camilla Brautaset

Frida Brende Jenssen Frida Brende Jenssen

DEL 3 NÆRINGSLIV

6 En maritim silkerute

93

Norge, Kina og den første globaliseringsbølgen Camilla Brautaset

7 Med skandinaviske vikingskip på kinesiske sedler

107

8 Christian Fredrik Wyller Schjøth i det kinesiske tollvesenet

119

9 Tran: En transnasjonal historie

129

Camilla Brautaset Olga Medvedeva

Camilla Brautaset

DEL 4 MISJON

10 Kina for Kristus

143

Misjon og kristendom i Kina

Karina Hestad Skeie, Malin Gregersen og Inger Marie Okkenhaug

11 Anna Jakobsen og Cheng Xiuqi – en kjærlighetshistorie

161

12 Risopprøret i Changsha

173

13 Kapret til berømmelse

183

Camilla Brautaset Malin Gregersen

Karina Hestad Skeie

DEL 5 KINABILDER

14 Kinabilder og kinasyn

199

Fortellinger om Kina i Norge Malin Gregersen

15 Tosao: En kinesisk kvinnes livshistorie

211

16 Johan Wilhelm Normann Munthe i Norge og i Kina

223

17 «Gjennem de gules land»

233

Karina Hestad Skeie Olga Medvedeva

Malin Gregersen

Takkeord Noter Litteratur Noen stedsnavn i Møter med Kina Forfatterpresentasjoner Stikkordregister Personregister Stedsregister Bildekrediteringsliste

241 243 299 321 323 325 331 335 337

[start ded]

缅怀文炳开暨其对祖国中国、历史和家庭的热爱

此书谨题献予文炳开（广东名音译 Man Ping Hoi，西文名 Stephen Man）。其1931年诞于 洲头村，南宋抗元名士文天祥之后，文氏 廿三代。文氏乃香港新界五大氏族之一。我 初识中国，全拜同文 氏伉俪文炳开及马惠莲（广东名音译 Ma Wai Lin，西文名 Habeba Man，即便嗣后彼此重逢之地远异于昔。 文炳开乃是1941年日本入侵香港的目击者，不幸的是，日军的占 领与难料的情势让他 最终难圆执教历史之梦。虽然如此，他与我 结为至交，更是我对话的伙伴，我中国历 史与文化的教师。在我 们诸多的对话中，其所流露的不仅仅是既广且深的学识，更有 口 若悬河的语言魅力；凡此种种，感觉起来宛如中国各朝历史就在 他这安乐椅上整个 上演了一遍。那远远超出原先所预期，更为精 采而动人！文老师，多谢！ 卑尔根 2018年5月

[start ded]

Til Stephen (Ping Hoi) Man Denne boken er dedisert til Stephen (Ping Hoi) Man. Han ble født i landsbyen Chau Tau Tsuen (洲頭) i New Territories, Hongkong i 1931.

Stephen er 23. generasjon Man – en av de fem klanene som grunnla Hongkong. Møtet med Stephen Man og hans kone Habeba ble mitt første møte med Kina – selv om vi møttes et helt annet sted.

Stephen ble øyenvitne til den japanske invasjonen av Hongkong i 1941.

Krig, okkupasjon og andre uforutsette omstendigheter gjorde det umulig for ham å forfølge sin store drøm om å bli historielærer. Dette var også årsaken til at han valgte å forlate Hongkong og flyttet til England, der han startet egen restaurant. Senere i livet ble han min gode venn og læremester. Det var Stephens enestående fortellerevne, kunnskap og kjærlighet til Kina som for alvor vakte min interesse for kinesisk historie og kultur. Det resulterte etter hvert i forskningsprosjektet Merchants and Missionaries.

Norwegian encounters with China in a transnational perspective, 1890–1937 – som denne boken springer ut av. Dòjeh 多謝 Stephen!

Morvik, mai 2018 Camilla Brautaset

[start kap]

Kinesiske navn og skrifttegn i Møter med Kina Det er store forskjeller mellom norsk og kinesisk skriftspråk. Transkriberingen av kinesisk skrifttegn, ofte kalt sinogrammer, til det latinske alfabetet har endret seg over tid. Dette, kombinert med variasjoner i hvordan ett og samme navn skrives og innslag av skrivefeil i kildene, gjør at det til tider kan være lett å miste både personer og steder av syne. Av den grunn har vi valgt å oppgi sinogrammene for utvalgte personer enten i hovedteksten eller i sluttnotene. Med enkelte unntak gjøres dette ved første gangs nevnelse.

I bokens tekster bruker vi forøvrig systemet som refereres til som pinyin, for å overføre kinesiske skrifttegn til latinsk alfabetform. Pinyinsystemet ble utviklet på 1950-tallet og brukes i dag over hele verden. Imidlertid transkriberte man på andre måter før 1950, og det er disse uttrykkene vi møter i kildene til denne boken. I den løpende teksten oppgir vi som hovedregel pinyinversjonen med kildens versjon i parentes. Det er to viktige unntak fra denne hovedregelen. I enkelte tilfeller kjenner vi ikke det kinesiske utgangspunktet og må nøye oss med kildens transkripsjon. Slike tilfeller kommenteres i noteapparatet. Noen av de latinske navnene og uttrykkene som ble etablert før 1950, er også fortsatt i bruk til tross for pinyin. Ett slikt eksempel er Hongkong, som på pinyin skrives Xianggang. Andre eksempler er Chiang Kai-shek, som på pinyin skrives Jiang Jieshi, og Sun Yat-sen, som på pinyin skrives Sun Zhongshan. I disse tilfellene har vi valgt å bruke navn og uttrykk slik de oftest opptrer i dagligtale i dag. Når det gjelder kinesiske navn, har vi som hovedregel ikke endret rekkefølgen. Det innebærer at slektsnavnet kommer først, deretter egennavn.

I bokens appendiks har vi utarbeidet en kort oversikt over noen sentrale stedsnavn til hjelp for leserne av boken. I oversikten og i hovedteksten har vi brukt forenklede kinesiske skrifttegn, utviklet på 1950- og 1960-tallet som tiltak for å øke lese- og skriveferdighetene i Kina. Forenklet form er standard i dagens Kina (selv om det er unntak, blant annet i Hongkong, hvor tradisjonelle skrifttegn fremdeles er mest utbredt). I sluttnotene angis navnene på kinesiske dokument med tradisjonelle skrifttegn slik de oppgis i originalen.

Kınesıske navn og skrıfttegn ı Møter med Kına

11

[start kap]

Noen sentrale hendelser i kinesisk historie

År

12

Hendelser

1644

Mingdynastiet faller og Qingdynastiet etableres

1839–1842

Den første opiumskrigen mellom Storbritannia og Qingdynastiet

1842

Storbritannia og Kina signerer Nanjingavtalen av august 1842, den første av en rekke «fredsavtaler» – traktater som la grunnlag for utenlandsk tilstedeværelse og rettigheter i Kina

1847

Sverige-Norge og Kina inngår Kantontraktaten etter mal fra tilsvarende avtaler mellom Qingdynastiet og utenlandske stormakter som USA og Storbritannia

1850–1864

Taipingopprøret

1856–1860

Den andre opiumskrigen

1860

Britiske og franske styrker okkuperer Beijing, brenner og plyndrer Sommerpalasset

1860

Fra å tidligere kun gjelde traktathavner, ble kristen misjon tillatt i hele Kina etter den andre opiumskrigen

1861–1895

Selvstyrkingsbevegelsen: etappevise forsøk på å gjennomføre sosiale, juridiske, politiske og økonomiske reformer for å styrke Kina

1894–1895

Den første sino-japanske krigen

1898

100-dagers reformbevegelsen

1899–1901

Bokseropprøret

1904–1905

Den russisk-japanske krigen

Møter med kına

År

Hendelser

1911

Xinhairevolusjonen – slutten på flere tusen års dynastisk styre

1912

Republikken Kina opprettes 1. januar

1912

Kuomintang, ofte kalt Nasjonalistpartiet, stiftes av Sun Yat-sen

1912–1928

Beiyangregjeringen styrer Kina fra Beijing. Kjennetegnes av svak sentralmakt, hyppige lederskifter og politisk uro

1916–1928

Krigsherretiden

1919

Store studentdemonstrasjoner i Beijing utløser det som blir omtalt som 4. maibevegelsen

1921

Det kinesiske kommunistpartiet stiftes

1927–1937, 1946–1950

Borgerkrig mellom kommunister og nasjonalister

1928–1937

Nanjingtiåret – Kina styres av Nasjonalistpartiet med Nanjing som hovedstad

1931

Japan invaderer Mandsjuria

1937–1945

Den andre sino-japanske krigen

1937

Den japanske massakren i Nanjing, japansk invasjon og okkupasjon av deler av Kina

1949

Folkerepublikken Kina opprettes 1. oktober med Mao Zedong som partiformann og øverste leder

Noen sentrale hendelser ı kınesısk hıstorıe

13

Norske barn feirer 17. mai pĂĽ Det norske misjonsselskaps hovedstasjon Taohualun (Taohwalun) i Hunan provins ca. 1945.

DEL 1 PERSPEKTIV

kapittel 1

Møter med Kina: En introduksjon Camilla Brautaset, Karina Hestad Skeie og Malin Gregersen

Norsk-kinesiske relasjoner i det nittende og tjuende århundre ble skapt av kvinner og menn, skip og varer som forflyttet seg over flere tusen kilometer og på tvers av politiske, kulturelle og språklige grenser. Bare bruddstykker av denne historien er kjent fra før. Møter med Kina gir den første samlede, forskningsbaserte framstillingen av nordmenns møter med Kina i perioden 1890–1937. Møter med Kina handler om møter som skapte samarbeid og spenninger, forbindelser og friksjon. Boken høster av flere års forskning fra et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd: Merchants and Missionaries: Norwegian encounters with China in a transnational perspective, 1890–1937.1 Flerfagligheten fra dette prosjektet gjenspeiler seg i boken ved at aktører og tematikker som sjelden opptrer innenfor samme forskningsunivers, får faglig fellesskap mellom to permer.

Bokens omslag viser et foto av et toneangivende norsk-kinesisk møte.

Nordmannen William Coucheron-Aamot (1868–1948) drikker te i passiar med He Chaoqun (何超群, Ho Chao-Kuin), hans kinesiske språklærer og venn. De to befinner seg i handelsbyen Yichang ved Chang Jiangs elvebredder en kald vinterdag i 1892.2 Coucheron-Aamot var marineoffiser om bord på tollbåten og krysseren Ling Feng, som overvintret i Yichang, i havnen der He Chaoqun jobbet for det kinesiske tollvesenet.3 Coucheron-Aamot trakk fram betydningen av samtalene med He i flere av bøkene han skrev om Kina etter sin retur til Norge. Disse bøkene var blant de første på norsk om kinesisk historie, samfunn og kultur.4 Møter med Kina har hentet fotografiet på omslaget nettopp fra en av Coucheron-Aamots bøker.

I Møter med Kina gir vi ikke oversikt over alle nordmenn som fant veien til Kina mellom 1890 og 1937. Vi fokuserer i stedet på utvalgte enkeltper← Kinesisk pass for misjonærekteparet Torset. Passet ble utstedt i 1937 og var signert av den norske generalkonsulen i Shanghai, Nicolai Aall.

soner, episoder, fenomener og gjenstander som gir innganger til å synliggjøre og studere større prosesser som migrasjon og globalisering. Formålet med dette introduksjonskapittelet er å gi noen overgripende forståelsesrammer både til enkeltfortellingene og til boken som helhet. For det første skal vi gi historisk kontekst for nordmennene som dro fra Norge til Kina: Hva møtte dem i Kina, og hvilke hendelser i kinesisk historie ble de vitne til og en del av? For det andre: Hvem var nordmennene som dro til Kina? For det tredje skal vi kort si noe om forskningsfeltet boken befinner seg i. Sist, men ikke minst skal vi beskrive bokens konseptuelle ramme og struktur.

KINA I ENDRING Møter med Kina tar for seg en tidsperiode der Kina gjennomgikk dramatiske endringer, både i indre organisering og i sin relasjon til omverdenen. Den kinesiske historikeren Zhang Haipeng hevder at det moderne Kina ble skapt gjennom en kombinasjon av langvarig indre og ytre spenninger og en rekke militære konflikter.5 Xinhairevolusjonen i 1911 markerte slutten på flere tusen år med dynastisk styre. I 1912 ble Kina republikk. Både indre og ytre press hadde intensivert seg over tid, spesielt fra tidlig 1800-tall og utover.

I perioden fram mot Xinhairevolusjonen var det særlig fem konflikter som bidro til å forme Kina: 1) den første opiumskrigen mellom Qingdynastiet og Storbritannia (1839–1842), 2) borgerkrigen best kjent som Taipingopprøret6 (ca. 1850–1864), 3) den andre opiumskrigen (1856–1860), der Frankrike ble krigførende part sammen med Storbritannia (med militær støtte fra USA og Russland), 4) den første sino-japanske krig (1894–1895) og 5) Bokseropprøret (ca. 1899–1901).

Bokseropprøret var resultat av både indre uro og ytre faktorer. Den indre uroen skyldtes ikke minst en ødeleggende flom i det befolkningsrike Shandongområdet i 1898, som ble etterfulgt av to år med tørke. Hungersnød og desperasjon blant fattige bønder bidro til å utløse opprøret.7 Opprøret utviklet seg til en total krig, det vil si at det ikke ble skilt mellom sivile og militære mål fra noen av partene.8 Misnøyen og aggresjonen rettet seg mot det som ble oppfattet som utenlandsk påvirkning av det kinesiske samfunnet, særlig representert ved kinesiske kristne og utenlandske misjonærer.

18

Møter med kına

En militær intervensjon av en allianse bestående av Frankrike, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA og Østerrike-Ungarn, førte i 1900 til at viktige byer som Beijing og Tianjin i praksis var under utenlandsk okkupasjon i over ett år.

Rundt 1900 hadde utenlandsk tilstedeværelse i Kina gått fra å være strengt regulert og begrenset til å bli nærmest allestedsnærværende. Konfliktene med fremmede makter, inkludert Bokseropprøret, hadde alle hatt det til felles at Kina ble den tapende part. For hvert nederlag ble kinesiske myndigheter tvunget til å signere fredsavtaler, der de måtte gi fra seg suverenitet i tillegg til å betale store erstatningssummer. Avtalene innebar dessuten at Kina måtte gi fritt leide til utenlandske aktører. Først gjaldt dette bare i noen utvalgte traktathavner, senere i praksis for hele det kinesiske riket. Utenlandsk tilstedeværelse i Kina, også den skandinaviske, skjedde på utenlandske makters premisser og uten at Kina ble gitt tilsvarende rettigheter. Avtalene blir derfor ofte omtalt som the unequal treaties, som på norsk kanskje best kan oversettes med de ikke-gjensidige traktatene.

Den første av disse avtalene var Nanjingtraktaten, som ble framforhandlet mellom 1842 og 1844, og som la grunnlag for et system med ekstraterritorialrett i Kina. Det innebar blant annet at traktatpartenes statsborgere bare måtte forholde seg til egne lands lover. De var dermed ikke underlagt kinesisk lovverk. Som vi skal komme inn på i detalj i neste kapittel, ble Sverige-Norge en av de aller første traktatpartene som signerte avtale med Qingdynastiet. Den såkalte Kantontraktaten av 1847 innebar blant annet at norske og svenske statsborgere i Kina i prinsippet bare skulle dømmes etter egne lands lover, med den svensk-norske generalkonsulen som lovens lokale håndhever.9 Ifølge Peter Carl Hansson (1872–1959), tidligere direktør i det kinesiske tollvesenet og fungerende norsk generalkonsul i 1920, gjorde dette og andre fordelaktige vilkår Kina til det «frieste land under solen» for utlendinger. Han fortsatte: Vi albues ikke av myndigheter, politi, love, forordninger, forskrifter, paabud og forbud fra fødselen til graven, men vi lever derute i alle livets forhold: egteskap, fødsler, dødsfald o.s.v. utenat dette behøver at ha noget med myndigheterne at gjøre, vi spiser og drikker akkurat hvad vi vil og saa meget vi vil. Kort sagt, for at benytte mig av et vulgært uttryk: vi spytter hvor vi vil. Og sidst, men ikke mindst – vi betaler ingen skatter. Hvilket plus dette betyr for indtægterne derute er først i disse dage gaat op for mig, da jeg for første gang i mit liv betalte statsog kommuneskat.10

DEL 1 Perspektıv

19

Hanssons utsagn hadde gjerne en viss gyldighet for noen få som kunne leve privilegerte liv i Shanghai. For flertallet av nordmenn og andre utlendinger var det imidlertid umulig å leve livet sitt uten påvirkning fra det kinesiske samfunnet, traktatprivilegiene til tross. Fra 1920-tallet og utover ble dette tydelig over hele Kina. Kinesiske krav og ønsker om at Kina skulle styres av og for kinesere tiltok da i kraft og omfang. Dette var vardøger om at utlendingers privilegietid i Kina gikk mot slutten.

Etter at republikken Kina ble etablert 1. januar 1912, ble Kina sakte, men sikkert en stat blant andre stater. Politikeren, legen, filosofen, den kristne og revolusjonære Sun Yat-sen (1866–1925) ble landets første president.

Etter knappe to måneder overtok den tidligere militære lederen Yuan Shikai (1859–1916) makten.11 Yuan Shikais død i 1916 innledet en periode fram mot 1928 som ofte omtales som krigsherretiden. Denne perioden var preget av en svak sentralmakt, sterk militarisering og konfrontasjoner mellom regionale krigsherrer som i praksis styrte med relativt stor grad av autonomi. I løpet av krigsherretiden vokste det fram nye politiske og ideologiske bevegelser som på avgjørende måter skulle bidra til å forme det moderne Kina.

Mobiliseringen av nye generasjoner og forholdet til omverdenen, og særlig til Japan, var formative faktorer for Kinas videre utvikling. Første verdenskrig (1914–1918) ble et veiskille for begge deler. Dette var første gang Kina ble involvert i en konflikt av en slik global karakter. Nesten 200 000 kinesere ble sendt som arbeidere til krigførende land i Europa. Kina ble etter hvert også dratt inn i konflikten på det politiske plan og erklærte Tyskland krig i august 1917. Japan hadde da brukt krigen til å etablere større kontroll over kinesisk territorium. Allerede i 1915 hadde Yuan Shikai sett seg nødt til å godta en rekke japanske krav, til stor misnøye fra en stadig mer selvbevisst kinesisk befolkning. Det ble derfor ekstra provoserende for mange i Kina at Versaillestraktaten av 1919 ikke imøtekom kinesiske ønsker til tross for deres bidrag under krigen, men i stedet tilgodeså Japan med kinesisk territorium.12 Shandong hadde tidligere vært under tysk kontroll, men var nå kommet i spill på forhandlingsbordet. Dette var ikke en hvilken som helst del av Kina: Shandong var hjemstedet til filosofen Konfucius og blir regnet som et arnested for den kinesiske sivilisasjon.

Våren 1919 demonstrerte flere tusen studenter i Beijing og minst 200 andre steder i Kina. Meldingen var krystallklar: Versaillestraktaten skulle bli den siste urettferdige avtalen utenlandske makter forsøkte å presse på Kina. Denne gang nektet Kina å signere.13 Demonstrasjonene i Beijing 4. mai 1919 ga tilnavn til en bevegelse som hadde vært på sterk frammarsj siden 1916. Fjerde mai-bevegelsen var langt fra ensartet, men særlig den yngre generasjonen

20

Møter med kına

fant fellesskap i ønsket om et selvstendig og sterkt Kina, fritt for «utenlandsk imperialisme». Bevegelsen innebar både et kulturelt og politisk oppgjør med fortiden. Hvilken politikk og kultur det «nye» Kina trengte, var det imidlertid delte oppfatninger om. Fra 1921 og fram til 1949 kjempet to politiske partier om makten i Kina: Kommunistpartiet og Nasjonalistpartiet. I 1927 gikk rivaliseringen over i borgerkrig. I 1928 tok Nasjonalistene, da under ledelse av Chiang Kai-shek (蒋介石, Jiang Jieshi, 1887–1975), kontroll over Kina. Regjeringen fikk tilnavnet Nanjingregjeringen, etter byen som ble gjort til hovedstad.14 Det var nettopp i Nanjing at den japanske hærens massakre av sivilbefolkningen i desember 1937 markerte at den andre sino-japanske krig utviklet seg til total krig. Starten på krigen var den japanske invasjonen av Mandsjuria15 i 1931. Krigen mot Japan førte til en pause i borgerkrigen mellom Kommunistpartiet og Nasjonalistpartiet i Kina mellom 1937 og 1945. I 1946 blusset imidlertid borgerkrigen opp igjen. Den fikk ikke sitt endelige sluttpunkt før i 1950, altså etter kommunistene og Mao Zedongs (毛泽东, 1893–1976) maktovertakelse høsten 1949.16

MØTER MELLOM KINESERE OG NORDMENN I PERIODEN 1890–1937 Møter mellom Kina og Norge handler ikke om møter mellom land, men møter mellom mennesker. Gjennomgangen av hovedtrekk i kinesisk historie gjenspeiler hvordan møtene mellom kinesere og nordmenn i perioden 1890–1937 skjedde innenfor rammene av svært dramatiske og vekslende omstendigheter. Vårt valg av undersøkelsesperiode er motivert av to markante omdreiningspunkt for norsk tilstedeværelse i Kina: skipsfart og misjon. Selv om nordmenn bodde og virket i Kina før 1890, skjedde det fra og med 1890 en intensivering av nærvær og interaksjon. Et viktig utgangspunkt for denne boken har vært spørsmålet om hvordan og hvorfor tempoet og omfanget av bevegelsene økte mellom det lille landet Norge i den europeiske periferien og det store keiserriket som kalte seg Zhongguo – Midtens rike.17 Deler av svaret har vi funnet gjennom å la transnasjonal historie danne rammen for våre analyser og fortellinger. Transnasjonal historie er studier av relasjoner og formasjoner, sirkulasjon og forbindelser mellom, på tvers av og innenfor menneskeskapte grenser og strukturer for samfunn og samhandling.18 Nasjonalstater er ett historisk eksempel på menneskeskapte strukturer som legger føringer på menneskers bevegelser og forbindelser innenfor og på tvers av grenser eller sentra.19 I denne boken utgjør Kina og Norge de to hovedsentraene. Samtidig er poenget når vi studerer mobile skip, mennesker og ideer, at de har en geografisk bevegelsesradius som strekker seg utover

DEL 1 Perspektıv

21

henholdsvis Norge og Kina. De neste kapitlene utforsker hvordan aktørene, objektene og forestillingene beveget seg, virket på og ble påvirket av andre formasjoner og bevegelser. Transnasjonal historie gir også rom for å utforske hvordan økt betydning av det nasjonale og nasjonalisme også kan ha sammenheng med samtidige bevegelser på tvers av nasjonsgrenser, ofte betegnet med begreper som internasjonalisering og globalisering.

Transnasjonal historie skiller seg fra globalhistorie, som – forenklet sagt – fokuserer på overgripende, store fortellinger. Ett eksempel på en overgripende fortelling i globalhistorien er fortellingen om globalisering, det vil si om prosesser som knytter verden sammen i gjensidig avhengige relasjoner. En utfordring med globalhistorie er at mennesker har en tendens til å forsvinne i fokuset på overgripende system, strukturer og institusjoner.

Transnasjonal historie setter mennesker, steder, ting og ideer i sentrum – slik vi gjør i denne boken. Vi er opptatt av de mange «små» fortellingene om bevegelse, samhandling og sammenhenger på tvers av tid og sted. Især er vi interessert i hvilke fortellinger de som beveger seg og samhandler forteller om seg selv og andre. Slik formidler vi med et transnasjonalt utgangspunkt en empirisk basert historie om globalisering sett fra forskjellige aktørers grasrotperspektiv.

Selv om Norge var et lite land i ytterkanten av Europa da kinafeberen kom på 1890-tallet, var Norge likevel en betydelig internasjonal aktør innen kristen misjon og skipsfart. Norge hadde på dette tidspunktet verdens tredje største handelsflåte. Med sine nesten 400 millioner innbyggere var Kina, da som nå, verdens mest folkerike land. Dette appellerte til det Coucheron-Aamot beskrev som apostler av både frihandelens og Bibelens budskap.20 I løpet av et kort tiår utviklet skipsfarten på Kina og Japan seg fra å være omtrent ikke-eksisterende til å bli det nest viktigste markedet for norsk tredjelandsfart, altså fart mellom utenlandske havner.21 Samtidig arbeidet kristne misjonsorganisasjoner intenst for å posisjonere seg i Kina. Flere kinamisjonsorganisasjoner vokste fram i Norge fra den første norske kinamisjonen ble etablert i 1890. I løpet av første halvdel av det 20. århundre ble Kina Norges største misjonsland.22 Mange nordmenn ble dessuten sendt som misjonærer til Kina gjennom andre lands misjoner, som for eksempel det britiske China Inland Mission (CIM) og skandinavisk-amerikanske misjonsorganisasjoner i USA.23 For de fleste kinesere skjedde møtene med Norge og norske statsborgere enten på kinesisk territorium i forbindelse med misjonsvirksomhet, eller om bord på norske skip, slik bildet på side 90–91 viser.24 I motsetning til nordmenn som flyttet til Kina, finnes det ikke tilsvarende kilder som forteller om kinesere som bosatte seg i Norge i samme periode. Selv om det var kinesisk

22

Møter med kına

mannskap om bord på norskeide skip i Kina, fulgte dette mannskapet av ulike grunner sjelden med skipene tilbake til Europa.

Noen få nordmenn som hadde bodd i Kina, hadde med seg kinesiske barnepassere, såkalte amah, tilbake til Norge. En av de første var den mannlige barnepasseren til tidligere tolldirektør Iver Munthe Daae (1845–1924).

Han kom til Lillesand i 1888. Daae returnerte til Norge som en svoren Kina-patriot. Han skal ha insistert på å heise det kinesiske flagget i silke på eiendommen sin i stedet for det norske. Oppholdet i Norge fikk dessverre ingen lykkelig slutt for den kinesiske barnepasseren. Overgangen og kontrasten ble for stor. Han strevde med å finne seg til rette, og skal til slutt ha tatt sitt eget liv.25 Ellers var brorparten av de første kineserne som kom til Norge, intellektuelle og embetsmenn. Noen kom også som turister. Blant annet vet vi at kvinneaktivisten, kunstneren og forfatteren Kang Tongbi (1881–1969) i 1908 besøkte Lyngseidet i Troms for å se midnattssolen sammen med sin far, den innflytelsesrike og kjente reformtenkeren Kang Youwei (1858–1927).26 Den første kinesiske innvandreren som slo seg ned i Norge permanent, var trolig Chen Tehu (1911–2001). Han ankom Oslo i 1937 og åpnet i 1962 det som sannsynligvis var Norges første kinarestaurant: Chen Te Hu China House.27 Selv om hovedvekten i denne boken er på nordmenn og nordmenns møter med Kina og kinesere, har det vært viktig for oss å inkludere og diskutere kinesiske perspektiv på interaksjonene og relasjonene med nordmenn og andre utlendinger der dette er tilgjengelig. Vi vil også understreke noe som er så selvsagt at det kan bli usynlig: Betegnelsen kinesere omfatter en stor og svært heterogen gruppe mennesker. Etniske og regionale skillelinjer kinesere imellom inkluderer også forskjeller i kultur og språk. Dette kommer i tillegg til ulikheter som klasse, yrke, utdanning og bakgrunn fra henholdsvis urbane og rurale områder. Denne heterogeniteten ligger under våre beskrivelser selv om vi har valgt å bruke kineser som term. Dessuten: Kina refererer til et territorium med grenser som endrer seg, også i den perioden vi studerer her. Dette gjenspeiles i de to historiske kartene som er gjengitt på innsiden av bokens omslag, og i kapittel 4.

Hvor mange nordmenn dro til Kina? Det eksisterer få systematiske tellinger av det totale antallet nordmenn i Kina.28 De mest utfyllende kildene finnes hos Nordmanns-Forbundet. Selv om forbundet ikke startet lokallag i Kina før i 1925, hadde de hatt informasjon om nordmenn i Kina helt siden oppstarten nesten 20 år tidligere. I 1911 publiserte forbundets tidsskrift en detaljert oversikt over navn, yrke og bosted for 256 nordmenn som var bosatt i Kina.29 Kommentaren til oversikten understreket at dette var for minimums-

DEL 1 Perspektıv

23

tall å regne, og at særlig kvinner og barn var underrapportert. Vi har valgt fotografiet av de 17.-maifeirende barna på Taohualun (Taohwalun) misjonsstasjon som innledning til boken og dette introduksjonskapittelet, nettopp for å løfte fram at et ukjent, men trolig ikke ubetydelig antall norske barn vokste opp i Kina i denne perioden. Fra og med 1925 ble det innført påbud om at alle nordmenn i Kina skulle registrere seg hos generalkonsulatet i Shanghai.30 Den første av disse tellingene anslo antallet nordmenn i Kina (i 1925) til å ha vært rundt 600.31 Det er grunn til å anta at det reelle tallet for nordmenn som oppholdt seg i Kina dette året var noe, men ikke veldig mye høyere.

Næringslivsaktører, diplomater og misjonærer var alle mobile grupper med et globalt utsyn på verden. Nordmanns-Forbundets oversikter forteller, sammen med andre kilder, om en heterogen gruppe norske statsborgere i Kina. Samtidig var noe konstant. Misjonærene var den mest tallrike yrkesgruppen blant de norske fastboende i hele perioden som studeres her.

Også tidligere studier har påpekt at det først og fremst var misjonærer som utgjorde det økte skandinaviske nærværet i Kina fra 1890-tallet.32 Den nest største gruppen var sjømenn. De fleste arbeidet i det kinesiske tollvesenet, hovedsakelig i jobber som krevde lite eller ingen formell utdanning. Tilsvarende fant en rekke unge norske menn med militær bakgrunn, særlig fra Sjøkrigsskolen, rom for annen yrkesutøvelse i Kina. Også de jobbet ofte i tollvesenet. Kapittel 11 og 16 i denne boken går nærmere inn på nordmenn i det kinesiske tollvesenet. Norske diplomater og konsuler var rekruttert henholdsvis fra overklassen og fra handelsstanden. Kapittel 2 i denne boken gir et detaljert overblikk over de norske utenriksstasjonenes framvekst og de offisielle aktørenes gradvise profesjonalisering. I kapittel 4 og 5 diskuteres også enkeltindividers betydning innenfor diplomati og konsulatvirksomhet i Kina. I tillegg til aktørene som er i fokus i denne boken, fantes også et lite antall mannlige norske ingeniører, firmaeiere, agenter, leger og advokater – samt noen ytterst få enslige kvinner som blant annet jobbet som sekretærer ved den norske legasjonen i Beijing.33 De fleste norske kvinner i Kina var gift med norske menn. Misjonærene var den eneste av aktørgruppene vi snakker om her, hvor kvinner utgjorde flertallet. Slik var det i alle protestantiske misjoner i Europa og Nord-Amerika i det nittende og tjuende århundre.34 Misjonærene tilhørte flere yrkesgrupper.

De fleste av kvinnene, både enslige og gifte, hadde utdanning som lærere, sykepleiere og jordmødre. Noen få var leger. De aller første kvinnelige legene fikk sin utdanning i USA på misjonsorganisasjonens regning før utreisen til Kina.35 Også enkelte mannlige misjonærer var utdannet lærere og leger, men flertallet var enten ordinerte lutherske prester eller lekpredikanter med

24

Møter med kına

ulike former for teologisk utdanning. Internasjonal forskning bekrefter at det store flertallet misjonærer av begge kjønn hadde ulike former for spesialisert yrkesutdanning, selv i lavkirkelige misjoner som China Inland Mission.36 Kapittel 10 i boken gir en mer detaljert oversikt over norsk kinamisjon, og kapittel 11, 12 og 13 omhandler norske misjonærer.

Den historiske forståelsen av nordmenns møter med Kina i denne perioden har vært betinget av tidligere litteraturs fortellinger om helter og martyrer, enten det var snakk om dedikerte misjonærer eller vellykkede norske menn tilknyttet næringsliv, diplomati eller militæret. For eksempel viser variasjonene over heltefortellingene om Johan Wilhelm Normann Munthe (1864–1931) en imponerende bestandighet.37 Som vi skal se i kapittel 7 og 16, tegner kilder fra norsk, kinesisk, russisk og britisk side litt andre bilder av Munthe.

Sammenholdt med en kontekstualisering av de norske aktørene i kinesisk og internasjonal samtid, gir det norske og det internasjonale kildematerialet som denne boken bygger på, grunnlag for en mer flertydig kunnskap og andre typer fortellinger. Etter vår oppfatning er disse fortellingene minst like interessante som heltefortellingene.

Kapitlene i denne boken viser at beretningene om nordmenn i Kina ikke bare inneholder gleder og suksess, men også sorger, død og fallitt. Også slike fortellinger hører med i den større historien. Det stemmer at for noen ble oppholdet i Kina kilde til materiell rikdom og sosial mobilitet, men på langt nær for alle. Selv om det å bli misjonær kunne gi sosial mobilitet, kunne ikke misjonærene legge seg opp penger gjennom kinaoppholdet, slik som enkelte andre norske aktører i Kina gjorde. Misjonærer på landsbygden levde i enkle kår sammenlignet med de fleste andre nordmenn som bodde i urbane strøk.38 Samtidig var heller ikke livet i de store byene uten utfordringer. Tidlig på 1900-tallet ble gjerne Shanghai kalt «Østens Paris».39 Byen var kjent for både glamour og et heftig natteliv.40 Samtidsberetninger forteller hvordan dette også førte med seg sosiale problemer, særlig alkoholrelaterte.41 Kildene viser spor etter tragiske skjebner: selvmord, utfordringer med somatisk og mental helse samt nordmenn med behov for fattighjelp.42 På noen områder var livet i Kina på mange måter ikke så ulikt livet andre steder rundt omkring i verden. På andre områder var imidlertid tilværelsen i Kina grunnleggende annerledes. Kapitlene i boken gjenspeiler begge deler.

TRANSNASJONALE LIV OG MIGRASJON Mennesker som lever transnasjonale liv, bidrar på ulike måter til å knytte mennesker, steder og tider sammen.43 Flere av bidragene i denne boken hand-

DEL 1 Perspektıv

25

ISBN 978-82-450-2207-0

MØTER MED KINA

Boken formidler historisk analyse i fortellingens form. Her presenteres nye sider av kjente størrelser som general Munthe og misjonæren Marie Monsen. Ikke minst løftes nye og hittil ukjente historier fram. Ingeniør Skappel søkte å skape et globalt finansimperium gjennom en skandinavisk-kinesisk bank. Norges første Kinamisjonær Anna Jakobsen, trosset alt og alle for å gifte seg med Cheng Xiuqui. Gjennom fortellinger om mennesker som levde transnasjonale liv, hendelser som risopprøret i Changsha i 1910 og varer som medisintran, kaster boken nytt lys over hvordan enkeltindivid utnytter teknologiske nyvinninger og transnasjonale handlingsrom i håp om å nå nye mål. Noen lykkes. Andre ender i fallitt. Alle erfarer mer enn de kunne forestille seg. Slik gir boken ny kunnskap ikke bare om norsk migrasjon og norsk-kinesisk historie, men også om globalisering som historisk fenomen.

brautaset, gregersen og hestad skeie (red.)

Møter med Kina handler om møter mellom mennesker på tvers av geografiske, kulturelle og språklige grenser. Ukjent for de fleste, flyttet en rekke nordmenn til Kina mellom 1890 og 1937. Noen var misjonærer. Andre reiste for å drive handel eller arbeide i det kinesiske tollvesenet. For første gang samles historien til enkeltpersoner fra diplomati, næringsliv og misjon i en felles historie om norsk migrasjon til Kina.

brautaset, gregersen og hestad skeie (red.)

KINA møter med

Norsk diplomati, næringsliv og misjon 1890–1937