Nøkler til Norge Tekstbok (9788211007063)

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00706-3

,!7II2B1-aahagd!

Gölin Kaurin Nilsen

Nøkler til Norge TEKSTBOK Dekker spor 2 og spor 3, nivå 3, i «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» fra 2005 Bokmål

noklerkolofon.fm Page 1 Thursday, October 15, 2009 10:48 AM

Copyright © 2005 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 6. opplag 2013 ISBN: 978-82-11-00706-3 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Runar Wold Grafisk Illustrasjoner: Rigmor Haugsand Omslagsillustrasjon: Hege Bø Omslagsdesign: Runar Wold Grafisk Forklaringer til leksjonsvis ordliste: Grete Letting og Gölin Kaurin Nilsen Foto og andre illustrasjoner: Arbeiderbevegelsens Arkiv 128, bilde 2–4, 109 Aprilfilm AS 23 Det norske Arbeiderparti 134 Høyre 134 Kirkegaard, Lene 40 LO 104 Nasjonalbiblioteket 154 NHO 104 Nilsen, Gölin Kaurin 27: venstre Norsk Folkemuseum, ved fotograf Anne-Lise Reinsfelt 148 Reinertsen, John Petter 18: bilde 1, 2, 4 og 5, 27: venstre, 44: bilde 1 og 2, 80: bilde 3, 92: bilde 2, 101 Samfoto © Bjørn Rørslett / NN / Samfoto 80: bilde 5 © Bård Løken / NN / Samfoto 66: bilde 4, 128: bilde 5 © Curt Carnemark / Mira / Samfoto 66: bilde 2 © Dag Jenssen / Samfoto 6: bilde 2 © Dag Røttereng / NN / Samfoto 24, 92: bilde 3

© David Trood / BAM / Samfoto 44: bilde 4 og 5 © Espen Bratlie / Samfoto 6: bilde 4 og 5, 30: bilde 2 og 5, 56: bilde 4 © Johannes Haugan / NN / Samfoto 18: bilde 3 © Kerstin Mertens / Samfoto 6: bilde 3 © Mimsy Møller / Samfoto 56: bilde 1 © Morten Løberg / Samfoto 125 © Ole Bernt Frøshaug / Samfoto 116: bilde 3 © Paul Sigve Amundsen / Samfoto 116: bilde 3 © Svein Erik Dahl / Samfoto 116: bilde 1 Scanpix 107: bilde 2 og 5, 133, 135, 142: bilde 1, 4 og 5, 144, 151, 147 © Royalty-Free/Corbis 6: bilde 1 Berit Keilen / Scanpix (FRB) 66: bilde 1 Berit Roald / SCANPIX 56: bilde 3, 80: bilde 2, 142: bilde 2

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 BERGEN Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX 116: bilde 4 Cornelius Poppe 107 Erik Thorberg, NTB / SCANPIX 142: bilde 3 Geir Magnusson / SCANPIX 66: bilde 3 Heiko Junge / SCANPIX 122 Helge Hansen / SCANPIX 92: bilde 4 Ingeborg Hauglid / NTB / SCANPIX 128: bilde 1 Jan Petter Lynau 29: bilde 4, 104: bilde 1 Knut Falch / SCANPIX 110 Morten Holm / SCANPIX 80: bilde 4 REUTERS/Raheb Homavandi 92, bilde 1 S. Oskar 56: bilde 2 Scan-Foto/Camera Press 85 Stig B. Hansen 80, bilde 1 Thomas Bjørnflaten / SCANPIX (FRB) 29: bilde 3 Tore Kristiansen 29: bilde 1 Vibeke Johnsen, NTB Pluss/SCANPIX 35: venstre,134 Væring 139

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 3

Forord Nøkler til Norge bygger videre på Ny i Norge og den temabaserte kommunikative undervisningsmodellen. I denne modellen arbeider man parallelt med tekster og vokabular knyttet til temaer, og med funksjoner og grammatikk. Tekster og arbeidsoppgaver er utformet slik at de skal passe for voksne.

Verket består av tekstbok og arbeidsbok, ordlister på ulike språk, lærer-CD og lærerveiledning. Nøkler til Norge følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2005), og verket er tilpasset spor 2 og spor 3, nivå 3, med muligheter for differensiering. I innholdsfortegnelsen vil man kunne se hvilke temaer og funksjoner og hvilken grammatikk som blir behandlet i hver leksjon.

Tekstboka inneholder tolv leksjoner. De ti første leksjonene starter med noen påstander knyttet til temaet i leksjonen: Hva mener du? Disse påstandene kan være utgangspunkt for arbeidet med leksjonen og fungere som tekståpnere. Tekstene i leksjonen er i stor grad dialoger, mens samfunnskunnskapstekstene er sammenhengende tekst. I noen leksjoner finner man også tekstutdrag fra autentisk materiale.

Til slutt i hver leksjon er det råd om hvordan man kan utføre ulike skriftlige og muntlige språkfunksjoner. I lærerveiledningen finnes det eksempler på dette.

Arbeidsboka er nær knyttet til tekstboka. Hver leksjon i arbeidsboka er bygd opp over det samme systemet: tekstarbeid og vokabulartrening, bearbeiding av innholdet i samfunnskunnskapstekstene, trening av leksjonens grammatiske element(er), leseforståelse, skriveoppgave, samtaleoppgave og kommunikativ trening.

Lærer-CD-en inneholder to typer tekster til hver leksjon: en tilrettelagt lyttetekst og en autentisk lyttetekst. Til lyttetekstene finnes det oppgaver i lærerveiledningen, og lærerveiledningen inneholder også teksten til den tilrettelagte lytteoppgaven.

Lærerveiledningen inneholder en generell metodisk veiledning og en veiledning til arbeidet med hver leksjon. I tillegg har lærerveiledningen lysark, eksempeltekster til ord og uttrykk, ekstra oppgaver og tester.

Jeg håper at brukerne av læreverket Nøkler til Norge vil bli fornøyde med boka, og jeg vil takke alle som har kommet med innspill og hjulpet til underveis i prosessen.

Elsa Wulff ved Kristiansand Voksenopplæring har vært faglig og pedagogisk konsulent, og Berit Veidel har vært redaktør. En stor takk til begge to for konstruktiv kritikk og god støtte. Takk også til min far, Helge, en uuttømmelig kilde for historisk innsikt og kunnskap, for hjelp med leksjon 11 og 12. Geir og Bendik fortjener også en takk for stor tålmodighet og alltid oppmuntrende ord.

Gölin Kaurin Nilsen

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 4

Innhold Leksjon

Tema

Tekster

Grammatikk

Ord og uttrykk/ Samfunnskunnskap funksjoner

7

1 Fra barn til voksen

Familierelasjoner, barneoppdragelse

A: Praksisplass i Askeladden barnehage B: Klassetur til Villmarksheimen

Uregelrette substantiv Uregelrette adjektiv

Å fortelle om noe eller noen Å fortelle om seg selv

Kjernefamilien Barnehage Kontantstøtte Yrker

19

2 Bolig og bomiljø

Boligforhold og bomiljø

A: Et soverom for lite B: Hvor vil du bo?

Ordlaging

Å fortelle om en bolig

Bomiljø Borettslag Boliglån, eiendomsskatt og forsikring Yrker

31

3 Velferdssamfunnet

Velferdssamfunnet: rettigheter og plikter

A: En deltidsjobb B: De som bygde landet

Verbsystemene Å fortelle Oversikt over en historie tider

45

4 Skole og voksenopplæring

Skolesystemet i Norge, voksenopplæring og etterutdanningsmuligheter i Norge

A: Første skoledag B: Eksamen

Preposisjoner

57

5 Slekt og familie

Familierelasjoner, kjønnsroller

A: En invitasjon Passiv B: Elsker – elsker ikke …

67

6 Like rettigheter for alle

Grunnleggende verdier: likestilling og trosfrihet

A: Nummer to B: Hvorfor faster ikke nordmenn?

Side

Et demokratisk velferdssamfunn Skatt Trygdekontor og sosialkontor Yrker

Å fortelle om utdanning

Skolesystemet Høyere utdanning Voksenopplæring

Å fortelle om familien

Slekta Yrker

Subjunksjoner Å beskrive egne følelser og reaksjoner

Positiv særbehandling Trosfrihet Den europeiske menneskerettighetserklæringen

507 01 SIDE 001-017

Side

01.07.05

15:40

Side 5

Leksjon

Tema

Tekster

Grammatikk

Ord og uttrykk/ Samfunnsfunksjoner kunnskap

81

7 Det frie ord

Grunnleggende verdier: ytringsfrihet og trykkefrihet

A: Et leserbrev B: Løslatelsesordren

Adverb

Å si sin mening om noe

Ytrings- og trykkefrihet Yrker

93

8 Hva arbeider du med?

Jobbsøking, intervju og CV

A: Lise får jobb B: En jobbsøknad C: Jobbsøking D: CV

Å skrive en søknad

Aetat Selvstendig næringsdrivende

105

9 Rettigheter og plikter i arbeidslivet

Arbeidsmiljø, lønn, fagforening, rettigheter og plikter

A: Hussein får feriepenger B: Hold ut, kamerater!

Partisipper Substantiverte adjektiv

Å fortelle om arbeid og yrke

Organisasjonsfrihet Arbeidsmiljø Lønn

117

10 Hvordan har du det?

Helsevesen

A: En liten rød stripe B: Jeg klarer ikke mer

Determinativer (bestemmerord) Bruk av ubestemt artikkel

Personlige brev eller e-poster

Sykehus Psykiatri Yrker

129

11 Norge før …

A: Slektstreffet B: En tale om norsk historie

Indirekte tale

Å referere

Tidstavle: Viktige hendelser i Norge 1814–1905

143

12 … og nå

Norge før og nå: fra bondesamfunn til moderne samfunn, utvandring og innvandring

A: På egne bein B: De vanskelige årene C: En ny dag

Tidstavle: Viktige hendelser i Norge 1905–2005

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 6

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 7

LEKSJON 1

Hva mener du?

• Barn bør gå i barnehage.

• Det er viktig at mor er hjemme og passer på barna når de er små.

• Far og mor må dele på ansvaret for barna.

• Foreldrene må lese mye for barna.

• Barn bør legge seg mellom klokka sju og ni, avhengig av alder.

• Ungdommer kan være ute til klokka halv elleve.

• Foreldre må vite hva ungdommene deres holder på med på fritida.

• Det er ikke bra å bo hjemme etter at man har fylt 25 år.

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 8

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Praksisplass i Askeladden barnehage Kameta Takajeva kommer fra Tsjetsjenia, men nå bor hun i Norge. Hun bor sammen med mannen sin, Hussein, og de to barna deres. Kameta og Hussein er flyktninger. Hussein arbeider på et lager, og Kameta går på norskkurs. Kameta synes at det er vanskelig å lære norsk. Hun har gått på norskkurs i et år nå. I går fikk hun et brev fra rådgiveren på skolen. I brevet sto det at Kameta måtte komme til en samtale om praksisplass. Da hun bodde i Tsjetsjenia, arbeidet hun med regnskap. Derfor håper hun at det er en praksisplass på et regnskapskontor. Hun skal treffe rådgiveren klokka halv tolv.

Rådgiveren: Hei, er det du som er Kameta?

Kameta: Ja, det er det. Jeg har fått et brev fra deg.

Rådgiveren: Det stemmer. Bli med inn på kontoret mitt, så kan vi snakke litt sammen.

Kameta blir med rådgiveren inn på kontoret. Hun synes at rådgiveren ser hyggelig ut.

Rådgiveren: Det gjelder en praksisplass. Du har blitt veldig flink i norsk nå, så det er på tide at du får en språkpraksisplass.

Kameta: Hva vil det si?

Rådgiveren: Det vil si at du får være på en arbeidsplass en dag i uka slik at du får praktisere norsk.

Kameta: Så fint. Hvor skal jeg være?

Rådgiveren: Jeg har funnet en plass til deg i Askeladden barnehage.

Kameta: I en barnehage? Men jeg har aldri arbeidet i en barnehage før.

Rådgiveren: Nei, det vet jeg. Er du ikke regnskapsfører?

Kameta: Jo, det er jeg.

Rådgiveren: Men i en barnehage får du snakke mye norsk.

Du kan snakke med barna, og du kan snakke med de andre voksne som arbeider der.

8

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 9

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Kameta: Ja, det høres jo fint ut.

Rådgiveren: Ikke sant? Vi kan reise til barnehagen sammen i morgen. Du skriver en kontrakt med meg og med barnehagen, og så er du der en dag i uka i et halvt år.

Kameta er litt skuffet, men hun prøver å skjule det. En barnehage i et halvt år! Hun har mer enn nok med sine egne barn. Nå skal hun passe på andre barn også …

Om ettermiddagen forteller Kameta nyheten til Hussein. Hussein blir glad.

– Så flott at du får praktisere norsk utenfor skolen! sier han.

Men Kameta er skeptisk. Hun vil helst arbeide på et regnskapskontor. Hun liker ro og fred. Er det ikke mye bråk i en barnehage? Og hva kan hun gjøre sammen med barna? De snakker helt sikkert veldig fort. Hun kommer ikke til å forstå noen ting, tror Kameta.

Kametas og Husseins barn går i norsk barnehage. Kameta husker at hun var veldig usikker på om det var bra for dem. Da de bodde i Tsjetsjenia, pleide svigermora hennes å passe på barna mens Kameta var på jobb.

Men så mistet hun jobben, og da var hun sammen med barna selv.

Saksbehandleren deres på flyktningkontoret har fortalt at norske barn pleier å gå i barnehage.

Nå har hun sjansen til å lære mer om hvordan det er i en norsk barnehage. Det kan jo være bra. Kameta bestemmer seg for å være fornøyd med praksisplassen sin. Det vil uansett bli fint å praktisere mer norsk enn hun får sjansen til på skolen.

9

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 10

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Klassetur til Villmarksheimen

Det er lørdag morgen. Familien Stange sitter og spiser frokost.

Storesøster Helene prøver å mate Jack på ett år, men han vil ikke spise i dag. Han spytter bare ut maten. Arne Stange sitter og leser avisa, og Urai sitter og leser ei bok.

Helene: Urai, Jack vil ikke spise.

Urai: Nei, jeg ser det. Han er vel mett, da.

Helene: Ja, kanskje det. Du pappa, skal dere gå på foreldremøtet på onsdag?

10

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 11

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Arne: Ja, selvfølgelig. Hvorfor spør du?

Helene: Jo, du skjønner, vi har hatt klasserådsmøte i klassen, og vi har diskutert klassetur for neste skoleår. Da begynner vi på ungdomsskolen, vet du.

Arne: Ja, jeg vet det. Hva har dere diskutert, da?

Helene: Vi vil gjerne reise på leirskole.

Arne: På leirskole? Så hyggelig! Hvor da?

Helene: Vi vet ikke helt. Læreren har foreslått Villmarksheimen.

Urai: Villmarksheimen? Hvor ligger det?

Helene: I Jotunheimen.

Arne: Det høres bra ut! Da får dere gå i fjellet, fiske, lære om dyr og fugler og …

Helene: Men klassen har ikke så lyst til å reise dit. Noen av oss har snakket om å reise til Danmark.

Arne: Til Danmark?

Helene: Ja, de har leirskoler i Danmark også!

Arne: Det er greit nok. Men hva skal dere til Danmark for?

Du har jo dessuten vært i Danmark mange ganger.

Helene: Ja, men jeg har jo bare vært i København. Danmark er mer enn København.

Arne: Det er riktig. Men vi har jo så mye vakker natur i Norge!

Vil dere ikke heller lære litt om landet deres?

Helene: Jo, men … Danmark er mer spennende enn Norge.

Arne: Spennende, nei! Danmark er jo flatt som ei pannekake.

I Norge har vi fjell og daler og fjorder og …

Helene: Jeg vet det, pappa, men det er vel viktig at elevene får være med og bestemme? Norge er et demokratisk land, vet du!

Arne og Urai ser på hverandre. Dette må de diskutere. Arne bestemmer seg for å ringe til noen av de andre foreldrene i klassen i morgen. Han vil starte med å ringe til klassekontakten. Men hvordan kan han få Helene til å forstå at det er bedre å reise til Villmarksheimen i Norge enn til en eller annen leirskole i Danmark? Han må finne ut mer om Villmarksheimen. Hvor ligger den? Hva gjør elevene når de er der? Arne bretter sammen avisa og sier takk for maten. Så går han og setter seg ved PC-en. Han vil lete etter informasjon på internett.

11

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 12

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Samfunnskunnskap Kjernefamilien Den vanligste samlivsformen i Norge i dag er kjernefamilien.

I kjernefamilien bor mor, far og barn sammen. Mange foreldre er ikke gift. De er samboere. Alle avgjørelser om barna og kjernefamilien tar kjernefamilien selv: Mens barna er små, er det mor og far som bestemmer. Når barna blir større, er det vanlig å ta dem med på råd.

Samfunnet i Norge er tilpasset kjernefamilien. I en kjernefamilie er det vanlig at både mor og far arbeider.

Det er fordi de fleste kjernefamiliene er avhengige av to inntekter. Derfor er det mange barnehager der barna kan være mens foreldrene er på arbeid. Skoledagen er også tilpasset kjernefamiliens rytme. Fram til barna er 9–10 år, får de tilbud om å gå i skolefritidsordning (SFO) etter skoletid.

Da slipper de å være «nøkkelbarn» og komme hjem til et tomt hus. For 30 år siden var det mye vanligere at en av foreldrene, særlig mor, var hjemme med barna. Da var gatene fulle av barn etter skoletid, og barna hadde mange å leke med når de kom hjem. I dag er dette annerledes. Nå er gatene ofte tomme inntil familiene har spist middag.

Da kommer barna ut for å leke.

Kjernefamiliens hverdag er ofte veldig strukturert. Først spiser familien frokost sammen. Deretter går barna på skolen eller blir kjørt til barnehagen. Foreldrene drar på jobb. Etter jobb henter de barna på veien hjem. Så spiser de middag, og barna leker eller gjør lekser. Etterpå er det tid for barne-TV eller fritidsaktiviteter. Mange barn deltar på en eller flere fritidsaktiviteter, og da blir det forventet at foreldrene skal stille opp. Barna legger seg vanligvis mellom klokka sju og ni om kvelden, avhengig av alder. Det er viktig at barna ikke er trøtte på skolen.

12

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 13

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Barnehage Barnehagetilbudet i Norge er kommunenes ansvar. Derfor kan det være forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mange barn som får plass i barnehage. I noen kommuner kan det være lange ventelister, mens i andre kommuner får nesten alle som søker, en plass.

Barnehagene gir vanligvis et heldagstilbud. Noen barnehager er private, mens andre barnehager er offentlige. Likevel er det de samme kravene til kvalitet: Det skal som regel ikke være mer enn 14–18 barn over tre år per pedagogisk leder i en barnehage. Hvis barna er under tre år, er regelen 7–9 barn per pedagogisk leder. Den pedagogiske lederen må være førskolelærer (se nedenfor). Vanligvis arbeider det flere personer i en barnehage enn den pedagogiske lederen.

Bemanningen i en barnehage skal alltid være så god at tilbudet til barna er pedagogisk tilfredsstillende. Barnehagene skal ikke være et oppbevaringssted.

Kontantstøtte Kontantstøtten er en økonomisk støtte til småbarnsforeldre.

Denne støtten kan foreldrene motta fra barnet er ett til det er tre år. Meningen med kontantstøtten er at foreldrene skal kunne velge om de vil passe på barnet sitt selv, eller om de vil ha barnet i barnehage. Dersom foreldrene velger å ha barnet i barnehage, får de ikke kontantstøtte. Det er stor politisk uenighet om kontantstøtten. Noen partier mener den bidrar til å holde kvinnene borte fra arbeidslivet. Andre mener at den gir en positiv valgfrihet.

Yrker En førskolelærer arbeider i en barnehage. Førskolelærere har treårig utdanning etter videregående skole. De studerer på førskolelærerlinjen ved en lærerhøgskole. Studentene har både teori og praksis, og de lærer blant annet om barnebøker, pedagogikk og psykologi. Førskolelærere kan

13

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 14

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

også arbeide i 1. klasse på barneskolen. Barne- og ungdomsarbeidere arbeider i barnehager og på SFO. Barne- og ungdomsarbeider er en videregående utdanning som avsluttes med en fagprøve. Folk som arbeider i en barnehage eller på SFO, men som ikke har noen spesiell utdanning for det, kalles assistenter.

Grammatikk Uregelrette substantiv Noen substantiv følger ikke hovedregelen. Vi kan dele disse substantivene i to grupper.

Regelrette unntak:

Med sammentrekning i flertall: -el, -er

Entall ubestemt form

Flertall ubestemt form

en sykkel en regel

to sykler to regler

et lager en forelder

to lagre to foreldre

Uten sammentrekning en lærer i flertall: en rådgiver -er en saksbehandler

to lærere to rådgivere to saksbehandlere

Unntak med omlyd:

14

Entall ubestemt form

Flertall ubestemt form

o➔ø

ei bok ei mor

to bøker to mødre

a➔e

en mann en far

to menn to fedre

e➔æ

et tre et kne

to trær to knær

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 15

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Uregelrette adjektiv Noen adjektiv følger heller ikke hovedregelen, men unntakene er stort sett regelrette likevel.

Regelrette unntak: Grunnformen:

-el, -er, -en

-ig -sk (land og lange ord) Merk:

Entall ubestemt form

Entall bestemt form Flertall

gammel, gammelt

gamle

vakker, vakkert

vakre

åpen, åpent

åpne

vanskelig, vanskelig

vanskelige

norsk, norsk

norske

demokratisk, demokratisk

demokratiske

frisk, friskt fersk, ferskt

friske ferske

Komparasjon uten omlyd:

-ig, -som

Positiv

Komparativ

Superlativ

vanskelig morsom

vanskeligere morsommere

vanskeligst morsomst

15

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 16

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Unntak: Komparasjon med omlyd: Positiv

Komparativ

Superlativ

gammel stor liten lang ung tung god vond

eldre større mindre lengre yngre tyngre bedre verre

eldst størst minst lengst yngst tyngst best verst

Komparativ står vanligvis ikke foran et substantiv, men etter å være eller å bli. Sammen med komparativ må vi vanligvis bruke enn: • Eva er eldre enn Ola. • Været blir bedre i morgen enn i dag.

Superlativ med –e kan stå foran et substantiv i bestemt form.

Husk pekeord (påpekende pronomen): den, det, de eller denne, dette, disse: • Eva er den eldste jenta i klassen.

Superlativ kan også stå etter å være eller å bli: • Eva er eldst i klassen.

• Maten blir best med litt salt.

16

507 01 SIDE 001-017

01.07.05

15:40

Side 17

Leksjon 1 · Fra barn til voksen

Ord og uttrykk Å fortelle om noe eller noen Du trenger substantiv og adjektiv for å fortelle hvordan noe eller noen er: Helene er ikke så høy, men hun er like høy som Urai.

Helene har brunt, langt hår. Hun bruker ikke briller. Petra er den høyeste jenta i klassen, men Ola er høyest av guttene. Å fortelle om seg selv Når du skal fortelle om deg selv, kan du fortelle om – nasjonalitet – tid i Norge – alder – hvorfor du kom til Norge – sivilstand og eventuelt barn – bosted – yrke og utdanning – planer for framtida

17

507 02 SIDE 018-029

01.07.05

15:50

Side 18

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00706-3

,!7II2B1-aahagd!