Munn og mæle (9788211005816) by Fagbokforlaget

Norsk som andrespråk på høyere nivå

Munn og mæle er et temahefte med tekster og arbeidsoppgaver. Temaet i dette heftet er kommunikasjon. Heftet er beregnet på voksne fremmedspråklige som allerede har grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse siktemålene: • å utvide norskkunnskapene gjennom tekstlesing og oppgaveløsing • å avlegge Norsk språktest på høyere nivå (Bergenstesten) • å avlegge eksamen på trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte norskkurs, eller andre kurs som gir studiekompetanse

www.fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-00581-6

,!7II2B1-aafibg!

Munn og mæle

Dette heftet tilhører en serie på til sammen fem hefter som tar for seg ulike temaer. Temaene er: • helse • livsstil • kommunikasjon • oppvekst, sosialisering, generasjoner • kjærlighet og samliv, kjønnsroller

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Munn og mæle

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Munn og mæle Temahefte med oppgaver

Norsk som andrespråk på høyere nivå

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

MUNN OG MÆLE Temahefte med oppgaver Norsk som andrespråk på høyere nivå Bokmål

Copyright © 2004 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved 1. utgave / 3. opplag 2013 ISBN: 978-82-11-00581-6 Layout, sats og ombrekking: Ply Design og Kommunikasjon AS • www.plydesign.no Omslagsdesign: Designeriet • www.designeriet.no Illustrasjoner: Olav Jacob Wangen Carl Larsson (Prinsessa som ingen kunne målbinde) s. 9 Midt-Norsk Avisdrift a/s (Elg som trekkdyr) s. 76 © Samfoto / Rune Lislerud (Telefonsentral) s. 51

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Munn og mæle er et temahefte med tekster og arbeidsoppgaver. Heftet tilhører en serie på til sammen fem hefter som tar for seg ulike temaer.Temaene er – helse – livsstil – kommunikasjon – oppvekst, sosialisering, generasjoner – kjærlighet og samliv, kjønnsroller Temaheftene er beregnet på voksne fremmedspråklige som allerede har grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse siktemålene: – å utvide norskkunnskapene gjennom tekstlesing og oppgaveløsing – å avlegge Norsk språktest på høyere nivå (Bergenstesten) – å avlegge eksamen på trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte norskkurs eller andre kurs som gir studiekompetanse Temaene vi tar opp, er aktuelle innenfor enhver kulturell kontekst, men holdninger og praksis varierer. Det er vårt håp at lærestoffet vil oppleves som interessant og relevant, og at det dermed vil bidra til å skape engasjement, noe vi tror er en viktig faktor når en skal tilegne seg et nytt språk og åpne dørene inn til en ny kultur. Vi benytter i liten grad tekster som har til hensikt å presentere faktiske opplysninger om samfunnssystemet eller om ulike institusjoner. Intensjonen er at tekstene skal danne innfallsvinkler til å arbeide med ulike emner. I stedet for å fokusere på det generelle fokuserer vi på det spesielle, på virkelige eller fiktive menneskers liv og opplevelse av virkeligheten.Vi håper at dette skal kunne bidra til å åpne noen dører, i hvert fall ”på gløtt”, slik at det vil være mulig å få en viss innsikt i hvilke tanker og holdninger som ligger til grunn for den virkeligheten du møter i Norge. Vårt mål har vært å bruke varierte oppgavetyper.Vi presenterer derfor både lukkede, halvåpne og åpne oppgaver. Det vil si at noen av oppgavene har fasitsvar, noen krever resonnement på grunnlag av gitt informasjon, og noen at du presenterer egne synspunkter. Noen oppgaver forutsetter språklig samhandling, mens andre egner seg for individuelt arbeid. Både de halvåpne og de åpne oppgavene har til hensikt å legge til rette for sosiale læringssituasjoner, kommunikativ praksis, diskusjoner og felles problemløsing.

Tekstene og oppgavene er av varierende vanskelighetsgrad. En mulig framgangsmåte kan være å hoppe over, eventuelt utsette, arbeidet med vanskelige oppgaver, og heller komme tilbake til dem på et senere tidspunkt. Det er ingen systematisk progresjon i heftene. Det betyr at du ikke trenger å lese tekstene eller løse oppgavene i kronologisk rekkefølge. Vi forutsetter at elever som befinner seg på dette nivået, har basisgrammatikken inne. Derfor finner du ingen presentasjon av grammatiske aspekter. Det kan imidlertid være en god idé å ha en grammatikkbok for hånden når du bruker heftene. Noen av tekstene kan være språklig utfordrende og ha mye ukjent vokabular. Vi anbefaler derfor også at du har en ordbok eller synonymordbok tilgjengelig. Du finner få ordforklaringer i heftene. Bak i heftet finner du fasit eller løsningsforslag til en del av oppgavene. Dette gjør det enklere å arbeide med disse oppgavene på egen hånd. Oppgavene som har fasit eller løsningsforslag, er markert med følgende ikon:

Vi håper at du får glede av dette og de andre heftene i serien. Anne Margrethe Wessel

Tor Einar Sæther

INNHOLD Del 1 Har du hørt …? 1 2 3 4

Prinsessa som ingen kunne målbinde (Asbjørnsen og Moe) . . . . . . . . . . . Fortellingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ”Den tause kunnskapen” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Banksjefen blir hjelpepleier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 12 13 15

Del 2 Verbalspråk 1 2 3 4

Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunnen for to skriftspråk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samisk – et minoritetsspråk i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiolingvistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19 22 23 25

Del 3 Ikke-verbal kommunikasjon 1 2 3 4 5

Skoene røper deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parfymen (Patrick Süskind) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En sjelden plante . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slik snakker katten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hunder og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 35 40 45 47

Del 4 Fra brevduer til sms og e-post 1 2 3 4 5 6

Damene på sentralen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Halvbroren (Lars Saabye Christensen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonal nyhetsformidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gambettas kurér (Torstein Bjaaland og Per Paaske Gulbrandsen) . . . . . Tilgjengelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brevet hjem (Per Jevne) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 55 56 58 66 68

Del 5 Litt av hvert 1 2 3 4 5

Rett eller galt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dilemma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk og ordspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transportmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 73 74 75 76

Del 6 Fasitsvar og løsningsforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Fortellingen

Det å fortelle og lytte til historier er en grunnleggende del av det å være menneske. Vi forteller alle historier – under måltidene, på jobben, over en kaffekopp, når vi møter noen på gata, ja, faktisk i de fleste sammenhenger.Vi forteller om noe som har skjedd, eller om noe vi har hørt eller lest eller sett. Når vi prater, forteller vi historier om oss selv eller om andre. Vi forteller historier på grunnlag av hva vi husker, og på den måten holder vi fortiden i live. Historier omgir oss hele tiden, i TVnyhetene, i aviser og ukeblader, i bøker og når vi møter mennesker ansikt til ansikt. Også når vi er involvert i aktiviteter som vi “Har du hørt ...?” ikke forbinder med historier i det hele tatt, forteller vi historier, for eksempel når vi står overfor et vanskelig problem i en faglig eller vitenskapelig sammenheng eller for så vidt i enhver yrkesmessig sammenheng. Det er ikke bare filologer som forteller historier. Også en fysiker eller matematiker kan ty til historiefortelling for å anskueliggjøre en faglig problemstilling, kanskje for å gjøre den lettere tilgjengelig. Når vi skriver en rapport, forteller vi også en historie, for eksempel om en pasient, en skoleelev eller et vitenskapelig eksperiment. Historien er en måte å ordne verden på, å skape mening. Å omdanne livet til historier gir en begynnelse og en slutt på noe som er et kontinuerlig forløp. Vi forstår oss selv og andre gjennom fortellinger. Det er ikke bare det at historier hjelper oss til å tolke verden, vi møter verden i form av historier. Fiksjon er historier som ikke har til hensikt å fortelle om virkelige hendelser. Unntaket er fiksjonslitteratur som tar utgangspunkt i noe som virkelig har funnet sted. I dokumentarromaner kan det være vanskelig for leseren å skille mellom fiksjon og virkelighet. Det er imidlertid ikke bare dokumentarromaner som forholder seg til virkeligheten.All fiksjon forholder seg til virkeligheten på en eller annen måte og kan dermed fortelle oss noe om virkeligheten. Fortellinger som er presentert i litterær form, kan vi betrakte som imaginære løsninger på virkelige problemer. 12

Oppgave 3

A Forklar uttrykkene som er understreket i teksten. Bruk dem i nye setninger. B Fortell om en historie som har betydd mye for deg. Det kan være en fiktiv historie eller en historie fra virkeligheten. C Skriv en tekst der du drøfter fortellingens betydning. Bruk gjerne eksempler. Forslag til aktivitet i klassen Lag en liste over ulike temaer. Skriv temaene over på lapper. Hver elev trekker en lapp og forteller en historie med utgangspunkt i det aktuelle temaet.

”Den tause kunnskapen”

Som mennesker har vi et fundamentalt behov for å forstå og forklare verden. Dette behovet forklarer hvorfor små barn stiller en rekke spørsmål, og hvorfor de ønsker å få lest den samme historien om og om igjen og korrigerer hvert minste avvik fra historien slik de har hørt den før. Det forklarer også hvorfor vitenskapsmenn og -kvinner nærmest bor i laboratoriet sitt og ofrer søvn, og kanskje til og med helse, i jakten på en ny oppdagelse. Som barnet søker forskeren etter orden og forutsigbarhet. Behovet for orden og forutsigbarhet forklarer også hvorfor mange mennesker føler seg ukomfortable når noe uforutsigbart eller uventet skjer, eller når forandringer skjer for fort.Vi lever i en verden av mønstre og rutiner, og det er mange som misliker at rutinene blir brutt. For eksempel følger de fleste mennesker et fast ritual hver morgen; de velger samme rute når de drar på jobb, selv om det kan finnes andre ruter som er like korte, parkerer på samme sted hvis det er mulig, har en fast stol på pauserommet, og blir frustrert om en annen har satt seg i stolen. De fleste ektepar har hver sin side i senga, og når de sover i en fremmed seng, vil de automatisk legge seg på den siden de er vant til. De menneskene som skaper mest usikkerhet hos andre, er gjerne de som er humørsyke eller vinglete. En vanlig bemerkning i denne sammenhengen er: ”Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. En dag er hun din beste venn, og neste dag kjenner hun deg ikke.” En annen bemerkning kan være: ”Jeg ville ha foretrukket om han var en tosk hele tiden. Da ville jeg i det minste vite hvordan jeg skulle reagere.” Når mange skoleelever og studenter fortrekker å bli fortalt hva de skal gjøre i stedet for å foreta egne valg, kan det henge sammen med at det er mindre krevende. Det er ikke alltid like lett å ha et åpent sinn og være villig til å tenke nytt. Selv om de fleste vil mene at det er en viktig egenskap å være åpen i forhold til nye tanker og ideer, vil nok følgende humoristiske utsagn være i tråd med den holdningen mange har: ”Ikke forvirr meg med fakta. Jeg har allerede gjort meg opp en mening.” 13

Mennesker som bosetter seg i et nytt land, befinner seg i omgivelser som kan være ganske fremmedartede for dem. Det vil dermed være vanskelig å forstå og strukturere den virkeligheten de møter. Ikke minst kan det oppleves som vanskelig å forutsi hvordan livet vil arte seg fra dag til dag, og hvilke reaksjoner en vil møte i ulike sammenhenger. Den intersubjektive kunnskapen, eller den skjulte kunnskapen som regulerer det sosiale livet i et samfunn, er i liten grad bevisst. Det er først når noen bryter normene, reglene eller forventningene eller gjør noe uventet, at den skjulte kunnskapen om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre, trer fram i bevisstheten eller kommer fram i lyset. Det innebærer at mennesker som befinner seg i omgivelser som de ikke kjenner, alltid vil stå i fare for å bryte normer og regler uten selv å være klar over det. Resultatet kan være at når de etter hvert vinner innsikt i hvilke normer og regler som gjelder, og hva som forventes, kan utgangspunktet være negativt.

Oppgave 4

A Forklar uttrykkene som er understreket i teksten. Bruk dem i nye setninger. B Hva menes med at utgangspunktet kan være negativt når innvandrere blir kjent med normer, regler og forventninger? Gi eksempler. C Har du selv opplevd å bryte gjeldende normer, regler og forventninger uten å være klar over det? Fortell. D Skriv en tekst der du drøfter begrepet ”forutsigbarhet”. E Skriv en kommentar til teksten ovenfor, der du diskuterer de problemstillingene som blir reist. F Fortell en historie med utgangspunkt i noe av det som blir tatt opp i teksten.

Banksjefen blir hjelpepleier Teksten nedenfor er hentet fra Dagbladet 3. september 2003 og forteller historien om en mann som har brutt med gjeldende rolleforventninger: Etter 35 år i bank fikk banksjef Trygve Jarnæss (51) lyst til å gjøre noe annet med livet sitt. Han valgte å bli hjelpepleier. Han har hatt lederstillinger i flere banker og deltatt i flere fusjoner og omstillinger, hatt personal- og budsjettansvar for avdelinger med opptil 350 ansatte. Siste arbeidsplass var i Gjensidige NOR. – Da det ble snakk om fusjon mellom min bank og DnB, spurte jeg meg selv om jeg gadd å være med på dette flere ganger, sier Trygve Jarnæss. – Jeg er gjeldfri, har det jeg trenger og bare ei bikkje å forsørge og fikk lyst til å drive med noe mer positivt enn sammenslåing, omplassering, oppsigelser og andre følger av omstrukturering og overtallighet. Tok sluttpakke – Jeg liker å jobbe med mennesker og liker å vise omsorg, og konkluderte med at jeg ville bli hjelpepleier, forteller han. Jarnæss fikk sluttpakkeavtale med sin arbeidsgiver, og med ett års banksjeflønn begynte han fra årsskiftet på en komprimert ettårig hjelpepleierutdanning – som normalt tar tre år. I tillegg måtte han ta grunnkurs i helsefag, sosialfag og humanbiologi på videregående om kvelden, og nesten hele videregåendes pensumpakke ved voksenopplæringen, fordi utdannelsen hans var gått ut på dato. Det har medført skolegang fra 9 om morgenen til 21 om kvelden to–tre dager i uka og praksis ved sykehjem de øvrige dagene. Han synes ikke alt har vært like nødvendig: – Det er et stort behov for personale innen helse og omsorg. Jeg synes det ville vært fornuftig å bygge ei bru for voksne velutdannede og ressurssterke arbeidsledige over til omsorgssektoren. I stedet bygges det avstand. Det synes jeg er dumt. Tungvint rekruttering – Som banksjef har jeg vært leder med personal- og budsjettansvar, ja, jeg har til og med internasjonal erfaring. Da burde det ikke være nødvendig å kjøre meg gjennom videregåendepensum i norsk, engelsk, historie og matte, for ikke å snakke om gym. – Hvorfor gjør du dette likevel? – Fordi jeg hadde lyst til å bruke meg selv på en annen måte, oppleve mer medmenneskelighet og ekte omsorg, være til nytte for folk som virkelig trenger deg. Det er kjempegøy. 15

Kraftig ned i lønn – Dessuten får jeg en ny yrkesutdanning, med full banksjeflønn det året jeg studerer, selv om jeg går ned 400 000 i lønn når jeg får jobb som ferdig utdannet hjelpepleier fra årsskiftet. Men det har jeg råd til, så det går nok bra. – Mange reaksjoner i bekjentskapskretsen på ditt nye yrkesvalg? – Noen ser ut til å tro at det har klikket helt for meg. Jeg går jo fra et typisk høystatusyrke til absolutt lavstatus. Men egentlig burde det være omvendt. – Uansett er det veldig takknemlig å få arbeide med gamle og syke. Jeg opplever at de føler en helt annen kontakt, trygghet og tillit til en som har levd et liv, enn til helt unge mennesker – selv om de også gjør så godt de kan. Glad i pasientene – Jeg har møtt mange fantastiske mennesker, ikke minst blant pasientene på Madserud sykehjem, hvor jeg hadde praksis, mennesker jeg er blitt veldig glad i, sier eksbanksjef Trygve Jarnæss. (Erling Ramnefjell, Dagbladet 03.09.03)

Oppgave 5 Spørsmål til teksten 1 2 3 4

Hvilket fortrinn mener Trygve Jarnæss at han har i jobben som hjelpepleier? Hva synes han om at han må gjennom videregående skoles pensum? Hvilket fag finner han det mest meningsløst at han må delta i? Hvilke reaksjoner har han fått på det valget han har gjort?

Oppgave 6

A Forklar disse setningene: – Han hadde gått lei. – Han fikk en fallskjerm. B Forklar disse uttrykkene fra teksten og bruk dem gjerne i nye setninger: fusjon, omstilling, omsorg, tillit

Oppgave 7 Sett inn riktig preposisjon: 1 Trygve Jarnæss følte sterkt ___________________ å gjøre noe annet. 2 Han gleder seg ___________________ å jobbe som hjelpepleier. 3 Han er klar ___________________ at han mister sosial status. 4 Han bryr seg ikke ___________________ hva andre synes. 5 Det han gjør, føles riktig ___________________ ham _______________ den livsfasen han befinner seg ___________________. 6 Han kunne ikke ___________________ noen omstendighet tenke seg å bruke resten ___________________ sitt yrkesaktive liv ____________ fusjoner og omstrukturering ___________________ det private næringsliv. 7 Han ser fram ___________________ å ha ansvar ___________________ gamle og syke. 8 Han er ikke enig ___________________ at hjelpepleieryrket skal være et lavstatusyrke. 9 Det burde være politisk enighet ___________________ en oppgradering av omsorgsyrkenes status. 10 Han er ikke enig ________________ dem som påstår at han har valgt feil. 11 Mange eldre mennesker har et stort behov ___________________ menneskelig kontakt, og Trygve synes det er fint å kunne være ___________________ hjelp. 12 Trygve føler at han får god kontakt ___________________ de eldre. 13 Han har tatt en komprimert hjelpepleierutdanning ___________________ ett år.

Oppgave 8 Spørsmål til teksten Hvordan reagerer du på at en person gjør et så drastisk valg? Kjenner du til mennesker, virkelige eller fiktive, som har gjort utradisjonelle og kanskje uventede livsvalg? Fortell, skriftlig eller muntlig.

Norsk som andrespråk på høyere nivå

www.fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-00581-6

,!7II2B1-aafibg!

Munn og mæle

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Munn og mæle

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Munn og mæle Temahefte med oppgaver

Norsk som andrespråk på høyere nivå