Nordsjoen i norsk litteratur

Jørgen Sejersted Eirik Vassenden Christine Hamm

Nordsjøen i norsk litteratur

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 1

19.03.15 09.27

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 2

19.03.15 09.27

Jørgen Magnus Sejersted, Eirik Vassenden og Christine Hamm

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 3

19.03.15 09.27

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1814-1 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sideombrekking: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget.

Omslagsillustrasjon: Sjøkart over Nordsjøen og Kattegat fra 1796. Gravert av Thomas Foot i omtrentlig målestokk 1:2000 000.

Original kartstørrelse ca 62 x 73 cm. Et eksemplar befinner seg hos Statens kartverk Sjø i Stavanger.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 4

19.03.15 09.27

Forord

Initiativet til denne antologien kom fra Humanistisk fakultet ved Universi­ tetet i Bergen, som også har støttet utgivelsen økonomisk. En umiddelbar foranledning til initiativet er Christiekonferansen om Nordsjøen, i Bergen i april 2015. Redaktørene har arbeidet under et visst tidspress, men har hatt stor glede av dette oppdraget etter hvert som vi oppdaget rikdom­ men i nordsjølitteraturen. Selv om mange nok vil savne sentrale tekster og forfattere, håper vi noe av vår begeistring kan smitte over på leseren. Først og fremst håper vi flest mulig vil inspireres til å finne fram bøkene vi har plukket utdrag fra, og lese videre.

Redaktørene

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 5

19.03.15 09.27

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 6

19.03.15 09.27

Innhold

Nordsjøen i norsk litteratur – en introduksjon ................................

11

Nordsjøromanene ...........................................................................

Alexander Kielland: fra Garman & Worse (1880) ................................

Jonas Lie: fra Rutland (1880) .............................................................

Arne Garborg: fra Fred (1892) ...........................................................

Amalie Skram: fra Forraadt (1892) ....................................................

Sigrid Undset: fra Olav Audunssøn i Hestviken (1925) ........................

Sigurd Hoel: fra Syndere i sommersol (1927).......................................

Aksel Sandemose: fra Klabautermannen (1932) ..................................

Johan Bojer: fra Huset og havet (1933) ...............................................

Nini Roll Anker: fra Den som henger i en tråd (1935) .........................

Arthur Omre: fra Sukkenes bro (1937) ...............................................

Cora Sandel: fra Bare Alberte (1939) ..................................................

Gunnar Bull Gundersen: fra Han som ville male havet (1968) .............

Cecilie Løveid: Fra Most (1972) .........................................................

Georg Johannesen: fra Tredje kongebok (1978) ...................................

Jon Michelet: fra Tiger Bay (1979) .....................................................

Vigdis Stokkelien: fra Balladen om Molly Malone (1987) .....................

Kjartan Fløgstad: fra Kron og mynt (1998)..........................................

Karl Ove Knausgård: fra En tid for alt (2004) .....................................

Maria Parr: fra Vaffelhjarte (2005) .....................................................

Sigbjørn Mostue: fra Krakens gap (2007)............................................

Gaute Heivoll: fra Kongens hjerte (2011) ............................................

Vigdis Hjorth: fra Tredve dager i Sandefjord (2011) .............................

Kim Leine: fra Profetene i Evighetsfjorden (2012) ................................

23 25 28 30 32 35 37 40 43 46 49 52 54 57 59 61 63 65 67 71 73 75 77 79

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 7

19.03.15 09.27

Den dramatiske Nordsjøen .............................................................

Henrik Ibsen: fra Peer Gynt (1867) ....................................................

Nordahl Grieg: fra Vår ære og vår makt (1935) ...................................

Jon Fosse: fra Eg er vinden (2008) ......................................................

85 87 92 95

Nordsjøen i sakprosa .......................................................................

Peter Wessel Tordenskiold: fra Tordenskiolds brev (1705–1706) ...........

Ludvig Holberg: fra Danmarks og Norges Søe-Historie (1747) ..............

Jacob Aall: fra Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800–1815 (1844–1845) ...............................................................................

Tryggve Andersen: fra Dagbog fra en sjøreise (1923) ...........................

Christian Gierløff: fra Stormen i Nordsjøen (1937) ..............................

Frithjof Sælen: fra Sjetlands-Larsen (1947) .........................................

Oluf Reed Olsen: fra Vi kommer igjen (1953) .....................................

Svein Molaug: fra Sjøfolk forteller. Hverdagshistorier fra seilskutetiden (1977) ..............................................................................

NOU 1981:11 Alexander L. Kielland-ulykken (1981) ...........................

Tore Jørgen Hanisch og Gunnar Nerheim: fra Fra vantro til overmot?

Bd. I i Norsk oljehistorie (1992) ....................................................

Marit Eikemo: «Alt søkk i havet», fra Samtidsruinar (2008) ................

99 101 104

Havet og Nordsjøen i norsk lyrikk ...................................................

Ludvig Holberg: fra Peder Paars (1719–20) ........................................

Johan Sebastian Welhaven: «Storm», fra Digte (1839) .........................

Henrik Wergeland: «Længsel efter Land», fra Den engelske Lods (1844) .............................................................

Bjørnstjerne Bjørnson: «Arnljots længsel mod havet», fra Arnljot Gelline (1870) ..................................................................

Henrik Ibsen: fra «Terje Vigen», fra Digte (1871) ...............................

Kristofer Uppdal: «I regn og skodderusk», fra Snø-rim (1915).............

Alf Larsen: «På havets bund», fra Billeder fra den gamle stue (1916) .....

Claes Gill: «Hjemme igjen!», fra Ord i jærn (1942) .............................

Inger Hagerup: «På havets bunn står skutene», fra Så rart (1950) ........

Jakob Sande: «Skarven på skjeret», fra Korn og klunger (1950).............

Stein Mehren: «Isfjell», fra Vind Runer (1967) ....................................

Rolf Jacobsen: «Hyss», fra Headlines (1969) .......................................

Kate Næss: «Hva båtene vil», fra Blindgjengere (1969).........................

Kolbein Falkeid: «Hjemkomst til havet», fra Horisontene (1975)..........

8

106 108 110 112 115 117 120 122 124 131 133 136 140 146 150 155 159 162 164 166 169 172 174 176

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 8

19.03.15 09.27

Arild Nyquist: «Havet 1», fra Havet. Et dikt om livet og døden (1985) ...

Torild Wardenær: «Et skip», fra I pionértiden (1994) ..........................

Bjørn Aamodt: «Skagen», fra Anchorage (1997) ..................................

Arne Ruste: «Skarv (Phalacrocorax carbo)», fra Indre krets (1999) .......

Kjartan Hatløy: «Å symje i havdønning», fra Fjord (2011)................... Øyvind Rimbereid: fra Jimmen (2011) ...............................................

178 180 182 184 186 188

Jørgen Magnus Sejersted: Havet som symbol og realitet ..................

191

Eirik Vassenden: Nordsjøens topografier ........................................

209

Christine Hamm: Nordsjøens maskuline og feminine grammatikk .

225

Kilderegister ...................................................................................

240

Innhold

9

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 9

19.03.15 09.27

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 10

19.03.15 09.27

Nordsjøen i norsk litteratur – en introduksjon

D

enne boken handler om Nordsjøen i norsk litteratur. Den er en anto­ logi som samler en rekke skjønnlitterære tekster og sakprosatekster som på ulike måter tematiserer eller diskuterer hva Nordsjøen – dette vårt viktigste hjemlige havområde – er. Hva innebærer det å bo ved og med Nordsjøen, hva vil det si å ferdes på den, å være prisgitt den? I litteraturen helt tilbake til norrøn tid finner vi mange og sterke avtrykk av forfattere som har stilt slike spørsmål. Her har vi samlet tekster fra flere sjangre og mange tider, og vi ser at hver sjanger og hver tid har sin spesifikke måte å nærme seg Nordsjøen som litterært motiv og som geografisk og eksistensiell livs­ betingelse på, i poesien fra Holberg til Rimbereid, i romanen fra Kielland til Hjorth, i dramatikken fra Ibsen til Fosse, og i sakprosaen fra Tordenskiolds brev til Marit Eikemos essays.

NordsjøeN? For å vite hva litteraturen om Nordsjøområdet er, eller hva den gjør, må vi innom noen definisjoner. Først og fremst: Hva er «Nordsjøen»? Kan egent­ lig en sjø eller et hav avgrenses og defineres? Verdens saltvann driver rundt i store strømmer over hele kloden, det er mer åpent og bevegelig, det er mer som luft enn som land; det kan ikke eies, og det kan brukes av alle – i hvert fall ifølge Hugo Grotius, som i naturrettsverket Mare liberum (1609) argumenterte for det frie hav. Men havene er også regulert som det faste land, de er delt opp innenfor definerte grenser, delvis bestemt av naturen, delvis av politiske forhold. Nordsjøen er et slikt avgrenset område, et eget

11

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 11

19.03.15 09.27

hav, nesten et innlandshav. Det har vært kalt Nord­Europas middelhav fordi det knytter sammen land ved reiser, handel – og krig.

Ser man på en globus, er Nordsjøen liten og skjermet. Den grenser til Norskehavet i nord, i en linje omtrent fra Shetland til Stad. Mot sør grenser Nordsjøen mot Den engelske kanal ved linjen Calais–Dover. Dette inne­ bærer at hele den tyske nordvestkysten, Nederlands og Belgias kystlinjer, en flik av det nordlige Frankrike og innløpet til London kommer med i Nord­ sjøbassenget. I øst grenser Nordsjøen strengt tatt mot Skagerrak, men i denne boken har vi tatt oss den frihet å følge dem som regner Skagerrak som en del av Nordsjøområdet – dette finnes det et visst historisk og kul­ turelt belegg for.

Om Nordsjøen i dag er klart definert i internasjonale konvensjoner, er «Nordsjøen» også et navn med en historie langt forut for disse traktatene, og når det brukes i kilder fra slutten av 1600­ og begynnelsen av 1700­tal­ let, betegner det ofte et havområde som innbefatter Skagerrak og nordlige deler av Kattegat (jf. Tordenskiolds brev i denne antologien). Derfor vil vi si at i vår sammenheng grenser Nordsjøen, med Skagerrak, mot Kattegat og Østersjøen i øst. Slik kommer Sørlandet, Østlandets kyst og en liten bit av Sverige med i Nordsjøen slik den her er definert. I vest stoppes Nordsjøen av De britiske øyer opp til Shetland. Denne definisjonen betyr at hele trøn­ delags­ og nordlandskysten faller utenfor, i likhet med Island, Grønland og Færøyene.

Hva består Nordsjøen helt konkret av? Det er en viss mengde vann, nærmere bestemt ca. 670 billiarder liter (6,7 x 1017 l), som, i den tid det oppholder seg innenfor de gitte grenser, utgjør selve «Nordsjøen», før dette vannet, dråpe for dråpe, følger Eggastrømmen eller Dooleystrøm­ men ut i Atlanterhavet eller sørover i Den engelske kanal, eller kanskje pumpes av tidevannsbevegelsen inn i Østersjøen via Kattegat og ut igjen med ferskvann fra elvene som renner ut der. Saltvannet i seg selv er det ingen som har regnet ut verdien av, og ingen som krever eiendomsretten til, men dette vannet bærer i seg og dekker over enorme ressurser: fisken, og kanskje – i fremtiden – tangen og algene. Dette dyre­ og plantelivet er Nordsjøen – plankton, alger, tang og sjøgress, krepsdyr, fisk og sjøpatte­ 12

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 12

19.03.15 09.27

dyr, men også sjøfugler i alle varianter. Ikke bare havvannet med alt sitt liv, men også havbunnen med sine formasjoner er en del av Nordsjøen: kontinentalsoklene, den dype kløften som heter Norskerenna, fiskeban­ kene, som det en gang befolkede landområdet Doggerbank, og under havbunnen naturligvis oljen, lagt ned som leire i juratiden for 150 millio­ ner år siden. I tillegg til vannet og havbunnen er også kystene definerende deler av Nordsjøen: Skottland, England, Frankrike, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge har kystlinje mot Nordsjøen med fjorder, havner, bade­ strender, svaberg og øde, forrevne formasjoner. Vi tar også med vinden, som i tusenvis av år har blåst båter på kryss og tvers mellom disse landene, som en flyktig del av Nordsjøen, og la oss da ikke glemme overflaten, der luften gnis mot vannet, og hver enkelt flyktige bølge som oppstår i denne friksjonen. Nordsjøen er også hver eneste storm som raser – siden antik­ ken har dette havområdet vært kjent og fryktet for sine vanskelige bølge­ forhold og forræderske kystlinjer.

Nærhavets kulturhistorie Nordsjøen er ikke bare disse fysiske elementene. Den er altså også historie og kultur. Havområdet har en geologisk historie tilbake til juratiden, da det som i dag er olje, satte seg som leire mens selve nordsjøbassenget var i ferd med å formes, frem til siste istid og den gangen det som i dag er Dogger­ bank, var et stort og befolket landområde mellom England og Skandinavia.

Det er nå sunket i havet, slik isen har trukket seg tilbake, men fremdeles kan man se furer etter gigantiske isfjell på bunnen av Nordsjøen. Denne fjerne fortiden er en objektiv del av den geologiske historie, men det er også en mytologisk del av Nordsjøens fjerne fortid. Både vitenskapelige og enkelte skjønnlitterære tekster påkaller denne mytologiske urtiden i Nordsjøen.

Nordsjøens nyere historie er også menneskenes historie slik den er direkte reflektert i tekstlige vitnesbyrd. I denne antologien kommer det spesifikt norske perspektivet inn, ettersom vi har avgrenset utvalget til nor­ ske tekster. Nordsjøen sett fra Tyskland eller England vil arte seg som noe Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 13

13

19.03.15 09.27

ganske annet, som en vei nordover og utover i periferien, mens det med det norske blikk i stor grad er en vei ut i verden, dvs. innover mot sivilisasjonens og kulturens sentrum.

Menneskenes nedtegnete nordsjøhistorie begynner med middelalde­ rens folkevandringer, handel og vikingtokter. Før dette er det bare myter.

Hvem var det som seilte nord til Shetland rundt år 3000 f.Kr.? Er det sant at den germanske stammen harudene etter nederlaget for Cæsars romerske hær i år 51 f.Kr. seilte over Nordsjøen og bosatte seg i det som i dag er Hor­ daland? Her fortaper historien seg i myter. Det man vet, er at i år 793 ble Lindisfarne kloster på Englands nordøstkyst angrepet av vikinger, og da var det vi kaller vikingtiden i gang, med frenetisk handelsfart og erobringstokt på kryss og tvers av Nordsjøen. Vikingene hadde sin skriftkultur, men om man der søker etter erfaringen av å være på havet, er det lite å finne. I saga­ ene får man inntrykk av at havet i hovedsak er et transportåre, og ikke mer.

I islendingesagaene fyker man frem og tilbake over Nordsjøen og videre uten at det ofres mer enn noen få linjer på selve sjøreisen.

På 800­tallet koloniserer vikingene Shetland. I år 1035 dør Knut den mektige, Canute, herskeren over England, Danmark, Norge og deler av Sverige, den eneste som virkelig har realisert et egentlig Nordsjørike. I 1066 ender vikingtiden med at Harald Hardråde seiler 300 skip fra Norge via Shetland for å erobre England, bare for å bli slått ved Stamford Bridge. Etter dette har tanken om et fellesrike på tvers av Nordsjøen vært mindre aktuell.

Også i moderne tid har Nordsjøen vært åsted for en uendelig rekke krigshandlinger og erobringstokter. I denne antologiens tekster er det først og fremst tre kriger fra hvert sitt århundre som gjenspeiles: Den store nor­ diske krig (1700–20), Napoleonskrigene (1807–14) og andre verdenskrig (1939–45). Man skal selvsagt ikke glemme første verdenskrig (1914–18), som i høy grad utspilte seg i Nordsjøen, men antologien har begrenset sitt perspektiv til det norske, og fra nordmennenes nøytrale perspektiv var denne perioden like mye en forretningsmulighet som en egentlig krig, slik utdraget fra Nordahl Griegs Vår ære og vår makt kritisk kommenterer.

I litterær og kulturell sammenheng er Den store nordiske krig, i hvert fall når det gjelder sjøslag, Tordenskiolds krig. Kampene mellom Dan­ 14

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 14

19.03.15 09.27

mark­Norge på den ene siden og Sverige på den andre på begynnelsen av 1700­tallet ligger i forlengelsen av en flere hundre år gammel rivalise­ ring om kontrollen over disse verdifulle handelsveiene og landområdene.

Mye av dramatikken utspilte seg selvsagt i Skagerrak og sørover i det man i dag kaller Kattegat, de trange havområdene mellom Sør­Sverige og Dan­ mark, men disse havområdene ble altså oppfattet som, og omtalt som, «Nordsøen».

Mer produktiv i litterær sammenheng er likevel Napoleonskrigene.

En engelsk krigsflåte seilte inn mot København i 1807, og i løpet av et par måneder hadde de bombardert Kongens by og seilt av gårde med den dansk­norske krigsflåte. Hendelsen er kjent som «flåteranet». Dette var direkte foranledning til at den danske kongen sluttet seg til Napoleons side i den store europeiske krigen, noe som førte til Englands blokade av Norges kyst, hungersnød, kaperfart og, endelig, den fiktive roturen til Terje Vigen over Skagerrak på jakt etter korn til familien. Mange fortellinger fra denne tiden skildrer hvordan engelskmennene gikk inn i skjærgården, og hvordan skip ble hentet opp og mannskapet tatt til England og satt i «prisonen» til krigen var over. Her er en rik muntlig tradisjon langs Norges kyst. Som det går frem av Jacob Aalls tekst i denne antologien, var det imidlertid ikke et helt entydig bilde under denne perioden; norsk­engelske handelsinteres­ ser over Nordsjøen påskynder adskillelsen av Norge fra Danmark i 1814.

Handelsfarten under første verdenskrig var ikke bare profitabel, men også meget risikabel for den nøytrale norske handelsflåten, som på denne tiden fremdeles talte en del seilskuter. Fra 1917 proklamerte tyskerne sin ubegrensete ubåtkrig, som innebar at ethvert skip uansett flagg kunne angripes i store havområder, blant annet i Nordsjøen. Nordsjøen var selv­ sagt også et svært sentralt sted for krigshandlingene 1939–45. Den norske handelsflåte seilte i alliert tjeneste over hele verden, men i nordsjølitte­ raturen finner man også et sterkt avtrykk av den illegitime farten mellom Norge og England i krigsårene. Shetlands­Larsen er det opplagte eksempel, og hans opplevelser er representert i antologien, men det er også mange andre vitnesbyrd om hvordan dette havet ble krysset i små båter, utsatt for storm og kulde, og i frykt for tyske fly og ubåter.

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 15

15

19.03.15 09.27

NordsjøeN som haNdelstuN Viktigere enn krigshandlingene i Nordsjøen er likevel handelen. Etter det man kaller vikingtiden, er det hansatiden som definerer handelen over Nordsjøen. Hanseatene hadde riktignok interesser langt inn i Østersjøen allerede fra sent 1100­tall, men i løpet av 1200­ og 1300­tallet vokser deres dominans i Nordsjøen, med kontorer blant annet i London, Brügge, Ham­ burg og Bergen, ofte i direkte – også militær – konflikt med norske og dan­ ske konger. For Norges del var den økonomiske hovedsaken eksport av tørrfisk til Europa.

Etter som hanseatenes makt utfordres av de stadig sterkere nasjonal­ statene utover 1500­tallet, blomstrer handelen over Nordsjøen. Norsk tømmereksport til England blir viktig, ikke minst etter Londons brann i 1666. Inn til Norge er det særlig korneksport som er sentralt. En periode på 1800­ og begynnelsen av 1900­tallet er også is en viktig eksportartikkel som fyller skipene, i tillegg til fisk og trelast, mens det som føres til Norge, ofte er korn eller industriprodukter. Den dominerende driftsformen er tramp­ fart, der skipene går fra havn til havn og fra fraktoppdrag til fraktoppdrag.

Trampfartens preg av omstreifende usikkerhet preger skildringene av norsk sjømannsliv, enten det er europeisk eller oversjøisk trampfart.

I sjømannsskildringer i norsk litteratur er Nordsjøen ofte den umiddel­ bare begynnelse. Vi får gjerne et innblikk i førstereisguttens sjokkartete møte med havet, sjøsyke og kadaverdisiplin før han herdes på den even­ tyrlige reisen fra havn til havn. Det maskuline mikrosamfunn på slike skip er et takknemlig motiv for romanforfattere som Aksel Sandemose, Jens Bjørneboe og Jon Michelet, eller for lyrikere som Jakob Sande eller – med mer modernistisk­eksistensielt preg – Claes Gill og Bjørn Aamodt. De dra­ matiske hendelsene finner da gjerne sted i Atlanteren, Stillehavet eller Norskehavet, mens Nordsjøen er stedet for den tunge avskjed eller den lettede hjemkomst. Det finnes imidlertid en god del skildringer som også tar utgangspunkt i kystfarten med handelsvarer og passasjerer opp og ned langs kysten.

16

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 16

19.03.15 09.27

Den norske skipsfart mot slutten av 1800­tallet og inn på 1900­tallet er preget av foreldete seilskip i skarp konkurranse med dampbåter fra utlan­ det. Norske sjømenn blir omtalt som «havets kinesere», underbetalt på livsfarlige og overassurerte gamle seilskuter. Mye realistisk og moderne skjønnlitteratur henter sitt stoff fra denne perioden, og skildrer enten handelsfarten over til England eller livet som kystskipper. Fra mellomkrigs­ tiden, men særlig etter andre verdenskrig, blir rekreasjon og kystliv et mar­ kant innslag som avspeiler seg i tekstene, og en viktig nordsjøassosiasjon.

Av annet næringsliv i Nordsjøen ser man særlig fiskeri, men selv om norske fiskeskildringer finnes, er disse ofte fra nordligere strøk. Fiskeriet er av denne grunn sørgelig underrepresentert i herværende antologien – faktisk er fritidsfisket med teine og stang langs kysten synligere enn det kommersielle fisket! Oppdrettsnæringen, som i dag dominerer de fleste fjordarmer langs vestlandskysten med sine mobile og effektive merdan­ legg, har i forsvinnende liten grad satt sine spor i nordsjølitteraturen. I vår tid er det selvsagt olje­ og gassutvinning som er den dominerende nærings­ vei i Nordsjøen, og oljerigger, tankbåter og enorme pengesummer burde være takknemlige litterære motiver – som da også har slått inn særlig i kri­ minallitteraturen, men foreløpig i mindre grad i andre romaner. I vår egen umiddelbare samtid, som kan se ut til å være siste kapittel for historien om utvinningen av fossile energikilder fra Nordsjøen, har litteraturen fått en ny motivkrets å arbeide med: den stadig større parken av avskiltede og (delvis) nedbyggede plattformanlegg som nå ligner forlatte samfunn midt på havet – som Marit Eikemo i et essay kaller samtidsruiner.

kystkultureN: det skjulte Norge?

Mange har påpekt at nasjonalromantikkens sterke fokus på bondekulturen på 1800­tallet førte til en merkelig liten opptatthet av den betydning kysten og havet har hatt og fremdeles har for den norske nasjonale identiteten.

Fordi man var opptatt av å finne tilbake til en opprinnelig og intakt kulturell kjerne, søkte man på 1800­tallet til indre dalstrøk for å definere norskheten.

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 17

17

19.03.15 09.27

Kystkulturen kan vanskelig karakteriseres som «isolert». Hvis det er noe som kjennetegner en kystkultur historisk, er det nettopp det utadvendte.

I dag spiller riktig nok ikke havet den samme avgjørende rolle for reising og handel, men et lite blikk på kartet overbeviser en om at Norge har vært en kystkultur mer enn noe annet. Om den sentrale norske nasjonsbyggingen i stor grad har fokusert på odelsbonden, finnes det naturligvis langs den norske kysten en vital lokalkultur med fokus på havet. Den er blant annet nedfelt i en rik folklore av sjømannsfortellinger fra kystbyer som Kragerø, Mandal, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen. Mange lokalhistoriske tekstsamlinger bygget på muntlig tradisjon kan finnes langs kysten. For å finne disse ofte malende beskrivelser og levende bilder av krig, stormer og havarier må man gjerne lete i småskrifter utgitt av lokale histo­ rielag. Vi oppfordrer herved leseren til å gå videre ut i dette kulturhistoriske terrenget! * Mange norske sjøtekster handler ikke om Nordsjøen, men tvert imot om eksotiske, fjerntliggende strøk. Disse har vi ikke tatt med, og på dette punktet skiller herværende tekstsamling seg klart fra tidligere antologier som Jørn Jørgensens Nordmenn og hav (1980) og Hartvig Kirans Lanterne og moreld. Dikt om havet – element, myte og symbol (1971). Vi har heller ikke inkludert tekster som skildrer de for fiskeriet viktige havområdene nord mot Lofoten Dermed mister man dessverre en rekke fantastiske skildrin­ ger av den rike nordnorske kyst­ og havkulturen, men denne har også et annet grunnpreg idet den er vendt mot det endeløse nordlige og vestlige havet. Vi har imidlertid tatt med i utvalget noen tekster – særlig poesi – som handler om havet mer generelt. Da gjelder det helst at dikteren er tilknyt­ tet nordsjøkysten, eller at det som skildres er representativt for Nordsjøen, men helt dogmatiske har vi ikke vært på dette punktet.

Denne antologien kan på ingen måte yte full rettferdighet til nordsjøkul­ turen, heller ikke til den spesifikt norske siden av denne kulturen. Vi kan

18

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 18

19.03.15 09.27

bare tilby noen smakebiter og ulike perspektiver som forhåpentlig ansporer leseren til å lete opp de originalverk som utdragene er hentet fra.

I hovedsak har vi valgt skjønnlitterære utdrag som viser hvordan fore­ stillingen om Nordsjøen vekker assosiasjoner og stemninger, og skaper sammenheng og mening i en fortelling eller et dikt. Men vi har også tatt med tekster som ikke er fiksjoner, eller som befinner seg på grensen mel­ lom fiksjon og dokumentasjon, for å vise hvordan en slik forestilling over­ skrider sjangergrensene og bringer sammen så vel det fortidige og samti­ dige som fantasi og ramsalt virkelighet.

Nordsjøen i norsk litteratur

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 19

19

19.03.15 09.27

Christian Krogh, Kobbegrunnen, 1898. Foto: KODE Kunstmuseene i Bergen, Rasmus Meyers Samlinger / Dag Fosse

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 20

19.03.15 09.27

105265 GRMAT Nordsjoeen i norsk litteratur 150101#03.indd 21

19.03.15 09.27