NORSKBOKA YF BM (9788211029126) by Fagbokforlaget

Første del av boka veileder elevene gjennom ulike former for informerende og argumenterende tekster, i tillegg til arbeid med fiksjonstekster. Dessuten inneholder den en underdel om språk og kultur, i tillegg til en helt unik «verktøykasse» med generelle tips og regler. Underveis møter elevene spennende oppgaver og oppdrag, som viser dem hvordan fagstoffet i boka er relevant ikke bare i deres nåværende situasjon som skoleelever, men også som yrkesutøvere og medborgere i framtida. Andre del av boka er en fyldig tekstsamling med hovedvekt på nyere, engasjerende tekster. Her finner elevene et bredt utvalg skjønnlitterære tekster og saktekster. Tekstene har varierte oppgaver på flere nivåer, og inviterer til arbeid med yrkesrelevans og andre former for dybdelæring. NORSKBOKA møter elevene der de er. De får bruke og utvikle kompetansen sin, og jobbe med innhold som tar fagvalget deres på alvor.

NORSKBOKA

NORSKBOKA VG2 YRKESFAG

NORSKBOKA gir elevene en grundig innføring i en rekke sjangre.

VG2 YRKESFAG

BM ISBN 978-82-11-02912-6

BOKMÅL

Camilla Bruu Næsmo Lars Alvsåker Kolaas Sonja Arnesen

NORSKBOKA VG2 YRKESFAG BOKMÅL

Sonja Arnesen Lars Alvsåker Kolaas Camilla Bruu Næsmo

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-02912-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustratør: Johanna Warberg Prinsippdesign og omslagsdesign: Melkeveien Designkontor Omslagsillustrasjon: Johanna Warberg

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

DEL 1 Informerende tekster

Introkapittel Hva er informerende tekster? ............ 13 Hva sier læreplanen? .......................... 13 1A: Instruksjon Før du begynner ................................... Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å følge instruksjoner ........................... Eksempeltekst: Å skifte hjul på en personbil ............... Å skrive instruksjon .............................. Eksempeltekst: Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie ... Å gi en muntlig instruksjon ................. Oppdrag: Hjelp en nyansatt kollega . 1B: Dokumentasjon Før du begynner .................................. Logg Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å skrive logg ......................................... Eksempeltekst: Frisørfag – praksis i bedrift ................. Refleksjonsnotat Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å skrive refleksjonsnotat ..................... Eksempeltekst: Arbeidspraksis i barnehage ................

17 18 19

Rapport Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å skrive rapport ..................................... Eksempeltekst: Situasjonsrapport – arbeidsulykke ..... Oppdrag: Undersøkelse og HMS-rapport .......... 1C: Informerende fagartikkel Før du begynner .................................. Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å skrive informerende fagartikkel ...... Eksempeltekst: Yrkesprofesjonalitet i møte med barn . Oppdrag: Framtidas yrkesutøvere .....

40 41 44 45

47 48 49 56 59

20 21 24 25 27

29 30 31 34 35 36 39

DEL 2 Argumenterende tekster

Introkapittel Hva er argumenterende tekster? ....... Hva sier læreplanen? .......................... Retorikk ................................................ Andre viktige fagbegreper ..................

65 67 68 74

2A: Debattinnlegg Før du begynner .................................. Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å analysere debattinnlegg .................. Eksempeltekst: Hjelpes til hjelpesløshet ...................... Å skrive debattinnlegg ........................

79 80 81 90 92

Eksempeltekst: Kjære foreldre, lær dere hva yrkesfag er! .................... 99 Oppdrag: Delta i samfunnsdebatten! ........................... 101

DEL 3 Fiksjonstekster 2B: Muntlig argumentasjon: diskusjon og debatt Før du begynner ................................ Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å vurdere diskusjoner og debatter ... Eksempeltekst: Diskusjon om kjøtt .. Å delta i en debatt ............................. Oppdrag: Fakta og myter om kroppspress ...... 2C: Reklame Før du begynner ................................. Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å analysere reklame ........................... Eksempeltekst: Et glansbilde fra gamledager ........... Oppdrag: Du trenger kollegaer i framtida! ...... 2D: Formelt brev Før du begynner ................................. Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å skrive formelt brev ......................... Eksempeltekst: Varsel om brudd på hygieneforskriften ............ Oppdrag: Et godt tilbud? .................. 2E: Å søke jobb Før du begynner ................................. Framgangsmåte for å søke jobb ...... Eksempeltekst: CV ........................... Eksempeltekst: Søknad på stilling som deltidsansatt hos Bra mat ........ Oppdrag: Snart lærling .....................

103 104 105 106 108 110

113 114 118 126 128

131 132 133 138 139

141 142 145 150 152

155

Introkapittel Hva er fiksjonstekster? ...................... 159 Hva sier læreplanen? ........................ 159 Viktige fagbegreper og kjennetegn ... 160 3A: Fortellende tekster Før du begynner ................................ Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å analysere og tolke fortellende tekster ............................. Eksempeltekst: Kan jeg finne noen som blir glad i meg? ..... Oppdrag: Ti råd for livsmestring ...... 3B: Lyrikk Før du begynner ................................ Viktige fagbegreper og kjennetegn ... Å analysere og tolke lyrikk ................ Eksempeltekst: Det unyttige mennesket ................... Oppdrag: Forvandle skolen til et galleri ...........

167 168 173 181 183

185 186 188 194 196

DEL 5 Verktøykasse

233

Introkapittel Hva er språk? .................................... 203 Hva er kultur? .................................... 205 Sammenhengen mellom språk og kultur .................... 207

Kilder og kildekritikk Hvorfor bruker vi kilder? ................... Hva er en god kilde? ......................... Hvordan bruke kilder i en tekst ........ Kildeliste .............................................

234 234 235 236

4A: Norsk språk Før du begynner ............................... Hva er norsk språk? .......................... Er det norske språket i endring? ...... Mangfoldig talemål ........................... Oppdrag: Din språkhistorie ..............

Muntlig kommunikasjon i norskfaget Hvorfor er det viktig å kunne uttrykke seg muntlig? ........................ 238 Hvordan forbedre seg muntlig ........ 238

DEL 4 Språk og kultur

4B: Samisk språk og kultur Før du begynner ................................ Hvem er samene? ............................. Hvordan har den norske stat behandlet samene? .......................... Samiske språk .................................... Oppdrag: Et sannhetsvitne forteller 4C: Kulturmøter Før du begynner ................................ Hva er et kulturmøte? ....................... Hva kan være positivt med kulturmøter? ............................. Hva er egentlig norsk kultur? ........... Hvordan framstilles kulturer og kulturmøter i tekster? ................. Oppdrag: Litteraturpodden ..............

199

209 209 212 216 218

221 221 222 223 225

227 227 228 229 230 231

Lesetips Hvordan lese for å lære .................... 240 Hvordan lese bilder ........................... 243 Skrivetips Kortsvar ............................................... Femavsnittstekst ................................ Å skrive tekster med flyt og sammenheng ........................ Gjør språket bedre med søkefunksjonen ........................ Bearbeid teksten din – generelle tips .................................. Skriveregler ........................................

246 249 251 251 253 254

DEL 6 Tekstsamling Lyrikk Ingen som du

261 263

Badboy: Steroid

266

Vegard Sæteren

Avfallssortering (utopi)

Fette kult

BANKE BANKE PÅ

273

Ingeborg Arvola

276

Den gylne tiden og hvordan den tok slutt

Eg er ein mann av den nye tida

279 281 284 286 289 291

Stig Joar Haugen

Falle frå kvarandre

342

Hva vil folk si

348

I ei grøft

354

Knuten

365

Margaret Skjelbred

Sandeep Singh

Vi kan’ke være venner

334

Jan Kristoffer Dale

Trygve Skaug

Kjære blandingsbarnet mitt

Det er en tunnel i din fremtid

Hilde Hagerup

Nils-Aslak Valkeapää

Ode til

327

Lars Petter Sveen

Frode Grytten

Uten tittel

Det er her du har venna dine

Alice Glaser

Ingvild Lothe

Etter 22. juli

322

Kyrre Andreassen

Ingeborg Arvola

fy faen

317

Kirsti Birkeland

Jon Hjørnevik

En grunn til at jeg fødte broren din

313

Bjarte Daviknes Klakegg

Yahya Hassan Yahya Hassan

309

Gulraiz Sharif

Bergen

271

303

Annette Münch

Hør her’ a!

268

Einar Økland

Diktopplesning i gettoen

299

Arne Svingen

Ingvar Hovland

Man må bare gjøre det beste ut av det

Noveller og andre fortellende tekster Alt jeg skylder deg er juling

295

Bare mjuke pakker under treet

369

Levi Henriksen

Ser du dette?

377

Sigrid Agnethe Hansen

Slepp meg

381

Kathrine Nedrejord

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

Uten tittel Harald Rosenløw Eeg

387

Meninger, debatt og andre saktekster Dersom engelsk trengjer bort det norske språket, er pikk og fitte blant dei siste orda som fer

Sammensatte tekster Du kommer til å være misfornøyd med kroppen din

393

Kristin Fridtun

The Land of Chlamydia

Eg snakkar om det heile tida

7-Eleven / Morgenstern reklamebyrå

396

Camara Lundestad Joof

Nattlys

Jeg lærte at det å være samisk ikke er noe man skryter av

Lise Myhre

401

Katharina Mortensen

Eg, ein robot

441

Hanne Monge Sigbjørnsen og Jostein Larsen

Same Shit

446 448 450

Maren Uthaug

405

Ingrid Fiskaa

Seks tips for den første tiden i bedriften

409

Stikkordregister

452

Bildeliste

454

Litteraturliste

455

Espen Lynghaug

Like barn leker fortsatt best

411

Julie Ræstad Owe

Fem gode grunner til å velge yrkesfag

418

Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen

Min beste venn er også min mest giftige venn

421

Jon-Olav Sandal

Respons 22/7

425

Elyas Poorgholam

Nei, du har ikke angst, du er bare litt bekymra

429

Rut Appelkvist

Passiv dødshjelp

433

Agnes Ravatn

Sjære gamliser, denne er til dere Agnes Nordvik

438

Informerende tekster

DEL 1

Introkapittel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1A Instruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1B Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 1C Informerende fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Nyhetsartikler Beskjeder

Skilt

Fagartikler Pressemeldinger

Informasjonsplakater

Informasjon

INFORMERENDE TEKSTER In ruksjon

Dokumentasjon Rapporter

Reﬂeksjonsnotat

In ruksjoner

Bruksanvisninger

Logg

Kort fortalt Informerende tek er forklarer, informerer, in ruerer eller opplyser om noe i et saklig og objektivt språk. Dette er tek typer som o e brukes i skolen og yrkeslivet i form av logg, reﬂeksjonsnotat, rapport og ulike former for dokumentasjon. 10

Læreplanmål

for åelig muntlig • kommunisere klart og vante sjangre og skri lig i yrkesrele , pråk til å presentere • bruke relevant fags mentere faglige gjøre rede for og doku esser fra eget emner og arbeidspros utdanningsprogram itteratur fra eget • orientere seg i fagl r å ﬁnne, kombinere yrkesfaglig område fo ormasjon og vurdere relevant inf

Gode grunner til å lære om informerende tek er Fagkunnskap: Du kan tilegne deg fagkunnskap gjennom å lese og skrive informerende tek er. Kunnskapsdeling: Du både mottar og gir fagkunn skap gjennom lesing og skriving av informerende tek er. Språkbevis het: Gjennom å lese og skrive informerende tek er lærer du både korrekt fagspråk og å uttrykke deg kort og presi .

egreper: b g a f e ig t Vik re

te presen

ere dokument r VER tek e A G e . PP GSO merend er i nå N I S lv u LE or FØR tre inf gget d a du se y . Finn met/b eller g ning m k s i o o r v t i n mot on? ksa Når ruksj od bru n en i riv en g Besk

gjøre rede for re vurde

objektive og subjektive tek er

DEL 1

Informerende tekster som forklarer eller gir opplysninger om noe. Dette kan være korte tekster, som oppslag i offentlige bygg eller butikker, eller det kan være lengre tekster, som fagbøker og fagartikler. Informerende tekster er den teksttypen som brukes aller mest i yrkesopplæring og i yrkeslivet. Instruksjoner, bruksanvisninger, rapporter og andre former for dokumentasjon er informerende tekster. Informerende tekster kan deles inn i tre hovedgrupper: informasjon, instruksjon og dokumentasjon.

Introkapittel

Hva er informerende tekster?

NORSKBOKA

Informasjon Informasjon kan deles inn i korte og lange tekster. Eksempler på korte tekster er informasjonsplakater, skilt og beskjeder. Formålet til de korte tekstene er å informere om for eksempel farer, rømningsveier, bestemmelser og lignende. Vi kan finne slike tekster på skoler og arbeidsplasser og ute i trafikken. Eksempler på lange tekster er tekster i lærebøker og informerende fagartikler. Felles for de lengre informerende tekstene er at de skal gi leseren innsikt i et faglig emne på en objektiv og saklig måte.

Instruksjon Instruksjoner er tekster som veileder om hvordan noe skal gjøres, og i hvilken rekkefølge det skal gjøres. Eksempler på instruksjoner er matoppskrifter, bruksanvisninger, brukermanualer og prosedyrer innen helsefag.

Dokumentasjon Dokumentasjon er tekster som skal vise andre hvilket arbeid som er utført, eller hvilke mål som er nådd. Logg og refleksjonsnotat er eksempler på dokumentasjon, og brukes i undervisning både som grunnlag for vurdering og for egen læring. I yrkeslivet bruker vi rapporter for å dokumentere en hendelse eller et arbeid.

Hva sier læreplanen? Læreplanen sier at du skal kunne presentere, gjøre rede for og doku mentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram. I tillegg skal du kunne vurdere. Disse verbene gir alle instruksjoner om hvordan du skal snakke og skrive. Å presentere og å gjøre rede for ligner på hverandre, mens å dokumentere inneholder både en del som dokumenterer, og en del som vurderer.

Informerende tekster: Introkapittel

Introkapittel

NORSKBOKA

DEL 1

Å presentere Å presentere er å vise, forklare og legge fram et faglig emne eller et produkt. Du kan presentere både muntlig og skriftlig. Målet med en presentasjon er å gjøre emnet eller produktet tilgjengelig for andre. Språket i en presentasjon er alltid objektivt. Det vil si at det ikke viser dine holdninger og følelser, men formidler informasjonen på en nøytral måte. •

Dette er en skiftenøkkel. Det er et verktøy som brukes til å løsne muttere.

Å gjøre rede for Å gjøre rede for er å gi begrunne eller forklare noe man har beskrevet. Her er også språket objektivt og saklig. •

Jeg fønte håret med rundbørste i volum for å få løftet håret fra hodebunnen, dette gjorde jeg for å kompensere for at hun hadde litt tynt hår.

Å dokumentere og å vurdere Å dokumentere er å vise hva du har gjort, og gjerne også hvordan og hvorfor. Du kan dokumentere gjennom å bruke teksttyper som logg, refleksjonsnotat og ulike former for rapporter og dokumentasjoner. Når du dokumenterer, skal du gjøre rede for emnet eller produktet før du vurderer. Språket skal også her være saklig og objektivt selv om du skriver i jeg- eller vi-form. Å vurdere er å overveie ulike sider ved en sak. Det kan også være å bedømme kvaliteten ved et produkt eller en prosess. En vurdering ender ofte med en beslutning, en bedømmelse eller en konklusjon. Når du vurderer, er det dine tanker, opplevelser og meninger som står i sentrum. Likevel er det viktig at du er saklig og redelig og holder språket objektivt. •

Fargen så fin ut, og jeg fortsatte med å krølle håret med slettetang for å få fine, litt slakke krøller som jeg kunne gre ut i fine bølger. Jeg synes innsatsen min har vært bra. Jeg har planlagt godt, og jeg har begrunnet og forklart valgene mine. Jeg har lært mye om fargene salongen har, og jeg har erfart hvordan glossen til TIGI var å jobbe med.

Objektiv og subjektiv tekst Informerende tekster er alltid objektive og saklige når de presenterer og gjør rede for noe. At de er objektive, betyr at de er basert på fakta, og er uavhengig av den som presenterer eller gjør rede for. En objektiv presentasjon av en appelsin er: Appelsin er frukten til appelsintreet, som er

Informerende tekster: Introkapittel

DEL 1

Introkapittel

en art i rutefamilien. Appelsin er en sitrusfrukt, rik på C-vitaminer (SNL). At teksten er saklig, betyr at den bare handler om saken, og ikke blander inn noe som ikke har med saken å gjøre. En subjektiv tekst er basert på egne meninger, følelser, personlige interesser og oppfatninger. Teksten blir derfor individuell og ikke noe som alle vil ha samme mening om. Noen som vil selge appelsiner, kunne for eksempel si: Appelsiner smaker herlig på skitur. Dette er en mening som ikke alle kan være enig i. Når du skal vurdere, er du subjektiv i den forstand at du trekker inn dine og andres synspunkter i en tekst. Disse synspunktene må alltid begrunnes, og begrunnelsen må være faglig basert.

NORSKBOKA

Fagspråk For å kunne uttrykke seg på en tydelig og presis måte i informerende tekster trenger man et fagspråk. Å bruke fagspråk krever at man har god oversikt over de vanligste teksttypene og kommunikasjonssituasjonene i faget sitt. Dette innebærer riktig bruk av fagbegreper og formuleringer som er vanlige i den teksttypen man jobber med. Fagspråket må tilpasses den som skal lese teksten. For eksempel forventer man at en som følger en matoppskrift fra en nettavis, vet forskjellen på å trekke og å koke. Om man derimot ser på matoppskrifter som er beregnet for profesjonelle, vil man kanskje finne et mer avansert fagspråk. Der kan man møte på begreper som posjere, braisere og sautere. For å bli godt kjent med fagspråket innenfor fagområdet sitt må man legge ned en innsats. Det innebærer å lese mye, søke opp betydningen av fagbegreper man ikke kan, og spørre andre mer erfarne personer om hjelp om man ikke forstår det man leser. Over tid vil man begynne å bruke fagspråk der det er nødvendig, uten å tenke over det. Oppgaver 1. Søk og finn fem informerende tekster. Plasser dem i en av disse gruppene: informasjon, instruksjon eller dokumentasjon. Begrunn plasseringen. 2. Hvem er din favorittperson? Skriv tre objektive og deretter tre subjektive setninger om denne personen. 3. Arbeid i par, og sitt med ryggen til hverandre: a) Presenter en gjenstand for den andre, og gjør rede for hvordan den brukes, men unngå å si hva det er. b) Brett papirfly sammen. Den ene gjør rede for hvordan det skal gjøres, mens dere bretter sammen. Sammenlign resultatet. 4. Finn et verktøy eller en gjenstand fra ditt yrke. Presenter verktøyet eller gjenstanden, og gjør rede for hvordan det/den brukes. 5. Gjør rede for hvorfor du valgte ditt utdanningsprogram. Vurder om det har vært et riktig valg.

Informerende tekster: Introkapittel

DEL 1

Kapittel 3B 1A

Instruksjon

NORSKBOKA

Før du begynner Viktige fagbegreper fra introkapitlet • • • •

informerende tekst, side 13 presentere, side 14 gjøre rede for, side 14 objektiv og subjektiv tekst, side 14

Fagbegreper du skal lære i dette kapitlet • • •

instruksjon prosedyre mottakerbevissthet

Hva er en instruksjon? En instruksjon skal lære andre hvordan noe skal gjøres eller brukes. De finnes i mange varianter, som for eksempel instruksjonsvideoer på nettet, matoppskrifter og bruksanvisninger. Ulike yrker kan ha forskjellige navn på instruksjonene sine.

Fag

Instruksjon

Eksempler

Helsefag

Prosedyre

Utstyr og framgangsmåte ved måling av blodtrykk

Matfag

Oppskrift

Ingredienser og framgangsmåter ved kakebaking

Håndverksfag

Arbeidsbeskrivelse

Beskrivelse av hvordan et vindu monteres

Tekniske fag

Brukermanual

Beskrivelse av hvordan et multimeter fungerer og brukes

Hvorfor bør du kunne følge og gi instruksjoner? • • •

Når du kan gi presise instruksjoner, kan du få arbeidet utført akkurat slik du vil. Når du kan ta imot en instruksjon, kan du utføre arbeidet slik det skal gjøres. Når du kan skrive en instruksjon, blir du også bedre til å følge en instruksjon.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

NORSKBOKA

DEL 1

Viktige fagbegreper og kjennetegn Fast rekkefølge Rekkefølgen på punktene i en instruksjon er viktig. Utstyr som er nødvendig for å utføre instruksjonen, skal man alltid liste opp først. Videre kommer instruksjonen i den rekkefølgen det er best å utføre oppgaven.

Objektivt og presist språk Språket er objektivt, og setningene er korte, presenterende og kommer ofte punktvis. Verbene er i de fleste tilfeller i imperativ eller i s-passiv: «Skru på ovnen» eller «Først skrus ovnen på». Korrekt fagspråk er viktig i en instruksjon. Dersom du for eksempel skal instruere i bruk av skiftenøkkel, må du vite at fagbegrepene er skaft, kjeve og kjeveskrue. Du kan ikke bare si at du skrur på den rullen som er på toppen.

Mottakerbevissthet En god instruksjon tar alltid hensyn til hvem mottakeren er. Når du kjøper flatpakkede møbler, følger det alltid med en grundig trinn-for-trinninstruksjon som forklarer alt. Alle skal være i stand til å følge instruksjonen. En kokk som instruerer en lærling, går gjennom arbeidsprosessen, men trenger ikke å forklare hva utstyret heter, det er kjent kunnskap for lærlingen.

Forskjellige typer instruksjon Instruksjoner kan gjennomføres skriftlig eller muntlig, med eller uten bilder. En fordel ved muntlig instruksjon er at du kan ta i bruk muntlige virkemidler som tonefall og variere hastigheten. Du kan også vise det du skal instruere, og det er mulig å svare på spørsmål og oppklare misforståelser. På den andre siden er fordelen ved en skriftlig instruksjon at leseren kan gå tilbake til den og lese flere ganger om det er nødvendig.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

NORSKBOKA

Å følge instruksjoner Å følge instruksjoner består av følgende trinn: 1. Les og forstå instruksjonen 2. Planlegg gjennomføringen 3. Gjennomfør instruksjonen steg for steg

Les og forstå instruksjonen For å forstå en instruksjon kan det være nødvendig å lese den flere ganger. Du bør streke under fagbegrepene og sørge for at du forstår dem. Studer bildene eller illustrasjonene, og sjekk at du skjønner hva de ulike elementene i bildene er. Det er også lurt å stille spørsmål til teksten mens du leser, for å få med deg det viktigste. Prøv også å se for deg hele prosessen før du starter planleggingen. Spørsmål du kan stille, er: • • • • •

Hva er hovedhensikten med instruksjonen? Hvilke fagbegreper må jeg sjekke? Hvilket utstyr trenger jeg? Hvordan skal utstyret brukes? I hvilken rekkefølge skal ting skje?

Planlegg gjennomføringen • • •

Finn fram utstyret du skal bruke. Sjekk at du vet hva de enkelte tingene er, og hvordan de brukes. Øv deg på å utføre de vanskeligste operasjonene.

Gjennomfør instruksjonen steg for steg Følg instruksjonen nøye, og dersom ikke resultatet blir som forventet, gå tilbake til starten og finn ut hvor feilen ligger. På neste side ser du et eksempel på en instruksjon med forklaringer som viser hvordan vi tolker instruksjoner.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

Instruksjon

NORSKBOKA

I begynnelsen av en instruksjon finner man ofte en oversikt over nødvendig utstyr. I noen tilfeller er dette fagbegreper som man må lære seg for å forstå resten av instruksjonen. Det er viktig at du finner fram alt nødvendig utstyr før du setter i gang. Instruksjoner deles ofte inn i avsnitt for at de skal være lettere å lese. Setningene står i den rekkefølgen leseren skal utføre arbeidet. Informasjon som ivaretar sikker heten til leseren, er ofte markert.

Å skifte hjul på en personbil Du trenger • • •

hjulkryss jekk momentnøkkel (valgfri)

Framgangsmåte Sørg for at bilen står i gir, og at håndbrekket er på. Løsne mutterne på hjulet du skal skifte, ved hjelp av hjulkrysset. Viktig: Ikke skru mutterne helt ut. Plasser jekken under bilen på angitt sted. Sjekk brukerhåndboka til bilen din dersom du er i tvil. Heis opp bilen til den står høyt nok til at du kan ta av og på hjulet. Skru mutterne helt ut, og skift hjulet. Skru inn mutterne i et kryssmønster som i figuren til høyre.

1 3

5 Instruksjoner har ofte mange verb i imperativ (senk, skru, heis) for at de skal være tydelige.

Senk bilen. Etterstram mutterne i kryssmønster. Bruk gjerne momentnøkkel for å sørge for at du strammer med riktig moment. Moment skal være oppgitt i newtonmeter (Nm) i bilens brukerhåndbok.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

NORSKBOKA

Å skrive instruksjon Når du skal skrive en instruksjon, må du huske på at du bare kan bruke tekst og bilder. Leseren har ikke mulighet til å be deg om å demonstrere noe som kanskje viser seg å være uklart. Derfor må instruksjonen skrives så tydelig som mulig, slik at den er lett å forstå. Å skrive en instruksjon i skolesammenheng består av fire trinn: 1. 2. 3. 4.

Forstå oppgaveteksten Planlegg teksten din Skriv et førsteutkast Bearbeid teksten din

Forstå oppgaveteksten Når du blir bedt om å lage en instruksjon, er det viktig å vite hvordan instruksjoner skrives innenfor ditt fagområde. Da kan det være lurt å lese eksempler på instruksjoner og notere deg hva de inneholder, og hvordan de er bygd opp. Les deretter oppgaveteksten nøye, og strek under nøkkelord som verb og fagbegreper.

Planlegg teksten din Det kan være lurt å bruke et disposisjonsskjema før du skriver instruksjonen. Da har du både fagspråket og innholdet klart når du begynner å skrive. På neste side kan du se en ferdig utfylt disposisjon til en prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie.

prosedyrebeskrivelse: beskrivelse av en framgangsmåte, ofte brukt som begrep innenfor helsefag

Informerende tekster: 1A Instruksjon

NORSKBOKA Skjema 11

DEL 1

Disposisjon til skriftlig instruksjon Tekstdel

Notater

Overskrift forklarer innholdet i instruksjonen

Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie

Liste over alt som må forberedes, og alt utstyr som leseren trenger Flere avsnitt som forklarer gjennomføringen

• • • •

Tannbørste Tannkrem Tannglass med vann Tannpirker, tanntråd

• Kopp • Håndkle • Engangshansker

Før man begynner

• presentere seg selv • håndhygiene

Forbered tannpuss • god sittestilling • håndkle på brystet Tannpussen

• ta ut eventuelle proteser

• skyll først, NB lunket vann • hold hodet til siden • alle overflater

Etter tannpussen • skyll godt • tanntråd

• stell eventuell protese • tørk rundt munnen • leppepomade

Avslutning

God håndhygiene

Rydd bort utstyr Dokumentasjon

Skriv et førsteutkast Notatene i disposisjonsskjemaet skal nå bygges ut til hele avsnitt. Du kan bruke punktene under til hjelp.

Overskrift Overskriften forteller vanligvis hvilken type instruksjon teksten er, og hva du skal instruere i. •

Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie

Forberedelse I forberedelsesdelen presenterer du det du trenger for å gjennomføre instruksjonen, og den planleggingen som må til før selve handlingen

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

NORSKBOKA

starter. Utstyret settes opp i en liste for at det skal bli mer oversiktlig. Lista kan innledes ved å skrive: • •

Finn fram følgende utstyr: Finn fram følgende ingredienser:

Gjennomføring Her gjør du rede for gjennomføringen trinnvis og i korrekt rekkefølge. Bruk gjerne illustrasjoner eller bilder for å gjøre instruksjonen forståelig. Trinnene kan ha nummerert rekkefølge, eller bare være delt inn i avsnitt.

Første avsnitt Her gjør du rede for hva som må gjøres først, og hvorfor. Når du bruker avsnittsinndeling, er det viktig å skrive fulle setninger og binde dem sammen. Du begynner på nytt avsnitt når du begynner med et nytt trinn i prosedyren. •

Før du begynner med munn- og tannpleie, er det viktig …

Du kan også nummerere hvert trinn: 1. Smelt smør og hell i melken. 2. Rør gjæren ut i lunken væske. 3. Bland i det tørre.

Videre avsnitt Gjør videre rede for de følgende trinnene. Dette kan gjøres ved hjelp av selvstendige avsnitt: • •

Deretter … Til slutt …

Hvis du har begynt å nummerere, fortsetter du med det.

Avslutning Til slutt gjør du rede for hvordan prosedyren skal avsluttes rent praktisk. Minn også leseren på eventuelle krav om dokumentasjon. • •

Avslutt … med … Husk å …

Bearbeid teksten din Når du er ferdig med førsteutkastet, er det viktig at du går igjennom teksten din. På side 253 i verktøykassa er det en oversikt over hva du kan se etter. I instruksjoner må du i tillegg huske å sjekke om fagspråket er korrekt, og om teksten er tilpasset den som skal lese den.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

Skriftlig instruksjon

NORSKBOKA

DEL 1

Prosedyrebeskrivelse av munn- og tannpleie Forberedelser Finn fram følgende utstyr: • en liten tannbørste med myk bust • fluortannkrem • tannglass med vann • tannpirker, tanntråd • kopp til eventuelle proteser eller delproteser • håndkle • engangshansker

Gjennomføring Før du begynner med munn- og tannpleie, er det viktig å huske å presentere seg for brukeren dersom dere ikke er kjent med hverandre fra før. Forklar hva du skal gjøre. Det er viktig å huske på god håndhygiene før du begynner. Sørg også for at brukeren har en god sittestilling, enten ved vasken eller i senga. Dersom brukeren ikke kan sitte, bør vedkommende ligge godt over på siden. Når brukeren har en god sittestilling, legger du håndkleet på brystet til brukeren. Hvis pasienten har proteser, skal disse tas ut. La brukeren skylle munnen med lunkent vann før du gjennomfører resten av prosedyren. Puss tennene til brukeren mens du holder kinnet til brukeren til siden med den andre hånda. Vær nøye, og sørg for at du pusser overflaten på alle tennene. La brukeren skylle munnen underveis dersom hun/han har behov for det, også når du er ferdig med tannpussen. Bruk tannpirkere eller tanntråd ved behov, eller hvis pasienten ønsker det. Stell del- eller helproteser, og sett dem inn i munnen til brukeren. La deretter brukeren tørke seg rundt munnen. Smør leppene med leppepomade.

Avslutning Avslutt prosedyren med god håndhygiene. Husk å rengjøre og rydde bort utstyr underveis. Dersom det er påkrevd, skal du dokumentere og rapportere det som er gjort.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

NORSKBOKA

Å gi en muntlig instruksjon Å gi en muntlig instruksjon i skolesammenheng består av tre trinn: 1. Forstå oppgaveteksten. Se skriftlig instruksjon, side 21 2. Planlegg og øv på instruksjonen 3. Framfør instruksjonen

Planlegg og øv på instruksjonen Finn fram det du trenger for å utføre instruksjonen – maskiner, verktøy og skisser – og tenk gjennom hvilket fagspråk du vil bruke. Tenk også gjennom hvem som skal høre instruksjonen, og hvor nøye prosessen må forklares. Det er lurt å bruke et disposisjonsskjema når du planlegger en instruksjon. Dette kan også fungere som manus når du skal holde den muntlige instruksjonen. Et disposisjonsskjema for instruksjon for bruk av manuell boksåpner kan se slik ut:

Informerende tekster: 1A Instruksjon

NORSKBOKA Skjema 12

DEL 1

Disposisjon til muntlig instruksjon Punkter som må forberedes

Notater

Disposisjon til muntlig instruksjon av:

Manuell boksåpner

Utstyr, maskiner, verktøy og skis ser som trengs

Boksåpneren og en hermetikkboks

Fagbegreper som skal være med i instruksjonen

Boksåpner, kjøkkenredskap, håndtak, vrider, knivhjul og

Selve instruksjo nen i den rekkefølgen du skal vise den fram

1. Boksåpner er et kjøkkenredskap som brukes til å åpne

hermetikkboks

hermetikkbokser med.

2. Denne boksåpneren består av to håndtak, en svart vrider på oversiden og et knivhjul på undersiden (vis utstyret).

3. Plasser først boksåpneren med knivhjulet på innsiden av

metallkanten på lokket som skal åpnes (vis hva som gjøres).

4. Trykk deretter ned knivhjulet, og skru så på vrideren.

Etter hvert som vrideren skrus, skjærer knivhjulet løs lokket (vis hva som skjer).

Viktige punkter i oppsummer ingen av instruksjonen

Understrek at det viktigste er å sørge for at knivhjulet er godt nede i lokket før vrideren vris rundt.

Informer om at det er viktig å være forsiktig med

kantene på boksen når den er åpnet. De kan være skarpe. Hør om det er noen spørsmål, og repeter eventuelt

instruksjonen på nytt.

Når disposisjonen er ferdig utfylt, må du øve på å framføre instruksjonen. Når du er sikker på at instruksjonen sitter, kan du framføre den for et par av de andre elevene. Da kan du få tilbakemeldinger om det er noe som ikke fungerer.

Framfør instruksjonen Når du skal framføre instruksjonen, er det viktig å snakke direkte til dem som hører på. Du må se på dem og prøve å oppnå kontakt med dem. Da blir det lettere for deg å se om de skjønner hva du snakker om, og det kan også bli lettere for dem å spørre om det er noe de ikke forstår. Du kan bruke manus som du kan støtte deg til om du blir usikker underveis. Ikke bruk manus på datamaskinen eller telefonen. Du må snakke høyt, tydelig og ikke for fort. Studer nyhetsoppleserne på tv. Lytt spesielt etter hvordan de er tydelige på konsonantene og har veldig små pauser mellom orddeler og ord.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

NORSKBOKA

Oppdrag

Hjelp en nyansatt kollega Du har fått en nyansatt på jobben din som enda ikke mestrer en av arbeidsprosessene hos dere. Siden det vanligvis er du som utfører dette arbeidet, skal du lære henne denne prosessen. Du velger selv hvilken arbeidsprosess dette skal være. Lag en instruksjon som viser hvordan dette arbeidet utføres. Det er viktig at instruksjonen er nøyaktig, for at ikke arbeidet skal bli utført feil. Du kan selv velge om instruksjonen skal være skriftlig eller muntlig. For å løse dette oppdraget må du først gjøre følgende: 1. Gå sammen i grupper på 2–3 personer og bestem hva dere vil instruere i, og hvordan Finn ut hvilken prosess dere ønsker å instruere i, og bestem dere for om det skal gjøres muntlig eller skriftlig. 2. Studer og diskuter eksempeltekster Se tre instruksjonsvideoer dere finner på nettet. Diskuter hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, og bli enige om hva dere kan ta med videre til deres eget arbeid med å lage en instruksjon.

Sluttprodukt – instruksjon Med utgangspunkt i forarbeidet skal dere nå lage en ferdig instruksjon. Bruk framgangsmåten for skriftlig instruksjon på side 21 eller muntlig instruksjon på side 25. Gå sammen med andre grupper, vis hverandre instruksjonene og diskuter hva som er bra, og hva som kan forbedres. Kjennetegn på en god instruksjon: •

Instruksjonen er tilpasset den som skal instrueres.

•

Rekkefølgen i instruksjonen er logisk og følger prosessen.

•

Det brukes korrekt fagspråk, og fagspråket forklares for mottakeren dersom det ikke regnes som kjent.

•

Språket er objektivt og presist, og tekstbindingene er varierte.

Informerende tekster: 1A Instruksjon

DEL 1

Kapittel 1B

Dokumentasjon

NORSKBOKA

Før du begynner Viktige fagbegreper fra introkapitlet • • • •

informerende tekst, side 13 gjøre rede for, side 14 dokumentere og vurdere, side 14 objektiv og subjektiv tekst, side 14

Fagbegreper du skal lære i dette kapitlet • • • • •

kronologisk rekkefølge personvern tilstandsrapport situasjonsrapport arbeidsrapport

Hva er dokumentasjon? I yrkesfaglig sammenheng betyr å dokumentere å presentere, gjøre rede for og vurdere eget arbeid. Dette kan skje gjennom teksttyper som logg, refleksjonsnotat, rapporter.

Hvorfor bør du kunne dokumentere det du gjør? • • •

Når du dokumenterer i opplæringen, gir det deg bedre innsikt i fagstoffet, og det styrker din yrkeskompetanse. Dokumentasjon i opplæringen viser både deg selv og læreren hvilke mål du har nådd, og hva du må arbeide videre med. I en rekke yrker er dokumentasjon helt nødvendig, og i noen er det også lovpålagt.

Vi skiller mellom tre ulike typer dokumentasjon: logg, refleksjonsnotat og rapport. Disse har alle noe til felles og noe som skiller dem. Det de har til felles, er at de skal dokumentere en observasjon eller et arbeid. Det som skiller dem, er formålet med dokumentasjonen og graden av vurdering.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Logg Viktige fagbegreper og kjennetegn En logg er en kort beskrivelse av noe man har sett eller gjort. Ofte er det også med en kort vurdering. Et eksempel kan være praksislogg ved utplassering i bedrift. Formålet kan være egen læring, men også at en lærer eller veileder skal kunne kartlegge hva man har gjort. Loggen kan også danne grunnlag for en rapport eller annen dokumentasjon.

Struktur og språk

Les mer om objektiv og subjektiv tekst på s. 14.

En logg skrives alltid kronologisk, det vil si at den skrives i den rekkefølgen ting har skjedd eller blitt gjort. I tillegg består den av én del som gjør rede for hva som har hendt og blitt gjort, og én del som vurderer dette. Når du beskriver og gjør rede for, skal språket være objektivt selv om du skriver i jeg-form. Når du vurderer, blir språket mer subjektivt.

Personvern Dersom loggen du skriver, inneholder opplysninger om andre mennesker, må du ivareta taushetsplikten. Det vil si at du må sørge for at personlige opplysninger om andre ikke blir tilgjengelig for uvedkommende. Det er derfor viktig at personene du skriver om, ikke kan bli gjenkjent. Det finnes ulike måter å anonymisere dem du skriver om på. I skolen kan det finnes regler for koding av personer, eller det er mulig å bruke generelle benevnelser som kunden, barnet eller pasienten. I arbeidslivet finnes det regler for hvordan personvernet skal ivaretas.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Å skrive logg Å skrive logg i skolesammenheng består av fire trinn: 1. 2. 3. 4.

Forstå oppgaveteksten Ta notater underveis og planlegg teksten din Skriv et førsteutkast Bearbeid teksten din

Forstå oppgaveteksten Det første du må gjøre, er å kartlegge hva du skal skrive logg om. Du må finne ut om den skal dekke en lengre eller kortere periode, og om det er noe spesielt som skal trekkes fram. En oppgave i forbindelse med praksis i bedrift for frisørfaget kan for eksempel se slik ut: Skriv en logg fra praksis i salong. Loggen skal både gjøre rede for det daglige arbeidet og inneholde et valgfritt frisørarbeid på modell. Teksten skal inneholde planlegging, gjennomføring og vurdering.

Markeringene viser de mest sentrale punktene i oppgaven.

Ta notater underveis og planlegg teksten din Det er viktig å notere underveis i situasjoner du skal skrive logg fra. Det kan i ettertid være vanskelig å huske nøyaktig hva som skjedde, og hva du spesielt la merke til. Noter derfor ned hva som skjer, hva du gjør, dato, klokkeslett og tanker du gjør deg underveis.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Skriv et førsteutkast Bruk notatene dine når du skriver et førsteutkast. Førsteutkastet kan bygges opp på følgende måte: • • • •

overskrift som gjør rede for arbeidsfeltet innledning med presentasjon hoveddel med arbeid, valg og vurderinger avslutning med vurdering

Overskrift Overskriften opplyser vanligvis om fagområde og hvilket arbeid som utføres. Et eksempel kan være: •

Frisørfaget – praksis i bedrift

Du kan også velge å bare bruke ukenummer eller dato: • •

Uke 32 Mandag 14. september

Innledning I innledningen presenterer du arbeidsplassen, rollen din og målet for arbeidet. Du kan for eksempel bruke disse hjelpesetningene: • • • •

Jeg har hatt arbeidspraksis i … Bedriften har 7 ansatte, og … Mine arbeidsoppgaver … Min plan for …

Hoveddel I hoveddelen skal du gjøre rede for hva du har gjort, hva som har skjedd, og valgene du tok underveis. Du kan også ha med resultater, tegninger eller bilder. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • •

Jeg starter med … Deretter … Etter det …. Resultatet ble …

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Avslutning I avslutningen skal du vurdere arbeidsprosessen, de valgene du tar, og resultatet av arbeidet. Når du vurderer, kan du også bruke det du har lært teoretisk. • Jeg synes … • Jeg har lært … • Jeg har erfart … • Skulle jeg gjort … • Samtidig vil jeg si … • På en annen side kan det være at … • Allikevel er det tydelig for meg at …

Bearbeid teksten din Når du er ferdig med førsteutkastet, er det viktig at du går igjennom teksten din, slik at du får finpusset både språket og strukturen. På side 253 i verktøykassa er det en oversikt over hva du kan se etter. Når du skriver en logg, må du i tillegg huske på å lese igjennom for å se at språket er objektivt og faglig. Dessuten må du dobbeltsjekke at du har ivaretatt personvernet.

Logg

NORSKBOKA

I innledningen presenteres rolle, arbeidssted og arbeidsoppdrag.

I hoveddelen blir det i krono logisk rekkefølge gjort rede for arbeidsoppdraget og de valgene som blir gjort.

Valgene som gjøres, begrunnes etter hvert.

I avslutningen blir arbeidsprosessen, valgene og resultatet vurdert.

DEL 1

Frisørfag – praksis i bedrift Onsdag 11. april var jeg i praksis i bedrift. Jeg var utplassert hos Hårfin i sentrum. Jeg skulle ha modell, og jeg planla å sette en glossing i håret hennes. Hun er blond og ønsket å oppnå et kaldere resultat. Jeg skulle også vaske gjennom håret hennes etter behandling, og gi henne hodebunnsmassasje og kur. Etter dette skulle jeg gjøre en styling på håret hennes. Planen var å lage bølger eller krøller, alt etter hva jeg og modellen ble enige om. Jeg møtte opp på salongen litt før kl. 9.00 sånn at jeg hadde kledd av meg og var klar til å begynne klokken 9. Salongen jeg var på, hadde helt andre farger enn de jeg var vant med på skolen. De hadde GORA, TIGI, Color sublime, Elumen og plantefarger. Dermed ble jeg nødt til å be om hjelp for å finne riktig farge og riktig blandingsforhold. Som sagt ønsket modellen å oppnå et kaldt resultat, håret hennes hadde vært bleket før, men hadde nå vokst så mye ut at det var naturhår ned til skuldrene. Vi blir også enige om at jeg skal bruke glossen til TIGI. Modellen ligger på en 8-er i naturhåret og mellom 9 og 10 i lengdene som er bleket. Jeg blandet én del 10/08 og to deler 6/08, i tillegg blandet jeg i 2 gram /8 mixton. Jeg brukte 1,5 % vannstoff og blandet det 1/1,5 med fargen. /8 mixton i TIGI. Til de lyse lengdene blandet jeg en del 10/02 og en del 10/08, men 1:1,5 1,5 % vannstoff. Jeg begynte med å smøre i den mørke fargen for å korrigere naturfargen. Glossen skal smøres i håndklevått hår, så kunden lå i vasken mens jeg smurte i. For å ha best mulig kontroll lot jeg den mørke fargen virke til den var klar, og skylte ut før jeg korrigerte de lyse lengdene. Jeg smurte i resten av håret og lot dette virke til jeg så at fargen var slik jeg ville ha den. Når fargen på håret var ferdig, skylte jeg og sjamponerte to ganger, satte i en kur og lot den virke i 10 minutter. Jeg skylte ut kuren og tok kunden til stolen. I stolen sprayet jeg i en spray som skulle untangle håret før jeg gredde igjennom det. Jeg fønte håret med rundbørste i volum for å få løftet håret fra hodebunnen, dette gjorde jeg for å kompensere for at hun hadde litt tynt hår. Fargen så fin ut, og jeg fortsatte med å krølle håret med slettetang for å få fine, litt slakke krøller som jeg kunne gre ut i fine bølger. Jeg synes innsatsen min har vært bra. Jeg har planlagt godt, og jeg har begrunnet og forklart valgene mine. Jeg har lært mye om fargene salongen har, og jeg har erfart hvordan glossen til TIGI var å jobbe med. Skulle jeg gjort det samme igjen, ville jeg kanskje ikke gjort så veldig mye annerledes, men da jeg krøllet håret til fargekunden, var det en krøll som ble feil vei. Jeg prøvde å krølle den tilbake, men varme på varme gjorde at den ble helt deformert. Jeg skulle bare latt den være. Jeg fikk god tilbakemelding fra salongen, og alt i alt synes jeg ting gikk fint.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Refleksjonsnotat Viktige fagbegreper og kjennetegn Et refleksjonsnotat er dokumentasjon av noe man har sett eller gjort, men med større vekt på teori, drøfting og vurdering. Refleksjonsnotater kan for eksempel knyttes til arbeidspraksis.

En del av læreprosessen Refleksjonsnotat benyttes hovedsakelig etter arbeidspraksis. Det er en del av læreprosessen, og tanken er at du lærer gjennom å dokumentere og reflektere over eget arbeid. Refleksjonsnotatet kan også bli brukt som grunnlag for vurdering.

Teori og refleksjon Refleksjonsnotatet kan ligne på en logg. Forskjellen er at en logg legger størst vekt på å beskrive det som er gjort, mens et refleksjonsnotat legger større vekt på refleksjon, og har ofte med teoretiske begrunnelser for valgene som er tatt.

Struktur og språk Et refleksjonsnotat følger ofte en fast struktur med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Språket er i første omgang objektivt selv om refleksjonsnotatet ofte skrives i jeg-form. I vurderingsdelen kan språket være subjektivt, men den subjektive vurderingen blir faglig begrunnet.

Les mer om subjektiv og objektiv tekst på s. 14.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Å skrive refleksjonsnotat Å skrive refleksjonsnotat består av fire trinn: 1. 2. 3. 4.

Forstå oppgaveteksten Ta notater underveis og planlegg teksten din Skriv et førsteutkast Bearbeid teksten din

Forstå oppgaveteksten Før du begynner å skrive, er det viktig å nærlese oppgaven slik at du er sikker på at du svarer på det oppgaven spør om. Spørsmål du kan stille deg selv, er: • •

Hvilke verb inneholder oppgaveteksten? Ber teksten om at du skal bruke spesielle teorier eller bestemte læreplanmål?

Ta notater underveis og planlegg teksten din For å lette skrivearbeidet senere er det viktig at du tar notater i situasjonen eller praksisen du skal reflektere over. Det kan for eksempel være nyttig å notere seg følgende: • • • • • •

rollen din på arbeidsstedet arbeidet og målsettingen din teorier og/eller læreplanmål observasjoner dine tanker underveis konklusjon

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Skriv et førsteutkast Bruk notatene dine når du skriver et førsteutkast. Førsteutkastet kan bygges opp på følgende måte: • • • •

overskrift som gjør rede for arbeidsfeltet innledning med presentasjon hoveddel med arbeid, observasjoner og refleksjoner avslutning med konklusjon

Overskrift Overskriften bør være kort og si noe om hvilken type tekst dette er, og hva den handler om. Det kan også være lurt å bruke underoverskrifter dersom teksten er lang. Et eksempel på en overskrift kan være: •

Refleksjonsnotat – arbeidspraksis i barnehage

Innledning I presentasjonen bør du si noe om arbeidsstedet og din rolle der. Ta også med hvilket arbeid du har gjort, og hva målet med arbeidet ditt var. Om du har teorier å støtte deg til i arbeidet, kan du gjøre rede for dem her. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • •

Jeg har vært i arbeidspraksis i/hos … i perioden … Arbeidet besto av … Jeg valgte å legge vekt på … Jeg tok utgangspunkt i …

Hoveddel Her skal du gjøre rede for arbeidet du har gjort, og hva som skjedde. Du skal gjøre rede for de valgene du tok underveis, og begrunne dem. Til slutt skal du reflektere over det du gjorde, om alt gikk etter planen, og den teorien du eventuelt har brukt. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • • •

Arbeidet ble planlagt … Årsaken til at jeg ville gjøre det slik, … Det første jeg ville gjøre, … Deretter … Det som skjedde, var …

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Avslutning I konklusjonen kan du oppsummere hva som gikk bra, og hva som gikk mindre bra. Reflekter over hvorfor det gikk som det gikk, og hva du har lært av dette. Dersom du har brukt kilder, kan du liste dem opp etter konklusjonen. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • •

I ettertid ser jeg … Det som fungerte best, var nok … Det hadde nok vært bedre å … Alt i alt …

Bearbeid teksten din Bruk oversikten på side 253 i verktøykassa. Når du skriver et refleksjonsnotat, bør du i tillegg passe på at konklusjonen samsvarer med de teoriene du bruker. Dessuten må du dobbeltsjekke at du har ivaretatt personvernet.

DEL 1

Jeg har vært i arbeidspraksis i Smørblomsten barnehage i perioden 3. til 14. februar. Barnehagen arbeidet med områdene kunst, kultur og kreativitet i den perioden jeg var der. Perioden sammenfalt også med samefolkets dag, 6. februar. Jeg valgte derfor å lage og gjennomføre et arbeid med samisk kultur som tema. Det jeg ønsket å oppnå, var å gi barna kjennskap til flere aspekter ved den samiske kulturen. Jeg tok utgangspunkt i verdigrunnlaget i rammeplanen for barnehagen: «Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Jeg prøvde å spre aktivitetene til både språk-, musikk- og formingsaktiviteter for å unngå å framstille stereotypien av samer som noen som lever på vidda, driver med reindrift og har en nær tilknytning til naturen. Arbeidet var planlagt som en temadag på samefolkets dag, 6. februar, og dette skulle forberedes gjennom å snakke om samisk kultur i to samlinger på forhånd. Aktivitetene vi planla, var formingsaktiviteter, musikk, lek og eventyr. Jeg skulle også ha på meg kofte. Eventyret ble lest for samlet gruppe. Musikkaktiviteten besto i å lytte til joik og prøve å joike selv. Denne aktiviteten ble gjennomført bare med de små barna. I formingsaktiviteten ble barna delt opp i to grupper etter alder. De største barna laget filtbilder med samisk tema. De minste laget avtrykk av hendene sine i fargene til det samiske flagget. Håndtrykkene ble klippet ut og satt sammen til en stjernelue. De språklige aktivitetene ble bare gjort med de store barna. De fikk lære hva mamma, pappa, gutt og jente heter på samisk. I ettertid ser jeg at det ble feil å lese eventyret for hele barnegruppa. Eventyret var for langt, og de små ble fort urolige. Musikkaktiviteten fungerte godt, og barna begynte spontant å danse til joiken. Formingsaktivitetene fungerte også godt, og jeg var glad for at jeg hadde forberedt meg grundig. Av å utføre temaarbeidet lærte jeg at det å forberede seg er viktig. Det er også viktig å forberede barna på hva som skal skje. Å jobbe med temaarbeid var kjempegøy fordi det skapte en forventning hos barna. Det at jeg hadde flere aktiviteter på samme dag, tror jeg bare var bra, fordi jeg tror det er lettere for dem å huske «den samiske dagen», framfor å spre aktivitetene utover en hel uke. Jeg mener også at jeg klarte å styre unna stereotypien ved å ha på meg sjøsamekofte og snakke om at samene i dag har alle slags yrker og bor spredt utover hele landet, samtidig som jeg viste noen fellestrekk ved kulturen, som språk, musikk og eventyr. Kilder: Kunnskapsdepartementet (2017): Rammeplan for barnehagen.

Refleksjonsnotat

Refleksjonsnotat – arbeidspraksis i barnehage

NORSKBOKA

I innledningen gjøres det rede for rolle, arbeidssted og arbeid, målsetting og teorigrunnlag.

I hoveddelen blir det gjort rede for arbeidet og valgene som er gjort. Dette blir også vurdert.

I avslutningen oppsummeres arbeidet, det vurderes og reflekteres over.

På side 236 i verktøykassa kan du se hvordan du setter opp en kildeliste.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Rapport Viktige fagbegreper og kjennetegn En rapport er en informerende tekst som skal dokumentere en hendelse eller et arbeid. Den skrives alltid til noen som skal bruke denne informasjonen, enten for å arbeide videre med samme sak, eller bare for å kontrollere at arbeidet er gjort tilfredsstillende. Det finnes ulike typer rapporter, og på noen områder er det så vanlig å skrive rapport at det finnes faste skjemaer eller systemer for rapportering. I noen yrker er rapportering lovpålagt, for eksempel innen pleie og omsorgsarbeid. En tilstandsrapport dokumenterer tilstanden til et objekt. Eksempler er rapporten etter EU-kontroll på bil og eierskifterapport, som skrives av takstmenn ved boligsalg. Disse skrives i bestemte skjemaer. En situasjonsrapport dokumenterer en situasjon. Eksempler er en rapport om hvordan det står til med en pasient etter en vakt, eller en rapport etter en ulykke. En arbeidsrapport er dokumentasjon på et arbeid som er utført. Eksempler her kan være rapporter om hvordan du har gått fram når du har laget et produkt eller utført et arbeid.

Gir opplysninger videre til andre En rapport skrives oftest på bestilling, og den skal gi viktige opplysninger videre til andre. Det kan være for å bekrefte en hendelse eller en tilstand, for eksempel ved inn- og utskriving i en institusjon.

Både muntlig og skriftlig Det finnes både muntlige og skriftlige rapporter. Den muntlige er ofte mer uformell, og brukes når noen skal ta over et arbeid som andre har begynt på. Et eksempel er vaktskiftet ved helseinstitusjoner. De skriftlige rapportene er formelle og følger ofte samme grunnstruktur.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Å skrive rapport Å skrive rapport i skolesammenheng består av fire trinn: 1. 2. 3. 4.

Forstå oppgaveteksten Ta notater underveis og planlegg teksten din Skriv et førsteutkast Bearbeid teksten din

Forstå oppgaveteksten I mange yrker kreves det rapportering eller dokumentasjon. Da brukes det ofte faste skjemaer som krever en spesiell type rapportering. På skolen kan du få oppgaver som krever at du skal skrive en bestemt type rapport. Oppgaven under er gitt på en tidligere eksamen: Det har skjedd en arbeidsulykke på arbeidsplassen din, og en av kollegaene dine er skadet. Du er vitne til ulykken og blir bedt om å gjøre rede for hva som har skjedd. Skriv en rapport til ledelsen der du gjør rede for hendelsen.

Markeringene viser de mest sentrale punktene i oppgaven.

Kommentar: Du skal vise at du kan skrive en rapport og bruke et språk som er tilpasset denne typen tekst. Du kan ta utgangspunkt i eget utdanningsprogram, men det er ikke et krav. Navnene du bruker, skal være oppdiktet. Med slike oppgaver er det viktig at du leser oppgaven nøye. Husk å lese kommentaren nøye også. Den gir en nærmere forklaring på hvordan du skal skrive, og hva som er viktig å tenke på underveis i skrivingen.

Ta notater underveis og planlegg teksten din En rapport krever nøyaktighet og ofte også fagspråk. Derfor er det viktig å ta notater underveis der det er mulig, for at du ikke skal glemme viktige detaljer. Det kan for eksempel være nyttig å notere seg følgende: • • • • •

sted, dato og eventuelt klokkeslett arbeid, hendelse eller sak formålet med rapporten hva som skjedde, eller hva du gjorde vurderinger/konklusjon

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

NORSKBOKA

DEL 1

Skriv et førsteutkast Bruk notatene dine når du skriver et førsteutkast. En rapport kan bygges opp med følgende struktur: • • • • • •

overskrift rapporthode innledning hoveddel vurdering og konklusjon underskrift

Overskrift Overskriften forteller ofte bare hvilken type rapport du skriver. Den kan også beskrive hva rapporten inneholder. Ofte holder det med en slik overskrift: •

Situasjonsrapport

Rapporthode Rapporthodet inneholder alltid dato, mottakers navn, navnet på den som skriver rapporten, og sak. Saken er alltid det rapporten handler om, for eksempel en ulykke på arbeidsplassen. •

Dato: … Til: … Fra: … Sak: …

Innledning Innledningen skal forklare hensikten med rapporten og gi mer detaljerte opplysninger om sted og tid. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • •

Formålet med … Jeg arbeider på/ved … Det jeg var vitne til, … Det skjedde …

Hoveddel I hoveddelen skal du forklare mer detaljert hva som har skjedd, eller hvordan situasjonen er, og hva du tenkte i denne situasjonen. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • •

Jeg hadde ansvar for … Jeg var opptatt med …

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

• • • •

NORSKBOKA

Jeg så … Det første som skjedde, var … Deretter … Til slutt …

Vurdering og konklusjon Når du skal vurdere, kan du gjøre rede for om hendelsene i rapporten er i tråd med retningslinjer, arbeidsinstrukser eller verneplaner. Til slutt trekker du en konklusjon basert på dine opplysninger og vurderinger: • •

Min vurdering av … Jeg mener derfor …

Underskrift Skriv alltid under for hånd. Det viser at du står ansvarlig for rapporten.

Bearbeid teksten din Når du er ferdig med førsteutkastet, er det viktig at du går igjennom teksten din slik at du får finpusset både språket og strukturen. På side 253 i verktøykassa er det en oversikt over hva du kan se etter. Når du skriver rapport, må du i tillegg huske på å sjekke at alle opplysningene du gir, er korrekte.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

Rapport

NORSKBOKA

I rapporthodet gjøres det rede for dato, mottaker og avsender, og sak.

DEL 1

Situasjonsrapport – arbeidsulykke Dato: 14.02.2020 Til: daglig leder Janne Hansen Fra: Sofie Pettersen Sak: arbeidsulykke ved Granåsen sykehjem

I innledningen forklares hensikten med rapporten, og det gis detaljerte opplysninger om sted og tid.

Formålet med denne rapporten er å informere om en arbeidsulykke jeg var vitne til 14.02.2020 på Granåsen sykehjem. Jeg jobber på Granåsen sykehjem, avdeling 3, som helsefagarbeider. Ulykken jeg var vitne til, skjedde i spisestuen på avdeling 3.

I hoveddelen forklares hva som skjedde, og rapportskriveren legger fram sine tanker rundt dette.

Hanne Kristiansen og jeg hadde ansvar for de fire pasientene på gruppe 2 fredag morgen. Jeg gjorde klar frokosten til pasientene, og Hanne gjorde ferdig morgenstellet på rom 203. Klokken 8.25 kom Hanne inn i spisestuen med en pasient i rullestol. Jeg dekket på bordene, og hadde satt på kaffetrakteren. Akkurat idet Hanne passerte kaffetrakteren med rullestolen, strakte pasienten ut armen og rev ned hele kaffetrakteren. Den varme kaffen traff den ene leggen til Hanne. Sykepleier ble umiddelbart tilkalt.

I avslutningen kommer vurdering og konklusjon.

Vi har flere ganger diskutert plassering av kaffetrakteren, og det har kommet forslag om å flytte den til et sikrere sted. Jeg mener derfor at verken Hanne eller pasienten er å klandre for ulykken. Granåsen 14.02.2020

Sofie Pettersen

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

NORSKBOKA

Oppdrag

Undersøkelse og HMS-rapport Du har blitt valgt som verneombud for klassen din, og har fått i oppdrag av rektor å skrive en HMS-rapport. For å gjøre dette må du undersøke om regelverket for helse, miljø og sikkerhet følges på skolen din, og vurdere hva som kan gjøres for at du og medelevene dine skal få et enda bedre arbeids- og læringsmiljø. Dette er en stor jobb, og du skal derfor velge deg ut ett forhold som du vil undersøke nærmere. For å løse oppgaven må du først gjøre følgende: 1. Få oversikt Søk opp «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» på internett. Dette er lovverket skolen din skal følge for å sikre at du og medelevene dine har et godt og trygt miljø. Bla deg ned til «spesielle bestemmelser» og noter ned minst tre bestemmelser som du mener er spesielt viktige. 2. Undersøk Ta utgangspunkt i notatene dine og velg en bestemmelse som du vil undersøke nærmere. Eksempler kan være bestemmelsene om førstehjelp, avfallshåndtering og tobakksforbud. Finn deretter ut hvordan du kan undersøke om bestemmelsen følges eller ikke. Du kan for eksempel bruke intervju, observasjon eller spørreskjemaer. 3. Vurder funnene dine Ut fra funnene i undersøkelsen din skal du vurdere i hvilken grad bestemmelsen du har valgt, følges. Dersom du finner mangler eller feil, skal du foreslå mulige løsninger. For å få oversikt over funnene dine kan du gjerne bruke et trekolonnenotat:

Regler for HMS

Funn

Forslag dersom noe bør endres eller gjøres

Sett inn bestemmelsen fra Lovdata eller skolens regelverk.

Sett inn funnene fra undersøkelsen din.

Dersom du finner feil eller mangler, skal du komme med forslag til mulige løsninger.

Sluttprodukt – rapport Med utgangspunkt i vurderingen din skal du nå skrive en HMS-rapport. Bruk gjerne framgangsmåten på side 41. Det er viktig at du er presis og oppgir de opplysningene rektor har behov for. I vurderingen skal du trekke fram hva som fungerer, og legge fram forslag til mulige løsninger. Kjennetegn på et godt sluttprodukt: • • • •

Rapporten har tydelig struktur og oppsett. I hoveddelen blir det gjort rede for undersøkelsen og resultatet av denne på en presis og saklig måte. Egne meninger og refleksjoner kommer fram i vurderingen. Teksten har god tekstbinding og rettskriving.

Informerende tekster: 1B Dokumentasjon

DEL 1

Kapittel 1C

Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

Før du begynner Viktige fagbegreper fra introkapitlet • • •

gjøre rede for, side 14 objektiv og subjektiv tekst, side 14 fagspråk, side 15

Fagbegreper du skal lære i dette kapitlet • •

spesifikk og åpen oppgave problemstilling

Hva er informerende fagartikler? En informerende fagartikkel er en tekst som gjør rede for et bestemt tema innenfor et fagområde. Informerende fagartikler kan ha ulik lengde, form og innhold, men felles for dem er formålet om å gi leseren innsikt i et faglig emne på en objektiv og presis måte. Eksempler på fagartikler kan være en tekst om samisk kultur i et leksikon, en artikkel om HMS i et fagblad eller en læreboktekst om yrkesprofesjonalitet.

Hvorfor bør du kunne skrive informerende fagartikler? • •

Du får bedre kunnskap om og forståelse for temaet du skriver om. Dette vil styrke din yrkeskompetanse. Du får forståelse for hvordan denne typen tekster er bygd opp. Det kan gjøre det lettere for deg å lese slike tekster senere.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

Viktige fagbegreper og kjennetegn I dybden på et faglig emne Gode fagartikler går i dybden på ett emne, istedenfor å gå i bredden ved å ta opp mange generelle poenger på en gang. Under ser du eksempler på hvordan et emne kan utforskes i bredden og i dybden.

Emne

Bredde

Dybde

HMS

Hva er HMS?

Gjør rede for de viktigste HMS-prinsippene en elektriker bør følge.

Automatisering

Hva kan være fordeler og ulemper med automatisering?

Gjør rede for noen fordeler og ulemper automatisering kan føre til i ditt framtidige yrke.

Yrkesprofesjonalitet

Hvordan kan man være yrkesprofesjonell i møte med pasienter.

Hvordan kan man være yrkesprofesjonell når pasienten er et barn?

Breddeoppgavene er generelle, og gjør dermed at man kan trekke inn mange poenger på en gang. For eksempel sier ikke breddeoppgaven om HMS noe om hvilket yrke det er snakk om, og den legger ingen føringer for hvilke HMS-prinsipper det skal gjøres rede for. Dette kan gjøre at teksten lett blir generell og upresis. Dybdeoppgaven er derimot avgrenset ved at den gjør det tydelig hvilket yrke det er snakk om, og at den bare ber om å gjøre rede for de viktigste prinsippene. Når man går i dybden, blir innholdet i teksten mer presist og konkret, og dermed som regel også mer interessant og lærerikt.

Troverdige og relevante kilder I en fagartikkel skal man sammenligne, bygge videre på eller gi en oversikt over informasjon som allerede finnes om et tema. I arbeidet med teksten må man derfor både lese og hente informasjon fra andre troverdige kilder. I den ferdige fagartikkelen skal kildene brukes på en selvstendig måte, og det skal være tydelig for mottakeren hvor man har hentet informasjonen fra. Se verktøykassa, side 235.

Objektivt og faglig språk For å formidle det faglige innholdet på en god og presis måte skal man i en fagartikkel uttrykke seg objektivt og faglig. Du kan lese mer om hvordan dette gjøres på side 14 og 15 i introkapitlet.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

DEL 1

NORSKBOKA

Å skrive informerende fagartikkel Å skrive informerende fagartikkel består av fem trinn: 1. 2. 3. 4. 5.

Forstå oppgaveteksten Finn relevant fagstoff Planlegg teksten din Skriv et førsteutkast Bearbeid teksten din

Forstå oppgaveteksten Før du begynner å skrive, bør du nærlese oppgaveteksten slik at du er sikker på at du svarer på det oppgaven spør om. Spørsmål du kan stille deg selv, er: • • •

Hvilke verb inneholder oppgaveteksten? Hvilke fagbegreper inneholder oppgaveteksten? Har oppgaven en kommentar, og hvordan ber denne meg i så fall om å løse oppgaven?

I tillegg er det viktig å undersøke om oppgaveteksten er spesifikk eller åpen: En spesifikk oppgave har en konkret bestilling på hvordan du skal løse den. Når du får en slik oppgave, er det derfor viktig å forstå hva oppgaveteksten ber om, og hva den ikke ber om. Et eksempel på en spesifikk oppgave er: Gjør rede for hvordan du som ambulansearbeider kan være yrkes profesjonell i situasjoner hvor pasienten er et barn.

Verb Fagbegrep

Denne oppgaven er spesifikk fordi den ber deg om skrive om en bestemt pasientgruppe. Dessuten ber den deg om å gjøre rede for, ikke for eksempel å sammenligne.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

Om du derimot får en åpen oppgave, må du selv lage en avgrensning ved å formulere en problemstilling. Et eksempel på en åpen oppgave er: Skriv en informerende fagartikkel om yrkesprofesjonalitet. Du vel ger selv hvilken eller hvilke pasientgrupper du skal skrive om.

Fagbegrep Kommentar som ber om å avgrense

Til forskjell fra den spesifikke oppgaven inneholder den åpne oppgaven ingen tydelig bestilling når det gjelder pasientgruppe og vinkling. Da må man formulere en egen problemstilling, som for eksempel kan se slik ut: • •

Hva innebærer yrkesprofesjonalitet i situasjoner hvor pasienten ikke snakker norsk? Hvordan opptrer man yrkesprofesjonelt i møte med pasienter som har verdier som strider mot ens egne?

En god problemstilling kjennetegnes ved at den • • •

stiller spørsmål ved noe det er mulig å svare på ikke er formulert som et ja/nei-spørsmål har en tydelig avgrensning slik at artikkelen kan gå i dybden på et faglig emne

Finn relevant fagstoff Når du er sikker på at du har forstått oppgaveteksten, skal du sette deg inn i fagstoffet. Noen spørsmål for å komme i gang kan være: • • • •

Hvor kan jeg finne relevant fagstoff? Hva er allerede skrevet om temaet jeg skal skrive om? Hvilke fagpersoner har mye kunnskap om temaet? Hvilke faguttrykk er knyttet til temaet jeg skal skrive om?

Når du finner tekster som er relevante for oppgaven, bør du notere underveis mens du leser. Det er mange måter å notere på. Eksempler kan være å skrive et sammendrag, lage tankekart eller skrive nøkkelord. Se verktøykassa, side 240. Husk også å skrive ned nettadresser underveis, slik at du slipper å bruke tid på å spore dem opp igjen senere.

Planlegg teksten din De færreste greier å skrive en god tekst rett fram fra start til slutt. Du bør derfor begynne med å lage en disposisjon. Dette gjør at du får oversikt over hva de ulike avsnittene skal inneholde, og du sørger for at poengene dine kommer tydelig fram. Ved å bruke en disposisjon blir sjansen også mindre for at du gjentar deg selv eller sporer av.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

DEL 1

NORSKBOKA

Dette disposisjonsskjemaet viser hvordan den endelige strukturen i en informerende fagartikkel kan være. Under «Skriv et førsteutkast» kan du lese mer om hvordan du kan skrive hele avsnitt innenfor denne strukturen. Skjema 13

Disposisjon til informerende fagartikkel Tekstdel

Notater

Overskrift som sier noe om temaet

Yrkesprofesjonalitet i møte med barn

Signatur

Maiken Damhaug, elev ved Strømmen vgs., ambulansefag

Sett inn tittel dersom dette er relevant. Illustrasjonsfoto

Bilde av Frøken Kanin (kosedyr) i ambulansen

Skriv hva du ønsker å ha med bilde av. Vær gjerne kreativ. Innledning der du presenterer temaet du skal gjøre rede for

Definisjon av det viktigste fagbegrepet i oppgaveteksten:

Hoveddel

Ambulansearbeideren må ha relevant fagkunnskap

Gjør rede for første poeng knyttet til emnet.

Gjør rede for andre poeng knyttet til emnet.

Gjør rede for tredje poeng knyttet til emnet.

yrkesprofesjonalitet

Summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Eksempler jeg vil trekke fram: Kropp, medisiner, diagnoser

Lovverk  brukermedvirkning Ambulansearbeideren må ha ferdigheter Eksempler jeg vil trekke fram: Empati, bør defineres

Kommunikasjonsferdigheter Ambulansearbeideren må ha gode holdninger Eksempler jeg vil trekke fram:

Respekt for pasientens behov og verdier En viktig verdi for et barn: et kosedyr

Avslutning der du oppsummerer eller konkluderer

Oppsummere kort hvorfor det er viktig å være yrkesprofe-

Kilder

NDLA, Puls helse- og oppvekstfag, Medisinsk Operativ Manual,

sjonell

Pasient- og brukerrettighetsloven

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

Skriv et førsteutkast Les om femavsnittstekst i verktøykassa, s. 249.

En informerende fagartikkel kan skrives som en femavsnittstekst. Du kan likevel utvide teksten med ett eller flere avsnitt i hoveddelen din, dersom det er behov for det. I tillegg kan du legge til bilde, bildetekst og signatur. Under kan du se nærmere hvordan de ulike avsnittene fra disposisjonen kan skrives i sin helhet.

Overskrift Overskriften er det første som skal stå i teksten din. Den kan være formulert som et spørsmål, en påstand, et sitat eller som stikkord. I eksempelteksten på side 56 har forfatteren valgt overskriften: •

Yrkesprofesjonalitet i møte med barn

Overskriften kunne også ha vært: •

Barn i ambulansen

Bilde og bildetekst Et bilde kan være et godt virkemiddel for å fange mottakerens interesse, og et gjennomtenkt bildevalg kan gi leseren tilleggsinformasjon. Du kan plassere bildet der du synes det passer best, og under bildet kan du skrive en kort bildetekst. Husk at du må oppgi kilden du har hentet bildet fra.

Signatur Signer teksten din med fullt navn og tittel: •

Av: Maiken Damhaug, elev ved Strømmen vgs., ambulansefag

Innledning I innledningen skal du vekke leserens interesse for oppgaven. En god innledning kjennetegnes derfor ved at den får fram hva oppgaven handler om, og hvorfor mottakeren skal lese teksten. En innledning kan skrives på ulike måter:

Definisjonsinnledning Her skal du definere viktige begreper fra oppgaveteksten. Deretter kan du sette dem i en større sammenheng slik at det blir tydelig for mottakeren hvorfor begrepene er viktige å ha kunnskap om. I en besvarelse av oppgaven over kunne dette for eksempel vært gjort ved å vise til sammenhengen mellom yrkesprofesjonalitet og pasientens trygghet og sikkerhet. Aktuelle hjelpesetninger kan være:

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

DEL 1

• • • • •

NORSKBOKA

… kan defineres som … For … er viktig å ha kunnskap om … fordi … I denne fagartikkelen vil det gjøres rede for …. … kan forstås som … … er aktuelt på grunn av …

Problemstillingsinnledning Her skal du presentere problemstillingen din og synliggjøre for mottakeren hvorfor denne er viktig eller interessant. I en besvarelse av oppgaven over kunne dette for eksempel vært gjort ved å knytte problemstillingen til en oversikt over hvor mange ambulanseoppdrag det gjennomføres årlig hvor pasienten er et barn. Du kan presentere problemstillingen din slik: • •

Problemstillingen som utforskes i denne fagartikkelen, er … Problemstillingen er aktuell av flere grunner … På bakgrunn av dette vil denne fagartikkelen utforske følgende problemstilling: …

Du kan også presentere problemstillingen som et spørsmål i innledningen, uten å skrive at dette er oppgavens problemstilling.

Fortellende innledning Her skal du presentere en kort situasjonsbeskrivelse som gir mottakeren et bilde av hvorfor temaet er relevant. Dersom du skriver en fortellende innledning, kan du være kreativ når det kommer til språk og form. I en besvarelse av oppgaven over kunne dette for eksempel vært gjort ved å presentere en situasjonsbeskrivelse hvor et barn blir hentet av ambulanse etter en sykkelulykke.

De ulike innledningstypene kan også kombineres. Et eksempel på dette kan være å først presentere en situasjonsbeskrivelse som deretter knyttes til en definisjon. Det finnes ingen fasit for når du skal bruke de ulike innledningstypene. I denne skrivefasen er det derfor opp til deg å vurdere hva som vil fungere best ut fra oppgaven du er gitt, og hva du føler at du mestrer. Det som derimot er viktig, er at innledningen gir mottakeren et innblikk i hva som skal komme i hoveddelen.

Hoveddel I hoveddelen skal du svare på oppgaven du er gitt. Det finnes likevel mange måter å løse en oppgave på, og hvordan du strukturerer hoveddelen din, avhenger av hvordan du har valgt å innlede fagartikkelen:

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

•

• •

Dersom du har skrevet en definisjonsinnledning, bør du bruke definisjonen som utgangspunkt for avsnittene i hoveddelen. Dette gjør du ved å komme tilbake til definisjonen eller deler av denne i hvert avsnitt. Dersom du presenterer en problemstilling i innledningen din, skal du i hoveddelen svare på denne ved å legge fram ett poeng i hvert avsnitt. Dersom du har en fortellende innledning, skal du i hoveddelen la situasjonsbeskrivelsen skape sammenheng i besvarelsen din ved at den underbygger og illustrerer poengene dine.

I eksempelteksten på side 56 kan du se hvordan definisjonen fra innledningen lager en tydelig struktur i fagartikkelens hoveddel ved at momentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger trekkes fram i hvert sitt avsnitt. Hadde teksten derimot hatt en fortellende innledning, kunne gjennomgående eksempler fra situasjonsbeskrivelsen bidratt til helhet og sammenheng. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • • • • • • • •

For det første … Det viktigste når det kommer til …, er … Først og fremst innebærer … Et annet viktig prinsipp innenfor … er … Et eksempel på …. er … Forskning viser at … Derfor bør … Ifølge [kilde] er … I denne situasjonen ser vi at … Dette innebærer … Med tanke på … som ble presentert innledningsvis …

Hoveddelen i en fagartikkel skal være inndelt i avsnitt, og du kan se på side 250 i verktøykassa hvordan disse kan skrives med god struktur og flyt.

Avslutning I avslutningen din skal du oppsummere det viktigste du har kommet fram til i teksten din, eller eventuelt trekke en konklusjon. Du skal altså ikke komme med nye poenger. Videre bør det være en tydelig sammenheng mellom innledning og avslutning, slik at leseren kan få god oversikt over fagartikkelens innhold bare ved å lese disse delene. Dersom du har skrevet en definisjonsinnledning, bør du i avslutningen oppsummere poengene dine og knytte disse til definisjonen. Aktuelle hjelpesetninger kan være: • • •

For å oppsummere kan … forstås som … … og … og … kan illustrere hvordan … I innledningen ble … definert som … Som … har vist kan …

Dersom du presenterte en problemstilling i innledningen din, skal du i avslutningen skrive et konkluderende svar. Du kan konkludere ved hjelp av setninger som:

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

DEL 1

• • •

NORSKBOKA

I innledningen ble det stilt spørsmål ved … Avslutningsvis vil jeg derfor … En kan konkludere med ….

Dersom du har en fortellende innledning, bør du i avslutningen komme tilbake til situasjonsbeskrivelsen, slik at mottakeren kan forstå denne i et nytt lys: • • •

Innledningsvis ble det vist til … På bakgrunn av … vil jeg … Som hendelsen i innledningen illustrerer, er … For å oppsummere vil jeg trekke fram … Dette er spesielt relevant i situasjoner som beskrevet i innledningen.

Kilder Sett inn kildereferanser, slik at mottakeren enkelt kan finne ut hvor du har hentet fagstoffet fra. Du kan lese mer om dette i verktøykassa, side 235.

Bearbeid teksten din Når du er ferdig med førsteutkastet, er det viktig at du bearbeider teksten din. Det skal ofte ikke så mye til før en tekst blir mye bedre, og på side 253 i verktøykassa finner du spørsmål som kan være til hjelp i dette arbeidet. Når du skriver en informerende fagartikkel, må du i tillegg huske på å lese igjennom for å se at språket er objektivt og faglig. Dessuten må du sørge for at du har ført opp kildene du har brukt.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

Yrkesprofesjonalitet i møte med barn Maiken Damhaug, elev ved Strømmen vgs., ambulansefag

At Frøken Kanin får bli med på oppdraget, kan være en viktig trygghet for de yngste pasientene. Foto: Maiken Damhaug.

Her defineres fagbegrepet fra oppgaveteksten, og valg av avgrensning presenteres. Definisjonen lager en ramme for avsnittene i hoveddelen. Avgrensningen legger føringer for vinkling av innhold og eksempler. Her refereres det til kilder, først indirekte, så direkte. Kildene er brukt på en selvstendig måte, samtidig som det er enkelt for leseren å se hvor informasjonen er hentet fra.

For å ivareta pasienters trygghet og sikkerhet må ambulansearbeideren opptre yrkesprofesjonelt. Yrkesprofesjonalitet kan defineres som summen av fagrelevante kunnskaper, ferdigheter og holdninger (Hårberg, Paulsen og Brønstad, 2017). I løpet av en arbeidsdag vil ambulansearbeideren møte pasienter med ulike behov og forutsetninger, og det kreves derfor variert kompetanse for å opptre yrkesprofesjonelt. Denne fagartikkelen vil gjøre rede for hva yrkesprofesjonalitet kan innebære i situasjoner hvor pasienten er et barn. For å utføre arbeidsoppgavene på en korrekt og forsvarlig måte må ambulansearbeideren ha relevant fagkunnskap (Andersen og Myhrvold, 2020). I situasjoner hvor pasienten er et barn, må ambulansearbeideren ha kunnskaper om barnekroppen, medisinering og diagnoser som barn er spesielt utsatt for. Ifølge Medisinsk Operativ Manual (2012) kan like symptomer hos barn og voksne ha ulike årsaker. For eksempel kan det være mange årsaker til at voksne får hjertestans, mens hjertestans hos barn i de aller fleste tilfeller skyldes tette luftveier (Medisinsk Operativ Manual, 2012). I tillegg må ambulansearbeideren ha kunnskaper om lovverket, som blant annet viser til retten til brukermedvirkning. Ettersom barn ikke har samtykkekompetanse, er det eksempelvis viktig å vite

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

DEL 1

at det kan være nødvendig å involvere voksne pårørende (pasient- og brukerrettighetsloven, 2019, § 4-4). Det er ikke nok for en ambulansearbeider å ha kunnskaper om hva man skal gjøre, man må også ha de riktige ferdighetene til å utføre oppdraget. For det første er det i møte med barn viktig å ha evnen til å vise empati, det vil si evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det (Andersen og Myhrvold, 2020). Barn kan ha vanskelig for å uttrykke seg presist. Det er derfor nødvendig å ha ferdighetene til å kunne sette seg inn i barns situasjon og prøve å forstå dem. For det andre er kommunikasjonsferdigheter nødvendig for å opptre yrkesprofesjonelt. Fordi barn ofte tolker det man sier bokstavelig, er det nødvendig å være konkret i talen. Ambulansearbeideren bør også sette seg ned i barnets høyde, slik at man ikke oppleves som overlegen. Under et oppdrag vil man ofte møte barn i en utrygg situasjon, og det er derfor viktig å vise empati og å kommunisere på en måte som gjør at barnet føler seg trygg. Som ambulansearbeider representerer man helsetjenesten, og det er derfor nødvendig å ha gode holdninger. Dette innebærer at ambulansearbeideren har et helhetlig menneskesyn og respekterer pasientenes verdier (Andersen og Myhrvold, 2020). Vi skiller mellom åndelige og materielle verdier. For eksempel kan en bamse være en viktig materiell verdi for et barn, mens følelsen av trygghet kan være en åndelig verdi. Ved å la bamsen være med under transportoppdraget signaliseres det at man anerkjenner barnets behov. Dette vil øke sjansen for at barnet føler seg både trygg og verdsatt. For å oppsummere må ambulansearbeideren ha spesifikke kunn skaper, ferdigheter og holdninger for å opptre yrkesprofesjonelt under oppdrag hvor pasienten er et barn. For det første må man ha kunnskaper om barnekroppen, medisinering og diagnoser som gjelder for barn, og kunnskap om lovverket. For det andre må man kunne vise empati og tilpasse måten man snakker på. For det tredje må man kunne vise gode holdninger for å legge grunnlag for tillit. Dersom disse elementene er på plass, vil det etableres trygghet og et godt samarbeid mellom ambulansearbeideren, barnet og pårørende, og man vil dermed kunne utføre oppdraget på en god måte. Kilder: Andersen, R.W. og Myhrvold, C.H. (2020). Puls Yrkesliv Vg1, helse- og oppvekstfag. Fagbokforlaget. Hårberg, G.B., Paulsen, T.M. og Brønstad, A. (2017). Å være profesjonell. https://ndla.no/subjects/subject:24/topic:1:183717/topic:1:183788/ resource:1:3747 Medisinsk Operativ Manual. (2012). Versjon 7. Oslo Universitetssykehus HF. Pasient- og brukerrettighetsloven. (2019). Alminnelige bestemmelser (LOV-2019-06-21-43). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/199907-02-63/KAPITTEL_5#%C2%A74a-5

NORSKBOKA

Her trekkes det fram konkrete eksempler som er særegne for pasientgruppa barn. På denne måten får eleven vist dybdekunnskap.

Her brukes det faguttrykk. Dette gjør at innholdet blir faglig og presist.

Her oppsummeres det ved å vise tilbake til definisjonen i innledningen.

En informerende artikkel skal alltid bygge på gode kilder. Disse føres opp til slutt i teksten. Les mer om kilder på s. 236.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

DEL 1

NORSKBOKA

Oppdrag

Framtidas yrkesutøvere Et fagblad innenfor ditt programområde har «Framtidas yrkesutøvere» som tema for neste nummer. De ønsker innspill fra engasjerte ungdommer som er i ferd med å ta fagbrev, og du har derfor blitt spurt om å bidra med en fagartikkel. Formålet med fagartikkelen er å gjøre rede for hva som kan kreves av framtidas yrkesutøvere. Utover dette velger du selv hvordan du vil avgrense oppgaven. For å løse oppgaven må du først gjøre følgende: 1. Idémyldre Skriv ned så mange spørsmål og tanker knyttet til temaet som du greier i løpet av to minutter. Sammenlign deretter notatene dine med sidemannens: Hvilke likheter og forskjeller finner dere? Kanskje har sidemannen noen ideer du også kan bruke videre? Diskuter mulige avgrensninger, og bestem deg for hva du vil fordype deg i. 2. Sett deg inn i fagstoffet Finn og les relevant faglitteratur, og ta notater underveis. Velg deg deretter ut tre poenger du vil ha med i fagartikkelen din, og formuler dem i tre setninger. Disse kan danne grunnlag for hoveddelen din. 3. Velg et passende illustrasjonsbilde Her kan du gjerne være kreativ og ta et bilde selv. Du kan også finne et illustrasjonsbilde på nett.

Sluttprodukt – informerende fagartikkel Til nå har du jobbet med punkt 1 og 2 i framgangsmåten som er beskrevet på side 49, og funnet et illustrasjonsbilde. Du skal videre jobbe med steg 3 til 5, og skrive en ferdig fagartikkel. Dersom det er relevant, kan du trekke inn eksempler fra praksis. Kjennetegn på et godt sluttprodukt: •

Teksten går i dybden på et faglig emne.

•

Teksten har en tydelig struktur både som helhet og innad i hvert avsnitt.

•

Språket er objektivt og faglig.

•

Teksten har god tekstbinding og rettskriving.

•

Kildene er brukt på en selvstendig og etterrettelig måte.

Informerende tekster: 1C Informerende fagartikkel

NORSKBOKA

NORSKBOKA VG2 YRKESFAG

NORSKBOKA gir elevene en grundig innføring i en rekke sjangre.

VG2 YRKESFAG

BM ISBN 978-82-11-02912-6

BOKMÅL

Camilla Bruu Næsmo Lars Alvsåker Kolaas Sonja Arnesen