Om det å lafte Band 3 (9788245032789)

Det å lafte er ein tradisjon som går langt attende, og som har spreidd seg til mange land.

Har vi fellesskap i tradisjon tvers over mesteparten av Nordkalotten frå Noreg til Alaska?

Det er spørsmål som blir stilt i kapittel 3.

Den som skal lafte, bør forstå og kunne lesa eigenskapar i tre og tømmer. Å kunne forstå og lesa tre er viktig for tømraren. Kvist, sprekk, hushald med fukt og varmehushaldet osb. er slikt som laftaren bør ha med seg når han tømrar. Det finst forklaringar på noko av det som gjer det godt å bu i lafta hus.

Vi har ein mangfaldig byggjeskikk, og til denne knyter det seg mange ord og seiemåtar.

Kapittel 6 freistar å fange opp viktige delar av tømrarspråket. Plugg, nagle og dumling er nesten like å sjå til, men dei fungerer ulikt. Språket hjelper oss med å forstå skilnaden. Det gjer oss i stand til å nyansere formene slik at dei fungerer som dei skal.

OM DET Å LAFTE

Her i landet har vi fleire parallelle prinsipp for bygging av hus av tømmer. Mellom laft, reisverk og sleppvegg har det funnest eit utal overgangsformer og kombinasjonar, til dels med heilt gradvise overgangar frå det eine til det andre. Håkon Fjågesund tek for seg denne innfallsvinkelen i kapittel 2.

GODAL | MOLDAL

Kapittel 1 tek for seg novhovud og stokkformer i tidfest tømmer her i landet. Det syner seg at det blir eit samanfall mellom dimensjonar og former i etterreformatorisk tid. Samfunnet er i endring, og det speglar seg også i former og dimensjonar i lafta hus. Kjell Andresen byggjer kapittelet sitt på arkivet til Riksantikvaren. Det omfattar eit stort materiale.

ANDRESEN | FJÅGESUND

Dette er band 3 i serien om det å lafte. Boka held fram med granskande blikk. Variasjonen i laft er stor. Vi står andsynes eit svært omfattande tema. I bokform er det berre eksempelvise innstikk vi kan gjera.

BAND 3 – OM NYANSAR ETTER TID OG STAD, STAV OG LAFT, EIGENSKAPAR I TRE, ORDFORKLARINGAR

ISBN 978-82-450-3278-9

,!7II2E5-adchij!

JON BOJER GODAL STEINAR MOLDAL KJELL ANDRESEN HÅKON TELNES FJÅGESUND

OM DET Å

LAFTE BAND 3 – OM NYANSAR ETTER TID OG STAD,

STAV OG LAFT, EIGENSKAPAR I TRE, ORDFORKLARINGAR

49474 Om det å lafte III_materie.indd 2

19.02.2020 10:57:39

Om det å lafte Band 3 Om nyansar etter tid og stad, stav og laft, eigenskapar i tre, ordforklaringar Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Kjell Andresen og Håkon Telnes Fjågesund

49474 Om det å lafte III_materie.indd 3

19.02.2020 10:57:39

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgåva / 1. opplaget 2020 ISBN: 978-82-450-3278-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Framsidebilete: Typisk gardsbryggje på Nordmøre. Foto: Jon Bojer Godal Baksidebilete: Loftsbeitskier frå Vesterdal i Kviteseid, 1776. Foto: Håkon Telnes Fjågesund Sats: Type-it AS, Trondheim Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er verna etter åndsverklova.

Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillaten når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor.

49474 Om det å lafte III_materie.indd 4

19.02.2020 10:57:39

Innhald Forord ..................................................................................................................................................................7 Innleiing .............................................................................................................................................................9 1 Ulike typer på novhoder og stokkformer sett i et kulturgeografisk perspektiv

Av Kjell Andresen .................................................................................................................................................11

Laftehalsen som dateringsgrunnlag ...................................................................................11 Novhoder over tid og geografisk plassert ........................................................................15

2 Stav eller laft?

Av Håkon Telnes Fjågesund ................................................................................................................................33

Litt om overgangsformer mellom to prinsipp .....................................................................................33 Løysingar kring opningar i lafta veggar ...........................................................................33 Tradisjonelle opplengarar i lafta bygningar ..................................................................36 Kombinasjonsformer i stav og laft........................................................................................40 Svara ligg i bygningane .............................................................................................................51

3 Hus på fugleføter ....................................................................................................................................53 Kor og når starta det å lafte?...................................................................................................................53 Behov, reiskap og material .......................................................................................................53 Dei eldste lafta ............................................................................................................................54 Sensasjonelt funn i Finland .....................................................................................................55 Ord fortel ......................................................................................................................................57 Øks .....................................................................................................................................................59 Bur .....................................................................................................................................................59 Hus som går ..............................................................................................................................................60 Det er langt frå vest til aust .................................................................................................60 Mange slags hus på stabbar ......................................................................................................61 Stue, stove, stoge .........................................................................................................................63 Laft ...................................................................................................................................................63 Den boreale skogen .....................................................................................................................63 Kor var det behov for tømra hus? .........................................................................................65 Oppfinning knytt til reinsdyrjakt? .......................................................................................65 Felles byggjeskikk over store område i lang tid .............................................................66 Felles gen over stort område .................................................................................................67 Språklege relasjonar .................................................................................................................68 Ordet njalla...................................................................................................................................69 Laftet kan vera svært gammalt ...............................................................................................................70 Vi kan ikkje slutte, men vi har grunngjevne spørsmål...................................................70 Har laftet vore med oss sidan istida?...................................................................................70 5

49474 Om det å lafte III_materie.indd 5

19.02.2020 10:57:39

4 Litt om vekst kvist, kjerneved, sprekk og mysjing ...............................................................71 Kor kjem stokken frå? .............................................................................................................................71 Trealder og tverrsnittsalder ................................................................................................71 Eigenvekt (densitet) .................................................................................................................................72 Klorofyll ....................................................................................................................................................73 Kvist ...........................................................................................................................................................73 Ungdomsved ............................................................................................................................................74 Kjerneved og yteved ................................................................................................................................74 Sprekk ........................................................................................................................................................76 Om å hindre eller minske synleg sprekking .........................................................................................80 Å slå inn ein svenske ...............................................................................................................................81 Si av mose .................................................................................................................................................82 Mysjing ......................................................................................................................................................86

5 Litt om bygningsfysikk .......................................................................................................................87 Tørr, våt eller rå ........................................................................................................................................87 Litt om ord .....................................................................................................................................87 Vatn står for noko komplekst .................................................................................................87 Is og snø ...........................................................................................................................................88 Væte i det levande treet............................................................................................................88 Råme i daudt tømmer ..................................................................................................................90 Fukt vandrar veikevegen i tre ................................................................................................90 Fukt vandrar damptrykkvegen i luft...................................................................................92 Tre er hygroskopisk.....................................................................................................................93 Tre pustar .......................................................................................................................................94 Mekanikk og styrke .................................................................................................................................94 Styrke i tre .....................................................................................................................................94 Tak som stiv plate ........................................................................................................................96 Sval og taksperrer .......................................................................................................................96 Stiving av vegg ..........................................................................................................................................97 Allment ...........................................................................................................................................97 Dømling ...........................................................................................................................................97 Beitskier ..........................................................................................................................................97 Opplengarar ................................................................................................................................101 Sett i stav ......................................................................................................................................101 Kinnungvegg ................................................................................................................................101 Nåler i bjelkelag ........................................................................................................................101

Ordliste med forklaring .........................................................................................................................103 Litteratur ........................................................................................................................................................199 Stikkord...........................................................................................................................................................201 Om forfattarane..........................................................................................................................................205

6

49474 Om det å lafte III_materie.indd 6

24.02.2020 13:50:03

Forord Hvor gammel laftekunsten er, vet vi ikke. Men vi vet den er gammel – og at vi har bygd laftehus minst ti ganger så lenge som vi har bygd i det vi i dag kaller «moderne byggeteknikk». Vårt eldste laftehus er fra 1168–69 og viser en måte å bygge hus på som da var avansert og godt utviklet. Vindlausloftet viser et høyt teknisk nivå, et bevisst forhold til materiale og funksjon, lokalt særpreg og en håndverkers individuelle uttrykk.

Det viser oss at teknikken er utviklet gjennom mange århundrer også før loftet ble tømra. Disse århundrene og de etter har – som Ove Hidemark en gang uttrykte det – fungert som en testbenk for materialer, teknikker og løsninger. Ut av denne testbenken har det kommet enorme mengder samla kunnskap. Dessverre finnes bare en brøkdel av denne kunnskapen i hodet til levende håndverkere, og endra mindre finnes skrevet ned.

De stående bygningene er et digert bibliotek av formulerte løsninger på alle forventninger som har blitt stilt til hus og byggeteknikk. Innebygd i dem er svaret på krav stilt av gardbrukere både i bokse og stakk, fiskere og væreiere – av storfolk og fattigfolk, fra dem som trengte ly for vinteren, til dem som ville bygge noe stort som verden skulle beundre, som skulle vare lenge. Her er svar på hva man kunne få ut av de naturgitte forutsetningene og av materialene som var for hånden eller kunne skaffes.

Vær og vind tærer på dette biblioteket. Visker ut sider, spiser hele bind. Med vår tids klimaendringer går dette stadig fortere. Vi mister kunnskap. Men ikke bare males biblioteket sakte til jord – vi har også få mennesker som kan lese disse dokumentene. Leserne er i stor grad håndverkere, med innsyn og følelse for tradisjonshåndverket. Her er heldigvis situasjonen bedre – vi har flere gode tradisjonshåndverkere enn på mange tiår, og vi henter stadig ut mer av kunnskapen byggene bærer på.

Skal vi bevare denne kunnskapen framover, er det innlysende at vi må ta vare på byggene som bærer den. Framtida kan bringe bedre lesere enn vi har i dag. Men vi må også oversette kunnskapen til et språk mange forstår – til skrift og bilder. Til dette trenger vi oversettere. Forfatterne av denne bokserien – Om det å lafte – er slike oversettere.

De leser sporene, tolker husene, prøver ut om de har forstått rett, og gir så oss andre muligheten til å forstå. For noen blir disse bøkene den eneste kilden til kunnskapen samlet gjennom århundrer. For mange blir de en støtte, som de kan lese sammen med bygningene og sporene. For å forstå, for å bygge egen kunnskap og for å føre den videre. Slik er kunnskap, den vokser når den deles.

Kos deg.

Ola Fjeldheim Generalsekretær i Fortidsminneforeningen

7

49474 Om det å lafte III_materie.indd 7

19.02.2020 10:57:39

49474 Om det å lafte III_materie.indd 8

19.02.2020 10:57:39

Innleiing Dette er nr. 3 i serien om laft, som etter opplegget vil omfatte fire band om det å lafte. Dette bandet har eit opplegg som ligg litt i utkanten av dei sentrale og prosessuelt orienterte delane av det å lafte.

Den største delen er ei ordliste med forklaringar til det einskilde ordet og dertil eit hundretals illustrasjonar. Vi vonar denne ordlista har fått med seg ei rimeleg stor mengd ord og uttrykk som er knytte til tømring. Vi er vel vitande om at det ikkje er eit fullstendig vokabular. Vi vonar likevel at ordlista er tilstrekkeleg til å kunne orientere, karakterisere, vurdere og tala om det meste av det som tømraren støyter på innafor hus bygde i tradisjon.

Landet vårt er stort, grisgrendt og variert. Dette gjer seg gjeldande også i byggjeskikkane og med dei eit varierande tilfang av ord. Terminologi i handverk er som regel svært presis. Bete, samhald og tverrline er alle tre tømmer på tvers og orientert mot toppen av stavar eller stolpar. Vi kan likevel ikkje bruke eitt felles ord. Det er av di dei tre høyrer saman med tre ulike beresystem. Når vi seier samhald, signaliserer vi samstundes et det er eit hus i byggeskikk frå Romsdal eller på Nordmøre vi held på med. Når vi seier tverrline, har vi samstundes sagt at vi held på med eit trøndersk sperreverk. Ordet bete i hus er knytt til grindverk på Vestlandet.

Byggjeskikk så vel som ord har geografi. Det gjer at arbeidsfeltet blir omfattande. Djupdykk i skikkane avslører kompleksitet. Det gjer at spesialisering innafor avgrensa geografiske område er naudsynt.

Vi treng tømrarar som kan skikkane der dei held til.

Variasjonsrikdomen og den geografiske spreiinga peikar mot at vi bør dele landet inn i område med fellesskap i byggjeskikk. Den som vil gå djupt inn i byggeskikken, bør konsentrere seg innafor ein avgrensa geografi.

Ei grov inndeling i område med eit visst fellesskap i byggjeskikk kan til dømes vera slik: • Nord for Saltfjellet • Midt-Noreg frå Romsdal til Saltfjellet • Grindverksområde frå Rogaland til og med Sunnmøre • Agder, Telemark og Buskerud • Indre Austlandet, Østfold og Vestfold Dertil trengst det spesialistar i tømring til • stavkyrkjene • dei nyare trekyrkjene • til taka i steinkyrkjene Jamvel om vi delar byggjeskikken i desse 8 områda vil det innafor kvar av dei rå ein stor kompleksitet.

Det vil ta mange år for ein tømrar å få oversyn og trening i dei ulike prinsippa og teknikkane som er aktuelle innafor kvart av desse felta/områda.

Grensene for byggjeskikk følgjer ikkje alltid dei administrative inndelingane. Til dømes har Indre Sogn, Voss, Hallingdal og Valdres noko fellesskap i teknikkar. Det er også påfallande likskap i reiste konstruksjonar mellom Aust-Agder og Trøndelag.

Somme element i byggjeskikkane lèt seg forklare ut frå naturgjevne relasjonar. Noko kan bli tolka som resultat av kulturell kontakt. Noko er det vanskeleg å finne forklaringar til. Det er også mykje vi ikkje veit. Meir forsking trengst. Vi vonar at bøkene om det å lafte, om beresystem om omtekking og kledning, kvar for seg så vel som ordlista vil vera med på å opne synet for kor rikhaldige byggjeskikkane våre er.

Denne boka har også eit par kapittel innafor spesielle retningar tømring. Kjell Andresen skriv om 9

49474 Om det å lafte III_materie.indd 9

19.02.2020 10:57:39

stokkformer, novhovud og fordeling av flatmaga (slank-ovalt) tømmer. Han skriv om fordelinga av denne stokkforma i tid og rom. Kvifor fell ho til innafor avgrensa tidsrom? Er det naturgrunnlaget?

Er det mote? Har det med saga plank å gjera som i etterhand vart tilforma med øks?

Håkon Fjågesund tek for seg mellomformer mellom stavbygg (reist tømmer) og liggjande tømmer.

Det kjem fram mange løglege døme. Også når det gjeld dei ulike fenomena innafor denne innfallsvinkelen, reiser det seg fleire spørsmål enn vi får svar.

Stav og laft har levd ved sida av kvarandre både kvar for seg og i blanding. Det er blandinga som er tema for Håkon. Nettopp dette at vi har ulike blandingar, fortel oss at stav og laft, jamvel om dei er ulike prinsipp, har levd side om side, og at dei har påverka ein annan.

Dette har vi også i band 2 peika på at vi har indirekte vitnemål om. Der har vi synt at laftetømmeret, så perfekt det enn ser ut, er eit andrevals tømmer.

Det beste har gått til bord og stavar. Er den omfattande laftinga i mellomalderen konsekvens av den omfattande bygginga av stavkyrkjer?

Blandinga av stav og laft er i alle fall eit interessant tema. Håkon har gjeve dette temaet ei fagleg opning. Vi gler oss over ein interessant artikkel. Vi ser for oss at det vil koma meir. Temaet er opna.

Vi veit ikkje når det å lafte kom i gang. Ettersom den eldste øksa som er funnen, skal vera 2 millionar år gammal, kan vi ikkje sjå bort frå at det å lafte er om lag like gammalt. Dette at vi ikkje veit, løyser ut fantasi og spekulasjon.

Artikkelen om hus på fugleføter er spekulativ.

Ingenting kan provast. Det einaste vi veit, er at det har funnest behov, trevyrke og reiskap. Berre den kjensgjerninga skulle tilseia at laftinga er gammal.

Den 7000 år gamle lafta brønnen i Tyskland markerer neppe starten. Måten den brønnen er bygd opp på og uttaket av materialar, gjer det snarare truleg at laftinga er mykje eldre.

Den geografiske spreiinga av hus på ein eller fire stabbar er slik at vi synest det er påfallande, men nettopp kombinasjonen av behov, verktøy og høveleg skog gjer at oppfinninga av njallaen kan ha vore gjord mange stader og til ulike tider.

Vi kan ikkje sjå bort frå mange titusenar av år, men vi kan heller ikkje prove stort lenger att enn alderen på dei russiske segnene og alderen på dei ståande husa.

At uralske språk strekkjer seg frå Grønland gjennom Sibir, Russland, Finland og Sverige til det sørlege Noreg, er likevel ein påfallande samanheng.

I mesteparten av dette veldige området og jamvel i Alaska fanst det fram mot vår tid hus på ein stabbe, njalla, stavbur, ståggåbur. Å lafte er å byggje i tre. Tre er eit fantastisk materiale og med ein stor kompleksitet. Vi blir seint og aldri ferdig med å granske og forklare. I denne boka er det særleg relasjonen til fuktvandring, tørking og sprekking vi tek for oss. Især merkjer vi oss at fuktvandring i tre er ulik den som er i luft. Såleis kan vi få bratte motsetnader mellom moderne byggjeteknikkar som i det vesentlege forheld seg til fuktvandring i luft.

Dampsperresjikt, plastfoliar og mineralull har diverre synt seg å gje opphav til rotning i mange tømmerhus. På den hi sida har lafta hus i praksis synt seg meir varmeøkonomiske enn den reine isolasjonsverdien skulle tilseia.

Valsøybotn 26. november 2019 Jon Bojer Godal

10

49474 Om det å lafte III_materie.indd 10

19.02.2020 10:57:39

Ulike typer på novhoder 1 og stokkformer sett i et kulturgeografisk perspektiv Av Kjell Andresen I denne artikkelen ønsker jeg å belyse hvordan former på stokker og novhoder har utviklet seg i ulike deler av landet, og jeg benytter bare materiale fra bygninger som er dendrokronologisk datert. Jan Mikael Stornes har arbeidet med dette tidligere med artikkelen «Hilmar Stigums laftekronologi satt på prøve» (2006), men denne artikkelen fant en altfor liten lesekrets. Mange nye dateringer og ny dokumentasjon er kommet til etter dette. Den beste dokumentasjonen har vi fra vår dokumentasjonsmester Arne Berg. Stor takk til både Jan Mikael Stornes og Arne Berg for deres dokumentasjoner som bidrag til denne artikkelen.

Vi har i alt litt over 1000 årringsdaterte hus i Norge, der noe over 1200 byggeperioder er datert.

Det er i høy grad forvaltningens behov som har styrt dateringene, dvs. behovet for å finne ut om hus er fra før 1537, automatisk fredet middelalder, eller om det er fra før 1650, som også innebærer automatisk fredning. Derfor er hus fra 1500- og 1600-tallet overrepresentert i utvalget. Den geografiske fordelingen er også skjev. Hedmark, Buskerud, Telemark, Agder, indre strøk av Vestlandet og Salten er godt representert, ikke bare med dateringer, men også med annen bygningsmessig dokumentasjon. Kombinasjonen av nøyaktig datering på den ene siden og annen bygningsmessig dokumentasjon på den andre er ett (av flere) grunnlag for å bygge ny kunnskap.

To andre viktige kilder jeg til nå ikke har hatt anledning til å undersøke, er:

• daterte rester av hus fra arkeologiske gravinger i våre middelalderbyer • dateringer foretatt av Andreas Kirchefer i Tromsø, hovedsakelig av hus i Nord-Norge Forhåpentligvis vil dette bli undersøkt i nær framtid slik at bildet kan bli mer fullstendig.

Laftehalsen som dateringsgrunnlag Til nylig har alt findalslaft blitt regnet som fra før svartedauden. Nyere dateringer av 17 hus med findalslaft har avslørt at 11 av disse er yngre enn 1350. I tillegg til dateringer av hus under reparasjon har vi valgt ut hus med findalslaft der halsen er litt hevet. Figur 1.1 og 1.2A viser novrekke på Lonar i Hjartdal med reint findalslaft. Vi ser at seks av de ni laftehodene helt eller delvis er sprukket fordi margen er hogd over. Ved å løfte halsen en tomme eller to berger man margen og dermed også laftehodet. Det er denne formen som vi har kalt forbedret findalslaft, som i størst grad har gitt dateringer til etter 1350. Halsens høydeplassering varierer ofte med opptil 2 tommer i bygninger med findalslaft.

Findalslaftet kan derfor ikke lenger regnes som et sikkert dateringskriterium. Raulandslaft og laft med sekskantet hals midt i tverrsnittet har vært brukt fra før 1350 til langt inn mot vår egen tid og kan heller ikke brukes som dateringskriterium.

Utover på 1500-tallet ble det vanlig å hogge laftehalsen høyt i stokktverrsnittet, noe vi ikke har 11

49474 Om det å lafte III_materie.indd 11

19.02.2020 10:57:39

Figur 1.1 Novrekke med skadede laftehoder. Loft på Lonar i Hjartdal, før 1350.

(Alle fotoa i kapittel 1: Kjell Andresen / Riksantikvaren)

12

49474 Om det å lafte III_materie.indd 12

19.02.2020 10:57:42

Figur 1.2A Rent findalslaft, Lonar i Hjartdal, ikke dendrodatert. Denne og tilsvarende figurer senere i artikkelen er alle oppmålt og tegnet av Arne Berg.

Figur 1.2B Findalslaft med løftet hals, buet underside og mønt overside. Loft på Åmdal i Tokke, datert til 1269.

Figur 1.2C Findalslaft med løftet hals og avfaset overside. Loft på Nordre Moghus i Fyresdal, datert til 1461.

60 50 40 30 20

0

1350–59 1360–69 1370–79 1380–89 1390–99 1400–09 1410–19 1420–29 1430–39 1440–49 1450–59 1460–69 1470–79 1480–89 1490–99 1500–09 1510–19 1520–29 1530–39 1540–49 1550–59 1560–69 1570–79 1580–89 1590–99 1600–09 1610–19 1620–29 1630–39 1640–49 1650–59 1660–69 1670–79 1680–89 1690–99

10

Figur 1.3 En byggeboom: «Dendrodatert byggeaktivitet 1350–1699. Der ulike rom i et hus har ulik datering, er de regnet som to byggeperioder. Ulik datering på enkeltstokker er ikke medregnet».

13

49474 Om det å lafte III_materie.indd 13

19.02.2020 10:57:42

Figur 1.4 Runde novhoder og stokker, raulandslaft.

Stue fra Rauland i Uvdal, datert til 1238.

Figur 1.5A Rettovale hoder, ovale stokker, hevet findalslaft. Loft Søndre Gryte i Fyresdal, datert til ca. år 1230.

Figur 1.5B Rettovale hoder, ovale stokker, sekskantet midtstilt hals.

Bur, Perstova, Ljosland i Åseral, datert til 1669.

Figur 1.5C Rettovale hoder, runde stokker, høytsittende trapesformet hals. Bur på Nordre Skjønne, Nore og

funnet før reformasjonen. Dermed gjentok man svakheten fra findalslaftet. Her var det den nedre delen av novhodene som sprakk fordi margen var hogd over. De høytsittende halsene kan ha trapesformet, femkantet eller sekskantet form eller ha raulandshals. Skikken med høytsittende hals varte til langt ut på 1600-tallet. På 1700-tallet er det få

dokumentasjoner, men vi kjenner eksempler fra 1770-tallet i Numedal og 1790-tallet i Østerdalen. Å bruke halsens plassering som dateringsgrunnlag blir derfor upresist.

1586–1601, en byggeboom? Forvaltningens behov for dateringer der før/etter 1537 og 1650 medfører automatisk fredning, har ført til at peri-

14

49474 Om det å lafte III_materie.indd 14

19.02.2020 10:57:43

oden fra svartedauden til slutten av 1600-tallet er ganske jevnt dokumentert. Figur 1.3 (se side 13) viser at de første husene bygd etter svartedauden kommer på 1390-tallet, men at byggevirksomheten holdt seg svært lav til ut på 1500-tallet. Utover 1500-tallet finner vi stadig økende byggeaktivitet, og det siste tiåret av 1500-tallet er antall daterte hus elleve ganger høyere enn i det første tiåret. For perioden 1586–1601 er det datert 85 hus (inkl. påbygg).

Med godt over 400 daterte hus fra før år 1700 (inkl. tilbygde daterte rom) våger jeg å påstå at materialet kan si noe om byggeaktiviteten i de områdene av landet der vi har mange dateringer, dvs. dalførene i Hedmark, Buskerud, Telemark, Agder, Indre Vestlandet og Salten. I flatbygdene og kyststrøkene hvor en mye større andel av bygningene fra denne perioden er fornyet, gir ikke dateringene grunnlag for å antyde endringer i omfanget av byggeaktiviteten.

Det er først og fremst i Telemark og på Vestlandet at byggeaktiviteten var størst på slutten av 1500-tallet. Når vi kommer ut på 1600-tallet, tar byggeaktiviteten seg mer opp i de østnorske dalførene. At forholdene i landet forbedret seg utover på 1500-tallet, er vel kjent, selv om klimaet faktisk forverret seg etter 1550-tallet som et forvarsel om den lille istid, men årsaken til den ekstra høye byggeaktiviteten helt på slutten av hundreåret får vi overlate til historikerne å forklare. En mulig forklaring er at de bedrede tidene ga grunnlag for å gjenoppta drift på ødegårder etter svartedauden, og her måtte alle hus bygges nye. Skogbruksdrift i innlandet med fløting av tømmer til sagbruk ved sjøen og eksport til utlandet kan også ha spilt en vesentlig rolle, for det kunne gi inntektsgrunnlag for nydyrking og nybygging. En studie av matrikler fra 1600-tallet der tidligere ødegårder er nevnt, kan kaste et bedre lys over denne mulige forklaringen.

Novhoder over tid og geografisk plassert I grunnlagsmaterialet har jeg samlet opplysninger om dendrokronologiske dateringer av over 1000 bygninger hvor det foreligger ca. 520 dokumentasjoner av novhodetyper knyttet til daterte nybygg og tilbygg. I tillegg kommer dokumentasjon av over

170 middelalderbygg uten dendrodatering, men der Arne Bergs aldersvurdering ligger til grunn. Vi har derfor et stort grunnlagsmateriale, men det er som før nevnt kronologisk og geografisk skjevt fordelt.

Dokumentasjon av stokkformer mellom laftehalsene og utformingen av laftehalsene er noe færre og mindre sikre og så langt ikke bearbeidet videre.

I våre eldste tømmerhus er formen på novhodene nesten alltid den samme som formen på stokkene. Runde stokker med runde novhoder, ovale (maga) stokker til ovale novhoder. Etter reformasjonen får vi spissovale novhoder til både runde og ovale veggstokker, det samme med bølgeovale, sekskantede og firkantede novhoder.

Runde novhoder er den enkleste formen, med samme form som stokken hadde ved felling, som regel utjevnet for føyrer, benket for sleng, avsmalning o.l.

Hilmar Stigum mente at runde novhoder i hovedsak hørte til tiden før svartedauden. For i hans kjerneområde Numedal og det sentrale østlandsområdet er runde novhoder også benyttet etter svartedauden. Det samme gjelder også for Øst-Telemark og de øvrige østnorske dalførene. De yngste daterte husene med runde novhoder finner vi sist på 1500-tallet. De finnes også senere, ikke minst på uthus og bygninger i utmark.

Ovale novhoder bruker jeg her som en fellesbetegnelse på ulike former for tilforming av stokker og novhoder, og betegnelsen ovale er brukt av mange antikvarer over lang tid. Oval form må ikke likestilles med elliptisk. I en ellipse på høykant er den slakeste krummingen midt på, mens ovale stokker og novhoder gjerne har sterkest krumming på midten. Her er det svært mange varianter: kvassmaga, maga, flatmaga osv. I bind 2, s. 39ff har Jon Godal skrevet om disse variantene.

Sidehogge og avrunda stokker kan ha en tilnærmet elliptisk form. Slike stokker kommer på 1700-tallet, helst på Vestlandet ofte ved at halvkløyvde stokker på den tid ble tilformet til relativt tynne laftestokker, men for denne gruppen mangler vi datering og dokumentasjon. I dette avsnittet regnes ikke stokker med spissovale novhoder, de behandles nedenfor. Jeg har også skilt ut det jeg kaller slankovale novhoder og stokker som egen gruppe. Også disse blir behandlet nedenfor.

15

49474 Om det å lafte III_materie.indd 15

19.02.2020 10:57:43

 Figur 1.6 Novhodetyper før 1350.  Figur 1.7 Novhodetyper 1350–1537.

Kart (grunnlag): © Kartverket (www.norgeskart.no)

16

49474 Om det å lafte III_materie.indd 16

19.02.2020 10:57:44

Figur 1.8 Misværlaft. Stabbur fra Fastvoll i Misvær, datert til 1561.

Rentegnet etter A. Berg.

Det er ingen presis overgang mellom runde og ovale novhoder og stokker. Grensedragingen bygger på hva en visuelt oppfatter. Hvis høyden på stokken er mer enn 1,2 ganger tykkelsen, kan stokken og novhodet regnes som oval, og er den under, kan den regnes som rund. Tømmeret i svært mange hus ligger nær denne grensa.

Figur 1.6 har er hus fra før 1350 kartfestet. Grensa mellom Øst- og Vest-Telemark er markert særskilt.

Vi ser at de runde novhodene dominerer på Østlandet og i Øst-Telemark, mens de ovale dominerer i Vest-Telemark, i Setesdal og på Vestlandet. Blant de mange tilsynelatende unntakene på Østlandet viser dokumentasjonen at 15 av de 19 har en gjennomsnittlig stokkhøyde på 30 cm eller mer. Dermed blir regelen at på Østlandet og i Øst-Telemark brukte man før svartedauden runde stokker opp til 30 cm og ovale stokker over dette. Det er grunn til å tro at den tunge håndteringen av stokker over 30 cm har vært medvirkende, men det estetiske har sannsynligvis vært viktigere. I denne gruppen hører ekstra påkostede bygg som Kravikstua og loftene på Alstad, Vangestad, Stave, Havstein, Uvdal i Bø, Klevar mfl.

Tre av de fire unntakene i Setesdal er to løer og ett seterhus, dvs. bygninger der man ofte la litt mindre ressurser inn i tømmerbehandlingen.

Med disse avvikene forklart ser vi at det går et overraskende klart skille gjennom det tidlige Lafte-Norge, og skillet går tvers gjennom Telemark.

Figur 1.7 viser fordelingen av novhodetyper i senmiddelalderen. Fra denne perioden har vi færre hus på Østlandet, men flere hus på Nordvestlandet.

Vi ser at skillet mellom Østlandet med Øst-Telemark og Vestlandet med Vest-Telemark er enda tydeligere enn før 1350.

Misværlaftet. Nordafjells har vi relativt få daterte hus og enda færre med dokumentasjon av

Figur 1.9 Misværlaft. Bur på Engesbakk i Misvær, datert til noe etter 1528.

lafteverket, med ett viktig unntak: Salten innenfor Bodø. Her finner vi det særmerkte misværlaftet som regnes som en videreføring av findalslaftets lavtsittende hals, men også beslektet med raulandslaftet. I den oppsummerende sluttrapporten for dateringene og dokumentasjonene i Skjærstadprosjektet (2016) ser vi at misværlaftet var nær enerådende på 1500- og første halvdel av 1600-tallet. Etter dette blir raulandslaftet dominerende. Før 1537 er de runde novhodene dominerende, etter dette er de fleste novhodene ovale, men ikke spissede.

17

49474 Om det å lafte III_materie.indd 17

19.02.2020 10:57:46

Figur 1.10A Slankovale hoder og stokker, sekskantet laftehals.

Nedre Åmli i Tokke, datert til 1601.

Figur 1.10B Slankovale hoder og stokker, sekskantet laftehals. Loft fra Brokke i Valle. Datert til 1589.

Slankovale laftehoder. Dette er en type som ikke tidligere er blitt skilt ut fra de ovale. Når stokkenes høyde er minst det dobbelte av tykkelsen, regner jeg disse som slankovale. Hodene er rette, ikke spissede, og stokkenes form er lik novhodenes.

De fire forløperne rundt år 1500 som vises på figur 1.7, kan være vanskelig å forklare. Men vi ser tydelig at lafteformen blir mye vanligere etter 1550 i Vest-Telemark (men ikke Seljord, Kviteseid og Nissedal), i indre Agder og på Vestlandet og med en svært sterk konsentrasjon under byggeboomen 1586–1601. Etter 1650 er det få daterte hus med slankovalt lafteverk.

En tilsynelatende «enslig svale» fra 1803 i Vest-Telemark er likevel ikke noe unntak. Vi vet om flere fra 1700-tallet i Åmotsdal og Rauland, men dendrokronologisk datering mangler. I øvre Vest-Telemark var det også vanlig at lafteverket i fjøsene var slankovale til et godt stykke inn på 1800-tallet. Det kjente fjøset på Særend i Vinje som skal være fra 1809 og med

bare to 70 cm høye stokker i langveggene er et godt eksempel. Et tilsvarende fra 1841 finnes på Øygarden ved Lognvik i Rauland.

Også på Vestlandet vet vi om hus med slankovalt lafteverk som trolig er fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet, men nøyaktige dateringer mangler. I Agder og Fyresdal, derimot, ser det ut til at slikt lafteverk gikk helt ut av bruk på slutten av 1600-tallet.

Arne Berg forklarer denne typen lafteverk med at skogene hadde stått nærmest urørt siden svartedauden, slik at det var god tilgang på stokker med så stor dimensjon at det var lett å finne emner som kunne formes til høye og ovale stokker. Dette er åpenbart bare en del av sannheten. Skogene på Østlandet og i Øst-Telemark vokste vel like mye etter svartedauden, men her finner vi ikke slankovalt laft eller bruk av tilsvarende store stokker. Den østnorske tradisjonen der de laftet med tilnærmet runde stokker, kan ha vært for rotfestet.

18

49474 Om det å lafte III_materie.indd 18

24.02.2020 13:50:03

Figur 1.11 Fordeling novhoder 1537–1650. Kart (grunnlag): © Kartverket (www.norgeskart.no)

19

49474 Om det å lafte III_materie.indd 19

19.02.2020 10:57:47

Figur 1.12 Slankovale stokker og laftehoder. Støylen i Jølster. Datert til etter 1472, trolig betydelig etter.

20

49474 Om det å lafte III_materie.indd 20

19.02.2020 10:57:50

Figur 1.13A Stabbur, Østre Søland i Sigdal, datert til 1632.

Figur 1.13B Spissovale hoder, Bur på Rustgard, Nore og Uvdal, 2. etasje, datert til 1627.

Figur 1.13 C Spissovale hoder. Stabbur, Østre Søland i Sigdal, datert til 1632.

Spissovale novhoder. De spissovale novhodene er brukt både der veggstokkene er runde og der stokkene er ovale. Vanligst blant de eldste er runde stokker med spissovale novhoder. Hilmar Stigum mente at de hørte til i perioden 1537–1650, og med sine eksempler fra Numedal stemmer dette svært godt. Spissovale novhoder er en østnorsk variant. De eldste er Jutulbua på Oraug i Askim og et stabbur fra Råen nordre i Krødsherad, begge fra 1543–1544. Bruken av spissovale novhoder ble mindre etter 1650, men holdt seg likevel i Hedmark og Oppland til slutten av 1700-tallet. Det yngste er en seterbu på Knubliseter i Åmot fra 1788–1789. Vi finner også ett datert og noen udaterte i Vest-Telemark og et par i Åseral. På Vestlandet er to daterte, begge i Lærdal som er den bygda som hadde lettest samband med Østlandet.

Når vi på figur 1.11 viser utbredelsen av ulike lafteformer i perioden 1537–1650, ser vi at skillet mellom det østnorske og det vestnorske lafteområdet er minst like tydelig som i middelalderen. På Østlandet dominerer de spissovale, særlig i Hallingdal og Sigdal, mens Glåmdal og Sør-Østerdal var sene med å ta dette moteskiftet til seg. I det vestnorske lafteområdet ser vi at det slankovale laftet dominerer, med unntak av de sørligere delene av Agder. Nordgrensa er nå tydelig, den går mellom Sunnmøre og Romsdal. Det vestnorske lafteområdet er derfor likt det gamle Gulating pluss Vest-Telemark.

Sekskantede novhoder finner vi på tømmer med rund eller oval stokkform. Fra tømmerformen inne ved laftehalsen spisses novhodet til den sekskantede formen på endeflaten. Vi finner sek21

49474 Om det å lafte III_materie.indd 21

19.02.2020 10:57:50

Figur 1.14 Spissovale novhoder, storstabburet på Lom prestegård datert til 1613.

22

49474 Om det å lafte III_materie.indd 22

19.02.2020 10:57:53

Figur 1.15A Svalgangshus, Store Rud i Askim, datert til 1653.

Figur 1.15B Låve, øvre del, Kverndalen i Nore og Uvdal, datert til 1746.

Figur 1.15C Svakt sekskantede novhoder, hovedbygning Flesberg, Våler i Østfold 1652.

skantede novhoder både med plane og konkave sideflater, den siste er da nær beslektet med bølgeovale novhoder, men de sekskantede har et klart hjørne på midten. Vinkelen på midten mellom øvre og nedre sideflate kan av og til være så liten at man må se nøye for å oppdage sekskantformen (fig. 1.16C, Elton i Stange). Ellers finner vi mange varianter, blant annet plane flater over midten og konkave under midten (Indset i Elverum 1771).

Stigum knytter de sekskantede novhodene til perioden 1650–1750 og hadde stort sett helt rett i dette for Numedal og sitt kjerneområde som var Buskerud, Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo.

I siste halvdel av 1600-tallet hadde tre av fire daterte hus i dette området sekskantede novhoder, mens i første del av 1700-tallet synker andelen fordi de firkantede novhodene gjør sitt inntog rundt Oslo-

fjorden. Utenfor kjerneområdet ble ikke formen enerådende.

Det eldste tømmeret med sekskantede novhoder finner vi på Nord-Stivi i Heddal. Det er fra 1409 og har markert kvassmaga stokker. Tilsvarende finner vi også på Solheim i Tuddal fra 1513.

Med bare 2 av 91 daterte hus fra senmiddelalderen kan bruken av sekskantede hoder neppe kalles en skikk i denne perioden. I større antall kommer de omkring 1650 rundt Oslofjorden, noe senere i dalførene og da særlig Numedal. Se fig. 1.17. Etter 1750 forsvinner formen i Stigums kjerneområde, men blir nå vanlig i Sør-Østerdal.

Stig Nordrumshaugen har forsøkt å datere en hovedbygning på stormannsgården Dale i Fjaler, Sunnfjord. Dateringsresultatet er så langt usikkert, men tidlig 1600-tall er sannsynlig. Novhodene er 23

49474 Om det å lafte III_materie.indd 23

19.02.2020 10:57:54

Figur 1.16A Sekskantede novhoder, bur fra Midtbære, Voss. Datert til 1724.

Figur 1.16B Sekskantede novhoder. Veslebur på Nigard Ofte i Tokke, datert til 1660.

Figur 1.16C Sekskantede novhoder. Hus fra Elton i Stange. Skal være bygd omkring år 1700.

sekskantede, men her er de i kombinasjon med flatøkset lafteverk, og det er tidlig. Vi finner også flatøkset lafteverk kombinert med bølgeovale novhoder på Øvre-Eide i Åsane ved Bergen datert til ca. 1660. På storgården Stend sør for Bergen er det også flatøkset lafteverk dekket med tapet fra slutten av 1600-tallet, og da er selvsagt lafteverket minst like gammelt.

På Os prestegård sør for Bergen er den gamle presteboligen fra siste halvdel av 1600-tallet også med flatøkset lafteverk. Borgstova for allmuen som er bygd inntil og med intern mellomgang, har til nå vært regnet som betydelig eldre, blant annet fordi lafteverket er ovalteljet. Men så viser dateringen at borgstova er fra 1785. Her aner vi sosiale skillelinjer i laftekunsten på 1600- og 1700-tallet. Borger- og embetsstanden benyttet flatøkset lafteverk, mens bondestanden benyttet eldre former. Her kan nok importerte borgerlige interiøridealer ha spilt en viktig rolle.

Men vi skal heller ikke se bort fra at eldre lafteformer kan ha fått en renessanse på 1700-tallet.

24

49474 Om det å lafte III_materie.indd 24

19.02.2020 10:57:59

Figur 1.17 Fordeling novhoder 1650–1750. Kart (grunnlag): © Kartverket (www.norgeskart.no)

25

49474 Om det å lafte III_materie.indd 25

19.02.2020 10:58:00

Det å lafte er ein tradisjon som går langt attende, og som har spreidd seg til mange land.

Har vi fellesskap i tradisjon tvers over mesteparten av Nordkalotten frå Noreg til Alaska?

Det er spørsmål som blir stilt i kapittel 3.

Den som skal lafte, bør forstå og kunne lesa eigenskapar i tre og tømmer. Å kunne forstå og lesa tre er viktig for tømraren. Kvist, sprekk, hushald med fukt og varmehushaldet osb. er slikt som laftaren bør ha med seg når han tømrar. Det finst forklaringar på noko av det som gjer det godt å bu i lafta hus.

Vi har ein mangfaldig byggjeskikk, og til denne knyter det seg mange ord og seiemåtar.

Kapittel 6 freistar å fange opp viktige delar av tømrarspråket. Plugg, nagle og dumling er nesten like å sjå til, men dei fungerer ulikt. Språket hjelper oss med å forstå skilnaden. Det gjer oss i stand til å nyansere formene slik at dei fungerer som dei skal.

OM DET Å LAFTE

Her i landet har vi fleire parallelle prinsipp for bygging av hus av tømmer. Mellom laft, reisverk og sleppvegg har det funnest eit utal overgangsformer og kombinasjonar, til dels med heilt gradvise overgangar frå det eine til det andre. Håkon Fjågesund tek for seg denne innfallsvinkelen i kapittel 2.

GODAL | MOLDAL

Kapittel 1 tek for seg novhovud og stokkformer i tidfest tømmer her i landet. Det syner seg at det blir eit samanfall mellom dimensjonar og former i etterreformatorisk tid. Samfunnet er i endring, og det speglar seg også i former og dimensjonar i lafta hus. Kjell Andresen byggjer kapittelet sitt på arkivet til Riksantikvaren. Det omfattar eit stort materiale.

ANDRESEN | FJÅGESUND

Dette er band 3 i serien om det å lafte. Boka held fram med granskande blikk. Variasjonen i laft er stor. Vi står andsynes eit svært omfattande tema. I bokform er det berre eksempelvise innstikk vi kan gjera.

BAND 3 – OM NYANSAR ETTER TID OG STAD, STAV OG LAFT, EIGENSKAPAR I TRE, ORDFORKLARINGAR

ISBN 978-82-450-3278-9

,!7II2E5-adchij!

JON BOJER GODAL STEINAR MOLDAL KJELL ANDRESEN HÅKON TELNES FJÅGESUND

OM DET Å

LAFTE BAND 3 – OM NYANSAR ETTER TID OG STAD,

STAV OG LAFT, EIGENSKAPAR I TRE, ORDFORKLARINGAR