Når verden banker på by Fagbokforlaget

ISBN 978-82-450-1740-3

,!7II2E5-abhead!

Nye utfordringer for profesjonsutøvelse

www.fagbokforlaget.no

Når verden banker på

Når verden banker på presenterer refleksjoner rundt møter med kvinner som har vært utsatt for menneskehandel, tiggere, utviste asylsøkere og utenlandske partnere som opplever vold i ekteskapet. Forfatterne setter også søkelys på integreringsprosesser, religionens betydning i hverdagslivet, interkulturell kommunikasjon og kulturelle variasjoner i synet på barnets beste. Bidragsyterne har fagbakgrunn fra sosialfag, statsvitenskap, sosialantropologi, pedagogikk, religionshistorie og psykologi.

Elise Kipperberg (red.)

Globaliseringen virker inn på vårt flerkulturelle velferdssamfunn. Den stiller nye krav til profesjonsutøvelse overfor mennesker med ulike verdisystemer, etnisitet, kompetanse, klasse, bagasje og språklige forutsetninger. Forfatterne er opptatt av bevissthet rundt vår egen kulturelle bakgrunn og våre egne holdninger når vi samhandler med barn og voksne som trenger vår hjelp. De drøfter hva det innebærer at både majoritet og minoriteter har de samme universelle menneskerettighetene. Hva bidrar til inklusjon og fellesskap? Hva medvirker til marginalisering og utstøting av utsatte grupper?

Elise Kipperberg (red.)

Når verden banker på Nye utfordringer for profesjonsutøvelse

Elise Kipperberg er dosent i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger. Hun har i mange år vært engasjert i barns menneskerettigheter og særlig i situasjonen for asylsøkere og flyktninger nasjonalt og globalt. Forskning om barn og unges roller, ressurser og rettigheter i krig og postkonflikt har resultert i flere publikasjoner, blant annet «The TRC structures and resulting violence» i Someone stole my smile (Centre for Justice and Crime Prevention. Cape Town, 2006) og «The Kurdish Region of Iraq: Post Conflict and the Role of Adolescence in the Democratization process» i S.A. Crabtree og J. Parker (red.), (2012). The Cup, The Gun and The Crescent: Social welfare and civil unrest in Muslim societies (Whiting & Birch, UK).

Når verden banker på Nye utfordringer for profesjonsutøvelse

Elise Kipperberg (red.)

Når verden banker på Nye utfordringer for profesjonsutøvelse

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1740-3 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilder: © shutterstock / ZouZou © gettyimages / Kolett © gettyimages / skynesher © gettyimages / Purestock © shutterstock / Dmitry Kalinovsky © NTB scanpix / DANIEL SANNUM LAUTEN / AFP Forfatter Elise Kipperberg har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Washing oneâ&#x20AC;&#x2122;s hands of the conflict between the powerful and the powerless means to side with the powerful, not to be neutral. Paulo Freire, 1986

Forord

Denne antologien er resultatet av at forskere og forelesere ved barnevernsutdanningen og sosionomutdanningen ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger, opplevde et behov for å videreutvikle fagstoff om forhold ved det flerkulturelle samfunnet. Området er interessant, viktig og komplekst og fordrer økende oppmerksomhet og kompetanseheving i det akademiske miljøet. Forfatterne i denne boken bidrar med forskning og erfaringer som kan føre til dette. Boken bygger på aktuell nasjonal og internasjonal forskning og presenterer og drøfter resultater og utfordringer. I den sammenheng er det også aktuelt å rette et kritisk blikk på våre egne verdier. Som profesjonsutøvere er vi en del av en helhet. Hvordan vi møter barn og andre voksne står i et dynamisk forhold til hvem vi er som medmennesker, uavhengig av hvilke kulturer, klasser, kjønn og etnisiteter. Underveis i forsknings- og skriveprosessen ble det naturlig å trekke inn forskere og samarbeidspartnere fra Misjonshøgskolen og Senter for Interkulturell Kommunikasjon, Stavanger, Diakonhjemmets Høgskole, Sandnes, og andre fagfolk i stavangerregionen. Bidragsyterne som står bak bokas 11kapitler, har selv en sammensatt fagbakgrunn innenfor sosialfag, statsvitenskap, sosialantropologi, pedagogikk, religionshistorie og psykologi. Alle har bred erfaring fra engasjement overfor innvandrere, og flere har jobbet på grasrota i arbeid med mennesker som faller utenfor det vanlige tjenesteapparatet. Mange av bidragsyterne har også selv opplevd å bli definert som minoritet under lange opphold i andre verdensdeler. Dermed har viften av problemstillinger og refleksjoner fått flere strøk. Stor takk til forfattere og forlag som gjennom de ulike faser av utgivelsesprosessen har bidratt med brikker i puslespillet fram til ferdig produkt! Stavanger, november 2014 Elise Kipperberg

Innhold

Introduksjon

....................................................................................... 17

Elise Kipperberg

Mer om bokas oppbygging ...................................................................... 19 Del 1 Menneskerettigheter, eksklusjon og fellesskap ......................................... 23 Kapittel 1

Når verden banker på: fra det globale til det lokale

................................... 25

Elise Kipperberg

Innledning ........................................................................................... Et blikk på innvandringspolitikk og innvandringsstrategier .............................. Det komplekse kulturbegrepet .................................................................. Etnisitet, diskriminering og klasse .............................................................. Utestengt fra velferdsstaten ...................................................................... Rasisme, toleranse og den norske selvgodheten ............................................ Det sosialfaglige ståstedet ........................................................................ Menneskerettighetene og sosialfaglig innsats ............................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

25 27 33 35 38 40 43 44 48 49

Kapittel 2

Globale møter på fortauskanten – møter med kvinner utsatt for menneskehandel ................................................................... 57 Audhild Sinnes

Innledning ........................................................................................... Globale møter ....................................................................................... Kulturelle møter ..................................................................................... Personlige møter ................................................................................... Identifisering og verifisering ..................................................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

57 59 63 69 73 76 77

Innhold

Kapittel 3

Meeting the excluded at close quarters: “street social pedagogy” with the Romanian poor in Norway ..................................................................... 81 Paul Stephens

Introduction ......................................................................................... Romanian Roma in Norway ...................................................................... Undeserving and deserving beggars .......................................................... Social pedagogy and emancipation ............................................................ Participants in my study ........................................................................... Methodology: street social pedagogy and advocacy research ........................... Our sisters’, our brothers’ keeper: fostering hope .......................................... Findings .............................................................................................. The route to a better (?) life ....................................................................... Concluding remarks ............................................................................... References ...........................................................................................

81 83 84 86 89 89 91 93 98 101 103

Kapittel 4

Voldsutsatte innvandrerkvinner og -menn med etnisk norsk ektefelle: Fortellinger om terror, mestring og løsrivelse .......................................... 107 Astrid Sunde Espedal, Ingunn Studsrød og Monica Velde Viste

Innledning ........................................................................................... Tidligere forskning og rettslige rammer ....................................................... Teoretiske perspektiver ........................................................................... Metode ................................................................................................ Resultat ............................................................................................... Diskusjon ............................................................................................. Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

107 109 111 113 115 123 129 130

Del 2 Flerkultur i teori og praksis ................................................................. 133 Kapittel 5

Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller …?

..................................................... 135

Hildegunn Fandrem, Sigurd Haus og Øystein Lund Johannessen

Innledning ........................................................................................... Møte med Sevgi – en case ........................................................................ Kultur til besvær .................................................................................... Akkulturasjonsperspektivet ...................................................................... Interseksjonalitetsperspektivet ................................................................. Hva må profesjonsutøveren ha av kulturkompetanse og handlingskompetanse? ..

135 136 138 144 150 152

Innhold

Avslutning ............................................................................................ 154 Referanser ............................................................................................ 154 Kapittel 6

Muslimske familier – noen kulturelle og religiøse eksempler

..................... 159

Gerd Marie Ådna

Innledning ........................................................................................... Religion som tolkning av erfaringer ............................................................ Islams mange uttrykk .............................................................................. Mangfold: Amina og hennes familie ........................................................... Distanse eller nærhet til islam ................................................................... Aqiqa og omskjæring av gutter .................................................................. Årstidsritualer og fellesskap ...................................................................... Møte med ikke-muslimske tradisjoner ........................................................ Koranskoler, imamer og muslimske skoler .................................................... Individuelle og kollektive livssyn? ............................................................... Stereotyper om muslimsk barneoppdragelse? .............................................. Ideal og virkelighet ................................................................................. Egne barndomsfortellinger og barnas opplevelse av videreført religion .............. Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

159 160 163 164 165 167 168 170 172 173 175 177 178 180 181

Kapittel 7

Interkulturell kommunikasjon – et teoretisk problem med praktiske løsninger ....................................................................... 187 Frode Fjeldsbø

Innledning ........................................................................................... Metode ................................................................................................ Praktiske og teoretiske synteser ................................................................. Teoretikernes synteser ............................................................................ Yrkesutøvernes praktiske synteser ............................................................. Praktisk klokskap versus praktisk ufornuft .................................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

187 189 190 193 199 205 206 207

Innhold

Del 3 Politikk, faglig skjønn og barnets beste .................................................. 209 Kapittel 8

Barnets rettigheter og familiesplittelse i asylsaker

................................... 211

Elise Kipperberg

Innledning ........................................................................................... Tap, traumer og mestring ......................................................................... Far som rollefigur i kollektivistisk orientert kultur ........................................... Fra barnas ståsted – en case ...................................................................... Barnets rett til familieliv og familieomsorg nedfelt i konvensjoner og lovverk ........ Utlendingsloven, forholdsmessighetsvurderingen og barnets beste .................. Barneperspektiver på barnets beste i asylsaker ............................................. Kan sosialfaglige profesjoner bidra til å styrke kvalitetssikringen av skjønnsvurderinger om barnets beste? ....................................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

211 214 216 217 222 224 226 228 230 231

Kapittel 9

Forståelser av barnets beste i et flerkulturelt barnevern i Norge

................ 235

Bente Nes Aadnesen

Innledning ........................................................................................... Kultur, barnets beste og skjønn ................................................................. Kulturell variasjon og toleranse .................................................................. Barnets beste og norsk mangfoldspolitikk ................................................... Likhet og ulikhet .................................................................................... Barnets beste og menneskerettighetene ..................................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

235 238 240 241 242 244 246 248

Kapittel 10

India-saka. Har barnevernet ei kulturell slagside?

.................................... 251

Svein Tuastad

Innleiing .............................................................................................. Bakgrunn ............................................................................................. Ei kinkig sak i Stavanger ........................................................................... Kjernen i India-saka ................................................................................ Normativ analyse av India-saka ................................................................. Konklusjon og relevans for andre saker ........................................................ Avslutning ............................................................................................ Referansar ............................................................................................

251 253 254 259 260 269 272 273

Innhold

Kapittel 11

Kan man være norsk barnevernspedagog i Afrika?

................................... 279

Linda Elisabeth Bjørknes

Innledning ........................................................................................... Hva er kontekstualisering? ....................................................................... Et ærlig forsøk på kontekstualisering .......................................................... Barnevernspedagogens norske kontekst ..................................................... Sosialpedagogikk ................................................................................... Avslutning ............................................................................................ Referanser ............................................................................................

Referanser til faktabokser til hvert kapittel Forfatterpresentasjoner

279 280 284 287 290 293 294

.............................................. 296

........................................................................ 300

Introduksjon Elise Kipperberg

Daglig arbeider tusener av engasjerte fagfolk i barnevernet, NAV, helse, barnehage og skole med barn og voksne som av forskjellige grunner har behov for sosialfaglig hjelp og støtte. Mennesker fra andre kulturer og etniske minoriteter utgjør en stadig større andel av dem som trenger våre tjenester. Økende globalisering, strukturell diskriminering og faren for utestenging fordrer økt kompetanse og bevissthet om rettigheter, rammer og teoretiske tilnærminger om komplekse kulturspørsmål. Profesjonsutøvere står i en maktposisjon når de representerer myndigheter og tiltaksapparatet overfor marginaliserte grupper. Samtidig er de medmennesker som inngår i et fellesskap i verdenssamfunnet, med muligheter til brobygging mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. De enkelte bidragene i boka forsøker på forskjellige måter å gripe noen av de nye utfordringene globaliseringen innebærer lokalt for sosialfaglig arbeid. Aktuelle spørsmålsstillinger er blant annet: Hva medfører det yrkesetiske verdigrunnlaget og forpliktelser knyttet til fagfeltet når det gjelder engasjement for ekskluderte og sårbare mennesker? Hvilke utfordringer og muligheter ligger i at både majoritet og minoriteter har de samme, universelle menneskerettigheter?Hvordan kan sosialfaglige profesjoner på best mulig måte bistå og samhandle med barn og voksne som kommer hit med ulik bakgrunn og bagasje av verdisystemer, kompetanse og språklige forutsetninger?Hva vil kunne bidra til inklusjon og fellesskap, og hva medvirker til marginalisering og utstøting av utsatte grupper?Hvor åpne og fleksible er vi til å se muligheter framfor begrensninger i de ulike kontekster?Hvor bevisste er vi vår egen kulturelle bakgrunn og egne holdninger når vi møter mennesker som trenger hjelp, og hvilke følger kan dette få for muligheter til å finne gode løsninger sammen?

Introduksjon

I løpet av det siste tiåret, og særlig siden 2008, har forskning og faglitteraturen fått flere gode bidrag om migrasjon og mangfold. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om temaer som det reflekteres over i denne boka, og som både politikere, byråkrater og den enkelte profesjonsutøver daglig må håndtere i det nye Norge. Ikke minst har vi erfart at det er behov for å utforske nærmere vårt eget verdisett og ståsted for å samhandle bedre med utsatte mennesker i den norske velferdsstaten. Mye av fokuset i forskningstilnærminger og faglitteratur om det flerkulturelle samfunnet handler om beskrivelser og styrking av kunnskap om «dem». I denne artikkelsamlingen retter vi et sterkere kritisk blikk innover, mot oss selv, knyttet til hvordan vi utfører og begrunner handlingene våre overfor etniske minoriteter. Oppmerksomheten rettes således på spørsmål relatert til hva som virker inn på profesjonsutøvelsen vår som faggruppe og enkeltmennesker, og hvordan vi forholder oss til ulike utfordringer, mer enn på hvordan arbeidet kan utføres. Bokas 11bidrag omfatter empiri, refleksjoner og analyser på ulike nivåer om temaer som angår flere profesjoner. Stoffet spenner fra møter med kvinner i sexindustrien som har vært utsatt for menneskehandel, tiggere, utviste asylsøkere og deres barn, samt utenlandske partnerne som opplever vold i ekteskap i Norge, til søkelys på marginalisering og integreringsprosesser, religionens betydning i hverdagslivet for muslimer, interkulturell kommunikasjon, kulturelle variasjoner i synet på barnets beste og betydningen av kontekstualisering av faglig kunnskap. Noen kapitler behandler problemstillinger knyttet til politikk på systemnivå og hvordan dette berører skjebner for mennesker og grupper, som bidragene av Audhild Sinnes, Paul Stephens og Elise Kipperberg. Andre dreier seg om samhandling mellom individer, eller beveger seg i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Bidragene av Astrid Sunde Espedal, Monica Velde Viste, Ingunn Studsrød, Bente Nes Aadnesen og Svein Tuastad har dette som fokus. Kapitlene av Hildegunn Fandrem, Sigurd Haus og Øystein Lund Johannessen, Frode Fjeldsbø, Gerd Marie Ådna og Linda Elisabeth Bjørknes belyser ulike teoretiske tilnærminger, begrepsbruk og betydningen av bevissthet om kultur og kontekstuelle forhold når teorier omsettes i praksis. Caseillustrasjoner i de enkelte kapitlene tar utgangspunkt i forfatterens egen forskning og erfaringer fra møter med mennesker fra andre kulturer ute og

Introduksjon 19

hjemme. Perspektiver på aspekter ved universelle menneskerettigheter, makt, marginalisering og kulturforståelse i global sammenheng knyttes til lokal profesjonsutøvelse overfor etniske minoriteter og utgjør bokas røde tråd. Forfatterne har forskjellig skrivestil, form og språk, fra streng forskningsartikkel til essayform, fra norsk og nynorsk til engelsk. Til hvert av bidragene følger en kort faktabakgrunn. Boka er ingen metodebok for arbeid med minoritetsgrupper, men presenterer snarere analytiske perspektiver og refleksjoner som kan bidra til ny innsikt og konstruktiv kritikk av møter mellom majoriteten og ulike migrantgrupper.

Mer om bokas oppbygging Artikkelsamlingen er delt opp i tre deler, men flere problemstillinger som behandles under en av delene, tas opp i andre deler, med ulike tilnærminger til temaene. Kapitlene kan likevel leses isolert.

Del 1: Menneskerettigheter, eksklusjon og fellesskap Denne delen inneholder fire kapitler som reflekterer omkring følger av globali seringen på hjemmebane, og utforsker forhold knyttet til eksklusjon, makt og hierarki når det gjelder marginaliserte grupper i velferdssamfunnet. Bidragene viser hvordan mennesker utviser mestring og former sitt eget liv, til tross for undertrykking og problemer som følger av å leve på utsiden av fellesskapet.

Elise Kipperberg drøfter i kapitlet «Når verden banker på: fra det globale til det lokale» noen følger av globaliseringen lokalt. Kapitlet belyser sider av norsk innvandringspolitikk i nyere tid knyttet til grupper som er utestengt fra velferdsstaten, integreringsdimensjoner og diskriminering av etniske minoriteter i byråkrati og profesjonsutøvelse. Forfatteren reflekterer over hvorvidt anvendelse av kulturforklaringer, den norske selvgodheten og hjemlig rasisme hindrer ulike migrantgrupper i å bli inkludert i det flerkulturelle fellesskapet. Det sosialfaglige ståstedet og yrkesetiske prinsipper forplikter profesjonsutøvere til å virkeliggjøre minoriteters menneskerettigheter, hevder hun.

Introduksjon

I kapitlet «Globale møter på fortauskanten – møter med kvinner utsatt for menneskehandel» drøfter Audhild Sinnes hvordan fattigdommen driver fattige kvinner fra Nigeria inn i internasjonal sexindustri og til Stavanger, og belyser forhold og mekanismer som gjør det så å si umulig å bryte med situasjonen de har havnet i. Forfatteren hevder at norske sosialarbeidere kan arbeide for å modifisere og endre systemer og strukturer som bidrar til sosial urettferdighet og undertrykkelse, og viser til FOs etiske prinsipper for profesjonsutøvelse i slik sammenheng. Paul Stephens setter i kapitlet «Meeting the excluded at close quarters: “street social pedagogy” with the Romanian poor in Norway» søkelys på tiggernes situasjon i Norge. Innvandringspolitikk og strukturelle hindringer har skapt stereotypier som betegner romfolket som late og arbeidsskye tiggere, hevder han, og viser til at sosialpedagogikkens grunnlag og ståsted innebærer å være talsperson for slike utsatte og diskriminerte grupper. «Advocacy research», politisk aktivisme og lobbyarbeid fra forskerens side er sentrale elementer i slikt arbeid. Kapitlet «Voldsutsatte innvandrerkvinner og -menn med etnisk norsk ektefelle: Fortellinger om terror, mestring og løsrivelse» av Astrid Sunde Espedal, Ingunn Studsrød og Monica Velde Viste synliggjør utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner mellom partner i Norge og innreisende partner. Kapitlet belyser maktforhold og hierarki i relasjonen og hvordan innvandringspolitiske bestemmelser og økonomiske og sosiale forhold virker inn på hvilke løsninger de voldsutsatte velger.

Del 2: Flerkultur i teori og praksis De tre kapitlene i denne delen drøfter ulike sider av kulturbegrepet og kultur forståelse og setter søkelys på hvordan stereotypier og definisjonsmakt kan vanskeliggjøre inkludering, kommunikasjon og forståelse mellom majoritet og minoritet.

I kapitlet «Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller …?» av Hildegunn Fandrem, Sigurd Haus og Øystein Lund Johannessen retter forfatterne et kritisk blikk på kulturperspektivet i utdanningsfaglig, sosialfaglig og helsefaglig profesjonsutøvelse

Introduksjon 21

og problematiserer at begrepene kultur og kulturelt mangfold får for stor plass i profesjonsdiskursene og i den allmenne debatt om inkludering og integrering. Gerd Marie Ådna belyser i kapitlet «Muslimske familier – noen kulturelle og religiøse eksempler» hvordan muslimske barn kan erfare en dobbel kulturell tilhørighet, og utforsker religionens betydning i hverdagen for muslimer. Dette er et viktig spørsmål som ofte blir ignorert når profesjonsutøvere møter barn og familier, mener hun, og viser til interseksjonalitetsperspektivet som en nyttig tilnærming i slik sammenheng. I kapitlet «Interkulturell kommunikasjon – et teoretisk problem med praktiske løsninger» av Frode Fjeldsbø gjennomgår forfatteren et utvalg faglitteratur som anvendes som pensumlitteratur for vernepleierstudenter, og utforsker hvordan interkulturell kommunikasjon etableres og presenteres, og hvordan yrkesutøvere i det flerkulturelle feltet forstår seg selv og sin yrkeskompetanse.

Del 3: Politikk, faglig skjønn og barnets beste De fire kapitlene i denne delen reflekterer over ulike syn på barnets beste, avvei ninger og hensyn knyttet til menneskerettskonvensjoner, politikk og standar der, samt betydningen av kultursensitivitet, kulturkompetanse og kontekstuell forståelse.

I kapitlet «Barnets rettigheter og familiesplittelse i asylsaker» viser Elise Kipperberg hvordan håndheving av norsk innvandringspolitikk nådeløst rammer barn, selv om de er norske statsborgere. Prioriteringer av innvandringspolitiske hensyn framfor barnets medfører ikke bare store problemer for enkeltindivider og familier som rammes når en mor eller far utvises, men representerer også et betydelig samfunnsproblem. Et nytt og viktig tiltak i slike saker vil være å bruke personer fra sosialfaglige profesjoner til å utrede barnets beste i asylsammenheng, hevder hun. Kapitlet «Forståelser av barnets beste i et flerkulturelt barnevern i Norge» av Bente Nes Aadnesen belyser dilemmaer og utfordringer som kan oppstå i barnevernssaker som omhandler etniske minoriteter, og stiller spørsmål om hvorvidt barnevernet med sin praksis bidrar til diskriminering av minoritetsbefolknin-

Introduksjon

gen. Forfatteren poengterer at en kultursensitiv tilnærming som tar hensyn til kulturelle, kollektive verdier, samtidig må ivareta individuelle menneskerettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner. Anerkjennelse er et spørsmål om å bli møtt med respekt, ikke om hva som er rett, påpeker hun. I kapitlet «India-saka. Har barnevernet ei kulturell slagside?» peker Svein Tuastad på risikoen for å begå paternalistiske overtramp når kulturell definisjonsmakt og profesjonell skjønnsutøvelse går sammen uten klare demarkasjonslinjer. Forfatteren gjennomgår en høyprofilert barnevernssak som nylig førte norsk barneoppdragelse til topps på den utenrikspolitiske agendaen, og drøfter ulike dimensjoner og argumenter i denne, knyttet til kulturforskjeller, kultursjåvinisme og kulturverdier. Nødvendigheten av å rette et kritisk blikk innover på profesjonsutøverens eget verdigrunnlag for å unngå at vi opptrer imperialistisk overfor grupper, er tema i kapitlet «Kan man være norsk barnevernspedagog i Afrika?» av Linda Elisabeth Bjørknes. Kontekstualisering av egen kunnskap og profesjonskompetanse gir mulighet for et kritisk blikk, både på egen og andres kultur, understreker hun.

ISBN 978-82-450-1740-3

,!7II2E5-abhead!

Nye utfordringer for profesjonsutøvelse

www.fagbokforlaget.no

Når verden banker på

Elise Kipperberg (red.)

Når verden banker på Nye utfordringer for profesjonsutøvelse